Feiaren Finkel flytter

Feiaren Finkel flytter med heile sin jordiske stas. Han har steinty, blekkfat og bytter, og blomstrete koppar og glas. Han har stolar av plyss frå den gongen då prisane nærma seg null, og eit stort skilderi utav kongen, i lister av puraste gull.

Finkel med kjerring og ungar ber ut sine ting i lag. På lasset ligg spraglete dungar, av alle dei sortar og slag, so som bolster med skrøpeleg spring i, ei vogge som nettop er tom, og ein strisekk med tøler og ting i, som berre fru Finkel veit om.

Lasset er surra, og hesten skrid fram utan uro og hast. Den minste får køyre, men resten går varsomt attmed og held fast. Trippande, ryggrak og spinkel kom far deira annsam til sist: Heil deg, feiaren Finkel, fattige, grå optimist!

I dette diktet forteller Jacob Sande om feieren Finkel som flytter, kanskje til nabobygda, eller kanskje litt lengre unna. Feieren har vel bodd her en god stund og har sørget for rene piper på gårdene. Nå er det få eller ingen oppdrag og han og familien må videre. Det var ikke uvanlig at håndverkere måtte flytte rundt, avhengig av oppdragene, i gamle dager.

Fløttardag eller flyttedag var i det gamle bondesamfunnet i Norge den dagen i året da gårdsarbeidere, tjenestefolk, husmenn og forpaktere kunne slutte i arbeidet eller bytte arbeidsplass. Flyttedagen var 14. april og 14. oktober, i henhold til Christian Vs Norske Lov fra 1687. Noen steder ble bare 14. april regnet som flyttedag, og noen steder var det lokal sedvane for andre datoer.

I dag skal man melde til folkeregisteret dersom man flytter. Og en frimurerbroder må melde flytting til logen.