Visjonen vår:
“Der barna har det
bedre”
2
Velkommen til nytt barnehageår Denne høsten får vi 21 nye barn i barnehagen. Det betyr mye spenning og undring blant store og små. Det er viktig at vi alle blir godt kjent, og at Melkeveien barnehage blir et trygt sted å være. Melkeveien sin visjon er: ”MELKEVEIEN BARNEHAGE – DER BARNA HAR DET BEDRE”. Ikke fordi vi skryter av oss selv og tror at vi er best eller utlært, men fordi vi stadig ønsker å jobbe for å bli bedre. Vi ønsker at Melkeveien barnehage skal være et kvalitetsbegrep!
Innhold: 4 Våre kjerneverdier 6 Satsningsområde og fokus 8 Læringsfremmende atferd 10 Fysisk aktivitet 12 Lek
Vi i Melkeveien barnehage ønsker å tilrettelegge for et læringsmiljø hvor barna lærer å ta ansvar. Ved å vise dem tillit, gi dem omsorg med realistiske forventninger og krav, som gir dem lysten til å lære og være nysgjerrige.
14 Fagområdene
Hva er en årsplan? En årsplan er et arbeidsdokument for det kommende barnehageåret. Her skisseres det blant annet opp hva vi i barnehagen vil legge vekt på i det pedagogiske arbeidet med barna og hvilke tiltak som skal gjøre oss i stand til å nå målsettingene våre. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og en dokumentasjon utad på hva vi anser som vesentlige områder i arbeidet med barna i Melkeveien barnehage. Den skal gi foreldre, kommunen og andre interesserte informasjon og innsikt om vårt arbeid og våre målsettinger.
18 IKT
Årsplanen bygger på ”Lov om barnehager”, Rammeplan for barnehager og Kvalitetsplan til Porsgrunn kommune. Innholdet i denne årsplanen omhandler kun det pedagogiske arbeidet. Praktiske opplysninger finner dere på barnehagens hjemmeside: www.melkeveien.barnehage.no
16 Barns medvirkning
20 Omsorg 22 Kost 24 Overgang barnehage -skole 26 Foreldresamarbeid 28 Personalutvikling
Beste hilsen
30 Vurdering
Svein Rambekk
30 Barna på avdelingene
Daglig leder i Melkeveien Barnehage
29 Aktivitetskalender 31 Ansatte
3
“Kjerneverdiene skal kjennetegne oss i vĂĽrt daglige virke, overfor foresatte, barn og kollegaerâ€?. 4
Våre kjerneverdier I Melkeveien barnehage har vi ansatte utarbeidet et sett med kjerneverdier som skal kjennetegne oss i vårt daglige virke, overfor foresatte, barn og kollegaer. Disse kjerneverdiene skal ligge til grunn i vårt daglige arbeid i barnehagen. Melkeveien barnehage har følgene kjerneverdier:
• Kvalitetsbevisste • Inkluderende • Fleksible • Humørfylte KVALITETSBEVISSTE – kvalitet i alle ledd. Vi skal til en hver tid gi barn og foreldre det beste barnehagetilbudet. • Vi er omsorgsfulle • Vi er kompetanse- og læringsorienterte • Vi er serviceinnstilte. • Vi er alltid profesjonelle overfor barn og foreldre. • Vi opptrer ensartet utad. • Vi viser evne til å tenke helhetlig samtidig som • Vi evner å se ting fra ulike perspektiv. • Vi er etterrettelige. • Vi er målrettede. • Vi er ansvarsbevisste.
INKLUDERENDE – være en del av noe. I Melkeveien barnehage har vi et sterkt fellesskap som vi strekker oss langt for. • Vi tar vare på hverandre og viser hverandre omsorg. • Vi er lojale ovenfor kollegaer og arbeidsgiver. • Vi er opptatt av mangfold. • Vi har stor takhøyde. • Vi deler erfaringer, kunnskap, sorger og gleder. • Vi tar brukerne på alvor. • Vi ser og involverer barna (medvirkning).
FLEKSIBLE – se muligheter. • Vi er løsningsorienterte. • Vi tilpasser oss ulike behov. • Vi er åpne for individuelle løsninger. • Vi er fremtidsrettede. • Vi har god omstillingsevne. • Vi er alltid åpne for ny læring. HUMØRFYLTE – humor og glede. • Vi er opptatt av de gode hverdagsopplevelsene. • Vi er engasjerte voksne. • Vi er sosiale. • Vi er spontane. • Vi er positive. • Vi er kreative
5
Satsnings- og fokusområder Melkeveien barnehage arbeider etter kvalitets plan til Porsgrunn kommune. Kvalitetsbegrepet i planen er knyttet til målet om å øke barn og unges læringsutbytte. Dokumentene vi bruker er lese-trappa, ikt-trappa og regne-trappa som fokuserer på gode læringsprosesser for barn mellom 0-16 år. Lese-trappa/Språk Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.
MÅL: Gjennom arbeidet med språkstimulering skal barnehagen bidra til at barna utvikler et rikt og variert talespråk.
Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk
1 - 2 år:
3 - 4 år:
5 -6 år:
Aktivitet og tilrettelegging • Bruke sanger, regler, rytme og bevegelse. • Bruke pekebøker. • Undersøke, eksperimentere og være nysgjerrige. • Bilder og dokumentasjon. • Kategorisere slektskapsord: ord for mat, dyr og kroppsdeler.
Aktivitet og tilrettelegging • Følge et tema i tekstskaping. • Delta i rollelek. • Vise interesse for oppslagsverk i søken etter kunnskap. • Gjenkjenne noen ordbilder
Aktivitet og tilrettelegging • Kjenne igjen eget navn. • Klappe stavelser i ord. • Telle ord i korte setninger. • Vente på tur. • Vite om lese- og skriveretningen. • Fortelle sammenhengende om en opplevelse. • Dramatisere • Telle opp til 10.
Hvordan nå målet: • Ha øyekontakt og være bevisst på tilstedeværelse • Benevne gjøremål, gjenstander og begreper. • Være bevisst på lekens betydning ute og inne. • Skape glede ved høytlesing og lese hver dag.
6
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Hvordan nå målet: • Jobbe med tekstskaping og skape samtalesituasjoner. • Synliggjøre tall, bokstaver og form i det fysiske miljøet • Bruke språket bevisst på alle hverdagsområder. • Tilrettelegge for rollelek.
Hvordan nå målet: Skape sosial tilhørighet i gruppa. • Tilrettelegge for øving. • Skape samtalesituasjoner. • Være bevisst på å trene opp barnets utholdenhet og konsentrasjon
7 7
8
Læringsfremmende atferd Læringsfremmende atferd handler om å tilegne seg sosiale ferdigheter for å kunne mestre samspillet med andre. Til å forstå og tilpasse seg etter den sosiale situasjonen man er i. Det er viktig å involvere barna når det arbeides med læringsfremmende atferd i barnehagen. Det skal være tydelige forventninger fra oss voksne på hva som er forventet atferd. Vi arbeider daglig med å fremheve og sette ord på de positive handlingene som skjer i det daglige.
MÅL: Barnehagen skal legge til rette for at barna lykkes i samspill med andre Sammen med barna i barnehagen har vi laget noen punkter på hvordan vi ønsker å ha det i Melkeveien. Innholdet i punktene nedenfor er noe vi daglig jobber med sammen med barna. • • • • • • • •
Vi skal hjelpe hverandre. Vi skal samarbeide. Vi skal lytte til hverandre. Vi skal rose hverandre. Vi skal vente på tur. Vi skal spørre om å få være med i lek. Vi skal spørre hverandre om å låne. Det er ikke lov å slå eller dytte.
Dette barnehageåret er 6 ansatte i gang med «Dinosaurskolen» som er en videreutvikling fra «De utrolige årene» der hele barnehagen deltok i 2009/2010. Målet med «Dinosaurskolen» er å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, samt styrke barnas selvbilde og opplevelser av mestring. Barna øver på å gjenkjenne og forstå følelser hos seg selv og andre, ta andres perspektiv, utvikle bedre ferdigheter i forhold til problemløsning og konflikthåndtering, samt sinnemestring og selvkontroll.
Andre sosiale ferdigheter barna øver på i «Dinosaurskolen»er: • • • • • • • •
Å lytte. Vente på tur. Bli enige. Stille spørsmål. Dele. Hjelpe. Samarbeide. Å gi hverandre komplimenter
9
Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et av barnehagens satsningsområder. Forsking viser at fysisk aktivitet hos barn og unge er svært viktig og den påvirker andre utviklingsområder som blant annet språkutvikling, den sosiale og intellektuelle utviklingen. I barnehagen har vi store rom både ute og inne som innbyr til fysisk aktivitet. Vi i Melkeveien ønsker at barna skal bli glade i å være ute i all slags vær. Aktiv bruk av naturen og nærmiljøet gir mange muligheter. Naturen byr på varierte opplevelser og erfaringer for alle barn. Personalet skal bygge videre på barns interesser og nysgjerrighet. Naturen er en ypperlig arena for all type læring. Variasjon i terrenget legger til rette for allsidig motorisk utfoldelse når barna beveger seg i lek eller på tur.
“...barna skal bli glade i å være ute i all slags vær. Aktiv bruk av naturen og nærmiljøet gir mange muligheter.”
Mål: Barnehagen skal legge til rette for at barna utvikler positive holdninger til fysisk aktivitet. Delmål: • Bruke naturen som en læringsarena. • Utvikle motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. • Undre oss over ulike fenomen i naturen, for eksempel årstidene, insekter og planter. Å være ute i naturen byr også på unike muligheter for sosial trening. Samspillet barn imellom er spesielt når vi er ute. Vi har masse av plass, og ingen trenger å krangle om steder å være. For å få til ting må man samarbeide. Gjennom tidligere erfaringer i å bruke naturen som utelekeplass, har vi sett at naturen byr på mange positive opplevelser. Blant annet er det:
10
• Færre konfl ikter barna imellom. • Barna varierer lekegrupper mer ute enn inne i barnehagen • Barna hjelper hverandre til nye utfordringer Slik arbeider vi med fysisk aktivitet: • Alle avdelingene har faste turdager, hvor vi må bruke kroppen aktivt. • Vi skal bruke skogsområdet/ sjøområdet regelmessig. • Avdelingene skal være ute hver dag. • Vi skal observere og legge til rette for at barna utvikler både fin- og grovmotorikk. • Tilrettelegge for fysiske aktiviteter både ute/inne som blant annet, ballspill, hinderløype, dans og tradisjonelle bevegelsesleker som boksen går, slå på ring o.l.
11
“Leken er for barnet et mål i seg selv, men leken er også et pedagogisk hjelpemiddel for å styrke barnas sosiale ferdigheter.”
12
Lek I Melkeveien barnehage legger vi stor vekt på at barna skal få tid og rom til å leke. Slik kan den gode leken får utvikle seg. Leken er for barnet et mål i seg selv, men vi ser også at leken er et pedagogisk hjelpemiddel for å styrke barnas sosiale ferdigheter. Gjennom leken legges grunnlaget for barnsvennskap med hverandre. Hvorfor er lek viktig? En viktig læringsarena for barn finner vi blant annet i ulike lekesituasjoner hvor de eksperimenterer og bearbeider erfaringer. Det kan være erfaringer fra det virkelige liv, (F.eks leke tannlege, politi, etc.) fantasi, naturmateriell, og ikke minst deres samspill med andre barn og voksne. Barn er naturlig nysgjerrige og har en trang til å finne ut av hvorfor og hvordan ting er.
Leken står sentralt
i barnehagens hverdag fordi: • Leken er lystbetont og skjer på barnas premisser • Leken styrker barnets identitet og selvbilde • Barnet bearbeider opplevelser og erfaringer gjennom lek • Barnet tilegner seg regler for sosialt samspill • Leken er en viktig arena for utvikling av barnets språk
“
Barneutsagn:
Amalie Sofie: “Vi leker i barnehagen. Vi husker, leker i vanndammene, ved vannrenna, åsså kommer mamma og pappa og henter oss. Jeg er god til å leke. Best til å leke med søle.”
Tilrettelegging for lek Det fysiske miljøet både ute og inne er viktig. Miljøet skal inspirere til ulike aktiviteter der barna i stor grad kan opptre selvstendig. De voksne bør se barnas behov og legge til rette for ny inspirasjon. Variasjon i miljøet skaper spenning og nye utfordringer for barna. Barnas nysgjerrighet og utforskertrang er deres redskap for utvikling og læring.
Slik arbeider vi med lek • Personalet synliggjør lekemateriell i forhold til alder og forutsetninger slik at de selv kan ta det i bruk.
• Vi gir barna tid og rom for at den gode leken kan utvikle seg. • Personalet skal ta barnas spørsmål på alvor og undre seg sammen med dem. • Vi gir barna opplevelser og erfaringer gjennom turer i nærmiljøet. Det kan være turer til biblioteket, stranda, skogen, etc. Felles for disse er at de kan gi inspirasjon til lek. • Personalet tilrettelegger slik at lek/vennskap kan utvikles på tvers av avdelingene. • Vi skal være aktive voksne som veileder barn til å lykkes i leken.
13
14
“Vi skal legge til rette for skaperglede, undring og utforskertrang sett i forhold til fagomrĂĽdene.â€?
Fagområdene Rammeplanen legger retningsførende rammer for hvilke fagområder vi skal legge til rette for i barnehagen. Vi skal legge til rette for skaperglede, undring og utforskertrang sett i forhold til fagområdene. Vi skal vise barna tillit og respekt ved å inkludere dem i planleggingen av innholdet. Gjennom dette får barna medvirkning i egen hverdag.
Natur, miljø og teknikk: Barna skal bli kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. De skal få en forståelse av samspillet mellom naturen og mennesket.
Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst: Dette handler om muntlig og skriftlig kommunikasjon samt verbal og nonverbal handling. Alt er viktig for å utvikle et godt muntlig språk og sikre kulturoverføring innen språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse: Variert fysisk aktivitet inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
Etikk, religion og filosofi: Barna skal få kjennskap til mangfoldet innenfor religion. Respekt for menneskeverdet, natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er forankret i menneskerettighetene. Nærmiljø og samfunn: Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler tillit til egen deltagelse og påvirkning av fellesskapet. Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. De skal få en opplevelse av at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Antall, rom og form: Gjennom lek eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
15 15
Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å bli hørt, rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. I rammeplan for barnehager står det følgende om tema barns medvirkning: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”. Barns medvirkning handler om å ta barn på alvor. Medvirkning eller medbestemmelse i praksis betyr å kunne være med på å påvirke innholdet i barnehagen, bli sett, hørt og lyttet til. Få mulighet til å velge og ha innflytelse på egen hverdag. Hvor omfattende medbestemmelsen vil være og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barnas alder og funkjsjonsnivå.
“
Barneutsagn:
Amalie: “Barna får ikke bestemme i barnehagen. Jeg ville bestemme over barnehagen, og da skulle jeg hjelpe alle i barnehagen ...de som hadde slått seg.”
16
“Medvirkning i praksis betyr å kunne være med på å påvirke innholdet i barnehagen, bli sett, hørt og lyttet til.”
17
IKT Melkeveien barnehage har i flere år hatt fokus på barn og digitale verktøy. Barn møter den digitale verden tidlig i barneårene og det er viktig at barnehagen legger til rette for at barna lærer hvordan de kan bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig og morsom måte.
I følge rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) bør barna i barnehagen få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. MÅL: Digitale verktøy skal være en naturlig del av barnas hverdag på lik linje med andre aktiviteter i barnehagen. Barna skal få erfaringer med digitalt utstyr som blant annet datamaskin, ipad, printer, kamera, cd spiller, dvd spiller, overheadmaskin og projektor. Barn er nysgjerrige, de vil gjerne prøve å forstå hvordan ting fungerer. Ikt kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling, læring og tilby nye uttrykksformer. I Melkeveien barnehage har alle avdelinger fått egen ipad, noe som blir flittig brukt, for eksempel til lydbok.
18
Liten avdeling 1- 3 år:
Stor avdeling 3 - 6 år:
Aktivitet, utstyr, tilrettelegging Presentere ulike digitale verktøy for barna knytta til tema arbeid og dokumentasjon.
Aktivitet, utstyr, tilrettelegging Barna skal bruke digitale verktøy til tema arbeid, fantasi, kreativitet, dataspill og lydbøker/musikk.
Hvordan nå målet: Barna får kjennskap til ulike digitale verktøy ved at voksne bruker apparatene sammen med barna, til å forstå, undersøke og gjenkalle.
Hvordan nå målet: De voksne skal være støttende, veilede og undrende sammen med barna og gi barna ulike erfaringer på hvordan man kan bruke apparatene i hverdagen.
IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling, læring og tilby nye utrykksmåter
“
Gullkorn fra Magnus 4,5 år:
Magnus sitter å spiser sammen med en gruppe andre barn. Han klapper seg på magen og sier: “syns du denne karen ser mett ut nå?”
19
Omsorg Omsorg er en viktig del av barnehagens hverdag. Det er mye god læring i god omsorg. Gode relasjoner styrker barnas forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg er når vi tar barn, foresatte og hverandre på alvor og viser at vi bryr oss. Slik arbeider vi med omsorg: • Vi er positivt tilstede. Personalet skal alltid være tilstede som en trygg base som barna kan utforske verden ut i fra. Vi trøster barnet og hjelper de videre til å mestre konflikter selv. • Vi setter barnet i fokus. Vi verdsetter barn/voksen kontakten. • Vi har fokus på barnet. Vi setter oss gjerne ned på huk når vi snakker med barna. Vi har øyekontakt og svarer på spørsmål. • Vi tar alltid foresattes spørsmål angående barna deres på alvor. • Personalet skal samtale med barna under måltidet og sørge for en god atmosfære. •
Vi bruker læresituasjonene. Vi er bevisst på at enhver rutinesituasjon er en god mulighet for læring. For eksempel ved av/påkledning: språk, hva de ulike klesplagga heter. Ved dekking av bord: lære tall og telling med mer.
• Vi viser innlevelse i barns verden. Vi prøver å sette oss i barns situa sjon og ta hensyn til deres forståelse av verden. Vi forklarer enkelt og viser med handling hva vi mener. • Vi vet at nærhet og fysisk kontakt er en nødvendighet. Vi setter oss på gulvet med barnet og viser at vi er positive til kontakt. Vi forsøker å gi nærhet, varme og kos spontant og gjennom sang og lek.
20
• Vi voksne er her for barnas skyld. Vi legger merke til hva barna gjør og hjelper om nødvendig barnet i gang med lek.
“
Barneutsagn:
Ingrid Marie: “De voksne passer på barna, hjelper barna, hjelper når vi har slått oss. De voksne leker med barna. Bygger og hjelper med å ta på sko.”
21
“Grunnlaget for vĂĽre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten fĂĽr en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse.â€? 22
Kost Rammeplan for barnehager sier at barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. I Melkeveien barnehage har vi egen kokk som tilbereder all maten som blir servert i barnehagen. Hun forholder seg til helsedirektoratet sine anbefalinger som gjelder barn og barn i barnehage.
Slik arbeider vi med kost: • 2 (3) faste måltider hver dag. • 6 ukers regulering på middagsmenyene. • God tid til måltidene, minimum 30 minutter. • Legge til rette for frokost for de som ønsker det. • Maksimum 3 timer mellom hvert måltid. • Voksne som tar aktiv del i måltidet og spiser sammen med barna. • Aktive voksne som legger vekt på et godt fungerende og trivelig spisemiljø. • God hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilbereding av mat. • Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon. • Variert mat med ulike smaks opplevelser. • Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås. • Middag blir servert 2 ganger pr uke. Fisk på tirsdager og kjøtt på fredager.
Menyer fra kjøkkenet vil fortløpende bli oppdatert på barnehagens hjemmeside under aktuelle nyheter.
“
Barneutsagn om mat:
Bettina: “Beate lager all maten i barnehagen. Hun lager middag. Det er hamburger, grønnsakssuppe, hun lager frokost også. Åsså lager hun agurk, og druer. Åsså lager hun makrell og kaviar, majones og salami. Jeg liker maten, den er bra”.
23
“Gjennom skoleforberedende aktiviteter skal barnehagen legge til rette for overgangen mellom barnehage og skole”
Overgang barnehage – skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem (Rammeplan-06). Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek, læring og danning. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Dette barnehageåret vil det være 10 barn sammen med to voksne på førskolegruppa hver torsdag.
MÅL: Gjennom skoleforberedende aktiviteter skal barnehagen legge til rette for overgangen mellom barnehage og skole. For å forberede barna på skolestart, vil vi i førskolegruppa jobbe med skoleforberedende aktiviteter. Rammeplan for barnehager, årsplan og kvalitetsplan til Porsgrunn kommune har gitt oss rammer for hva en slik gruppe skal inneholde. Gjennom aktivitetshefte til Gyldendal jobber vi oss gjennom alle områdene førskolebarna bør ha kjennskap til før skolestart.
24
I aktivitetshefte «Trampoline» kommer vi til å jobbe med temaer som: • Meg selv. • Mønster og former. • Måling. • Tall og bokstaver. • Plassering og sortering. • Rim og stavelser. • Trafikk mm.
I tillegg til å være i barnehagen vil førskolegruppa bruke ute området aktivt og dra på korte og lengre turer i nærområdet. På turene vil vi ha samlinger og oppgaver slik vi har inne. Når man begynner på skolen er det viktig å ha noe kjennskap til trafikkregler. Turene våre er et godt utgangspunkt for å få erfaring med hvordan man ferdes i trafikken på en trygg og god måte.
25
“Å skape helhet og sammenheng i barnets hverdag forutsetter at foresatte og personalet kjenner hverandre og er trygge på hverandre.”
26
Foreldresamarbeid Foresatte er våre viktigste samarbeidspartnere og vi ønsker et nært samarbeid for at vi sammen kan gi barna en god oppvekst og utvikling. Å skape helhet og sammenheng i barnets hverdag forutsetter at foresatte og personalet kjenner hverandre og er trygge på hverandre. Barnehageloven understreker at barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Det er derfor viktig at både personalet og foresatte er aktive og ansvarlige deltakere i barnas utvikling og læring i barnehagen.
Mål: Barnehagen skal skape en åpen og positiv kommunikasjon mellom hjem og barnehage for å sikre barns beste. Delmål: • Barnehagen skal oppleves som en trygg plass hvor barnet trives og utvikles • Vi vil at foresatte og personalet samtaler om barnets utvikling og læring. • Foresatte skal ha medvirkning i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Slik arbeider vi med foreldresamarbeid: • Daglig kontakt ved henting og bringing skal prioriteres (møte i garderoben).
• Beskjeder fra foresatte skal formidles til alle på avdelingen.
• Frivillig deltagelse i barnehagens arbeid, for eksempel turer, foreldrekaffe og luciafrokost.
• Ha felles temakvelder med fokus på barns utvikling.
• Frivillig dugnadsarbeid.
• Gi skriftlig informasjon om barnehagens arbeid. • Foreldremøte og oppstartssamtale for nye foresatte.
• Brukerundersøkelser/sluttsamtaler (med oppsummering av barnehageoppholdet). • Oppdatert hjemmeside med informasjon til foresatte.
• Foreldremøte hvert år.
27
Personalutvikling Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagens viktigste ressurs er menneskene som jobber der. Det kreves kunnskaper og stor sosial kompetanse for å utvikle et variert og stimulerende miljø og for å kunne veilede og støtte det enkelte barn. Det er derfor viktig å ha et opp-datert, kompetent og engasjert personale i barnehagen. Et godt personalarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle den gode barnehage.
“Et godt personalarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle den gode barnehage.”
Mål: Vi skal videreutvikle personalets kunnskap om læringsfremmende atferd. Delmål: • Vi skal styrke relasjonskompetansen til hver enkelt medarbeider. • Arbeide systematisk med positive lærings strategier for å styrke barns sosiale utvikling. Slik arbeider vi med personalutvikling: • Fokus på utvikling for den enkelte ansatte gjennom medarbeidersamtaler og systematisk veiledning.
28
• •
Faglige diskusjoner/evalueringer i det daglige, på avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter etc. Jobbe systematisk med barnehagens verdier på avdelingsmøter og ledermøter.
Faglig fokus gjennom ekstern kursing, for eksempel, Dinoskolen, De Utrolige årene etc. Fokus på våre mål og satsningsområder Medarbeidersamtaler
• • •
29
Vurdering Målene vi har kommet frem til i årsplan skal være retningsgivende for vurderingen. Vurdering er et redskap for barnehagen til å måle om vi er på rett vei mot målene våre. Det er et middel til stadig forbedring av kvaliteten på barnehagetilbudet og en dokumentasjon på det viktige arbeidet vi gjør. Hvorfor er vurdering viktig: • For å se om vi oppnår de mål vi har satt oss. • For det skaper refleksjoner om innhold og kvaliteten i barnehagen. • For å fornye oss. Personalet, barna og foresatte må få være med i vurderingsarbeidet. Vurderingsarbeidet gjøres gjennom blant annet observasjoner, utviklingssamtaler og evalueringer. Andre ting som legges til grunn er brukerundersøkelser, personalundersøkelser, rammeplanen og fortløpende tilbakemeldinger fra foresatte.
Hva skal vurderes? • Enkeltbarn og barnegruppas utvikling og trivsel. Hvordan barnegruppa fungerer. • Forholdet mellom barn/barn, barn/voksen, voksen/voksen. • Temaarbeid. • Barnehagens satsningsområde, lesing, Ikt og læringsfremmende adferd. • Personalgruppa som team.
3030
• Foreldresamarbeidet. • Barnehagen som organisasjon og kvalitet.
Aktivitetskalender
2013 August:
15 og 16.
Planleggingsdager - barnehagen stengt
September:
Uke 38 9. 10.
Nasjonal brannvernuke m/varslede brannøvelser. Fotografering av Pluto og Neptun Fotografering av Jupiter og Saturn
Oktober:
15. 17. 18.
Foreldremøte for Neptun og Saturn. Foreldremøte for Jupiter og Pluto. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt.
Desember:
5. og 6. Juleverksted 13. Luciatog med frokost 17. Nissefest. 24. Julaften, barnehagen er stengt. 31. Nyttårsaften, barnehagen er stengt.
Februar:
28..
Karneval
Mars:
Info kommer
Ski- og akedag.
April:
3 og 4. 16.
Påskeverksted. Barnehagen stenger kl. 12.00
Mai:
17.
Foreldrearrangert tog fra Heistad u skole
Juni:
5. 12.
Sommerfest og avslutning for førskolebarna. Overnatting i grillhytta for førskolebarna.
2014
Juli:
Ferieavvikling og sommerbarnehage
Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. De vil bli satt slik at dere får beskjed i god tid, minst to måneder før de avholdes.
31
Barna på avdelingene
Saturn Fornavn Etternavn Fødselsår Felix Andrè Ballestad 2008 Amalie Sofie Polsrød-Grotheim 2008 Ingrid Marie Tangen 2008 Ola B. Gjærum 2009 Sondre Bråten 2009 Milian S. Bergsli 2009 Tobias H. Høgstad 2009 Simen Akbari 2009 Linnea O. Nørgaard 2009 Brage Lunde-Aaltvedt 2009 Malea Øien 2009 Oliver Kleiveland 2009 Mads Karlsson 2009 Stella Stave-Dûring 2009 Matilde Stokke 2009 Knut Sundbø 2010 Julie Wasler 2010 Julian Lillegård 2010 Henriette Green 2010 Anne Kristine Tangen 2010
3232
“
Hva er det beste du vet i barnehagen?
Henriette: “Det beste jeg vet er bare deg.. (vibeke). Jeg liker å leke i sandkassa med Julie, Madelen og knut
Pluto
Fornavn Etternavn Daniel Hilstan Ingrid Gyøry Susaas Sander Richter Frida H. Brettvik Karoline S. Antonsen Casper Vigdal Stiller Theo Vigdal Stiller Aurora Green Mathea Karlsson Anne Sundbø Hava S Sljivo Victoria Jørgensen Eskil B. Franche Leander Andersen Jakob B. Berget
Fødselsår 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2012 2012 2012 2012 2012 2012 2012 2012
Jupiter Fornavn Etternavn Fødselsår Nathalie S. Frantsvåg 2010 Mathea Weber 2010 Torjus Bråten 2010 Marlon Renner 2010 Emil Omholt 2010 Jeta Imeraj 2010 Ludvig Ringdal 2010 Lucas Bregge 2010 Ridwan Khadar 2010 Ingrid Oliva Schanke 2010 Eivind B. Gjærum 2011 Sindre H. Høgstad 2011 Erlend Kaalstad 2011 Hanna Andersen 2011 Caja Eline Wiig Polsrød 2011 Victor Ødegård 2011 Marion Kristiansen 2011 Kristina Lindvall 2011 Ludvig H Solberg 2012 Linus Renner 2012 Eline S. Frantsvåg 2012 David Ødegård 2012 Leon S. Fåne 2012 Aurora K. Welfler 2012 Tuva K. Welfler 2012
“
Hva er det beste du vet i barnehagen?
Halvor: “Det er å hoppe av huska i fart. Det er også veldig kult å henge som en flagggermus i klatrestativet. Alle guttene på Neptun er vennene mine.”
Neptun Fornavn Etternavn Fødselsår Sondre Lindvall 2008 Leander Berisha 2008 Mats Rillaert 2008 Halvor S. Moen 2008 Bettina N. Falbach 2008 Mathilde Vegelbo 2008 Mille Roligheten 2008 Anna Gusfre 2009 Elias Strand Aune 2009 Magnus Dahl Hanssen 2009 Adeline H. Solberg 2009 Lias Maximo Kristiansen 2009 Leander Meyer-Kristiansen 2009 Teodor S. Antonsen 2009 Even N Haraldsen 2009 Emil Rillaert 2010 Lorik Berisha 2010 Eira N Ask 2010 Madelen Finne 2010 Jakob Nyen 2010
3333
Ansatte Svein Rambekk Daglig leder
Jupiter
Viviann R. Paulsen
Beathe E. Selander
Kjersti Dahl Hanssen
Marte Holm Tubaas
Mona Ødegaarden
Julie Mørkesdal
Anne Marie Grønli
Vibeke Svenningsen
Pedagogisk leder
Assistent
34
Pluto
Shqipe Jakupi Vorfaj Assistent
Førskolelærer
Fagarbeider
Pedagogisk leder
Assistent
Førskolelærer
Barnepleier
Ansatte Beate Berge Kokk
Neptun
Ann-Christin Wasler Pedagogisk leder
Saturn
Cathrine Hals Assistent
Bente R Larsen
Annette B Kløverød Pedagogisk leder
Edel Sørensen Assistent
Grace P. Bulman Assistent
Vikarer
Assistent
Anne Margrethe Kjørholt Fagarbeider
Anne Lise Olsen Assistent
Anne Mette Kongstvedt Assistent
Layla Khalid Assistent
35
Grafisk design: www.flinkmedia.no - 082013
e r d e b t e d r a h a n r a b Der 36 Saturnveien 54, 3942 Porsgrunn / Telefon: 35 51 15 53 / e-post: melkeveien@barnehage.no / www.melkeveien.barnehage.no