Engbelgvekster

Rødkløver

Rødkløver er kravstor og trives best på mold og leirholdig jord med god vanntilgang og pH mellom 6 og 7. Rødkløver hører til i eng når en nytter normal eller sein slåttetid. Ved svak gjødsling kan rødkløver dominere kraftig og tilføre nitrogen gjennom nitrogensamlede rhizobium-bakterier på røttene. Kløver gir et rikt tilskudd til fôrkvaliteten i enga. Den tåler godt flere gangers høsting, men tåler dårlig sein slått og beiting. Unngå å sprøyte bort kløveren i gjenlegget. Bruk ugrasmiddel som skåner kløveren.

Gandalf Ny norsk sort med god overvintringsevne. Lang varighet i enga.

Kvitkløver

Kvitkløver kan dyrkes på alle jordarter, men trives best på litt tung moldholdig jord med pH i overkant av 6. Mye brukt i danske slåtteblandinger. Kvitkløver kan bli utsatt for tørke. Kvitkløver lever i symbiose med rhizobium-bakterier som fikser nitrogen fra lufta. Kvitkløver trives spesielt godt under gode lysforhold, og kan lett ta over i svakt gjødsla eng som blir beita eller slått tidlig og ofte. Passer til beiting og nullbeiting. Kvitkløver har smått og tungt frø, som lett kan gi seperasjon i blanding med storfrøa grasarter som raigras.

Edith Ny svensk storblada sort med overvitringsevne og avlingspotensiale som Hebe.

Rivendel Småblada dansk sort, passer godt til beiting.

Euromic Microkløver til underkultur, grøntarealer m.v.

Lucerne

Næringskrevende vekst som krever djup moldholdig jord og pH over 6,0. Trives best i innlandsklima, og går lett ut i milde og ustabile vintre langs kysten. Lite brukt på Sør-Vestlandet. Mindre kvantum tilgjengelig. Såmengde i reinbestand: 2-2,5 kg/da.

Ludelis Ny dansk sort. Frøet er ferdig smitta med bakteriekultur.

Grønnfôrvekster

Westerwoldsk raigras 1-årig

Ettårig raigras etablerer seg raskt og gir stor avling allerede tidlig på sommeren. Skal kvaliteten bli god må en høste ved begynnende skyting. Kan brukes som dekkvekst, men bruk ikke mer enn 0,5 kg pr. da. God til ensilering, også uten fortørking. Mange velger å blande 1-årig raigras med 2-årig raigras.

Bartigra Caremo Tetraploide sorter egner seg til slått og ensilering. Veksten utover høsten er mindre enn for sorter av italiensk raigras.

Italiensk raigras 2-årig

3,5 -4,0 kg/dekar

Italiensk raigras er en toårig plante, men blir som regel bare brukt i et år under våre forhold. Ved en ekstra mild vinter kan det tas en god avling tidlig andre året. Da går alle strå til skyting. I såingsåret er ikke tilveksten så rask som for ettårig raigras, men det vokser veldig bra utover høsten, og egner seg bedre til f.eks beiting og direkte hausting (0-beiting). De sortene vi har setter 10 til 15 % strå første året. God til både stripebeiting og ensilering, men italiensk raigras må fortørkes.

Barpluto Mondora Barmultra

Fôrmais

Nederlandsk sort, ganske vintersterk.

God gammel dansk sort.

Ny nederlandsk sort.

3,5 - 4,0 kg/dekar

Mais er en varmekrevene plante. Under våre vekstforhold må man regne med svært varierende resultater av maisdyrking, alt etter værforholdene, både når det gjelder avling og kvalitet. Dyrkingsomfanget av fôrmais er derfor begrenset til de aller beste arealene.

Ambition, Wizard m.fl Vi bruker sorter som har klart seg best i norske forsøk. 9 000-10 000 frø/da

Fôrerter

Erter krever god jord med pH over 6. Fôrert er en ettårig kultur som også kan brukes som dekkvekst ved gjenlegg. Høsting etter utvikling av belger gir et proteinrikt og energirikt. Dyrkingspause på helst 4 år, før en sår erter på nytt på samme skifte.

Javlo Halvt bladløs sort som har vært brukt i flere år. Ca 15 kg/daa

Andre aktuelle grønnfôrvekster

Grønfôrnepe Sort: Rondo

Fôrrraps Sort: Fontan

Fôrmargkål Sort: Grüner Angeliter

0,4 kg/daa ved 25 cm radavstand

Ca 1 kg/daa ved 12,5 cm radavstand

0,8 kg/daa ved 25 cm radavstand

Forvikke Sort: Barvicos 10-14 kg/daa

Blomstereng

Tiltak som kan forbedre forholdene for bier og andre insekter er også tiltak som sikrer landbruket bedre pollinering av frukt, bær og andre vekster. De fleste arter vi dyrker til mat og fôr i landbruket i Norge er avhengig av pollinerende insekter, enten direkte for at vi skal få avling, eller indirekte slik at vi får frø å så. I noen fylker gis det tilskudd til skjøtsel og etablering av blomstereng. Disse ordningene kan du lese om på statsforvalteren.no, eller du kan spørre på det lokale landbrukskontoret. Det har vært liten tilgang på norsk frø til blomstereng. I Agder og Rogaland er det imidlertid nå startet en produksjon av frø basert på lokalt innsamlede planter, og småpakninger av disse er tilgjengelig i de fleste butikkene til FKRA.

Aktuelle vekster i blomstereng

Honningurt Ettårig, forholdsvis tidligblomstrende (6-8 uker). Dominernede. Setter frø som kan komme igjen året etter. Pakning: 1 kg.

Blodkløver Ettårig. Kommer senere i blomst enn honningurt, men blomstrer lenge utover høsten. Pakning: 1 kg.

Perserkløver Ettårig. Noe mindre blomstring enn blodkløver. Pakning: 1 kg.

Rød- og kvitkløver Flerårige kløverarter. Blomstrer lite i såingsåret, mest aktuell der man ønsker en varig blomstereng. Pakning: 1 kg og 5 kg.

Blomsterengblandinger

NIBIO Blomsterengblanding Sørlandet, friskeng og tørreng. 10 gr Blomsterengblanding Sørvestlandet. 10 gr 10g pr 10m2

Turfline Blomstereng DLF Dansk blanding. Ett- og flerårig. Pakning: 1 kg. 1 kg pr 10m2

Spire Insektvenn Ny blanding, aktuell til kantsoner m.v. Ett- og flerårig. Pakning: 1 kg og 5 kg. 2-3 kg/daa

Pionerblanding Aktuell til jordforbedring og blomstereng i kantsoner. Ettårig. Pakning: 1 kg og 25 kg. 4-7 kg/daa