Firbladet 2011-2 by NBF ØLA

kt!

ri lad

INNHOLD møteprogram 4 Vinterens er delvis klart om ØLA-aktiviteter 6 Notiser siste halvåret

Firbladet 2011-2 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaksjon: Dag Hovind Line Ø. Hørlyk Per Madsen Utforming: Dag Hovind Per Madsen (forside og botanisk nøtt) I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Stoﬀ til Firbladet sendes til:

Vi planlegger å komme med neste nummer av Firbladet i midten av mai. Vi vil gjerne ha mest mulig av stoﬀet innen 1. april. Alle fotograﬁer er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er angitt. Forsidebilde: Hvit turt fra Østmarka var blant årets funn som ble vist på siste møte (foto: Dag Hovind)

i felt om 8 Botanikere sommerens spennende funn funnet på 9 Duftvikke ØLAs tirsdagstur perle og botanisk hotspot 12 En ved Sarabråten en stor geitved 15 Om i Ekebergskråningen av veikstarr i Oppegård 16 Funn og Ski kommuner

19 Sesongens tekopp Opprop om registrering

20 av hule trær i Setskog 22 Kjempen som har falt 23 Firbladets botaniske nøtt – plassen for blink24 Fotosyntese skudd med treffende kommentarer

Redaksjonelt

hjørne Det ble en våt sommer i år, og som nordmenn flest starter vi med å snakke om været. Vi ventet og ventet på sol og varme sommerdager, men værgudene gav oss regn i bøtter og spann. Men selv om sommerens ekstremvær skapte mye flom og ødeleggelser rundt om i vårt lille land, skapte det også kanskje verdens flotteste veirenner! Veirennene er jo våre nye blomsterenger, og mer frodige og artsrike har vi ikke sett dem på lenge. Både på rusleturer og fra bilvinduet har vi kunnet glede oss over mangfoldet. Botanisering fra bilvinduet kan være en noe upresis beskjeftigelse i høy fart, men vi er jo entusiaster! Og dere har sikkert lagt merke til at all fuktigheten har fått det til å spire på de underligste steder. Havrekorn som spirte direkte på treverket på fuglebrettet, for eksempel, eller bjørkefrø som spirte langs nedre kant av frontruta på bilen mens vi var på ferie (bildet). Hvem trenger vel 2CV med blomsterkasse bakpå da, tenkte jeg? Flere botanikere har også kunnet rapportere om sjeldne gjenfunn av planter og sopp som ikke har blitt sett på flere år. Så rotbløyta har gitt mange positive utslag i botanikkens verden.

ØLA hadde god deltakelse på turene på Villblomstenes dag og slåtten på Mikkelsrud i år. Tirsdagsturene med Anders er også populære. Dette er hyggelige sommerminner for mange av oss. Men vi ønsker oss fortsatt flere turreferater, bilder og innspill fra medlemmene våre. Ikke nøl med å sende inn til Firbladredaksjonen hvis du har noe å dele med oss. Vi ønsker oss et «blomstrende» blad med stor variasjon. Nå som kveldene har blitt mørke igjen, kan vi ta fram sommerens bilder og glede oss til neste grønne årstid. Bruk også bildegalleriet på hjemmesiden vår og forumet til å legge ut egne bilder og til å se på andres. Bli også med på trivelige medlemsmøter med forskjellige tema. Vi ønsker våre lesere en hyggelig vinter og julefeiring! Line Ø. Hørlyk

Møteprogrammet Her er vinterens møteprogram så langt det er bestemt:

19 oktober onsdag

16 november onsdag

Møte på asylet – sommerens bilder. Vi fikk se planter fra fjern og nær. Spennet var stort fra Oslos gater via Trollheimen og Hitra til Skottland, Estland, Oman og Seychellene. Enkelte lokale sjeldenheter ble observert med en uvanlig høy frekvens. Ta en titt på skogsvingel, myskemaure og bjørnekam på midtsidene.

Møte på asylet – Mika Bendiksby: Verdens største blomst, Rafflesia arnoldii. Mika studerer denne merkelige parasittplantas systematikk og evolusjon, og har selv vært på feltarbeid i regnskogen i Indonesia for å studere den i felt og samle materiale. Kafé Asylet, Grønland 28, vis à vis Grønlands torg, Oslo, kl. 19.00. Vårt lokale er innerst i gården, med egen dør. Hyggelig sted med egen peis. De som ønsker å møtes til middag, kan møte i selve kafeen (fra kl. 18.00) – vi er alltid noen som sitter der!!

Mika Bendiksby og Rafflesia arnoldii (foto: Trond Schumacher)

Firbladet 2011-2

Julemøte – Anders Often forteller om feltarbeid i Slottsparken i Oslo med uventet resultat. I øyeblikket er ikke klokkeslett og sted for møtet fastsatt, slik at styret må sende ut en egen melding om det. Møtet blir også annonsert på hjemmesidene våre og i aktivitetskalenderen.

7 desember onsdag

Smånesle og dvergkattost på nordre side av Slottsbakken (foto: Anders Often)

Disse datoene er satt opp på nyåret, men her er programmet foreløpig ikke klart ennå: Onsdag 25. januar: Møte på asylet – program ikke bestemt. Onsdag 29. februar: Årsmøte på asylet. Onsdag 28. mars: Møte på asylet – program ikke bestemt. Lørdag 31. mars: WWWs Earth Hour Søndag 22. april: Kvist- og knopptur ved Breivoll i Ås.

Visste du at ... at de små frøene utenpå jordbær er små nøtter?

Firbladet 2011-2

På kr yss og tvers ...

s i s t

S DEN

Her stilte Frogn historielag, eieren av Horgen gård og dermed tørrbakken, journalister og andre interesserte. Vi fikk høre at bakken alltid hadde vært beite og at folket visste om planten, men ikke at den var såpass sjelden – og fredet. Så fortalte jeg som botaniker litt om dragehode generelt og om andre aktuelle forekomster i Oslo og Akershus, og litt mer spesielt om Follo. Vi spiste Horgens egne utsøkte jordbær med fløte og vandret rundt på tørrbakken og så på diverse fine planter – inntil sola forsvant i vest (se Hammeraas 2011, Lundefaret 2011).

Her har vi ambisjoner om samle korte notiser om ØLA-aktiviteter eller medlemmers initiativ som fortjener oppmerksomhet. Kanskje tar noen seg bryderiet med å skrive et kort referat fra en lærerik ekskursjon eller et interessant møte også. Bidrag og tips mottas med takk!

Oslo kom på ubegripelig vis til å

Hammeraas, Bonsak. 2011. Fant savnet blomst. Akershus Amtstidende 138 (108): 8. Lundefaret, Terje. 2011. Dragehodeomvisning med jordbærsmak på Horgen. Akershus Amtstidende 138 (118): 12-13.

stå i avskårne blomsters tegn denne ettersommeren, men det har skjedd litt av hvert annet også – både positivt og negativt sett med botanikerbriller.

Tekst: Anders Often

nders Often ble i sommer invitert til Horgen gård for å kåsere om rødlistearten dragehode. Dragehode ble gjenfunnet av Jan Wesenberg på en åkerholme her (se Firbladet 2011-1). Dette var dragehode, jordbær og ﬂøte i forsommerens blomstereng – i soppterminologi et ***- arrangement. 6

Tekst og foto: Line Ø. Hørlyk

I Lørenskog hadde vi en liten, men økende bestand av solblom Arnica montana bestående av ca. 50 individer siste år (se bilde nedenfor). De vokste i en smal ravinedal ovenfor Bårlibekken som tidligere har vært

Foto: Per Madsen

Firbladet 2011-2

ugjødslet beitemark. Her går også lysløypa på Kurland. Til vår store skuﬀelse ble løypetraseen i sommer utvidet med tilkjørt fyllmasse som begravde ca. 40 planter. Et lite «frimerke» med ca. 10 blomstrende planter står igjen nederst i svingen (omtrent der hvor den fremste lyktestolpen er på bildet).

høydepunkt – slåtten på Mikkelsrud. Været var fint og eierne stilte opp med ordentlig slåttemat i form av rømmegrøt og rød saft. Den på alle måter flotte dagen ble avsluttet med kaker, og ikke minst eierne var godt fornøyd med innsatsen og ønsket oss hjertelig velkommen tilbake til neste år. Det var også utlyst en konkurranse om å finne nye arter for Mikkelsrud. Det resulterte i tre nye arter, slik at Kristina Bjurekes artsliste nå inneholder 168 karplanter, inklusive de gamle hageplantene. en 30. oktober møtte en tropp fra D ØLA på Nakholmen i fint høstvær

Nå trues den lille ﬂekken av ugrasfrø fra bl.a. burot og vrangdå som spirer i den nye, næringsrike jorda, samt en økende bestand av mjødurt. Botaniker Kristina Bjureke har vært på befaring og har skrevet brev til Fylkesmannen og kommunen for å gjøre dem oppmerksom på forholdet. Det vokser også ballblom, kattefot, hvitmaure, fagerklokke og enghumleblom her. Disse er jo ikke direkte truet på landsbasis, men sjeldne å se andre steder i Lørenskog.

for å bekjempe sibir- og gravbergknappen som har invadert den åpne grunnlendte kalkmarken på holmen. En kolle med den prioriterte arten dragehode og en ellers rik ﬂora, dessverre også av invasjonsarter, ble forsøkt ryddet. Lukegjengen (bildet) ﬁkk etter hvert god innsikt i bergknappens rotsystem, men måtte vel til slutt innse at det kan gå mot omkamp. Tiltaket støttes av Fylkesmannen i Oslo.

ørdag 13. august kunne de nye L grunneierne, Anne Lise Torvund og Tore Ovlien, ønske et titalls ØLAmedlemmer velkommen til årets Firbladet 2011-2

Botanikere i felt om sommerens spennende funn Vi har spurt noen botanikere i Østlandsområdet om hva som var deres mest spennende eller hyggelige plantefunn denne sommeren. Her er svarene vi fikk: Kristina Bjureke, botaniker, Oslo: I Tore Berg, floraekspert, Drammen: På sommer har det vært mange flotte solblomturer, men det er nok en annen tur jeg kommer til å huske for alltid. Jeg reiste til Rjukan for å se vadderot, en art jeg aldri har sett før. Selv om jeg er redd for taubaner, tok jeg Krossobanen opp og fikk se to områder med vadderot, et med fire og et med 60 individer. Jeg var der med Liv Aarvoll, vi skulle samle frø til ex situ-bevaring. Knallvær! Vi så Gaustatoppen flott fra vadderotstedet. Anders Often, botaniker, Ås: Et spennede funn i sommer var gjenfunn av rosekattost i Slottsparken – 85 år etter at den sist var sett i Oslo – og da faktisk trolig på samme sted! Jan Wesenberg, botaniker, Oslo: Jeg fant 130 individer av bregnen vasstelg ved Østensjøvannet. Den er ikke observert der siden 1960-tallet og det var veldig hyggelig å finne den igjen. Ellers så fant jeg store mengder ullurt i en helt fersk veiskråning på Nordkisa, der de driver og bygger ny vei.

Småsøte – Har du hørt om druene som skulle begynne på skolen? – De kom i samme klase.

en avfallsplass utenfor Drammen fant jeg en meterlang kiwiplante og en velutviklet fiken. Muligens butikkavfall eller oppsop fra fortau som har havnet her og spirt i løpet av den fuktige og varme sommeren vi har hatt i år. Likevel uvanlig at slike eksotiske planter spirer og blir så kraftige i våre strøk. Flere steder i Oslo, og i store populasjoner også, har jeg funnet hybriden aksveronika x storveronika. Det var faktisk flere av hybridene enn orginalene! Veldig flotte. Generelt har tørrbakkefloraen vært usedvanlig rik i sommer på grunn av all fuktigheten. løh

Tips til blomsterbukett I forrige nummer skrev vi litt om svartelista planter. De kan vi plukke så mye vi vil av (da gjør vi faktisk naturen en tjeneste), og de er veldig flotte i buketter. Nå på sensommeren og høsten er det blant annet mye kanadagullris og kjempespringfrø. Et melkespann med kanadagullris på trappa eller i gangen ser veldig flott ut. Og kjempespringfrø er fine sammen med f.eks høstfloks fra hagen fordi fargene harmonerer. Bare husk å kaste plantene i søpla etterpå, aldri ute, så sprer de seg ikke til nye steder. løh

Firbladet 2011-2

Nytt funn av duftvikke Vicia tenuifolia i Oslo Anders Often a

Firbladet Firbladet 2011-2 2011-2

Duftvikke Vicia tenuifolia er ei storvokst, klondannende vikke med lange, vakre klaser av blomster i purpur til blå, pluss litt hvitt. De dufter deilig om kvelden. Arten er svært sjelden i Norge, kun funnet i seks kommuner i Sør-Norge: Moss, Oslo, Asker, Skien, Strand i Rogaland og Bergen (Lid & Lid 2005).

Burot

Stormaure

Dyrket eple

Stornesle

Engsvingel

Syrin

Hassel

Grå sølvmure

Funn 2011 Arten ble funnet på en av ØLAs tirsdagsturer, da vi var på Korsvolltoppen. På vei ned til T-banen fulgte vi en smal vei forbi villahager på sørsiden av friområdet. På nordsiden av det store Tåsenkrysset fant vi duftvikke. Belegget lyder: Oslo: Tåsen, klon på 5 x 10 m i S-vendt veikant, der gangbro krysser veien ved Tåsen T-banestasjon. NM 97913,47501, 03.05.2011, Anders Often & Jan Wesenberg (Hb O). Lokaliteten ble også undersøkt 30. mai 2011.

Voksestedet er et sørvendt, trekantet område mellom gjerde og gangvei. Området er ca 30 x 5 m. Duftvikke dekker ca 30 m². Ellers på det trekantede området vokste følgende 24 karplanter: Alm

Rødkløver

Ask

Rødsvingel

Bergmynte

Storgeitskjegg

 Figur 1. Duftvikke Vicia tenuifolia på Tåsen i Oslo (30.5.2011)

Lintorskemunn

Trådrapp

Mørkkongslys

Ugrasklokke

Pepperrot

Vanlig vinterkarse

Prikkperikum

Vårpengeurt

Ryllik

Åkerminneblom

Andre funn av duftvikke i Oslo Det er kun tre andre funn av duftvikke i Oslo (fra Artskart): (1) 00.07.1923: Bygdø. Per Størmer (O) (2) 28.06.1971: Nydalen, Christiania Spigerverk: ved veien som går fra jernbbaneundergangen bratt ned mot elven, i S-vendt bratt veiskråning. Stor bestand – ca. 2 m². Bunias, Aegopodium etc. Knut Ødegård (O) (3) 06.06.1993: Bentsebrua. Klaus Høiland & Randi Høiland (O)

Diskusjon Lid & Lid (2005) skriver om duftvikke: «Innført ved møller og på skrotemark, bufast nokre stader […] Kjem frå Europa, V- og M-Asia og NV-Afrika.» Dette er altså en av de mange, litt sørlige erteplantene, som stort sett er tilfeldig og antropochor i Nord-Europa. Det kan være litt interessant å se det nye funnet i forhold til de tre gamle. Funnet til Per Størmer på Bygdøy i 1923 er ikke gjenfunnet. Plantelivet på Bygdøy er nylig ganske grundig kartlagt uten gjenfunn av Firbladet 2011-2

duftvikke (Bendiksen et al. 2005). Det er grunn til å tro at arten har forsvunnet fra Bygdøy. Funnet ved Bentsebrua er heller ikke sett de senere år. Her er det ganske mye trafikk og slitasje, slik at det er grunn til å tro at forekomsten er forsvunnet. Forekomsten i Nydalen er interessant i sammenheng med det nye funnet på Tåsen. Det er ikke langt fra Nydalen til Tåsen, og Nydalenforekomsten er beskrevet som en livskraftig bestand på et par kvadratmeter – i veikant. Jeg velger å tro at duftvikke ganske nylig har spredt seg fra Nydalen til Tåsen. I så fall burde den fortsatt finnes i Nydalen. Det er generelt god spredning langs veier. Dette som et resultat av at vind har noe tendens til å følge de traseene som dannes av vei, delvis på grunn av bilgenerert kjøretøysus, og delvis via masseforflytning i forbindelse med veianlegg. Men når det gjelder duftvikke, så er dette en vakker plante. Etter mitt syn gjør det ikke noe om det skulle bli litt mer duftvikke i veiskjæringer, for eksempel på bekostning av burot og russekål.

«I am looking for you» Det var ingen mafiautsending, men en fyr i regnkappe som plutselig overrasket den svenske entomologen Fredrik Sjöberg en dag ved Ladängsån, en plass han ellers aldri traff folk. Forfatteren av Flugfällan forsto ikke umiddelbart hvordan han hadde gjort seg fortjent til en slik oppmerksomhet og ble ganske satt ut. Men mannen gikk rett på sak. Med et slitt eksemplar av Stockholmstraktens växter påpekte han at barlind vokste flere steder. Etter hvert demret det for Sjöberg at mannen «was looking for yew», altså barlind Taxus baccata, som er lydlikt med ordet you på engelsk. Fremmedkaren lette etter barlind på oppdrag for et legemiddelfirma. Det er derfor liten grunn til å bli innbilsk hvis du en vakker dag blir overrumplet av en britisk herre i felthabitt mens du inventerer planter i en sørvendt skråning eller nyter utsikten fra en eller annen Barlindås. dh Kilde: Fredrik Sjöberg, Flugfällan, Bokförlaget Nya Doxa, 2004

Litteratur Bendiksen, E., Bjureke, K., Stabbetorp, O.E., Brandrud, T.E. & Often, A. 2005. Naturverdier på Bygdøy. NINA Rapport 77: 1-118. Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk ﬂora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, 1230 s.

Firbladet 2011-2

En liten perle og botanisk hotspot i Østmarka Jan Wesenberg wesenberg.jan

Fra Lutåsen går det et dalsøkk sørover mot Sarabråten. Jeg ble obs på området i 2009, da jeg fant en knøttliten flekk med skogsvingel Festuca altissima her. Det viste seg å være første funn i Oslos del av Østmarka. Jeg fant da bare to strå og noen få tuer, men det var svært vanskelig å vurdere mengden, da det var mye myskegras Milium effusum og snerprørkvein Calamagrostis arundinacea i området. I år gikk jeg opp hele dalsøkket, og fant mer spennende. Først fant jeg enda en flekk med skogsvingel, og større enn den første. Så støtte jeg på et lite, sterilt eksemplar av bjørnekam Blechnum spicant – også det første funn i Oslos del av Østmarka. Videre var det en stor flekk med trollurt Circaea alpina og to flekker med myskemaure Galium triflorum orum.. Dette er et trolsk og uberørt dalsøkk med stup, gamle trær, død ved og blokkmark med svulmende mosetuer. Virkelig et område man må håpe kan unngå hogst. Der dalen kommer ut i lia over Sarabråten, er det mer varmt og lysåpent, med springfrø Impatiens noli-tangere og stankstorkenebb Geranium robertianum på de svære kampesteinene.

Firbladet ønsker å lage en serie om botaniske hotspots eller godplasser som ikke ligger i etablerte verneområder. Hvis du vet om et slikt sted, kan du selv ta pennen og fotoapparatet fatt, eller du kan sende oss et tips.

Myskemaure



Skogsvingel

Firbladet 2011-2 BjĂ¸rnekam

En stor geitved Rhamnus catharticus Anders Often a

Store trær synes jeg er stas. Det pirrer rekordjakten, og det er jo også nærmest uvirkelig i seg selv at noe levende kan bli så stort som de største trærne – nå enten det er Tryvannsgrana, kjempepoppelen i Skarpsnoparken eller Bølereika. Men er man hektet på Guinness Rekordbok, så er man det, og rekorder kan ﬁnnes og noteres for det meste – også for små ting som busker og halvstore trær. Hvor gammel kan en stamme av berberiss bli? Hva er rekorden for omkrets av en syrinstamme? Hvor tykk kan den nederste, forvedete delen av slyngsøtvier bli? Hvor høy kan egentlig en kjempebjørnekjeks bli – i Norge? Hvor stor er Oslo og Akershus sin største doggpil? Finnes det større mahaleb enn det monsteret av en slik som står i Framnesparken på Skarpsno? Vel, mulighetene er nær uendelige. Og her er det en stor geitved som gjelder. Stedet er rett ved Kafé Utsikten, Ekebergskråningen, Oslo. Data er slik: Rhamnus catharticus Geitved, Oslo, Ekebergskråningen, rett ved Kafé Utsikten (NMWG9851,4097; 60 m o.h). Denne store geitveden vokser 15 m V for nordenden av huset der kafeen holder til. Treet er 5 m høyt og vokser klint inntil ei furu. Det er to stammer med omkrets i 0,5 m høyde på henholdsvis 47 cm og 78 cm (målt 2007). Rett over dette målestedet spriker stammen litt fra hverandre og danner ei puslete og knudrete krone her i slagskyggen av den store furua rett ved (se bilde). Men som Firbladet 2011-2

Tore Berg i den store geitveden som vokser ved Kafé Utsikten.

geitved betraktet, er det et imponerende tre – kan det være Norges største, tro? Schübeler (1888, s. 417) skriver litt om størrelse på geitved: «Ved Christiania har jeg aldrig seet Buske, der have havt en større Høide end 13-14’ (4.07–4.39 m.); men Stammerne kunne undertiden blive forholdsvis tykke; jeg har en Skive, der uden Bark, holder 7 ¾” (20 cm) i diameter og viser en Alder af 56 Aar.» Stammen på Schübelers individ blir omtrent som den største av de to stammene på geitveden ved Kafé Utsikten. Dermed kunne det være fristende å gjette på at dette individet ved Kafé Utsikten har en lignende alder, la oss si mellom 50 og 70 år. Dette er uansett en ganske gammel geitved – og rekordstor. Ikke hogg den da – kjære parkvesen og Kafé Utsikten-drivere!

Litteratur Schübeler, F.C. 1888. Viridarium Norvegicum. 2et Bind. Christiania. 587 s.

To funn av veikstarr Carex disperma i Oppegård og Ski Dag Hovind Veikstarr Carex disperma er relativt sjelden og følsom for skogsdrift, spesielt for grøfting, og vurderes av Rødlista som nær truet (Artsdatabanken 2011b). Det antas at veikstarr har hatt og fortsetter å ha en viss tilbakegang. En noe høyere funnfrekvens enn normalt etter 1990 tilskrives økt oppmerksomhet mer enn reell økning. To funn i Ak Oppegård og Ski ble gjort på lokaliteter som på en måte bekrefter artens problem med grøfting av sumpskog og myr. Veikstarr er østlig med noen få funn i Finnmark og et større utbredelsesområde på indre Østlandet fra Øf Marker og Bu Ringerike (og trolig Kongsberg) nord til He Trysil. Arten er knyttet til fuktig skog, ofte sumpskog, bekkekanter og myrkanter. Bladene er trådtynne og lite karakteristiske. De er bortimot umulig å oppdage i tett skog, der veikstarr som oftest er steril eller nesten uten blomstring. På hogstﬂater derimot har arten ofte masseblomstring og fruktsetting, slik at den er langt enklere å oppdage. Påfallende mange funn er gjort på hogstﬂater. Figur 1. De nye veikstarrlokalitetene  i Oppegård (nederst) og Ski (øverst) er markert med røde sirkler. Tjernet nær midten er Grytetjern, som deles av Oppegård og Ski kommune. Orienteringskartet viser hydrologien bedre enn mindre detaljerte kart. Kartkilde: Kolbotn IL

Firbladet 2011-2

Artsdatabanken (2011b) antar at arten har et syklisk liv med lange perioder med vegetativ vekst som blir brutt av korte, intense reproduksjonsperioder når det oppstår åpninger i skogen (vindfall, brann, hogst).

Gryteåsen i Oppegård Funnstedet på Gryteåsen i Oppegård var nettopp en slik åpning, selv om hogstflekk kanskje er en bedre betegnelse enn hogstflate. Lokaliteten ligger omtrent 700 m sør for Grytetjernet, helt i utkanten av sumpskog- og myrområdet som omgir tjernet (ca 130 m o.h). Området rundt Grytetjernet kan illustrere suksesjonen etter landhevingen med en innsjø som etter hvert har grodd igjen, blitt sumpskog og senere granskog, delvis med menneskets hjelp (Lye 1991). Denne prosessen har kommet lengst nord for Grytetjernet, der mye av skogen virker ensaldret. Sør for Grytetjernet er bildet mer sammensatt med en mosaikk av ulike typer sumpskog og et mindre område nedbørmyr. Forekomsten av veikstarr ligger rett sør for ei nord-sørgående grøft som dreier østover for å drenere ut i en bekk ned i Assurdalen (figur 1). Det er imidlertid ikke noe fall her, slik at det normalt står vann i grøfta hele sommeren. Veikstarrforekomsten er spredd over 2-3 x 7 m. Lokaliteten ser ut til å gro igjen (figur 2) og kanskje har veikstarr en kortvarig oppblomstring i gjengroingsfasen. Sammen med veikstarr vokser mest vanlige skogsarter: stri kråkefot Lycopodium annotinum, skogsnelle Equisetum sylvaticum, broddtelg Dryopteris carthusiana, geittelg D. dilatata, sauetelg D. expansa, gran Picea abies, selje Salix caprea, dunbjørk Betula pubescens ssp. pubescens, Firbladet 2011-2

bringebær Rubus idaeus, rogn Sorbus aucuparia, gjøkesyre Oxalis acetosella, blåbær Vaccinium myrtillus, skogstjerne Trientalis europaea, linnea Linnaea borealis, firblad Paris quadrifolia, hårfrytle Luzula pilosa og myskegras Milium effusum. Nærmest grøfta finnes også langstarr Carex elongata og gråstarr C. canescens.

Flatåsen i Ski Forekomsten i Ski er av en litt annen karakter. Den ligger i en naturlig forsenkning i terrenget og er større, nesten ett mål. Forsenkningen avgrenses av ensaldret granskog i nord, men selv om granholtet er grøftet med drenering nordover, later forsenkningen med veikstarr til å være lite påvirket. Lokaliteten ligger litt høyere i terrenget (ca. 150 m o.h) og kan beskrives som delvis trebevokst

 Figur 2. Veikstarrlokaliteten i Oppegård er i ferd med å gro igjen. Uten blomstring ville ikke denne lokaliteten blitt funnet. Anders Often (bildet) mente det kunne være én klon etter å ha observert hvordan frø innkommet med trelast fra Baltikum i løpet av et par år dannet ei kraftig tue med en lang utløper som gikk i ring i potta.

starrsump (figur 1). Dominerende treslag er svartor Alnus glutinosa, bjørk og gran. Veikstarr vokser spredt på tuer mange steder i sumpområdet, men konsentrasjonen er størst i et åpent område lengst nord (figur 3). Vegetasjonen er en annen enn ved Gryteåsen, den kan kanskje peke i retning av en stabil forekomst. Her finnes en rekke arter som er knyttet til fuktig skog og sumpskog: sumpmaure Galium uliginosum, trollhegg Frangula alnus, myrhatt Comarum palustre, gulldusk Lysimachia thyrsiflora, myrkongle Calla palustris, skogsivaks Scirpus sylvaticus, stjernestarr Carex echinata, gråstarr C. canescens, nubbestarr C. loliacea, bleikstarr C. pallescens, slåttestarr C. nigra, mannasøtgras Glyceria fluitans og vassrørkvein Calamagrostis canescens. Av nubbestarr – som normalt

er en langt vanligere art enn veikstarr – er det bare funnet ei lita tue.

Veikstarr i Follo I Akershus er de ﬂeste funnene av veikstarr gjort nord og øst for Oslo, hvis man ser bort fra en konsentrasjon av gamle funn vest for Lysakerelva (Artsdatabanken 2011a). I Follo er det få tidligere funn. F. H. Werenskiold samlet veikstarr på Åsmyra i Ak Ås i 1883 («I kanten av Åsmosen Krattskoven i store mængder»). Nå er det én gjenlevende av to lokaliteter på Åsmyra, men den er i mye dårligere forfatning (pers. medd. Anders Often). Ellers er veikstarr bare funnet nordøst for Krokhol i Ski av Jan Wesenberg og Odd E. Stabbetorp i 1991. Når det gjelder funnene i Oppegård og Ski, kan situasjonen beskrives nokså

Figur 3. Den  nordlige delen av veikstarrlokaliteten på Flatåsen i Ski, sett vestfra. Veikstarren kan skimtes i forgrunnen.

Firbladet 2011-2

dekkende med følgende sitat (Often & Kielland-Lund 2008): «For eksempel behøver ikke skoggrøfting være helt vellykket forstlig sett slik at det ﬁnnes fragmenter av myr eller sumpskog igjen hvor den sjeldne arten så vidt kan overleve.»

I tekoppen

Takk til Anders Often som var med og besøkte lokalitetene, og som hadde mange nyttige kommentarer.

Registrerte funn Carex disperma veikstarr: Oppegård kommune, Gryteåsen Ø, utkant av sumpgranskog. 10,82735, 59,778435. 14.6.2008. Dag Hovind Carex disperma veikstarr: Ski kommune, Flatåsen NV, sump med spredte trær. 10,835373, 59,790028. 13.6.2009. Dag Hovind

Litteratur Artsdatabanken. 2011a. Artskart: Veikstarr Carex disperma. Lest på: http://artskart. artsdatabanken.no/FaneKart.aspx. Lest: 1.8.2011 Artsdatabanken. 2011b. Artsportalen - med Rødlista: Veikstarr Carex disperma. Lest på: http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/ Carex+disperma/44741. Lest: 4.8.2011. Skautraver’n. 1999. Pinnåsen, O-kart utgitt av Kolbotn IL. Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk ﬂora. 7. utgåva. Redaktør: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, 1230 s. Lye, K. A. 1991. Plantelivet, i Naturen i Ski og det sentrale Follo, del 1: Planter og dyr. Redaktør: T. Faarlund. Formatic. 288 s. Often, A. & Kielland-Lund, J. 2008. Karplanter forsvunnet fra Nes og Stange, Hedemarken. Blyttia 66: 29-47.

Firbladet 2011-2

Kvedete er sort te smaksatt av de små, gule eplene fra eldkvede som lukter så godt, men som ikke er til å spise. Foruten te kan man også lage gelé av dem. Teen er både rund og kraftig i smaken og er en god erstatter for vin til ost&kjeks for eksempel. Fåes kjøpt hos bl.a. Kremmerhuset, Søstrene Grene og i tebutikker. Hvilken type kvede som blir brukt i de forskjellige teblandingene, er usikkert, men mest sannsynlig liten eldkvede Chamomeles japonica. Men det finnes flere typer kvede, som stor eldkvede Chamomeles speciosa, vanlig kvede Cydonia oblonga og kinesisk kvede Pseudocydonia sinensis. løh Illustrasjon av vanlig kvede fra Köhler’s Medizinal-Pflanzen av Franz Eugen Köhler, 1887 (Kurt Stübers online library)

p! Oppro

Registrer gamle, grove og hule lauvtrær! Av Erik Johan Blomdal (FM Vestfold), Magne Flåten, Anne Sverdrup-Thygeson (NINA)

Hvorfor? Store, gamle trær har alltid fascinert mennesker. De har både kulturhistoriske og estetiske sider, men her er vi særlig opptatt av at gamle, grove eller hule lauvtrær er svært viktige for vårt biologiske mangfold. Tusenvis av arter lever i tilknytning til slike trær, både av moser, sopp, lav, insekter, flaggermus og fugl – og flere av artene er truet av utryddelse fordi gamle trær blir felt og forsvinner. Derfor er det viktig å registrere slike trær der de finnes. For å få bedre informasjon om hvor gamle og grove lauvtrær finnes, har Fylkesmannen i Vestfold nå opprettet et prosjekt i Artsobservasjoner der nettopp DU kan registrere ikke bare eiker, men alle gamle, grove eller hule lauvtrær du kjenner til. Vi ønsker å oppfordre alle til å benytte denne muligheten til å registrere slike trær! Grove og hule eiker er vedtatt som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, og dersom man observerer slike eiker, er det spesielt viktig å notere ned omkrets (målt i brysthøyde, dvs. 1,3 m over bakken) og om treet er synlig hult. Da kan ditt funn være til stor nytte i kartlegging og forvaltning av naturtypen. 20

Finne trær ærr som er la æ lagt agt gt iinn nn • Gå inn på http://arts http://artsobservasjoner. ssoobbsservasjoner. no/vekster/ ster/ • Velg «Vis Vis funn» «Øvrigee innstillinger» r • Velg «Gamle, Gamle grove eller hule lauvtrær» for «Prosjekt/formål» litt ned på sida • Trykk eventuelt på «år: 2011» med blå skrift øverst for å fjerne den begrensningen og vise alle år • Velg «Presentere funn» og for eksempel «Funnliste» • I stedet for alt dette kan du også gå direkte til: http://artsobservasjoner.no/vekster/uttag_obslista. asp?syfte=287 Legge inn trær selv • Først må du logge inn. Velg «Bli rapportør» og følg instruksjonene hvis du ikke er registrert som bruker. • Velg fanen «Rapportere» og sted og eventuell medobservatør på vanlig måte. Du ﬁnner hjelp under «Manual». • Velg fanen «Formål» og «Velg et formål»: «Gamle, grove eller hule lauvtrær» • Velg «Rapportere» på nedre menylinje og legg inn dataene. Trykk «Lagre».

Firbladet 2011-2

Hvilke data bør være med? Det som må med som et minimum for å få lagt inn, er sted, tid og art. I tillegg er det bra å legge inn følgende, listet etter viktighet. Under «Kommentarer»: • Stammeomkrets eller diameter målt på smaleste sted 130 cm over bakken eller lavere • Om treet er hult eller ikke (hult betyr et indre hulrom større enn åpningen og minst 5 cm åpning) • Størrelse og høyde over bakken for største eventuelle hull • Omtrentlig mengde av eventuell mold inne i treet • Tilstand – er det friskt eller dødt?

• Rødlistearter knyttet til treet Under «Biotop – liste»: • Biotopen, f.eks. «Blandingsskog» Under «Biotop – beskrivelse»: • For eksempel «Nord for skogsbilvei, lysåpent» I tillegg er det verdifullt å legge inn bilder, maks. tre bilder. Bildene som kan legges inn, er maks. 640 piksler hver vei, så det er ikke nødvendig med noe kjempekamera. Legg inn bilde av hele treet og av evt. hull eller rødlistede arter knyttet til treet. Vil du lese mer? Direktoratet for naturforvaltning. 2011. Handlingsplan for hule eiker. 73 s. Under trykking Jordal, B. H. 2011. Styvingstrær og høstingsskog i Møre og Romsdal. Utbredelse, artsmangfold, påvirkning og forvaltning. - Rapport 2011:06. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, 55 s. Sverdrup-Thygeson, A. & Bratli, H. 2011. Gamle løvtrær – biologiske oaser. I Hågvar, S. & Berntsen, B. (red). Norsk urskog og gammelskog. Unipub forlag, Oslo. Under trykking Sverdrup-Thygeson, A., et al. 2011. Hule eiker – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. - NINA Rapport 710. NINA, 46 s.  Denne storvokste eika med grov sprekkebark står ved Dilling i Rygge kommune og måler 440 cm i diameter (foto: Anne Sverdrup-Thygeson)

Firbladet 2011-2

Goliat – kjempen har falt Line Ø. Hørlyk Når dere leser dette, er det ca. et år siden Norges engang høyeste grantre, kalt Goliat, ble felt. Men Goliat kunne levd i 100 år til om det ikke var for vandaler som ﬂere ganger har påført treet store skader de siste årene. Den store grana har gjennom årenes løp blitt saget i, hogd i og forsøkt tent på, og hadde nå store

banesår. Veldig trist når sånt skjer. For mange var Goliat et kjært landemerke i den trange dalen langs fylkesvei 21 i Setskog, der den raget godt over de andre trærne rundt. Alle som skulle til Sverige via Skotterud til Charottenberg, kjørte forbi her. Personlig syntes jeg det var litt skummelt å kjøre forbi her som barn, men samtidig utrolig fascinerende. 47 meter var Goliat på det lengste, men noe av toppen hadde vær og vind knekt av i årenes løp. De siste årene målte Goliat ca. 42 meter. Goliat ble omkring 250 år gammel, dvs. at den begynte å vokse en gang på 1760-tallet ifølge en analyse NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim gjorde på en bit av den. Det er imidlertid registrert grantrær i Norge som er mellom 450 og 500 år gamle. Det var på grunn av sikkerheten at treet nå måtte felles, det ville uansett ikke vokse mer. Med motorsag og heisekran ﬁkk man treet ned i ett stykke. Frø fra Goliat er tatt vare på og skal såes mens selve stammen til kjempen lever videre som tribune på den lokale fotballbanen i Setskog. Men nye rekorder kan vi kanskje ikke vente oss, verken av Goliat jr eller på Setskog stadion, melder Romerikes Blad. I vårt distrikt er det nå Tryvannsgrana som med sine 40 meter kan regnes som den høyeste grana. Den rager godt over resten av skogen ikke langt fra Tryvannskleiva ved Holmenkollen.  På sitt høyeste raget Goliat 47 meter over bakken (foto: Anne Kvarvåg)

Firbladet 2011-2

Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese Jeg velger meg myske Galium odoratum. Siste dagen i mai fant jeg to ﬂotte lokaliteter med myske i blandingsskogen under Ramsåsen i Vestmarka. I år blomstret den tidlig med sine bitte små, hvite blomster og dannet ﬁne tepper på skogbunnen. Myske, som har en behagelig lukt, ble tidligere brukt til mange formål. Planten ble tørket og brukt i huset for å gi en frisk og god (og styrkende?) duft – lagt mellom klær og

sengetøy, strødd på gulvet og brukt i potpourrier. I boka «Vestmarka. Veifar og vandring» som er utgitt av Asker og Bærum historielag, fortelles det at det ble plukket mye myske under Ramsåsen som bl.a. ble solgt på Stortorvet i Oslo. Det var vanlig å binde dem som en krans,

«myskeringer». Myske ble også brukt i folkemedisinen og til krydderdram. Jeg fant et sitat som er tillagt den engelske botanikeren John Gerard (1545-1611/2), som sier at hvis man bruker planten i et glass vin, «gjør den en mann glad». Randi Hausken Noen ganger går planter bananas, som denne hvitbladtistelen Cirsium heterophyllum Line Hørlyk fant under ei høyspentmast bak Ahus (nederst). Løvetannen uten tungekroner har hun funnet i samme område minst 6 år på rad. Er røntgenavdelingen i nærheten også?

Foto: Dag Hovind

Foto: Randi Hausken

Høsten har sine gode sider, og noen ganger kan fargene hjelpe til å avsløre arter som har holdt seg skjult i grønnsfæren. Her har humle Humulus lupulus dukket opp blant bladene til en platanlønn Acer pseudoplatanus.

Foto: Line Ø. Hørlyk