34 minute read
VIRKSOMHETEN
Fra full brems til full gass
At 2020 skulle vise seg å snu så brått, var utenkelig da Daniel Vignes, salgssjef kraftfôr, i begynnelsen av året planla nedgang i samtlige produksjoner grunnet overproduksjon på kjøtt og melk.
Med koronapandemien ble alt snudd på hodet. Bønder som var innstilt på å produsere mindre, kunne plutselig ikke få produsert nok, og nærmest over natten begynte telefonene i salgsavdelingen å kime:
VANSKELIG Å PLANLEGGE
– Vi er heldigvis i en bransje der vi har kommet positivt ut av koronapandemien sammenlignet med mange andre. Men det er ikke lett å planlegge produksjonen når det skjer flere endringer underveis i året. Mange bønder trengte råd på hvordan de skulle snu fra full brems til full gass, beskriver Vignes. – Med hjemmekontor og perioder med restriksjoner i forhold til fysiske møter, var vi i større grad tvunget til å bruke telefon og digitale løsninger. Det resulterte blant annet i direkte tilgang til produksjonsdata hos flere av kundene våre, noe vi selvsagt kommer til å ta med oss i arbeidet videre etter korona, fastslår han.
Utfordringene med pelletstrukturen har vært et gjennomgående tema i løpet av året. Salgssjefen er imidlertid veldig glad for at de kunne levere kraftfôr med langt bedre pelletkvalitet i årets siste måneder. Et kontinuerlig kvalitetsarbeid skal sikre en jevn og god kvalitet framover.
SMÅ MARGINER
– Vi har også hatt fokus på produksjonsprosesser dette året. Råvaresammensetningene vil aldri kunne bli helt like, men målet er å oppnå endringer over tid slik at bonden sikres større stabilitet i reseptene, framhever han. 2020 ble et år med høyere kostnader for kraftfôrkundene på grunn av valutasvigninger og høyere råvarepriser. Markedsprisen ble likevel lavere enn om de skulle ha fulgt marginer som budsjettert. – Vi så tidlig at det var urealistisk. Det hadde dessuten blitt veldig uforutsigbart for kundene våre, understreker Vignes.
Vi fikk et langt større trøkk enn vanlig. Mange bønder trengte råd på hvordan de skulle snu fra full brems til full gass.
LØFTERIKT
Mot slutten av 2020 ble fugleinfluensa påvist hos villfugl i Rogaland, noe som medførte ekstra strenge tiltak i fjørfehusene. – Dette la selvsagt ytterligere begrensninger på besøk og gjorde at vi også måtte sette inn tiltak i forhold til levering, påpeker salgssjefen og avslutter med et viktig poeng: – Jeg tror at 2020 har bidratt til at den norske befolkningen i enda større grad har fått øynene opp for norsk mat, noe som er viktig for å kunne drive lønnsomt i fremtiden. Daniel Vignes
Pelletkvaliteten i fokus
Høsten 2020 opprettet FKRA en egen stilling for å sikre et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid av pelletkvaliteten. Arbeidet begynner allerede å gi resultater.
– Vi har instrumenter både i produksjonen og på laboratoriet der vi måler pelletens slitestyrke. Ved nærmere ettersyn viste det seg at instrumentene i produksjonen oppga et for godt resultat på den fysiske beskaffenheten, noe som betyr at vi har sendt ut kraftfôr med for dårlig pelletskvalitet. Nå er imidlertid instrumentene blitt justert, noe som har hjulpet, sier Per Krogedal som begynte i den nyopprettede stillingen som prosessoptimaliserer i FKRA i oktober 2020. ET KONTINUERLIG ARBEID
Han understreker at dette bare er et første skritt på veien. FKRA legger med den nyopprettede stillingen opp til et systematisk forbedringsarbeid av pelletkvaliteten i alle sine resepter.
Krogedal, som kommer fra fiskefôrnæringen der han de siste tjue årene har jobbet som forsker ved Cargill, tidligere Ewos, Dirdal, har også tidligere jobbet i FKRA, da som optimerer.
STANDARDER OG TESTING
– Vi har veldig mange flinke, erfarne operatører i FKRA som alle har mye å tilføre. Min jobb blir først og fremst å systematisere eksisterende kunnskap og lage standarder for produksjonen. Så gjelder det å kjøre tester for å komme fram til optimale prosessinnstillinger for hver resept, sier Krogedal.
Han påpeker at FKRA er bundet til å benytte råvarer som for eksempel norsk korn. – Her varierer jo kvaliteten fra år til år, noe som også virker inn på pelletkvaliteten, sier han forklarende og understreker:
LÆRING FRA ANDRE BRANSJER
– En viktig målsetting er å komme fram til et utvalg relevante fysiske egenskaper ved råvarene som vil være retningsgivende når operatørene stiller inn prosessparametrene.
Krogedal er opptatt av å hente kunnskap og erfaring fra beslektede bransjer. – Vi kan lære både fra fiskefôrindustrien, fra petfood og ikke minst fra næringsmiddelindustrien som i likhet med oss benytter mye korn i sine produksjoner, sier han.
Per Krogedal, prosessoptimaliserer
Bærekraft, klima og kortreist mat må styre
– De potensielle utfordringene for oss var kolossale, men takket være mange proaktive krefter har vi greid å gjennomføre dette annerledesåret med stil. Kraftfôrproduksjonen har til og med vært større enn forventet. I begynnelsen av året planla vi nedgang i samtlige produksjoner grunnet overproduksjon på kjøtt og melk.
Det sier Geir Inge Auklend, innkjøpsdirektør i FKRA, som spesielt i mars og april var spent på hvordan koronasituasjonen ville påvirke råvaremarkedet.
DYR VALUTA
– For oss knyttet det seg blant annet usikkerhet til hvordan det ville gå med grensepasseringer og personellet som følger transportmidlene, men vi har ikke opplevd nevneverdige forsinkelser. Både leverandører og logistikksystemer har fungert godt.
Marginene har imidlertid vært mer krevende å oppnå dette året. – Så lenge råvarekostnadene utgjør 80 prosent av totalkostnadene i kraftfôrproduksjonen, vil kostnadssvingninger gi relativt store utslag, sier han og understreker at dyr valuta dette året har påført importerte råvarer betydelige ekstrakostnader.
BÆREKRAFT STYRENDE
Innkjøpsavdelingen søker kontinuerlig nye leverandører og opprinnelser og legger stor vekt på bærekraft i sitt arbeid. – I tillegg til å oppfylle krav til kvalitet, må råvarene være bærekraftig produsert. Vi skal kunne stå med rak rygg og si at vi er i front i forhold til å sikre en bærekraftig produksjon, fastslår Auklend som det siste tiåret har importert en god del råvarer fra mindre utviklede land, såkalte MULland. Dette har også gitt kostnadsbesparelser.
TILSTREKKELIG LAGER
– Fullt fokus på etisk handel, bærekraft, klima og helst kortreist mat er helt avgjørende. Trår vi feil, går det rett på omdømmet ikke bare vårt, men også til norsk landbruk, sier innkjøpsdirektøren.
Norsk korn utgjør rundt 50 prosent av råvarene i kraftfôr produksjonen. Årets kornavlinger hadde over 30 prosent mer havre og 12 prosent mer bygg enn fjorårets, mens avlingene med hvete var av så høy kvalitet at mesteparten gikk til matproduksjon. Det ble derfor importert mer hvete i år enn i fjor. Auklend forteller at lagerkapasiteten er på 50 000 tonn. – I realiteten har vi 72 000 tonn, men vi kan ikke ha fulle siloer. Det er viktig å ha gode forbruksprognoser og en tilstrekkelig planleggingshorisont slik at vi kan bruke siloene som et instrument for å sikre at vi til enhver tid har tilstrekkelig av de rette råvarene til så lav kostnad som mulig.
Geir Inge Auklend, innkjøpsdirektør
Geir Inge Auklend
Harald Støyl, kundekonsulent kraftfôr, har et godt samarbeid med Nils Terkelsen og Cathrine Nesvik.
SPF og nytt regime for ungpurkene løftet besetningen til Norges nest beste
Grisebonde Nils Terkelsen i Grimstad framhever endringene i oppdrett og fôring av ungpurkene som vesentlige årsaker til at de i fjor endte på 34,5 avvente smågriser per årspurke. Dette brakte dem opp i ledersjiktet av Norges beste purkebesetninger.
Det er nå tre år siden han og Cathrine Nesvik på Krosvollen gård på Tjore i Grimstad valgte å slakte ut den gamle besetningen til fordel for ny SPFbesetning. Tidligere har de hatt en større andel slaktegris, men nå konsentrerer de satsingen mot smågris.
Nils Terkelsen, grisebonde i Grimstad GODE RESULTATER
Paret på Tjore investerte til sammen 4,5 millioner kroner på oppgraderingen av de tre grisehusene på gården, inkludert ny besetning. De nye ungpurkene kom på plass høsten 2018.
Grunnen til at Nils og Cathrine i fjor oppnådde resultater så gode at de klatret helt opp til andreplassen blant Norges beste purkebesetninger forklarer de slik: – Med SPFbesetningen er dødeligheten lavere. Vi har i dag friskere griser som vokser bedre og som trenger mindre fôr.
ELDRE FØR BEDEKNING
Ifølge Nils gir SPFbesetningen jevnere og bedre griser. Som veterinær står han selv for insemineringen. – Jeg inseminerer alle og prøver å være nøye i utvelgelsen. Da vi fikk inn den nye besetningen for litt over to år siden, la vi opp til at ungpurkene skulle være eldre ved første bedekning. Erfaringen er at de gjør det bedre nå enn tidligere, noe som både skyldes at de er riktigere fôret
Nils Terkelsen, grisebonde i Grimstad
FAKTA
Grisene får følgende fôr:
• Purkene får:
Format Purke Soft og FK Roesuper
• Unggriser og slaktegriser får:
Format Vekst Spesial
• Smågrisene får:
Format Kvikk 1(F)
løftet besetningen til Norges nest beste
og at de er sju uker eldre før de bedekkes, mener han.
Rekruttpurkene går på 2,4 fôrenheter helt fram til bedekning og fôres med våtfôr. De får også tilskudd av kalsiumfosfat tre ganger i uken.
TETT PÅ
Paret understreker viktigheten av å være tett på produksjonen og vite hva en skal se etter.
Rekruttering er et vesentlig element i smågrisproduksjonen. – Den har langt mer å si enn hva vi tenker i det daglige. Alt arbeid som legges ned i rekruttering er vel anvendte penger. Vi opplever at purkene nå både er større og finere og bruker derfor mer av slaktegrisavdelingen til rekrutteringsdyra, sier de.
Å satse på ren smågrisproduksjon med SPFbesetning i oppjustert hus, beskriver de som en motivasjonsfaktor i seg selv. – Alt ble hevet et hakk, og det gjør noe med motivasjonen. Du skal ikke se bort ifra at også dette spiller inn på resultatene.
Norske råvarer til norske husdyr
– Det er både uhensiktsmessig og urealistisk å sette seg et mål om norskproduserte råvarer i kraftfôret på langt over 90 prosent. Det kan nemlig gi overskudd av korn, noe som vil koste norske bønder dyrt.
Det sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), Knut Røflo. Han har gjennom de siste fem årene foretatt beregninger basert på statistikk fra grovfôr, korn og andre kraftfôrråvarer og mener det er rasjonelt med en viss andel suppleringsimport av korn.
TOTALKOSTNADEN VIKTIG
– Vi må hele tiden ha et blikk på totalkostnaden i norsk landbruk. Her som i mange andre ting gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig. Legitimiteten til norsk matproduksjon bygger på at vi med stor trygghet kan hevde at norsk mat er basert på norske ressurser, fastslår han.
Ifølge Røflos beregninger er godt over 80 prosent av den totale fôrmengden til norske husdyr, norskprodusert. Statistikken forteller at andelen norsk korn i kraftfôret ligger på cirka seksti prosent.
Røflo mener at landbruket fokuserer for mye på graden av norskhet i råvarene til ulike dyr og dyregrupper og påpeker at det er mer tjenlig å se på helheten.
PÅ TVERS AV DYRESLAG
– Mange ynder å trekke fram at fôret til fjørfe, og særlig slaktekylling, har lite norsk korn i seg. Min påstand er at om vi bare har fôrhvete nok, så vil fjørfefôret være nesten like norsk som fôret til slaktegrisen, sier direktøren som mener at fôrindustrien hele tiden jobber for å optimalisere bruken av både korn og andre råvarer på tvers av dyreslag. – Det betyr at fôrhvete hovedsaklig går til fjørfefôr og bygg og havre til gris, sier han og legger til at ettersom det ofte er for lite fôrhvete, vil slaktekyllingfôr i de fleste år inneholde mindre norsk korn enn svinefôr.
I år med lav andel mathvete vil slaktekyllingen være effektiv i bruken av nedklassifisert matkorn, påpeker Røflo og illustrerer med dette et neste poeng:
BLIKK PÅ KOSTNADENE
Norge har en avtale med EU som forplikter import av noe mais og melasse. Det har også lenge vært et uttalt ønske fra norske politikere om at Norge skal handle med mindre utviklede land, såkalte MULland. I tillegg består mellom fire til fem prosent av kraftfôrets totalresept av vitaminer, mineraler og andre fôrtilskudd. Norge har ikke forutsetninger for å produsere disse råvarene. Rent teoretisk er derfor den maksimale norskandelen i kraftfôret litt over 90 prosent. Målet må være en høyest mulig andel norske råvarer. Samtidig er det nødvendig å ha et blikk på kostnadene. Helnorsk kraftfôr, dersom det skulle bli så dyrt at importen av melk, kjøtt og egg ville øke, er neppe en god strategi. Målet om helnorsk fôr er viktig, men må nyanseres, mener direktøren i FKF. OG SOYA...
Når det gjelder soyaspørsmålet, sier han: – Folk utenfor landbruket har en tendens til å oppfatte at soya er den eneste proteinkilden til norske husdyr, men slik er det ikke. – Vi produserer selv omtrent 65 prosent av den mengden protein dyrene trenger, og vi må minne oss selv om at norsk gress og fôrkorn inneholder protein. Men soya er så langt den desidert mest energi og arealeffektive proteinkilden i verden. Det kommer vi ikke utenom.
Knut Røflo
F.V. Jostein Kollsgård og Ola Bore. Betydelige gevinster med digitalisert distribusjon
– Med en fantastisk ståpåvilje og stort engasjement hos ansatte og innleide, har vi det siste året tatt store digitaliseringssteg i riktig retning, sier Jostein Kollsgård, sjef for transportplanlegging og ekspedisjon i bulk.
Tilnærmet all distribusjon av kraftfôr, gjødsel og såvarer i FKRA foregår nå på digitale plattformer. Transportplanleggingen skjer på bærbare datamaskiner, og vareplukking og ordreavslutning på nettbrett i trucker og hjullastere. Sjåførene mottar kjøreoppdrag på nettbrettet og oppdaterer planleggerne på status utover dagen.
STORE MULIGHETER
Jostein Kollsgård og Ola Bore, som har det daglige ansvaret for bulkdistribusjonen i FKRA, har vært med siden distribusjonsplanleggingen ble gjort med penn og papir. Nå begeistres de over de nye digitale verktøyene og rapporterer om betydelige effektiviseringsgevinster. – Vi ser muligheter for å kunne spare 510% i distribusjonskostnader dersom vi lykkes. Nøkkelord er samhandling, omstilling og tilpasning hos samarbeidspartnere og kunder, sier Bore. MER STRØMLINJEFORMET
Overgangen til digitale hjelpemidler krever nytenkning og mer strømlinjeforming av aktiviteter. – Den individuelle tilpasningen blir ikke like enkel som tidligere, men til gjengjeld går kostnadene ned i form av redusert kjøretid, antall kilometer, biler og redusert tidsforbruk på både planlegging, oppfølging og administrasjon, påpeker de to.
MARKANT BEDRE SERVICE
– Med litt drahjelp tør vi love en markant forbedret kundeservice og leveringspresisjon i tiden som kommer, konkluderer Jostein Kollsgård og Ola Bore som legger til at kunder som ønsker det vil kunne få implementert prognose modeller med automatisk påfyll av kraftfôr. – Ved å sette ting i system åpner det seg uante muligheter.
Ola Bore, bulkdistribusjon
Gode avlinger, økt gjødselkonkurranse og flere bulkleveringer
– Salget av plenfrø gikk til værs i 2020. Også såkornsalget økte, noe som nok har sammenheng med gode fôrlagre ved inngangen til 2020.
Jens Randby, leder for plantekulturområdet i FKRA, oppsummerer 2020 som et godt avlingsår for de fleste kulturene. – Vi har en lavere totalomsetning enn i fjor, men så var 2019 et helt spesielt år med salgsrekorder grunnet et usedvanlig dårlig avlingsår i 2018, understreker han.
STØRRE AREAL OG KVOTE
Plantekulturavdelingen i FKRA omfatter gjødsel og kalk, såvarer og fôrkonservering. I tillegg kommer forsøksgården i Klepp som i løpet av 2020 både har fått økt areal og økt melkekvote. – Forsøksgården disponerer nå rundt 500 mål jord og har en kvote på 630 000 liter, noe som gjør at vi kan gjennomføre forsøk med større grupper og slik oppnå sikrere forsøksresultater, forteller han.
Ifølge Randby begynner driften i det nye forsøksfjøset å fungere som den skal. Tre stillinger er tilknyttet forsøksgården som også har eget kornmottak og som leier ut deler av bygningsmassen til Jæren Hingst AS og Pollinering AS.
ØKT KONKURRANSE PÅ GJØDSEL
– På grunn av Covid 19 fikk vi ikke gjennomført kundemøtene slik vi skulle ha ønsket. Vi har møtt færre kunder og gått glipp av gode diskusjoner. Samtidig opplever vi at produktkatalogen vår, der vi presenterer sortiment og løsninger, har vært nyttig for mange.
Salget av gjødsel har gått ned sammenliknet med fjoråret, noe Randby forklarer med en kombinasjon av mindre totalforbruk og sterkere konkurranse. – Det var tidvis tilløp til priskrig på enkelte av gjødselproduktene, sier han og understreker at flere av aktørene i markedet har markert seg tydeligere i år enn tidligere, noe som skjerper kravene til FKRA. Forsøksgården disponerer nå rundt 500 mål jord og har en kvote på 630 000 liter, noe som gjør at vi kan gjennomføre forsøk med større grupper og slik oppnå sikrere forsøksresultater.
Jens Randby, leder for plantekultur
KOFASIL OG BULKLEVERING
Salget av konserveringsmidler har vært godt, noe som gjenspeiler de gode avlingene i 2020. – Samtidig har vi fått økt oppmerksomhet rundt kofasilmidlene, de eneste på markedet med direkte virkning mot anaerobe sporer, påpeker Randby.
Andelen av ensileringsmidler som selges som bulk, økte også i 2020. Randby anslår at bulkleveringene utgjør omtrent halvparten av salget, et tall han tror kommer til å øke ytterligere i årene som kommer. – Stadig flere kunder er opptatt av miljøvennlige leveranser, sier han.
Jens Randby
Rene grasarter gir store avlinger
For Leif Harbo på Fjogstad gard i Klepp, er oppskriften på gode avlinger denne: Rene grasarter, systematisk kjøremønster, tidlig førsteslått og en pH i jorda på over 6,0.
Bonden på Jæren disponerer til sammen 600 mål dyrka mark, hvorav 180 av dem tilhører egen gard. I tillegg leier han 100 mål med beite.
Ifølge Geir Paulsen, fagsjef for såvarer i FKRA, har Harbo en unormalt stor bevissthet rundt valg av grovfôrvekster: – Han går utradisjonelt til verks, noe som er spennende, sier han.
Den unge bonden kjøpte garden, som han allerede i 12årsalderen hadde sett seg ut, i slutten av 2007. Maskinstasjonen som han da drev, tok han med seg inn i driften. Nytt fjøs og melkerobot kom på plass i 2015, og i dag har Harbo 220.000 liter i kvote og 3540 ammedyr med rundt 40 kalvinger, alle dyr av ulike linjer i rasen Simmertal og alle viktige for totalregnskapet på gården der produksjo nen av grovfôr står i en særstilling.
OPTIMALISERER UTBYTTET
Ammekyrne på gården fôres med halm fra egen korndyrking. I tillegg kommer en blanding av ettårig og toårig raigras som Harbo sår direkte i svoren med Einbøck såmaskin tidlig om våren. Grønfôrraigraset får skyte godt ut før høsting, slik at han oppnår høy avling og strårikt fôr. Dette passer godt til ammekyrne. Melkekyrne får timotei og flerårig raigras, både hver for seg og som blanding fra fullfôrvogna. Utover vinteren får stuter og melkekyr to baller timoteigras pluss én ball fra hver slått med raigras.
Leif Harbos erfaring er at dyrkingen av ulike grasarter hver for seg, gir et bedre resultat enn frøblandinger. – Artenes egenskaper utnyttes bedre, noe som optimaliserer utbyttet, sier han.
Tidvis har han vært oppe i 460 kilo tørrstoff per ball mens myndighetene opererer med et snitt på 160 kilo. RAIGRASET MÅ TAS TIDLIG
Raigraset hans er en 50/50blanding av Spire Surfôr Pluss 90 og Spire Surfôr Pluss 100. – Når vi høster det tidlig, er det omtrent ikke strå i det, kun blad, noe som gjør at det blir mye i hver ball, påpeker bonden som alltid har som mål å kjøre en tidlig førsteslått. – Mange frykter en dårlig andreslått om førsteslåtten tas for tidlig, men erfaringen min er at en tidlig førsteslått setter skikkelig fart på veksten. Jo tidligere raigraset høstes, jo raskere kommer det igjen, fastslår han og legger til at han slår graset i ranker med to vendinger før innsamling. Som regel har han fire slåtter, kanskje også fem.
Tørrstoffinnholdet i rundballene angir han til å ligge på rundt 60 prosent.
TIMOTEI OG «SODAKORN»
Når det gjelder timoteigraset har Harbo et klart råd til sine kolleger: – Ikke la deg friste til å ta tredjeslåtten selv om graset står aldri så høyt og fint. Timoteigraset skal bare slås to ganger. Normalt gir det 8001000 kilo tørrstoff per dekar ved hver slått.
Harbo dyrker også hvete som han konserverer med lut og gir til okser og melkekyr. «Sodakorn», kaller danskene det. – Hveten gir mye bypasstivelse og luten øker fôrutnyttelsen. I tillegg blir kornet lagringsstabilt, oppgir han og legger til at han blander kornet med lut i fullfôrvogna like etter at det er tresket. – Er det andre i Norge som gjør det samme? – Jeg vet om én i Trøndelag, sier han med et smil.
Leif Harbo (midten) opplever at bruk av rene grasarter gir svært gode avlinger (f.v.): Olav Harbo, Leif Harbo og FKRAs Geir Paulsen.
– Takket være gode rutiner og mye erfaring i organisasjonen, har dette gått godt
– Vi har utrolig mange flinke folk som blir veldig synlige når kriser inntreffer. For meg som leder, har det vært en stor trygghet dette året.
Einar Bent Jensen begynte i stillingen som direktør for maskin divisjonen kort tid før koronapandemien satte inn i mars.
FKRA-KULTUREN VIKTIG
– Folk har vært utrolig flinke til å omstille seg. Selgerne har funnet alternative måter å omgås kundene på, og i butikkene har de ansatte gjort en fremragende jobb i en krevende tid med tidvis stort kundetrykk og strenge krav til smittevern. I tillegg har de skapt fantastiske resultater!
Einar Bent Jensen roser folkene sine. Som organisasjon tror han også at de har dratt veksler på FKRA som produksjonsbedrift der høye krav til hygiene og beredskap er en forutsetning. – Dette ligger i kulturen vår, noe som gjør at vi var raske med omstilling og tilrettelegging til de endrede rammebetingelsene som følge av Covid 19, sier han.
Einar Bent Jensen, direktør for maskindivisjonen IMPONERT OVER BØNDENE
Den nye direktøren er også imponert over bøndene som satser også i usikre tider. – Imek leverer i år et overskudd fordi flere bønder har oppgradert utstyr og bygninger på gården. Ettermarked ligger omtrent på budsjett, mens traktor og redskap nok har blitt sterkest rammet grunnet forhold som følge av pandemien. Den nye bestselgeren blant traktorene ble for eksempel trukket fra markedet, noe som selvsagt viser igjen på resultatet. I tillegg valgte vi å stå på prisen til kundene våre selv om innkjøpsprisen ble vesentlig høyere grunnet en betydelig svekket kroneverdi. Dette belaster helt klart resultatet, men for oss er kundene viktigst.
NYE MÅTER Å JOBBE PÅ
Hjemmekontor har kun vært et alternativ for et fåtall i organisasjonen. – De som genererer inntektene hos oss, opererer i felt og har også i stor grad gjort det gjennom hele dette året, fastslår Jensen.
Han er fascinert over hvordan de ansatte har kommet fram til nye måter å gjøre ting på og trekker blant annet fram salgsvirksomhet via Skype og Teams. Den digitale satsingen i organisasjonen blir ytterligere styrket når FKRA våren 2021 omprofilerer FKbutikkene til «BondeKompaniet» og lanserer ny nettbutikk under samme navn. – Dette betyr at vi som jobber her må gjøre nye ting eller jobbe på nye måter, understreker han.
–Dette året har vært utfordrende
Avlyste kundemøter og -arrangementer, sviktende leveranser, usikkerhet og utrygghet som følge av koronapandemien preget i stor grad 2020-hverdagen til ettermarked, i-mek, traktor og redskap. Likevel opplevde i-mek et oppsving i salget.
For samtidig som pandemien nærmest lammet enkelte virksomheter og avdelinger, utløste den større aktivitet hos andre. Stengte grenser ga økt etterspørsel hos norske bønder, som igjen ga markedssjef Jan Maldal og hans folk på imek flere bestillinger.
INVESTERINGSEVNE OG -VILJE
– Mange har skjøvet investeringer på hus og utstyr foran seg. Nå, med bedre priser og større produksjon, øynet flere muligheten til å ta det nødvendige løftet, forklarer Maldal som har hatt godt salg på alle dyreslag, kanskje spesielt på melk, der mange melkebønder gikk for ny melkerobot dette året. Antall solgte melkeroboter totalt ble da også høyere i 2020 enn året før.
Melkeandelen som skulle nedjusteres i 2020, ble som følge av pandemien oppjustert. Det samme gjorde prisene på svinekjøtt som etter flere år med marginale priser endelig fikk et oppsving. – Vi kan ikke skilte med et stort antall nye fjøs, men rehabiliteringsprosjektene har vært mange. Antall kontrakter har økt sammenliknet med fjoråret, men den enkelte kontrakt er mindre, oppsummerer Maldal som i år nesten utelukkende har benyttet folk fra egne rekker til monteringen. Vanligvis stiller leverandørene med egne folk, men med korona og karanteneregler, var det utelukket.
– Jeg er imponert over det store arbeidet folkene våre har nedlagt, sier han.
Jostein Susort, ettermarked
SIKKER DRIFT
På ettermarked startet 2020 med god aktivitet både i januar og februar før koronapandemien slo inn for fullt i mars, og nedstengningen av Norge var et faktum.
Lederne på henholdsvis ettermarked, i-mek, traktor og redskap (f.v.): Jostein Susort, Jan Maldal og Jon Magne Torsteinsbø.
Salgskonsulent på innendørsmekanisering i FKRA, Per Arvid E. Ueland, sammen med Bjerkreimsbonden Terje Egeland som har bygd nytt ammekufjøs.
– De første ukene etter nedstengningen opplevdes kaotiske. Vi hadde flere ansatte som måtte i karantene på grunn av vinterferieopphold i utlandet, og fikk også unormalt mange sykemeldinger på grunn av smittesituasjonen, forteller ettermarkedssjef Jostein Susort. – Med en ustabil personalsituasjon var det tidvis svært krevende å holde god drift på verkstedet. Mange kunder måtte få beskjed om utsettelse, noe som naturlig nok skapte noe frustrasjon.
Han kaller 2020 «et veldig spesielt år», men rapporterer likevel om et godt akkumulert salg og berømmer de ansatte der flere har måttet ta mange ekstra tak dette året. – Fokus har vært på hvordan vi skulle klare å opprettholde sikker drift midt oppi maskiner, utstyr og teknikk både ute hos bonden og her hos oss.
For å ivareta bondens behov, ble det blant annet etablert en skiftordning på de store verkstedene for å sikre kontinuerlig drift om en smittesituasjon skulle oppstå. Dette ble gjennomført fram til sommeren.
SER FRAMOVER
– Vi har også brukt denne krevende perioden til å se framover og jobbe videre med kundeoppfølgingsprogrammet vårt, sier Susort, et arbeid som gjøres i nært samarbeid med traktor og redskapavdelingen. – Hadde jeg da vi planla 2020 lansert at vi skulle gjennomføre kundemøter på Teams, ville ingen ha trodd meg. Vi har hatt en svært bratt læringskurve i bruken av digitale hjelpemidler dette året. Mer enn én gang har vi måttet lære kundene våre opp på Teams og Skype, sier Jon Magne Torsteinbø, salgssjef for traktor og redskap, som opplevde det han beskriver som «en bråstopp» i mars.
Avdelingen er spesielt sårbar med hensyn til valutasvingninger, noe som skulle gi store utslag. For FKRA har det imidlertid vært viktig å skjerme alle inngåtte kontrakter for valutapåslag.
FLERE LYSGLIMT
– Flere av leverandørene våre hadde problemer med sine underleverandører igjen, noe som gjorde at også leveranser ble forsinket. Vi har klart «å stå àn av», men jammen har det vært mye armer og bein innimellom. Dette året har vært utfordrende, fastslår Torsteinbø, som oppi det hele er opptatt av å holde fast på lysglimtene. – Vi har blant annet jobbet systematisk med store traktorer, noe som gir resultater, og så er det ganske imponerende å se at vi ligger foran fjoråret når det gjelder ordreinngang. Det hadde jeg aldri trodd da vi stengte ned i mars.
Jon Magne Torsteinbø, Salgssjef traktor og redskap
Rekordår for butikk
Rundt 100.000 flere kunder, 60 millioner kroner i økt omsetning og et overskudd i samtlige butikker er oppsummeringen av det som må kunne karakteriseres som et rekordår i FKRAs butikkhistorie.
FKbutikkene med sin produktmiks av ting til hus og hage fikk et enormt oppsving da nordmenns utenlandsturer og reising ble erstattet av oppussingsprosjekter og hagearbeid. Hjemmekontor og oppfordringer om å holde seg mest mulig rundt dørene resulterte i mange prosjekter i og rundt eget hjem.
FOLK HANDLET LOKALT
– Kundene var dessuten bevisste på å handle lokalt, noe som ytterligere styrket veksten, mener kjedesjef Geir Rune Berntsen som legger til at dette var spesielt tydelig for butikkene i Egersund og Randaberg som dette året opplevde en formidabel vekst. Egersundbutikken ble også kåret til årets butikk.
– Det har også vært spennende å åpne litt opp for netthandel med klikk og hent, noe vi skal lansere i stor skala når vi omprofilerer FKbutikkene til BondeKompaniet i 2021, fortsetter Berntsen som ikke legger skjul på at det spesielt i starten var utfordrende å få på plass de ulike smitteverntiltakene med nye rutiner og daglige gjøremål i den enkelte butikk.
Geir Rune Berntsen, kjedesjef STIHL I FRONT
– Vi opplevde leverandører som stengte ned og leveranser som kom for sent, men alt i alt gikk det rimelig greit å få supplert varer fra annet hold, forteller Berntsen som oppgir Stihl som en av årets bestselgere: – Robotklippere, motorsager og små maskiner fra Stihl ga en salgsøkning på imponerende 40 prosent. Og tilhengere, som vi regnet med å selge mindre av dette året, økte med 38 prosent, eksemplifiserer Berntsen som også fikk en vekst på gjerdeutstyr og netting på 25 prosent.
Han understreker at den enorme veksten i FKbutikkene primært skyldes privatkundene.
MER TIL BØNDENE
– Det er jo helt fantastisk at de på denne måten bidrar til at bøndene får større overføringer. Noe av overskuddet føres jo tilbake til nettopp bøndene, påpeker han.
Av de 21 butikksjefene var det Rune Rosland i FKbutikken i Stavanger som i 2020 fikk tittelen «Årets butikksjef». Geir Rune Berntsen
Stig Jarle Bakke viser Stihl sitt sortiment i FK-butikken Sandnes.
Direkte eide selskap
Vekstmiljø AS (50,2%)
Bondevennen SA (33,3%)
Felleskjøpet Fôrutvikling (34%)
Felleskjøpet AS (100%)
Kjæledyrfôr/ertefraksjonering
AM Nutrition AS (100%) Marinpet AS (100%) Fish4Pets Ltd (95%) Nisco (50%)
Eiendom
Hillevåg Næringspark AS (100%) FKRA Eiendom AS (100%) GBT AS (100%) Flintegaten Eiendom AS (100%)
Andre selskap
Norsk Naturgjødsel AS (99,8%) Biogass Konsortium AS (22%) Fjordkjøkken AS (20%) Prima Protein AS (13%) Nordic Garden AS (10,5%)
AM Nutrition
Selskapet er 100% eid av FKRA. Hovedfokuset til AM Nutrition er fraksjonering av erter og salg av ingredienser til mat, hund og kattefôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. I markedet opplever man en økt interesse for vegetabilske trender og AM Nutrition er godt posisjonert for videre vekst. 2020 har vært sterkt preget av COVID19 og endringer i internasjonale handlemønstre. AM Nutrition har tatt grep for å sikre en bedre supply chain ved etablering av fleksibelt lager på kontinentet i tillegg til å styrke salgsorganisasjonen med en petfoodselger for Europa med base på kontinentet. Samtidig erfarer vi at bærekraftige verdikjeder blir mer etterspurt. AM Nutrition er godt posisjonert i dette bildet.
NISCO APS er et joint venture salgsselskap som er eid 50/50 av AM Nutrition AS og Crispy Food AS. Foredling av råvarene finner sted på Lolland i Danmark hos en av Crispy Food sine fabrikker. Selskapet har som mål å bli kategorieier av plantebaserte belgfrukter for matvareindustrien med fokus på erter, og har på kort tid opparbeidet en god internasjonal kundemasse. Det er en sterk megatrend innenfor kjøtterstatninger og NISCO er en av få produsenter på markedet med nye produkter. I 2020 har NISCO styrket organisasjonen med ny CEO og applikasjonsansvarlig i tillegg til oppgradering av digitale kanaler. AM Nutrition har støttet med
AM Nutrition er blitt en anerkjent leverandør og samarbeidspartner for våre globale kunder, men som følge av endringer i markedet har man hatt større svingninger i etterspørselen i 2020, da spesielt i det amerikanske markedet.
Salget av erteprodukter i Norge er primært som råvare til forskjellige typer fôr, mens det internasjonalt selges som råvare til petfood eller ingredienser til næringsmidler.
Ved å fraksjonere erter får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året, og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.
ressurser, og det har vært jobbet godt på tvers av selskapene som gjør at markedsposisjonen har blitt ytterligere styrket.
Produksjonskapasiteten har blitt ytterligere forsterket ved implementering av ny ekstruder/teksturat linje i Nakskov og er klar for kommersiell produksjon i 2021.
Parallelt er det gjort et større arbeid mot globale kunder og nye salgs og distribusjonspartnere for å møte behovene og nyttiggjøre seg av økt produksjonskapasitet.
Tilbakemeldingene fra markedet og de globale kunder er svært gode. NISCO sitt fokus nå er å bygge markedet og sikre større markedsandeler i et sterkt voksende marked.
FKRA eier 50,2% av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet har et solid rotfeste i Rogaland og Agder. Som lokal leverandør av driftsmidler til gartneri og hagebruk, søker selskapet å vokse i takt med kundene. For oss er det viktig å tilpasse produktspekter og tjenester i tråd med markedsbehov. Gjennom fokus på effektivitet og skreddersydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt et unikt vekst og kompetansehus.
Vår filosofi er å satse sikkert i alle ledd, på kvalitet fremfor billige løsninger.
Selskapet hadde i 2020 en omsetning på kr 65,6 mill og et årsresultat etter skatt på kr 3,6 mill.
Produksjon av ca. 4.600 tonn ferdigvare i 2020. Salgsøkning på småsekk med 300 tonn, men ned 300 tonn på storsekk.
Store ekstra reparasjons og vedlikeholdskostnader på utstyr/anlegg bidrar til at virksomheten også i 2020 går ut med et negativt resultat. Det er installert ny pakkelinje til storsekk og oppgradering på småsekklinja for å produsere til Nordic Garden, som vi har inngått avtale om levering av inntil 1.600 tonn småsekk til Plantasjen. 2020 var første året med levering til Bauhaus, de vil satse på norskprodusert hagegjødsel.
Norsk Naturgjødsel tok imot 5.800 m3 fjørfègjødsel i 2020, tilsvarende et spredeareal på 11.900 dekar.
Hovedelementene i MarinPet består av:
• Fabrikk på Kvalaberg i Stavanger som produserer ekstru dert tørrfôr til hund, bl.a. Labb for FKRA, Fish4Dogs for det internasjonale markedet samt leveranser til andre kunder sine egne merkevarer (Private Label) • Produksjon av lakseolje på Hjelmeland under vårt eget varemerke Salmopet, samt til Private Label kunder • Forretningsutvikling innenfor området kjæledyrfôr i og utenfor FKRA
2020 ble et spesielt år for MarinPet. En forespørsel fra en stor aktør innenfor petfood i Europa om produksjon av noen av deres varianter resulterte i en total produksjon for året på over 6.000 tonn, mot et nivå de siste årene på under 3.000 tonn. Det hele ble avklart i desember 2019, og hele denne «ekstra» produksjonen på over 3.000 tonn fant sted i løpet av 1. halvår. Konsekvensen var at alle involverte i MarinPet måtte snu seg rundt umiddelbart, å planlegge og jobbe på en helt annen måte. I tillegg forutsatte det midlertidig rekruttering av flere ansatte.
Takket være en fantastisk innsats og fleksibilitet fra alle involverte ble alle leveranser gjennomført i tråd med plan og etter kundens forventninger. Et slikt volum innebærer et betydelig større press også på produksjonsutstyret, og særlig i de første månedene opplevdes flere stopp i produksjonen pga. teknisk svikt. Men også dette ble løst, og som følge av det er fabrikken i en bedre stand teknisk nå enn den var ved inngangen til 2020.
Dessverre var dette en midlertidig produksjon, noe vi var klar over da vi satte i gang, men MarinPet fikk bevist at vi kan hevde oss blant de beste når muligheten byr seg, både driftsmessig, økonomisk og mht. produktkvalitet.
Den overordnede oppgaven for MarinPet i 2021 blir å skaffe mer volum, og samtidig utvikle fabrikk og stab til å bli enda bedre når det gjelder fôrsikkerhet, kvalitet, god, effektiv og sikker produksjon etc. Som et ledd i dette er det engasjert en europeisk basert salgsressurs som skal jobbe for å skaffe nye kunder innenfor Private Label sektoren.
I tillegg til å være konkurransedyktig på kvalitet og kommersielle betingelser er det avgjørende at fabrikken har de nødvendige godkjenningene for å kunne eksportere til relevante markeder. Fabrikken er godkjent for eksport til USA, og det jobbes videre med godkjenning for nye markeder.
Også generell sertifisering som dokumenterer et visst kvalitetsnivå på fabrikken, hygiene, prosesser etc., er et viktig element for å hevde seg i markedet. MarinPet har valgt BRC som dette verktøyet, og arbeidet mot godkjenning i hht. denne standarden pågår.
Salmopet fortsetter den positive utviklingen i 2020, og det er et betydelig potensiale knyttet til salg av lakseolje, og andre marine oljer, til kjæledyr basert på norske råvarer. Salmopet leverer til et krevende marked med kravstore kunder, og det er laget en plan for videreutvikling av marine oljebaserte produkter, samt investering i en ny tappelinje som gir andre muligheter mht. type emballasje.
Bedriften har i løpet av 2020 skiftet navn fra Fish4Dogs til Fish4Pets (F4P) med bakgrunn i at selskapet har to hovedkategorier for produkter gjennom Fish4Dogs og Fish4Cats. F4P omsatte i 2020 for £ 16,8 mill. som er en nedgang på 13,0% i forhold til året før. Nedgangen ligger i hovedsak på eksportmarkedene som en konsekvens av nedstengning i forbindelse med Covid19 pandemien. Bedriften har hatt en vekst i internettsalg på hjemmemarkedet i England på 15,3%. Salget på hjemmemarkedet utgjorde i 2020 £ 5,0 mill. som utgjør 29,7% av bedriftens totale omsetning. Bedriften satser betydelig på salg via internett for sine produkter og har også i 2020 videreutviklet internettsalget i Norge og BeNeLux som et ledd i en overordnet strategi for nettsalg. F4P er under oppbygging i markedet i USA.
Alt fullfôr som selges av F4P, med unntak av det kinesiske markedet, produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt anlegg på Kvalaberg. F4P bygger sammen med sin kinesiske partner Pet Holding (tidligere Ocean Star) petfoodfabrikk i Kina primært for forsyning av det kinesiske markedet. Fabrikken er planlagt med produksjonsstart høsten 2021. Flere av super premium produktene vil fortsatt bli produsert i Europa.
FKRA eier 95% av F4P.
Eiendom
Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.
HILLEVÅG NÆRINGSPARK AS – STAVANGER SØR
Hillevåg Næringspark AS har planer om 11 forretningsbygg i en næringspark som markedsføres under navnet Stavanger Sør. Bruttoarealet utgjør 96.000 kvm pluss parkering etc. under bakkenivå. Stavanger Sør profilerer sentrumsnære arbeidsplasser med god kollektivdekning spesielt rettet mot kompetanseintensive virksomheter. Med bakgrunn i et labert marked for næringseiendom har en tilpasset utviklingsaktiviteten i selskapet til dette. Som foregående år har selskapet i 2020 fokusert på god drift av eksisterende bygningsmasse.
FLINTEGATA EIENDOM AS
Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøtende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger.
FKRA EIENDOM
Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer i Sandvikjo i Kvinnherad, i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA til butikkvirksomhet. Selskapet har i 2020 inngått avtale om kjøp av nytt anlegg for butikk på Seimsfoss i Kvinnherad med overtakelse i april 2021.
GBT AS
Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som er ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.
Fra Kvalaberg, Stavanger
Styret
MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER
Styreleder Sveinung Svebestad
Slaktegris
Sandnes Nestleder
Roar Lima Grødeland
Gris, korn, gras
Orre
Tarald Magne Oma
Melk, storfekjøttprod., korn
Bryne
Line Njåstad
Storfeproduksjon
Etne
ANSATTES REPRESENTANTER
Jan Robert Krohn
Fagkons. logistikk
ORDFØRAR ÅRMØTET
Audun Meland
Melk, storfekjøttprod., sau
Eiken
Eldbjørg Vårli
Lab. tekn.
Mari Eidså
Melk
Øvrebø
Anna Henriette V. Eikje
Melk, storfekjøttprod., sau
Tysværvåg
Sten Ivar Skretting
Salgskonsulent
