1334
¦ NO R DE N S L E D E N D E K U N STM AGA SI N ¦ NR 3 2013 — ÅRGANG 60 — KR 89
KJELL NUPEN 11 meter høyt glassmaleri i en katedral fra 1504
INGER SITTER Maleriets førstedame
PER UNG
En naken Munch på Ekely
bc 1562 03
kr 89,00
MUNCH TOLKES I TØNSBERG PÅ HEMMELIG OPPDRAG I PARIS’ STREET ART-MILJØ VAKRE GLASS FRA HADELAND OG SJEFSDESIGNER MAUD BUGGE GJERULDSEN ENGLELOFTET TIL MALERPRESTEN THORBJØRNSEN MØT PIA MYRVOLD I VENEZIA BAK KULISSENE PÅ KISTEFOS-MUSEETS SOMMERUTSTILLING TEGNEREN SVERRE MALLINGS MYSTISKE UNIVERS DESIGNIKON: KOMBISYKKELEN FRA DBS
Museets grunnlegger, filmregissør Rafael Goldin (1920-1994)
«Du må forbli et barn så lenge du lever». Henri Matisse (1869-1954)
ppen, Oslo
07 Media AS
«Barn er et folk, sier man. Men et folk eksisterer ikke uten kultur. Barn er et folk som hører fremtiden til. Og da må dette folk ha rett til sitt eget språk, sin egen kultur, sin kunst og sin historie».
6 | Street art
En større opplevelse
Samsung S9 85 tommer Nu m m e r 3 2013
samsung.no/s9
Ekslusiv design l 4K-oppløsning for en helt utrolig bildekvalitet l Stativ med integrert lyd
Vignett | 7
juni
8 | Denne utgaven
innhold kunstnerintervjuer 20 Kjell Nupens 11 meter høye glassvindu i en katedral fra 1504 26 EKSKLUSIVT: Inger Sitter i sitt hjem på Tjøme 34 Per Ungs nakne Munch-statue og dyriske Pan 50 Martine Linge: Kunst fra fjæra på Jomfruland 82 Street art-kunstneren C215 i Paris 96 Marius Martinussens airbrush-malerier 100 Engleloftet til Bjørn Thorbjørnsen
sommerAktuelt 44 MUNCH 150: Munch by others på Haugar i Tønsberg 54 Sverre Malling og Louis Moe i nye Kunsthall Grenland 64 Fredrik Raddum på Kistefos 76 Pia Myrvold med egen utstilling under Venezia-biennalen 90 Dyrefotografen Nick Brandt på fotomuseet i Horten 102 Soli Brug i Østfold 106 Elva Rundt i Drammen
20
Design 110 Sjefsdesigner Maud Bugge Gjeruldsen på Hadeland Glassverk
fast / annet 15 Kunst i tiden 42 DEBATT: Bork Nerdrum om Munch-museet 48 Galleripresentasjonen: Henrik Gerner 58 KUNSTomtaler / KUNSTanmeldelser av Lars Elton 68 Ekebergparkens utvalgte: Sarah Sze og Aase Texmon Rygh 70 NYHET! Utvalgt: Lillian Reif møter Sofie Berntsen 81 Pulsen på gatekunst 94 Tidenes største fotoprosjekt for barn: Oslokids 108 Designikon: Kombisykkelen fra DBS 124 Forhandleroversikt 130 Kunstkryssord 132 På veggen: Gro-Helen Tørum
82
26 Nu m m e r 3 2013
Innhold | 9
Jeg har aldri spurt hvorfor jeg ble skulptør. Jeg forklarer det med at jeg ble smittet av et slags virus som er der ennü, med en enorm levedyktighet og seigt som bare pokker.
34 juni
Foto: Bjørn Wad
per ung
10 | Kolofon
KUNST 3: 2013 60. årgang Med forbehold om trykkfeil Ansvarlig utgiver: Fineart as, selskap i Aller Media AS
bidragsytere XENIA VILLAFRANCA (f. 1975) er frilansfotograf fra Tønsberg og skriver på hjemmesiden sin at hun fotograferer folk og fe. I denne utgaven har hun blitt med hjem til Inger Sitter. Xenia Villafranca er utdannet reportasje- og portrettfotograf ved Universitetet i Oslo 1995–1999. Hun har også lært mørkeromsarbeid hos Herdis Maria Siegert, og tilhører gamleskolen. Xenia har lang og bred erfaring innen fotoyrket. Det siste året har hun reist verden rundt og fotografert kjente norske kvinner for Norges mestselgende dameblad, Tara.
LINE RUUD ØRSLIEN (f. 1975) er kunsthistoriker og skribent. Hun har tidligere jobbet som redaksjonssekretær og journalist i Billedkunst, og på Vigeland-museet. Nå er hun kunstrådgiver i Telemark fylkeskommune. Hun er aktuell som kurator for åpningsutstillingen Louis Moe (1857–1945) / Sverre Malling i Kunsthall Grenland i Porsgrunn, og bidrar med tekst i utstillingskatalogen. Hun sitter også i det nasjonale rådet for På Kanten – Den norske filosofifestivalen i Kragerø. I dette nummeret av KUNST har hun skrevet tekster om Jomfrulandstipendiat Martine Linge og om Louis Moe og Sverre Malling.
Opplag: 25 000 Årsabonnement 495,- Abonnementet løper til det sies opp skriftlig
Redaksjonen: Mette Dybwad Torstensen ansvarlig redaktør mette@fineart.no / mobil: 901 19 007 Rolf Stavnem daglig leder Fineart AS rolf@fineart.no / mobil: 920 85 907 Anne Vesaas grafisk designer og fotograf anne.vesaas@fineart.no / tlf: 22 01 24 34 Tonje Buer galleriansvarlig og kunstnerkontakt tonje@fineart.no / tlf: 22 01 24 35 Kristin Krugerud salgsleder kristin@fineart.no / mobil: 913 90 389
Design: Anne Vesaas / anne.vesaas@fineart.no Trykk: www.onetoone.as
Ansvarlig abonnement: Kristin Krugerud / kristin@fineart.no tlf: 22 01 24 20 / mobil: 913 90 389
Bli abonnent! Gjør som 14 000 andre, få magasinet rett i postkassen. Send SMS med kodeord KUNST til 2007.
Annonsering: Eric Bjørklund / eric@fineart.no / mobil: 948 17 753
Christina Gothe Schultz (f. 1985) bor i Oslo og har utdannelse innen medier og kunstformidling. Hun jobber til daglig i Galleri Fineart. Til hver utgave av KUNST velger hun ut og skriver om et designprodukt til vår faste spalte, Designikonet. Ofte er det produkter vi kanskje ikke tenker på som design, som DBS’ Kombisykkel i denne utgaven. Christina har vært opptatt av kunst i mange år, og under studieperioden begynte hun å interessere seg for hvordan man kan bruke kameraet til noe annet enn dokumentering av virkeligheten.
Andre bidragsytere: Frøydis Benestad Hågvar / skribent og klesdesigner Nina Christine Helleland / fotograf og skribent Bork Nerdrum / film, foto og tekst Lars Elton / kunst- og arkitekturkritiker i VG og frilansjournalist Mona Vaagan / frilansjournalist Lillian Reif / journalist Anne Vesaas / fotograf Bjørn Wad / fotograf Julia Skorupska / fotograf Xenia Villafranca / fotograf
Nu m m e r 3 2013
Galleriansvarlig / bestilling: Tonje Buer / tonje@fineart.no / tlf: 22 01 24 35
Kunstverk: Kunstverkene i magasinet KUNST er opphavsbeskyttet materiale og er gjengitt med samtykke fra kunstneren / BONO.
Om forsiden: Foto: Bjørn Wad KUNST var den eneste publikasjonen som fikk bli med Kjell Nupen da han monterte et 11 meter høyt kirkevindu i en 500 år gammel katedral i byen Zwolle utenfor Amsterdam. Bjørn Wad fanget den folkekjære kunstneren i et øyeblikk på brua i Zwolle: Nupen stående som en bauta, med sigaretten slik Munch holdt den i sitt berømte selvportrett. Bak skimtes det horisontale landskapet som tatt ut fra et maleri av den nederlandske kunstneren Jacob van Ruisdael (1682). Nupen er selv gammel sjømann. KUNST utgis av Fineart og holder til i Galleri Fineart på Aker Brygge / Tjuvholmen. Galleriet har åpent: Mandag–torsdag kl. 10–20 / fredag kl. 10–17 / lørdag kl. 10–18 Adresse: Filipstad Brygge 2, Oslo / 22 01 24 20 Benytt også vårt nettgalleri på www.fineart.no
Andrey og Haakon Sand, i Valparaiso i Chile, drikker champagne av kopper i et av verdens mest eksklusive porselen, i 12 fargers silketrykk blandet sammen av 29 farger www.thesandcollection.com
hos
og
selvfølgelig, hvor ellers west village, New YORK citY • OslO
277 West 4th Street, between Perry Street and West 11th Street, West Village, New York City, 10014 Tel. 1.212.414.8714, 1.347.419.0729. Email: aune@gallerysand.com Samler- og suppleringsgaranti 50 år. Tåler oppvaskmaskin.
12 | Velkommen
leder
Te kst M ette Dybwad Torst e nse n
Da jeg tok kunsthistorie hovedfag i 2000, torde jeg nesten ikke si høyt at kunstnere burde kunne tegne eller male. At jeg også likte den gamle skolen som jobbet figurativt, der håndverket til og med raget høyere enn temaet og ideen. Konsept, konsept, konsept lød det i gangene, og studentene med mest prestisje skrev teoretiske oppgaver om samtidskunsten. Ikke misforstå. Jeg liker også idéene. Kunstneren som forsker. Men i mange år har peniser, vaginaer, pornografi og diverse kroppsvæsker, ofte med en voldelig tematikk, hengt rundt på galleriene. Splatt og kliss og sterke farger og store gester med kosten og resirkulerte gjenstander. Direkte budskap skrevet med bokstaver og utsagn. Jeg tror og håper at det er i ferd med å snu. Jeg aner en tendens. Da Elisabeth Werp åpnet sin separatutstilling i april, ble det vakre og melankolske viet hele Stenersenmuseet. Bjarne Melgaard har roet vokabularet og funnet frem streken. Og en kunstner som Gro Mukta Holter skaper en magi i bildene sine som lenge har vært oppfattet som sentimentalt nonsens i kunsten. Kan det snu? Da jeg møtte Kjell Nupen i Zwolle i forbindelse med denne utgaven, gjentok han noe fra forrige intervju: at han har vært elsket og hatet etter som trendene har avløst hverandre. Nupen dyrker det vakre maleriet der fordypelse er viktigere enn fornyelse. Der fargene gir oss et rom å meditere i. Hva passer da bedre enn en gotisk katedral som ramme rundt hans glasskunst, som handler om å male med lys? Nupen vil berøre; det samme ordet brukte skulptøren Per Ung da vi fikk komme inn i hans atelier på Ekely. Ung ristet på hodet over modernistenes avstøpninger innen skulpturfaget mens han, 80 år gammel og kreftsyk, la på leirklump etter leirklump med de store nevene sine, fra det innerste ståltrådstativet til den ytterste hudflaten på sin over to meter høye Munch-skulptur. Slikt berører meg, og det Nu m m e r 3 2013
Foto: Bjørn Wad
Penisenes tid forbi?
imponerer meg! Så la oss håpe det vakre vil få lov til å dominere kunsten en stund fremover, det vakre med et subtilt innhold. Gjerne som et konsept. God sommer – og nyt livet på svabergene med Inger Sitters abstrakte svabergformer, englene til Bjørn Thorbjørnsen, Marius Martinussens airbrush-malerier og Sofie Berntsens undringsskapende prosjekter. Eller kast deg på debatten med Odd Nerdrums sønn, Bork Nerdrum, om Munch-museet. Og besøk gjerne en av de mange kunstvisningene vi har skrevet om i denne utgaven. •
w w w. d e h i s t o r i s k e . n o
kem ET STED SOM NÅR DU FORLATER DET, ALDRI HELT FORLATER DEG. Med sin karakteriske Å gi seg selv et pusterom burde vi alle gjøre. Helt siden 1767 har Refsnes Gods, idyllisk beliggende på Jeløy, rett ved Oslofjorden og 45 minutter fra hovedstaden, invitert til selskapelighet, sjelefred og hvile. Edvard Munch bodde på Jeløy 1913-16, og vår restaurant har syv originalbilder av Munch. Også måltidene du serveres er for små kunstverk å regne, så oppholdet på Jeløy gir deg kulturelle opplevelser du både kan se og smake på.
arkitektur og sjarmerende omgivelser er Refsnes Gods til for dere som ønsker en spesiell ramme rundt avbrekket fra det dagligdagse. Det er også derfor hotellet er et naturlig medlem av De Historiske – en samling av landets mest imponerende hoteller og spisesteder. Lokale perler som byr sine gjester historie, mat og vertskap som overgår det vi er vant til. Særegne steder som streber etter å gjøre et varig inntrykk på sine besøkende. År etter år. Bestill din opplevelse på www.dehistoriske.no
B E S ØK DU TA R M E D H J E M
Nyheter | 15
kunst i tiden
Te kst M ette Dybw a d Torst e nse n
Camilla Prytz: Smykker med energi
Foto: Knut Bry
Torsdag 27. juni åpner Camilla Prytz (f. 1971) utstillingen Øyeblikk på Galleri Fineart med nye emaljesmykker, nye glassarbeider, kroner til å ha på hodet, sølvsmykker og en performance. – Det tredje øyet er et symbol jeg har brukt mye, både i mine nye smykker og på glass. Jeg er opptatt av fokus, av å leve i nuet, og øver meg på det hele tiden, forteller Prytz til KUNST. Prytz er utdannet fra Kosta Boda Glasskole i Sverige og har jobbet med glass siden hun startet sin egen glasshytte på midten av 1990-tallet. Med et 50-talls utstillinger har hun blitt et moteikon, ikke bare i Norge, men også i New York og Hollywood med blant andre Rihanna, Olsen Twins, kronprinsesse MetteMarit og prinsesse Märtha Louise på kundelisten. Alle arbeidene er inspirert av kollektiv symbolisme. – Jeg tror at smykkene har truffet så mange fordi de er veldig personlige og blir en del av bæreren. De er tidløse, og jeg ser at folk bruker dem år etter år. Jeg vil at mine smykker skal være like kule om 50 år og gå i arv til barnebarna dine. Jeg orker ikke bruk- og kastmentalitet. Jeg er opptatt av at smykket skal romme både form og farge, kraft og symbolverdi. Det gir også en energi til smykkene at de er håndlagde. Alle smykkene mine betyr noe, jeg bruker alltid enkle og klare symboler som alle forstår umiddelbart, og tenker at smykker skal være det de opprinnelig var: amuletter som kan gi deg beskyttelse. Prytz er også yogautøver og den eneste norske eleven som har bestått Sri Dharma Mittras Teacher Training i New York, noe som påvirker livet og arbeidet hennes. På www.camillaprytz.no kan du lese hva alle symbolene betyr. – Jeg har lært mye om hvordan energi fungerer gjennom yoga. Det tredje øyet har jeg for eksempel hentet direkte ut av yogaverdenen, det er et konsentrasjonspunkt mellom øyebrynene. Jeg tenker kvalitet i alle ledd, og det må være en rød tråd gjennom alt jeg gjør, som binder det hele sammen. Alt henger sammen med alt. •
juni
16 | Nyheter
kunst i tiden
En pop up-utstilling med verdensfotografer Pop Up Gallery inviterer KUNSTs lesere til privat visning i en stor leilighet på Frogner. Her presenteres to kunstnere som begge arbeider i tradisjonelt mørkerom: Amerikaneren Jeff Cowen med sine enorme, maleriske fotografiske arbeider og japaneren Yamamoto Masao med sine små, poetiske fotografier. De har begge etablert seg i det internasjonale kunstmiljøet. Se www.pug.no for mer informasjon! •
JEFF COWEN, Alexandra 4, 127 X 99 cm, Stained Silver Print, 2010, opplag 6. Foto: Courtesy: PUG.
Kvinnene kommer til Baroniet Rosendal i sommer Fra 21. juni til 18. august vil Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune i Hordaland markere 100-årsjubileet for kvinners allmenne stemmerett med en utstilling av utvalgte malerier av syv kvinnelige kunstnere – alle aktive i årene rundt 1913: Lul Krag (1878–1956), Oda Krohg (1860–1935), Helga Ring Reusch (1865–1944), Signe Scheel (1860–1942), Leis Schjelderup (1856–1933), Agnes Steineger (1863–1965) og Marie Tannæs (1854–1939). I tillegg er Harriet Backer, Hans Heyerdahl og Kitty L. Kielland representert med ett arbeid hver. Hovedtyngden av bildene er malt i siste del av 1800-tallet og frem til 1913, da kvinnene fikk stemmerett. Lul Krags arbeider har derimot motiver fra Rosendal, malt og tegnet i mellomkrigsårene. Kvinnelige kunstnere malte ofte de nære ting, noe denne utstillingen er et godt eksempel på. Utstillingsprosjektet Fotografiets tale: tidlege kvinnelege fotografar i Hardangerfjordområdet er også en del av Baroniet Rosendals markering av 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Utstillingen synliggjør ukjente kvinnelige fotografer i regionen ved å vise deres portretter av anonyme kvinner fra generasjonen som kjempet frem stemmeretten – en annerledes historiefortelling om kvinners liv og vilkår. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian V av Danmark-Norge. Selve slottet sto ferdig i1665, og drives i dag som et levende museum med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering. •
Siden 2003 har Royal Caribbean Arts Grant blitt delt ut. I år var det 262 søkere til kunstprisen på 500 000 kroner som skal fremme unge, lovende kunstnere med norsk forankring. Galleri K, Galleri Riis, Galleri Haaken, Galleri Maria Veie, Grünerløkka Kunsthall og Bergen Kunsthall er noen av galleriene som har nominert totalt 89 kunstnere til Royal Caribbean Arts Grant. 30. april ble to nominerte kåret. En enstemmig jury valgte å nominere to sterke kunstnere som begge er på god vei til å etablere seg både i Norge og internasjonalt. Begge finalister arbeider med film og med historiske narrativer; rekonstruksjoner av historiske fakta og kritikk av etablerte paradigmer som reflekterer vår samtid. Finalistene til årets Royal Caribbean Arts Grant er Anawana Habola (f. 1978) og Lene Berg (f. 1965). 15. juni vil prisen deles ut på Adventure of the Seas, som da ligger til kai i Oslo. Skipet har 6100 kunstverk ombord, glasskunst av internasjonale og norske kunstnere. Royal Caribbean Cruise Line har investert over 200 millioner USD i kunst over en periode på 20 år og er blant de største samlere av samtidskunst i det norske markedet. • Nu m m e r 3 2013
SOLVEIG LUND, Hardangerbrud, håndkolorert fotografi, mellom 1890–1920.
Royal Caribbean Arts Grant: 10-årsjubileum
Vignett | 17
Untitled #140, 1985, C-print, 184,2 x 125,4 cm. Skarstedt Gallery, New York. Courtesy of the artist and Metro Pictures
UtStilliNGeN er Støttet av
Cindy Sherman – Untitled Horrors 04.05. – 22.09.2013
juni
18 | Vignett
JONNY ANDVIK MALEREN TAR IMOT FOR PRIVATE VISNINGER
Nu m m e r 3 2013
LES MER PÅ: WWW.JONNYANDVIK.BLOGSPOT.NO
www.andvik.com
Nyheter | 19
kunst i tiden
Nicolay Aamodt med nye tegninger og malerier Nicolay Aamodt (f. 1978) har gjort seg bemerket på kunstscenen med sine komplekse malerier med referanser til både kunsthistorien og populærkulturen, og bruk av neonfarger. Ut juni kan du se hans siste bilder, ABANDONED ART, på Stolper + Friends på Tjuvholmen. Han er kjent for sin neonstil, flørt med pop art og for sitt maksimalistiske uttrykk. Aamodt ble også nominert til Carnegie Art Award i 2005. •
Nytt barnekunstmuseum – og hvem er far? Barnekunstmuseet arrangerer en landsdekkende idé-konkurranse for barn og unge med tittelen Det nye barnekunstmuseet. De har behov for større og mer egnede lokaler, og har blant annet inngått et samarbeid med Snøhetta. Nå vil de ha innspill fra barn og unge: – Et overordnet mål for Barnekunstmuseet er å fremme barns rettigheter, i samsvar med FNs Barnekonvensjon. Særlig blir Barnekonvensjonens artikkel 12, som påpeker barnets rett til å si sin mening og bli hørt i saker som vedrører det, viktig i denne sammenheng, forteller Nina Schjønsby, museumsleder ved det Det Internasjonale Barnekunstmuseet. Samtidig med dette har museet lansert et internasjonalt forsknings- og dokumentasjonsprosjekt med tittelen: Pappa'n i de mange land hvor barn kan fortelle hva de synes er viktig ved papparollen. Hva forbinder barn og unge fra ulike land med det å være pappa? Hva mener de er viktig ved det å være pappa? Og hvilke geografiske forskjeller og historiske variasjoner finner vi når tar farsbegrepet i øyesyn? Alle barn og unge opp til 18 år kan sende inn bidrag innen 15. juni. – I museets samling finnes et stort antall bilder av forskjellige typer fedre. Allerede i 1979, før museet åpnet, ble farsbegrepet undersøkt av filmkunstner Rafael Goldin (museets grunnlegger) i prosjektet Far – sett med norske barns øyne, avslutter Schjønsby. • juni
20 | Utsmykning
Nu mme r 3 2013
Nupen | 21
Hellig glass i en avvigslet kirke I februar ble den siste biten i et 11 x 2 meter høyt glassvindu satt på plass i en fem hundre år gammel katedral i den nederlandske byen Zwolle utenfor Amsterdam. Leter du lenge nok, kan du finne signaturen malt inn i glasset: Kjell Nupen. Og kommer du helt inntil, finner du navnet til barna hans et sted. KUNST var eneste presse som fikk bli med på monteringen. I juni avdukes vinduet. Det har vært en prosess preget av tro og tvil. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Bjørn Wad
• juni
22 | Utsmykning
Jeg har stor ydmykhet når jeg går inn i et rom som er større enn meg selv, både i konkret og metafysisk forstand. Hva rommet skal brukes til og historien det forteller. kjell nupen
Z
WOLLE (KUNST): Et gult lys strømmer nedover. Et mørke fra bunnen stiger opp i lyset. Et hav strekker seg bakover. Dramatiske linjer bryter opp monumentale, irregulære former. Rødt, blått og gult. Nupen-blått. Et abstrakt, moderne formspråk. I en flere hundre år gammel teknikktradisjon. – Det er første gang en norsk kunstner gjør et slikt gigantisk glassarbeid i utlandet. Og fra Norge da, som ikke engang har en glassutsmykningstradisjon! sier Marit Gillespie fra Galleri Brandstrup, Nupens galleri, lavt idet den siste av de 52 glassflatene, hver på 30–40 kilo, settes på plass i ett av de tre gotiske vinduene i apsisen til den fem hundre år gamle kirken. Kjell Nupen står selv med et vinglass og betrakter det hele ganske rolig. Han innrømmer at han har en smule høydeskrekk, og skylder leende på at liften ikke bærer ham når han får tilbud om å bli med 10–15 meter opp i luften for å inspisere verket. – Bare vent og se når lyset slår inn i rommet til våren. Nå står sola litt for lavt til at du får en maksimal effekt av glasset. Å jobbe med glass handler om å male med lys … men du må også ta hensyn til lyset. Det er ikke så heldig med en lysflekk i ansiktet på presten ved høymesse, ler Nupen, og tenner en røyk. Midt i det hellige alterområdet. Som nå ikke lenger er hellig etter avvigslingen. Som alltid med Nupens glassutsmykninger startet det med en impulsiv skisse, noen få streker på et papir. Kanskje noterte han ned enkelte ord. Men ideene oppsto først og fremt visuelt – som bilder i hodet. Deretter fortsatte et tett samarbeid i glassverkstedet. Glasatelier Oud Rijswijk til Peter og Marja Heijman i Haag. Nupens faste glassmester. Ole Richard Lauritsen har også vært med hele veien. Ved hjelp av Nupens anvisninger skjæres de ulike delene ut i munnblåst glass og industriglass. – Vi måtte først spesialbygge et lysbord på 17 meter som var langt nok til det 11 meter høye vinduet. Vinduet består av tre lag med glass, egentlig fire hvis vi skal ta med sikkerhetsglasset, og fem legger du til det støttende laget. Disse er limt sammen i et fugesystem. Det midterste glasslaget har Nupen malt på, forklarer Nu mme r 3 2013
Heijman, mens han følger nøye med på monteringen som utføres fra i en lift høyt oppe i luften. – Det munnblåste glasset får en mye ruere overflate, forklarer han, og peker på de ulike strukturene foran oss. – Skiller dette seg ut fra annen glasskunst i dag? – Ja, nesten 70 prosent av det vi gjør, er restaurering av eldre glass. Nye ting som lages er mer figurativt og med symboler, sjelden i dette formspråket. Ofte jobber kunstnere med foliert glass, eller i blyrammer. Man limer ikke 11 meter med glassformer! Det er nesten galskap, rister Heijman på hodet. – Men hva med sprekkene og krakeleringene? Er det feil? – Glassblåserne lærer seg å skjære presist, men siden jeg ber dem være upresise, oppstår sprekker som lyset kommer gjennom, bryter Nupen inn, og fortsetter: – Jeg hadde en klar idé om komposisjonen her. Alle formene er for eksempel irregulære. Men da jeg kom inn i rommet for andre gang og fikk se dimensjonene, fikk jeg en smule panikk. Den natten sov jeg ikke. Hukommelsen hadde lurt meg. Hele laget stolte jo på meg og min idé, det var i den retningen vi skulle dra – og jeg tvilte! Jeg fikk rett og slett angst! Med så store formater må du holde konsentrasjonen. Dette verket skal sees 17 meter oppe på veggen! Da må du ha større gester i alt du gjør. Men akkurat det er jeg god på. Jeg er skrudd sammen til å tenke slik. Alt som er over øyehøyde må ha forvrengninger, slik du ser det på eldre kirkeutsmykninger høyt oppe på veggen. Men husk at dette er første gang vi ser glassvinduet stående! Selv Nupen på nesten to meter ruver ikke i dette rommet. Strebepilarene i den gotiske arkitekturen løper oppover langs søylene og ender i krysshvelvene. Slik beveger også fortellingen og komposisjonen i Nupens vindu seg oppover. Uventede former bryter inn. En båt? Et svaberg? Øverst er det som om en stor form trekker lyset nedover fra himmelen. Assosiasjonene går til alterbilder der lyset fra Den hellige ånd møter det verdslige; mennesket. – Glass er vakkert, for pent, sier han. – Derfor må det ødelegges, for å få en kontrast. Hvis ikke blir det en ren dekorasjon. Husk at glass er levende, det renner … sakte … I gamle hus ser du ofte at vinduet er tykkere nederst •
fakta zwolle • Zwolle er hovedstaden i den nederlandske provinsen Overijssel, en tidligere hansaby som hadde utstrakt samarbeid med Bergen. • Området har vært bosatt siden steinalderen, og i romertida bodde saliske frankere her. • Den moderne byen ble grunnlagt rundt år 800 av frisiske kjøpmenn og troppene til Karl den store, og fikk bystatus i 1230. • Katedralen Broerenkerk er fra 1504, og er i dag avvigslet og kjøpt opp av bokforleggeren Mr. Waanders som åpner et kulturhus med en ekstraordinær bokhandel her i juni. • Kjell Nupen ble invitert av eieren til å smykke ut det gotiske vinduet på cirka 11 x 2 meter, samt legge inn glasselementer i de flankerende vinduene.
Nupen | 23
BOKHANDEL: Forlagseieren Mr. Waanders har kjøpt den gamle kirken Broerenkerk, bygget i 1504 i Zwolle, og åpner en nyskapende bokhandel i juni der du for eksempel i kokebokseksjonen også får kjøpt det du trenger til matlaging. En kafé, et konsertområde og en egen barneavdeling omskaper det gamle kirkerommet til en ny flerkulturell, sosial arena anno 2013.
juni
24 | Utsmykning
enn øverst. Det skjer så sakte at du ikke kan oppdage det i løpet av én generasjon. Han tar enda en ny rullings. – Men du må huske å få med at det er en ære å jobbe med de beste i faget. De får dette dit jeg vil. Når jeg jobber med et team og assistenter, må jeg definere dem inn i prosjektet hele tiden, være tydelig, legger han til. Vinduet er laget i den opprinnelige rammen. For selv om kirken er avvigslet, kan man ikke glemme at dette en gang har vært et gudshus. – Det sitter i veggene. Et rom for sorg og lykke og menneskers viktigste overgangsritualer. Og her vil folk nå sitte, kanskje lenge, og høre på musikk eller bokopplesninger. Folk med ulike religioner og kulturer vil komme hit. Jeg har stor ydmykhet når jeg går inn i et rom som er større enn meg selv, både i konkret og metafysisk forstand. Hva rommet skal brukes til og historien det forteller. Dette har vært og skal fortsatt være en møteplass. Katedralen er også et landemerke. Mennesket har alltid navigert etter kirken, ikke bare vi sørlendinger. Før GPS-en kom, så du deg ut kirketårnet når du skulle finne frem i en ny by. – Er du en maler eller glasskunstner? – Signaturen min er der, i begge uttrykkene. Det er noe bak bildene mine. Metafysisk eller fysisk. Det er ikke nødvendigvis det du ser. En lengsel etter en tilhørighet. Hjemstedet mitt. Jeg maler det jeg har sett, eller tror jeg har sett eller tror jeg kommer til å se. – Kan man snakke om en slags fortelling i vinduet? – Ja, uten tvil, smiler Nupen. Mr. Waanders, eieren av kirken, kommer plutselig inn i rommet, fulgt av den norske ambassadøren fra Haag. Dette er en begivenhet for både kirkeeieren og Norge. – Familien min har drevet forlag i 175 år, primært kunstbøker, forteller den hyggelige, eldre mannen. – De fleste kunstbøkene du har bladd i om nederlandske mestre som Rembrandt, Vermeer og van Gogh er stemplet Waanders. Den ærverdige familien kan spore slekten 600 år tilbake i tid, hvisker ambassadøren til meg. Den lille byen Zwolle har til sammen tre kirker, noe som forteller hvilken rikdom og makt som har vært knyttet til byen. Mr. Waanders forteller at over 500 kirker i Nederland er forlatt. Gudstroen er ikke lenger det den engang var. Eller kanskje er det bare behovet for å møte opp i et gudshus som er borte? For å bevare de viktige arkitektoniske kulturminnene har enkelte investorer kjøpt opp kirker, fått dem avvigslet ved en seremoni og funnet nye formål for bygget. Denne katedralen hadde forfalt siden 2. verdenskrig. I det tidligere dominikanske klosteret ved siden av har et musikkkonservatorium fått lokaler. – Vi har holdt på med restaureringen i to år. Der borte ser du de originale kalkmaleriene fra 1600-tallet som ble avdekket. Gravene under kirkegulvet er fjernet. Utenfor kirkemuren fant vi levningene av en mann som trolig var henrettet. Han lå i fosterstilling med hendene Nu m m e r 3 2013
GLASSVINDUET består av følgende lag: to lag med farget glass, et lag med transparent glass med Nupens maleri, et støttende lag og et beskyttende lag. Det tok to måneder å lime det hele sammen til 52 glassflater, hver på nesten 40 kilo, som igjen ble montert sammen på stedet i kirken til et 11 meter høyt vindu. Alt glasset ble brent i Glasatelier Oud Rijswijk til Peter og Marja Heijman i Haag, som har eksistert siden 1975.
Nupen | 25
kjell nupen (f. 1955)
• En av våre fremste malere, grafikere og glasskunstnere. • Kjente utsmykninger er: Geilo kulturkirke, Søm kirke, Ansgarkapellet og Nupen-parken i Kristiansand, Grimstad kapell, Helsfyr Atrium og Viborg Rådhus i Danmark. • Bare 17 år gammel begynte Nupen på Statens kunstakademi, og som 20-åring dro han til Düsseldorf for å studere ved Staatliche Kunstakademie. • Nupen har alltid holdt fast ved maleriet som sitt fremste medium. • Grafikken har vært en viktig del av hans kunstvirke; tresnitt, litografi og flere typer metalltrykk.
bundet på ryggen, forteller Mr. Waanders, mens han viser oss hvor den nye bokhandelen skal komme. Vi foretar et raskt sceneskifte og vandrer ut gjennom den gamle bymuren som ender i katedralveggen, over den gamle broen og til det ombygde kvinnefengselet fra 1800-tallet som nå rommer et hotell og en restaurant med to stjerner i Michelin-guiden. Ambassadøren har tatt på spanderbuksene. Kelnerne, som surrer rundt oss som fluer, sier høflig watch your step ved hver kant vi skal forsere. Etter fem retter med blant annet duer og gåselever og ditto eksklusive smørtyper, setter Nupen seg tungt ned i en av de mange sofaene i gården der fangene en gang fikk lufte seg. – Han er litt sliten nå, nikker Nupens assistent, Ole Richard Lauritsen, diskré til meg. – Vi har holdt på i hele dag. Du får gi ham litt rom. Nupen senker derimot skuldrene og ser ut til å trives bedre på tomannshånd. – Jeg har gått fra å være utrendy til å bli trendy mange ganger. Jeg har opplevd tre erklæringer om at maleriet er dødt. Jeg tror vi har en motreaksjon nå, det er på
tide å ta håndverket tilbake. Det er lov å berøre. Og jeg vil røre ved betrakteren. Men ofte er det vanskelig å være kunstner i Norge. Nupen-myten skygger på en måte for Nupen. Publikum er mindre forutinntatt når jeg stiller ut i utlandet. – Men hva er det med Nupen-uttrykket? – Siden jeg malte mitt første maleri tidlig i tenårene, har jeg ønsket å skape et eget rom for stillhet. Dette er målet mitt også i dag. Egentlig er det jeg gjør dørgende kjedelig, bare små endringer i bildene. Jeg har hele tiden hyllet fordypning fremfor forandring. Jeg nærmer meg noe i lykkelige stunder. Men tvilen er alltid sterkere enn troen. Alle kan svinge penselen, men for å se det tilfeldige dryppet som har noe i seg, så må du være jævlig våken og til stede. – Å være oppmerksom på mellomrommene? – Ja, så du ikke maler over dem. Du er aldri bedre enn det siste arbeidet du har laget. Men et langt liv har gitt meg noen erfaringer, ler Nupen, og tar et langt drag av rullingsen. Nå venter flere tusen glassbiter som skal på plass i en kirke i Olsvik i Bergen. • juni
26 | Eksklusivt
Inger Sitter – maleriets førstedame
Hun har blitt kalt kunstens vidunderbarn, men har kjempet tre store kamper i norsk kunsthistorie: som kvinnelig kunstner, som nonfigurativ kunstner og for kunstnernes rettigheter. Men når har man egentlig skapt og sagt nok? Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Xenia
T
JØME (KUNST): 13 år gammel debuterte hun i Trondheim Kunstforening og 18 år gammel stilte hun ut på Høstutstillingen. Året etter hadde hun sin første separatutstilling i hovedstaden. Hun stod på barrikadene for både kunstneres rettigheter og i kampen for det nonfigurative maleriet i et nokså konservativt, figurativt, nasjonalromantisk norsk etterkrigs-kunstmiljø. Og hun ble landets første kvinnelige professor på Kunstakademiet i 1981 og var en av pådriverne for opprettelsen av Kulturrådet og Kunst i offentlige rom. Mesteparten av tiden har hun bodd i Italia og Frankrike. Etter 70 år som en av våre fremste kunstnere, sier hun forsiktig: Jeg føler at jeg kanskje har sagt og gjort det jeg ønsket, jeg er på en måte fornøyd. KUNST fikk æren av å møte Inger Sitter i hennes hus på Tjøme. Nu m m e r 3 2013
Er alt sagt? Det er sjelden jeg gruer meg til å møte kunstnere. Men i bilen ut til Tjøme kjenner jeg at nervøsiteten kommer. Inger Sitter er en kunstner det står Respekt av – med stor R. Hvilke spørsmål skal jeg stille som ikke er stilt? Hva skal jeg komme med, jeg, som bare har lest om kampene hun sto i teten for i kunsthistoriebøkene mine? Hvordan skal man skrive en artikkel om 70 år levd kunstnerliv når utallige bøker har skildret kunsten og Inger Sitter opp og ned i mente? Så kjører jeg over Tjømebrua, tar av fra Østveien, ned mot Engø gård og inn Hulebakkveien. Jeg er omgitt av Vestfold-naturen og svabergformene som Sitter så ofte tyr til i sine abstrakte oversettelser på lerretene. Grenene og trærne. Men ikke fargene. Dem har Sitter hentet fra et annet sted, med sine heftige, sveipende strøk med spatel i det saftigste av det saftige i rødt, blått, sort og hvitt, kanskje med noe gult eller rosa. Motivene til Sitter er bevegelsene, kreftene og strukturene i naturen, •
Sitter | 27
Skal jeg jobbe figurativt, f책r jeg ikke sagt det jeg vil. Inger sitter
juni
28 | Eksklusivt
skrev direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin Hellandsjø, om Sitters utstilling i Galleri Brandstrup i 2011. Inger Sitter står i døren med sin velkjente Sitter-signatur på den lille rombe-formete ruten. Virgi (navnet er den mannlige varianten av Virginia) hilser mest energisk. Sitter forteller at hun og hunden er like gamle, den fylte 84 år i går (12 hundeår x 7), og hun er 83. – Men den er atskillig sprekere, beklager hun, og legger til at vi ikke må forvente oss et stappfullt atelier. Et medtatt skjelett har hindret henne å male det siste halve året. Hennes siste store utfordring var på Galleri Brandstrup i 2011, med en kraft i bildene som hos en 20-åring. Noen bilder står ennå på staffeliene. Fotografier fra livet hennes. Tegninger av et skjelett. – Men en samtale trenger jo ikke et fullt atelier, du har jo det meste i deg, smiler jeg. – Men har du ikke en trang til å skape fremdeles? – Jo da, det er klart. Men etter 70 år med jobbing føler jeg at jeg har fått sagt og gjort det jeg har ønsket. Jeg blir litt overrasket over svaret. Sitter følger oss gjennom huset, der Kai Fjells tegninger av henne og hennes første ektemann, Carl Nesjar, henger i en vinduskarm. Hun peker på et maleri av en kvinne, det var det siste hun laget før hun gikk over i de abstrakte malernes rekker. – Jeg kjøpte det nylig tilbake. Det ble malt i 1952, og det neste bildet mitt var et abstrakt bybilde som ble malt den samme måneden! – Men hvorfor den abstrakte retningen? – Man bestreber seg alltid på å være en del av sin tid. Internasjonalt jobbet de abstrakt etter krigen. Og vi kunstnere som valgte den retningen, syntes det abstrakte var det som var mest interessant. Vi ville ikke at motivet skulle være det essensielle i bildet, men følelsen, formene, fargene … – Men var motstanden virkelig så hard som jeg leser om i norsk kunsthistorie fra etterkrigstiden? – Ja! Vi ble sammenlignet og kalt rene dekoratørmalere. Motstanden var utrolig sterk, og vi ble forsøkt undergravet på alle måter. Den abstrakte og nonfigurative kunsten var en trussel mot det figurative, trygge nasjonalromantiske som man falt tilbake til etter krigen. Men i motsetning til den konkrete, geometriske kunsten som var i overvekt blant Sitters kollegaer, søkte hun mer spontane, ekspressive løsninger. Sammen med blant andre Finn Christensen,
1
2 Nu m m e r 3 2013
1 FARLIG fra 2012 (160 x 130 cm, akryl på lerret). Foto: Galleri Brandstrup. 2 UTBRUDD fra 2010 (160 x 130 cm, akryl på lerret) kom som en reaksjon på vulkanutbruddet på Island. Foto: Galleri Brandstrup.
Sitter | 29
Som en av våre tidligste modernister har hun vært med på å flytte grenser for det moderne kunstbegrep i Norge. Aschehoug i sin presentasjon av boka Inger Sitter – et portrett
3 BRODD: Inger Sitter stilte ut i Galleri Brandstrup i 2001. 11. september 2001 har hun kalt maleriet til venstre. Hun har malt vold i abstrakt form. Foto: Rolf M. Aagaard.
3 Gunnar S. Gundersen, Tore Haaland, Halvdan Ljøsne, Carl Nesjar og Odd Tandberg dannet hun gruppen Terningen, som søkte å bedre sine utstillingsmuligheter. Den første mønstringen høsten 1956 i Galleri KB i Oslo vakte naturligvis oppsikt, og gruppen utgjorde i de nærmeste årene en kjerne i norsk kunstliv. Motstanden var stor. – Men likevel fortsatte dere? – Ja, vi trodde på det abstrakte. Det begynte jo allerede rundt 1910 med Picasso og hadde vært et viktig språk i tiden lenge. Sitter svarer på spørsmålene mine uten å utdype mer enn nødvendig. Jeg er ennå en ukjent journalist, og jeg stiller spørsmålene i rekkefølge fra blokka mi i håp om at samtalen vil flyte mindre spørsmål-svar-rytmisk etter hvert. Hun går videre foran meg i stripete genser med en stokk og neglelakk på tå-neglene. På kjøkkenet viser hun også sitt første maleri, som hun debuterte med i Trondheim Kunstforening på en sommerutstilling, bare 13 år gammel. Et portrett med en eldre kunstners forståelse av form og rom, og ikke minst energi i uttrykket. Ikke rart hun vakte oppsikt i Trondheim. Allerede i 1949, 19 år gammel, hadde hun sin første sepa-
ratutstilling i Kristiania Kunstforening. – Men alt dette er jo skrevet om før, sier hun da vi setter oss i to stoler utenfor huset hun kjøpte for 8–9 år siden sammen med datteren sin. Vi nøyer oss med en kort oppsummering av merittene hennes bakerst i artikkelen, og spør heller: – Men du var et vidunderbarn i tegning? – Ja, de mente så, at jeg var begavet. Da jeg var ferdig med syvende klasse, folkeskolen var den gang syv år, tok mor meg ut av skolen, og jeg gikk i lære hos kunstneren Gustav Undersaker i Trondheim fra 1940, deretter ved Trondheim Fagskole under Harald Krogh Stabell frem til 1944. De mente det var bortkastet tid at jeg lærte noe annet enn billedkunst. I 1945 tok jeg opptaksprøver til Akademiet og kom inn, 16 år gammel. I 1946 flyttet vi tilbake til Antwerpen, hvor jeg fortsatte på kunstakademiet. Å søke innover og utover. Virgi legger seg ned og begynner straks å snorke på plattingen. Sitter setter frem jordbær og tar frem siste utgave av Norske Billedkunstnere (NBK) sitt fagmagasin, Billedkunst, som hun referer til som oss. Hun har tydeligvis tenkt på dette. Hun leser • juni
30 | Eksklusivt
høyt fra Aase Texmon Rygh sitt svar om hva denne kunstneren finner mest provoserende i norsk kulturpolitikk i forbindelse med sitt bidrag på årets dOKUMENTA. Texmon Rygh, som er jevnaldrende med Sitter, tordner kraftig mot et totalt fravær av kunstformidling med påfølgende sviktende publikumstilstrømning. – Vi kan si det vi mener når vi har blitt så gamle, smiler Sitter. Og legger til: – Men jeg har alltid sagt mye. – Hvordan var det egentlig å være kvinne og kunstner etter krigen? – Motstanden var stor, det var menn som bestemte. Det er ikke så forandret nå heller, det må jeg faktisk si. Menn bestemmer ennå. – Du var første kvinnelige professor på Kunstakademiet i 1981, det er jo egentlig hårreisende at det tok så lang tid før en kvinne fikk et professorat… – Ja, det kan du si! Vi stopper litt opp, og jeg spør om noe som aldri slutter å fascinere meg: – Men du har aldri gått lei av dette uttrykket? – Det tar tid å komme frem til det, og du forandrer kravene til deg selv hele tiden. Men som jeg sa, jeg føler nok at jeg har sagt det jeg ville si. Du har de som jobber mer formelt innen det abstrakte, de forsker seg frem. Følelser og inntrykk fra naturen har vært mitt uttrykk. Sitter jobber ofte på flere malerier samtidig, og snur dem med forsiden mot veggen. – Uttrykket ditt har krevd mye energi, det er jo fullt av kraft … – … og nå har jeg ikke så mye energi igjen, svarer hun kjapt. – Jeg bruker å sitere Jakob Weidemann, som var en god venn: Mesteparten av tiden sitter du der og ser. – Du må jo ha en god intuisjon og vite når du skal ta strøkene og hva du skal male? – Absolutt. Det er helt sikkert, det. – Men blir det ikke fort en gjentagelse? – Hvis du gjentar, blir det dødt, uten liv. Hvis du gjentar ting du har fått til før, da er det slutt … – Du forsker på en måte innover og utover? – Ja. Men du vet ikke hva det dreier seg om når du starter på et nytt bilde. Det er nifst. Du går ut på 20 favners dyp hver gang. Inntil bildet snakker til deg og forteller deg prosessen videre. – Du må jo oppnå en veldig indre stillhet for å lytte til dette og komme hit, i en slik tilstand? Og det må ha vært mange timer med ensomhet? – Man må måke alt annet til side. Da jeg var professor, rådet jeg de kvinnelige studentene til å komme seg bort fra Norge. Da fikk du barnehageplass hvis du hadde vaksinekortet i orden. Betalte du litt ekstra, kunne barnet ditt få Nu m m e r 3 2013
1
2
Sitter | 31
Alle mennesker bør stille seg spørsmål om hva vi gjør her og hvorfor vi er her – og hva vi er ... Inger Sitter
lunsj og en seng, og du kunne jobbe fra klokken 9 til 17! Ut av Norge. Sitters paradis er Villa Faraldi i Italia, hvor
hun har bodd i lange perioder. Byen har knapt 500 innbyggere, men hver sommer øker antallet når rundt femti nordmenn kommer. – Villa Faraldi er over 2000 år gammel, og gjennom byen går det en gammel romersk handelsvei. Det var her romerne byttet hester. Alle kjenner alle av de norske som bor her, men nå har noen av mine kollegaer gått bort. Og jeg kunne ikke lenger bo der nede alene. Jeg skjønte at det var bedre å bli gammel i Norge. – Men hvorfor flyttet du ut av Norge? – Jeg har vokst opp ute. Jeg har vent meg til en annen form for liv og en annen form for kommunikasjon. Jeg er avhengig av en mer direkte kommunikasjon og er nok direkte selv også. Jeg er nok en europeer, selv om jeg bodde i Trondheim under krigen. – Kanskje var det mindre motstand på kontinentet mot det abstrakte også? – Ja, det kan du si. Her hjemme ble vi hundset og tråkket på. Men vi sto på vårt. Det var et lukket kunstmiljø i Norge med få impulser utenifra. Det var Bildende kunstnere (BKS) som var toneangivende og gjorde det vanskelig for alt annet enn det figurative. – Men hvorfor Tjøme da du kom tilbake? – Tjøme har alltid vært viktig, og jeg hadde hytte og atelier her da jeg bodde i Paris. Det var en fantastisk tid. Så har du svabergene og natur her, naturligvis. Vi slipper ikke den abstrakte naturen helt. – Så hvilken fordel har det abstrakte? – Jeg er opptatt av å se og oppleve – og gjengir mine opplevelser. Skal jeg jobbe figurativt, får jeg ikke sagt det jeg vil. Jeg husker at jeg stilte ut et helt abstrakt bilde på en utstilling. En mann kom bort og sa: Jeg har hytte på den øya. Og det stemte. Det var den øya jeg hadde i hodet da jeg malte bildet. – Hvis du skulle valgt annerledes, hva ville du blitt? – Jeg tenkte jo en gang at jeg kunne bli gartner eller språkforsker. Mor ga meg privattimer i fransk, engelsk og norsk under krigen, og jeg kan litt italiensk og flamsk. Jeg liker godt å se bindeleddene mellom de ulike språkene. Kooning og Ragnarok. I 2003 donerte Sitter hele sin gra-
fikksamling samt skisser og tegninger helt fra starten i 1940-årene, en gave verdt over fem millioner kroner, til Gråmølna ved Trondheim Kunstmuseum. – Tanken var at Trondheim Kunstmuseum skulle bruke bildene mine til temautstillinger og ha en arena for trøndermalere. 75 % av malerne med et navn de sis-
te 150 årene har vært trøndere. Jeg vil at folk skal spør1 GJENNOMBRUDDET: Kunstner Inger Sitter med re seg, kanskje, hva er det med landskapet i Trøndelag? et av arbeidene sine i Naturlyrikken har stått sterkt her … Galleri Per på et foto fra Aftenposten i 1959. Foto: – Andre strømninger som har påvirket deg? Arne Tjensvold / – Jeg har naturligvis vært opptatt av belgisk kunst Aftenposten. siden vi flyttet dit. Constant Permeke (1886–1952, re2 Inger Sitters siste presentant for et uvanlig selvstendig og kraftig eksprefigurative bilde fra 1955. sjonistisk maleri. Red.) er Belgias store sønn fra det forrige århundre. Han hadde akkurat gått av som professor da jeg startet på akademiet i Antwerpen i 1947, men har gjort et uutslettelig inntrykk på meg med sine jordfarger og kraftige former. Men det å kunne gå og se Rubens, van Eyck, Memling og alle de store mesterne, vi bodde like ved museet, var fantastisk. Ja, og så var jeg nylig i New York med datteren og barnebarnet mitt og fikk se en retrospektiv utstilling av Willem de Kooning, som er en livslang kjærlighet. – Husker du din første store kunstopplevelse? – Det der er egentlig et stort spørsmål. Jeg tror nemlig at jeg ble tatt med på en stor Chagall-utstilling da jeg var rundt åtte år. Jeg husker nemlig fargene og inntrykket, men jeg klarer ikke å verifisere om vi var der. Min mor husket ikke. Vi reiste også på Middelhavet en gang i året da far var styrmann, og jeg fikk se katedralen i Palermo på sydspissen av Sicilia med denne fantastiske gullmosaikken. Da jeg var ni år, var jeg også på Akropolis. – Hovedverket ditt? – Ragnarok på 2 x 6 meter som er i magasinet på Gråmølna. Det er et fint bilde som ble malt under krigen i tidligere Jugoslavia. Den hendelsen tok meg. Man lever i sin samtid, og alt henger i hop. Man er en del av alt. Og ting setter spor … – Skjedde det noe i kunsten din etter 22. juli? – Ja, faktisk, vent litt, så skal jeg hente katalogen fra min siste utstilling, på Brandstrup i 2011. Sitter går ut. Virgi våkner og ser på meg mens mammaen er ute. Da hun kommer tilbake, legger han seg ned for å sove videre. Sitter blar opp på bildet Efterpå, malt rett etter 22. juli 2011. Sitter har ofte brukt en figurativ tittel for å feste opplevelsen eller hendelsen som er utgangspunktet for bildet. En nøkkel for betrakteren. – Ser du at monotypiene er mer avslappet enn maleriene? Jeg er nemlig i Spania i en knapp uke for å lage disse, og vi jobber, hviler, spiser og drikker vin. Bildene bærer preg av et slikt liv. Men maleriene er dramatiske. Det er mye drama i vår tid. Og det opptar meg. Vi lever i en kolossalt dramatisk tid. Sitter viser et bilde etter vulkanutbruddet på Island med tittelen Utbrudd. Tittelen 2012 er nærmest apokalyptisk. – Tiden vi lever i er også kolossalt farlig. Internasjonalt • juni
32 | Eksklusivt
Jeg rådet de kvinnelige studentene til å komme seg bort fra Norge. Inger sitter
står mange ting på spill, det er mye som kan gå galt. Vi kunstnere har nettopp som oppgave å se og sette ord på de tingene folk kanskje rømmer fra. Vi skal dykke ned i dypet, se på kreftene der ute og hva som skjer med oss. – Mange kunstnere jeg har snakket med nevner kunstneres evne til å sanse tidsånden, kanskje lenge før den gjør seg synlig? – Ja, det tror jeg. Tenk bare på bildene til Picasso og russiske kunstnere som Kandinsky. Det var voldsomme, dramatiske bilder i forrige århundre, som varslet om et helt nytt århundre. Ingen var forberedt på alt som har skjedd. Vi har et ansvar. Hun stopper plutselig opp. – Men det er en dimensjon til som vi har glemt å snakke om utover det politiske og samfunnsmessige. Nemlig naturen. Den indre stillheten. Å forstå at man er en del av en større helhet. – Så da er vi tilbake til det å forske innover og utover? – Jeg har lenge vært opptatt av zenbuddhismen og Gurdjieff (Gurdjieff er kjent for Den Fjerde Vei, en lære om menneskets mulige utvikling. Red.). Alle mennesker bør stille seg spørsmål om hva vi gjør her og hvorfor vi er her – og hva vi er ... – Bildene dine skal være et sted man stiller seg et slikt spørsmål? – Jeg tenker at man skal stå foran et bilde og stille de samme spørsmålene som når du leser en zenbuddhistisk tekst eller mediterer … – … eller går en tur i skogen? – … ja, gjerne det. Der du finner en annen ro. – Har du funnet et svar? – Jeg prøver å svare meg selv …, sier Sitter og gnir på overleppen med en finger med en stor grønn stein på. – Jeg er nokså sikker på at å være kunstner, hva skal jeg si … er å prøve å åpne opp for en større dimensjon. Vi må derfor arbeide med oss selv. Ja, vi er et slags medium, i en krysning. En dansk dikter, jeg husker ikke navnet nå, sa en gang at en kunstner eller en poet må stå med en fot i det glødende, kokende livet og en fot iskaldt utenfor. – Det er en utsatt posisjon? – Ja, du er et redskap, og du får ikke fred. – Så det har ikke blitt roligere nå, for deg? – Jeg håper det, men jeg merker en uro ennå. Jeg sanser jo det, sier hun og ser på meg med to øyne der det lurer noe mer. Hun sier med et smil: – Jeg synes vi skal slutte der, eller hva? Sitter setter seg i stolen. Virgi hopper opp på fanget hennes og stirrer på fotografen, tydelig glad i kameraet. – Vi er to primadonnaer, vi, Virgi, smiler Sitter, med svaberget bak, som kanskje er foreviget i en av hennes abstrakte komposisjoner. • Nu m m e r 3 2013
inger sitter (f. 1929) • Begynte 15 år gammel på Statens kunstakademi i Oslo. • Gikk så på Institut Supérieur des Beaux-Arts fra 1946 til 1950. • Debuterte i 1948 med separatutstilling i Oslo Kunstforening. • Deltok på Høstutstillingen første gang i 1948. • Gjennombruddsutstillingen i Galleri Per i 1956. • Med i Kulturrådet fra dets begynnelse. • Hun var også med på å utføre dekorasjoner til Regjeringsbygningen. • Gift i ti år med kunstneren Carl Nesjar. • Separatutstillinger på de fleste gallerier og kunstforeninger i Norge, som Galleri Haaken, Kunstnernes Hus, Galleri F15, Galleri Riis, Drammens Museum, Galleri Brandstrup, Henie Onstad Kunstsenter og Baroniet Rosendal. • Tildelt Norsk kulturråds ærespris i 2011.
PUG www.pug.no
PUG formidler samtidsfotografi skapt av etablerte internasjonale kunstnere. Roger Ballen Nick Brandt Steinar Christensen Jeff Cowen
Lisa Holden Sally Mann William Ropp
Vee Speers Joyce Tenneson Joel Peter Witkin Masao Yamamoto
Jeff Cowen
www.pug.no Følg oss på facebook
Jeff Cowen //Alice /188x127cm /Silver Print /Mixed Media /2001 /Edition of 8
34 | Skulptur
Nu m m e r 3 2013
Ung | 35
En sinna Pan og en naken Munch En naken Edvard Munch står bredbent og skuer mot sitt gamle atelier på Ekely og mot tomrommet der hans hus engang stod. I hånden holder han en pensel, lik et spyd. Trolig ville han ha kastet det mot Oslo kommune hvis han hadde kunnet, mener Per Ung. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Bjørn Wad Foto av kunst Jan Ung
• juni
36 | Skulptur
E
KELY (KUNST): – Jeg blir aldri fornøyd. Akkurat som Munch. Til slutt måtte han henge opp en av de mange versjonene av Moder jord, eller Alma Mater i Aulaen. – Så det er ingen opptur for deg å avslutte et verk? – Nei. Jeg ser bare alt som mangler. Men så går det en stund, og jeg ser figuren igjen, kanskje etter et år. Da kan jeg se kvalitetene ved ideen. Eller kanskje jeg overser feilene. Men så lenge den står der i leire … ååå … da er alle mulighetene der … Avkledd Munch. Per Ung er ikke ung lenger. Han er 80 år, og tiden er knapp. Kanskje to år, hvis de siste medisinene vil forlenge livet hans og stagge kreften. Jeg er ydmyk over at han vil bruke en dag til å møte KUNST. Ung har vært en av våre fremste klassiske skulptører helt siden han vant konkurransen om Johanne Dybwad-statuen utenfor Nationaltheatret som 21 år gammel student på Akademiet under Per Palle Storm. I 60 år har han arbeidet her på Ekely, og fortsatt prøver han å være i atelieret fra klokken 10 til 18 hver dag. – Men jeg er optimist og på hugget, og melder meg på konkurranser, som den siste utlyste konkurransen om monumentet av vår første konge, Christian Frederik, sier han, mens han fyller et glass, dekket av leire og støv, med vann og svelger dosen som han forteller koster staten 400 000 kroner i året. Så går han rundt, fikler med en leirklump i det ene øyeblikket og en modelleringspinne i det neste. De store nevene er aldri i ro, enten viser de former i luften eller gestikulerer fritt. Han heiser på buksen med bukseselene, den ene festet med en strikk. Et blått tau utgjør beltet. På veggen er det rablet ned: Gjør det du ser – ikke se det du gjør. Ved siden av henger et foto av Rodins The Age of Positivism og Berninis Den hellige Teresas ekstase i Roma. Klesklyper fungerer som bokmerker i Langslets bok om Christian Frederik, Den glemte kongen. På hyllene kjenner jeg igjen blant andre Wenche Foss, Christian Ringnes, Olav Thon, Arve Tellefsen og Mille-Marie Treschow. De utgjør et tilfeldig utvalg av de flere hundre mennesker som Ung har portrettert gjennom 60 år. Resten av gipsmodellene står på et lager på Lillestrøm. – Jeg orker ikke rydde etter meg. En billedhugger etterlater seg så utrolig mye … kommenterer han, og sparker til svingbrettet som den to meter høye, dyriske Pan-figuren står på, så vi nesten får den erigerte penisen i fjeset. – Pan likte å sove i skogen midt på dagen og ble illsint om han ble vekket. Derav navnet panikk. Alt kommer fra grekerne. De definerte det moderne mennesket. Intet er nytt under solen, selv om begrepet er en floskel. Det begynte med hellenismen. De løste alle problemene og er en kilde, gave og et arsenal til alle senere kunstnere. Men dere må få med et godt foto av Pan. Han representerer det uttrykket jeg vil jobbe med. Det ekspressive. Barokke. Ung biter seg litt i tommelen. På den andre siden av Nu m m e r 3 2013
1
2
Ung | 37
Petter Olsen ringte meg for et år siden og spurte hvordan jeg ville løst et portrett av Edvard Munch. Per Ung
rommet ruver en annen figur, denne uten erigert penis. Edvard Munch. Ung dusjer ham med vann. – Den puster, utbryter jeg spontant, og venter på at brystkassen i leire skal heve og senke seg. Ung ler. – Det har vært krevende på grunn av størrelsen, og det at jeg ikke har kunnet skjule meg bak et draperi. Jeg starter alltid prosessen med to modeller i ulik størrelse før jeg utformer selve skulpturen. Innerst er det en sveiset konstruksjon, og så er det bare å modellere seg utover. – Men hvorfor en naken Munch? – Sjakett ville vært mer passende, smiler Ung, og studerer en av de kraftige tærne som holder vår store kunstner forankret i sokkelen i leire. – Petter Olsen ringte meg for et år siden og spurte hvordan jeg ville løst et portrett av Edvard Munch. Jeg hadde tenkt på dette lenge, og sa, som sant var, at jeg ville lage ham naken etter fotoene som ble tatt av ham malende naken på stranden da han var i 40–50-årene. Han leide stranden for å male nakne menn, det vil si badevaktene. Det sies at de fikk sparken etterpå. Ingen vet om disse fotoene er tatt av andre eller med selvutløser. På fotografiene er kjønnsorganene tildekket, men jeg tror dette er retusjert inn. Munch tilhørte nihilistene. De ville være frie, leve sunt og i pakt med naturen – som eneste gud. Men samtiden var nok ikke klar for en naken Munch. Ung peker på boken med de aktuelle fotoene oppslått. – Du kunne ikke valgt en bedre fremstilling, Munch kledde seg jo naken i maleriene sine … – Ja, mentalt og psykisk. Han blottla angsten. Han var en raring, og ikke akkurat atletisk. Han var misfornøyd med seg selv, og nokså dvask og rund, ler Ung, og legger til: – Men det er skulpturen sitt uttrykk man må bruke. Jeg skildrer ikke fobiene, men gir dem en ytre form. Så kan tilskueren ilegge denne formen det livet, de egenskapene og det de ellers ønsker. – Knut Steen ville ha marmor til å sveve og Michelangelo ville redde ut figurene inne i steinen. Hva er ditt prosjekt?
– Hele livet mitt har det vært figuren. Enten det dreier seg om fru Dybwad eller Munch. Ja, det er så moderne å ha et prosjekt nå. Telefonen ringer. En ny time på sykehuset avtales. Nefertiti kikker frem fra en hylle. En krukke som Ung modellerte en gang i svunnen tid, er fylt med tørkede blomster fra en av hans utallige åpninger og avdukninger. Gipsmodellen av Fiskerkona som står i bronse på en fire meter høy sokkel i Svolvær, kikker frem fra bak et sort forheng. En muskelmann er stuet halvveis bort. Ung trenger kanskje ikke den lenger? Noen anatomibøker er likevel slått opp på flere ben-illustrasjoner. – Bernini skrev en gang at hvis du tar hodet til din beste venn og dypper det i gips, så vil det ikke ligne. Man må manipulere, fremheve skyggene og gropene. Ung viser gropene i ansiktet sitt med tommelen og modellerer i luften. – Overdrive virkeligheten? – Ja! Hvis ikke blir det ikke troverdig. Den sansbare, ytre virkeligheten er alltid idealet.
1 Bilder av en naken Munch. 2 JOHANNE DYBWAD var Ungs gjennombruddsverk til Nationaltheatret i 1959.
Gategutten. Ung vokste opp på Bislett. Faren, Per Ohlsen, var murer – og en god tegner, ifølge Ung. I 1950 tok Ung oldefarens etternavn. – Jeg var en gategutt fra Bislett, den gangen det var gutter i gaten. Jeg vet ikke hvor de er nå … Ung avbryter seg selv og poserer for fotografen med armene i kors over brystet. – Er det ikke slik selvbevisste genier står? De litt kvasi-intellektuelle som blir grunne i sin dyphet? Ung var han som alltid var flink til å tegne. – Den gangen en kunstner måtte kunne tegne og fikk S i tegning, smiler han ironisk, og legger inn nok et pek til modernismen. Han fant sin verden i Vigelandsparken og blant gipsavstøpningene på Nasjonalgalleriet. – Jeg har aldri spurt hvorfor jeg ble skulptør. Jeg forklarer det med at jeg ble smittet av et slags virus som er der ennå, med en enorm levedyktighet og seigt som • juni
38 | Skulptur
1 bare pokker. Tenk deg all motstand og kjeften jeg har fått … all himlingen med øynene over det sentimentale … hvis kritikerne i det hele tatt nedlot seg til å si noe. – … og kritikk for å lage noe så grusomt som vakre skulpturer … – Ja … men ikke fremstill meg som bitter. De får holde på med sitt, og jeg med mitt! Professoren min på Akademiet sa at Ung, du kan ikke få både i pose og sekk; du kan ikke oppleve glede med å jobbe figurativt og samtidig få applaus fra miljøet. Odd Nerdrum, Joseph Grimeland og jeg satt sammen i Grimelands nedslitte leilighet i Løkkeveien på 1970-tallet og drakk mengder med rødvin og diskuterte. Nå blir det nok snart en forandring, mente Grimeland, om denne modernismen. Nei, det blir nok bare enda verre, sa Nerdrum. Han fikk rett. Men vi agiterte så godt vi kunne og ringte en journalistvenn i VG når vi ville si noe. Ett år før Ung fullførte artium sluttet han på skolen. Han orket ikke mer. Han fikk hospitantplass på Kunstog håndverksskolen og kom deretter inn på Kunstakademiet, 18 år gammel. Tre år senere fikk karrieren en rakettstart. Selv kaller han det flaks og presiserer at det ikke finnes noe som er objektivt best: Han vant konkurransen om statuen av en av norsk scenekunsts største divaer, Johanne Dybwad. – Det var uhørt egentlig, og mange eldre billedhuggere ble nokså sure! Vi søkte på alle konkurranser som var den gangen. Dette var jo tiden før stipender og Lånekassen! Jeg var begeistret for den italienske, figurative skulptøren Marino Marini. Han ville skape en arkeologisk stil. Mitt første utkast til Johanne Dybwad var en dansende kvinne med et draperi. Jeg slet livet Nu m m e r 3 2013
2 av meg med den skulpturen. Etter fire år endte det i en nesten arkaisk statue. 40 år senere kom Wenche Foss opp ved siden av Dybwad, i 2004, i en barokk stil. Etter at fru Dybwad kom på sokkel, reiste Ung til England. – St. Martins School of Art var det rene modernismereiret. De så litt medlidende på meg og anbefalte meg å gå ned i kjelleren for å lære meg å sveise. Men jeg fikk forfriskende tilbakemeldinger. For meg mangler abstrakt kunst logikk og en indre bygning. Du kan alltid plassere en kule til der … og strekke en linje til der. I et verk må man ha et trykk utenifra som holder det hele på plass, og et trykk innenifra deg selv. I 1975 hang Ung, nesten bokstavelig talt, korsfestet på Høstutstillingen. – Fire uker før åpningen fikk jeg en invitasjon til å delta. Jeg ville bruke døden som tema, og fotograferte meg selv korsfestet på veggen. Skammelen skled unna, og det kunne gått riktig galt. Jeg var så fornøyd med gipsmodellen og trodde jeg skulle bli verdensberømt. Men disse kritikerne gikk rett forbi. Ung demonstrerer foran Kristus-figuren i atelieret. – Ikke et jævla ord. Ikke et pip. Der henger det en mann i gips, ja vel. Jeg ble fullstendig neglisjert. Når du er så gira som du er i 30-årene, er dette provoserende! Mor og barn. I Kirkenær står Ungs monument over en
gruppe mennesker som overlevde i en tunnel ved krigsslutt. I Bergen står skulpturen Krigsmoderen fra 2009, det eneste monumentet i Norge over alle krigsmødrene som ventet hjemme. I atelieret er det flere mor-og-barn-versjoner. En liten statue er akkurat lagt opp i leire og frem- •
1 MOR OG BARN er et av Ungs arketypiske motiver. 2 EROS OG PSYKE er en av Ungs største skulpturer, der kvinnen stiger ned og besjeler mannen.
Ung | 39
juni
40 | Skulptur
Per Erik Ung (f. 1933) • Norsk billedhugger og grafiker. • Elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker i 1951, ved Statens kunstakademi under Per Palle Storm 1952–55 og ved St. Martins School of Art i London i 1960 under Anthony Caro. • Debuterte på Høstutstillingen i 1955, og med separatutstilling i Unge Kunstneres Samfund i 1957. • Separatutstillinger i blant annet Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg i 2001 og en retrospektiv utstilling i Vigeland-museet i 2004. • Tidlig knyttet til en gruppe kunstnere som tok avstand fra modernismen og dyrket gammelmesterlige forbilder. • Har jobbet med svevende figurer som Svømmepike.
deles myk. Moren omfavner og beskytter det sovende barnet så jeg kjenner mitt eget morshjerte lengte etter en bylt å holde i. Få har skildret denne situasjonen så godt som Ung. Selv har han to sønner fra første ekteskap og en sønn med sin nåværende kone, dyreskulptøren Elena Engelsen, som er kunstneren bak tigeren ved Oslo S. – Mor og barn er nok det mest brukte motivet i europiske billedkunst. Som Madonna og Jesus-barnet. Det er et evig, arketypisk motiv som jeg har arbeidet mye med. Michelangelos siste skulptur var nettopp mor og barn; Rondanini-pietàen i Milano fra 1563. Hele hans kunstnerskap ender med at hodene til Kristus og Maria nærmer seg hverandre. I denne tilstanden er det en usigelighet, en intimsfære, som egner seg ypperlig for en billedlig fremstilling. Munch tørker inn. Ung sprøyter ham med en ny runde vann og kommenterer at arbeidet med å pakke ham inn i plast og vått klede på slutten av dagen er utfordrende når han allerede er sliten. Og studenter orker han ikke. Han har verken plass eller nerver. – Alle vil tøye grenser. Da Munch malte Skrik, tøyde han strikken til virkeligheten til bristepunktet. Han malte aldri noe lignende siden. Da han kom forfyllet og skjelvende inn på klinikken i København like etterpå, malte han derimot store, lyse portretter av legen sin! Ung illustrerer en strikk som dirrer og brister med Nu m m e r 3 2013
de grove hendene sine. – Etter dette holdt tradisjonene og virkeligheten Munch forankret til bakken igjen. Skrik var vendepunktet. Van Gogh snappet bristepunktet, han kom ikke tilbake til virkeligheten. Vi trenger alle å tøye grenser, ikke å overskride dem … Men du dirigerer meg litt mye nå, sier han plutselig skarpt til fotografen, som plasserer kunstneren på modellstolen der Wenche Foss drakk champagne for ti år siden. Ung blir likevel sittende. – Virkeligheten er best. Husk det. Vi vinker adjø. Munch må fortsatt vente på både gipsmakeren og bronsestøperen før ferden kan gå videre til Petter Olsens svaberg på Ramme Gård i Hvitsten. Der kan Munch igjen se ut over soloppgangen som inspirerte ham til å lage Solen i Aulaen og lure på om rett versjon ble hengt opp. Men først må albuen bare fikses litt på … Kanskje Per Ung blir fornøyd denne gangen. • Like etter at dette intervjuet ble skrevet, brøt Petter Olsen samarbeidet med Per Ung. Munch-skulpturen skal derfor ikke plasseres i Hvitsten. Ung jobber nå med å finne andre å samarbeide med og ny plassering av skulpturen. – Søknad om oppsetning av statue er ikke besvart, og derfor kunne ikke statuen bestilles, sier Petter Olsen i en e-post til KUNST.
• Flere mytologiske og til dels erotiske grupper og figurer som Eros og Psyke og Venus. • Mor-og-barn-motivet går igjen. • Gift med kollegaen Elena Engelsen. • Av viktige verk er: Johanne Dybwad utenfor Nationaltheatret (1959–61), Märtha Louise og Haakon Magnus, portrettstatuer, Skaugum (1976–77), Sonja Henie ved Frogner stadion (1985), Fridtjof Nansen, Oslo og Vardø (1993), Verdens Gang, VG-huset (1994), Henrik Ibsen, portrettbyste, Skien og Oslo (1997), Gunnar Sønsteby utenfor Indekshuset i Oslo (2007), Ved kafébordet på Aker Brygge og Wenche Foss utenfor Nationaltheatret (2007).
Sverre Bjertnes Grafikk / Se utvalget p책 fineart.no
juni
42 | Debatt
kunstdebatt
Bork S. Nerdrum er sønn av Odd Nerdrum. Om seg selv skriver han til KUNST: Jeg går på livets skole, lager film og skriver.
Overgrep mot en død mann Debatten rundt et nytt Munch-museum har vært høylytt, men det er få som har fremstått som malerens eget talerør i saken. Munch ble dårlig behandlet mens han levde, og blir mishandlet etter sin død. Nå er Norge villig til å tråkke på ham enda en gang.
Munch-museet ligger i dag på Tøyen i Oslo, men byrådet ser etter andre alternativer. Samtidig som Munch hylles med 150-årsjubileum og feires som den internasjonalt kjente maleren fra Norge, blir hans egne planer og ønsker for etterlivet ignorert. Forslag til plassering og bygging av nytt museum har kommet fra arkitekter, privatpersoner og andre, men enten er de basert på egeninteresser eller byutviklingen i Oslo. Munch blir ikke fremstilt som et individ, men som en representant for Norge. Dette kom klart frem da Skrik ble solgt for 107 millioner dollar ved Sotheby's i New York. Nordmenn feiret rekordsalget og skrøt hemningsløst av at Norge er på auksjonstoppen i verden! Munch representerte aldri Norge mens han levde. Hans suksess var i Tyskland, ikke i Norge. Han skrev et brev en gang til Jens Thiis hvor han uttrykte sine problemer med det norske publikum: Jeg lurer på hva jeg skal gjøre forat tjene noget – i Norge – det er da en skandale at Nordmændene så ligeglad overlader en maler – som de burde forstå har Betydning så aldeles til Udlandet … Men likegyldige har ikke nordmenn alltid vært overfor maleren. De siste ti år før Tyskland okkuperte landet var Munch investigert og forfulgt (som han stadig nevner i sine brever) av norske skattemyndigheter. De forlangte at han betalte eiendomsskatt av alle sine usolgte verker – til og med skissene. Han ble mistenkt for både det ene og det andre. Senere kom krigen, og som Odd Nerdrum har sagt, ble Munchs fire siste år en velsignelse. Munchs ønske for museumsplassering. Edvard Munch diskuterte ofte sine ideer om et Munch-museum med den daværende direktøren ved Nasjonalgalleriet, Jens Thiis. På denne tiden var Munch blitt svært gammel og ville vel sikre seg det etterlivet han ønsket. I et brev til Thiis forteller Munch at bygningen på Tullinløkken Nu m m e r 3 2013
ikke vil kunne romme hans Livsfrise og andre monumentale verker. Videre sier han at Den første Plan på Frognerparken var da bedre da det måtte gi plads for de store dekorationer. Dette kan ikke bevise at Munch insisterte på et museum på Frogner, men i oktober 2012 skrev Aftenposten en artikkel som ser ut til å bekrefte det hele. For rundt tyve år siden arvet en mann en leilighet i Oslo, der han fant etterlatte skriverier og dokumenter både om og av Munch selv. De hadde en gang tilhørt en komponist og filmregissør ved navn Halfdan Nobel Roede. Blant disse papirer finnes en notert samtale mellom Roede og Munch som er essensiell for plasseringsstriden: Da spörgsmålet om beliggenheten for ett fremtidigt Munchmuseum for noen År siden blev diskutert i pressen spurgte jeg Munch: – Hvor vil du ha ditt Museum. På Tullinløkken? – Nei! – På Sköyen Gård i Aker? – Nei! – På Vindern Hovedgård? – Nei! – På Frogner? – Ja! – I nærheten av Vigeland? – Ja! Roede refererer til dette intervjuet som en av de siste gangene han snakket med ham. Edvard Munch dør alene i januar 1944. I 1949 ble planene for å bygge Munch-museet diskutert i Oslo bystyre. På denne tiden gjenstod kun to alternativer for plassering; Tøyen og Frogner. Tøyen hadde blitt et alternativ med begrunnelsen at det var en opphoping av institusjoner på vestsiden av byen. Den ene sides argumenter var hovedsakelig at museet var avgjørende for utviklingen av Tøyen som bydel. Det ble også sagt at plassering av Munch og Vigeland på samme sted ville bli for meget for besøkende, for ... de kan da ikke fordøye to slike giganter på en formiddag, mente skolerådmannen under debatten.
Munch-museet | 43 I 2013 vil KUNST fortsette å invitere profilerte stemmer i norsk kunstliv til å skrive om saker de brenner for.
1 En stemme for Frogner, Rolf Stranger (Høyre), sa følgende: Dette har igjen ikke noe med øst/vest å gjøre. Jeg kan ikke med min beste vilje arbeide meg frem til annet resultat enn at den tomt som det her dreier seg om, den er ikke høvelig til et museum av dette format og denne karakter. Den er forholdsvis grei å håndtere, men den er beliggenhetsmessig sett så uheldig som den kan få blitt. Museet vil komme til å ligge nede i en grop – uten noe vakkert omkring seg, og ikke på noen måte fortelle om den kunstner og den kunst som det her dreier seg om. Vi som sto Edvard Munch meget nær, vi vet at han gikk rundt, denne rare mannen, og kjælte for den tanken at en gang skulle hans kunst få plass i et museum som lå nettopp like ved siden av Gustav Vigeland. Striden endte med at Tøyen ble valgt med 45 stemmer mot 39. Halfdan Nobel Roede var misfornøyd med hvordan situasjonen utartet og skrev et brev til redaktøren i Dagbladet i slutten av 1940-årene: Det er altså gått Politikk i Munch-museet. Men jeg syns det er fantastisk at der ikke skal tas Hensyn til hans Ønske om å få Museet på Frogner når han forærer Byen Bilder verdsatt til 30 millioner og at Utlendinger som kommer til Oslo for å studere vår geniale Maler skal reise til Töien og Sköyen Gård for å finne hans Samlinger. Samleren Rolf Stenersen ønsket et museum, hovedsakelig med Munchs malerier, på Skøyen gård i 1939, og ville i tillegg navngi det Munch-museet. Edvard Munch var ikke spesielt fornøyd med plasseringen og måtte stanse navnet på museet siden det ville ødelegge for et fremtidig Munch-museum, som han stadig hadde i tankene. På grunn av den tyske okkupasjon måtte planene ved Skøyen gård stoppes, men ble forsøkt gjenopptatt etter krigen uten hell. Det er vanskelig å
2 forstå hvorfor Halfdan Nobel Roede nevner Skøyen gård i sitt brev til avisen. I 1963 blir Munch-museet bygget. Oslo kommune har aldri noensinne mottatt en mer verdifull gave enn maleriene fra Munch. Til gjengjeld bygger de ham et museum med fasaden til et fabrikklokale og plasserer det på et sted han aldri ville ha det. Det er få som har reagert på den skandaløse behandlingen av Edvard Munch. Min far, Odd Nerdrum, er en av dem. Han ble en gang fortalt av favorittmodellen til Munch, Birgit Prestøe, at Munch ønsket mer enn noe annet å ha sitt museum ved siden av Vigeland på Frogner. Nerdrum skriver følgende i sitt offisielle brev til Oslo kommune i 2012: Jeg minnes min mor. Da hun ble meget gammel ... spurte jeg: – Hva sa man om Edvard Munch i selskapslivet ... før krigen? Mor: – Ikke noe spesielt. Det var Henrik Sørensen som var den store da! Kanskje det var derfor Oslo kommune overså Munchs ønske om at hans storslåtte gave skulle ende midt mellom Vigelands-museet og by-museet – på Frogner. Dermed ble han et politisk gissel ... som havnet på Tøyen i Oslo. Var han ikke troverdig nok? Munch er for tiden blitt svært stor. Større enn Oslo kommune ante den gang. Men fremdeles vil de ikke plassere Munch-museet slik byttehandelen mellom ham og kommunen forteller om. (…) Munchs barndom og ungdom var i Kristiania. Han visste godt hvor tomten lå – og som er der ennå ... og venter. (Utdrag fra artikkel i Dagbladet) Odd Nerdrums forslag ble så vidt presentert i en fjernsynsdebatt angående Munch-museets fremtid, men ble ellers fortiet. Oslo kommune har nå muligheten til å reparere den skaden de påførte Munch da de valgte plassering av hans museum av politiske grunner. Malerens ønske var å få sitt museum på Frogner – der ligger en byggeklar tomt på kommunens eiendom. Juridisk sett, har de egentlig noe valg? •
1 EDVARD MUNCH: Søvnløs natt. Selvportrett i indre opprør, 1920, olje på lerret, 150 x 129 cm, Munch-museet. Foto: © Munch Museum / Munch-Ellingsen Group / BONO, Oslo 2013. 2 ARTIKKEL i Arbeiderbladet fra 1947 med rittmester L. Thrap-Jensens kart over Munch-museet lokalisert på Frogner. Dette var midt under striden om hvor museet skulle ligge og to år før avgjørelsen ble tatt. Valget stod da mellom to gjenstående alternativer: Frogner og Tøyen. Like før denne saken gikk i trykken, ble det vedtatt at Lambda skal realiseres i Bjørvika.
juni
44 | Munch 150
MARKUS BRENDMOE har brukt Munchs Selvportrett med sigarett fra 1895 som sitt utgangspunkt p책 Haugars sommerutstilling. Her sammen med kuratoren Tone Lyngstad Nyaas.
S k r i k i n e o n p책 H au g a r Et mannsansikt antydes p책 en sort flate. Det samme ansiktet vises i en ring av neonfarger. Et tredje er tegnet i kull, og et fjerde ansikt klemmes mellom to porter. Kunstneren Markus Brendmoe har brukt Munchs Selvportrett med sigarett fra 1895 som et omdreiningspunkt for 책 utforske seg selv gjennom sine mange maleriske uttrykk. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Markus Brendmoe
Nu m m e r 3 2013
Haugar | 45
Den overmalde reproduksjonen som Munch-museet nektet å trykke i katalogen i 2011.
G
RORUDDALEN (KUNST): – For de fleste som er oppvokst i Norge på seksti- og syttitallet, var det første møtet med Munch også deres første møte med billedkunst. Og myten fortalte jo alltid hvor gal han var. Heldigvis har historien blitt omskrevet siden da, nå er det kunsten hans vi snakker om, sier Tone Lyngstad Nyaas, konservator / kurator ved Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Hun har satt sammen museets store sommerutstilling: Munch by Others. Vi føler oss iakttatt der vi står omgitt av et tjuetalls Munch-lignende portretter, alle basert på Selvportrett med sigarett. Men det er ikke i Munchs atelier vi er. Adressen er Rommen i Groruddalen, og kunstneren
Markus Brendmoe har gått grundig til verks for å se seg selv og Munch i hvitøyet. Kunstprosjektet, som handler om å stå ansikt til ansikt med verdenskunstneren, startet for mange år siden. Nå har Brendmoe gått for å lage kaffe mens kuratoren forteller om Tønsbergs store sommerutstilling: – Munch har gitt oss kollektive billedformler på emosjonelle tilstander som er vanskelige å sette ord på. Hans ikoner forbindes i sterk grad med tilstander som fremmedgjøring, angst, kjærlighet og oppbrudd. Bildene dukker ikke bare opp på netthinnen i gitte situasjoner, men har formet grunnlaget for en dypere forståelse. Munchs verk har derfor også påvirket språket og begrepsapparatet vårt. Under arbeidet med utstillingen har jeg delt verkene inn langs tre hovedakser. Ingen annen maler har hatt en slik betydning i Norge, og den siste store internasjonale Munch-utstillingen viser at hans verk kanskje står sterkere i dag enn i hans samtid. – Det er interessant det du sier der, bryter Brendmoe inn, etter at han har sneket to kaffekopper ned i hendene våre og satt seg på en brun stol med hauger av magasiner og kunstbøker rundt føttene. Han beskriver prosjektet og sin rolle som kunstner på en pedagogisk og velartikulert måte, i sterk kontrast til rotet og bildene rundt oss – bilder som ved første øyekast ser ut som spontane kraftanstrengelser. – Så hvorfor ble det Munch for deg? – Munch har vært tema for meg med ujevne mellomrom i 30 år, helt siden studiedagene. Munch og hans kunst er for mange kunstnere både en inspirasjon og en irritasjon. Det er flere gode eksempler på hvor ille det kan gå når noen tukler med Munch. Denne risikoen ville jeg også utsette meg for. Og da jeg i 2009 ble tilbudt separatutstilling på Stenersenmuseet, var valget av tema lett. En annen grunn: Jeg var snart 50 år og ville fortelle omgivelsene om at jeg fortsatt er her. Jeg hadde hatt en karriere som tok av med min store separatutstilling på Astrup Fearnley-museet da jeg var i begynnelsen av 30-årene, men ble innhentet av familieliv, regninger og trivialiteter som gjorde at jeg ikke fulgte opp denne voldsomme suksessen. Nå ville jeg
• juni
46 | Munch 150 1 Tracey Emins (f. 1963) fascinasjon for Munch begynte da hun startet sine studier på Maidstone College of Art på midten av åttitallet. Emin har sagt at det å skrike er fraværende i vår kultur og kun kommer frem når man mister kontrollen over følelsene. I hennes verk The Scream (2004) ser man en spontan fluoriserende tegning av skriket slik vi kjenner det fra Munch.
1 vise at jeg fortsatt hadde noe å melde, at jeg fortsatt er her. Og hvis det skulle gå ille med Munch-utstillingen, tenkte jeg: Da fortsetter jeg det stille livet. Å kna et bilde. Brendmoes første kunstneriske utfoldelse
var å male svarte geometriske former, abstrakte binderser og rundinger i varierende størrelser på gutterommets hvite vegger. Han var 17 år, mente at dette var kunst og anså seg selv som jevnbyrdig med Rembrandt og van Gogh ... Han kom inn på Statens kunstakademi som 23-åring, men allerede året før, i 1983, fikk han antatt sitt første maleri på Høstutstillingen. Siden den gang har han brukt kunsthistoriske referanser i verkene sine. På den store separatutstillingen Munch etc. på Stenersenmuseet i 2011 viste han sine Munch-variasjoner til tung jubel fra kritikerstanden og et stort publikum. En overveldende mottagelse av et prosjekt som startet med en gryende midtlivskrise og opplevelsen av å være en halvglemt kunstner. – Jeg holdt det sånn og gikk i gang på lerretet, viser Brendmoe, og holder reproduksjonen han rev ut av en Munch-bok foran seg. Denne nektet faktisk Munchmuseet ham å trykke i katalogen til utstillingen på Stenersenmuseet. – Jeg har knadd og undersøkt dette bildet. Det har vært et omdreiningspunkt. Brendmoe tegner en prikk i lufta og en sirkel rundt med piler inn mot punktet. – Hver dag har utgangspunktet vært: Hvordan ser jeg dette bildet i dag? Hvordan ser mustasjen over munnen ut? Hvordan buer pannen seg? Øynene? Er det sinne? Passivitet? Avsky? Ofte går det i stå. Tvilen kommer. Men med tvilen kommer mulighetene, gjennom den kan bildet noen ganger åpne seg. Og da er improvisasjonen god å ha som fremdrift. Ved å sette overskriften Munch på noe leses alt litt for fort inn som en påstand om Munch, bordet fanger. Jeg har prøvd å fjerne meg fra dette portrettet, sett hvor langt jeg kunne løse det opp uten å miste Munch, men jeg opplever at det bare har kommet nærmere. – En dekonstruksjon, nikker kuratoren: – Eller et forsøk på et fadermord? Det er jo en hommage til Munch, men samtidig en psykologisk drift bak som påminner om en mani, et forsøk på å trenge inn i et ikon samtidig som en kanskje ønsker å legge det bak seg. – Ja. Det kan også leses som en rapport om det å leve Nu m m e r 3 2013
2
3
i slagskyggen av bautaen Munch. Og konklusjonen ble at det er helt ok å bo her i skyggenes dal, ler Brendmoe og slår ut med armene. Han vokste selv opp på Årvoll i Groruddalen og husker godt søndagsturene ned til Tøyen og Munch-museet. – Munch-prosjektet er først og fremst et egoistisk prosjekt der jeg bruker Munch som et nyttig forankringspunkt, for dette handler om mine emosjoner, mitt alvor og mitt maleri. Brendmoes kunst har tidligere av enkelte blitt beskrevet som sprikende. Han startet på Akademiet på 1990-tallet nesten uten skolering, som han selv sier. Han ville bare male. Det heftige maleriet rådet. Også nå er det et heftig maleri som er kilde til selvportrettvariasjonene rundt oss, der også van Gogh har sneket seg inn. Kuratoren har stoppet foran det siste maleriet som snart skal bli del av en 30 meter lang collage på Haugar. Vi avslutter med å snakke om de velkjente motivene, så berømte at myten om maleriet har stilt selve bildet i skyggen. – Jo mer berømt et kunstverk blir, jo større er faren for at det bare er myten folk ser, sier Brendmoe. – Tenk deg Mona Lisa, du står i kø, ser et lite bilde i en glassboks som attpåtil er dårlig belyst! Og hva med Skrik? En dårlig Halloween-maske eller en oppblåsbar Barbara-dukke. Stusselig. Da jeg skulle ta for meg Skrik, hadde jeg problemer med å SE dette maleriet i mylderet av nips og meninger. Så i 2005, da TV-bildene fra bombeattentatet i London rullet over skjermene og viste en kvinne med en hvit, sårlindrende maske over hodet, forstod jeg det. Det var Skrik. Stille og fargeløst. En dyp fortvilelse. Det er lett å miste Munch i støyen, ikke minst nå i det store Munch-året. • Munch by Others (står frem til 8. september) ønsker å vise Edvard Munchs innflytelse på samtidskunsten fra 1983 og fremover, med 25 norske og internasjonale samtidskunstnere. Blant de internasjonale kunstnerne på utstillingen er Andy Warhol, Tracey Emin, Marina Abramovic, Georg Baselitz, Louise Bourgeois, Enrico David, Anette Harboe Flensburg og Roy Lichtenstein. Av norske deltagere finner man blant andre Ragnar Almén, Unni Askeland, Halvor Bodin, Markus Brendmoe, A K Dolven, Bjørn Gulliksen, Crispin Gurholt, Inghild Karlsen, Lotte Konow Lund, Bjarne Melgaard, Astrid Mørland, Kjell Nupen, Helge Røed, Sonja Krohn, Lars Elling, Kjell Torriset og Morten Viskum. Det produseres også en stor bok på Orfeus forlag til utstillingen. •
2 A K DOLVEN (f. 1953) har benyttet Munchs Selvportrett med sigarett som et utgangspunkt for sitt foto Portrait with cigarette fra 2000, samt Pubertet. 3 MUNCH BY OTHERS bygger videre på Haugars store samling av Andy Warhols After Munch-serie, som i malerier og silketrykk viser den amerikanske popkunstnerens fortolkninger av Munchs ikoner.
Vignett | 47
Refsnes Gods
Hotell Refsnes Gods
Kunst, mat og vin...
På Jeløy midt i Oslofjorden 40 min fra Oslo med bil/tog
13. september: Vinkurs med middag i vinkjelleren 19.-20.okt: Akt-tegnekurs
Selskaps- og konferanserom til 2-90 personer
Hyggelig sommerpriser Inviter til romantisk opphold med middag i Restaurant Munch.
HOTELL REFSNES GODS Godset 5, 1518 Moss Tlf: +47 69 27 83 00 / post@refsnesgods.no
www.refsnesgods.no
• juni
48 | Galleripresentasjonen
M u n c h - pa r a f r a s e r i ærverdige lokaler Galleri Henrik Gerner holder til i den vernede patrisiervillaen Kong Carl i Moss, som siden 1817 har huset blant annet hotell, restaurant, avisvirksomhet og bryggeriutsalg. De siste par tiårene er det kunst som har rådet i bygningen. Tekst Christina Gothe Schultz Foto Galleri Henrik Gerner
Familien Brandstrup startet galleri her i 1991 etter å ha drevet Galleri F15 på Alby utenfor sentrum av Moss i mange år, men i 2002 så Galleri Brandstrup sitt snitt til å flytte videre til hovedstaden. Det ble ikke slutt på galleridrift i lokalene av den grunn. – Jeg hadde jobbet for Brandstrup i 12 år da de bestemte seg for å flytte til Oslo. I stedet for å bli med på flyttelasset så jeg en sjanse til å starte opp for meg selv. Tanken på å pendle fristet ikke, forteller Dag Modal, daglig leder av Galleri Henrik Gerner, til KUNST. Galleriets navn kommer fra galleriets adresse i Henrik Gerners gate. – I begynnelsen lå profilen vår tett opp mot Brandstrups, noe som var naturlig da Kim Brandstrup fortsatt var medeier. Nå har det gått ti år, og vi har utviklet en egen profil. Hovedvirksomheten er utstillinger i galleriet, vi holder omtrent ti utstillinger i året, og i tillegg selger vi kunst over hele landet gjennom nettsiden vår. Målet er å tilby norsk og internasjonal samtidskunst av høy kvalitet, fortsetter Modal. – Det at vi holder til i en gammel, fredet bygning gjør at vi har noen begrensninger. Vi kan ikke tilpasse og bygge om lokalene til en utstilling eller ha installasjoner som krever noen form for endring av rommet. Men vi har fått mye skryt for lokalene av besøkende. Det er store, flotte rom å vise kunst i, og det er vi veldig fornøyde med. Moss er en offisiell Munch 150-kommune, og i den anledning skal galleriet stille ut Munch-parafraser av Lise Malinovsky. Den danske kunstneren er utdannet på Det Kongelige Danske Kunstakademi og har stilt ut rundt om i hele verden. Fra 18. juni til 11. august stiller hun ut mellom 25 og 30 parafraser, det vil si frie bearbeidelser, av kjente og mindre kjente Munch-motiver i galleriets ærverdige saler. – Vi ville heller satse på nytolkninger av Munch enn prøve å hente inn originaler fra museer og private samlere, for slike utstillinger er det de store museene som gjør best. Vår utstilling vil heller bli et moderne bidrag til jubileumsåret. Lise Malinovsky er en meget anerkjent kunstner som har fått mye omtale for sine parafraser, og det blir veldig spennende å vise disse bildene. Dette er helt klart hennes egne malerier, ulike fra Munchs originaler i både farge og form. Det er stor interesse for denne utstillingen, og vi har allerede solgt et par av bildene, kan Modal røpe før utstillingsåpning. Nu m m e r 3 2013
The Metamorphoses of the Virtual | 49 100 Years of Art and Vignett Freedom
Pia MYrvoLD 27 May —> 31 October 2013
Miguel Chevalier ORLAN Anne Senstad PIKSEL Remote HackLab Curator: Roberta Semeraro
Officina delle Zattere Fondamenta Nani 947, Dorsoduro – Venezia / Italia Vaporetto Stop: Zattere or Academia
www.officinadellezattere.com info@arteeventi.com www.mov-artist.com juni
50 | Aktuelt
1
2 Nu m m e r 3 2013
Linge | 51
Martine Linge i Jomfrulands randsoner Martine Linge har vært opptatt av møtet mellom natur og kultur og av kontrastene og sammenhengene mellom det menneskeskapte og det organiske. Hun fikk årets Jomfrulandstipend, og tilbrakte to måneder på øya der KUNST besøkte henne. Tekst Line Ørslien Ruud
J
OMFRULAND (KUNST): En søndag i november tar jeg ferja ut til Jomfruland for å besøke Martine Linge. Hun fikk årets Jomfrulandstipend, og har tilbrakt to måneder på øya. Tilfeldighetene vil ha det til at det er på oppholdets aller siste dag jeg besøker henne. Det fører til en oppsummerende og reflekterende vandring, og gir god anledning til å se oppholdet i perspektiv. Oppholdet på Jomfruland skal resultere i en utstilling i Kragerø Kunstforening i juni. Linge har tidligere stilt ut blant annet i Kunstnerforbundet, Vigeland-museet, Telemarksgalleriet og Ålesund Kunstforening. Arbeidene hennes er gjerne tredimensjonale og kan ofte karakteriseres som metamorfe. Hun former elementer i ulike materialer som for eksempel tre, gips eller fiber, og føyer disse varsomt sammen med objekter hun finner. Skulpturene gir gjerne uventede synsvinkler og sammenhenger. Unntakstilstand og arbeidsro. Etter å ha møtt meg på brygga
tar Martine meg med til atelieret i den gamle fyrmesterboligen og byr på en kopp te. Atelieret har tre lyse rom. – Alt unødvendig er skrelt bort, og dagslyset faller fint inn her. Det gir konsentrasjon å bo og jobbe i det samme huset. Det er få forpliktelser her ute, en unntakstilstand fra hverdagen. Alt er opp til meg, og det føles bra. Et vakkert atelier til tross; det var selve øya som trakk Martine utover. – Jeg funderer ofte over hva et sted er. Hvilke karaktertrekk og situasjoner er med på å definere et sted? Jomfruland er en helt egenartet øy – som en hildring, har jeg tenkt noen ganger. Men der det bor folk, er det
jo også en helt vanlig hverdag. Dette spennet er tiltrekkende. Da jeg søkte stipendet, var jeg opptatt av møtet mellom natur og kultur, og av kontrastene og sammenhengene mellom det menneskeskapte og det organiske. Slike overlappende randsoner hvor det er spor etter menneskers samspill med landskapet, opptar meg. Samspillet minner om krefter som hele tiden virker på hverandre, som vær og vind. Det er der kontinuerlig; i drivgods, steingjerder, stier, vekster og dyr, veier, jorder, bygninger, søppel, hager, maskiner, kuer, biler, brygger, forurensning og opprydning. Selv gjenglemt plast kan være vakkert på en måte, som fremmede fragmenter med uvanlige farger. Men tenker man på konsekvensen av all plasten, så er det jo ikke særlig vakkert. Jeg leste forleden at 98 % av all sjøfugl som blir funnet død, har mer enn 46 plastbiter i magen. Den setningen har blitt hengende igjen.
1 MARTINE LINGE har bodd to måneder på Jomfruland og og sanket inntrykk og materialer fra naturen til sin sommerutstilling i Kragerø Kunstforening: Randsoner (som står til 16. juni). Foto: Lars Petter Paulsen. 2 NATUR & KULTUR: Linge har vært opptatt av møtet mellom natur og kultur, og av kontrastene og sammenhengene mellom det menneskeskapte og det organiske.
Innsanking av materialer. For Martine har oppholdet vært som en innsamlingsperiode. Hun har sanket treplater, fjær, beinrester, gjenglemte barneleker og pinner. Alt er organisert utover i atelierets vinduskarmer og på gulvet, og skal bearbeides videre i etterkant. – Innimellom tenker jeg at jeg er en sanker som fyller opp forrådene. Etterpå sorterer, grupperer og systematiserer jeg materialet og reflekterer videre over innholdet og sammenstillingene. Den opprinnelige planen med å samle blant annet treplater var at jeg ville preparere dem og tegne på dem, men de har i stedet blitt til en del av Jomfrulandarkivet. Mye av materialet jeg har funnet, har kommet med havstrømmene og flytt i land langs strendene. – Hva skal du bruke materialet du har funnet til? • juni
52 | Aktuelt
– Jeg vet ikke helt hvilken retning dette tar. Hensikten var å gå bort fra å jobbe skulpturelt denne gangen, men min kjærlighet ligger jo der. Jeg har prøvd å styre unna ved å gi meg selv noen utfordringer for å unngå det tredimensjonale. Jeg har ikke helt greid å bestå den oppgaven, men jeg har gjort noen viktige valg. Mye av tiden på øya har Linge brukt i sitt utendørsatelier. Hver dag har bestått av lange turer rundt på øya med skissebok, fotoapparat og noen ganger en tralle med store ark og utstyr for å trykke. – Oppholdet har tatt en litt annen retning enn planlagt. Jeg hadde tenkt å tegne mye, men da datteren min var på besøk, satte hun meg i gang med å trykke. Under arbeidet på øya har jeg prøvd å ikke etterlate varige spor eller arrangere situasjoner. Ønsket mitt har vært å observere, registrere og samle noe av det jeg har sett. Atelierets vegger er nå fylt opp av trykk og tegninger. Mens tegningene viser greiner og skog, er trykkene mer mangfoldige. Beinrester og stein, fisk og barns lekespader om hverandre. Det minner om en registreringsjobb og et forsøk på å kartlegge noe. En sammenstilling av naturlige og menneskelige elementer som har blitt liggende igjen ute. – Atelierveggene har endret seg fra dag til dag, bekrefter Linge. – Ulike spor fra prosessen har gått opp og ned av veggene. Trykkingen er en nokså ny verden for meg. Jeg liker å arbeide med overføringer fra ett Nu mme mmer 2 3 201 2013 3
1
2
3
4
materiale til et annet. I hver slik overføring mister man noe, men finner noe annet. Det er som med oversettelse mellom språk, man vet ikke helt om nyansene følger med. En gang oversatte jeg strofer fra norsk til italiensk ved hjelp av ordboken, uten å kunne italiensk. Med denne arbeidsmåten kan det uventede skje. På øyas utside. Vi går ut. Gjennom skogen, forbi steingjerdene og jordene der kuene nå er borte for sesongen. Underveis møter vi en av naboene til Martine, som gjerne vil gi bort hestetagl. Det blir tatt imot med glede. Kanskje kan det bli til noe? Snart kommer vi til utsiden av øya, der rullesteinstrendene er. Martine finner noe tau som hun fester ilanddrevet treverk med. Lenger borte på stranda ligger noe som lenge har fanget interessen hennes: en død nise. – Denne oppdaget jeg da jeg akkurat hadde kommet, og den har blitt veldig redusert på to måneder. Jeg har vært og sett på den mange ganger og både fotografert og tegnet. Etter hvert fant jeg ut at jeg ville prøve å trykke den, og rullet sverte rett på nisen før jeg la arket over. – Er det påminnelsen om det forgjengelige som interesserer deg ved den? – Den har jo – eller hadde – en spenstig og utrolig vakker form. Men det er vel alle spørsmålene rundt et slikt dyr som vekker nysgjerrigheten. Hvordan havnet
1 TEGNING: Linge er egentlig skulptør, men tegnet mye da hun fikk årets Jomfrulandstipend og tilbrakte to måneder på øya. Foto: Martine Linge. 2 EN NISE: – Hvordan havnet den her? Hvordan døde den? Hvordan har den levd? spør Linge. Foto: Martine Linge. 3 KUENE er så typisk for Jomfruland. Foto: Line Ørslien Ruud. 4 UTEATELIER: – Under arbeidet på øya har jeg prøvd å ikke etterlate varige spor eller arrangere situasjoner. Ønsket mitt har vært å observere, registrere og samle noe av det jeg har sett, forteller kunstneren. Foto: Martine Linge.
Annonse | 53 den her? Hvordan har den levd? En undring ved overgangen fra en tilstand til en annen, forskjellen på levende og dødt. Den er som en strandvasker; en død kropp skyllet på land. Slikt har jo skjedd i tidligere tider her på øya etter uvær og forlis; at druknede sjøfolk drev inn. Det er vanskelige farvann rundt Jomfruland. Tilbake på atelieret får jeg øye på noen gamle draft som Martine holder på å jobbe med. Hun forteller at hun har arvet dem etter faren sin, som var båtkonstruktør og en erfaren navigatør. Flere av dem viser utsnitt av området rundt Jomfruland. – Jeg prøver å bruke draftene som underlag for tegning og trykk. Også her kommer interessen for det lagvise frem. Jeg velger hvilken informasjon i kartbladet jeg ønsker å bruke, og lar dette skinne gjennom i neste lag. Draftene har informasjon om det som befinner seg under overflaten, og de formidler et sinnrikt system av sjømerker, siktlinjer, lyssektorer mellom fyrene og så videre. En beskrivelse av farvannet for at vi skal unngå skjær i sjøen – for å si det enkelt. Selv om draftene beskriver et bestemt område, har de også en interessant visuell og meningsbærende karakter uavhengig av stedet, synes jeg. Men til arbeidet her på Jomfruland var det naturlig å velge ut de draftene som beskriver dette området. Uteatelier og nattarbeid. Martine har arbeidet mye inne om kveldene. – Det er vanskelig å arbeide godt ute i vinden. Det har blitt til at jeg har vært ute og gått om dagene med skisseblokk og kamera, og så jobbet videre inne. Her kan jeg bli sittende oppe til langt på natt, uforstyrret. Oppholdet er begrenset og derfor veldig konsentrert. Jeg har hatt hyggelig kontakt med mange som bor på øya, men mesteparten av tiden brukes til å jobbe. – Hva er du opptatt av når du jobber? – Jeg søker etter flyt. Da kan de gode arbeidene og de gode ideene oppstå – når erfaring sildrer fra hode og hjerte og ut gjennom hendene. Det nytter ikke å vente på inspirasjon, den oppstår gjennom arbeidsprosessen. For noen uker siden hadde jeg besøk av datteren min og hennes venner og skulle bare jobbe litt mer etter at de dro hjem om kvelden. Plutselig hadde klokka blitt sju om morgenen. Å kunne arbeide sånn er noe av det gode med oppholdet her. – Nå skal du arbeide videre mot utstillingen i Kragerø Kunstforening til sommeren. Hvordan ser du for deg at den blir? – Jeg må prøve å forflytte noe av arbeidsatmosfæren fra rommene her på fyret. Kanskje vil jeg vise skisser, henge opp tett og uinnrammet og la folk bla i materialet? Prosjektet og ideene mine skal bearbeides videre på atelieret hjemme i Oslo. Jeg har også tatt flere tusen bilder her ute som kan bli til noe. Jeg har fått låne et godt objektiv som er lyssterkt og med liten dybdeskarphet. Dermed kan kameraet fungere mer slik øyet gjør; med en sortering i synsfeltet, der noe velges ut som mer viktig enn noe annet innenfor formatet. Utstillingen vil få tittelen Randsoner. Vi rekker en lang vandring på øya, og i skumringen ender vi til slutt i toppen av fyret. Der kan vi se hele øyas omkrets og lys fra båter på havet rundt oss. Der vi står, er vi midt i selve fyrlyktas kjerne, der lyset varsler omverdenen om øyas beliggenhet. •
Pilestredet 27, 0164 Oslo
www.tegne.no Norges mest tradisjonsrike kunstnerbutikk der du bor støtter:
Nordisk Akvarell 2013 16 AUGUST - 29 SEPTEMBER
16th ECWS international Watercolour Exhibition Løten Symposium Forside omslag.indd 1
Klevfos Industrimuseum, 2345 Ådalsbruk
18/04/2013 17:22:33
Åpning fredag 16. august 18:00-20:00 Akvarellkurs ved Løten Symposium:
12. - 14. august 2013 Følg oss: /NordiskAkvarell2013 E-post: loten2013@gmail.com
juni
54 | Tegning
Moe og Malling i dialog I nyåpnede Kunsthall Grenland i Porsgrunn stiller en av våre fremste tegnere, Sverre Malling, ut sammen med den avdøde tegneren Louis Moe. Publikum vil møte en verden de sjelden har sett maken til, utført med en tegneprakt man ikke trodde var mulig. Line Ruud Ørslien har kuratert utstillingen. Hun møtte Malling for KUNST til en samtale om utstillingen som åpner 15. juni, og om Mallings nye arbeider på atelieret hans i Oslo.
LOUIS MOE: Bjørnen og døden, radering, 1900. Foto: Thomas Widerberg.
Tekst Line Ruud Ørslien
Nu m m e r 3 2013
SVERRE MALLING, kull på papir, 2013. Foto: Thomas Widerberg.
Malling / Moe | 55
juni
•
D
e siste årene har tegning hatt et stort oppsving i det norske billedkunstfeltet, og Sverre Malling er en av kunstnerne som har bidratt sterkest til dette. Motivene hans har lenge sirklet rundt tema knyttet til forfall og undergang. Hans nyeste tegninger er skapt etter 22. juli-rettssaken, der han var rettstegner for Klassekampen. Malling forteller meg at han opplevde Moes arbeider som både oppsiktsvekkende, forlokkende og svakt urovekkende samtidig da han så dem for første gang. Grafikeren og barnebokforfatteren Louis Moe ble født i Arendal i 1857. Som voksen flyttet han til Danmark, noe som trolig er forklaringen på hvorfor han er så lite kjent i Norge i dag. I Danmark er han mest kjent for sine mange barnebøker, som han både skrev og illustrerte selv. Moes produksjon er stor og spenner fra avbildninger av søte troll og dyr til dramatiske skildringer av Ragnarok og dommedag. En verden ikke langt fra Mallings detaljert tegnede scener.
SVERRE MALLING i sitt studio. Foto: Eva Rosa Hollup.
SVERRE MALLING, kull på papir, 2013. Foto: Thomas Widerberg.
56 | Tegning
– Louis Moe inviterer til en gåtefull verden med tvetydigheter og forvrengte speilbilder av uskyld. Det er noe med hans bisarre, underliggende tone som gjør at vi aner at det finnes ugler i mosen. Det ligger nok i uttrykkets kombinasjon av det groteske og det naive. Enkelte kjenner kanskje til hans søte barnebokillustrasjoner. Men Moe har definitivt en mørkere side hvor han nærmer seg blytunge symbolister som Félicien Rops, Gustav Adolf Mossa og Max Klinger. Det er et merkelig misforhold mellom de innbyrdes motstridende motivene i Moes kunstnerskap. Vi ser en hang til både det sukkersøte og det groteske. Barnslighet og melankoli om hverandre. Og disse ytterlighetene er én og samme ting når det kommer til stykket. Det er akkurat som om Moe bevisst ville la motstridende prinsipper stilles ansikt til ansikt. At vi nettopp SKAL dvele ved kontrasterende ytterpunkter i vår forestillingsverden. Slik at kampen mellom dem aldri helt blir helt avgjort. Og at kunst er det stedet hvor slike motsetninger kan brytes ned og vendes på, sier Malling og setter seg i sofaen, omgitt av bøker og musikk som er til inspirasjon for ham gjennom dagene i atelieret. – Hvilken betydning mener du det har hatt for Moes kunstnerskap at hans arbeider skilte seg slik ut fra andre kunstneres arbeider i samtiden? – Han kom nok dårlig ut her i Norge, i og med at han flyttet til Danmark og skiftet statsborgerskap. For land i den geografiske utkanten, særlig Norge som manglet selvstendighet, var det nærmest en moralsk forpliktelse å skape nasjonal kunst. Enkelte har riktignok betraktet hans motiver fra landstedet Juvlandsæter i Vrådal i Telemark som kjærlighetserklæringer til norsk natur. Men jeg ser få spor både av det norske og av tradisjonelle folkelige motiver. Her er han vidt forskjellig fra Theodor Kittelsen som han til stadighet blir sammenlignet med. Jeg kan forestille meg at Moe som illustratør fant større romslighet i Danmark. Ellers er det viktig å påpeke at Louis Moe plukket opp hansken fra
Jeg har alltid vært tiltrukket av surrealismens språk.
To kunstnere og en utstilling. Mens Louis Moe hadde tilholdssted i det urbane København til vanlig, var det på landstedet i Vrådal i Telemark han tilbrakte feriene. Stedet ga Moe både nærhet til naturen og ro til å tegne. Noen av arbeidene hans er i dag stilt ut på et galleri i Vrådal sentrum, og det var der jeg som kurator første gang fikk øye på dem. På veggene hang det menneskeliggjorte frosker og fremstillinger av erotiske scener mellom dyr og mennesker om hverandre, og det var noe i form og strek som minte om Sverre Mallings arbeider. Da jeg ba Malling se nærmere på denne spennende, og for meg ukjente kunstneren, viste det seg at Malling alt både kjente til og beundret Moes kunstnerskap. Han så første gang et av Moes arbeider i en brukthandel i Oslo. Ut fra dette oppsto ideen om å stille ut de to kunstnerne side om side. Nu m m e r 3 2013
sverre malling (f. 1977) • Utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo og Einar Granums tegne- og maleskole. • Separatutstillinger i Kunstnerforbundet og Galleri Haaken i Oslo, Lillehammer Kunstmuseum og Galleri Thomassen i Göteborg. • Utvalgte gruppeutstillinger: Høstutstillingen, utstillingen Higher ground i Nordnorsk kunstmuseum og Apocalyptic Bliss i Galleri Maria Veie, alle i 2012.
louis Moe (1857–1945) • Utdannelse: Kunstakademiet i København 1876–1882, Kunstnernes frie Studieskole i København vinteren 1882–83, senere elev av kunstnerne Carl Locher og Alf Jacobsen. • Separatutstilling i Kunstindustrimuseet i 1904, og posthumt i Vejle kunstmuseum i 1985. • Innkjøpt av Kunstindustrimuseet, Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.
Annonse | 57 1890-årenes symbolisme, en retning som etter århundreskiftet ble sett på som avleggs og tilbakeskuende. Dermed ble han aldri en del av avantgardens fremtidsrettede fortropp. Han passer derfor, sørgelig nok, ikke inn i kunsthistoriens progressive kunstvilje og kanon.
GALLERI SEMMINGSEN
Moe og Malling – undergangstema med hundre års mellomrom.
I Vrådal henger det flere arbeider av Louis Moe, og flere private samlere har stor interesse for ham. Vejle kunstmuseum i Danmark har en samling i sine magasiner, og Moes danske familie har et rikholdig arkivskap i kjelleren. Flere reiser ble foretatt for å låne inn arbeider til utstillingen, og for både meg som kurator og for Sverre Malling førte det både til oppdagelsen av mange nye arbeider og til et utvidet syn på Moes kunstnerskap. Sammen valgte vi å la utstillingen fokusere på Louis Moes mindre kjente og mørkere arbeider, noe titler som Bjørnen og døden, Syndernes dødedans og Ragnarok vitner om. Moe var opptatt av tema knyttet til både menneskets og verdens undergang, og hentet sine motiver fra både gresk og norrøn mytologi. Veien er ikke lang til Mallings atelier: Her henger hans nyeste arbeider med middelalderske torturinstrumenter og flagellanter; medlemmer av en middelaldersk sekt som pinte seg for å fordrive sjelelig synd. Jeg spør: – På hver deres måte er Moe og du opptatt av spørsmål knyttet til arvesynd og onde krefter i mennesket. Hva er det som opptar deg med disse temaene? – Vanskelig spørsmål. Med fare for å virke pretensiøs kan det jo dreie seg om en form for katarsis. Det er et ord som ofte oversettes med renselse, men som etymologisk sett også kan bety nytelse. Jeg mener at lidelse og renselse langt ifra ekskluderer nytelse. Alt peker tilbake på et dynamisk misforhold i oss selv. Et ønske om å bringe det andre, det ukjente, så nært at vi skjønner at det er oss selv. Også er det jo slik at når den man tror man er trer i samhandling med noen man ikke visste at man var, at det virkelig begynner å svinge. – I de nye tegningene arbeider du i en slags collageteknikk ... – Jeg har alltid vært tiltrukket av surrealismens språk. Og i de nye tegningene har jeg ønsket å gå tettere på et broket montasjespråk med løse narrativer. Jeg er også svak for fotografiets bruk av dobbelteksponeringer. Jeg liker den oppstykkede strukturen med brutte fortellinger. Og så handler det jo om å ikke lukke meg selv inn i tilstivnede regler. – Hvordan har rollen som rettstegner påvirket deg som kunstner? – Rollen som rettstegner var helt ny for meg. Det omfattet en forflytning fra egenkomponerte fiksjonsbilder til et oppdrag i offentligheten. Nesten som en skjønnlitterær forfatter som tar skrittet til å skrive politiske essays som angår offentligheten direkte. Jeg tenkte ikke nødvendigvis på tegningene som kunst, men da de ble vist, etter juryens ønske, på Høstutstillingen, ble de uunngåelig del av det diskursive kunstrommet. Jeg har fortsatt en del ambivalens til hele saken. Men jeg håper at tegningene kan bearbeide 22. juli-hendelsen og videreføre og nyansere bildet av terroristen. Det er smertelig og ikke enkelt. Jeg tror det handler om å undersøke det ubehagelige vi i hverdagen fortrenger og forakter, men som like fullt preger oss. • Utstillingen står til 15. september.
HARALD LYCHE
”Galaxe” 26.mai – 1.september SUNDVOLDEN HOTEL Dronningveien 2, Krokkleiva.
HENRIETTE EMILIE FINNE 16.juni – 20.august ENGØ GÅRD Gamle Engøvei 25, Tjøme.
www.gallerisemmingsen.no mobil 90 59 41 17
ah@gallerisemmingsen.no
juni
58 | Anmeldelse
anmeldelse
Lars Elton er fast kritiker i VG og en kjent stemme og skribent i norsk kunstliv. Han leverer også k unstanmeldelser og omtaler av aktuelle u tstillinger til KUNST.
1
Rampete og ambisiøst Hva: Ida Ekblad Hvor: Museet for samtidskunst, Oslo Når: til 15. september
Enkelte ting er spesielt risikabelt å gjøre som kunstner. Særlig hvis du er ung og kvinne. Det bryr ikke Ida Ekblad seg noe om. Kvinnene er på fremmarsj i norsk og internasjonal kunstverden. Men de møter en vegg av fordommer. Den moderne kunsthistorien er full av kjønnede stereotypier, og den sterkeste av dem er bildet av de maskulint kraftfulle, abstrakt ekspresjonistiske malerne. Det er ikke – sier fordommene – noe du skal tukle med som kvinne, og enda mindre hvis du er ung, spedbygd og blond. Derfor er det en sterk utstilling som presenteres i første etasje i Museet for samtidskunst i Oslo. Ida Ekblad (f. 1980) gir faen i fordomsfulle forventninger og lar sine egne ambisjoner styre hvor hun går. I den delvis retrospektive utstillingen presenterer hun en rekke ekspresjonistiske malerier med Nu m m e r 3 2013
maling i tykke lag som tåler sammenligning med det beste fra 1960-tallet, for eksempel COBRA-gruppen. Men det er ikke nok med det. For den vakre banksalen til høyre er fylt med handlevogner stappet fulle med jernskrot og andre søppelmaterialer. Her måler hun seg med en annen sentral trend innen den postmoderne kunsten fra slutten av siste århundre. Det å bruke søppel og andre restmaterialer blir gjerne sett som forbruks- og samfunnskritisk, og det er likeledes regnet som en meget maskulin uttrykksform. Sist så vi det med Sverre Wyllers flotte utstilling i Galleri Riis høsten 2010. Det er 19 handlevogner spredd rundt i salen, og på denne måten kobler Ida Ekblad kapital (museumsbygget var tidligere Norges Banks hovedkontor) og handlevognen, konsumsamfunnets fremste forbruksverktøy, med skrapmetall. Det er en blanding som gir nye perspektiver. I tillegg har kunstneren satt sitt fingeravtrykk ved å prege ord og setninger inn i hjulene på handlevognene for så å kjøre dem over maleriene mens malingen ennå var fuktig. Ida Ekblad omtales gjerne som en prosessorientert kunstner, noe som kommer klart til uttrykk ved at handlevognene og maleriene er laget på stedet, i banksalen. Inntil hun for to år siden ble plukket ut til Venezia-biennalens hovedutstilling, var hun en godt skjult hemmelighet på undergrunnsscenen. Nå nærmer hun seg stjernestatus. •
2 1 IKON: Ida Ekblads Political Song for Jessica Simpson to sing fra 2006 regnes allerede som et ikonisk bilde i nyere norsk samtidskunst. Foto: Nasjonalmuseet / Hydro kunstsamling. 2 SKRAP: Ida Ekblad brukte de ærverdige banksalene i Museet for samtidskunst som sitt atelier i ukene før utstillingen åpnet. Handlevognene ble fylt og formet på stedet. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
UNNI ASKELAND unniaskeland.com
juni
ELLING REITAN Deltar på A sia Contemporar y Ar t Fair i Hong Kong 22–26 mai Stor t ut valg i grafikk på finear t.no
Anmeldelse | 61
anmeldelse
Tekst Lars Elton
SAMLEREN: Morten Viskum pleier å lage en voksfigur av seg selv hvert år. I år ser den unge utgaven av kunstneren på det første kunstverket han kjøpte, et litografi av Marc Chagall. Foto: Vestfossen kunstlaboratorium.
Kaotisk konsekvens Hva: 1986–2013 / En kunstner som samler kunst Hvor: Vestfossen kunstlaboratorium, Vestfossen Når: til 6. oktober
Hva skjer når kunstneren og samleren går opp i en høyere enhet og blir En kunstner som samler kunst? Svaret på spørsmålet er at det blir et salig kaos. Og en engasjerende utstilling. For når kunstneren Morten Viskum velger å vise sin egen kunstsamling på Vestfossen kunstlaboratorium, som han i år har drevet i ti år, oppdager du fort at samlingen overhodet ikke har samme konsekvens som hans kunstnerskap. Her er det et mangfold av de sjeldne. Morten Viskum er en notorisk samler som ikke kvitter seg med noe. Der andre ville renset opp og konsentrert samlingen etter hvert som smaken utvikler seg, har Viskum valgt å vise alt han har samlet siden han kjøpte sitt første kunstverk i 1986, 21 år gammel. Han begynte med et grafisk trykk av Marc Chagall. Siden er det blitt over 700 verk av 226 kunstnere. Alt er med, og mye vil være ukjent for de fleste som ser utstillingen. Det bør ikke skremme noen, for det er gjennomgående høy kvalitet på det som vises. Andre ville kvittet seg med Theo Tobiasse og andre 1980-tallskunstnere som ble solgt av tidens elleville Galleri Kunst-Invest. Satt opp mot skulpturer, malerier og installasjoner innkjøpt de senere årene er ulikhetene slående. Slik sett er utstillingen en interessant illustrasjon av hvordan kunstsmak og forståelse kan utvikle seg. Samtidig er det betegnende at han har innlemmet tre grafiske Munch-trykk av vår tids storselger, Unni Askeland. Her er med andre ord både høyt og lavt. På laveste nivå – i kjelleren – er det rene redselskabinettet. Det er riktig nok interessant, men ingen ting for sarte sjeler. Når vi tar Morten Viskums egen kunst i betraktning (rottefostre i vodkaflasker og malerier malt med en død hånd, for å nevne noe), er ikke dette noen overraskelse. Det som imidlertid kan overraske, er hvor mye som er humoristisk og ironisk, og at det estetiske aspektet rommer både det skjønne og det heslige, det elegante og det forstyrrende. Først og fremst er dette en usedvanlig interessant samling som rommer mer enn det mangfoldet et normalt menneskeliv favner. For dette er tross alt samlingen til en ekstraordinær kunstner. •
RETT PÅ: Morten Viskum viser kroppen slik den er, som i Leigh Ledares Hot licks (2002). Foto: Vestfossen kunstlaboratorium.
juni
62 | Omtaler
omtaler
Tekst Lars Elton
Kjærlighet før frokost Norden har alltid vært viktig for Galleri F15 og Momentum. Årets utgave av samtidsbiennalen utvider den nordiske horisonten. Den syvende Momentum-biennalen inkluderer kunstnere fra så ulike land som Canada, Egypt, Italia, Nederland, Russland, Tyrkia, Tyskland og USA. Flertallet kunstnere er likevel fra de nordiske landene. I en tid da oppmerksomheten rundt våre nærmeste naboer reduseres under global påvirkning, er Momentums insistering på at det finnes en nordisk identitet viktig. At den stadig utvikles i dialog med verden er ikke til å unngå. Årets biennale arrangeres i Moss fra 22. juni til 29. september. I år blir utstillingen delt i to deler med hver sin kurator. Power Ekroth og Erlend Hammer har hver sin arbeidstittel og sin egen gruppe kunstnere. Titlene de har valgt er Dare 2 Love Yourself (Hammer) og Six Impossible Things Before Breakfast (Ekroth). SAMTID: Momentum er en biennale for samtidskunst, men den kan også se bakover. Charlotte Wankels Portrett av Ingar Wankel og Elisabeth (Beth) Wankel (gift Bjørnvall), (1940). Foto: Terje Holm.
Helenes skjøre blikk La oss dele et nordisk tips til: I den svenske vestkystens hovedstad kan du se en stor utstilling med finsk kunsts ubestridte dronning: Helene Schjerfbeck. Det er de intense selvportrettene og de sjelelige mysteriene som fascinerer ved kunsten til Helene Schjerfbeck (1862–1946). 151 år etter hennes fødsel er den finlandssvenske maleren fortsatt aktuell, og på Göteborgs konstmuseum kan du frem til 18. august studere de magiske bildene. Helene Schjerfbeck levde et relativt tilbaketrukket liv og blir ofte beskrevet som sky og skjør. Men utstillingen viser også det kompromissløse og modige i hennes kunstnerskap. Jubileumsutstillingen ble først vist på Atheneum i Helsinki i fjor, og blant de nærmere hundre verkene finner du de mest kjente maleriene så vel som helt ukjente verk. SÆRPREGET: Selvportrettene er blant Helene Schjerfbecks spesialiteter. Självporträtt med svart fond er fra 1915. Foto: Ateneum.
Edvard Munchs blå sommer Det måtte jo bli Edvard Munch på Blaafarveværket i jubileumsåret. Utfluktsmålet vet å skape sin egen vri. Munch og malervennene på Modum er noe så sjeldent som en utstilling om mesteren og hans glemte ungdomsvenner. Det var den eldre og etablerte maleren Fritz Thaulow som fikk med seg ungdommene til Blaafarveværket på Modum høsten 1883. De som ble med, i tillegg til 20 år gamle Edvard Munch, var den noe eldre maleren og realismens norske far, Gustav Wentzel, Jørgen Sørensen og Karl Jensen-Hjell, og ikke minst Munchs beste venn Kalle Løchen. Løchen var malertalentet som ble skuespiller. Og i 1893, samme år som Munch malte Skrik, tok Løchen sitt eget liv – i Ekebergåsen. Selvmordets betydning for Munchs ikoniske bilde må bli en spekulasjon. Men noen av dem som formet den unge Munchs kunst, finner vi på Blaafarveværket i sommer. Utstillingen står til 22. september. UNGDOM: Edvard Munchs I haven (1902) er fra en senere periode enn høsten han oppholdt seg på Modum. Foto: Blaafarveværket.
Nu m m e r 3 2013
Bjørn Lindow, (f. 1967)
Maleriene er nesten mer realistiske enn realiteten selv og fargebruken skaper en 3-dimensjonal effekt. Han er svensk, men alikevel...
Vi tenker på estetikk og design Velkommen til en titt. www.galleripingvin.no facebook.com/galleripingvin instagram.com/galleripingvin Et av skandinaviens største og mest internasjonale gallerier - etablert i 1985
Galleri PinGvin Møllergata 13, Oslo
Tlf: 22 42 12 22
E-post: post@galleripingvin.no
64 | Skulptur
Nu mme r 3 2013
Kistefos-Museet har åpent til 6. oktober, og Fredrik Raddum er årets utstiller. Kistefos Park har 21 skulpturer av kjente kunstnere som Anish Kapoor, Nils Aas, Bjarne Melgaard, Elmgreen & Dragseth, Tony Cragg og Fernando Botero. Årets nye skulptur i parken er Pulp Press av den irske kunstneren John Gerrard.
Raddum | 65
Trefetisjisten Selvantennende mennesker, en kjempestor teddybjørn som knuser en bukseløs mann, en utflytende figur i en skinnstol, en mann med et grantre som penis og kunstneren selv hengt over bålet. Skulptøren Fredrik Raddum får deg først til å trekke på smilebåndet – men like raskt gir han deg et gedigent slag i magen. KUNST var med bak kulissene på Kistefos-Museet da Raddum monterte årets sommerutstilling. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Anne Vesaas
K
ISTEFOS (KUNST): – Treet er noe norsk, traust og trygt for meg. Ofte har det en knekk, det er plassert på feil sted eller prøver å stikke av fra det hele. Og i 2002 laget jeg en installasjon på Høstutstillingen som en dokumentasjon på en ekspedisjon der jeg satt i toppen av et tre i 72 timer uten å gå ned på bakken. – En trefetisj? Raddum ler, noe han gjør ofte, tross den nokså dystre dommen han utbasunerer over vårt forbrukersamfunn i kunsten rundt oss. I verste fall utsletter vi oss selv ved å selvantenne eller kveles av forbruket, skal vi tro den 40 år gamle skulptørens tablåer på sokler. Hans selvportretter er like triste, der ikke engang kunstneren klarer å redde verden. – Og bålet? – Ja, bålet er også et symbol jeg vender tilbake til. – Urbålet? – Ja, men når det fremstilles blankt i sølv, er det fullstendig tømt for sin opprinnelige funksjon. – Vi mennesker har fjernet oss helt fra det opprinnelige? – Akkurat. Jeg vil vise distansen som har oppstått. Hunden kom allerede inn i min andre skulptur rett etter Kunstakademiet, der den sitter og griller pølser over bålet. Hunden har blitt menneskets beste venn, og så lik oss. Men denne hunden hadde også såpass selvinnsikt at den ville prøve å finne tilbake til sine instinkter … Raddum ler høyt over ironien og retter på den rutete
sixpencen. Han står i den gamle fabrikkhallen på Kistefos-Museet og har tilsynelatende bedre tid enn styremedlem og kurator Allis Helleland og direktør Egil Eide som tripper rundt ham og venter på at de siste kassene skal åpnes og utstillingen falle på plass. Mest sannsynlig er det for mange verk, så noe må bort. – Et luksusproblem, sier Helleland på dansk. – Vi hadde en plan, men det blir aldri slik. Raddum tar oss med rundt. – Se på bronse-elgen der oppe; Norwegian Scenery fra 2008! Mellom gevirene har den alle effektene vi tror vi trenger å tilføre naturen: ski, padleårer, svømmeegg, flytemadrass og så videre. Vi har en romantisk forestilling om å samles rundt bålet, et symbol på det koselige, idyllen. Og jo blankere og større øks du har i beltet, med ekte skinn og det hele, jo bedre, selv om du ikke bruker den. Dette har blitt statussymboler; dagsarbeidet og flammene som før holdt oss i live. – Kunstobjekter har også blitt konsumobjekter … ? – Ja, uten tvil. Men det trenger du ikke ta med i overskriften. Raddums kunst har blitt innkjøpt av de store museene og samlerne. Han har hatt separatutstilling på ARoS i Aarhus i 2011, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i 2009, Galleri Brandstrup i 2012 og 2008, Østfold kunstnersenter i Fredrikstad i 2008 og Statens Museum for Kunst i København i 2006. På Kistefos er det flere gamle verk, men også en helt ny serie: View on Spontaneous Human Combustion. På en av de lave soklene, eller spillbrikkene som Raddum •
fredrik raddum (f. 1973) • Kjennetegn er figurativ kunst med en humoristisk og samfunnskritisk vinkling. • Oppvokst i Sarpsborg, tok først fagbrev som kokk. • Utdannet fra Kunstakademiet i Oslo (1997–2001) og Kunstskolen i Bergen (1995–1997). • Separatutstillinger blant annet på ARoS i Aarhus i 2011, Basel i 2010, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i 2009, Galleri Brandstrup i 2012 og 2008, Østfold kunstnersenter i Fredrikstad i 2008 og Statens Museum for Kunst i 2006. • Innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Statens Museum for Kunst i Danmark, ARoS Århus Kunstmuseum, KORO, Norsk kulturråd, Statoil-Hydro, Telenor, Eiendomsspar, Color Line og Rogaland Kunstmuseum.
juni
66 | Skulptur
2
1
kaller dem, er en Louis Vuitton-veske overfylt med plastikkdiamanter. En annen har en hundre år gammel kongelig ritualmaske fra Kongo. Når kongen hadde denne på, kunne han ikke se ut gjennom den. – Den har en elefantsnabel, et symbol på makt, og de små skjellene ble før benyttet som penger, forklarer Raddum. På de andre spillbrikkene ser vi en brennende, avkappet hånd tviholde på en rød snor. Et avkuttet hode står i flammer, likeså et par ben med strømper. Raddum bruker et fenomen som har vært kjent langt tilbake i tid og er omkranset av mye mystikk, der man har funnet hode, hender og føtter, mens kroppen har brent opp. – Fenomenet heter Spontaneous Human Combustion, og er en teori om at mennesket kan være selvantennende og ta fyr uten at man merker dette selv. Delene på kroppen uten mye fett brenner nemlig ikke opp. For meg handler dette om at vi kan overforbruke oss selv, at vi faktisk kan selvantenne, og utslette oss selv. Fenomenet er godt dokumenter på Internett, kan du si … En av skulpturene viser en kvinne stående på alle fire med en sølv-sky ut av baken som en skinnende Nu m m e r 3 2013
promp stivnet i luften. Raddum ler når jeg spør om han hadde hemninger. – Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg torde vise denne beautyen til noen. Det gjør noe med deg når du i flere uker modellerer en naken dame som promper … men jeg vil bryte begrensningene mine, tabuene … så når jeg tenker at dette kan jeg ikke gjøre, det er for drøyt, ja, så må jeg bare gjøre det. – Denne utstillingen er mer brutal enn dem du har vist tidligere? – Den er i alle fall tydeligere. Ofte har publikum sett humoren i verkene mine: Se, så teit med et tre ut av kroppen, haha … men de har ikke sett alle lagene bak. Jeg jobber veldig visuelt med sterke farger, og sier hei, her er jeg! Denne utstillingen gir deg mer rett i fleisen hva det handler om: en fabulering over det å være menneske. Kanskje er verket av den ensomme ridderen, The Human Conditioner, som også kom med på Høstutstillingen 2012, et godt eksempel. Den var akkurat ferdig da det smalt 22. juli. – Dette er for meg den ensomme ridderen som går i feil retning. Vi har to veier å gå. Og han valgte feil. Den
3
1 NORWEGIAN SCENERY fra 2008 viser alle effektene vi tror vi må ha med i naturen, og hvor langt vi har fjernet oss fra naturen. 2 DOG WITH CAMPFIRE fra 2001 er Raddums andre skulptur, og viser en selvreflekterende hund som har innsett at den har fjernet seg fra sine røtter ved å bli for lik menneskene. 3 I WILL SAVE THE WORLD fra 2005 heter skulpturen av en litt patetisk superhelt med altfor lang kappe: et symbol på en altfor stor oppgave. Skulpturen kom som en reaksjon på debatten om kunstnerne skal redde verden.
Raddum | 67
5
4
reflekterer rundt det gode og det onde, for har vi begge deler i oss? Kan man komme rundt et onde? På gulvet står en liten fyr, en supermann der S er byttet ut med F (for Fredrik?). Han har fått en altfor lang kappe som snor seg rundt i lokalet. – Det er et selvportrett etter en debatt om kunstnerens oppgave er å stå på barrikadene. Jeg mener det må være selvpålagt å redde verden, du kan ikke pådytte noen et engasjement. Men jeg har et sosialt engasjement, det er derfor jeg ville jobbe med kunst. Denne lille fyren hadde likevel fått en altfor stor oppgave. På seks kokette blomsterbord står tablåer fra japanske filmer der Raddum har prøvd å finne scenen som forandret historien. Men som alltid når han lager et sett regler, har han nærmest en regel om å også bryte reglene. Den ene japanske filmen har blitt byttet ut med en scene fra Raddums egen film: hans liv. Vi stopper til slutt i skulpturparken rundt Kistefos med 22 skulpturer fra verdens mest kjente kunstnere. Nå skal Raddum også med i samlingen. En 1,7 tonn tung teddybjørn har satt seg på overkroppen til en stakkars mann. Raddum har tatt utgangspunkt i feno-
menet Beast of the Hedonic Treadmill, som går ut på at selv om du får en lykkerus av å shoppe, vil du alltid komme tilbake til tilstanden du var i før du begynte shopperushet. Du kan ikke kjøpe deg til lykke! – Teddy ble modellert på atelieret i en liten versjon som en klisjé på alle teddybjørner, og så i en versjon på over to meter i Kina, der den ble støpt i bronse. Men vi var for sent ute til at den kunne shippes hjem. Til slutt sa Lufthansa ja til å ta den med på flyet fra Beijing. Men da den mellomlandet på Kastrup, var den plutselig for tung for siste etappe og måtte fraktes med lastebil hit. – Mannen under bamsen er bukseløs? – Ja, avkledd … – Stakkars mennene i dag … – Hehe … de er heller tatt med buksene nede på denne utstillingen, ler Fredrik Raddum. – Men kan mennesker virkelig selvantenne? – De har funnet svaret. Det må alltid være noe som antenner, en gnist, og fenomenet rammer oftest overvektige mennesker med mye fett. Kroppen brenner som en veke til det ikke er mer fett igjen; da gjenstår bare hender, føtter og hode.
6
4 Fredrik Raddums sommerutstilling på Kistefos-Museet er en kritikk av det moderne menneskets ressursforbruk av både seg selv og verden. Den koselige bamsen (Teddy – Beast of the Hedonic Treadmill) knuser den bukseløse mannen med sine 1,7 tonn. Skulpturen vil stå fast på Kistefos. 5 THE BEAUTY OF CONSPICUOUS CONSUMPTION fra 2013 er i bronse og stål – en figur Raddum virkelig måtte ut av komfortsonen for å lage. 6 PAPER BAG BOY er basert på en virkelig hendelse der en mann ville hoppe fra et tak, og menneskemengden nærmest så på dette som underholdning. Raddum gikk selv i svart.
juni
68 | Ekebergparken
Ekebergparken
01 Sarah Sze: Still Life with Path (Model for Habitat) Et stativ av metallrør og et system av fuglekasser var lenge en attraksjon på New Yorks High Line Park. Installasjonen var signert kunstneren Sarah Sze. High Line Art har invitert kunstnere til å gi parken et nytt uttrykk, og Szes verk ble en publikumsfavoritt. Like etter at avgjørelsen var tatt, ble installasjonen kåret som vinner av den prestisjetunge utmerkelsen for utendørs skulptur i offentlige rom. Nå er verket innlemmet i Ekebergparken. Sarah Sze (kinesisk/amerikansk, f. 1969 i Boston) jobber med store installasjoner, bygget opp i rommet med gjenstander fra vår hverdag: lange tråder, skruer, bord, tegnestifter, plastskjeer, sugerør, notatblokker, tannstikkere, plastflasker, svamper, faner, vannsystemer, stueplanter og lyspærer. Til sammen danner verkene små systemer, en abstraksjon av våre omgivelser; byens nett. I år vil hun være USAs representant på Veneziabiennalen med installasjonen Triple Point. Sze har en BA fra Yale University (1991) og en MFA fra School of Visual Arts (1997), og hun begynte å vise arbeider i New York i 1996. Siden har hun blitt omfavnet av museene. På MCA Chicago laget hun et verk på ti dager av ting hun fant i løpet av dette tidsrommet. Hun bygget en labyrint av plastikkrør på Whitney Museum, og nylig viste hun tegninger i Asia Society. Hun har også gjort seg bemerket med skulpturer som består av et slags system med husholdningsprodukter integrert i rommet og i arkitekturen rundt der hun stiller ut. Sze har deltatt på Berlin Biennale, Bienal de São Paulo, Liverpool Biennial og Biennale de Lyon. På planen står også et verk til 96th Street 2nd Avenue Subway station i New York. Nu m m e r 3 2013
HIGH LINE er et halvannen kilometer forlatt jernbanespor som er omgjort til en park mellom New Yorks skyskrapere med kunstopplevelser underveis. Sarah Szes skulptur med fuglekasser kommer nå til Ekebergparken.
Skulptur | 69
I denne spalten vil KUNST eksklusivt presentere noen av de første 23 skulpturene som skal smykke Ekebergparken som åpner i september 2013. Det har vært en svært lang prosess siden Bystyret i 2006 vedtok å utrede mulighetene for en skulpturpark på Ekeberg i samarbeid med Christian Ringnes og en kunstfaglig komité. Debatten har kretset rundt en eventuell ødeleggelse av skogen, men lite rundt kunsten. KUNST vil derfor fokusere på den enorme bredden og kontrastene skulpturene representerer; både kunsthistorisk, uttrykksmessig og geografisk. Parken vil også inneholde et aktivitetshus for barn, Hakke spetten, utstillinger som spiller på stedets geologiske historie og kulturminner fra helleristninger til krigsminnesmerker.
Tekst Mette Dybwad Torstensen
02 Aase Texmon Rygh (f. l925) er Norges første og, ifølge henne selv, siste klassiske modernist med sine nonfigurative verk. Skulpturen hennes i Ekebergparken har kunstnerens umiskjennelige signatur: den forenklede form. Men kunstneren har sagt at det også ligger en fortelling bak hennes skulpturer. Og en fysisk kjempejobb. I 2012 deltok Aase Texmon Rygh på dOCUMENTA 13 i Kassel blant verdens fremste samtidskunstnere. Det sier mye om hennes like unike posisjon i norsk billedhuggermiljø, 63 år etter at hun debuterte på Høstutstillingen med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk. Siden har hun hatt et 20-talls separatutstillinger og over 40 skulpturer i offentlig eie. Hun har etter hvert vunnet stor anerkjennelse, og i 2001 ble hun ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. For sin lange innsats i kunstens tjeneste ble hun invitert til å holde en stor retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i l992. Samtidig skrev Øivind Storm Bjerke hennes biografi på forlaget Grøndahl Dreyer. Du finner i dag flere av hennes verk på Nasjonalmuseet og på Henie Onstad. På Farmannstorvet i Tønsberg kan du også hilse på hennes Bjørn Farmann-monument, som ble reist til byens 1100-årsjubileum i 1971. – Det er forunderlig å se tilbake, jeg møtte mye motstand. Jeg kom alene, ble alene og har vært alene. I 1950-årene var jeg den eneste som trodde på og satset på noe annet enn den naturalistiske retning. Men jeg kom innenfor og nær publikum, og det er viktig. Jeg har laget mindre ting i stueformat som alminnelige mennesker har kjøpt, fortalte Texmon Rygh i et intervju med Dagsavisen. Temaet Møbius viser til et fenomen som matematikere lenge har vært opptatt av: Det såkalte Möbius-båndet som er en kontinuerlig overflate som dreies 180 grader før endene festes sammen, slik at en ved å følge flaten rundt kommer tilbake til utgangspunktet. I 1980- og 1990-årene skapte Texmon Rygh fem varianter over temaet, som Møbius Rund. Norges forskningsråd kjøpte i 1988 en liggende variant, Rogaland Kunstmuseum en stående i 1995, i 1990 laget hun en dobbel Møbius og i 1998 den triple varianten som står i Ekebergparken.
PER UNG: Mor og barn. Foto: C. Ludens Ringnes stiftelse.
juni
Foto: Ivar Kvaal
Aase Texmon Rygh: Møbius Trippel (1998)
70 | Utvalgt Lillian Reif (f. 1973) vil samtale med en selvvalgt kunstner i hver utgave fremover. Lillian er fra Oslo, og har studert kunst og litteratur ved Columbia University i New York. Hun jobber som frilansjournalist og bor for tiden i Berlin.
utvalgt
Pasteller i fri presisjon I tretti år leste Sofie Berntsen bøker for å bli intellektuell, nå river hun heller av coverne og dekker dem med pasteller.
J
eg hadde kanskje sett for meg noe annet. Et rom der pasteller står i sentrum, bærer på en måte et løfte om noe mykt. Men ikke her. Det er en nærmest industriell atmosfære i Sofie Berntsens atelier. En elektrisk sag ligger på gulvet. Stålrør, som blir enda mere stålfarget av det kalde februarlyset, danner en ramme rundt rommet. Kasser med arbeider ligger strødd rundt. Sofie er på flyttefot og virker ikke helt komfortabel i rotet som hersker på hennes vanligvis så harmoniske atelier. Hun har dratt ull-lua godt nedover ørene. Selv har jeg krangla med bussjåføren og gått i kulda i tyve minutter. Stemning er litt laber. Vi trenger en ice breaker. Så jeg tar frem en flaske champagne jeg har slept med meg i trillebagen fra Berlin, og plutselig får vi begge et fårete smil. Vi har funnet en felles svakhet. Eller styrke. For som Oscar Wilde sa: Do you really think it is weakness that yields to temptations? Og når først Wilde-sitater er kommet på banen, er ikke veien lang til litteraturen; Sofie har lest masse litteratur – eller til dannelsen; Sofie har med seg sekker av dannelse – eller til frigjørelsen; den jobber hun med. Og så er vi i gang. – Det er nesten litt respektløst, ditt siste prosjekt med avrevne bokforsider. Sofie får et fandenivoldsk smil. – Ja! Er det ikke det? Hun tar meg med inn på lageret, som er fylt med gamle bøker fra loppemarkeder og bruktbutikker. Gamle atlas, kunstbøker, bøker om naturvitenskap. Noen mangler allerede forsiden, andre venter på å få coveret revet av. Hun løfter forsiktig opp en stor bok Nu m m e r 3 2013
som ser ut som en gammel lærebok i geometri. – Ja, det kan føles litt vel brutalt å rive forsiden av disse bøkene. Hun stryker permen som om den var gammel og full av støv. Nesten slik man ville gjort med en gammel, hellig bok som har ligget uutforsket lenge. Så legger hun den tilbake i bunken. Hun drar raskt frem en kasse med covere som hun har jobbet med. – Men jeg tenker at de kanskje får et nytt liv her. En slags reinkarnasjon. At de kan oppstå som noe annet. Du vet, disse bøkene er litt symbolske. Det å frigjøre seg innenfor kunsten har vært en lang prosess for meg. Og disse bøkene føler jeg er en viktig del av denne prosessen. Dette er et forsøk på å la det intuitive få komme frem. Hun viser meg noen forsider hun har tegnet på. Organiske former påført med tykke oljestifter. Noen steder kan man se skrift eller skimte fragmenter av illustrasjonene under. Når jeg ser for meg noen av Sofies tidligere blyanttegninger utført med en enorm presisjon og nærmest en kjølighet, kan jeg se at spranget til de myke pastellene foran meg rommer en markant utvikling. – Kan du fortelle litt om denne utviklingen, eller kan man snakke om et konkret brudd med dine tidligere arbeider? – I hele mitt liv har jeg vært en romantiker, en utforsker. Jeg har hatt et ønske om å bevege meg bortenfor det helt saklige. Og min siste utstilling i 2012 på OSL Contemporary, som het nettopp Pasteller, var helt klart et brudd med tidligere arbeider i den forstand at jeg ville utforske en helt ny frihet. I utstillingen før det, Skogen og fjellet (2009), hadde jeg fokus på en kvinnelig oppdagelsesreisende som dro for å utforske naturen og universet. Mens i Pasteller ble nok reisen mer introvert. Det •
Berntsen | 71
Det er jo sĂĽ mange tabuer i kunsten; man skal ikke lage noe som er vakkert. Man skal vĂŚre politisk, men ikke for politisk, grensesprengende, men samtidig ha en holdning om at ingen ting egentlig betyr noe. Sofie Berntsen
juni
72 | Utvalgt OSLO 1966, collage / olje / pastell, 18,5 x 36 cm, 2011.
ble et konstant forsøk på å tøye mine egne grenser. Ikke være så flink, ikke referere, men frigjøre meg fra det planlagte og overtenkte. Hun tenker. – Jeg har nok vært litt for redd i mine tidligere arbeider. Har ikke gitt nok faen. Tenkt for mye. Det er jo så mange tabuer i kunsten; man skal ikke lage noe som er vakkert. Man skal være politisk, men ikke for politisk, grensesprengende, men samtidig ha en holdning om at ingen ting egentlig betyr noe. En slags nihilisme som jeg ikke klarer å identifisere meg med. Jeg synes at kunst skal få lov til å uttrykke en mening, men samtidig behøver ikke denne meningen å være så uttalt, den må gjerne være ikke-verbal, men det må være noe. Kall det gjerne en nerve. Og det er det disse pastellene er. Hun nikker som for å bekrefte resonnementet. – Jeg har virkelig respekt for kunstnere som for eksempel Ida Ekblad, hun bare virker som hun gir så totalt blanke f… i det folk mener om kunsten hennes. For meg virker hun helt fri. Og det er dit jeg vil. Jeg vil skape uten å ha denne følelsen av sensur. – Du har jo jobbet mye med blyant, hvorfor valgte du akkurat pasteller til dine nye verk? – Jeg har tegnet masse i mitt liv, det er en bevegelse og en teknikk jeg kan. Som ung satt jeg i timevis og kopierte bilder fra tegneserier, lærte meg teknikkene. Så derfor føltes overgangen til pasteller veldig naturlig. Jeg kan holde stiftene i et kjent grep, samtidig som jeg får et helt nytt, nesten malerisk uttrykk med disse tykke fettfargene. Hun demonstrerer noen bevegelser over et usynlig lerret. – Det skjer ofte helt uventede ting med pasteller, noe organisk som man ikke nødvendigvis får med en blyant. Surrealistene mente jo at det skjedde en slags overføring fra menneskets underbevissthet gjennom kunstnerens fysiske bevegelse og over på lerretet. Rett og slett en fysisk manifestering av en abstrakt tanke. Det er kanskje noe slikt jeg er ute etter. Nu m m e r 3 2013
– Hvis vi skal gå tilbake til arbeidene dine i forbindelse med utstillingen Skogen og fjellet i Kunstnerforbundet i 2009, handler den jo også om en reise… – Ja, jeg utforsket de metafysiske elementene i naturen og universet. Det som går utover naturen, som Platon formulerte det. Og ikke minst kunstnerens forhold til naturen og hvordan det har forandret seg gjennom historien. Bare tenk på Kittelsen, hvor nært hans forhold til naturen var. Og jeg tror skandinavers forhold til naturen er viktigere i kunsten enn vi i dag kanskje er bevisste på. At vi stirrer oss i hjel på det urbane og innbiller oss at vi har fjernet oss fra naturen. At den har blitt en kilde til dårlig samvittighet i stedet for glede, fordi vi driver rovdrift på den. Og i denne utstillingen ville jeg være helt bevisst dette. – Se naturen med nye øyne? – Kanskje heller med gamle øyne. Jeg ville bruke en litt naiv innfallsvinkel, slik man hadde før alt var oppdaget. Så derfor tok jeg utgangspunkt i vitenskapsbøker fra 1900-tallet og blader fra 1950–1960-tallet, samt gamle brosjyrer fra Turistforeningen. De representerer en naivitet og noe rent som har gått tapt. Så jeg prøvde å ta med meg en like stor dose kunnskap som undring inn i dette prosjektet. Undersøke dette mysteriet som naturen tross alt fortsatt er for oss. Sammenligne den naturlige utviklingen med den kunstneriske utviklingen, om du vil. – Hva slags arbeider viste du for å illustrere dette? – Utstillingen ble en installasjon med blyanttegninger av fiktive vitenskapelige plansjer samt montre der jeg hadde samlet objekter fra naturen. Disse objektene skulle være oppdagerens funn. Og så collager som fungerte som en slags fotografisk dokumentasjon om denne kvinnelige oppdageren. – Ja, fortell om henne! – Det typiske var jo at det var mannen som dro ut for å oppdage nye kontinenter, og at det var kvinnen som satt igjen og ventet. Så for meg var det viktig at hun var kvinne. Rett og slett fordi jeg er kvinne selv, og det er •
Vignett | 73
Giclée
Har du lyst til å lage opplag av maleriene dine? Vi kan trykke for deg, eller lære deg å gjøre det selv! Giclée [sji’klé] er en trykkmetode for kunst, der kravene er at alle trykk er signert, nummerert og printet på syrefritt papir med lysekte blekk.
Meld deg på KURS i giclée For informasjon se: ...under “Kurs & Aktiviteter”.
Det stilles altså de samme kravene til giclée som til tradisjonell grafikk. Metoden, også kjent som DGA, er et svært gunstig alternativ til reproduksjon av billedkunst. Som kunstner har du stor frihet i forhold til størrelse og materiale. Både digitale og analoge arbeider kan trykkes.
NY UTGAVE
��
�
������ � � � ������ ��� �� ��� � � �
��
�� �� ���
���
juni
�� �
� �� �
���� � �������� �� �
� ��
� ��
�� ��� � ������� ���� �� � �� ���
�� ������� � �� � �� �� �� ��
Bestill vårt infohefte om giclée i dag, eller ring oss på 32 83 25 00 for en nærmere prat.
� ���
Kreaktiv startet med giclée i 2004. Vi har hatt gleden av å produsere for en lang rekke kunstnere, og har hjulpet mange i gang med egenproduksjon.
�� �
�
74 | Utvalgt
1
Nu m m e r 3 2013
til et utenomjordisk romskip. Henter du inspirasjon fra science fiction? – He-he, ja, jeg har brukt mye tid på å lese science fiction-tegneserier, og spesielt bladet Heavy Metal som tar for seg underlige univers og fantasiverdener. Og igjen så er det dette med å utforske grenser for hva som er tillatt å spekulere i og ikke. Som for eksempel universets uendelighet. Det er jo ubegripelig og uforklarlig. De største mysteriene ligger jo faktisk i naturen, i universet og i kjærligheten. Sofie har endelig tatt av seg ull-lua, og et hode med sandfargede krøller får utfolde seg. Vi går tilbake til kassene med pasteller som skal være klare til utstilling i Samtidskunstmuseet, et prestisjetungt oppdrag Sofie prøver å ikke la seg påvirke for mye av (Herregud, jeg skal ha et kjempestort rom i førsteetasjen!). Vi snakker videre om dannelse og om hvordan det var å vokse opp med kunsthandler Kaare Berntsen som far (Jeg hadde aldri noe ungdomsopprør), om hvordan det er å jobbe for faren ved siden av kunsten (Det setter mindre press på kunsten, noe som virker befriende), om å jobbe med kunst og antikviteter (He-he, jeg har en knack for antikviteter, er en skikkelig kremmer) og mer om frihet og New York. Så mye snakker vi om NYC, hvor vi begge har studert, at vi må ta oss ned til et lite stykke americana i Oslo, nemlig Nighthawk Diner på Grünerløkka. Den er oppkalt etter Edward Hoppers kjente maleri, og selv om Hopper-bildet har dette kalde og ensomme over seg, er stemningen her inne en helt annen. Den er frodig og varm og akkurat slik man forventer at en amerikansk diner skal være. Vi fortsetter samtalen vår om amerikaneres uredde livsholdning. – De er frie på en helt annen måte enn oss, sier Sofie. (Og de er heller ikke redde for å bruke pasteller, tenker jeg, men jeg sier det ikke, for i motsetning til amerikanere vet en nordmann at noen ganger er det best å holde munn og heller ta en bit hamburger til). I stedet ser jeg på hvordan Sofies krøller får hoppe rundt mens hun snakker, ganske fritt, egentlig. •
sofie berntsen (f. 1968)
Foto: Rina Beldo
den rollen jeg ville ha hatt. Og da ser jeg tilbake på oppdagere som for eksempel Catharina Kølle (1788– 1859, norsk vandrer, reiseskribent og maler). Det de gjorde, var så banebrytende da verden fremdeles var et vilt og romantisk sted som kunne utforskes for første gang. For mange vitenskapsmenn var naturen et sted som måtte temmes, men for min kvinnelige oppdager er verden fremdeles et romantisk sted med plass for undring, der hun lager sine grafer og vitenskapelige plansjer og undrer seg over de store mysteriene. – Og det er ikke første gang du bruker vitenskapelige diagrammer og grafer som utgangspunkt for tegningene dine. Hva er bakgrunnen for dette? – Jeg har bare alltid vært interessert i vitenskap. Både det vi ser på som tradisjonell vestlig vitenskap, men også kinesisk og japansk vitenskap som går mange tusen år tilbake i tid og langt utover det vi i vesten ser på som akseptabelt. – Mener du som et slags alternativ til vår sanselige verden? Sofie tenker seg om. – Ja. – Du utforsket mye av dette i din utstilling på Kunstnernes Hus i 2007. – Ja, jeg er veldig interessert i det overskridende innenfor metafysikken, men det må være forskning, ikke kvasikunnskap. Og her kommer Albert Einstein inn. At han var veldig uredd i sin forskning, opptar meg. Uredd for hva det var lov å forske på. Som for eksempel tidsreiser og uendelighet. Jeg har inkludert ham i flere av mine arbeider, både helt konkret der jeg bruker bokcoveret til en av bøkene hans, men mer i form av inspirasjon fra hans grensesprengende måte å tenke på menneskets eksistens. Vitenskap åpner opp og begrenser på samme tid, og det synes jeg er spennende å utforske. Jeg gir tegningene navn som Mod2 (Supersymmetry) nettopp for å lage dette spennet mellom fiksjon og virkelighet. – I installasjonen Any way you want it i galleri MGM i 2008 får man nesten følelsen av å se på kontrollpanelet
2
• Har blant annet studert ved School of Visual Arts, NYC, og Parsons School of Design, BFA, Paris. • Har hatt en rekke separatutstillinger, som i Kunstnernes Hus 2007, Kunstnerforbundet 2009 og Galleri F15 i 2006. • Innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Nordea, Norsk kulturråd, Sørlandets Kunstmuseum, Sparebankstiftelsen, Telenor og Norsk Hydro. • I 2014 skal hun stille ut sine verk på Samtidskunstmuseet i Oslo.
1 BIRDS, collage, 65 x 75 cm. 2 MOLEKYL II, penn på papir, 85 x 85 cm, 2006.
Vignett | 75
En av de største spesialbutikkene for innramming i Oslo
Vi rammer inn alt du setter pris på: • Grafikk
• Foto
• Skilter
• Bryllupsbilder
• Maleri
• Kart
• Objekt
• Speil
Laminering - Oppklebing • Plexi - Akryl løsninger • Rens og Restaurering • Forgylling
juni
Atelier T14 • Jens Bjelkesgt 9, Oslo • Tlf 23 24 04 00 • www.ateliert14.no
76 | Venezia-biennalen PIA MYRVOLD har arrangert og fått økonomisk støtte fra Fritt Ord til utstillingen The Metamorphoses of the Virtual – 100 Years of Art and Freedom under årets Venezia-biennale som står til 31. oktober. Det er visningsstedet Officina delle Zattere, med kurator Roberta Semeraro, som har invitert henne. Kunstnerne hun samarbeider med jobber alle med ny teknologi i krysningspunktet mellom vitenskap, filosofi og poesi.
VIDEO SPIRAL består av 77 LED-skjermer i en tunnel. Myrvold viste i 2011 sin første videospiral. På hennes separatutstilling WORKS IN MOTION – New parameters in Painting and Sculpture på Stenersenmuseet i vinter hadde spiralen fått en ny video. Under årets biennale i Venezia viser hun en serie nye skulpturelle animasjoner med tittelen The Metamorphoses of the Virtual.
Nu mme r 3 2013
Myrvold | 77
Er kunsten fri? 31. mai åpnet den 55. Venezia-biennalen. Pia Myrvold lager sin egen utstilling mellom de nasjonale paviljongene til Costa Rica og Bangladesh, og spør seg om kunstnerne i dag virkelig er frie. Tekst Mette Dybwad Torstensen
O
slo (KUNST): – For 100 år siden fikk kvinnene stemmerett i Norge. Den moderne epoken, med definert oppstart samme år, med kubismen, dadaismen, futurismen og etter hvert Bauhaus, har endret kunsten og samfunnets forståelse av sine kulturelle programmer. Men hva med i dag? Er kunstneren fri? Jeg hørte et foredrag med kurator Carolyn Christov-Bakargiev fra dOCUMENTA, arrangert av Norsk kulturråd i 2012, hvor hun påstod at kunstnerne i dag ikke er modne nok til å forstå hva som er nødvendig å lage for samfunnets utvikling. Jeg sjokkeres! Har vi kommet dit at et kuratorvelde må fortelle oss hva vi skal lage? Jeg mener at kuratorene i dette tilfellet overprøver kunstnerne, men vi arbeider intuitivt, har antenner ute, og ofte tar vi en enorm risiko som ikke alltid blir forstått av samtiden. Pia Myrvold står i et av hovedrommene i Stenersenmuseet og prater engasjert på stavangerdialekt, ispedd både fransk og engelsk. Rundt oss svever hennes abstrakte fortellinger som 3D-skulpturer. Organiske former bygges opp. Forvitrer. Transformeres til nye former og farger. Det er en meditativ reise. De digitale skulpturene lager hun i samarbeid med et team. Oppløsningen skal være så perfekt at alle detaljer skal være like skarpe også ved en fremvisning på en 10 meter høy vegg. – Jeg vil skape en skulptur i bevegelse, som egentlig er en umulighet i seg selv ut ifra hvordan vi har definert skulptur! Jeg introduserer nye parametere for tenkingen rundt formutvikling. Hver skulptur
har en prosess som tar 2–3 minutter før den vender tilbake til start. En syklus, mener Myrvold, som har skapt sitt eget univers, MYworLD, etter at hun flyttet til Paris i 1992.
Pia Myrvold (f. 1960)
Venezia 2011. I 2011 var det 110 uavhengige utstillere på
• Jobber med malerier, grafikk, design, video, interaktive grensesnitt.
Venezia-biennalen som deltok utenom de offisielle nasjonale paviljongene, deriblant Anselm Kiefer, Jan Fabre og Julian Schnabel. Myrvold fikk selv tak i sponsormidler på 2,5 millioner kroner til sin installasjon, FLOW – a work in motion. I år ble hun invitert av Officina delle Zattere til å dekke 1000 kvadratmeter med sine installasjoner, men hun følte hun hadde tappet alle sine finansielle nettverk. I stedet satset hun på en mer intim utstilling og inviterte fire kunstnere som jobber med ny media-kunst. – Jeg utfordrer nok noen konvensjoner om hva kunst er, og ikke minst om hva betydningen av offisiell kunstformidling er!! Derfor kom jeg på temaet: 100 years of art and freedom. Men Pia, du er jo ikke invitert av biennalen, sa en NRK-dame i Rogaland til meg i 2010, da jeg inviterte dem til prøveoppsettet av Stargate før den skulle sendes til Venezia. Jeg synes alltid den bemerkningen er morsom, akkurat som om jeg ikke hadde forstått dette og dro til Venezia med en slags naiv forestilling! Skal man vente på andre for å få definert sine egne muligheter? Hva er sjansene for våre cirka 10 000 norske aktive billedkunstnere til å få vist noe i den norske offisielle paviljongen? I Norge er vi ikke vant til å tenke stort. Mange er preget av et insidersystem og venter på garantiinntekten. Mange av mine jevnaldrende •
• En tidlig utøver og forsker på ny medie kunst under signaturen MYrvoLD. • Debuterte som billedkunstner på Vestlandsutstillingen i 1980 og deltok på Høstutstillingen i 1982. • I 1992 bosatte hun seg i Paris etter en invitasjon fra Det Franske Kulturministeriet til å lage en 500 meter lang tekstil-installasjon i Parc de la Villette. • I 1994 ble hun oppført på den franske Offisiell liste over Moteskapere som en av verdens 100 ledende designere. • I 2004 viste hun prosjektet Female Interfaces, under utstillingen Ecoute, i Centre Pompidou.
juni
78 | Venezia-biennalen
1 THE ORIGIN OF THE WORLD er tittelen på franske Miguel Chevaliers prosjekt i Venezia, inspirert av biologi og mikroorganismer. Når betrakteren beveger seg i rommet, påvirkes og brytes cellenes mønster. 2 ORLANS kunstnerskap har sin opprinnelse i maleri og performativ kunst, og konseptet har fått tittelen BODY ORLAN. Den franske kunstneren bruker kroppen som lerret og skulptur, og gjenskaper de performative arbeidene i 3D, som i verket The Skinless model of Liberty. 3 NORSKE ANNE SENSTADS installasjon UNIVERSALS definerer rommet ved bruk av pleksiglass, tekstil, netting og videoprojeksjoner.
1 2
norske kolleger har allerede hatt garantiinntekt i 10–20 år, uten at de nødvendigvis leverer noe fantastisk eller at publikum vet hvem de er. Jeg har jobbet med kunst i 16 timer hver dag i over 30 år. Jeg tror folk gjenkjenner det man brenner for! I utlandet må du satse for å bli lagt merke til. Munch gjorde mange sprø ting i sin samtid. Han arrangerte blant annet en utstilling i Berlin med inngangspenger hvor folk kom for å se hvor dårlige bildene hans var …, ler Myrvold, og vandrer videre i sin lekne, underlige verden. Venus anno 2013. En Venus-figur dreier rundt sin egen
akse og blir sakte omspunnet av tråder som filtres tettere og tettere sammen for så å gå i oppløsning. – Hvem er Venus i dag? Vi kan plante spiren til et barn i en annens mage og klone genmateriale. Men selv om teknologien har kommet langt, er de menneskelige følelsene og emosjonene de samme! sier MyrNu m m e r 3 2013
3
vold, idet vi passerer denne formen som er svært lik Venus fra Willendorf, den eldste skulpturen man har funnet i Europa. En falloslignende form, UN-Dress, snurrer på en annen projeksjon. Sakte smuldrer skinnet opp og siger av, som våt rennende maling, gang på gang. Flere pannekake-former ligger i en stabel i Floating Pillar. Den øverste løser seg opp i biter som igjen inkorporeres i den nederste formen. – For meg er dette en assosiasjon til samfunnets søyler, våre verdier, som vår grunnlov som hele tiden er i forandring. Det MÅ den. Nye ting kommer til overflaten og inkorporeres, forklarer Myrvold. – Hvor er vi? – I min verden, og forhåpentligvis i din. I mine verk kan man komme inn når man vil. Jeg opplever at folk sitter og ser hele sykluser på 35 minutter, og noen ser dem både to og tre ganger! •
Butikker i Oslo Drammensveien Butikker i i Oslo Oslo131 Tlf.: 23 27 00 80 Butikker Kirkeveien 49 2323362775 0000 80 Drammensveien 131 Drammensveien 131 Tlf.:Tlf.: Tlf.: 23 27 00 80 Butikker i Oslo Nedre Vollgt 1 Tlf.: 48 88 43 53 Kirkeveien 4949 Tlf.: Kirkeveien Tlf.:232336 367575000000 80 Drammensveien Trondheimsveien 176 131Tlf.: 22Tlf.: 22 23 12 27 60 Nedre Vollgt 11 Tlf.: 4848888843435353 Nedre Vollgt Tlf.: Jessheim Kirkeveien 49 Tlf.: 23 36 75 00 Trondheimsveien 176 Tlf.: 2222222212126060 Trondheimsveien 176 Tlf.: GottaasalleÊn 3, 1 Tlf.: 63Tlf.: 98 48 48 88 11 43 53 Nedre Vollgt Jessheim Jessheim Sandvika Trondheimsveien Tlf.: 98 22 22 12 60 GottaasalleÊn 3,3, 24176Tlf.:Tlf.: GottaasalleÊn Tlf.: 63 60984810481111 Claude Monets allè 676354 Jessheim Sandvika Sandvika GottaasalleÊn 3, 2424 Tlf.: 6354609860104810 11 Claude Monets allè 676754 Verksted og administrasjon Claude Monets allè Tlf.:Tlf.:
100% fornøyd garanti
God service
100% fornøyd garanti God service 100% fornøyd garanti God service
Lang erfaring
Lang erfaring Lang erfaring
Rask levering
Rask levering Rask levering
Sandvika15 c, Oslo Tlf.: 23 23 00 90 Hasleveien Verksted Claude ogMonets allè 24 Tlf.: 67 54 60 10 Verksted ogadministrasjon administrasjon Hasleveien c,c,Oslo Tlf.: Spar penger 15 -15sjekk vüre priser. Hasleveien Oslo Tlf.:2323232300009090 OBOS RABATTog administrasjon Verksted Spar penger -15sjekk vüre priser. Hasleveien c, Oslo Tlf.: 23 23 00 90 Spar penger - sjekk vüre priser. OBOS RABATT
OBOS RABATT Spar penger - sjekk vüre priser. 100% fornøyd garanti Godgaranti service  Lang erfaring 100% fornøyd God service Rask  levering Lang erfaring  Rask levering OBOS RABATT 100% fornøyd garanti  God service  Lang erfaring  Rask levering 100% fornøyd garanti  God service  Lang erfaring  Rask levering • Henter og bringer • UV glass • Rammer • Speil
• Opphengsystemer
• Print
• • Henter og bringer • UV glass • Rammer Plexiglass • Laminering • Blindrammer • Henter og bringer • UV glass • Rammer Vi printer bildene Salg av Aukrustbilder • • Print Blindrammer og lerret • Speil Firmagaver • Utsmykking • dine Refleksfritt glass • Opphengsystemer • Opphengsystemer • Print • Speil • Plexiglass • Laminering • Blindrammer • Plexiglass • Laminering • Blindrammer • Firmagaver • Utsmykking • Refleksfritt glass • ViRammer • Reeksfritt glass • Laminering • Print printer bildene dine Salg av Aukrustbilder Blindrammer og lerret • Firmagaver • Utsmykking • Refleksfritt glass Jessheim Butikker i Oslo
• printer Speil 131 • UV glass GottaasallÊen • 48 Utsmykking • Plexiglass Vi bildene dine Salg av Aukrustbilder Blindrammer og lerret Drammensvn Tlf: 23 27 00 80 3 Tlf: 63 98 11 Verksted og administrasjon Kirkeveien 49 Tlf: 23 36 75 00 Sandvika Tlf: 23 23 00 90 • Blindrammer • Opphengssystemer • Henter og bringerHasleveien 15c,•Oslo Firmagaver NedreiVollgt Tlf: 48 88 43 53 Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 54 60 10 Spar penger - sjekk vüre priser. Butikker Oslo 1 Jessheim Trondheimsvn Lillestrøm Butikker i Oslo 176 Tlf: 22 22 12 60 Jessheim OBOS RABATT Drammensvn Tlf: 23 dine 27 00 80 GottaasallÊen 3 Aukrustbilder Tlf: 63 98 48 11 Vi printer131 bildene Salg 11 av Blindrammer og lerret Verksted og administrasjon Kirkegata Drammensvn 131 Tlf: 23 27 00 80 GottaasallÊen 3 Tlf: 63 81 98 77 48 00 11 Verksted og administrasjon Kirkeveien 49 Tlf: 23 36 75 00 Sandvika Hasleveien 15c, Oslo Tlf: 23 23 Kirkeveien 49 Tlf: 23 36 75 00 Sandvika Hasleveien 15c, Oslo Tlf: 2300239000 90 Nedre Vollgt 1 Vi er Tlf: 48 88 43 53 største og mest Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 Stort 54 60 10 av lister pü lager. et moderne rammeverkstad. Vi kan sende landet. Spar penger -over sjekk vüre priser. Nedre Vollgt 1 Tlf:av48Skandinavias 88 43 53 Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 54 utvalg 60 10 Spar penger -hele sjekk vüre priser. Trondheimsvn 176 Tlf: 22 22 12 60 Lillestrøm OBOSOBOS RABATT Trondheimsvn 176 Tlf: 22 22 12 60 Lillestrøm RABATT Kirkegata 11 Tlf:Tlf: 6363 8181 7777 0000 Kirkegata 11
• Rammer • Rammer • Speil • Speil • Blindrammer • Blindrammer
• Reeksfritt glass • •Reeksfritt UV glass glass • •UV glass Opphengssystemer • Opphengssystemer
• • • •
Laminering Laminering Utsmykking Utsmykking Henter og bringer Henter og bringer
• Print Print • •Plexiglass Plexiglass • •Firmagaver • Firmagaver
• Rammer • Reeksfritt glass • Laminering • Print • SpeilVi er VieteravetSkandinavias •største UV glass • utvalg Utsmykking • landet. Plexiglass av Skandinavias og mest moderne rammeverkstad. Stort listerpüpülager. lager.ViVikan kansende sendeover overhele hele landet. største og mest moderne rammeverkstad. Stort utvalg avav lister • Blindrammer • Opphengssystemer • Henter og bringer • Firmagaver
Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.
Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.
Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.
Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.
Bestill: MED UTSIKT TIL INNSIKT – En reise i indre landskap Dette er en forestilling for bedrifter, næringsliv, selskaper, foreninger, institusjoner eller grupper som ønsker inspirasjon og livsglede. Sagt om forestillingen: – Visuelt, vakkert – med humor, alvor og dyp innsikt. Hun tør å replisere Maestroen for å få ham tilbake til livet. Anyuta B. Katcheva. Tidl. UD – Den Bulgarske ambassade i Oslo. Presseansvarlig/tolk-redaktør/journalist. Oversetterprisen 2006 for Ingvar Ambjørnsen. – Jeg har hatt den glede å lære Tone Dietrichson å kjenne fra 2002 da hun var i gang med Ibsens dramatikk. I en enkel og direkte form med innlevelse, engasjement og varhet for de fine nyansene i teksten han hun evner til å formidle Ibsens drama på nye og vedgående måter. Astrid Sæther. Tidl. Leder av Senter for Ibsen-Studier 1992-2001/5 Forfatter av biografien Suzannah- Fru Ibsen – I samtale med Tone, ble jeg uredd og noen ganger taus. Og jeg så jo at redselen i mennesket er det som lager støy. Hedvigs endelikt på loftet med Ghandis sterke, men åpenbarende sitat ”Be the change you wish to see!” Takk, Tone, for at du tok deg tid og delte den med meg. Jeg skal forsøke å gi tilbake, gjennom å være den jeg virkelig er. Stig Inge Bjørnebye. Utviklingssjef i Norges Fotballforbund
Nu m m e r 3 2013
Ytterligere informasjon/bestilling kontakt: tone@ibsenart.no / www.tonedietrichson.com
Street art | 81
streetart
Frøydis Benestad Hågvar er en oslojente på 33 år som lever og ånder for kunst og design, med stor interesse og nysgjerrighet for gatekunst.
Kunstner: Philip Bosmans Tittel: Bosmans sin gatekunst er alltid uten tittel Hvor: Hasselt, Belgia, september 2012 Teknikk: Spraymaling på murvegg
Philip Bosmans kommer fra Belgia og er utdannet grafisk designer. Som graffitikunstner er han derimot selvlært, og inspirasjonen henter han fra pop-surrealismen. Bosmans har alltid med seg skisseblokken sin, slik at han kan rable ned drømmer, fantasier og ideer. Senere blir skissene til fargesterke malerier, enten på gatevegger eller lerret. Tematisk belyser han folks drømmer, sorg, glede og hell, og han håper verkene fungerer som en virkelighetsflukt fra hverdagens gråhet. •
juni
82 | Street art
På h e m m e l i g o pp d r a g i P a r i s Har du lagt merke til en terning med signaturen C215 på street art i sterke farger, kanskje et rørende portrett eller en katt? Da har du sett Frankrikes svar på engelske Banksy: C215. KUNST fikk et eksklusivt intervju med den ellers nokså anonyme kunstneren som har fått carte blanche i hele 13. arrondissement i Paris. Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto Bjørn Wad
P
ARIS (KUNST): C215 kan også kalles gatekunstens svar på Rembrandt. En stencil master. Som går motstrøms innen street art: Små verk fremfor store vegger, ekspressive sjablonger fremfor den mer statiske sjablongkunsten, og stensiler som er håndskåret fremfor bruk av laser. Han er blitt lagt merke til verden over: Fra Roma til London, fra Lisboa til USA. Prisene på hans originaler har rundet 100 000 kroner på annenhåndsmarkedet. Enkelte kommer med lastebiler og skjærer ut verkene fra veggen. Med tre mastere fra universitetet, én i kunsthistorie, én i arkitekturteori og én i økonomi og internasjonal handel, henter han sine forbilder fra kunsthistorien. Selv vokste han opp hos sin bestemor i en fattig by utenfor Paris. Moren døde da han var fem år. Sin første sjablong laget han på frihånd under onkelens bardisk i 1998: Midnight Dreams. I mange år torde han ikke å gå ut med kunsten sin, frem til 2006 da han malte sitt første portrett: Ava. Moren til datteren hans, Nina. Selv har han fortalt at grunnen til at han spesialiserte seg på portretter var at da han mistet sin bestemor, som oppdro ham, følte han seg alene, familieløs. Hans portretter er som ID-kort til mennesker med samme skjebne. Men det er som om vi kjenner dem alle, med ansikter preget av tap, savn, drømmer, følelser og glede. Talentet, ikke prosessen. Piggtråden øverst på gjerdet gir Nu m m e r 3 2013
christian Guémy (f. 1973) C215 er en av få gatekunstnere som har valgt å stå frem med sin identitet. Han har en enorm produksjon, og hans verk rundt i verden kan betraktes nærmest som en dagbok. Du vet ikke hvor han er, men alltid hvor han har vært.
oss et hint om at dette ikke er det beste strøket utenfor Paris: Vitry med sine 85 000 innbyggere og kommunistisk styre. Men street art-samlere verden over retter blikket mot denne byen – takket være kunstneren C215 som vi skal besøke. Han leier en gammel lagerbygning hvor han bor og arbeider. Området rundt er et eneste stort utendørsgalleri med signaturer fra de beste street art-kunstnerne fra hele verden. – Det er talentet, fuck prosessen, sier C215, eller Christian Guémy, på en god blanding av fransk og engelsk. – Så du har ingen kunstskolebakgrunn? – Nei. De fleste oss er fra gata. Fra folket. Han tenner en røyk, setter seg og peker på et stativ med kjærlighet-på-pinne. – Datteren min Nina på ti år kommer hit til helgen. Jeg flyttet hit til Vitry for å kunne være nærmere henne. Jeg får ikke vært sammen med henne hele tiden, men hun er mitt viktigste motiv. Hun skal kunne gå rundt i byen og se at jeg har tenkt på henne. Han peker på et lerret med et sprayet verk av datteren, som også finnes flere steder i verden. Ved siden av henger et norsk skilt med forbud mot sankthansbål. Et blikkfat har fått et kunstverk, det samme har en granat og en postkasse. – Du startet i sort og hvitt? – Ja. Fargene kom inn i 2009 etter at jeg hadde hjernehinnebetennelse i Marokko. Jeg lå i mørket i en måned – og drømte. Jeg fikk en visjon med portretter i veldig sterke farger. Den nye paletten gjorde også ver- •
C215 | 83
Maler du lovlig, er det ikke street art. c215
KATTEN går igjen i flere av C215s verk, som et symbol på frihet. Denne katten, på 20 meter, ble avduket av ordføreren i april i 13. arrondissement.
juni
84 | Street art
C215 jobber helst med smü bilder. Men et par ganger i üret gjør han store verk som denne kvinnen i 13. arrondissement i Paris.
Nu m m e r 3 2013
C215 | 85
Det er gatene som forandrer art til street art. c215
kene veldig synlige på gaten, og med den ekspressive delen tar jeg også avstand fra den tradisjonelle stensilskolen. Men ved å bruke så mange farger tar det også lengre tid å lage et verk, og sjansen er større for å bli tatt. – For det ligger en spenning i dette også? C215 heiser på skuldrene og henter frikjennelsespapirer fra en domstol i Spania. – Jeg er 40 år. Jeg tar ikke de samme risikoene lenger. Det gir ikke lenger det samme kicket. For meg er det viktigste å male. Å lage kunst til folket. Jeg betaler mine bøter, men give a damn. Du får vel ikke dårlig samvittighet for en parkeringsbot? Det er et viktig poeng at jeg aldri maler på vegger som er en del av vår kulturarv eller har en arkitektonisk verdi uten autorisasjon. Jeg driver ikke hærverk. – Ingen rebeller lenger? spør fotografen Bjørn Wad. C215 smiler uten å svare. – Det å male er en form for performance. En form for kommunikasjon, legger han til. – Så hvem er disse menneskene du maler? – De er anonyme. Jeg har alltid følt meg som en outsider og slitt med å finne min plass i samfunnet. Derfor er det gatas mennesker jeg portretterer. Ansikter som sprekker opp. Angsten. Håpet. Livet. Livet bak linjene. – Hører da portrettene til det aktuelle stedet? – Nei, ikke alltid. Deres historier er det kun jeg som kjenner, og jeg finner et sted som passer motivet. Jeg vil du skal spørre deg: Hvem er dette? Du skal forestille deg vedkommendes historie. Why them? Jeg kan ikke identifisere meg med de fattige på samme måte lenger, da jeg de siste årene selv har begynt å tjene penger. Det blir hyklersk. Og kunsten og mitt liv henger så tett sammen. Nå bruker jeg ofte foto fra andre fotografer eller fra Internett. – Og kattene, hundene og fuglene? – Katten og fuglen står for frihet. Hunden symboliserer lojalitet. Akkurat som Banksy bruker rotta som et varemerke, har katten hatt en stor innflytelse på min karriere. When you are slaves in your jobs … smiler han. Viktor Gjengaar, initiativtaker og leder av Urban Samtidskunst som jobber for å fremme veggmalerier som kunstform, kommer heseblesende inn i rommet etter en forsinket flytur. Han og C215 har kjent hverandre i flere år, og de var nylig sammen i Haiti for å male. – Viktor er en believer … sier C215 poetisk. – Du kan si at Christians verk er hans dagbok. Du vet ikke hvor han er, men bare hvor han har vært. Dessuten er hans språk universelt, svarer Viktor, som også fikk C215 til å male et stort bilde på Tøyen i 2011. I en hylle bak oss ligger et hundretalls sjablonger C215 har kuttet for hånd. Skalpellen ligger på bordet foran oss. Mens andre sjablongkunstnere har gått over til laser, er håndverket og linjene essensen i C215s bilder. – Det er flere tusen som kaller seg street art-kunstnere, men kun et par hundre som virkelig er gode. Se alltid etter originalen! For hver Banksy, Mr. Swan eller C215 finner du hundrevis av kopister. Nothing happens by accident. Talent kan ikke kopieres. • juni
86 | Street art
Graffiti er å sette igjen ditt merke. Street art er å fange gatas poesi ved å delta i den. c215
1
– Hvordan går du frem for å male på en vegg? – Det finnes to fremgangsmåter. Enten maler du ulovlig der du ønsker. Eller så får du tildelt en vegg lovlig. I dette tilfellet mister man ofte konteksten. Det er etter min mening kun et murmaleri, ikke street art. Men det viktigste uansett er å gjøre et godt maleri. – Hva har Internett hatt som betydning for street art? – Alt. Men street art har alltid eksistert. Den første street art-en ble laget da et menneske malte rundt hånden sin i en hule. Da man på 1960-tallet fikk maling som tålte vær og vind, skjedde det noe innen street art. Den største revolusjonen var nok Internett i 2000. Verkene spres raskt, og det har dukket opp fotografer som spesialiserer seg på street art-dokumentasjon – og dermed bevaring. Men alt blir lagt ut. Slik har også Internett vært med på å ødelegge for street art … skal vi gå ut? In action. Vi vandrer bak C215 i nabolaget i Vitry. Han er fokusert og svarer knapt. Han går hektisk rundt før han til slutt legger bagen med sprayboksene fra seg ved en vegg. Så starter han med en spontan bakgrunn i sterke farger. Kniper det ene øyet sammen. Etter en stund finner han frem den ene sjablongen. Det presise arbeidet starter. Han vurderer teksturen på veggen. Noen mennesker stopper opp. Hilser. – Han har valgt en vakker jente med vått hår. Se på blikket hennes. Hva ser hun der oppe? kommenterer Viktor. – Do you like it? spør han C215 etter en halv time. Nu m m e r 3 2013
– I never like my works. But are you happy, so am I! C215 legger på en farge til, enda en sjablong. Så bruker han sprayboksen på ulike måter. Litt tusj. Om noen uker er kanskje verket sprayet over eller skrapet i. Om noen år har vær og vind gjort sitt. Men ifølge et tidligere intervju med C215 kan man ikke kalle det street art før gata og menneskene har tatt over verket. Integrert det i sine liv. Blir det hengende bak pleksiglass, er det kun kunst. Ikke street art. Maler han et verk for en samler eller på oppdrag i et galleri til en utstilling, kan det derfor aldri bli street art. – Let’s go! sier han endelig, fotograferer bildet, legger det ut på Facebook og pakker kjapt sammen før han vinker farvel og går tilbake til studioet uten de store faktene. Selv om de fleste i Vitry er svært takknemlige for hans bidrag i bymiljøet. Viktor guider oss rundt i Vitry og peker på en postkasse. – C215s maling på postkasser blir et symbol på det å reise, friheten. Enkelte kunstnere er også opptatt av et direkte politisk, eller satirisk, budskap. C215 har sine referanser fra den klassiske kunsten. Og han deler så mye av seg selv i hvert verk han maler. Vi passerer det ene verket etter det andre. Noen synlige, andre krever et skjerpet blikk for å oppdages blant bombingen av budskap i byjungelen. Sjablonger inspirert fra C215s reise i India. En gutt med englevinger på en rusten vegg biter seg fast i hukommelsen. Et levd liv, en historie fra et annet sted på kloden. Plassert her i Vitry. •
1 DATTEREN NINA går igjen på flere av C215s bilder. Han har sagt at selv om han ikke får være sammen med henne hele tiden, kan hun alltid se at han har tenkt på henne der han har vært. 2 APRIL 2013: C215 malte nylig i Port-au-Prince i Haiti. Han maler på søyler, dører, tak og i gatene – i favelaene i São Paulo og i farlige strøk i Dakar. – Jeg ser ikke etter berømte mennesker, men de anonyme som alle kan identifisere seg med. I Haiti var det viktig å unngå politiske og religiøse undertoner, og folk passet på at jeg ikke malte avdøde, ettersom troen på voodoo ennå er sterk. Foto: © C215. 3 ROMA: C215 er stor fan av Caravaggio. Foto: © C215. 4 STRØMBOKSER og postkasser har også blitt C215s varemerke. Foto: © C215.
C215 | 87
KIRKEN: På en dør i kirken Saint-Germaindes-Prés i Vitry har C215 laget dette vakre bildet, et han er svært fornøyd med. Vanligvis er han ikke fan av egen kunst. Han lager kunst til folket.
juni
88 | Street art
2
4 Nu m m e r 3 2013
3
Viktor Gjengaar er leder i Foreningen for Urban Samtidskunst og beskriver seg selv som kulturentreprenør og utendørs kurator. Foreningen tilrettelegger for utendørs veggmalerier og driver et utegalleri i bydel Gamle Oslo. – Dagens kunstnere er selvsagt ikke de første til å interessere seg for byrommet. Praktiserer man street art, er situasjonistene og deres begrep détournement interessant, mens den nye generasjonen profesjonelle veggmalere viderefører tradisjoner som sist hadde sin storhetstid under den meksikanske muralismen. Forskjellen er at vi i dag har et globalt fenomen takket være Internett. Sosiale medier har løftet frem en rekke kunstnere, og det kommersielle kretsløpet har fulgt etter. I januar brakte en Urban-Art auksjon i regi av Paris-baserte Artcurial inn rekordstore 1,3 millioner euro. Kunstinstitusjoner har også tatt bevegelsen seriøst: Tate Modern i London arrangerte utstillingen Street Art i 2008, mens Museum of Contemporary Art i Los Angeles satte publikumsrekord i 2011 med Art in the Streets. I Paris har institusjoner som Centre Pompidou, Palais du Tokyo, Grand Palais og Fondation Cartier forsøkt å gi publikum innsikt og forståelse for hva graffiti og street art er. En viktig trend innen urban kunst er renessansen for veggmalerier. Verkene er større og levetiden lengre enn for uautoriserte intervensjoner. Kunstnerne opererer globalt, tilretteleggerne forankrer kunsten lokalt som et ledd i nabolagsutvikling. Men det er et faktum at utekunsten forvitrer langt raskere enn innekunsten, så det å skape sistnevnte vil bidra til større bredde i dokumentasjonen av denne flyktige kunstformen. •
Vignett | 89
MORTEN VISKUM
I hate art / viskum.com
juni
Nu m m e r 3 2013
Elephant drinking.
Preus | 91
T r u e d e dy r e a r t e r på Preus museum – Jeg er ikke interessert i å skape bilder som er en ren dokumentasjon eller fylt med aksjon og drama, noe som lenge har vært normen for fotografier av dyr og wildlife. Jeg vil formidle dyrene i tilstanden å være. Deres eksistens, før de ikke lenger finnes. For meg har alle vesener lik rett til å leve.
Elephant with exploding dust.
Tekst Mette Dybwad Torstensen Foto © Nick Brandt
juni
•
92 | Foto
Nu m m e r 3 2013
Abandoned ostrich egg 8.
N
ick Brandt (født 1966 i London) er en portrettfotograf, snarere enn en naturfotograf. Hans intime dyreportretter utfordrer den stereotype måten dyrene vanligvis blir avbildet på. 140 000 mennesker besøkte hans separatutstilling på Fotografiska i Stockholm i 2012. Nå kommer utstillingen til Preus museum i Horten og står frem til 1. september. Det som gjør Brandt unik, er at han ikke bruker telelinse, men går tett opp til dyrene. Bildene minner om portretter av mennesker fra begynnelsen av 1900-tallet, som om disse dyrene allerede har vært døde lenge. – Jeg tror nærhet til dyrene gjør en stor forskjell for fotografens evne til å skildre deres personlighet. Man tar ikke et portrett av et menneske på tretti meters avstand og tror at bildet skal vise hennes sjel; man beveger seg nærmere, forklarer Brandt. Brandt startet som filmskaper i New York i 1992 og regisserte mange prisvinnende musikkvideoer for stjerner som Michael Jackson. Da han laget Earth Song for Jackson i Tanzania i 1995, forelsket Brandt seg i landet og dyrene. Etter fem års frustrasjon bak filmkameraet i Afrika uten å lykkes med å fange det han ville formidle, gikk han over til foto. I 2000 startet han på sin storslåtte boktrilogi som feirer Øst-Afrikas truede, storslåtte natur. Den første delen, On This Earth, inneholder 66 fotoer tatt i perioden 2000–2004. Den andre delen, A Shadow Falls, har 58 fotoer fra 2005 til 2008. I 2010 begynte Brandt å ta bilder til den siste delen som kommer til å vise en mørkere og mer brutal side av en verden som holder på å forsvinne. I september etablerte han også en non-profit organisasjon; Big Life Foundation. •
Lion before storm II.
KVINNER I MANNSKLÆR: Berg & Høegs bilder fra 1895–1903. På Preus museum kan du ut året se Marie Høegs (1866–1949) og Bolette Bergs (1872–1944) fotografier. Kvinnene etablerte et fotostudio i Horten i 1895, og i museets samling er det bevart 440 glassnegativer med landskaps- og studiobilder etter dem. I samlingen er også en eske, påskrevet privat, med fotoer der de to kvinnene testet ut ulike kjønnsroller, bilder som ble oppfattet som provoserende i deres samtid.
Foto Knyt Bry
camillaprytz.no
juni
94 | Foto
1
oslokids
1000 elever 60 dager 30 kameraer 1 billedkunstner 1 gallerist 1 fotohistoriker
Den kulturelle skolesekken i Oslo er blitt ti år og benytter anledningen til å satse stort på foto i Oslo-skolen. KUNST fikk bli med på Oslokids’ høytidelige fotojuryering på Deichmanske bibliotek. Tekst Mette Dybwad Torstensen
– Dette handler om hva som er et godt fotografi for deg. Og dere ser helt andre ting enn vi gjør! sier gallerist Maria Veie til forsamlingen som er samlet på Deichman. Vanligvis driver hun det anerkjente Galleri Maria Veie på Grønland, og det er hun som hadde idéen til Oslokids. – Måker er Oslo for meg … men antennen ødelegger, sier Ester Johannessen fra Jordal ungdomsskole om fotoet av et sort tak mot en blå himmel der røyken siver ut fra en pipe. – Som et svar på spørsmålet Hva er Oslo for deg? tenker jeg at dette bildet er tatt ut av vinduet, fra et hjem, og er en daglig utsikt for noen, legger Hanne Gudrun Gulljord til. Hun er prosjektleder for Oslokids. – Men trur vi på det? Det er et pent bilde, men tipper det Nu m m e r 3 2013
over til å bli reklame for noe som ikke finnes? spør Maria. – Klare for å stemme? Vil noen fighte for dette motivet? spør Hanne. Fire hender av åtte rekkes i været. – 4–4, da lar vi liken stå, og bildet er over i neste runde og kan fortsatt bli en av de tre vinnerne. Pause! Fem elever stikker ut, sjekker mobiler. Anne Elisabeth Sæter fra Den kulturelle skolesekken tar bilder. Maria twitrer. Tar en kaffe. Iselin Linstad Hauge, som har undervist 1000 elever i foto på 30 skoler det siste halve året, prater om utstillingen som åpner 2. mai. Her vises fotoene fra workshopene som har foregått over to dager: – Den første dagen fikk elevene beskjed om å ta med et
1 FOTOKONKURRANSENS VINNERBILDE: Skøyenåsen Skole av Mads Bertelsen Reis, 8A, Skøyenåsen skole. 2 VERKSTED med en elev og billedkunstner Iselin Lindstad Hauge på Heltberg.
Annonse | 95
2
foto, ikke nødvendigvis et de hadde tatt selv. Jeg holdt et foredrag om kunstfoto før de fikk utdelt hvert sitt speilreflekskamera fra et klassesett. – Av de 1200 bildene som ble skapt, valgte vi ut de beste – med akkurat samme krav som til en profesjonell fotoutstilling. Det har også vært en åpen konkurranse der ungdom kan fotografere hva som er Oslo for dem, og laste det opp på Flickr. 43 ungdommer har sendt inn 145 bilder, som vi i dag skal sile ned til tre. Juryen består av elever som har vært på workshopen, utdyper Maria. – Vi håper å lage et verk, en bok. Dette er en helt unik dokumentasjon av en generasjons bilde av sin samtid, tilføyer Iselin, som til daglig jobber med foto, tekst og video. De andre kommer inn igjen. Juryen har liked 30 av 145 bilder. Nå begynner kampen ned mot de tre beste. Det første fotoet kommer opp: Somewhere only we know. En bratt trapp. Bytak. – Tittelen representerer noe mer enn seg selv, sier Abdellah Elhafedi fra Ellingsrud skole. – Men uten tittelen blir jeg ikke dratt med på det fotografiet vil si, skyter Hanne inn. Null hender strekkes i været. Brutalt, sier Hanne. Liken fjernes. Bildet er ute av konkurransen. Neste kommer opp. En gutt som hopper fra tiern i Frognerbadet og danner en sort form i det sterke sollyset. Bildet får bli. En svane dukker opp som neste kandidat. – Det gir meg en følelse av frihet, sier Abdellah spontant. – Men det hodet er irriterende, og denne fotografen har mange andre som er bedre, innvender Melissa Tuncher fra Fagerborg videregående. En gruppe skatere og en kran med frossent vann går enstemmig videre. Det samme med en gressform sett i motlys og et bilde av to unge i en sofa på en snøslette med drabantbyen i bakgrunnen og tittelen: Et sted jeg kan være annerledes. En jente tegner i luften med et stjerneskudd foran en gruppe ungdom, Munch-aktig med den frontale figuren foran gruppen. Et vidvinkelfoto av Stortinget venter på neste dom. – Jeg er allergisk mot så buete bilder, ler Iselin. – Er det tatt med fish-eye-funksjon? spør Jonas H. Oftebro fra Fagerborg videregående skole. – Nei, når du går så nærme, må du nok bruke vidvinkelobjektiv, svarer Iselin. – Det er definitivt et Oslo-bilde, med flagget og regnet, mener Ester. – Men skal man gjøre dette med en vidvinkel, må det være perfekt. Stortinget skulle vært helt sentrert … kritiserer Melissa. Ingen hender vil ha Stortinget videre. Og slik fortsetter juryen. Tilslutt står tre likes igjen. Tre vinnere. Et lite stykke Oslo sett med de unges øyne. •
G R AT I S HJEMMEBESØK
Galleri Nobel tilbyr gratis uforpliktende hjemmebesøk til deg privat eller til din bedrift. Vår Kunst- og interiørkonsulent Ingvild Holtan hjelper deg med å finne kunst i riktig størrelse, farger og motiv til en pris som passer for deg.
Henrik Ibsens gate 60, Oslo 22 44 72 32 Innramming inntil 50 % Gavekort, valgfritt beløp Man-Fre 10-17(18), Lør 10-16, Søn 12-16 w w w. g a l l e r i n o b e l . c o m facebook.com/galleri.nobel juni
96 | Maleri
Nu mme r 3 2013
Martinussen | 97
S t o r b y e n s h i ss i g e
Billedkunstner Marius Martinussen ønsker å forføre oss. Få oss til å miste fotfestet og skli inn i hans abstrakte, plakatglatte fargeunivers. Tekst Frøydis Benestad Hågvar Foto Nina Christine Helleland
M
arius Martinussen holder til i et kunstnerkollektiv på Sinsen i Oslo. Atelieret hans er ganske stort og virkelig utnyttet til det fulle. Gulv og vegger er dekorert med malingsflekker, maling og lerret er stablet oppå hverandre og halvferdige verk henger på veggene. Martinussen selv er også dekket med maling, det er umulig å se hvilken farge joggeskoene og klærne en gang hadde. Seks store plater lener seg inntil den største veggen. De er fulle av borehull og sprayet i alle mulige farger, på en måte som fører tankene direkte mot graffiti. – Det er lydisoleringsplater, forklarer Martinussen og leter etter en malingsfri stol jeg kan sette meg på. Energien hans er høy, kroppsspråket urolig og blikket avslører en prosesserende idéhjerne. – Det er et bestillingsoppdrag fra Bjerke skole. De trenger nye lydisoleringsplater til kantina og ba meg utsmykke dem. Hullene i slike plater er vanligvis like store, men det synes jeg var så kjedelig, så jeg boret hull i ulik størrelse, i mitt eget mønster. Fargene har jeg påført med airbrush og billakkeringsutstyr. Jeg liker den glatte, penselstrøkfrie overflaten. Men platene er drit-tunge, de veier nesten hundre kilo.
Marius Martinussen er bare 34 år, men har allerede gjort seg bemerket med sine unike fargesammensetninger og høy produktivitet. Maleriene har tydelige spor av pop-art i seg, med fargekontraster og overflater som minner om storbyens plakatglatte reklamespråk. Selv forklarer han suksessen med god selvdisiplin og lang erfaring. – Jeg var bare 11 år da jeg bestemte meg for å bli kunstner, smiler Martinussen. – Jeg begynte på kveldskunstskole i Arendal og elsket det. Hver gang maste jeg om å få mer lekser og var veldig oppgitt over de useriøse jentene som bare skravlet og lo. Huff, jeg var nok et litt pompøst barn, ler han og sklir urolig framover på stolen. Som voksen kom han inn på Kunstakademiet i Trondheim, og etter endt utdannelse reiste han til Berlin. Der skaffet han seg atelier og levde i to år. – Berlin er en utrolig spennende, billig og levende by, og det er vanlig at ferske kunstnere reiser dit. Men etter to fine år dro jeg tilbake til Norge og skaffet meg dette atelieret. Det er en fin base å ha. Men jeg helt avhengig av å reise mye. Det er når jeg rusler rundt i ukjente storbyer, uten å bli forstyrret av noen, at inspirasjonen kommer. Da suger jeg til meg alt, som en svamp. Noen ganger tar jeg bilder av ting, andre ganger sparer jeg på inntrykkene i hodet. • juni
98 | Maleri
For meg tørker akrylmaling altfor sakte, så jeg står med hårføner og tørker bildene mine.
Pop-art og reklamespråk. Selv om Martinussen ikke lager
ren pop-art, er essensen der. De store fargefeltene, de sterke kontrastene, den trykkglatte overflaten, inspirasjonen fra massemedier og fokus på former. – På akademiet var jeg veldig opptatt av tegneserier, Manga og pop-art. Jeg liker fortsatt den stilen, og selv om jeg myker det litt mer opp nå, skal overflaten ha den glatte finishen. Jeg liker at penselstrøkene ikke synes. Penselstrøk har en så lang historie, det er gjort så utrolig mange ganger. Jeg vil heller at maleriene skal se ut som de kan være en printet reklameplakat. Grunnen til at jeg faktisk ikke printer bildene, er at trykk har begrensninger. Fargene blir ikke like fine som når jeg maler dem selv med airbrush. Verner om teknikkene. Jeg spør om Martinussen kan gå mer
i detalj på teknikkene han bruker. Det vil han ikke. – Det er mye tryllekunstnertriks! ler han hemmelighetsfullt. – Før røpet jeg hvordan jeg laget maleriene mine, men det har jeg sluttet med. Det er mye morsommere når folk ikke skjønner det. Den danske maleren TAL R sier at hemmeligheten bak maleriet er så enkel at man må holde den skjult. Det handler jo litt om yrkesstolthet. Det tar mange år å lære seg et fag, men når du først kan det, så er det ikke så vanskelig. Modig kolorist. Martinussens malerier er fargesterke,
med et bredt register av referanser til den visuelle populærkulturen. Fargekombinasjonene gir lett assosiasjoner til storbyens lysskilt og graffiti. – Når jeg lager bestilte utsmykninger, er jeg nødt til å planlegge fargesammensetningene nøye på forhånd. Kunden blir vist konkrete skisser før jeg går i gang, så han vet hva han får. Når jeg maler for meg selv, er jeg derimot mye friere. Egentlig funker jo alle farger sammen, så lenge man bare roter dem til på riktig måte. Jeg er en ganske hissig kolorist og glad i intense farger. Jeg prøver å dempe meg, men det er vanskelig. Less is more fungerer ikke for meg, tvert imot! Jeg pøser på. – Har du en viss kontroll i det du pøser på? – Ja, og det er nok akkurat der styrken min ligger. Og så bruker jeg dataen som et verktøy til å prøve ut forskjellige ideer. Etter at bakgrunnen er malt, skanner jeg den inn og legger på ulike farger og mønster. Det er utrolig tidseffektivt! Før måtte jeg male alt på nytt dersom jeg tok et feil valg sent i prosessen. Du vet, maleriet Nu m m e r 3 2013
handler mye om tid, og det er ikke min sterkeste side. For meg tørker akrylmaling altfor sakte, så jeg står med hårføner og tørker bildene mine. Ha-ha, så utålmodig er jeg. Det har vel med temperament å gjøre. Produktiv multitasker. I fjor hadde Martinussen hele ni separatutstillinger og deltok på flere gruppeutstillinger. Det ble i overkant mye, så årets nyttårsforsett er å si nei. – Jeg sier ja til alt, uten å tenke meg om, sier han og rister på hodet av seg selv. – Men så jobber jeg mye også da, det nytter ikke å bare sitte og vente på inspirasjon. Jeg er her hver dag mellom ni og fem. Men sjelden på kveldene, for på slutten av dagen er atelieret så stappfullt av ting som skal tørke at det ikke er plass til å være her. Jeg jobber alltid med flere ting samtidig slik at jeg unngår dødtid når malerier tørker. – Høster du råd fra de andre kunstnerne som holder til her? – Absolutt, og det er en av fordelene med å jobbe i kollektiv. Særlig hvis man er stresset før en utstilling og litt blind på hva som gjenstår. Men kommentarer kan være hemmende også. Hvis jeg viser frem et halvferdig bilde og de sier jammen, dette ser jo ferdig ut, blir jeg veldig forvirret. Å forføre publikum. Hvis nyttårsforsettet holder, blir det
med tre utstillinger i år. Og selv om han har en tydelig signatur i bildene sine, er han opptatt av å overraske publikum hver eneste gang. – Publikum skal ikke vite hva de får, smiler han. – Det må skje noe nytt, slik at de blir forført og mister fotfestet. Min utfordring er at jeg må bli flinkere til å la det bli litt grisete. For jeg er en skikkelig perfeksjonist. Så jeg sliter litt med det, å la det bli røft innenfor de perfekte rammene, å finne den motstanden. – Hvilken del av maleriet må være perfekt? – Overflaten, svarer han kontant. – Når jeg ser et maleri som er dårlig malt, gidder jeg ikke å titte nøyere på det. Så for å forføre publikum, må teknikken sitte. Det er altfor mange amatørmalere der ute. Altså, det kan godt være noe søl, men det må være bra søl. – Er det noe budskap i bildene dine? – Nei. Skulle jeg ha jobbet med politiske budskap, burde jeg ikke ha valgt det abstrakte maleriet som medium. Men jeg elsker det jeg gjør, alle fargene og formene, det dynamiske. Noen ganger holder det kanskje at noe bare er fint, uten at man kan forklare hvorfor? •
marius martinussen (f. 1978) • Norsk billedkunstner og grafiker, født i Kristiansand. • Utdannet ved Einar Granum Kunstskole og Kunstakademiet i Trondheim. • Er svært produktiv og har hatt en rekke separatutstillinger, gruppeutstillinger og kunstoppdrag, både i inn- og utland. • Eksperimenterer med ulike stiler, formspråk og teknikker. Maleriene er fargerike, dynamiske og ekspressive, med glatt overflate. • Fikk mye oppmerksomhet da han i 2005 lagde veggmalerier av Kurt Nilsen og MetteMarit på galleri 0047. • Har utsmykket St. Olavs Hospital og Kjell Henriksen Observatory på Svalbard. • Er innkjøpt av blant annet Norsk kulturråd og Norges Bank. • Aktuell på Art Villnius 26. til 30. juni, og med en separatutstilling i oktober i Kunstgalleriet i Stavanger.
1 Serien SCRATCH fra 2012. 2 SEPARATUTSTILLING i Kristiansand Kunsthall i år: Light tunnel, 400 x 700 cm, akryl på vegg, 2013.
Martinussen | 99
1
2 juni
100 | Maleri
Englemaleren Den tidligere presten Bjørn Thorbjørnsen maler åndelighet på sin egen måte, uten regler og begrensende dogmatikk. Tekst Frøydis Benestad Hågvar Foto Julia Skorupska
T
horbjørnsen kommer rett fra atelieret sitt på Bislett. Han kaller det bare engleloftet. Det er her han maler sine fargefulle, energiske og lysrike bilder. Og som ateliernavnet tilsier, er han særlig glad i å male engler. På sin egen måte, riktignok. – Jeg jobbet opprinnelig som kapellan i Ris kirke, men følte meg kvalt av dogmatikken, forklarer Thorbjørnsen. – Det gikk opp for meg at mye i religion baseres på menneskeskapt frykt. Så jeg fikk panikk og brøt tvert med alt, både med kirken, bosted og ekteskapet. Nullet ut alt. Så begynte jeg reisen med å finne meg selv på nytt, lete frem essensen i mitt liv. Du vet, finne ut hva man egentlig er ment for å gjøre. Og det var da jeg fant malingen. Den hjelper meg med nettopp å følge hjertet istedenfor hodet.
Det gikk opp for meg at mye i religion baseres på menneskeskapt frykt.
Universell lengsel. I kristendommen er engler sendebud fra Gud. For Thorbjørnsen er englene også et symbol på det gode, på selve livskraften. – Mine engler handler om lengsel. Min egen lengsel etter de gode, mellommenneskelige følelsene, alt det uhåndgripelige som dirrer i lufta. Problemet er at vi absolutt skal definere alt med fornuften, og da finner vi det aldri. Hvis man for eksempel er så heldig å være i et parforhold med en man elsker, er det lett å tviholde på det, i redsel for at det skal forsvinne. Man begynner å eie, og da glipper det garantert. Så det beste er bare å la det flyte, tørre å slippe kontrollen og være i følelsene. Intuitiv maling. Og det er akkurat denne frie tilstanden
Thorbjørnsen må være i når han maler. Han sørger for å ha blank avtalebok så langt han kan se, setter på Nu m m e r 3 2013
stemningsgivende musikk og gyver løs. Alle bildene males spontant, og fargene setter han sammen med magefølelsen, ikke logikken. – Jeg har ingen formell utdannelse innen billedkunst, men det er egentlig like greit, for jeg vil ikke at prosessen skal være hodestyrt. Hvis jeg hadde kunnet alt om fargesirkler, fargenyanser og slikt, hadde teknikken fort tatt overhånd. Ofte begynner jeg et maleri med å skrape sammen ubrukt maling fra forrige bilde og blande den med ny. Allerede da kan det oppstå ideer eller nyanser som jeg forfølger. Hele poenget for meg er jo at malingen skal være et ikkekommersielt og tankefritt fristed. De dype tankene er likevel ikke langt unna. Han blir stadig kontaktet av folk som er rørt av bildene hans og vil prate. – De fleste som kommer til meg har det vanskelig og føler at bildene mine gir gjenklang i dem. Jeg tror de plukker opp lengselen jeg maler inn i bildene og kjenner på den selv. At det åpner opp noen åndelige rom. For selv om det er min egen lengsel jeg maler, er det noe veldig universelt. Ofte ber de om å høre min historie, om hvordan jeg brøt ut og fulgte hjertet mitt, og da forteller jeg gjerne. Men jeg er veldig forsiktig med å gi råd. For selv om mine valg har vært riktige for meg, er de ikke nødvendigvis riktige for andre. For å finne sin egen fasit må man tørre å la alt briste. Slutte å leve for å innfri andres forventninger, men leve sin egen historie og ingen andres. Og for meg er nettopp det selveste definisjonen på oppstandelse. Før vi avslutter er jeg nødt til å spørre om han noen gang har sett en engel. Sånn i virkeligheten. Han rister på hodet og smiler. – Men kanskje det er fordi de egentlig er rett ved oss hele tiden, som en god kraft? At de er så nærme at vi ikke ser dem? •
Bjørn Thorbjørnsen (f. 1959)
• Norsk billedkunstner fra Oslo. • Kjent for å male engler og hjerter. • Har atelier både på Bislett og på Filippinene. • Jobbet tidligere som kapellan i Ris kirke. • Vært elev hos malerne Jan Valentin Sæther og Pet Trujyllo. • Maleriene hans er kontrastrike, fargefulle, lyssterke og energirike. • Holder kurs for bedriftsledere om hvordan de kan tilrettelegge for individualitet på arbeidsplassen. Han understreker også at intuisjonen er et viktig redskap. • Utga i 2012 boka Ikke et annet sted, som presenterer egne malerier og tekster.
Thorbjørnsen | 101
juni
102 | Galleri
Galleriet i Østfolds skoger Soli Brug var en gang Skandinavias største sagbruk. I dag rommer gården utenfor Sarpsborg et galleri som trekker besøkende fra hele Østlandet. De tre faste, årlige utstillingene er blitt noe mange synes de må få med seg. Tekst og foto Mona Vaagan
Nu m m e r 3 2013
Soli Brug | 103 DE IDYLLISKE OMGIVELSENE er noe av det som gjør at rundt femti tusen besøkende hvert år tar turen til Soli Brug som ligger midt mellom østfoldbyene Moss, Fredrikstad og Sarpsborg og en knapp times biltur fra Oslo. Frem til 23. juni kan du se Ørnulf Opdahl, Hans Normann Dahl, Tulla Eliason, Rino Larsen og Eva Dørje-Berg. Kjell Nupen stiller ut 24. august til 8. september.
– Hadde vi bare hatt ett Rembrandt-bilde, ville det vært noe annet. I stedet endte det opp med å bli en morsom historie som gikk verden rundt. The Guardian, Paris Match, BBC, alle hadde den, sier Dørje, og legger til at det hører med til historien at han fikk purrelapp fra Posten om å hente det forsvunne bildet. – Det var litt morsomt … Gallerist, kunstner og musiker. Målsettingen er at Soli
Brug skal være en viktig og seriøs kilde til kunst i historiske omgivelser. – Samtidig skal det være en uformell stemning. Det skal være et sted hvor folk føler seg velkommen. Den kombinasjonen er noe av profilen vår, sier Dørje. Ved siden av galleridriften er Ole Dørje billedkunstner og utstillingsdesigner. Aftenposten kåret for noen år siden ett av oppdragene hans, Fotballmuseet på Ullevål Stadion, til Oslos kuleste museum. Han har også stått bak utformingen av det nye Robert Normann-museet i Sarpsborg. I tillegg til dette er han visesanger og har gitt ut flere CD-er med egne tekster og melodier. Ole Dørje har vært ansvarlig for Soli Brug siden 1990. Men historien om galleriet ved Ågårdselva er langt eldre. Den begynte en dag i 1975, da faren hans, Willy Dørje-Berg, på den tiden sivilingeniør ved Borregaard, leste en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad om at en av kommunens gamle juveler, sagbrukssamfunnet Sanne og Soli Brug, lå nærmest i ruiner og noe måtte gjøres før alt forsvant. Herregården Sanne har røtter tilbake til 1500-tallet. En av dens berømte eiere var Norges kansler Jens Bjelke. Soli Brug var i siste halvdel av 1800-tallet Skandinavias største sagbruk, og sysselsatte nærmere 600 arbeidere.
Det skal være et sted hvor folk føler seg velkommen.
Reddet historiske bygninger. Willy Dørje-Berg viste artikke-
D
u tar av fra E6 litt sør for Råde, fortsetter på en grusvei langs den stille Ågårdselva, og etter en kilometer åpner det seg et tun med staselige tømmerbygninger. Her driver Ole Dørje, i nært samarbeid med sønnen Simen, galleriet Soli Brug. De tre årlige utstillingene, to på sommeren og en førjulsutstilling, trekker publikum fra hele Østlandsområdet. Soli Brug ble kjent langt utenfor landets grenser da et Rembrandt-bilde forsvant i posten på vei fra London. Bildet var ett av 14 dyptrykk av Rembrandt som inngikk i sensommerutstillingen. Det er ennå ikke kommet til rette. Men tapet var ingen katastrofe, ifølge Ole Dørje.
len til kona, keramikeren Eva Dørje-Berg, og sønnen Ole. Sammen tok de lokalavisen på ordet og reiste for å se nærmere på den tradisjonsrike brukseiendommen. Den var et sørgelig syn, gjengrodd og forfallen. Flere av bygningene var solgt til riving og bare fire av dem sto igjen. – Da vi kom hjem, sa far: Dette kjøper vi. Mor svarte: Du er helt gal du, Willy! Det endte med at vi i første omgang kjøpte to av husene. Mor var skeptisk til prosjektet, men far og jeg fristet henne med at hun kunne ha keramikkverksted her, sier Ole Dørje, og legger til at moren i dag er veldig stolt over hva familien i fellesskap har fått til. Etter en omfattende restaurering flyttet familien inn på gården. Snart dukket ideen om å starte galleri opp. Den første utstillingen ble arrangert i 1978. I årenes løp kjøpte ekteparet også de andre husene på gården og overtok flere bygninger i nærheten som de flyttet til Soli Brug. Deriblant en tidligere tømmerfløterbolig og en arbeiderbolig. Begge disse bygningene brukes i dag som utstillingslokaler, sammen med et stabbur og den opprinnelige kontorbygningen fra sagbrukstiden. Hele fem av husene på bruket benyttes til utstillinger. Hvert hus sin kunstner. Dette gjør at man kan lage flere min-
dre separatutstillinger på én gang, noe som medfører at publikum synes de får desto mer igjen for besøket. • juni
104 | Galleri
– I fjor hadde blant andre Erik Formoe og Inger Sitter hvert sitt hus. Det ble rene eksplosjonen. Vi har aldri solgt så mye, forteller Dørje. De gamle tømmerveggene gir en spesiell ramme for kunsten. – Selv mange ting du tror ikke vil gjøre seg her, passer fint. Også nonfigurative ting. Bildene til Inger Sitter satt som ei kule! – Kunstkritikeren Arnt Fredheim har sagt at dere er litt snille på Soli Brug, at dere kunne ha forsøkt dere med for eksempel en Matias Faldbakken i ny og ne? – Det kan nok hende. Samtidig – han har ikke sett alle utstillingene. Jeg tror ikke han var her da vi markerte 30-årsjubileet med en installasjon med meitemarker på tunet. Kunstneren var Sinikka Olsen. Hun strødde sponplater på tre ganger tre meter med sand og slapp ut tretti meitemarker hver dag. De beveget seg ut mot kanten av sponplatene, mot den gode matjorda. På veien laget de nydelige mønstre i sanden. Det var en fantastisk idé og en fantastisk installasjon. Hver dag ble det et nytt kunstverk, sier Dørje, som synes galleriet til tider strekker seg langt og tar sjanser. Samtidig understreker han at Soli Brug ikke er det mest eksperimentelle galleriet i landet. – Det skal vi heller ikke være. Familien stiller opp. Soli Brug drives som en familiebe-
drift. Inntektene kommer kun fra salg. Ole Dørje er kunstnerisk ansvarlig, sønnen Simen Dørje er daglig leder og ansvarlig for innramming og kaféen. Sønnen Jacob hjelper også til. Eva Dørje-Berg stiller i en alder av 84 år fremdeles ut sine keramikkarbeider under utstillingene. Willy Dørje-Berg (90) klipper plener og sager ved. Begge tar seg gjerne tid til å fortelle besøkende om stedets rike historie. Ekteparet fikk i 2006 Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats med å bygge opp Soli Brug. – Det har vært mange høydepunkter opp gjennom årene, forteller Ole Dørje. – Ett av dem var utstillingen Nu m m e r 3 2013
med fire blad Krohg, det vil si Christian, Oda, Per og Guy, i 1997. Guy og Sossen Krohg var til stede under åpningen, og på middag kvelden før. Det siste er en fast tradisjon. – Vi har alltid en åpningsmiddag for alle kunstnerne. Vi har fest, og de overnatter her. Så vi blir kjent med dem, sier Ole Dørje, men lar seg ikke lokke til å avsløre detaljer fra festene. Pushmania. Han forteller gjerne om Pushwagner-utstillingen i 2010, som var et annet høydepunkt. Pushwagner er en av de få som er blitt hedret med separatutstilling på Soli Brug. Ole og Simen Dørje bestemte seg for å lage en original vri på åpningen. VG ville gjerne komme, og galleristene øynet et godt oppslag. – Vi hadde stående en gammel kalesjevogn, og tenkte: Den bruker vi nå. Den skulle ikke bli trukket av hester, men bli skjøvet av folk. Pushwagner, ikke sant? sier han og fortsetter: – VG sendte en fotograf fra Fredrikstad. Hun tok masse bilder, og vi dyttet og dyttet. Pushwagner var kjempefornøyd og sa til VG at dette var den beste presentasjonen av bildene hans noen gang. Hele Familien Mann-serien var utstilt på stabburet, med barnesenginstallasjon, video og det hele. Ett bilde var så ferskt at det nærmest var klissvått. Men i selve oppslaget hadde VG kuttet bort dem som dyttet, og overskriften var Det går mest i lettøl nå! sier Dørje, og rister på hodet over den tabloide vinklingen. Men det spørs om ikke galleristene tok siste stikk. Pushwagner-utstillingen satte salgsrekord på Soli Brug, med et salg på over en million kroner åpningsdagen. Pushmania kalte NRK Østfold begivenheten. Ole Dørje synes fremtiden for Soli Brug ser lovende ut. Ikke minst er han glad for at sønnen Simen har gått inn i driften. – Vi har ikke tenkt å gi oss med det første, sier han, og legger til: – Drivkraften min er jeg føler at vi kan dette. Det gir et kick å lage gode utstillinger. •
1 EVA DØRJE-BERGS keramikkmugger har i mange år vært populære hos dem som besøker Soli Brug. 2 PUSHMANIA i 2010. Foto: Kjell-Kristian Sikkeland. 3 OLE DØRJE i den tidligere tømmerfløterboligen Rambergstua på Soli Brug. Bildene av Kjell Nupen var en del av sensommerutstillingen i fjor.
Vignett | 105
Til salgs
Apen symboliserer menneskets indre evolusjon, bevissthet.
Urfilosofen
bronseskulptur h.100cm
bernhardmo@hotmail.com www.mobraaten.com
Ă˜ystein Bernhard MobrĂĽten
juni
106 | Utstilling
80 utstillere og h a lv a n n e n k i l o meter galleri Elva Rundt i Drammen startet i 2009 og har siden vært en kjempesuksess for kunstnerne og publikum med over 10 000 vandrende. I år kan du gå elvelangs 18. august og se mer enn 1000 arbeider. Tekst redaksjonen Foto Rita Havikhagen Høgmoen
– Utstillingen er formet som en kjede av malerier og annen visuell kunst på begge sider av Drammenselva, samt på Bybrua og Ypsilon. 80 kunstnere, både etablerte og uetablerte, deltar i prosjektet og får opptil tjue meter av elvepromenaden til å stille ut på, forteller Rita Havikhagen Høgmoen fra Kreaktiv KunstKollektiv DA og Kreaktiv AS, som er arrangør av den årlige folkefesten. For å delta må du være etablert kunstner eller en produktiv amatør og kreativ nok til å fylle 20 meter av elvepromenaden med egenproduserte arbeider. – Det er nemlig ikke tillatt å dele stand med andre deltakere. Og du må ha fylt 18 år. Du har selv ansvar for salg og promotering av din kunst, og en stand koster 750 kroner, sier arrangøren. Havikhagen Høgmoen forteller at det er flest privatpersoner som ser etter et bilde til veggen hjemme, men også gallerister leter etter up-and-coming-kunstnere, og flere har fått både utsmykningsoppdrag og separatutstillinger i kjølvannet av Elva Rundt. Kunstneren Ronny Bank har stilt ut to ganger. Han er kjent for sine landskap og malerier med sine barndomshelter: – Jeg tror at ingen hadde forventet noen verdens ting den første gangen, i 2009. Men da dagen var ferdig, termosen tømt for kaffe, sigarene røkt opp, og en bedagelig mengde bilder var blitt solgt … hadde 10 000 mennesker sett kunsten min! Det var en bra dag å være kunstner! Therese Holt viste sine arbeider i 2011 og 2012, og skal også delta i år. Holt jobber med kunst og design, illustrasjoner til bøker og blader, og ulike layoutprosjekter. – Folk som vanligvis ikke henger rundt på kunstutstillinger, tar seg en runde på Elva Rundt. Det er også en unik måte for hobbyartister å kunne vise frem det de holder på med, og å møte folk i samme bransje. Etter at jeg var med på Elva Rundt, har jeg fått mange henvendelser fra folk som ønsker seg et bilde. Det har med tiden blitt en hel familie med små drodler som både er humoristiske, alvorlige og rørende – og som regel er tittelen inspirert av et ordtak eller et godt sitat, forteller illustratøren til KUNST. • Nu mme r 3 2013
NORSKE HEMMELIGHETER har samlet, ja, nettopp hemmeligheter langs elva under to festivaler, og vil også bli med i 2013. – For oss betyr det utrolig mye å delta i et kunstprosjekt der vi møter publikum ansikt til ansikt. Vanligvis følger våre lesere oss daglig via nettet der vi ikke har mulighet til å se verken ansiktsuttrykk eller reaksjoner på hemmelighetene som publiseres. Det er en fryd å høre stemmer, latter og se hvordan pekefingrene rettes mot de ulike hemmelighetene som fenger. Det er veldig motiverende å få positiv respons med personlige setninger og ord i disse tider der man er mest vant til like-knappen på Facebook, sier en av jentene bak nettsiden norskehemmeligheter.no, Cathrine Finstad, om Elva Rundt.
Exhibition, Publication, and Symposium 31/08–27/10/2013 Preview:
29/08–30/08/2013 Bergen, Norway
r Art o f e v tiati i n I n A rch a e s e and R
Curated by:
Ekaterina Degot & David Riff www.bergenassembly.no juni
108 | Designikonet
designikonet
Christina G. Schultz skriver fast om et designikon i KUNST. Hun har en bachelor i Medievitenskap fra NTNU og Kunst og Design på HiO.
Sykkelnostalgi
Kombisykkelen kom til verden i 1968, under gode forutsetninger. I Norge var sykkelsalget i fullt oppsving, og sykkelfabrikken Øglænd DBS opplevde salgsrekord. Øglænd DBS var da en del av konsernet Jonas Øglænd, grunnlagt i Sandnes i 1868. Det som startet som en landhandel der man kunne få alt man trengte til husholdning og gårdsbruk, vokste seg større og større gjennom årenes løp. Mot slutten av 1800-tallet opprettet Jonas Øglænds to sønner et sykkelverksted, og da to amerikanske sykler av merket The World rullet i havn i Sandnes i 1899, ble brødrenes sykkelinteresse tent for alvor. Det ble til at de begynte å importere syklene i deler, med montering i verkstedet. Salget eskalerte, og firmaet begynte etter hvert å produsere sykkelkomponentene selv. Navnet DBS, Den Beste Sykkel, ble sendt inn av en 12 år gammel gutt i en Nu m m e r 3 2013
Foto: Christina G. Schultz
I årevis har den vært stuet bort i boder og garasjer over hele landet, men i løpet av de siste årene har vi igjen fått øynene opp for fremkomstmiddelet som vekker til live så mange gode minner hos oss nordmenn. Kombisykkelen.
navnekonkurranse arrangert av Jonas Øglænd i 1932. Det nye navnet slo an, og innen det neste tiåret hadde sykkelfabrikken hele 90 prosent markedsandel i Norge. DBS’ Kombisykkel er inspirert av den britiske Moulton-sykkelen fra 1962, en unisexsykkel med lav ramme og 16” hjul, ideell for storbysykling. Det fantes også en modell som kunne legges sammen, som Øglænd DBS klarte å skaffe seg produksjonsrettigheter til i 1965. Tre år etter kom Øglænds egen variant av denne minisykkelen. Som Moultons sykkel var Kombisykkelen med sin lave ramme beregnet for begge kjønn. Den kunne skrus fra hverandre på midten ved hjelp av en stor knott på rammen, og slik kunne den få plass i bagasjerommet på bilen. Praktisk, selv om få faktisk benyttet seg av muligheten. DBS produserte i perioden 1968 til 1987 over 350 000 Kombisykler
i mange ulike modeller. Til og med en tandemutgave ble produsert. På 1970-tallet lanserte DBS flere varianter av Kombien i hippe farger, moteriktig dekorert av Erik Green. Sykkelen ble frontet som trendy tilbehør og identitetsmarkør, verdier som kan assosieres med sykkelen den dag i dag, men det var etter hvert ikke nok. Interessen begynte å dale. Etter mange år i glemselen appellerer sykkelen i dag til flere enn sykkelfantaster og nostalgikere. Den er retro. De små hjulene og de få girene gjør det tyngre å komme seg fra A til B enn strengt tatt nødvendig, men det stopper oss ikke i å legge vår elsk på den. Kilder: Jonas Øglænd, Fra krambu til konsern. Per Øglænd / Kombi Nation: Mini Bicycles as Moving Memories (Journal of Design History). Kjetil Fallan. / www.dbs.no
JĂ˜RAN FLO www.joranflo.no
camillaprytz.no
juni
110 | Design
1
2 Nu m m e r 3 2013
3
Hadeland | 111
Der kunst møter håndverk Hadeland Glassverk har opplevd 13 konger siden 1762 og fem kunstneriske ledere siden 1928. I dag er det Maud Gjeruldsen Bugge som innehar sjefsstolen ved tegnebordet. Tekst Mette Dybwad Torstensen
H
ADELAND (KUNST): – Selv det folk tenker på som nips er skikkelig gjort på Hadeland. Skulptøren Elena Engelsen modellerte for eksempel dyrene våre som ble laget i glass på 1970-tallet. Etter at Sverre Pettersen ble ansatt som kunstnerisk leder i 1928, er det en selvfølgelig del av virksomheten at det står en designer eller kunstner bak alle produktene. Før dette kjøpte man inn modeller fra utlandet, det meste tysk eller engelsk. Med Pettersen fikk Hadeland sine egne kjennetegn, med et nokså forenklet og strippet formspråk – en forløper til det som betegnes som nordisk design. Men hele veien har vi produsert de gamle modellene, som Tangen-glassene av Willy Johansson fra 1952, Finn fra 1912 og Marie fra slutten av 1800-tallet, forteller Maud Gjeruldsen Bugge, designsjef og kunstnerisk leder ved Hadeland. KUNST har tatt turen til et vinterstille Hadeland Glassverk. I 24 år er det Bugge som har satt sitt preg på glassverkets kolleksjoner med naturinspirert design: Den lille røde nissen St. Nikolas. Englene. Fluesoppene. Lysestakene Arctic ice. Sommerserien Sommereng med grønn kant på vasene og Skjærgård med blå kant. Turbin-glassene. Serien Flower Power laget i teknikken millefiori, som betyr tusen blomster og er en spesiell teknikk innen glassblåserkunsten der de små, fargete blomstene er dekorert for hånd. Kokong-vaser og Wa-
1 STAB: Alt foregår på ve-fat. Og store, dreide fat i sterke farger med titler fra tradisjonelt vis på universet: Jupiter og Galakse. Sammen med Finn Hadeland. Her Bugge og glassblåser. Schjøll har hun designet en blomstervase, og i samarbeid med vineksperter skapte hun glass-serien Odyssé 2 DESIGNSJEF Bugge står bak utallige kolleksjoner for å få frem det beste i vinen. hos Hadeland etter 24 år – Hadeland Glassverk har samarbeidet med kunstpå huset, som Serien nere i mange år, som Frans Widerberg, Nico WiderFlower Power laget i teknikken millefiori, som berg, Inger Sitter, Magne Furuholmen, Elisabeth betyr tusen blomster. Werp, Kjell Nupen, Liv Heier, Ferdinand Finne og Ør3 SERIE: En glass-serie nulf Opdahl, som alle har satt sitt preg på en serie har vanligvis 7–10 ulike glass, forteller Bugge, mens vi tar en lunsj i det som var former. I Belgia finnes for eksempel over ti ulike den gamle låven. Hun henter to Coca-Cola-glass, og ølglass-typer, og i unnskylder seg leende med at hvis de skulle hatt egne Frankrike er det vanlig at vinprodusentene utvikler glass i kafeen, ville de blitt stjålet. spesielle glass tilpasset – Jeg er så stolt av å jobbe med slike tradisjoner som sin vin. Fortsatt produserer Hadeland de finnes her. I arkivet kan du finne former og tegninger gamle seriene som Tangen tilbake til 1700-tallet. Da Stortinget nylig bestilte nye og Marie (på bildet). kupler, var det bare å dykke ned i arkivet. Hadeland Glassverk har jo levert utallige produkter opp gjennom tidene utenom vinglassene. Visste du at vi har patent på norgesglasset? Og vi leverte flaggstangkupler i glass og lyskupler til bensinstasjoner! Glassene til Kongevognen på jernbanen ble laget her, apotekerglass før i tiden og OL-serviset til Lillehammer i 1994. Og Hadeland laget denne vannkaraffelen som en gang fantes i alle togvognene, med et lite glass alle delte etter å ha tørket av det med en fille! Dessuten har vi flere offentlige utsmykninger som til Bøler kirke og minnesmerket på Ringerike sykehus etter 22. juli. Det består av et •
juni
112 | Design
Visste du at vi har patent på norgesglasset?
hjerte for hver av dem som overlevde. Ja, alle som kom fra Utøya til sykehuset overlevde! Bugge smiler og viser oss inn i produksjonshallen der glassblåserne akkurat er ferdige med pausen. Selv er hun utdannet fra Kunst- og håndverksskolen, men etter utplassering på Hadeland Glassverk var det vanskelig å komme tilbake til blåleira. – Jeg søkte det transparente og var veldig glad i farger. Den dagen jeg var ferdig med eksamen i 1989, ringte de herfra for å tilby meg jobb. Fem år senere ble jeg kunstnerisk leder. – Men føler du deg bundet som designer; det du lager skal jo kommersialiseres og treffe mange? – Jeg liker å jobbe med begrensinger og gir meg ofte et sett regler; en oppgave. Som da Bøler kirke skulle smykkes ut. Da ville jeg bruke farger og symboler som uttrykte glede. Jeg tenker at når noe treffer meg, vil det også treffe andre. Men selvsagt har det vært enkelte bom! Man må også hele tiden fornye seg. Nå jobber vi med nye vinglass, glasslykter og et sushi-sett. – Naturen går igjen? – Ja, jeg er opptatt av de små detaljene, som en flekk krakelert is på bakken eller en struktur på en trestamme. Og møte med mennesker. Dette forsøker jeg å overføre til glasset. Ofte starter formen i et maleri. Et besøk i Lofoten i vinter inspirerte meg. Dette var i mørketiden, men det var et rosa lys over snødekte fjell som stupte rett ned i det mørke havet … – Det vakre er viktig for deg? – Ja, jeg er en av dem som nesten blir syk av fæle steder. Hva gjør det med mennesker som vokser opp der alt er stygt rundt deg? Rundt oss har glassblåserne igjen begynt med dagens produksjon. Bugge advarer meg mot en åpen flamme. Redskapene på veggen er slik de var for 2000 år siden! I ovnen, eller potta, er det 800 kilo smeltet glass på 1140 grader. En glassblåser forteller at fem mann lager rundt 350 rødvinsglass fra Tangen-serien på en dag. I snekkerverkstedet dreier en snekker formene til alle produktene og lager utallige målepinner. Skal det produseres over 300 av en form, støpes de i stål eller grafitt. – Du kan ikke være likegyldig til det du driver med når du har en slik stab av dyktig fagfolk rundt deg. Og det er kort vei fra idé til modell, avslutter Bugge, før hun løper i et møte med produksjonsansvarlig som skal sette opp ukens produksjon for mennene i glasshytta. • Nu m m e r 3 2013
Hadeland Glassverk ble grunnlagt i 1762 av danskekongen Christian 7. Danmark var på den tiden nærmest avskoget, og man trengte et nytt glassverk for å produsere glass til hoffet. På Hadeland var det både skog og sand. Hadeland var også et bra sted å arbeide. Alle barn av ansatte fikk skolegang, men måtte også jobbe, for eksempel med å holde mesterens tresko varme og pusse og bære glass. Enkehjemmet tok vare på enkene. Arbeiderne fikk leiligheter med eget kjøkken og stue. Men skulle man gifte seg, måtte man søke eieren. Fabrikkeieren var nemlig forpliktet til å forsørge kone og en voksende ungeflokk. I dårlige tider var det ikke alle som fikk ja. På Hadeland var det dessuten postvesen, brennevinutsalg, brannstasjon, bakeri og gårdsdrift. I Christiania etablerte man også et magasin for lagring før glasset ble fraktet over til Danmark: Christiania Glasmagasin. Etter hvert ble dette en egen butikk. Hadeland hadde frem til rundt 1950 450 ansatte, da man fikk konkurranse fra maskinlaget glass i utlandet. I dag er de 120. I 1985 kjøpte Atle Brynestad Hadeland Glassverk og har utviklet glassverket til en turistattraksjon med 600 000 besøkende årlig.
I SAMARBEID med vinseksperter: Odyssé.
22. JULI: Gjeruldsen Bugges minnesmerket på Ringerike sykehus etter 22. juli. Foto: Eivind Kopland, Vestre Viken.
JAN BAKER post@janbaker.no
unniaskeland.com
Foto: Tor Lindseth
UNNI ASKELAND
Annonser | 115
Stilling ledig: Medieselger B2B Fineart AS er Norges ledende kunsthus og driver nettstedet www.fineart.no, har galleri på Tjuvholmen og er utgiver av Norges største kunstmagasin KUNST. Selskapet eies av mediekonsernet Aller Media. Arbeidsoppgaver - Proaktivt salg av annonser via telefon på utvalgte flater - Kundemøter på felt - Budsjettansvar for eget salgsbudsjett - Administrativt arbeid; ordreregistrering og fakturering - Håndtering av annonsemateriell fra annonsørene - Diverse administrativt arbeid / delta på utstillinger/arrangement Din profil: - Proaktiv, ambisiøs og uredd relasjonsbygger som motiveres av resultater - Erfaring fra lignende salgsarbeid. Selvgående og strukturert - Engasjert, fleksibel og sosial - Alder 20-25 år - Flytende på norsk eller svensk - Gode generelle IT kunnskaper Søknad og CV kan sendes til: Eric Bjørklund eric@fineart.no eller telefon 948 17 753
Kunsthistorie Fleksibelt nettbasert studium! Studiet er delt i fire emner à 15 studiepoeng. Det undervises i ett emne om gangen. Høsten 2013 starter emnet Kunst i Norge. All undervisning og veiledning foregår over internett.
Mer informasjon og søknadsskjema: http://kunst.uib.no Kontakt: post@sevu.uib.no Se alle våre studietilbud: via.uib.no
Søknadsfrist: 01. August. Tiltredelse: estimert til august Lønn: Fast lønn + provisjon. Arbeidssted: Tjuvholmen/Aker Brygge
Forandring fryder!
Enklere kan det ikke gjøres. Profesjonelt opphengs-system for oppheng av billedkunst. Systemet er tilpasset gallerier, muséer og private hjem. Flytt bildene dine når du vil, hvor du vil.
Det er enkelt å montere og gir deg stor fleksibilitet ved flytting av bilder og oppheng av nye. Trinnløs Regulering både horisontalt og vertikalt. Veggene i dagens hus er ofte av gips eller betong. Dette kan medføre mange huller i veggene hvis bilder skal flyttes.
Utstyret er laget i strukket stål. Krokene er laget i messing og aluminium. Kan produseres i den farge du måtte ønske.
Les mer på våre web sider www.artmodern.no Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud.
Art Modern Hjaltlandsgaten 17 4009 Stavanger Telefon: 51531706 post@artmodern.no
juni
116 | Vignett
THORBJĂ˜RNSEN www.bjornthorbjornsen.no Trykk og originaler
Nu m m e r 3 2013
Annonser | 117
TOM ERIK ANDERSEN Separatutstilling 13. juni – 28. juli
Pakkhuset galleri
www.
GalleriSonne.no
Storgata 21, 1440 Drøbak I +47 4049 0244
Torvet 9, 4836 Arendal Tlf: 37 02 39 42 www.pakkhusetgalleri.no
www.gallerivika.no Mob 99 50 53 66, mail: he-lages@online.no
ART STUDY
ONLINE
Kunstkurs på nett GalleriSonne
www. .no KUNSTNERE VIDEOUNDERVISNING MED PROFESJONELLE
www.ArtStudyOnline.com
Galleri Henriette Sonne I Storgata 21, 1440 Drøbak I info@gallerisonne.no I +47 4049 0244
Annonce_Maj_88x124.indd 1
juni
22/05/13 19.31
118 | Annonser
Vi rammer inn det du er glad i Maleri Grafikk Foto Objekt Speil
Rens Reparasjon Kunstsalg Retusj av foto Henter og bringer
Vi har mer enn 20 års erfaring med kreative løsninger på innramming og vi bruker de beste materialene.
Galleri og rammeverksted
RM RAMMEMANN Telf: 63820628 Mob: 92696021
rammeman@online.no www.rammemann.no
… var erfaring - din sikkerhet
Nu m m e r 3 2013
Oddvar Olsen & Co AS Tollbugata 44 3044 Drammen Tlf: 32 83 60 06 / 976 10 986 Stephenolsen@hotmail.no www.galleri-olsen.no
Annonser | 119
Kjell Thorjussen FILM FESTIVAL UTSTILLER HAUGESUND BILLEDGALLERI 15.8.-15.9.
MARI SLAATTELID
LOUIS MOE (1857 - 1945) / SVERRE MALLING 15.06 - 15.09.2013
www.haugesund-kunstforening.no www.haugesund-billedgalleri.net
KUNSTHALL GRENLAND S T O R G ATA 1 6 4 , 3 9 1 5 P O R S G R U N N , N O R WAY +47 993 29 969
+47 35 55 95 12
W W W. K U N S T H A L L G R E N L A N D . N O
ANNE KRISTIN HAGESÆTHER MALERI OG GRAFIKK 2.-25.8.2013 FESTSPILLUTSTILLING I ELVERUM ÅPNING TORSDAG 2. AUGUST KL. 17 E LV ER UM KU NS TGA LL ER I S T. OLA VS G T. 1 0 E LV ERU M T. 400 43 2 51 U TS TIL LI NG SIN F O OG N E TTS AL G W WW .E LV ERU M KUNS TGA L L ERI. N O
juni
120 | Annonser
FES TSPILLUTS TILLINGEN 2013
GA R DA R E I D E E I N A R S S O N V E R SU C H S STAT IO N D E S W E LT U N T E R G A N G S BERGEN KUNSTHALL 23. MAI — 15. AUGUST
Her har du mulighet til å få:
* oppleve kunstneren i arbeid.... * gavekort
forskjellige salgsutstillinger og temautstillinger. Dronningens gt 48 7018Trondheim Tlf 95979557 W W W. K U N S T H A L L . N O
www.elisabethsatelier.com www.facebook.com/aasdetgladegalleri
Langsom dynamikk
Jan groth + tone VigeLand
7. Juni – 25. august 2013 Nobels gate 32, tlf.: 23 49 37 00, www.vigeland.museum.no Åpningstider: tirsdag - søndag 10-17 man stengt. Entré kr 60,-/30,-
Nu m m e r 3 2013
havekunst på utstilling
24. mai - 20. oktober 2013
Annonser | 121
PREUS MUSEUM I SOMMER NICK BRANDT ON THIS EARTH, A SHADOW FALLS NICK BRANDT ER EN PORTRETTFOTOGRAF, SNARERE ENN EN NATURFOTOGRAF. HANS INTIME DYREPORTRETTER UTFORDRER DEN STEREOTYPE MÅTEN DYRENE VANLIGVIS BLIR AVBILDET
EN FOTOHISTORIE KAMERAER OG FOTOGRAFIER FRA MUSEETS SAMLING 25.8 FOTOGRAFIETS DAG UTENDØRS FESTDAG SPEKKET MED UTSTILLINGER, FOREDRAG OG ULIKE AKTIVITETER FOR ALLE SOM HAR ET FORHOLD TIL FOTOGRAFI VELKOMMEN TIL EN KULTUROPPLEVELSE I VAKRE OMGIVELSER! PREUS MUSEUM DET NASJONALE MUSEET FOR FOTOGRAFI KARLJOHANSVERN HORTEN TIR–FRE 12–16 LØR–SØN 12–17 JULI ALLE DAGER 12–17 WWW.PREUSMUSEUM.NO © Nick Brandt, Elephant Drinking
ÅPENT HVER DAG HELE ÅRET www.drammens.museum.no
juni
122 | Annonser
Grete Jacobsen – Underveis
Aud Irene Andersen – Farvel
Kirsten Flåten –Torvet
Kirsten Flåten – Aftentur
Berit Bjørseth – Strandstein
Randi Rønning – Portrett
Heidi Fosli – www.heidifosli.com
Elva Hreiðarsdóttir – Uten tittel 8 og 12
Nu m m e r 3 2013
Annonser | 123
Andrey og Haakon Sand, i Valparaiso i Chile, drikker champagne av kopper i et av verdens mest eksklusive porselen, i 12 fargers silketrykk blandet sammen av 29 farger www.thesandcollection.com
hos
og
selvfølgelig, hvor ellers west village, New YORK citY • OslO
277 West 4th Street, between Perry Street and West 11th Street, West Village, New York City, 10014 Tel. 1.212.414.8714, 1.347.419.0729. Email: aune@gallerysand.com Samler- og suppleringsgaranti 50 år. Tåler oppvaskmaskin.
124 | Forhandleroversikt
forhandleroversikt
Akershus
Nordland
Kunst og Hobby AS
Arne Neeraas
Parkaksen 4 / 1400 Ski / 64 87 53 18 post@kunstoghobby.com / www.kunstoghobby.com Åpningstider: kl. 10–17, 10–18 (torsdag) og 10–15 (lørdag) Godt utvalg i kunst og formingsmateriell: Golden, Daler Rowney, Talens, Tria, lerret i lin og bomull, alt i papir og kartong, eget rammeverksted, kurs og galleri. God fagkunnskap.
Storgt. 56 / 8000 Bodø / 75 52 22 88 / arne@neeraas.no / www.neeraas.no Stort utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney, Winsor & Newton mfl. Innramming. Galleri.
Hordaland Color Rebels
Voldgata 1 / 2000 Lillestrøm / info@colorrebels.com / www.colorrebels.com Postadresse: Postboks 53 / 2011 Lillestrøm / Telefon: 908 30 114 Åpningstider: Man–ons: 10–17 Tors: 10–19 Fre: 10–17 Lør: 10–15 Forhandler av kunstner- og hobbymateriell. Vi fører kvalitetsprodukter som bl.a. Van Gogh, Cobra, Amsterdam, Rembrandt akvarell, PanPastel, Marabu med mer, i tillegg til pensler, papir, lerret, spray, tusj, tegneutstyr og bøker. Velkommen til oss for en hyggelig handel! facebook.com/colorrebels
Evas Ramme- og Tegnesenter
Storgata 16 / 2000 Lillestrøm / 63 81 82 12 www.evasart.no Stort utvalg i kunstnerartikler. Eget galleri og rammeverksted. Personale med stor fagkunnskap.
Malepaletten - TORSO Bergen
Kong Oscars gt. 15 / 5017 Bergen / 55 96 00 70 Vestlandets ledende forhandler av kunstnermateriell. Fører bl.a. merkene Old Holland, Daler-Rowney, GOLDEN, Sennelier, Letraset og Conté. Bredt utvalg i oppspente lerret. Eget rammeverksted. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.
Hobbykjelleren sentrum
Olav Kyrresgt. 2 / 5013 Bergen / 55 33 44 44 / faks 55 33 44 11 post@nordbye.no / www.nordbye.no Vestlandets største kunst- og hobbyforrretning. Stort utvalg innen Royal Talens (Rembrandt, Van Gogh, Cobra & Amsterdam) Winsor & Newton og Schmincke. Vi har også et bredt utvalg i tegnepapir, skrivemateriell og lerreter.
Rammeservice
Buskerud Bragernes Rammeservice
Øvre Torggt. 12 / 3017 Drammen / 32 83 01 60 / faks 32 83 47 47 Godt utvalg av kunstnermateriell. Forhandler av Winsor & Newton, Rembrandt, Van Gogh, Amsterdam og Derwent. Stort utvalg i papir. Oppspente lerreter etter mål.
Olav Kyrresgt. 43 / 5014 Bergen / 55 32 92 50 leif@rammeservice.com / www.rammeservice.com Rabattavtale for bilder kjøpt hos Fineart.
Oslo Aandvord City Cash - TORSO Sentrum
Kreaktiv – Utstyr til kreative fag
Tollbugata 115 / Rundtom / 3041 Drammen. (Følg skiltene mot Svelvik.) Åpningstider: kl. 10–18 hverdager og kl. 10–16 lørdager. Telefontid fra kl. 08 på hverdager. Tlf: 32 83 25 00 Landets største nettbutikk med utstyr til kreative fag på www.kreaktiv.no Vi leverer over hele Norge og har budbil til Oslo hver dag! - maling og malemedier - lerret og blindrammer, eget lerretsverksted - bøker og DVD-er - kjente merkevarer til lave priser!
hedmark Caribonum Hamar / Torso Hamar
Strandgt. 61 / 2317 Hamar / 62 51 24 30 / faks 62 51 24 31 ordrekontor.hamar@caribonum.no Mjøs-regionens ledende forhandler av kunst- og tegnemateriell. Vår styrke ligger i vareutvalget og varekunnskap. Vi forhandler bl.a. DalerRowney, GOLDEN, Cretacolor og Letraset. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.
Møre og Romsdal Pigment Kunsthandel as
Kipervikgt. 17 / 6003 Ålesund / 70 12 23 40 / www.pigment.no Profesjonelt utstyr for olje, akvarell, akryl, tegning, pastell og silkemaling. Kurs og innramming.
Nu m m e r 3 2013
Tollbugt. 31 / 0157 Oslo / 22 41 54 98 / faks 22 41 54 97 Kunstnerbutikken i sentrum. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.
Christ. Engebretsen & Søn A/S
Pilestredet 27 / 0164 Oslo / 22 20 20 15 post@ceson.no / www.tegne.no Stor butikk sentralt i Oslo med svært godt utvalg i kunstnerartikler. Vi forhandler Rembrandt, Van Gogh, Cobra, Amsterdam, Schmincke, Talens, Liquitex, Winsor&Newton akvarell med mer. Vi spenner lerret etter mål. Velkommen til oss for en hyggelig handel! Nå også nettbutikk.
TORSO Vulkan
Maridalsveien 17B / 0178 Oslo / 21 38 80 70 torsovulkan@torso.no Åpningstider: kl. 10–17, 10–19 (torsdag) og 11–17 (lørdag) TORSO Vulkan er Oslos nye storbutikk innen kunst –og tegneartikler. Du finner oss ved Mathallen på Vulkan. Vi forhandler: Daler- Rowney, GOLDEN, Williamsburg Oil, Cretacolor, Derwent, Moleskine, Hahnemühle, Mapac Portfolio, Promarker, TRIA, Sculpey m.fl. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no. Velkommen!
Nordsjø Ide & Design Agerup - TORSO Colosseum
Fridtjof Nansensvei 12 / 0369 Oslo / 23 33 42 00 / faks 23 33 42 01 Stort utvalg i kunstnermateriell: Golden, Daler-Rowney, System 3, Gouach, egg tempera, Cretacolor, Old Holland. Lerret, papir, staffelier og Tracer/baloptikon. Se nettbutikk www.agerup.no, sender over hele landet. Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.
Forhandleroversikt | 125
Rogaland
Bli abonnent på kunst!
Gaute Rostrup AS Storgt. 44/46 / Sandnes / 51 66 13 75 Erling Skjalgsons gate 10 / 4307 Sandnes / 51 66 37 00 www.gauterostrup.com Alt innen kunstnermateriell og innramming. Medlem av Rammebransjeforbundet i Norge. 3 mesterbrev. Våre hovedforhandlere er Lukas, Habico, Golden, Sennelier, Winsor & Newton, Bob Ross, Derwent, Fabriano og Hahnemühle.
kun 495,-
Vest-Agder Henrik Wergelandsgate 26 / 4612 Kristiansand / 917 72 057 mail@hobbyhimmelen.no / www.hobbyhimmelen.no Som Sørlandets TORSO-forhandler har vi et godt utvalg av kunstnermateriell til profesjonelle og nybegynnere. Vi fører bl.a. GOLDEN, DalerRowney, Cretacolor, PanPastel, Letraset, Winsor & Newton, Old Holland og Talens Cobra. Vi som jobber her er godt kjent med produktene, og gir deg gjerne råd og veiledning. Besøk oss midt i Sørlandets hovedstad eller i vår nettbutikk www.hobbyhimmelen.no Medlem av TORSO kunstartikler. www.torso.no.
Østfold Rammemesteren Kunst og Hobby AS Gunnar Nilsens gt. 10 / 1601 Fredrikstad / 69 31 65 77 / faks 69 31 60 77 Åpningstider: Mandag: stengt. Tirsdag–fredag 10–16. Lørdag 10–13. Søndag: stengt. Alt i kunstnermateriell, innramming samt salg av billedkunst.
Camilla Grythe, City light I, motivet kan variere.
Hobbyhimmelen / TORSO Kristiansand
Velkomstgave! Et grafisk verk til en verdi av kr 1000,-
Vestfold I tillegg får du dette hos Fineart: • Inntil 20 % rabatt på et stort utvalg kunst • 20 % på innramming • 20 % på frakt
BAS Northern Art Equipment AS Skinmo / 3270 Larvik / 33 11 15 40 / art@baskunst.no Spesialforretning i kunstmateriell. Alt i oppspente lerret, lerret på rull, papir, pigmenter, grafikkutstyr, printerpapir, maling/tegning og tilbehør. Sender også per post.
Troms Harstad Innrammingsforretning AS NR 3 2013 ¦ N OR D E N S L E D E ND E K UN STM AGA S I N ¦
Halvdans gate 14 / PB 821 / 9488 Harstad / 77 01 78 10 / faks 77 01 78 11 / mail@hifas.no / www.hifas.no Forhandler: Winsor & Newton, Talens, Rowney, Becker mfl. Stort utvalg av blindrammer og lerreter. Gode priser. Sender også per post.
¦ N O R D E N S L E D E N D E K U N ST M AGA S I N ¦ NR 3 2013 — ÅRGANG 60 — KR 89
KJELL NUPEN
11 meter høye glassvindu i en katedral fra 1504
INGER SITTER Maleriets førstedame
PER UNG
En naken Munch på Ekely
Rammeverkstedet
post@rammeverkstedet.no / www.rammeverkstedet.no Din rammemaker for Fineart i Trondheim.
UNNI ASKELAND
Aktuell med nye Munchadopsjoner.
Designet for å imponere Den største modellendringen i Volvos historie Ja, designet imponerer på de nye 2014-modellene. Men kanskje enda mer imponerende er alle de teknologiske oppgraderinger og nyvinninger du finner i de nye modellene. F.eks. vårt geniale Aktive Fjernlys*. Nå kan du kjøre med fjernlysene på hele tiden uten å blende motgående trafikk eller biler du tar igjen. Systemet dimmer kun den del av fjernlyset som ellers hadde blendet, og du beholder full sikt langt frem og på sidene. Vi kaller det
NYE VOLVO XC60. FOR PRØVEKJØRING SEND SMS ”XC60” TIL 2330. * Aktive Fjernlys gen. 2 er tilleggsutstyr og tilgjengelig på Volvo S60, V60 og XC60 fra modellår 2014. Volvo XC60 D3 136 hk 2WD fra veil. 459 800,-, Volvo XC60 D4 163 hk AWD fra veil. 527 800,-. Gj.sn. forbruk 5,7–10,7 l/100 km, CO2-utslipp 139–249 g/km (XC60 D3 – XC60 T6 AWD). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfi lter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.
RETURUKE 14
Sør-Trøndelag
INTERPRESS NORGE AS
MUNCH TOLKES I TØNSBERG PÅ HEMMELIG OPPDRAG I PARIS’ STREET-ART-MILJØ VAKRE GLASS FRA HADELAND OG SJEFSDESIGNER MAUD BUGGE GJERULDSEN ENGLELOFTET TIL MALERPRESTEN THORBJØRNSEN MØT PIA MYRVOLDS I VENEZIA BAK KULISSENE PÅ KISTEFOS-MUSEETS SOMMERUTSTILLING TEGNEREN SVERRE MALLINGS MYSTISKE UNIVERS DESIGNIKON: KOMBISYKKELEN FRA DBS
M. Bergsmoe (13) Norge
Send kodeord KUNST til 2007 eller e-post til kunst@fineart.no juni
126 | Annonser
LISE MALINOVSKY
Munch parafraser
8.juni - 4.august Henrik Gernersgt 7, 1530 Moss Tlf 69257775 ghg@ghg.as
www.ghg.as
MUNCH BY OTHERS 8. JUNI–8. SEPTEMBER
andy warhol, georg baselitz, tracey emin, marina abramovic, louise bourgeois, anette harboe flensburg, roy lichtenstein, robert mapplethorpe, enrico david, ragnar almén, unni askeland, vanessa baird, halvor bodin, markus brendmo, a k dolven, lars elling, bjørn m. gulliksen, crispin gurholt, inghild karlsen, lotte konow lund, sonja krohn, bjarne melgaard, astrid mørland, kjell nupen, helge røed, kjell torriset, morten viskum tracey emin Threr is no christmas tree, 2004
Nu m m e r 3 2013
gråbrødregaten 17 3110 tønsberg 33 30 76 70 www.haugar.com åpent: lørdag–søndag 12–17 mandag-fredag 11–17 omvisning hver søndag kl. 13.00 carins café følger museets åpningstider
Gjør som de profesjonelle – velg Ramme Service
Vi fører antirefleksglass fra Groglass med UV-sperre Ramme Service Olav Kyrresgt 43 5014 Bergen Tlf: 55 32 92 50
Fagmessig innramming i Bergen
post@rammeservice.com www.rammeservice.com
Medlem av RF
ÅPNINGSTIDER: mandag - onsdag torsdag fredag lørdag
09.00 – 16.30 09.00 – 19.00 09.00 – 16.30 10.00 – 14.00
juni
Finnes det?
I G N D E S
-
I TA L G N O S
G N D E S I
-
I TA L G N O S
I TA L G N O S
R LER R SAMLESAMLESAM UPP E R P R I S
-
-
g
BBURET8 n sen T FRA STA kbørse TURSKRINESTA tikkbør I FRA LG& An195 & Antik NO
/201 N r. 5
gan 9. år 2 • 1
E R P R I S
-
E R S J O N A U K
-
-
E R S J O N A U K
gan 0. år 3 • 2
g
E R P R I S
-
US FRA DE: LOT PRISGUI EHOLM
CATHRIN
/201 N r. 8
ga 9. år 2 • 1
ELSE OG
R PRIS FO REKORD
HVAL
E
ER OG PEPP
SALT OG EMALJE SØLV
R MØBLE ETTER TIL SØKER NSTANDER OG GJE BYGNINGEN LLS EIDSVO
GRATPRIIS VATE
RKED ES MA LESERN AV 100-VISKANNONSER RUBRIK
SJARM!
SE
E!
ISEN PR
LIN
D TIL BLI ME
L BRISTQOUE ANTI
TEMA
PRISENE
NER - SE AUKSJO
ENIGMA GRATIS N ASKINE
RINGSM KRYPTE ES LESERN D 100-VIS
NISSER STALGI TIV NOYTIDEN DEKOARA LEHØ FR JU R ONER FO
KR STKORT ELT PO GAMM E 3800 BETALT
ÅPEN OG BLANKV RE
MILITKÆTER FEAT SAMLING EF FRA PRIV
2012 PIPERI SNURRE ÅRETS RKED
GRATIS
ES LESERN
ONSER
RIKKANN ATE RUB AV PRIV
MARKE
JA! Det finnes et norsk blad for alle
AUKSJ TER PÅ NTIKVITE BONDEA OG PYNT
SAM E FOR MED ØY FANGST
PRIVATE
ES
JAKT SKATTE
I SVERIG
GAMMEL
ng
UTIKK T RETROB I VELFYL ON
ASKI DATAM GER
EN ØRN
S FRA ELL
REISETIP
D TMARKE
VO BRUK
D TIL FAS BLI ME
ED SMYKKPAUL HUGHES
GISK NOSTAL
I G N D E S
TGRJEENNBRDUYK
SJARMERBEB IDRUKTK -TALLET OG 1900 FAFRNA 18T00E-A LERSSTE APPFØ ESIGN N ER RENHDE
-
1949 ! REn ET FANTOTIL NER MET FRA ørse kbJØ 2500 KRO tikG DU NAn KA&
/201 N r. 1
E R S J O N A U K
MA
ONSER
AV 100-VIS
ANN RUBRIKK PRIVATE
med interesse for antikviteter, gamle ting, nostalgi og design. Bestill abonnement på: www.samler.no
Neste utgave | 129
B L I A B O NNE N T: SE N D SM S « K U N ST» TI L 2 0 0 7
neste utgave KOMMER i august
Vebjørn Sand innkjøpt av en av verdens største kunstsamlere, Raymond J. Learsy EKSKLUSIVT: Intervju med Yoko Ono! MESTERMØTE: Odd Nerdrum i St. Petersburg Frida Kahlo og Diego Rivera på ARKEN i Danmark Det nye Magritte-museet i Brussel Lene Berg på Venezia-biennalen Harriet Backer på Lillehammer Kunstmuseum Munch 150: Munch i Roma Kreative malemetoder med Rino Larsen Hva vil det siste maleriet til et menneske vise? en vakker historie fra et eldrehjem juni
130 | Kryssord
kunstkryssord
13_Kunstkryss_oppgave
LITOGRAFI AV MYR- FLIRER VOLD
Å KNUSE LITT ET TIL BETYR ULYKKE STAT
KUNSTNER MÆLAND BRYGG
SPANSK OMELETT TALLORD
HANNDYR
STRØK I MANHATTAN HELLIG
SPORTE
MATTELDUKKE
RUIN
DISKVALIFISERE
FART
LEVER
LITEN
«
FYR
LINJE
MATISSEMUSEETS HJEMBY
GODTAR FUGL
HIKKAS
LØVTRE DANSK ØY
HERME
SPANSK MALER
SKARP
TÅPELIGE PERSONER
TID
KUNSTNER INGEBRIGTSEN
LIMITED PIRRENDE
DET KLØR
SED
BARK
AVTA
KANT
MELON OMKOMME SKOLE HVILE
GRUNNSTOFF KLEMME
»
URT
SUPPEKRAFT
FØR FA NYBEGYNNER
FLIRE
ORDNE KLOKKE
MAN
VERMUT
LITOGRAFI AV MYRVOLD
INTERVALL
BOOKE BRUKER
OMKVEDET
INSTRUMENT
APPARAT
MÅLET KREM
KRY
IN
SLU
Nu m m e r 3 2013
Vinnere fra nr 2/2013: ARTER
Pushwagnerbok: Anne Berit Moen, Oslo Mary Smestad, 2260 Kirkenær
¦
TIDEN
AS
MALER FRANCIS
AG
PERFEKTE
HOTER
STM
Svarfrist: 1. august 2013
SIVBÅT
UN E K
SKUE FRYSE
ND
Send ditt svar til: kunst@fineart.no
EN MADAM
DE
RESIDERE
SALT
E S L
KOKE VOLTAMPERE
PRON.
EN
En heldig vinner får FruitLoop fra black + blum
SKRIVE
RD
PARTI
MED EN GANG
O ¦ N
MYRVOLDBOSTED
013 32
PÅFUNN
ABER
GEVÆR
NR
MOBBET
BYGE
Tilbud | 131
tilbud Camilla Prytz Third Eye mini armbånd
KUN 995,-
Sommergave til deg som abonnent! IN AS AG 89 STM U N — KR K DE 60 E N ANG ED G S L ÅR E N 13 — RD 0 2 O 3 ¦ N NR
¦
N Vi ønsker å sette pris på deg som abonnent på KUNST. UePglaEssvind0u4 N 5 y L 1 Kjøp et av årets sommersmykker fra Camilla Prytz, L er hø fra KJE 11 mei ten katedral Third Eye mini, og få neste års abonnement gratis! Du Re TE am T d e I t betaler kun kr 995,-! S rs ERMaleriets fø G N I Gly UhN ke R på E E c Paken Mun En n
Third Eye armbånd (kr 1500,-) + Neste års abonnement (kr 495,-) kun kr 995,- (Spar kr 1000,-) Ring 22 01 24 20 eller send e-post til kunst@fineart.no
juni m
ergs
M. B
3) oe (1
e
Norg
132 | På veggen
på veggen
Tekst Mette Dybwad Torstensen
Husker du din første kunstopplevelse? Glassmaleriet i Nidarosdomen. Jeg husker at jeg som liten besøkte kirkerommet, og opplevelsen av sollyset som fortalte eventyr gjennom veggene, glemmer jeg aldri. Bestefar var maler, og hans bilder er en del av min barndom, så kanskje det egentlig var mitt aller første møte med kunsten …
05
Husker du kunst som har provosert deg? Ja, jeg husker mye som har provosert meg, men jeg har slettet bakgrunnsinformasjonen og tatt det med meg som en påminnelse om at verden kan sees fra forskjellige vinkler, at jeg har en komfortsone som heldigvis lar seg utfordre.
UFFIZI-galleriet i Firenze.
04
SJAMAN PÅ HØYE HÆLER er navnet på den nylanserte boken til Gro-Helen Tørum. Her forteller hun om sin egen reise, og stiller spørsmålet: Går det an å være lykkelig og levende samtidig? Tørum har lang erfaring innen næringslivet som coach, bedriftsrådgiver, rekrutterer og selger. De siste fire årene har hun jobbet som medium og klarsynt for TVNorge i programmene Åndenes makt, Den andre siden og Fra sjel til sjel. I sitt seminar Spiritualitet og livsglede snakker hun om viktigheten av å leve i pakt med oss selv her og nå, slik at vi kan skape vår egen virkelighet og være med på å forme det samfunnet vi er en del av.
01
Hva er ditt beste kunstkjøp? Jeg tror jeg vil velge et bilde av min venninne Brit Eva Bergo. Jeg så maleriet på en utstilling og kjente med en gang at dette ville jeg ha med meg hjem. Det ble hengt opp på veggen, og etter noen dager fant jeg en figur avtegnet inne i bildet, en skikkelse jeg gjenkjente fra utallige meditasjoner og opplevelser i en utvidet virkelighet. Min guide er i det bildet, og siden har det fått stor betydning ikke bare som kunst, men som livskunst.
02
Finnes det kunstverk som har / har hatt spesiell betydning for deg? Det finnes mange, men mitt aller sterkeste møte med kunsten får jeg i Uffizi i Firenze. Hele det stedet berører meg dypt – hver eneste gang.
03
Hva var din siste kunstopplevelse? Astrup Fearnley-museet som jeg besøkte for noen dager siden. Nu m m e r 3 2013
Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans / hennes atelier? Det må bli Leonardo da Vinci, dette universalgeniet som var i besittelse av en utømmelig kilde av skaperkraft og innovasjon. Tenkt å få en samtale med ham, da hadde det ikke holdt med en kveld eller en flaske vin. Antagelig hadde jeg til slutt kommet hjem med hodet fullt av enda flere spørsmål, men også kunnskap om hvordan jeg selv kan frigi mine egne svar.
08
Hva hadde livet vært uten kunst? Kunst er for meg en inspirasjon til å dele, uten mennesker har kunsten ingen verdi. Kunsten er navet i vår historie, den definerer vår kultur og er budbringer fra samfunnet vi alle er en del av, enten vi liker det eller ikke. Vi forstår fortiden gjennom å se kunsten som et uttrykk for hvem vi var som art og hvor vi var i evolusjonsprosessen. Dagens kunst gjør det samme ved å definere oss som samfunn og individer. Fremtiden kan avleses i det som provoserer oss, det som utfordrer oss og som vekker en vilje til å skape en felles fremtid som vi kan være stolte av. Uten kunsten ville vi mistet navet vårt, vi ville stå rådville tilbake og savne noe å samles om, noe som forankrer oss i selve livet.
09
Hvis du fikk lov til å velge helt fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie, og hvorfor? Det må bli Sandro Botticelli og hans Primavera. Bildet er fylt av mytiske figurer og forteller et fantastisk eventyr om våren og den transformasjonen som skjer når naturen og kjærligheten våkner. Om kjærlighetsmøte mellom mann og kvinne som sammen skal skape helt nytt liv. For meg er dette symbolet på vår menneskelige eksistens. Våren som stadig utfordrer oss til å gi slipp og våge å miste kontrollen et øyeblikk, slik at noe helt nytt kan springe frem. Møte mellom de feminine og maskuline prinsippene som søker harmoni og balanse. Og Amor – kjærligheten vi alle lengter etter … •
SANDRO BOTTICELLIS Primavera fra cirka 1482.
gro-helen tørum
07
NIDAROSDOMEN ble påbegynt på 1200-tallet.
Foto: Bjørn Wad
Er det et kunstverk du ennå ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve? Det er så uendelig mye jeg ønsker å se, men jeg er nok en av de få som har vært flere ganger i Barcelona uten å oppleve La Sagrada Familia – det blir nok dit jeg reiser neste gang.
LA SAGRADA FAMILIA i Barcelona.
06
Designet for å imponere Den største modellendringen i Volvos historie Ja, designet imponerer på de nye 2014-modellene. Men kanskje enda mer imponerende er alle de teknologiske oppgraderinger og nyvinninger du finner i de nye modellene. F.eks. vårt geniale Aktive Fjernlys*. Nå kan du kjøre med fjernlysene på hele tiden uten å blende motgående trafikk eller biler du tar igjen. Systemet dimmer kun den del av fjernlyset som ellers hadde blendet, og du beholder full sikt langt frem og på sidene. Vi kaller det
NYE VOLVO XC60. FOR PRØVEKJØRING SEND SMS ”XC60” TIL 2330. * Aktive Fjernlys gen. 2 er tilleggsutstyr og tilgjengelig på Volvo S60, V60 og XC60 fra modellår 2014. Volvo XC60 D3 136 hk 2WD fra veil. 459 800,-, Volvo XC60 D4 163 hk AWD fra veil. 527 800,-. Gj.sn. forbruk 5,7–10,7 l/100 km, CO2-utslipp 139–249 g/km (XC60 D3 – XC60 T6 AWD). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfi lter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.