Min broder!

Du har hørt det før, mange ganger: «min broder» eller «mine brødre». Medbroder, broderkjede eller førstegradsbroder sies det. Av og til hører vi det fra frimureriets kritikere: «lukket brorskap». Det skal angi noe hemmelig, farlig og konspiratorisk.

Recipienden blir tatt imot og omfavnet som en kjær broder og blir innlemmet i et brorskap. Det er nok litt spesielt for den nyankomne til å begynne med, noe pussig eller uvant. Forhåpentligvis går sjenansen fort over.

Hva betyr brorskap egentlig? Hva er det meningen vi skal gjenkjenne eller assosiere med «broder-uttrykkene»? Noe vanlig slektskap eller familieforhold er det jo ikke snakk om, som onkel eller søskenbarn. Det er ikke et slekt-stevne vi er med på i møtene, selv om det til stadighet snakkes om at vi er brødre.

Broder-begrepene er ikke noe frimurerisk særeie. For det finnes en magisk aura fra 1789 og den franske revolusjonens tre slagord: Liberté, egalité, fraternité: frihet, likhet, brorskap. Slagord som flere nasjoner har sett til når samfunnets grunnlov og regler er utformet. Her er det i hverfall noen oppgaver som faller på brorskapet: tillit, solidaritet, tilhørighet, fellesskap, villighet til å ofre noe for alle, dugnad. Å forvalte noe sammen.

Brorskap smaker av forsoning, men også raushet til å tillate egne meninger. Brorskap i en Orden som vår betyr blant annet at medlemmene har noe sammen, et verdigrunnlag som er felles. Noe viktig man er enig om. Vi har for eksempel våre grunnsetninger og dyder som gode, felles påminninger. Men brorskap som vårt kommer ikke av seg selv. Det må dyrkes, utvikles og vedlikeholdes. Vi kan ikke holde oss hjemme og være minst mulig i kontakt.

Over det hele ligger ønsket om og viljen til å bry seg om andre. I brorskapets ånd.

Mine brødre, tenk over det.