39 minute read
VIRKSOMHETEN
– Expandat har vært en kjempesuksess så langt
I høst kunne FKRA endelig lansere expandat for svin, og nærmere jul, også for storfe. Så langt er FKRA alene om å produsere expandat i Norge, noe som gir et forsprang i forhold til konkurrentene.
– Expandatet har fungert fra dag én, fastslår Daniel Vignes, som er salgssjef på kraftfôr. Han forteller om stor nysgjerrighet og interesse i markedet, både blant eksisterende og potensielle kunder. Salgstallene er da også svært gode. – Vi har allerede fått en god del nye kunder, noe jeg tror vil fortsette også utover i 2022, sier Vignes.
MÜSLI OG EXPANDAT
Produksjon av expandat har stått på FKRAs ønskeliste over flere år. Våren 2020 begynte planleggingen for alvor, og høsten 2021 ble først müsliblandingen for rugeeggsproduksjon lansert, så expandat for svin og mot slutten av året også expandat for storfe. – Vi trengte litt lengre innkjøringstid for å få müsliblandingen akkurat slik vi ønsket den, men etter noen måneder, gikk det seg til. Expandat for svin og storfe satt fra dag én, smiler salgssjefen.
Å sette opp en ny produksjonslinje uten folk fra fabrikken til stede, var krevende. På grunn av korona måtte både installeringen av og opplæringen i det nye utstyret foregå digitalt. Det er derfor ekstra tilfredsstillende å kunne konstatere at ting fungerer akkurat som de skal.
Daniel Vignes, salgssjef kraftfôr
NYE UTFORDRINGER
Når det gjelder kraftfôrproduksjonen forøvrig, har FKRA løst utfordringene med pelletskvaliteten, noe også kundene gir beskjed om. – Tilbakemeldingene har gått fra klage til skryt. Nå er vi der vi skal være, fastslår Vignes. Utfordringene framover er den stigende prisutviklingen på råvarer, frakt og energi. – Råvareprisene går til himmels og både frakt og energiprisene har mer enn fordoblet seg. Vår oppgave er å sørge for at kundene likevel får kvalitetskraftfôr til gunstig pris. Derfor er vi hele tiden tett på markedet for å søke gode løsninger. Vi ser også hele tiden etter effektiviseringsgevinster, forteller han.
Et resultat av dette er blant annet at FKRA har redusert antall kraftfôrvarianter. – Vi søker de rette prioriteringene, noe som innebærer at noen varianter tas ut av sortimentet mens andre spisses ytterligere, forklarer Vignes.
DIGITAL RÅDGIVNING OG «MIN SIDE»
Som følge av koronasituasjonen har kraftfôrkonsulentene også i 2021 drevet mye av rådgivningen via telefon eller Teams. Direkte tilgang til melkeroboten bidrar også til effektivisering, noe Vignes framhever som et gode. Han tror dessuten at digitale møter kommer til å bli en del av hverdagen til konsulentene også i en tid uten korona. De fysiske møtene vil likevel stå i en særstilling. – Vi trenger å treffes. Men digitale hjelpemidler gir større fleksibilitet og bedre tilgjengelighet både for oss og kunden, framholder Vignes som også trekker fram FKRAs nye webløsning, der kundene nå også kan få råd og anbefalinger i forhold til fôranalyser og jordprøver på «Min side». – Her får de også oversikt over hvor mye kraftfôr de har kjøpt, slik at de kan utnytte rabattsystemet best mulig. Stadig flere kunder tar nå i bruk «Min side», og tilbakemeldingene er gode. Mange setter pris på at de kan finne utav ting selv uten å måtte ringe andre. For tilgjengeligheten er dette viktig. Å kunne handle direkte på bondekompaniet.no, er også et framskritt i så måte, fastslår Daniel Vignes.
Daniel Vignes
FKRA FØRST I NORGE MED EXPANDAT Bøndene melder allerede om godt fôropptak og trivelige griser
Expandat for svin ble lansert i begynnelsen av oktober. En måned etter fikk også storfe sitt expandat-fôr, og tilbakemeldingene lover godt.
Den nye produksjonslinja som ble igangkjørt på Kvalaberg i sommer, produserer både expandat for svin og storfe, og er svært fleksibel. Det gjør at både bønder og dyr trolig har mye godt i vente også framover.
STOR FLEKSIBILITET
– Vi har investert i en veldig fleksibel produksjonslinje der vi kan lansere produkter som ingen andre i Norge så langt har muligheten til. Det burde gi oss et konkurransefortrinn, påpeker Per Krogedal, som for ett år siden gikk inn i en nyopprettet stilling som prosessoptimaliserer i FKRA. – Vi startet jo med müsli til rugeeggsprodusentene, som er den enkleste formen med færrest maskiner i bruk, og har nå kjørt i gang «expanderen» i forbindelse med de nye fôrtypene til svin og storfe, fortsetter han og legger til at FKRA fortsatt har mer prosessutstyr som kan koples på i forbindelse med utviklingen av flere nye produkter framover.
TILPASSET MODERNE FÔRINGSSYSTEMER
Felleskjøpet Rogaland Agder er så langt den eneste norske kraftfôrprodusenten som kan tilby expandat. Nysatsingen er ikke minst et resultat av et stadig økende fokus på dyrevelferd, miljø og på alt som fins av ulikt teknisk utstyr på norske gårdsbruk i dag. – Med den nye produksjonslinja kan vi produsere kraftfôr bedre tilpasset dagens moderne fôringssystemer, noe som vil gi en bedre utnyttelse av kapasiteten og dermed også en bedre totaløkonomi for bonden, påpeker Direktør innkjøp optimering, Keilih Nyback.
FANTASTISKE TILBAKEMELDINGER
– Som kraftfôrleverandør må vi hele tiden tenke nytt. Alternative fôrmidler og endring av dyremateriell krever nye tilpasninger, framholder produksjonsdirektør Arne Norland.
Og tilbakemeldingene lar ikke vente på seg. Etter at expandat for svin ble lansert i oktober 2021, oppsummerer Borghild Njærheim Barstad, fagleder svin, responsen fra grisebøndene slik: – Vi får fantastiske tilbakemeldinger både når det gjelder teknisk beskaffenhet og fôropptak. Dyra liker det nye fôret godt, og de tekniske kvalitetene fungerer veldig bra både i AirFeed fôringsanlegg og i våtfôringsanlegg.
Hun opplyser at bruken av expandat i vårfôringsanlegg dessuten er strømbesparende, noe som er verdt å legge merke til i en tid der strømprisene stiger til himmels.
Per Krogedal, prosessoptimaliserer
PRODUKSJONSMETODEN ER FORSKJELLEN
Expandatfôret selges til samme pris som det pelleterte kraftfôret. – I utgangspunktet benytter vi de samme reseptene. Det er produksjonen som skaper to forskjellige fôrsorter,
Expandat til gris.
skyter Siril Kristoffersen inn. Hun er fagkonsulent på optimering og har hatt et spesielt ansvar for det nye produksjonsoppsettet. Hun framhever at expandatfôret for svin først og fremst beregnes på purker og slaktegris.
Krogedal understreker på sin side at expandatet veier atskillig mindre, noe bonden må ta hensyn til ved bestilling. For å få riktig mengde, lønner det seg å snakke med en av salgskonsulentene, oppfordrer han.
BEDRE VOMMILJØ
– Forventningene blant storfebøndene er store, oppgir Ola Stene, som er fagleder for storfe med Agder som ansvarsområde. Det nye kraftfôret er allerede testet ut hos flere bønder. – Fordelen med expandat er at det blandes og løses bedre opp med grovfôret i fullfôrmikseren, noe som betyr at dyra i større grad får jevn tilførsel av næring. Det pelleterte fôret har en tendens til å bli sortert ut av grovfôrblandingen, spesielt om grovfôret er for tørt, påpeker Ingrid Ropeid som er fagleder på storfe og tilskuddsfôr.
Varmebehandlingen i ekspanderen gjør dessuten at stivelsen i expandat ikke blir like raskt nedbrytbart i vomma til storfeet, noe som også bidrar til bedre vommiljø.
NYE PRODUKTER
Det jobbes allerede med flere nye fôrtyper. Både ideene og ønskene er mange, og nye produkter kommer til å bli lansert fortløpende.
Om Expandat
• Expandat har en luftigere form enn pellets og løser seg raskt opp i vann. • FKRA tilbyr expandat til storfe og svin, nærmere bestemt purker og slaktegris. • I en fullfôrmix løser expandat seg lett opp sammen med fuktigheten, noe som gir god innblanding. • Expandat gir en mer homogen fôrblanding med mindre risiko for utsortering fra fullfôrblandingen. • Expandat gir muligheten til å produsere kraftfôr med en grovere indre struktur enn det som er mulig i pelletert kraftfôr. • Expandatets grovere indre struktur kan gi en høyere andel vombestandig stivelse, noe som er gunstig både for fôropptak og fordøyelighet. • Den grovere indre strukturen virker forebyggende på magesår og gir bedre magehelse hos gris. • Expandatets luftige struktur gjør at det løser seg lett opp i vann og fungerer veldig godt i AirFeed fôringsanlegg og våtfôringsanlegg. Det kan også brukes ved tørrfôring.
– Purkene har aldri spist så godt som nå
Bjørn Ståle Bekkeheien i Hå på Jæren er én av flere grisebønder som har tatt i bruk det nye expandatfôret. Han er meget godt fornøyd med resultatet.
– De fleste purkene ligger 20 prosent over kurven som vi lagde i sin tid. Holdet er godt og smågrisen er stor og fin, forteller han ivrig.
Sammen med kona, Silje, driver han smågrisproduksjon med 120 årspurker på Bekkeheien Gård i Hå kommune på Jæren.
FLERE FORBEDRINGER
I forbindelse med den andre grisingen med det nye expandatfôret la han merke til at langt færre spegriser syntes å være plaget av leddbetennelse. – Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med at suggene melker så godt at kampen om spenene ikke er den samme som før, undrer han.
Bekkeheien har et eldre våtfôringsanlegg og fôrer både drektige og diende purker med samme fôr. Han opplever at expandatet blander seg betraktelig bedre inn i våtfôret enn pelletsen gjorde, og beskriver blandingen som en jevn og fin grøtmasse. – Vi hører det samme fra alle som har tatt det nye expandatfôret i bruk. Det funker utrolig godt, sier fagsjef for svin i FKRA, Borghild Njærheim Barstad, som beskriver tiden etter lanseringen av expandatet i november som eventyrlig.
Grisebonde Bjørn Ståle Bekkeheien fôrer smågrisen med expandat og har allerede gode resultater.
Bjørn Ståle Bekkeheien, bonde
SELGER SEG SELV
– Expandatet selger seg selv, og de som har begynt å bruke det, selger for oss. Og så håper vi jo at noen av «konkurrentkundene» etterhvert også vil prøve, sier hun.
Njærheim Barstad forventer at en god del flere kommer til å legge inn bestilling på det nye fôret etter nyttår. Av erfaring vet hun at mange foretrekker å vente med endringer til etter årsskiftet. Spenningen ligger i hvor mange det faktisk blir.
Det var i september 2021 at FKRA startet med de første forsøkene med expandat for gris. En måneds tid etter lanserte de det nye fôret. Bjørn Ståle Bekkeheien hadde så vidt fått nyheten med seg, men ikke vurdert å gjøre noe med det før kraftfôrkonsulent Gert Vognstoft banket på døra. – Han hadde med seg en sekk og anbefalte det nye fôret, smiler han. Dermed var det gjort. Bekkeheien bestemte seg for å prøve, noe han ikke angrer på.
MER VOLUM, MINDRE RØRETID
– Røretiden i blandetanken går også mye kjappere med expandatet. Fôret må ikke stå for at expandatet skal løse seg opp. Det er nok med et par omrøringsrunder og så pumper vi våtfôret ut, noe som gjør at vi slipper å passe på at det ikke blir «feilgjært», sier han.
Det eneste minuset han kommer på er at expandatet krever noe mer volum enn pelletsen.
I utgangspunktet skulle expandatet leveres én gang i uken, men responsen i markedet har vært såpass god at de allerede før jul begynte å kjøre ut enkelte expandatfôr flere ganger i uken.
Det nye fôret er først og fremst beregnet på våtfôring, men en del slaktegriskunder har også begynt å bruke det som tørrfôr, forteller Borghild Njærheim Barstad. – Disse forteller om fornøyde og rolige griser, så jeg er ikke fremmed for at også smågris kan fôres med expandat som tørrfôr, sier hun.
MOTIVERENDE OPPTUR
Grisebonde Bjørn Ståle Bekkeheien kategoriserer det nye fôret som en «hverdagsopptur». – Å prøve noe nytt med så gode resultater, er motiverende. Man blir ekstra gira før neste grising, og det som er så genialt med grisen, er at den responderer så enormt fort. Dette ser virkelig lovende ut.
Mottak av råvarer på Kvalaberg i Stavanger.
Optimering + innkjøp = sant
Med mål om best mulig økonomi for bonden, er optimeringsavdelingen, som tidligere lå under produksjonsdivisjonen, nå en integrert del av innkjøpsdivisjonen.
– Dette innebærer et forsterket fokus på råvarene vi kjøper inn, på hvilke vi trenger og på hvordan vi best skal bruke dem slik at vi hele tiden gir en best mulig økonomi for bonden og samtidig produserer resultater vi kan være stolte av, sier Keilih Nyback Hagen, som er direktør i den nye divisjonen som har fått navnet «innkjøps og optimeringsdivisjonen».
ANNERLEDES OPPKJØRING
Strukturendringen skjedde formelt fra og med 1. februar 2021, men på grunn av pandemien, fikk ikke medarbeiderne i den nye divisjonen anledning til å møtes fysisk før i siste halvdel av september. – Vi har likevel jobbet sammen og blitt kjent, men ikke på samme måte som vi ville ha gjort det under normale omstendigheter. Det meste av opplæring og kompetanseoverføring ble for eksempel gjort via Teams, forteller Hagen, som likevel er fornøyd med forløpet og ikke minst med strukturendringen.
EN STYRKE FAGLIG OG OPERATIVT
– Rent strategisk er det viktigere enn noen gang at vi styrker arbeidet på tvers av divisjonene da det vil sikre at kraftfôret vi leverer er av så høy kvalitet som overhodet mulig, påpeker den nye direktøren som kom til direktørstillingen fra rollen som fagsjef i optimeringsavdelingen. – Det er naturlig at de som jobber med å sette sammen kraftfôrreseptene, har et så tett samarbeid som overhodet mulig med de som kjøper inn råvarene, sier hun og understreker at den nye divisjonen kommer til å styrke ikke bare det faglige, men også det operative arbeidet i organisasjonen. MANGE DYKTIGE FAGFOLK
I forbindelse med sammenslåingen, har en ny fagsjefstilling på innkjøp blitt opprettet ved siden av den fagsjefstillingen som allerede var på kraftfôr. – Vi har mange dyktige folk i innkjøps og optimeringsdivisjonen, der vi blant annet har fått tidligere fagleder på fjørfe som optimeringskonsulent. Dette er en styrke i og med at hun har vært så tett på markedet, framhever divisjonsdirektøren.
I tillegg er Siril Kristoffersen, som nylig ble ferdig med sin doktorgradsavhandling innen husdyrernæring, ansatt i en nyopprettet stilling for ytterligere å styrke samarbeidet mellom fagområdene.
Å TA INN DE RETTE PRODUKTENE
– Siril skal både være tett på innkjøpsprosessene og på selve optimeringen og kommer til å ha et spesielt fokus på tilsetningsstoffer og råvarer, forteller Hagen som legger til: – Mange ønsker å selge oss produkter. Vår oppgave er å ta inn de rette produktene, de som gir oss gevinst i andre enden.
Den nye divisjonen trenger fortsatt tid til å jobbe seg sammen. – Vi er fortsatt i en oppstartsfase, men dette kommer til å bli meget bra. Vi jobber mye mer på tvers i organisasjonen nå enn tidligere. De fleste tiltakene gjøres ikke bare internt i én divisjon, men påvirker også andre. Alt henger sammen, noe dette er et godt eksempel på, avslutter Keilih Nyback Hagen. Keilih Nyback Hagen
F.v. Torstein Lye, Addcon Nordic og Ole Tjemsland, FKRA.
Flere kjøper ensileringsmidler i bulk
Salget av ensileringsmidler i bulk har i løpet av de siste seks årene økt med 20 prosent og utgjør nå rundt halvparten av Felleskjøpet Rogaland Agders totale salg av ensileringsmidler.
Årets bulkleveranser viser en ytterligere økning i forhold til fjorårets, og både Ole Tjemsland i plantekulturavdelingen i Felleskjøpet Rogaland Agder og Torstein Lye hos Addcon Nordic, som leverer de syrebaserte ensileringsmidlene til FKRA, regner med at økningen kommer til å fortsette.
STORE BESPARELSER
– Bulkleveransene gir et bedre totalregnskap for bonden. En ting er prisen, som er rimeligere, en annen ting er miljøavtrykket. Ut fra våre beregninger gir levering i bulk en plastbesparelse på rundt 60 tonn og et redusert CO2 utslipp på 26 tonn per år, noe som tilsvarer 500 flyreiser StavangerOslo, sier Lye i Addcon Nordic. VIL STREKKE SESONGEN
– Vi jobber med å strekke sesongen og håper at vi skal komme tidligere i gang med leveransene både av hensyn til produksjon og logistikk. I vinter leverte vi noen lass med bulk allerede i desember, noe vi håper å gjøre mer av, sier Lye.
Bulkleveringen av GrasAATproduktene går med bil direkte fra Addcon sitt anlegg i Porsgrunn, mens Kofasil fraktes i ISOkontainere med skip fra Tyskland til havna i Tananger i Rogaland.
Gjødselprisene på historisk høyt nivå
Stor internasjonal etterspørsel, høyere produksjonskostnader og stigende fraktrater gjorde at 2021-prisene på gjødsel steg til himmels.
Det unormalt høye prisnivået synes ifølge markedsanalytikerne på kraftfôrråvarer og gjødsel å skulle vedvare også et godt stykke inn i 2022. – Prisøkningene kommer hovedsakelig som følge av høye energipriser. Naturgass brukes som råvare for å framstille nitrogen, noe som har gitt gjentatte prisøkninger på Ngjødsel gjennom hele 2021. Den største økningen kom i høst. Siden januar 2021 har prisøkningen på OPTINS 2700 (4S) vært på over 4000 kroner per tonn, sier Jens Randby, sjef for plantekultur i FKRA.
NPKprisene har hatt to større prishopp i løpet av året, et i juni og et i oktober/november. I sum har prisen på NPKgjødsel økt med 34000 kroner per tonn.
STORSOLGTE I HØST
– Da vi forstod at prisene bare ville fortsette å stige, gikk vi ut med en kampanje i høst der budskapet var «kjøp nå, prisene kommer til å stige ytterligere», forteller Randby.
Resultatene lot ikke vente på seg. Høsten 2021 solgte FKRA 10.000 tonn mer gjødsel enn normalt. Dette gjør at Randby er forberedt på et lavere gjødselsalg til våren. – Vi kommer til å få en nedgang i salget til våren. I tillegg vil nok noen bønder også redusere gjødselbruken på grunn av de høye prisene. Fokus må bli å utnytte husdyrgjødsla optimalt, sier han.
UNNGÅTT HAMSTRING
Plantekulturavdelingen hadde bestilt opp en god del gjødselvarer før prishoppene kom. De har også gjort alt det de har kunnet for at FKRAkundene skulle får gjødsla så rimelig som mulig. – Vi har vært leveringsdyktige gjennom hele 2021, noe som ikke har vært en selvfølge. Riktignok gikk vi tom for OPTINS 2700 (4S) i oktober, men ellers har vi holdt salget åpent hele året, sier han og framhever Yara som en god leverandør og samarbeidspartner i denne tiden.
Ekstremsituasjonen kunne ha medført hamstring, noe Randby er glad de har unngått. – Bøndene har kjøpt til normalt forbruk. Den største endringen er at mange av kundene våre som normalt handler gjødsel om våren, nå har kjøpt inn i høst, understreker han.
Jens Randby, sjef for plantekultur
NORMALT ELLERS
Ved inngangen til et nytt gjødselår går FKRA ut i det internasjonale markedet for å innhente tilbud spesielt på Ngjødsel. I likhet med andre avdelinger i FKRA, må også plantekulturavdelingen finne nye måter å jobbe på.
Når det gjelder såvarer og ensilering, har imidlertid 2021 vært et normalt godt år. – Som en kuriositet kan jeg nevne at en vanskelig såkornsituasjon i Trøndelag gjorde at vi leverte såkorn dit i 2021, via Agri, noe som ikke akkurat er dagligdags, smiler Jens Randby.
Jens Randby
Tettere samarbeid på I-mek
Norske fjøs blir stadig mer automatisert, noe som krever ny kompetanse. For å imøtekomme dette, har vi slått sammen I-mek for- og ettermarked og har nå totalt 26 ansatte å spille på.
Fra og med 1. januar i 2021 gikk serviceteknikerne på Imek i Klepp og Haugesund fra å være en del av ett felles ettermarked med traktor og redskap til å bli en del av Imek avdelingen på Kleppsenteret. De geografiske skillelinjene er visket ut og avdelingen, som nå teller 26 ansatte, betjener alle kunder i FKRAområdet alt etter oppdragstype. – Dette gir ikke bare en bedre kapasitetsutnyttelse, men sikrer også at flere får tilgang på den spisskompetansen som fins i gruppa totalt sett, sier Jan Maldal, som leder Imekavdelingen.
LEVERER LØSNINGER
Den teknologiske utviklingen med robotisering og automatisering av stadig flere funksjoner i fjøset, gjør at Imek i større grad også er blitt en del av den driftsmessige biten. – Vi leverer ikke lenger bare utstyr, men løsninger. Salg, montasje, oppstart og drifting henger tett sammen, sier Maldal som beskriver den teknologiske utviklingen på innendørsmekanisering slik: – Vi har gått fra å være en avdeling med «bøyde rør» til å representere selve høgteknologien i firmaet. For bønder som investerer i ny teknologi, enten det går på fôring, ventilasjon eller melk, er oppfølging og service blitt like viktige som maskinene selv. TETT PÅ MARKEDET
Utviklingen går fort, og målet er at serviceteknikerne i Felleskjøpet Rogaland Agder hele tiden skal ligge i fremste rekke. Kompetanseutvikling er alfa og omega. – Nærheten til markedet er helt avgjørende, og folkene våre trenger kontinuerlig trening, sier Maldal som legger til at de blant annet legger opp til jevnlige samkjøringer for erfaringsutveksling og kompetanseheving. – Når nye fôrtyper presenteres, ser teknikerne våre på hvordan fôret opptrer i kraftfôrtanken og i fôringsanlegget, en informasjon som er viktig for totaliteten. Det er helt avgjørende for Felleskjøpet Rogaland Agder at vi nyttiggjør oss den kompetansen vi har også på tvers i organisasjonen.
TEKNISK UTNYTTELSE
– Vi må hele tiden tenke helhetlig og ha øye for hvordan vi kan optimalisere produksjonen til hver enkelt bonde. En særskilt viktig oppgave for oss er å sørge for at det tekniske utnyttes best mulig, fastslår han.
Ute på oppdrag: Nils Arne Moi (t.v.) og Sigbjørn Haugsdal.
F.v. John Skretting, konsulent I-Mek, Borghild N. Barstad, fagleder svin og Jon Magne Sveinsvoll, prosjektleder.
FÔRFORSØK PÅ GRIS Formatfjøset i Klepp oppgradert
Formatfjøset på forsøksgården i Klepp er nå oppgradert i tråd med dagens grishus, noe som ytterligere styrker fôrforsøkene. Første grisekull i det oppgraderte fjøset kom i slutten av oktober 2021.
– På Jæren har vi 30 prosent av grisen i Norge. Felleskjøpet er en viktig aktør når det gjelder å finne fôr og systemer som fungerer bra og som gir grisebonden god økonomi, sier Borghild Njærheim Barstad, som er fagleder svin i FKRA og som gleder seg over oppgraderingen. Nye løsninger i binger, ventilasjon og rengjøring styrker ikke bare dyrevelferden, men gjør også arbeidet for de som steller i fjøset langt lettere.
FORSØK PÅ SLAKTEGRIS
– I Formatfjøset gjør vi hovedsakelig fôrforsøk på slaktegris i regi av Felleskjøpet fôrutvikling, men også andre prosjekter er aktuelle, som for eksempel halebitingsprosjekter, opplyser faglederen.
Imeks John Skretting har vært ansvarlig for leveransen av det tekniske utstyret til det oppgraderte fjøset og trekker spesielt fram strøanlegget: – Strø leveres med bulkbil og fylles på en tank som står ute sammen med kraftfôrtankene. Anlegget bringer det inn til liggeplassene i bingene x antall ganger i døgnet, alt etter hva røkteren ønsker. Dette er rimelig banebrytende. Foreløpig er det ikke så mange som har et slikt anlegg, men interessen er økende, sier han. I FORKANT
– Med oppgraderingen blir fôrforsøkene gjort i omgivelser tilsvarende de grisebøndene har, noe som er viktig. Vi får i dag gris som er langt framme genetisk, noe som betyr at vi ligger i forkant når den kommersielle grisen kommer. Formatfjøset er kjempeviktig for oss som driver fôrutvikling på svinefôr, understreker Borghild Njærheim Barstad.
NYTT FJØS Nøyaktig etter bondens oppskrift
I november kunne endelig Liv Ingrid og Terje Kvåle invitere til åpen gård i sitt nye robotfjøs på Kvåle i Eiken, fortsatt like godt fornøyd etter to års drift.
Koronapandemien satte en stopper for den planlagte innvielsen, men nå, nesten to år etter at melkeroboten ble kjørt i gang, kunne endelig Felleskjøpet Rogaland Agder, Tine, Nortura, De Laval, Grude Bygg, Sparebanken Sør, Hægebostad kommune og bønder fra hele distriktet feire det nye robotfjøset til bøndene på Kvåle. Fra Mandal, Lista, Lindesnes og bygdene rundt kom de for å ta det nye fjøset nærmere i øyesyn, for å få nye ideer til eget bruk, og selvsagt for å møtes.
FANTASTISK OPPFØLGING
Ekteparet Kvåle overtok gården i 2008, da med et båsfjøs fra 1972 og rundt 60.000 liter i kvote. I dag har de en grunnkvote på 328.000 liter.
Liv Ingrid, som er sjef i fjøset og som også har ledet byggeprosessen, kan ikke få fullrost FKRAs Sten Ivar Skretting nok. Ikke bare har han tegnet utkast etter utkast, men også sørget for at den tre år gamle innredningen de hadde i et midlertidig fjøs, ble tegnet inn i det nye. – Han har også fulgt opp og vært innom flere ganger etter at det nye fjøset stod ferdig 8. desember i 2019, på min 50årsdag, smiler hun. Skretting framhever for sin del viktigheten av at bonden selv tar eierskap til prosjektet. – Den involveringen Liv Ingrid har hatt her, er forbilledlig. En god prosess i forkant, sikrer et godt resultat, sier han og legger til at mange av nybyggprosjektene gjerne går over år. I dette tilfellet startet arbeidet i 20142015.
SÅ ENKELT SOM MULIG
Det var ikke få robotfjøs Liv Ingrid besøkte i arbeidet med planleggingen av sitt eget.
Målet var å komme fram til løsninger som kunne gjøre jobben i fjøset så enkel og praktisk som mulig.
For henne, som er lysømfindtlig, har DeLavals ledbelysning med helautomatisk styring, vært ideell. Når det gjel
Fjøsåpning på Kvåle i Eiken: F.v. Sten Ivar Skretting, FKRA og bøndene Terje og Liv Ingrid Kvåle.
der fôringssystem, valgte hun Easyfeed fôrvogn fra TKS, opphengt i skinne, og stasjonær fullfôrmikser.
Fôrvogna går automatisk hver natt. Som regel kjører hun den manuelt på dagtid, etter behov. Fem kameraer sørger for at hun kan følge med i fjøset hvor enn hun måtte befinne seg.
VENTILASJON OG BØRSTER
Ventilasjonen i fjøset er overdimensjonert. Frisk og god luft er viktig for både mennesker og dyr, sier hun.
På kusiden i fjøset, står fire roterende kubørster fra DeLaval, én til hver avdeling. Melkekyr, sinkyr, velferden og ammekyrne har hver sin. Det skal være rettferdig. Stutene har liggebås med gummimatter, og spaltene i fødebingene er gummibelagt. Kalvene har sin egen avdeling med ventilasjon, og fjøset har totalt 160 liggebåser, hvorav 70 er på kusiden. – Skulle vi få mer kvote, kan vi flytte ut ammekyrne og fylle på med flere melkekyr, sier bonden. – Hva med gjødselhåndteringen? – Kanalomrøring! Vi har seks kanaler i labyrintsystem, slik at gjødsla alltid er omrørt og kan kjøres ut når det trengs.
SKRYTER AV DE INVOLVERTE
Både barn og barnebarn bidrar i driften på gården, og for Liv Ingrid, som alltid har passet barnebarna, var det viktig å få på plass et fjøsloft der de minste kunne være nå hun jobber i fjøset.
I fjor holdt de også juleselskap på fjøsloftet som både er stort og fint utformet. Hun peker på tettingen rundt ståldrageren i taket og skryter av Grude Bygg som har jobbet effektivt og vært nøye med detaljene. – Jeg liker at det ser fint ut, sier hun enkelt, noe som også gjenspeiler seg i utformingen av selve fjøset. Alt av vannrør til drikketrau og trekkerør for strøm til kløbørstene ligger i betongsålen, slik at hun slipper å ha dette hengende fra taket og ned.
GODT Å MØTES
– Som regel har vi åpent fjøs før eller rett etter at driften er satt i gang. Her har de drevet i snart to år nå, men det kan også være fint å få innblikk i hvordan det har vært å drive en stund, sier FKRAs Sten Ivar Skretting når han ønsker velkommen og orienterer om det praktiske i forbindelse med arrangementet, som strekker seg flere timer utover denne torsdag ettermiddagen i november på Kvåle i Hægebostad.
TRAKTOR OG REDSKAP Fin økning i traktorsalget og historisk bruktsalg
– Vi har solgt utrolig mye vegvedlikeholdsutstyr fra Tokvam og hatt en fin stigning på traktorsalget. Samtidig har vi aldri solgt mer brukt enn i år.
Slik oppsummerer Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap, året 2021, der spesielt første halvår i likhet med 2020 bar preg av koronarestriksjoner og uro i markedet. – Det var spesielt vanskelig i starten av året, der en veldig prisstigning, mangel på komponenter og vansker i forhold til leveringstider preget situasjonen. Likevel har vi solgt bra totalt sett, påpeker salgssjefen.
ØKNING PÅ FLERE FELT
Flere har investert i vegvedlikeholdsutstyr fra Tokvam, det samme gjelder jordbearbeidingsmaskiner og redskaper. Dessuten har brukte traktorer og redskaper fått en renessanse. Ifølge Torsteinbø har de aldri tidligere solgt så mye brukt som i år. – I tillegg kommer en økende etterspørsel etter alt som har med ved å gjøre, smiler han.
I et år der strømprisene har gått til himmels, har etterspørselen etter sager, vedmaskiner og kløyvere skutt i været. Mot slutten av året løsnet det også i traktorsalget.
– Spesielt de store traktorene har tatt av. Her har vi solgt bedre enn noen gang. – Hva skyldes det? – Sammen med John Deere har vi hatt et sterkt fokus på de forskjellige traktormodellene, noe som har resultert i en større interesse også blant de store, profesjonelle aktørene både på entreprenør og landbrukssiden, sier Torsteinbø.
Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap Jon Magne Torsteinbø
MÅ BESTILLE TIDLIG
Endrede rammebetingelser har dessuten gjort at traktor og redskap har måttet legge om på flere rutiner, noe som ikke minst gjenspeiler seg i varebestillingene. – Vi har for eksempel satt ting i ordre tidlig for å unngå prisstigning og for å sikre at vi i det hele tatt får inn nye maskiner og redskaper. Det gjorde vi også i fjor, men i enda større grad dette året. Slåmaskiner og ploger la vi inn bestilling på allerede i august og september, og i oktober bestilte vi jordbearbeidingsutstyr. Generelt ligger vi tofire måneder foran med bestillingene våre enn hva vi pleier.
Salgssjefen er også fornøyd med årets salg av grasmaskiner og utstyr. – I det hele tatt har 2021 blitt et langt bedre år enn vi fryktet, sier han og legger til at koronasituasjonen tvinger dem til å jobbe tettere på markedet som nå svinger mer enn noen gang tidligere.
Foto: John Deere
Atle Nordås, serviceleder ved FK-senteret i Klepp.
Større satsing på maskinutleie
Etter ett år med utleie av Avant 520 ved FK-senteret i Klepp, Årdal og Kristiansand, ble tilbudet utvidet i 2021.
– Leie av utstyr er en økende trend. Erfaringen vi har gjort oss det siste året, med utleie av Avantmaskiner, viser at det absolutt er et marked for dette, sier ettermarkedssjef i FKRA, Jostein Susort.
SVÆRT ANVENDELIG
I første omgang er det Avantmaskinen som leies ut fra de tre FKsentrene. Den står klar på bilhenger og leies ut med stor skuff, silogreip og pallegaffel. – Avant 520 er en kompaktlaster, sterk for størrelsen og svært anvendelig i bruk. Den kommer også lett til på vanskelige områder, beskriver serviceleder Atle Nordås ved FKsenteret i Klepp.
At maskinen ikke krever maskinførerbevis, gjør den ekstra anvendelig. Stadig flere benytter seg da også av utleietilbudet. Likevel er ikke Jostein Susort redd for at utleieordningen skal gå på bekostning av salgstallene.
MARKEDSFØRER TILBUDET
– Mange bønder er helt avhengige av maskinen og bruker den morgen og kveld året rundt. Flere benytter den også i forbindelse med fôring. Utleieordningen kommer også disse til gode. Skulle noe gå galt med egen maskin, er det godt å vite at det er mulig å leie en tilsvarende, sier han.
Så langt er det først og fremst jungeltelegrafen som har sørget for utleiekundene. Nå går imidlertid FKsentrene tyngre ut og markedsfører utleietilbudet på lik linje med andre tilbud. Jostein Susort
FLERE UTLEIEMASKINER?
Ifølge Jostein Susort kan det på sikt bli aktuelt å leie ut flere typer maskiner. – Nå starter vi med den mest anvendelige maskinen og kommer fortløpende til å vurdere om vi også skal leie den ut med flere redskaper. Så får tiden vise om vi eventuelt skal leie ut flere typer maskiner, sier han.
Bonden og «Min Side» på bondekompaniet.no
Det er gjort på fire-fem tastetrykk, og bruken er enkel: Bonden kan legge inn ny bestilling idet han står i fjøset og ser at kraftfôret minker. Der og da.
– Eller på sofaen foran TVskjermen samme kveld samtidig som han bestille et par nye støvler og ei fjosskrape i nettbutikken, smiler direktør i Landbruksdivisjonen, Torgeir Erfjord, som oppfordrer bøndene om å ta i bruk de nye medlemssidene på bondekompaniet.no.
Han er opptatt av at så mange som mulig av medlemmene skal ta i bruk de nye sidene fordi han vet at de vil gjøre gårdshverdagen enklere og mer effektiv. Det er det ene. Men minst like viktig er dette:
Potensialet er utrolig stort, derfor er det så viktig at vi får med oss «alle». Allerede nå kan bonden levere inn jordog fôrprøver og hente ut en lettfattelig analyse fra Min side på bondekompaniet.no.
Torgeir Erfjord, direktør landbruk STORT POTENSIAL
– Potensialet er utrolig stort, derfor er det så viktig at vi får med oss «alle». Allerede nå kan bonden levere inn jord og fôrprøver og hente ut en lettfattelig analyse. Rapportene i det nye systemet er forståelige og kommer også med forslag til løsning, og dette er bare starten, forteller han ivrig. Torgeir Erfjord
For med landbrukets dataflyt, som alle landbruksbedrifter i Norge er knyttet opp mot, kan også melkedata fra Tine hentes inn, med bondens samtykke, noe som gjør at kraftfôrkonsulenten for eksempel kan foreslå en annen type kraftfôr basert på disse. – Her ligger et kjempepotensial for det norske landbruket, men akkurat nå er det viktigste å komme i gang med den nye, digitale løsningen vår, oppfordrer landbruksdirektøren.
GOD OVERSIKT
På «Mine sier» på bondekompaniet.no/Bedrift får bonden til enhver tid dessuten oppdaterte oversikter på hvor mye han har kjøpt det gjeldende året, på hvilke rabatter han har fått og på hvilke som venter. – Å komme i gang nå er viktig, ellers kan man risikere å sakke akterut, sier Torgeir Erfjord.
BondeKompaniet svært godt mottatt
Tallene viser at navneomleggingen fra FK-butikken til BondeKompaniet ikke har forvirret kundene, men tvert om bidratt til at stadig flere finner veien.
– Vi lever i stor grad av månedene april, mai og juni der vi ligger tett opp mot 100 millioner i omsetning per måned. I fjor, med koronaen, var salgstallene eksepsjonelle. «Alle» skulle være hjemme. Vi har ikke opplevd den samme økningen i år, men har klart å forsvare fjorårets omsetning, noe vi er svært godt fornøyd med, rapporterer kjedesjef Geir Rune Berntsen.
SALGSVEKST BLANT MEDLEMMENE
På skog og vedprodukter ligger økningen på 25 prosent, da fortrinnsvis i merket Stihl. Salget av kutterspon har økt med 22 prosent og tilskuddsfôr med 21 prosent. Robotklippersalget har også i 2021 vært svært godt. Butikkene har til sammen solgt 2.250 stykk. – Noe som betyr at veldig mange kunder også bestiller robotklipperhotell, service og vedlikeholdstjenester hos BondeKompaniet, fastslår en fornøyd Berntsen.
KUNDEVEKST OG NY STOLTHET
– Kundetilfredshet er alfa og omega. Derfor har vi kvalitetsmål på kundevekst, sier Berntsen som opplever at de ansatte kjenner på stolthet over arbeidsplassen sin. Flotte, nye BondeKompanietskilt, oppgraderte fasader og butikker og nytt arbeidsantrekk har gitt mange en ny giv. Flere butikker melder også om gode tilbakemeldinger fra kundene.
Geir Rune Berntsen følger spent med på tallene i forhold til løpende kampanjer og øvrige markedsføringstiltak. – Nesten alle varer kan bestilles i nettbutikken, noe som betyr at vi også når kunder utover egen region, påpeker han. KLIKK OG HENT
Berntsen opplever at kundene setter pris på «Klikk og hent», altså at de bestiller på nett og henter varen i nærmeste butikk senest innen to dager etter. – Responsen har ikke vært overveldende, men tallene øker også her, sier han, spesielt i forbindelse med kampanjer og i den travleste sesongen.
Det hender nok fortsatt at en del kunder kommer innom BondeKompaniet og spør etter produkter de har sett i reklamer fra Felleskjøpet Agri. Geir Rune Berntsen
FORVENTER VEKST
– En sammenblanding med Agri vil vi nok måtte leve med en god stund til, men det viktigste er at vi har fått på plass bondekompaniet.no slik at vi kan lede kundene våre dit, mener kjedesjefen som håper og forventer vekst i en god del salgsgrupper framover. – Vi har blant annet forsterket innkjøpsleddet med én person, noe jeg forventer vil vise igjen i ytterligere salgsvekst, sier han.
Det er salget mot privatmarkedet som øker mest. Bondekompaniet har bare i løpet av det siste året fått tusenvis av nye kunder. – Disse skal vi ta godt vare på! lover kjedesjef Geir Rune Berntsen.
F.v. Dan Haugseng, Tina Dreyer Egeland, Anstein Strand og Stig Jarle Bakke. Foto: Skarp
Stein Olav Ølvestveit, butikksjef i den nye Bondekompaniet-butikken i Kvinherad.
Ny kvardag i Kvinnherad
I august månad selde dei femti prosent meir til kjæledyr enn i same månad året før. Robotgrasklypparar var óg ei attraktiv vare sommaren 2021, og kundane kjøper generelt meir enn dei gjorde i den gamle FK-butikken.
– Natt og dag! Slik skildrar butikksjef Stein Olav Ølvestveit overgangen fra den gamle FKbutikken til den nye som dei opna med navnet BondeKompaniet i april 2021. Han ser allereie no at handlemønsteret til kundane er i ferd med å endre seg.
HANDLER MEIR
– Kundane handler meir! Mange tek handlevogna med seg rundt i butikken og seier når dei kjem til kassa: «Det vart visst litt meir enn me tenkte». Butikksjefen smiler. Han er særs nøgd med den nye arbeidskvardagen. – Tidlegare opplevde me fleire gonger at kundar køyrde forbi når varebilane stod utanfor. Der var rett og slett ikkje plass nok til alle. Me tapte ein del på det, meiner butikksjefen, som no óg har god plass til hageartiklar. Ein del sekker med jord ligg framleis på paller bortetter gjerdet.
SAMAN OM UTFORMINGA
– Desse flyttar me innunder tak når hausten og vinteren står for døra, påpeiker Stein Olav og slår ut med armane for å understreke at kundane utan problem kan køyre inn med bilen og hente det dei har kjøpt av jord, bark og andre større hageartiklar. Før var det utenkjeleg.
Saman med dei tilsette har butikksjef Ølvestveit sjølv fått utforme den nye butikken i Kvinnherad. – Felleskjøpet har vore greie. Me har fått bygget nett slik som me ynskte oss det.
Medan den gamle FKbutikken var i to bygg, er no alt samla under eitt og same tak. Dette gjev óg ein meir effektiv kvardag for dei tilsette, som er oppimot ti i talet.
– Me har fem og eit halvt årsverk knytt til butikken. I tillegg kjem ekstravaktene som hjelper oss både i helger og ferier, fortel butikksjefen, som søkjer etter ein tilsett til. Med fleire kundar, trengs meir hjelp.
Hovudmarknaden til BondeKompaniet i Kvinnherad er Kvinnherad kommune, der det bur i alt 13.000 innbyggjarar, men i følgje butikksjefen har dei ein del tilfeldige kundar frå Odda, Hardanger og Jondal óg.
Stein Olav Ølvestveit, butikksjef
MYKJE SKRYT
Stein Olav Ølvestveit har vore butikksjef i FKRA sin butikk i Kvinnherad sidan tidleg 2000tal. Ved sidan av jobben driv han óg eit småbruk i Åkra, ved Åkrafjorden, ein førti minutters køyretur frå butikken. Han er glad i menneske og trivest utruleg godt med butikkarbeidet der han både er tett på kundar og tilsette. – Me får mykje skryt frå kundane, både for plasseringa av den nye butikken, utforminga og for vareutvalet. Det er kjekt!
Direkte eide selskap
Vekstmiljø AS (50,2%)
Bondevennen SA (33,3%)
Felleskjøpet Fôrutvikling (34%)
Felleskjøpet AS (100%)
Kjæledyrfôr/ertefraksjonering
AM Nutrition AS (100%) Marinpet AS (100%) Fish4Pets Ltd (95%)
Eiendom
Hillevåg Næringspark AS (100%) Flintegaten Eiendom AS (100%) FKRA Eiendom AS (100%) Seimsfoss Eiendom AS (100%) GBT AS (100%)
Andre selskap
Norsk Naturgjødsel AS (99,8%) Biogass Konsortium AS (33,3%) Jæren Biopark AS (33,3%) Fjordkjøkken AS (20%) Nordic Garden AS (10,5%) Prima Protein AS (5,7%)
AM Nutrition
Selskapet er 100 % eid av FKRA. Hovedfokuset til AMN er fraksjonering av erter og salg av ingredienser til næringsmidler, kjæledyrfôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. De vegetabilske trendene i markedet har ytterligere forsterket seg gjennom 2021 og AMN er godt posisjonert for videre vekst. 2021 har vært sterkt preget av covid19 og både endringer og utfordringer i internasjonale handlemønstre. Knapphet på transportmidler og prisen på transport har vært utfordrende ettersom majoriteten av selskapets salg er på eksportmarkedet.
AM Nutrition er blitt en anerkjent leverandør og samarbeidspartner for selskapets globale kunder. Samtidig erfares det at bærekraftige verdikjeder i enda større grad blir etterspurt.
Ved å fraksjonere erter får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.
NISCO APS
AMN har i 2021 avviklet sitt eierskap i Nisco for å fokusere på kjernevirksomheten; produksjon og salg av native erteprodukter fra fabrikken i Stavanger.
Et spesielt år er over med god produksjon og flere nye kunder, tross problem med diverse råvarer og maskindeler. Alt har gått tregere, unntatt produksjon. Det er produsert 5700 tonn ferdigvarer, en økning på over 1000 tonn fra 2020. Økningen tilsvarer 3000 dekar spredeareal. Ingen tvil om at covid har gjort noe med forbrukeren, det tyder alle henvendelser på, det skal brukes naturlig gjødsel og norskprodusert!
Til tross for store utfordringer med høge priser på råvare og materiell til vanlig vedlikehold går vi ut med et positivt resultat.
FKRA eier 50,2% av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet har et solid rotfeste i Rogaland og VestAgder. Som lokal leverandør av driftsmidler til gartneri og hagebruk, søker selskapet å vokse i takt kundene. For oss er det viktig å tilpasse produktspekter og tjenester i tråd med markedsbehov. Gjennom fokus på effektivitet og skreddersydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt et unikt vekst og kompetansehus.
Vår filosofi er å satse sikkert i alle ledd, på kvalitet fremfor billige løsninger.
Selskapet hadde i 2021 en omsetning på kr 68,1 mill og et årsresultat etter skatt på kr 4,9 mill.
I slutten av året var gartner– og veksthusnæringen preget av høye energikostnader. Dette sammen med økte priser på innsatsfaktorer gjør dette markedet mer krevende i 2022.
HOVEDELEMENTENE I MARINPET BESTÅR AV:
• Fabrikk på Kvalaberg i Stavanger som produserer ekstrudert tørrfòr til hund, bl.a. Labb for FKRA, Fish4Pets for det internasjonale markedet samt leveranser til andre kunder sine egne merkevarer (EMV) • Produksjon av lakseolje på Hjelmeland under eget varemerke, Salmopet, samt til EMV kunder • Forretningsutvikling innenfor området kjæledyrfôr i og utenfor FKRA.
Etter produksjon for kunder utenfor konsernet i 2020 har selskapet i 2021 utelukkende produsert konsernets egne varemerker.
Den overordnede oppgaven for MarinPet i 2021 blir å inngå avtaler om produksjon for andre merkevareeiere (EMV) og samtidig videreutvikle fabrikken hva angår effektiv og sikker produksjon. Organisasjonen vil tilpasses for å ivareta dette.
Fabrikken er godkjent for eksport til USA, og det jobbes videre med godkjenning for nye markeder.
Salmopet fortsetter den positive utviklingen i 2021, og det er et betydelig potensial knyttet til salg av lakseolje, og andre marine oljer, til kosttilskudd til kjæledyr basert på norske råvarer. Salmopet leverer til et krevende marked med kravstore kunder, og det er laget en plan for videre utvikling av marine oljebaserte produkter, samt investering i en ny tappelinje som gir andre muligheter med hensyn til type emballasje.
F4P omsatte i 2021 for £ 16,5 mill. som er en nedgang på 1,9 % i forhold til året før. Nedgangen ligger i hovedsak på eksportmarkedene som en konsekvens av Covid19 pandemien, samt kortsiktige utfordringer med forsyning av markedet i EU påfølgende Brexit.
Bedriften har hatt en vekst i salget på hjemmemarkedet i England på 5,8 %. Salget på hjemmemarkedet utgjorde i 2021 £ 5,8 mill. som utgjør 35,3 % av bedriftens totale omsetning.
Bedriften satser betydelig på salg via internett for sine produkter og har også i 2021 videreutviklet nettsalget i Norge og Benelux som et ledd i en overordnet strategi for nettsalg. F4P er nå også landsdekkende i Norge gjennom detaljhandel i butikk. F4P er under oppbygging i markedet i USA.
Fullfôret som selges av F4P, med unntak av det kinesiske markedet, produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt anlegg på Kvalaberg i Stavanger.
F4P har sammen med sin kinesiske partner Pet Holding (tidligere Ocean Star) bygget fabrikk for produksjon av fôr til kjæledyr i Kina primært for forsyning av det kinesiske markedet. Fabrikken er planlagt med produksjonsstart våren 2022.
Flere av produktene til F4P i det høyeste markedssegmentet (super premium) vil fortsatt bli produsert i Europa.
FKRA eier 95 % av F4P.
Ny parkeringsplass og uteanlegg ved hovedkontoret til FKRA.
Eiendom
Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.
HILLEVÅG NÆRINGSPARK AS – STAVANGER SØR
Hillevåg Næringspark AS har planer om 11 forretningsbygg i en næringspark som markedsføres under navnet Stavanger Sør. Bruttoarealet utgjør 96.000 kvm pluss parkering etc. under bakkenivå. Stavanger Sør profilerer sentrumsnære arbeidsplasser med god kollektivdekning spesielt rettet mot kompetanseintensive virksomheter. Utviklingsaktiviteten er tilpasset markedet for næringseiendom.
Som foregående år har selskapet i 2021 fokusert på god drift av eksisterende bygningsmasse samtidig som en har realisert første del i infrastrukturen for den fremtidige næringsparken gjennom en vei nord/sør gjennom området. Dette er et samarbeidsprosjekt med Stavanger kommune knyttet til den overordnede utviklingen av infrastruktur i området Hillevåg/Kvalaberg.
I forbindelse med ovennevnte er det i 2021 tatt i bruk ny parkeringsplass og uteanlegg for hovedkontoret til FKRA i Sandvikveien 21. FLINTEGATA EIENDOM AS
Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøtende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger og inngår i konsernet strategi for å sikre kontroll av området rundt produksjonsanlegget på Kvalaberg.
FKRA EIENDOM
Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer på Seimsfoss i Kvinnherad (kjøpt og overtatt i april 2021), i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA til butikkvirksomhet.
GBT AS
Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som er ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.
Styret
MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER
Styreleder Sveinung Svebestad
Slaktegris
Sandnes Nestleder
Roar Lima Grødeland
Gris, korn, gras
Orre
Tarald Magne Oma
Melk, storfekjøttprod., korn
Bryne
Line Njåstad
Storfeproduksjon
Etne
ANSATTES REPRESENTANTER
Jan Robert Krohn
Fagkons. logistikk
ORDFØRAR ÅRSMØTET
Audun Meland
Melk, storfekjøttprod., sau
Eldbjørg Vårli
Lab. tekn.
Jannike Nystøl Simonsen
Melk, storfekjøttprod.
Lindesnes
Marit Øverland Ilstad
Melk
Vikedal
Sten Ivar Skretting
Salgskonsulent
