Firbladet 2014-1

INNHOLD Firbladet 2014-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaktør: Dag Hovind I redaksjonen: Per Madsen I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Stoff til Firbladet sendes til: Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november. Stoff til dette nummeret må være levert innen 15. september.

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er angitt.

Forsidebilde: Den rødlistede dragehode dukker opp flere steder i dette nummeret, men på forsiden har vi valgt den fine forekomsten i Ekebergskråningen. (foto: Per Madsen)

2

4 9 10 16 17 18 22

I kalenderen: Sommerens turprogram

25 26 27 28

H. K. Gajda: Om plantenes gode hjelpere

L. Ø. Hørlyk: Mye å feire i år Korte notiser om smått og stort siden sist H. K. Gajda: Referat fra årsmøtet A. Often: Dikt om krypsoleie K. Bjureke: Perler i Nordmarkas kulturlandskap G. Klevjer: Botanisk hage på Tøyen er 200 år

A. Often: Dikt om flikkranstopp Firbladets botaniske nøtt G. A. Evje: Fotosyntese – utsatt dragehode

Firbladet 2014-1

Redaksjonelt

hjørne Våren kom litt brått på redaktøren i år, og da oppstår selvsagt konflikten – lage blad eller komme seg ut og se at det spretter ut over alt. Den nye ekskursjonsgruppa har vært særs produktiv, så det er mye å se fram til, men ingen 5-ukers eller lengre ekskursjoner. I disse tilbakeskuende tider kan vi se at naturhistorien var en viktig del av nasjonsbyggingen, noe som kommer fram i Søren Christian Sommerfelts fotnote til «Bemærkninger paa en botanisk Excursion til Bergens Stift» (Magazin for Naturvidenskaberne, Ottende Bind, 1828): «Endelig er det mig en behagelig Pligt at anmærke, at jeg skylder det kongelige Selskabs for Norges Vel og Hr. Grosserer M. Plöens liberale understöttelse – der altid er rede, naar det gjælder Fædrenelandets Hæder og Oplysning – at jeg kunde foretage denne Reise som en Forberedelse til paatænkt Udgivelse af en Flora norvegica.»

I nyere tid har det blitt hard kamp om midlene til naturvitenskapelig forskning og sponsorkronene har ikke sittet like løst, selv om det er gitt tilsagn om private midler til et nytt veksthus i Botanisk hage på Tøyen. Utstillingshusene som brukes i dag, er fra henholdsvis 1868 og 1876, og det har vært planer om et nytt plantehus for tropiske vekster på Tøyen helt siden 1930-tallet.

I Aftenposten Aften 9.6.1994 ble professor Rolf Y. Berg sitert på følgende: «Utstillingsveksthus på sirkustomten? Gjerne for meg.

Saken har stort sett vært et sirkus i 30 år.» Han husket hvordan alt hadde vært klart for et nybygg i 1978, men bevilgningen gikk til andre nødvendige utbedringer. Vinner av arkitektkonkurransen ble prosjektet «Oase 60 grader N». I en NTB-melding 15.12.1998 het det at det nye veksthuset til den historiske kanaripalmen skulle fungere som universitetets åpne vindu mot publikum og få en sentral plass. Palmen gikk i taket to år senere og døde. Nå er disse planene forkastet og Universitetet i Oslo ønsker seg et veksthus med større plass til regnskog.

Red.

Firbladet 2014-1

3

1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Torborg Galteland, Anders Often, Tore Berg og Hanne Utigard

APRIL Lørdag 26: Vårblomstringstur over Dalsåsen på Langhus til Tallaksrud i Ski. Turen er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Ski, Bærekraftig Follo og Lokal Agenda 21-forumet i Ski. Dalsåsen har en flott edelløvskog med en rik flora og fugleliv. Oppmøte Langhus stasjon kl. 11.05 (ankomst med tog fra Oslo kl.

11.04, ankomst med tog fra Ski kl. 10.46). Regner med å bruke ca. 3 timer totalt på turen til Tallaksrud. Fra Tallaksrud må man gå til Ski og ta tog derfra mot Oslo (mange avganger å velge mellom), eller gå samme trasé tilbake til Langhus hvis man har sykkel (eller bil) parkert ved Langhus stasjon.

Søndag 27: Kartleggingstur (SABIMA) til Flakstadmåsan, Ullensaker/Nes. Frammøte kl. 11 i Nordkisa sentrum, Ullensaker på P-plassen ca. 250 m NNØ for Nordkisakrysset. Turen vil ha fokus på den verneverdige høgmyra og de ødeleggende naturinngrepene som er i ferd med å skje her. Kåre Homble er med som kjentmann og botaniker, og Erik Wegge Bergvik er praktisk ansvarlig fra SABIMA. Ingen påmelding.

MAI Tirsdag 6: Tirsdagstur. Oppmøte Upper Crust, «Den lille kaffibaren» på Nationaltheatret stasjon kl. 16.00 (senest 16.45). Turleder: Anders Often (915 48 787).

Tirsdag 6: Kartleggingstur (SABIMA) for studenter til Sognsvann, Oslo. Frammøte kl. 15.30 innerst på P-plassen. Turen vil ha fokus på kartleggingsmetodikk, og det vil bli gitt innføring i bruk av GPS, artsbestemmelse, dokumentasjon og rapportering. Turens varighet vil være ca. 2 timer. Åpen for alle, ingen påmelding.

4

Firbladet 2014-1

Torsdag 22: Biomangfolddagen – Naturhistorisk museum. Kl. 09.30–14.00. www. nhm.uio.no/skoletilbud/kalender/2014/den-internasjonale-biomangfolddagen.html Lørdag 24: Biomangfolddagen – SABIMA. På Lilløyplassen, Fornebu fra kl. 12–16.

Vi trenger flere til å stå på stand. Meld deg gjerne til: styret@nbf-ostland.no.

Søndag 25: Tur til Langøyene. Vi ser fortrinnsvis på Sorbus-arter. Båtrute nummer 94 fra Vippetangen kl. 10.45. Turleder: Tore Berg og Vesla Vetlesen (980 64 932).

Søndag 25: Botanisk hage, øverst i Fjellhagen: Ved å bygge opp Skandinavisk rygg, et stykke norsk fjellheim midt i Botanisk hage, ønsker vi å øke publikums interesse for vår egen natur. Et område med fjellplanter fra vårt eget plantegeografiske område, med ulike norske berggrunnstyper, er viktig både i formidlingsog i bevaringsøyemed. Avdelingen ligger i øvre del av Fjellhagen, og åpningen vil skje ved Siebkes skiferbenk som omkranser en tyrkisk hassel rett ved inngangspartiet til den nye avdelingen. Kl. 12.00 vil professor em. Reidar Elven, den botaniker som kan mest om Norges vegetasjon, innvie anlegget. Rett etter hans tale vil publikum inviteres til demonstrasjoner/visninger ved fire ulike stasjoner rundt i anlegget: – Geologi i fjellet v/universitetslektor Anne Birkeland, NHM – Anlegg og gartnerteknikk v/gartner Tor Salve Mjaaland, NHM – Tilpasninger til et liv i fjellet v/universitetslektor Marit Grønbech, NHM – Utbredelsesmønster hos fjellplanter v/universitetslektor Kristina Bjureke, NHM

JUNI Søndag 1: Velkommen til Botanisk hage på Tøyen! Den store jubileumsfesten for Botanisk hage og Naturhistorisk museum som fyller 200 år. Mangfoldig program med botaniske, geologiske og zoologiske programpunkter. Du kan møte botanikere og gartnere i Oldemors hage, Fjellhagen, Systemet og Urtehagen. Følg med inn bak kulissene og se hva som skjer i herbariene! Kl. 15–19. Nye programpunkter hver time. NBF stiller med stand.

Tirsdag 3: Tirsdagstur. Se 6. mai.

Søndag 8: Tur med Lillomarkas venner. Vi tar toget (Jaren) som går fra Oslo S kl.

11.42 og er framme på Snippen 12.01. Slåttemark/kulturmark. Turen går da fra Snippen til Ammerud via Sinober, Nordskogen, Sørskogen og Lilloseter. Vi ser på slåttemark og kulturmark og tar en kaffe på 3 steder! Kos! Turleder: Anders Often og Bjørn Einar Sakseid.

Søndag 15: Villblomstenes dag. Flere turer på Villblomstenes dag? Meld gjerne inn flere turer og følg med på villblomstenesdag.no. Du finner en foreløpig oversikt på neste side.

Firbladet 2014-1

5

Villblomstenes dag Hovedøya: Bli med på blomstertur til Oslos perle. Vi får se både vanlige og sjeldne arter. Vi møtes ute på brygga på Hovedøya kl. 11.00. Båt fra Vippetangen.

Ta gjerne med niste! Leder: Kristina Bjureke.

Lørenskog. Bjørndalen/Ekerud. Oppmøte på parkeringsplassen innerst ved Rasta kl. 12.00 (til ca. kl. 14.00). Vi går forbi noen flotte blomsterenger og videre på bred skogssti og ser litt på eng-, skog- og myrplanter. Ta gjerne med litt kaffe og niste til en rast i skogen. Turledere: Per Madsen og Line Hørlyk.

Ski (for 6. år på rad). Det blir oppmøte ved Ski middelalderkirke kl. 13.00. Turen går nordover, vest for Midsjøvannet, forbi Årås og Holm, deretter tilbake til Ski middelalderkirke på østsiden av Midsjøvannet. Tørt terreng. Ta med niste. Turen vil ta 3–4 timer. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909).

Lilløyplassen (Fornebu). Følg med på nettet. Turleder: Signe Magnus (901 19 038).

Røverkollen naturreservat, Romsås i samarbeid med Lillomarkas venner.

Møtested: Romsås kirke kl. 12. Turen går til kl. 14, eller så lenge man måtte ønske. Buss og t-bane til Romsås (5 min. gangavstand til Romsås kirke).

Turleder: Gunnar Klevjer, gunnarklevjer@gmail.com.

Geitmyra skolehage. Oppmøte: Hovedporten til Geitmyra skolehage kl. 12. Turledere: Mette Ursin og Ivar Holtan (900 17 120). Arrangør: NBF i samarbeid med Oslo og omegn økologiske hagebrukslag.

Bygdøy. Buss 30 til Frognerkilen. Oppmøte ved holdeplassen kl. 13. Fra Frognerkilen til Oscarshall, og innom Rodeløkka kafé. Masse sjeldenheter! Kanskje vi gjenfinner tuestarr! Vi må se etter grann styltesopp, som ikke er villblomst.

Honningblom ble sist notert av Matthias Blytt på midten av 1800-tallet. Ville og innførte mispler. Turleder: Klaus Høiland (926 56 366).

Lysakerelva, Oslo. Vi ser på kulturminner og det som vokser og gror langs elva.

Vi starter kl. 11 ved Grinidammen (Ekraveien stasjon), går langs Bærumssida av elva og ender ved Lysaker stasjon. Turen tar 3–4 timer. Ha godt skotøy, det kan være ulendt. Matpause underveis, ta med niste. Turleder: Kristin Vigander. Øverland Arboret. Oppmøte kl. 13.00. Buss 143 er på Åsterud bussholdeplass kl.

12.51. Gå ca 50 meter tilbake mot arboretet og møte oss der. Turleder: Frans Emil Wielgolaski. Arrangør NBF/ØLA i samarbeid med Øverland Andelslandbruk.

Maridalen. Vi starter ved Maridalen kirke kl. 11.15 (buss 51 fra Nydalen). Kirkebakken er ei gammel slåtteeng som Maridalens venner har bragt tilbake med årlig slått de siste 15 årene. Vi plukker blomster og noterer arter som er kommet tilbake og tar seg opp igjen. Skolen og barnehagen er med. Barna pynter kirken til en kort blomstergudstjeneste. Deretter har vi blomstervandring og spiser matpakka blant blomstene. Kontakt: Gunnar Bjune (g.a.bjune@medisin.uio.no/452 13 033).

6

Firbladet 2014-1

JUNI fortsetter Tirsdag 17: Villrosetur på Nebbursvollen i Skedsmo. Oppmøte på P-plass innerst i Skjærvaveien i Sagdalen (ved tidl. Maxbo/Interiørservice) kl. 18. Vi går på gangvei langs Nitelva og nyter roseblomstringen m.m. Ta gjerne med litt kaffe og niste til en rast på Nøkleberget. Turledere: Line Hørlyk og Per Madsen.

Onsdag 18: Naturhistorisk museum – planter med navn fra dyreriket. Kl. 18. Når man er ute i naturen, stusser man lett over at så mange av våre planter har navn som henspiller på dyr. Noen navn er logiske, noen navn er morsomme, andre mer vanskelige å skjønne. Som hundeeier har jeg ofte lurt på hvorfor så mange arter begynner på hund-, som hundegress, hundekjeks, hundetunge og hundepersille.

Dessverre er det slik at hund er brukt i en nedsettende betydning, særlig på planter som ligner nytteplanter som karve og kvann. På kveldens tur vil vi gå rundt i Botanisk hage og samtale om eventuelle årsaker til plantenavn. Ved denne tiden på året blomstrer noen av våre norske arter som dragehode, storkenebb, tranehals, ormehode og kattefot. Hvorfor har de fått disse navnene? Det er spennende om andre har hørt andre årsaker til navnene så vi kan få en god diskusjon! Oppmøte foran Botanisk museum/Lids hus. Omviser: Kristina Bjureke.

Torsdag 19: Studenttur til Ekebergskråninga. Generell kalkflora. Vi ser på alle planter og repeterer kjennetegn. Turen passer for studenter, men andre kan også delta. Vi tar trikk nr. 18 fra John Collets plass kl. 16.35, går av på holdeplassen «Sjømannskolen» og møtes på grasbakken foran gamle Sjømannsskolen kl. 17.00.

Turledere: Anders Often (915 48 787) og Tore Berg.

AUGUST Tirsdag 5: Tirsdagstur. Se 6. mai.

Torsdag 14: Kjempesoleietur langs Langvannet i Lørenskog. Oppmøte på P-plassen ved badeplassen Langgrunna i krysset Marcus Thranesvei/Fjellveien kl. 18. Bli med på tur og se den flotte, rødlista kjempesoleien i blomst, samt mye annen spennende vegetasjon. Turledere: Per Madsen og Line Hørlyk.

Søndag 17: Slåttedag på Mikkelrud. Oppmøte ved parkeringen mellom Munchmuseet og Botanisk hage kl. 10.00. Oppmøte på Mikkelrud kl. 11.00. For de som ønsker skyss eller kjøre sammen, kontakt Kristina Bjureke (952 00 804, kristina.bjureke@nhm.uio.no).

SEPTEMBER Tirsdag 2: Tirsdagstur. Se 6. mai.

Firbladet 2014-1

7

Søndag 14: Tur til Lille Herbern. Herbernøyene er en del av et mangfoldig øyrike på omkring 40 store og små øyer i Indre Oslofjorden som alle består av kambrosilurbergarter. Det er fergeforbindelse til Lille Herbern fra Herbern brygge i enden av Herbernveien. Botanikken på de tre områdene Skurven, Lille Herbern og Lunkeskjær er godt undersøkt de siste årene, og botaniker Tore Berg har nylig skrevet en fyldig artikkel om plantelivet i området. Oppmøte: Brygga Herbernveien på Bygdøynes. Ta buss nr. 30 til holdeplass Herbernveien. Alternativ til buss nr. 30 er båt fra Rådhusbrygga til Bygdøynes. Turledere: Tore Berg og Halvor H. Hartvig (976 99 318).

Lørdag 20: Tur til Sandermosen. Vi ser på moser og sopp. Ta Jarentoget fra Oslo S kl. 13.42 (eller litt senere fra Tøyen, Grefsen, Nydalen eller Kjelsås) vanlig Oslo-/ overgangsbillett. Man kan velge retur med toget kl. 16.30 eller retur etter grilling kl. 18.30. Tore Stassjonsmester’n) som driver kulturPUNKTET Sandermosen stasjon bestiller togstopp. Ta med grillmat! Samarbeid med Moseklubben, Lillomarkas venner og kulturPUNKTET Sandermosen stasjon. Turleder er Klaus Høiland (926 56 366) og Arne Pedersen. Se www.sandermosen-stasjon.no.

Søndag 21: Skjøtsel av dragehodebestand og ekskursjon til Nakholmen. Dragehode har status som «prioritert art» i.h.t. naturmangfoldlovens §23. NBF har derfor hver høst de siste 3 årene luket sibir- og gravbergknapp i Nakholmens største dragehodeforekomst. Dette for å forhindre at disse invaderende artene skal ta overhånd. For lukearbeidet får foreningen et økonomisk bidrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det vil være behov for luking i flere år fremover, men allerede i fjor så det ut som bergknappforekomstene var redusert en del i dragehodeforekomsten. Forhåpentligvis rekker vi nå også å luke litt utenfor.

I år kombinerer vi dugnaden med å se på den rike floraen både i skjøtselsområdet og andre steder på øya. Erfaringsmessig er mange arter i blomst også i september. Ta med sitteunderlag, matpakke og drikke. Dugnadsleder stiller med bæreposer og avfallssekker. Oppmøte: Båt nr. 92 går fra kaia ytterst på Vippetangen kl. 10.45. Ankomst til Nakholmen kl. 11.05. Retur fra Nakholmen kl. 16.25.

(Ellers er det båtavgang hvert 80. minutt.) Dugnads- og ekskursjonsledere: Ivar Holtan (900 17 129, ivar.holtan@vegvesen.no) og Kristina Bjureke (952 00 804, kristina.bjureke@nhm.uio.no).

OKTOBER Tirsdag 7: Tirsdagstur. Se 6. mai.

Søndag 12: Kjerringhøgda rundt (Østmarka) med start fra Bysetermosan. Årets langtur vil by på variert (og kupert) terreng både på og litt utenfor stiene. Planen er å besøke litt forskjellige lokaliteter. Vi beregner å bruke det meste av dagen.

Oppmøte på Bysetermosan P-plass v/oppslagstavle kl. 10.45. Det går ingen buss dit, men avtal å bli plukket opp og ta buss 501 fra Oslo Bussterminal kl. 10.00 til Fjell (kl. 10.27). Husk å sjekke busstidene! Turleder: Dag Hovind (450 39 237).

8

Firbladet 2014-1

Mye å feire i år!

I år har vi mye å feire. Først og fremst skal vi feire at Norges grunnlov er 200 år. Men vi skal også feire at Botanisk hage er 200 år i år. I 1814 gav kong Frederik VI området som i dag utgjør Botanisk hage og museum på Tøyen, til Universitetet i Oslo. Feiringen ble startet med en stor islabyrint i parken i februar og et eget jubileumsprogram er laget for hele året. Søndag 1. juni blir det en stor fødselsdagsfest for publikum i Botanisk hage. Her blir det mye spennende å være med på.

Gratulerer med jubileer til flere av våre kjære kunstnere også som har funnet inspirasjon og sett magien ute i naturen og delt sine opplevelser med oss andre på en uforglemmelig måte.

Theodor Kittelsen (1857–1914) viste oss hvordan et troll ser ut og nøkken som titter opp av tjern i skumringen omgitt av vannliljer, eller skal vi si Firbladet 2014-1

nøkkeroser? I gammelskogen bor de enda, sammen med plante-, lav- og sopparter som ikke finnes andre steder.

Alf Prøysen (1914–1970) gav oss «Blåklokkevikua» og hemlige villjordbærsteder. Det er «En midtsommernatts drøm» både for oss og William Shakespeare som ble født for 450 år siden, og som så magien og forelskelsen i de lyse sommernettene og gleden av de faregerike blomsterengene.

Det blir færre av slike «smultronställen». Landskapet er i endring. Vi må gjøre som Hemulen, botanikeren i Mummidalen. Når han hadde samlet alle verdens frimerker, startet han å samle planter. Skaperen hans, Tove Janson, ville vært 100 år i år. Hemulene i botanisk forening er florakartleggerne og alle frivillige som rapporterer til Artsdatabanken – takk for at dere gjør en så fantastisk og viktig jobb for å ta vare på naturen vår. Videre må vi lære bort til neste generasjon at vi må ut og bruke alle sansene våre, for naturen finnes ikke på en dataskjerm.

Nå står sommeren for døra og vi skal ut og samle, verne, fotografere og ikke minst nyte alle blomstene som kommer igjen år etter år. Og er det noen av medlemmene våre som fyller rundt tall i år, så gratulerer til dere også!

God sommer!

«Huldra på Blåkollen» Line Ø. Hørlyk Ny leder i ØLA 9

På kryss og tvers ...

s i s t

bekken ned til Sør-Elvåga. I Edda er Elvåga (Elivágar) omtalt som grensen mellom den bebodde verden og jotnenes (Saugstad, Østmarka fra A til Å, 2012), slik at dette er grenseland. På vår lille runde var vi innom fire kommuner og to fylker. Veien tilbake til Sandbakken gikk over Vidvangåsen hvor vi var på utkikk etter dvergbjørk (vivang = dvergbjørk) for å se om navnet kunne ha med denne planten å gjøre. Dvergbjørk er sjelden i kystnære strøk i Oslo og Akershus og ser ikke ut å være registrert i Follo. Det kunne blitt en fin avslutning, men vi må nok lete bedre. dh

S DEN Årets siste tur ble en fin runde i strålende høstvær og hyggelig selskap. Vi gikk fra Sandbakken via Tømmerholtjern til Eriksvannet hvor vi tok en liten rast. Det var seint i sesongen og lite blomstrende å se, men vi noterte blant annet knegras og sivblom på veien og noen mer eller mindre bestemmelige starr ved Eriksvannet. Det er kanskje ikke GamleErik som har gitt navn til Eriksvannet, men vi fikk i alle fall demonstrert «djevlebitt» på takrør, som GamleErik skal ha vært opphav til i forsøk på å skape en like stilren vekst som sjøsivaks, uten blader og leddknuter (Lagerberg, Holmboe & Nordhagen,

Foto: Dag Hovind

Det ble nesten trangt om plassen for de 20–25 frammøtte som ønsket å få et innblikk i Svalbards flora gjennom Kristin Viganders bilder og beskrivelser. Blant dem var flere medreisende som helt tydelig ikke kunne få nok av Svalbard. Kristin hadde imidlertid en liten overraskelse på lur og sveipet innom den afrikanske savannen og de fem store der før hun guidet oss til Longyearbyen, Bjørndalen, Sassendalen, Diabasodden og Kapp Thordsen. Det var ikke nødvendig å fare langt av sted for å finne lokaliteter med ukjente arter; botaniseringen startet utenfor flystripa og fortsatte utenfor sysselmannens Rast ved Eriksvannet kontor. Og sola gikk ikke ned, slik at man kanskje kunne forvente at solVåre ville vekster, 1950). Vi fortsatte slikkende blomsterparaboler skulle vri rundt vannet – hvor vi fant flere flek- plantestenglene trill rundt. Men faren ker med klokkevintergrønn – og langs var nok større for at slikt skulle skje 10

Firbladet 2014-1

Foto: Kristin Vigander Foto: Kristin Vigander Arktisløvetann

Firbladet 2014-1

Foto: Kristin Vigander

med botanikerhalser, slik botanikerne krøp rundt i terrenget blant polarflokk, arktisløvetann, svalbardvalmue og mange andre nye bekjentskaper – til isbjørnvaktens fortvilelse.

For oss som ikke var med, kunne første tanke dreie seg om hvitbalansen da vi fikk se den hvite arktisløvetannen (nedenfor), men enda hvitere var kalkarven. Svalbards flora består av ca 165 arter, hvorav fire endemiske arter, dvs. at de bare finnes på Svalbard.

Hele 54 av karplanteartene på Svalbard (30 %) er rødlistet. Det finnes naturlig nok mange arter, underarter og hybrider med forledd som arktis-, polar-, svalbard- og tundra-. Noen familier og slekter er bedre representert enn andre, som sildrefamilien og

rublomslekta. I tillegg til sildrer som er vidt utbredt på det norske fastlandet fikk vi se grynsildre, myrsildre, trådsildre, svalbardsildre og polarsildre. Kristin avsluttet foredraget med en gjennomgang av Svalbards rublomflora – tolv små Draba-arter med mer eller mindre mikroskopiske skillekarakterer – som et motstykke til Afrikas fem store. dh

Polarflokk

Interessen for Odd Stabbetorps foredrag om bittergrønn Chimaphila umbellata sprengte nesten vårt lille lokale på Asylet den 22. januar. Vi fikk et innblikk i det innfløkte, men ganske ubeskrevne livet til en vintergrønnart som er svært avhengig av skogkontinuitet. Stabbetorp presentere en oppdatert status for arten i Norge etter et prosjekt han har gjennomført sammen med Harald Bratli, og han fortalte om pågående forskning for å avdekke kunnskap om artens samliv med sopp og bærtrær. Vi finner bittergrønn i det Stabbetorp kalte «hvorsomhelstskog», ofte i bærlyngskog 11

12

Foto: Dag Hovind

sammen med arter som knerot, vaniljerot, furuvintergrønn og skogjamne – uten at disse gir noen som helst garanti for å finne bittergrønn.

Pollineringen ser det ut til at det stort sett er humler som står for, og de gjør en god jobb. I en undersøkelse ble det funnet at isolerte planter hadde 2 % prosent suksess ved selvpollinering mot 51 % for håndpollinerte. Humlene hadde 38 % suksess selv om det for dem bare er en bijobb.

Det er spennende med alt som foregår i det skjulte, og det pågår forskning for å fravriste bittergrønn dens hemmeligheter, som kan være viktige i forvaltningen. Planten henter 20 % av sitt karbon fra sopphyfer som trenger inn i rotspissene, men hvor henter soppen sine forsyninger fra?

Muligens er bittergrønn en indirekte parasitt på bartrær, men det forskes på disse sammenhengene og hvilke sopper som er involvert. Stabbetorp mente at klonene man fant, sannsynligvis var ett og samme individ. I den grad dette var undersøkt, var de enkelte plantene forbundet med lange jordstengler.

Forekomstene i Norge er vestlige utposter av denne taiga-arten. Vi fikk opplyst at vi nå bare hadde 30 verifiserte forekomster igjen i Norge, 47 registreringer med ukjent status og 12 som antakelig er utgått. «Tettstedene» på prikkartet var Fredrikstad/Hvaler og Ringerike, men den fredede planten er kritisk truet (EN).

21 av de kjente forekomstene består av det som antas å være ett individ.

Bittergrønn

Det kan være slik at plantene holder stand fordi klonene lever lenge, men de blir ikke urgamle – ingen av de klassiske lokalitetene ser ut til å kunne gjenfinnes. Mønsteret er klart: Bittergrønn finnes ikke i ungskog, og hogst er den desidert største trusselen. Stabbetorp så gjerne at bittergrønn kom på listen over prioriterte arter. Mye grunnlagsarbeid er gjort. dh Vi har flere særnorske undertyper av kalkskog i Norge, blant dem flere rødlistede, med egne handlingsplaner eller handlingsplaner under utarbeidelse. Dette var noe av det Tor Erik Brandrud kom inn på i sitt foredrag om kalkskog i Norge den 12. februar, der vi fikk en oppdatert oversikt over disse ekstreme hotspot-habitatene for karplanter, moser, sopp og lav. Etter planen skal det komme en ny NaturFirbladet 2014-1

typer i Norge-inndeling i 2014.

Kalkskogen vår er knyttet til kalkholdig berg, enten direkte på grunnlendt berg eller rasmark eller indirekte gjennom sigevann, og påvirkes blant annet av uttørkingsfare. I den nye inndelingen av naturtyper til naturtypekartleggingen vil det være tre hovedtyper av kalkskog: kalkbarskog, kalkedelløvskog og boreal kalkløvskog. Brandrud tok oss med på en tur gjennom de ulike utformingene.

Kalkedelløvskogen finner vi ofte i et sterkt opprevet landskap, blokkterreng. En særlig viktig type i Norge er kalklindeskog, hvor vi finner en rekke spesialiserte arter. Den er begrenset til Oslofjordområdet og Mjøsa og er et særnorsk fenomen som trolig er 6–7000 år gamle relikter – selve urnaturen i dette området med blekksprutaktige lindekratt som aldri dør (bildet). Her finnes en norsk endemisme som osloslørsopp Cortinarius olsoensis. På friskere, fuktigere mark finnes en mindre kjent type, kalkaskeskog, som gjerne er orkidérik. Den boreale kalkløvskogen finnes i form av kalkbjørkeskog, særlig i Nordland og Troms.

Foto: Tor Erik Brandrud

Kalkgranskog finnes også i forskjellige utforminger. En grunnlendt type er ganske anonym med lite innslag av kalkarter, mest sopp. Høgstaudekalkgranskog har innslag av kalkarter, men er vanskelig å avgrense mot lågurtgranskog.

Urterik kalkfuruskog kan være engpreget, frodig og dominert av liljekonvall, men det finnes en ekstremtørr type som er dominert av lav og arter som melbær og sauesvingel, og en sesongfuktig med kalkrikt sigevann, som kan ha både tørketålende og fuktighetskrevende arter. Urterik kalkfuruskog finner vi særlig i Grenlandsområdet, i traktene rundt Eikeren i Buskerud og på Gotland. Denne skogen er det viktigste voksestedet for skog- og skogkant-orkideer som brudespore, rødflangre, rød skogfrue og flueblom. Den kan finnes i åpne varianter med blodstorkenebb og i mosaikk med åpne kalktørrenger. Ca. 100 rødlistearter av sopp er knyttet til kalkfuruskog, hvorav 30 er avhengige av nettopp dette habitatet.

Arealene med kalkfuruskog er under press fra boligfelt, veier og kalkbrudd. I Bamble er halvparten av arealet utbygd siden 1970. Jordvern gjorde det enkelt og naturlig å ta de grunnlendte skogknausene. Skogen selv er også i endring. Den har et busksjikt hvor det lett dukker opp fremmede arter. Tidligere var dette beiteskoger som var mer lysåpne enn i dag, og nå kan oppslag av gran og einer bli et problem. dh

Fra kalklindeskog ved Grenlandsfjorden

Firbladet 2014-1

13

Lokalfloraprosjektet i Østfold har feiret 10-årsjubileum og den 19. mars fikk vi besøk av Bjørn Petter Løfall, som fortalte hvordan ØBF har lagt opp dette arbeidet. Han har deltatt på samtlige kartleggingssamlinger sammen med initiativtaker Gunnar Engan og Solgunn Strand. I alt har 67 kartleggere deltatt én eller flere ganger, i snitt 15 deltakere per gang.

De har dekket 10 av fylkets 18 kommuner. Det startet med Halden i 2004 og fortsatte med Sarpsborg, Våler, Rømskog, Spydeberg, Hvaler, Aremark, Skiptvedt, Trøgstad og senest Eidsberg i fjor. Kartleggerne samles på et egnet sted om kvelden den siste onsdagen i juni, slik at de får tre hele kartleggingsdager før de kan avslutte samlingen med en mer sosial fellestur på søndagen.

Disse skippertakene har gitt anselige bidrag til de vitenskapelige samlingene, ca. ¼ av alle belegg i perioden og kanskje 45 000 observasjoner når alt er registrert. Et par nye arter har Østfold også fått: storfrytle og bunnsivaks. Løfall illustrerte betydningen av lokalfloraarbeid ved å vise utvalgte utbredelseskart. Sumphaukeskjegg, for eksempel, er vanlig nord til Finnmark, men er et særsyn i store deler av Østfold. Kartleggingen kan også fange opp endringer, som at mange arter blir mindre tallrike fordi det gamle kulturlandskapet forsvinner.

Vi fikk vite litt om organiseringen bak, om kontakt med kommunen, kost og losji, økonomi, annonsering, media og fordeling av oppgaver, og det 14

virket å være en rutinert komité som sto bak prosjektet. Kartgrunnlaget, ØK-kart i farger, er viktig. Kommunen deles inn i 1x1 km-ruter, og det er om å gjøre å velge ut et representativt utvalg. Minst to personer går sammen og bruker en feltdag på å dekke en slik rute. De bør innom flest mulig naturtyper og registrere så mange arter som mulig, og i tillegg samle litt. Samlingen er målrettet. Det forberedes mankolister over arter som er belagt i minst åtte andre Østfoldkommuner (7 kystkommuner + 1), men ikke i den aktuelle kommunen.

Dessuten lages det fokusartslister med rødlistearter og slike som er sjeldne i området. Kveldene går med til pressing av planter og rapportering til Artsobservasjoner, og det er sikkert litt av hvert å diskutere også.

Ifølge Løfall har de vanligvis klart å øke antall registrerte arter i de besøkte kommunene med 30–40 arter. Et mål på kartleggingsgrad er at 215 taksa er samlet i samtlige kommuner i fylket, noe som er langt høyere enn i andre fylker, men potensialet er kanskje 350. Lokalflorakomiteen i Østfold vurderer nå neste skritt, om de skal ta for seg alle kommunene eller velge litt andre objekter som spesielle landskaper eller øyer, men først står Råde for tur denne sommeren – på veien mot en fylkesflora for Østfold. dh Den nystartede Moseklubben startet feltsesongen i Oslo sentrum 23. mars, for sikkerhets skyld med Firbladet 2014-1

festning, der «vi» fant 8–9 mosearter på det ene treet – putehårstjerne, flere bustehettearter, barkkrypmose, skruetustmose, trådskruevrangmose … Ja, det ble litt innviklet, og navnekomiteens systematikk ble også kommentert. Torbjørn tegnet og forklarte skillekarakterer for slektene, og noen ganger stopper det der, i hvert fall i felt. Det heter ikke vrangmoser uten grunn – de krever som oftest mikroskop og kanskje modne kapsler.

Foto: Berit Nyrud

epifytter som tema. Turdeltakere lurte kanskje litt på hva Torbjørn Høitomt og Arne Pedersen kunne trylle fram i bykjernen, men mosefloraen i byen er i ferd med å ta seg opp igjen etter å ha slitt med forurensning. Vi var først innom et par digre popler ved Akershus

Foto: Dag Hovind

Arne Pedersen og poppel med frodig moseflora

Arne med storblomstermose under lupen Foto: Bjørn Einar Sakseid

Vi fortsatte via festningsmuren og en liten bergknaus over Rådhusplassen til Slottsparken. Ingen nye arter for landet ble funnet denne dagen (hvis det ikke dukker opp noe spennende i materialet Arne samlet), men turdeltakerne ble litt bedre kjent med et 20-talls «byarter». En fullstendig artsliste finnes på Moseklubbens blogg: moseklubben.blogspot.no. Der vil det sikkert dukke opp annet mosestoff også for dem som er interessert i å følge Moseklubben videre. dh

Torbjørn Høitomt forklarer de små detaljene

Firbladet 2014-1

15

Referat fra årsmøtet 2014 i Østlandsavdelingen (ØLA) Sted: Asylet, Grønland, Oslo Tid: Onsdag 19.03.2014 kl. 19.00 Tilstede: 17 medlemmer Årsmøtet startet med et spennende foredrag ved Bjørn Petter Løfall, med tilbakeblikk på 10 års florakartlegging i Østfold, med både høydepunkter og erfaringer.

Innkallingen ble godkjent og Honorata Kaia Gajda ble valgt til å skrive referat. Line Hørlyk og Gunnar Klevjer undertegner protokollen.

1. Årsberetning Årsmøtet startet med en gjennomgang av årsberetningen for 2013. Pr. 01.02.14 har ØLA 383 medlemmer. I 2013 ble det avholdt 41 aktiviteter i ØLA, fordelt på 5 medlemsmøter, 4 kurs (plantesystematikk I + II, floravokteri/-kartlegging og bruk av artsdatabanken), 20 ekskursjoner, 10 turer på Villblomstenes dag og stand på Biomangfolddagen på Fornebu og på Losbydagen i Lørenskog. Noen medlemmer fra ØLA har også deltatt på Norsk Botanisk Forenings seminar for å diskutere NBFs fremtid og SABIMAs seminar «Biomangfold – hvorfor det?» To nummer av medlemsbladet vårt, Firbladet, ble utgitt i 2013.

Det kom 2 kommentarer til årsberetningen, under ekskursjonslista: Da det var ingen som kom den 22. september: Rydding av gravbergknapp på Nakholmen, ble det organisert en ryddetur til Nakholmen også den 20. oktober.

Tur «05.oktober: Ruderattur til Tofte i Hurum. Turleder: Tore Berg» utgikk.

16

2. Regnskap Jan Wesenberg gikk gjennom ØLAs regnskap. Kort oppsummert har ØLA veldig god økonomi, med en økning på 71 tusen i resultat, men noen regninger fra 2013 vil komme på regnskapet for 2014. ØLA har per dags dato 181 tusen i egenkapital.

3. Valg av styre Nytt styre ble valgt ved akklamasjon. Valgkomiteen 2013 har bestått av Torborg Galteland og Anders Often. ØLAs styre for 2014 fikk denne sammensetningen: Leder: Line Ø. Hørlyk Nestleder: Gunnar Klevjer Kasserer: Jan Wesenberg Styremedlem: Per Madsen Styremedlem: Signe Magnus Styremedlem: Honorata Kaia Gajda Ansvar utenom styret: Ekskursjonskomité: Anders Often, Torborg Galteland, Tore Berg og Hanne Utigard Møtekomité: Anders Often og Torborg Galteland Valgkomité: Anders Often og Torborg Galteland Møtegeneral: Jan Wesenberg (ansvarlig for å være på møtene, kjøpe gave, ønske velkommen, ha med PC og videokanon og sette dette i gang) Webredaktør: Per Madsen Redaktør Firbladet: Dag Hovind Redaksjon og redaksjonsråd i Firbladet: Per Madsen, Anders Often og Jan Wesenberg Utsending av Firbladet: Gunnar Klevjer

Firbladet 2014-1

Skjøtselsansvar: Bårlibekken (Lørenskog): Per Madsen og Line Hørlyk Mikkelrud (Aurskog-Høland): Kristina Bjureke Nakholmen (Oslo): Ivar Holtan 4. Turprogram Ekskursjonskomiteen skal planlegge turene for 2014.

Det ble ytret et ønske om at tirsdagsturene fortsatt skal arrangeres, og at det kan arrangeres egne turer tilpasset spesielt for studenter.

5. Valg av delegater til NBFs landsmøte i Søgne 23.-25. mai 2014. ØLA kan delta med inntil 4 delegater på landsmøtet ut fra medlemstall.

Fra ØLA deltar: Per Madsen, Gunnar Klevjer, Line Hørlyk og Øystein Ruden.

6. Hjemmesiden vår På hjemmesiden vår, www.nbfostland.no, ligger info om møter og turer, Firbladet, fotogalleri, samt lenker til NBFs hovedside og andre aktuelle sider. Siden blir jevnlig oppdatert med hva som skjer, og også endringer, for eksempel avlysninger eller nytt oppmøtetidspunkt etc.

Krypsoleie Ofte – Sånn cirka rundt St. Hans når jeg går over en plen da ser jeg de mange gule, små øyne Lyse – slik plenfult Mot meg det er krypsoleie Hun sitter og sitter og kryper utover Er dame med kvasse negler De biter og klorer seg fast på plen, i bakke i åker men liker jo aller best fukt Da smekter hun kjønnet sitt best og huker og sitter Brer seg utover Ler – glinser og gliser Selv om jeg river og sliter Trøske! Hyler jeg da Trøske! Trøske! Trøske!

Da blir hun svart | I det gule Et øyeblikk, nok Jeg kan tuppe til henne, bak Springe og le Springe og le – snu meg og se Det gule | Det glinsende fete og sleske fule krypsoleiesmil tape Men vinne på nytt og på nytt Anders Often, 17.06.2013

7. Informasjon til medlemmer I løpet av 2013 har vi laget en database hvor alle medlemmer med mailadresse (det er de aller fleste) ligger, og det blir jevnlig sendt ut info om møter og turer i ØLA-regi.

Oslo, 19.03.2014 Honorata Kaja Gajda

Foto: Anders Often

Firbladet 2014-1

17

Kulturlandskapsperler i Nordmarka

Gunnar Klevjer

Av Kristina Bjureke

I Nordmarka finner vi flere flotte plasser med slåttemark i god hevd.

Der finner vi også en spennende flora knyttet til kulturlandskapet. Disse perlene ligger innenfor grensene til vår hovedstad, og jeg anbefaler alle en lang blomstertur i Nordmarka på slåttemarksjakt. Her kan du finne varierte områder med slåttemark, beitemark og enger i gjengroingsfase.

For 200 år siden var landskapet mer åpent og det bodde mange familier med barn oppe i Nordmarka. Nå har flere plasser kun igjen en liten plett med gress, men en håndfull plasser holder kulturlandskapet i live: Finnerud, Svartorseter, Blankvannsbråtan og Slakteren.

18

Anders Håan slår engarealer rundt gammelt fjøs to ganger per år. Dette for å utarme næringsinnholdet i jorden – plantebiomasse blir fjernet etter hver slåtteomgang. Foto: Kristina Bjureke

Disse plassene ligger i landskapsvernområde, og alle plassene holder kulturlandskapet i hevd. Lokalitetene er valgt ut i forbindelse med Handlingsplan for slåttemark, og alle har individuelle skjøtselsplaner for sine respektive slåttemarker. Alle fire lokalitetene vurderes å ha høy verdi grunnet forekomst av ugjødsla slåttemark (en truet og prioritert naturtype), god hevd, lang kontinuitet, ugjødsla forhold og forekomst av Firbladet 2014-1

flere arter på Norsk rødliste 2010: solblom Arnica montana, dragehode Dracocephalum ruyschiana og enghaukeskjegg Crepis praemorsa (alle tre i kategori VU – sårbar), knollmjødurt Filipendula vulgaris, engbakkesøte Gentianella campestris ssp. campestrisa og nikkesmelle Silene nutans i kategori NT – nær truet).

De fire plassene har forskjellige «personligheter», sin egen sjarme og sine spesielle arter. Engene ved Finnerud forvaltes av Oslo kommune, og storfe fra Bogstad gård beiter på inngjerdete områder. Før man kommer frem til Svartorseter beiter hester som tilbringer sommerferien sin her.

På både Finnerud og Svartorseter finnes både slåttemark og beitemark i hevd. Slakteren og Blankvannsbråtan

Firbladet 2014-1

har ikke husdyr, men her finner vi store arealer med slåttemark. Det er helårsboende på alle plassene.

Området har i lang tid vært kjent for sin rike og spennende vegetasjon. Årsaken til dette er den helt spesielle berggrunnen vi har i området mellom Finnerud i vest, Slakteren i sør, Lørenseter i øst og Glåmene i nord. Her finner vi en rest av kambrosiluriske sedimentære bergarter (skifer og kalkstein) som ble avsatt som kalkslam og leire i havet for 400–500 millioner år siden. Under den voldsomme vulkanske aktiviteten i permtiden for ca. 250 millioner år siden trengte Bakketørking på Svartorseter. I bakgrunnen sees insektfellen til Lars Ove Hansen, Naturhistorisk museum.

Foto: Ragnar Svartor

19

Knollmjødurt vokser kun på en av de fire Nordmarkaplassene: Slakteren.

Foto: Kristina Bjureke

store mengder med smeltede bergartsmasser oppover i jordskorpen. Store blokker av fjellet ble brutt løs og falt ned i den seige bergartssmelten.

Kambrosilurfeltet ved Svartor og de andre plassene lå altså en gang og «fløt» i de granittlignende bergartene som omgir feltet.

Gjennom millioner av år har fjellet som dekket for denne dramatiske prosessen blitt slitt bort. Langs kantene av feltet kan vi se hvordan leirsteinene ble stekt til harde hornfelser i kontakt med bergartssmeltene. Rene kalksteiner ble til grovkornet marmor.

20

Kalken gir et godt jordsmonn, og leirsteinene er rike på plantenæringsstoffer. Dette er sammen med det fine, litt kontinentale klimaet grunnlaget for den rike vegetasjonen. Kontrasten i vegetasjonen blir særlig stor fordi dypbergartene rundt er både harde og motstandsdyktige og gir et nokså fattig jordsmonn.

Mosaikklandskapet av ulike kulturlandskapstyper fører til mange ulike habitater, noe som i sin tur fører til høyt artsmangfold. Berggrunnen er variert innen hver enkelt lokalitet, og det avspeiles tydelig i vegetasjonen.

Noen steder vokser arter som vokser på baserik mark, som vill-lin, bergmynte, knollmjødurt, dragehode, flekkmure og fagerknoppurt. Andre steder vokser arter som er typiske for sure bergarter, som røsslyng, finnskjegg og smyle.

For oss turgåere og botanikere er det viktig å respektere innmarka og de fastboende på plassene. Ikke tråkk ut på eng som skal slås, og bre ikke ut picnicduken i hagen til grunneierne! Bruk stiene, du ser mye blomster derfra. Fra parkeringen/ bussholdeplassen i Sørkedalen er det grusvei opp til Finnerud (ca. 3 km). Nord for bygningene vokser brudespore, og marinøkkel er årviss.

Husk å sjekke om Rita Finnerud serverer sine lekre blåbærsboller eller annet godt den dagen du besøker plassen. Fra Finnerud går turen østover. Nyt havet av prestekrager som vokser ved Svartorseter. Langs vandrestien oppdager du kanskje Firbladet 2014-1

enghaukeskjegg?

Gamle kart og bilder viser oss hvor lysåpent landskapet var for 100–200 år siden. Fra Blankvannsbråtan har det vært fri siktlinje ned mot Slakteren.

Kratt og skog har nå vandret inn på de gamle engene. Anders Håan, som bor på Blankvannsbråtan, har ført en bevisst linje om å gjenåpne kulturlandskapet. De siste fire årene har jeg telt antall rosetter med solblom – og for hvert år med sen slått og fjerning av høyet har antallet rosetter økt.

Snu sørover ved Blankvann og passer Barlindhøgda på vei til Slakteren. Finner du barlind, så send en mail! Den ble sannsynligvis

Firbladet 2014-1

overplukket en gang og solgt på torget.

Ingen har sett den på mange år. Finn frem til Oddstua som ligger langs stien over engene ved Slakteren. Her kan matpakken nytes på god avstand til grunneier. Rundt Oddstua er vegetasjonen meget mangfoldig, og det skjerper appetitten!

Kristina Bjureke kristina.bjureke(a)nhm.uio.no Turstien over slåttemarkene på Slakteren går forbi «Oddstua». Her går kambrosiluren i dagen og dette er beste sted å se etter knollmjødurt og bergmynte på engene.

Foto: Kristina Bjureke

21

Botanisk hage på Tøyen 200 år: Trang fødsel Av Gunnar Klevjer

I år feires 200-årsjubileet til Botanisk hage på Tøyen. Universitetet i Oslo (UIO) feiret sitt 200-årsjubileum i 2011. I 1812 ble Tøyen hovedgård tillagt det nyåpnede universitetet i Christiania etter at kong Frederik VI hadde kjøpt gården. Hva skulle så universitetet bruke Tøyen hovedgård til? Husk at Christiania på den tiden med sine 14 000 innbyggere verken hadde universitetsbygningene i sentrum, Slottet, Stortingsbygningen, bank eller børs. Likeledes lå Tøyen hovedgård et godt stykke fra bebyggelsen på Vaterland, Vika og Akerhus festning med kvaderaturen. Flere muligheter ble diskutert. Kanskje kunne universitetsbygningene legges til Tøyen, eller Slottet for den saks skyld. Ideen om en botanisk hage kom til og det ble fattet beslutning om at Tøyen hovedgård skulle bli botanisk 22

Tøyen hovedgård ca. 1875 (utsnitt).

Fotograf: Væring (Kilde: Oslo Museum, http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F03214E)

hage under Det Kongelige Frederiks Universitet.

En kandidat sto klart fram til den nye stillingen som professor i botanikk og leder av Botanisk hage – medisineren og naturvitenskapsmannen Christen Smith fra Drammen.

Han ble da også oppfordret til å søke stillingen, noe som ikke passet Smith særlig godt på grunn av planene hans for de kommende årene.

Christen Smith

Christen Smith var som Carl von Linné medisiner av utdanning, men kunnskap om planter og anvendelse av dem var en viktig del av det Firbladet 2014-1

medisinske studium den gang.

Dessuten hadde han brukt somrene flittig med å fotgå store deler av Sør-Norge for å botanisere og drive naturvitenskapelige registreringer.

Disse sommerturene startet fra Bragernes i Drammen på vårparten og endte der igjen noen måneder seinere.

På oppdrag fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim hadde Smith begynt å kartlegge nasjonale ressurser, se på utnyttelsesmuligheter, derunder nyttige vekster for Norge. Smith var den første norske vitenskapsmann som krysset Hardangervidda i 1812 og Jotunheimen året etter.

Stillingen som professor ved universitetet ble todelt, med ansvar for botanikk og samfunnsøkonomi.

Todelingen skyldtes selvfølgelig dårlig økonomi ved det nyåpnede universitetet. Det naturlige ville vært

to stillinger. Det kan nevnes at de første professorene ved universitetet fikk sin avlønning i bygg med et fast antall tønner i året. Det var av praktiske og økonomiske grunner.

Universitetet tilsatte en dansk gartner, Siebke, fra den botaniske hagen i København, og alt lå til rette for en vellykket oppstart av Norges første botaniske hage på Tøyen. Nå gikk det slett ikke slik en kunne håpe.

Smith hadde fått utsatt sin tiltredelse som professor. Som en av de unge, lovende ville han ut i verden for å lære mer og oppdage. Kontakten med en engelsk mesen med sterk interesse for naturvitenskap, Joseph Banks, ble avgjørende og en kan si skjebnesvanger for Smith. Han aksepterte stillingen som professor i botanikk og økonomi, men forhandlet seg fram til å utsette tiltredelsen med et par år.

Etter botanisering i England, Skottland og Irland dro Smith til Macaronesia og besøkte Madeira, Kanariøyene og Capp Verde. Han beskrev nye planter for vitenskapen, samlet planter til det nye herbariumet på Tøyen og sendte frø hjem til den nye botaniske hagen, blant annet frø av den endemiske palmen Phonix canariensis. Denne palmen ble Botanisk hages mest berømte plante – Christen Smiths palme.

Christen Smith (Kilde: P. Munthe. 1992.

Norske økonomer. Sveip og portretter.

Oslo: Universitetsforlaget, s. 50.)

Firbladet 2014-1

23

Palmen ble dyrket fram på Tøyen hovedgård og fikk først i 1868 sitt eget veksthus, Palmehuset. Her var den å se fram til år 2000. Da kollapset den stadig høyere palmen av mangel på plass. Smiths palme hadde vokst fra Palmehuset og møtte taket flere ganger – bokstavelig talt. Palmer har sitt vekstpunkt i toppen og kan ikke beskjæres der. Dessuten er Palmehuset i hagen egentlig bygget som et orangeri og er altfor lavt til å være palmehus.

Tap for botanikken

Christen Smith kom aldri hjem til Christiania. Han fikk et tilbud han følte han ikke kunne si nei til. Banks ønsket Smith som naturvitenskapsmann på en ekspedisjon for det engelske vitenskapsakademiet og den engelske marinen til det indre av Afrika, en reise opp Kongoelven for å finne dens kilder. Ekspedisjonen til Kongo ble en katastrofe. 21 av de 56 medlemmene av ekspedisjonen døde av feber og utmattelse. Christen Smith døde 22. september 1816, nær 31 år gammel.

Her hjemme ble zoologen Rathe tilsatt som professor i Smiths stilling.

Han hadde tatt sin doktorgrad på ånding hos ferskvannsmuslinger og var ingen botaniker. Den aldrende overlærer Martin Richard Flor skulle behandle Smiths innsamlinger og notater og forestå undervisningen i botanikk. Overgartner Siebke ble den som praktisk tilrettela hagen, og hans buede linjer kan fremdeles sees i hagens søndre deler (Siebkes plan).

24

Siebkes plan (Kilde: http://www.nhm.uio.no/besok-oss/ botanisk-hage/ombotaniskhage/)

Det ble en vanskelig periode for Botanisk hage. Hagen fikk først en fornyet vitalitet og vitenskapelig betydning ved tilsetting av botanikeren Matthias Numsen Blytt som professor og bestyrer og Nils Green Moe som gartner på 1840-tallet. Opprinnelig ble nyttevekstperspektivet i hagen prioritert. Med Blytt kom et nytt perspektiv tydelig fram med vekt på ville vekster og flora. Hagen fikk da et kraftig oppsving i antall planter, busker og trær, og artslistene fra 1860-årene overgår faktisk antall arter i dagens hage. Det var en betydelig endring som ble kjempet fram, ikke uten debatt.

Kilder. Leksikalske og kapitlet om Christen Smith i Preben Munthes bok Norske økonomer. Sveip og portretter (1992).

Firbladet 2014-1

Floravokterne – plantenes hjelpere Av Honorata Kaja Gajda Oslo og Akershus har den mest mangfoldige artssammensetningen og den største forekomsten av rødlistearter i Norge. Her finner vi noen av våre mest sjeldne og mest truede plantearter, som for eksempel hvitmure, dvergtistel, vasstelg og kjempesoleie.

Men for å kunne bevare de mest truede planteartene, må vi vite hvor artene finnes og om bestandene øker eller minker, og det er her floravokterne kommer inn.

Floravokterne gjør en kjempeviktig jobb ved å overvåke truede planter gjennom gjentatte besøk på deres vokseplasser. Det er arter som er satt som kritisk og sterk truet (CR og EN) på den norske rødlista som er prioritert i dette arbeidet.

Kunnskapen som floravokterne samler inn, er et viktig grunnlag ved for eksempel redigering av rødlista.

Floravokterne har i tillegg spilt en viktig rolle ved utarbeidelsen av mange handlingsplaner for truede arter. I tillegg er alle opplysninger som legges inn i Artsobservasjoner tilgjengelig for forvaltningen og kan på den måten bidra til å hindre Firbladet 2014-1

I Lørenskog vokser den sjeldne kjempesoleien. Per Madsen gjør en viktig jobb ved å besøke voksestedet årlig. Hans innsats har ført til at kjempesoleien nå har blitt Lørenskogs kommuneblomst.

Foto: Kristina Bjureke

inngrep i lokaliteter med truede arter.

Floravokterne spiller med andre ord en viktig rolle i å ta vare på de sjeldne plantene og bidra til at disse ikke skal forsvinne fra norsk natur.

Vil du være floravokter?

Kanskje har du allerede et favorittsted med en sjelden eller truet plante som du besøker hvert år? Eller kanskje har du lyst til å bidra, men ikke har noen lokalitet å følge opp? I dag er det bare 19 lokaliteter i Oslo og Akershus som har egne floravoktere. Med det store artsmangfoldet som finnes her, 25

Flikkranstopp Tror det er fler enn gartnerforbundets vakre sekretær Kan forestille seg i sin grønneste fantasi som ikke har peil – Hvem flikkranstopp er Selv om du yngler og bor horer og horer langs gater og torg Rundkjøringer. Klint inntil husvegger Tette trafikkøyer. Kranser verandaer, men –

Hvitmure er blant de få plantene som har fått hjelp til å reetablere seg. Nå blir den passet godt på i Ekebergskråningen av floravokter Jan Wesenberg.

Foto: Per Madsen

trenger vi mange flere. Bli med som floravokter du og, og hjelp til å ta vare på de truede plantene! Det vil bli arrangert flere kurs i floravokteri i sommer. Det første vil bli holdt 10. mai på Hvaler. Bli med!

Ta kontakt med:

Honorata Kaja Gajda Floravokterkoordinator E-post: honorata@botaniskforening.no Tlf: 976 39 783

Hva så?

Kjenner deg – S t e p h a n a n d r a, er jo venner Hei-hei, sier jeg og du svarer nikker mobiltastsmå blomster Vinker – knudrete, utsugde greiner – lover Skal sitte så stille Rabatte og rundkjøre, langsetterveggemeg Smile!

Tenke på livet Si: Det er sol, vind. Litt regn som leier meg – gjennom beplantningens fengsel Men kjære! Jeg lover å holde meg der Anders Often, 29.12.2013

Stephanandra incisa ved jernbaneundergangen i Ås (foto: Anders Often)

26

Firbladet 2014-1

Firbladet 2014-1

27

Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese Det er grunn til å være bekymret for dragehodene på Nøstvet i Ås. Veien forbi lokaliteten er betydelig fylt opp, slik at toppen av veien nå ligger mye høyere enn tidligere og deler av bestanden mye lavere enn veien forbi. Der det tidligere var en knaus med dragehodeindivider, er det nå ingen knaus lenger, bare en liten bergflate som butter mot steinfyllingen, og enkeltindivider som også butter mot steinfyllingen.

Jeg ser ikke bort fra at det er individer som er totalt begravet under steinmassene. Det pågår fortsatt anleggsvirksomhet på Nøstvet, og store hjullastere og gravemaskiner kjører på veien forbi lokaliteten. Det skal ikke mye til før det kan rase fra veifyllingen ved mye nedbør, eller ved at store anleggsmaskiner kjører forbi, noe som kan medføre behov for ytterligere påfylling av masse i grøfta forbi dragehodene.

Geir Arne Evje

Foto: Geir Arne Evje