Fagblad
Sanitet
Nr 3 - 2011
Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste
Les også: norsk folkehjelps innsats i oslo og på utøya
sentrale kurs 2011 fotoreportasje
tour de andørja
dramatisk førstehjelpsvakt
Mistet livet på Utøya
Side 6-7
Hanne Fjalestad fra Norsk Folkehjelp Hadeland ble drept på Utøya mens hun deltok som frivillig førstehjelper på tjeneste. Norsk Folkehjelp Sanitet
Aksjonsoversikt 2011
1 1 0 2 r e n o j s k A første halvår
45
(per 30.06.11)
41
40 35 30
25
25 20 14
15
Aksjoner 2010
14
13 10
10 5
24
19 18
Aksjoner 2011 11
7 2
0 Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
18 16 14 12
Søk etter savnet
10
Assistanse person
8
SEAO
6
Snøskred
4
Annet
2 0 Januar Februar
2
Mars
April
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Mai
Juni
Fagblad
SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 3 - 2011. Årgang 3 ISSN 1891-6120
Opplag dette nummer:
11
ITET Nr. 3/20
d l o Innh Fagblad SAN
9000
Trykk:
Aktietrykkeriet a.s, Fetsund
Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse:
Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no
Redaktør: Erlend Aarsæther
E-post: fagblad@folkehjelp.no
Bidragsytere dette nummer:
Anne Mette Johnsen, Espen Brekke, Bjørn Tore Samuelsen. Bilder: Scanpix, Espen Brekke, Per Øyvind Eriksen, Erlend Aarsæther, Norsk Folkehjelp, Vegard Lindbæk, Robert McPherson, Cilvia Luther, Kjetil Haugberg og Karina Fagerheim Forsidebildet: Blomster og gravlykter ved brygga til Utøya. Foto: Scanpix.
leder
04
minneord
06
redningsarbeidet
08
kart og kompass
14
sentrale kurs 2011
18
høstleir for ungdom
26
tour de andørja
28
bre og fjell 2011
32
den mørkeste dagen for hanne fjalestad
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens
humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse.
I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.
utøya og regjeringskvartalet traust men viktig fotoreportasje
ta høstferien i lysebotn dramatisk førstehjelpsvakt fotoreportasje
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
3
Leder
Den mørkeste dagen Dette nummeret av fagbladet bærer naturlig nok sterkt preg av angrepet i Oslo og på Utøya. Et mannskap fra Norsk Folkehjelp ble drept i tjeneste, og i tillegg bistod våre frivillige i redningsarbeidet både på Utøya og i Oslo. Vi har valgt en hobby der vi når som helst kan bli kalt ut på oppdrag der det kan stå om liv. Sjelden har vel det vært mer tydelig enn fredag 22. juli 2011. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli nødt til å bruke begrepet massakre for å beskrive en hendelse der mannskaper fra Norsk Folkehjelp var involvert
både i redningsarbeidet og som berørte. Denne fredagen i juli ble jeg tvunget til å forandre oppfatning. Selv var jeg i ferd med å gå på vakt som vaktleder i region øst, og tok i mot alarmen fra AMK Oslo og Akershus som ønsket vår bistand. Utover kvelden og natten ble jeg sittende å koordinere innsatsen til Norsk Folkehjelp, både i Oslo sentrum og ved Utøya. Det jeg husker best fra disse første timene er en voldsom opplevelse av uvirkelighet, men samtidig et stort fokus på å få løst de oppgavene vi stod overfor. Vi har aldri blitt utsatt for noe liknende tidligere, men jeg er helt sikker på at erfaringen fra andre redningsaksjoner og øvelser bidro til at vi klarte å holde fokus på oppgavene og fikk iverksatt og gjennomført en rekke viktige tiltak. Det som har imponert meg enormt mye er hver enkelt sin evne til å iverksette innsats. Fra de som på under 30 minutter bemannet fire ambulanser i Oslo, redningsmannskapene som umiddelbart reiste mot Utøya så snart vi fikk meldingene om skyting, og ikke minst mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland som ute på øya under angrepet jobbet intenst for å redde liv! Dere har virkelig bestått den store ildprøven, og jeg er dypt imponert og evig takknemlig for den jobben dere har gjort! Jeg er også mektig imponert over innsatsen til alle de andre som deltok i redningsarbeidet denne dagen. Ambulansetjenesten, politiet, brannvesenet, frivillige fra Norske Redningshunder, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og alle de frivillige som reiste ut i båter. Aldri har samvirket i norsk redningstjeneste blitt satt på en liknende prøve, og sjelden har så mange lagt ned så mye innsats for å redde flest mulig liv! I ukene som har gått har jeg reflektert mye over den maktesløsheten jeg følte ved å sitte langt unna, og hvordan jeg føler jeg gjerne skulle bidratt med mer i redningsarbeidet. Samtidig har det også sunket inn en erkjennelse om at ingen av oss kan gjøre alt, men at vi alle kan gjøre litt. Og at det er summen av alle de små handlingene hos hver enkelt som til slutt utgjør hele forskjellen!
Foto: Scanpix
Erlend Aarsæther Redaktør
4
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
I etterkant av terrorangrepet i Oslo og massakren på Utøya ønsket mange å vise sin medfølelse. Utenfor Oslo domkirke ble det lagt ned tusenvis av blomster, og over 200 000 mennesker deltok i en minnemarkering mandag 25. juli.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
5
Minneord for Hanne Fjalestad
Hanne Fjalestad ble 43 år gammel. Hun ble drept under angrepet på Utøya, mens hun var i tjeneste for Norsk Folkehjelp Hadeland. Foto: Norsk Folkehjelp
6
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Minneord for Hanne Fjalestad Vår modige og engasjerte Hanne Fjalestad (43) ble brutalt revet bort på Utøya mens hun var på vakt som frivillig for Norsk Folkehjelp Sanitet. Hennes innsats og pågangsmot blir for alltid stående som en inspirasjon for oss alle. Fortsatt er det vanskelig å ta inn over seg den grusomme tragedien som brutalt rammet Hanne og så mange uskyldige mennesker fredag 22. juli 2011. Ett enkelt menneskes hat, mistro og brutale handlinger forvandlet en fredelig sommerdag til sjokk og frykt, sorg og vantro. Mange er de som har blitt frarøvet en søster eller bror, en sønn eller datter, en kollega eller en venn. I tillegg ble tryggheten, vissheten og forestillingen om at noe slikt kunne finne sted i vårt frie lille land smertelig rokket ved. I dagene etter 22. juli nekter vi å la denne følelsen ta overhånd, og å styre våre steg på veien videre. Drapsmannen hadde som mål å skremme oss fra å engasjere oss i politikk og samfunn. Det har han ikke lyktes med. Ofrene fra Utøya og regjeringskvartalet har i stedet blitt sterke og viktige symboler på at demokrati, samhold og frihet er viktigere enn noen sinne. Hanne Fjalestad var ei som verdsatte disse verdiene høyt i praksis. I 2009 meldte hun seg inn som frivillig i Norsk Folkehjelp Hadeland. Hanne og hennes familie har deltatt aktivt i alle områder i organisasjonen. Hanne skapte trygghet der hun ofte patruljerte som natteravn i sitt lokalmiljø, eller deltok som vakt på ungdomsarrangementer. I tillegg deltok hun på det som var av kurs, og fullførte i juni søk- og redningskurs i Norsk Folkehjelp. Hanne var svært omsorgsfull, og hennes åpenhet gjorde at hun hadde et godt blikk for sine medmennesker. Hun var svært engasjert, og ikke redd for å si i fra hvis hun var uenig med andre i ulike saker. Med sin saklige og konstruktive væremåte skapte hun forståelse og toleranse for meningsforskjeller. Hanne ble fort kjent med folk og respekterte alltid folk for det de var. For mange var Hanne med sin omsorg og omtanke en “mor” i sitt lokallag, og et trygt samlingspunkt. Men det var ikke bare Norsk Folkehjelp som fikk glede av Hannes engasjement og omsorg. Hun var aktiv i barnemisjonen på Grua, og en skikkelig korpsmamma for barna sine som har spilt i korps i mange år. Hun var aktiv for barn og unge i eget lokalmiljø og satte alltid andres behov foran sine egne. Hanne etterlater seg fire barn, Anna, Per Olav, Willy og Emil. Vår varmeste medfølelse og tanker går til dem og resten av hennes familie. Hanne engasjerte seg frivillig i sitt nærmiljø på lik linje med våre 10 000 medlemmer i Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner. Frivillighet og dugnadsånd blir beskrevet som et norsk fenomen, og er tuftet på verdier som nettopp deltagelse, omtanke og solidaritet. Dette er handlinger og verdier som er viktigere enn noen sinne – på den måten skaper vi tillit, trivsel og tilhørighet i by og i bygd. Det skal vi fortsette med, Hannes innsats var ikke forgjeves, tvert imot: Den vil alltid stå som en påminnelse og inspirasjon for alle oss i Norsk Folkehjelp.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
7
Terror i oslo og på utøya
8
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Ronny Frantzen og Richard Nerdrum fra Norsk Folkehjelp Horten og Norsk Folkehjelp Sande er i ferd med å laste opp en pasient som skal til sykehuset Ringerike etter skytingen på Utøya.
Deltok i redningsarbeidet
etter terroren
Fredag 22. juli klokken 15.26 eksploderer en bombe utenfor regjeringskvartalet i Oslo. Norge er for første gang rammet av terror. Omkring to timer senere kommer meldingene om at en person i politiuniform skyter mennesker på AUF sin sommerleir på Utøya. Totalt dør 77 mennesker. TEKST Erlend Aarsæther FOTO
Robert McPherson/Varden, Scanpix og Per Øyvind Eriksen
Frivillige mannskaper fraNorsk Folkehjelp var i innsats både ute på Utøya, på fastlandet ved øya og i Oslo sentrum. Her kan du lese mer om hvilke oppgaver de bistod med, og hvordan de opplevde dagen da Norge ble forandret for alltid. Like etter klokken halv fire denne fredagen kommer de første meldingene i media. ”Det har vært en eksplosjon i Oslo sentrum”. Kort tid etter begynner de første bildene fra åstedet å komme på internett og i TV-sendingene. Bildene levner liten tvil om at det har vært en kraftig eksplosjon, og at mange kan være skadd. Det er enda ikke bekreftet at eksplosjonen er et resultat av terrorisme, men det blir raskt klart at situasjonen er meget alvorlig. Norsk Folkehjelp deltok i 2006 på en større øvelse i Oslo sentrum der scenarioet var terrorisme og flere bombeeksplosjoner. – Vi gjorde oss noen viktige erfaringer under denne øvelsen som kom til nytte fredag 22. juli, forteller sanitetssjef Jon Halvorsen. Han rykket selv ut og var med i redningsarbeidet ved Utøya. – For
det første visste vi at politiets operasjonssentral og AMK har det svært hektisk og at varsling av oss raskt kan komme i andre rekke. Vi valgte derfor å starte mobilisering allerede før vi fikk varslingen fra dem, forteller han. Senere skulle det vise seg at det førte til at ressurser fra Norsk Folkehjelp var tidlig på plass og bistod i arbeidet med evakuering fra Utøya. – Den andre erfaringen vi hadde fra øvelsen var at et angrep kan etterfølges av flere. Det viste seg dessverre å stemme også denne gangen. Klokken 17.02 varsles alt frivillig ambulansepersonell tilknyttet Norsk Folkehjelp Oslo med følgende melding: Norsk Folkehjelp har blitt varslet av AMK Oslo og Akershus om at det har vært en bombeeksplosjon i Oslo sentrum. Man ønsker at alle suppleringsambulanser bemannes opp så raskt som mulig for å bistå ambulansetjenesten med å håndtere oppdrag som ligger på vent. Det meldes også om behov for folk på Oslo Kommunale Legevakt som skal ha stor pågang av pasienter. Alt ambulansepersonell bes om å møte direkte på KR og bemanne biler fortløpende.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
9
Terror i oslo og på utøya Etter rundt 30 minutter er tre ambulanser fra Norsk Folkehjelp Oslo og en ambulanse fra Norsk Folkehjelp Lørenskog bemannet og klare til å bistå. I tillegg møter flere ambulansepersonell på lokalene til Norsk Folkehjelp Oslo, men man får raskt bekreftet at det allikevel ikke er behov for ekstra folk på legevakten. Ambulansene bistår i arbeidet og blir værende i beredskap til sent fredag kveld. I tillegg bistår Norsk Folkehjelp Oslo med å transportere blodgivere fra legevakten i Oslo til sykehusene. I region Sør-øst har de også fått med seg hva som har skjedd i Oslo. – Vi tok kontakt med nasjonal beredskapsansvarlig og avtalte at vi skulle bemanne en ambulanse og to bårebiler, og reise stille og rolig inn mot Oslo i påvente av at man fikk avklart ressursbehovet, forteller Ronny Frantzen fra Norsk Folkehjelp Horten. Så langt kommer de aldri. Klokken 17.26 får politiet i Nordre Buskerud politidistrikt de første forferdelige meldingene. En person utkledd som politimann skyter folk på Utøya der AUF har sin sommerleir. Norsk Folkehjelp har også mannskaper som er der ute og dekker førstehjelpsberedskapen. Omtrent samtidig får flere i Norsk Folkehjelp meldinger og telefonsamtaler fra våre mannskaper på Utøya. De ligger i dekning i et bygg, og forteller at det pågår skyting. Frantzen tar kontakt med AMK Buskerud for å høre om det er ønskelig med bistand fra Norsk Folkehjelp sine ressurser som er på vei til Oslo. Beskjeden fra AMK er kort men krystallklar: Vi har ingen oversikt, kjør alt dere har! Også på KR i Oslo har man fått melding om hva som er i ferd med å skje på Utøya. – Vi pakket umiddelbart en bil med ulltepper, bobleplast og førstehjelpsmateriell. Deretter satt vi kursen mot Utøya, primært med tanke på å bistå våre mannskaper som var der ute, forteller Halvorsen. På det tidspunktet var man enda ikke klar over hvor omfattende situasjonen der var. Rundt klokken 18.30 får vaktleder endelig kontakt med Nordre Buskerud politidistrikt. Operatøren ber ressursene om å møte ved ferjeleiet ut til Utøya. Det gis også tydelig beskjed om at det de vil møte er grusomt. – Vi rakk å forberede oss i bilen på vei til Utøya, og jeg opplevde det som svært nyttig, forteller Halvorsen. Man ble enige om å jobbe en og en, men aldri lengre fra hverandre enn at man hadde øyekontakt. – Vi ble enige om hva slags tiltak vi skulle ha fokus på, og at frie luftveier, stanse store blødninger og forebygging av hypotermi hadde høyeste prioritet, sier han. Det var på dette tidspunktet fremdeles uklart om gjerningsmannen var nedkjempet, eller hvordan sikkerhetssituasjonen var for innsatsmannskapene. Først fremme av mannskapene fra Norsk Folkehjelp er Ronny Frantzen og Richard Nerdrum da de er på plass rundt klokken 18.50. – Vi ble først satt til å stoppe trafikken og opprettholde en ytre sikring, fortell-
10
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
er Frantzen. Bilen fra Norsk Folkehjelp Oslo blir raskt vinket igjennom når den kommer kort tid senere. Når neste bil fra Norsk Folkehjelp ankommer overtar de oppgaven med sikring. Det er stor pågang av fortvilte pårørende og presse. Ambulansen med Frantzen og Nerdrum rykker nærmere skadestedet. – Vi ankommer vel som ambulanse nummer ni eller ti, og parkerer i køen med ambulanser som venter på oppdrag, sier Frantzen. – Vi ble utrolig godt tatt imot av de som var på stedet fra ambulansetjenesten. De og politiet har gjort en fantastisk jobb for å redde liv, og jeg er glad vi også fikk muligheten til å bidra på en god måte når vi kom frem, fortsetter han. I mens har de andre mannskapene fra Norsk Folkehjelp også ankommet. På brygga møter de et av mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland som har vært ute på øya. – Vedkommende kommer sammen med en pasient som er kritisk og ustabil etter å ha blitt skutt i brystet, forteller Jon Halvorsen. Mannskapet fra Norsk Folkehjelp Hadeland har utført førstehjelp på vedkommende ute på øya, og har blant annet jobbet for å hindre at pasienten skulle bli nedkjølt. Nå sendes pasienten umiddelbart til sykehus med helikopter for livreddende behandling. Noen dager senere kommer beskjeden om at vedkommende har overlevd. – Det er ingen tvil om at de tiltakene som ble Norsk Folkehjelp bistod blant annet i arbeidet med å registrere evakuerte før de ble transportert til Sundvollen hotell. Foto: Scanpix.
gjort ute på øya har bidratt til å redde flere menneskeliv, forklarer Halvorsen. Men det skal bli enda mer dramatikk for mannskapene som kommer for å bidra. – Vi er på vei ned mot brygga for å ta imot evakuerte pasienter da vi får melding om at det skal være en bombetrussel og at vi må evakuere bakover, fortsetter Halvorsen. De trekker straks et stykke lenger bort fra brygga. Bombemistanken blir raskt avklart, og ambulansen fra Norsk Folkehjelp kan igjen rykke frem til stedet der pasientene lastes opp. Etter kort tid kommer en lege som forteller at neste pasient er deres. – Vi fikk en kort rapport fra legen som oppga at pasienten var en ung gutt som var skutt i ryggen, hadde punktert lungen og at vi skulle kjøre til Ringerike sykehus, forteller Frantzen. Etter en kjøretur på ca 15 minutter ankommer de sykehuset, der blir de møtt av et traumeteam som tar imot pasienten. – Vi returnerte deretter tilbake til Utøya, sier han. Pasienten blir samme kveld flydd til Ullevål sykehus, der han får ytterligere behandling for de alvorlige skadene. I etterkant får vi vite at også han har overlevd skadene han ble påført. Innsatsmannskapene fra Norsk Folkehjelp Oslo hadde også trukket tilbake på grunn av bombetrusselen, men er igjen klare til innsats. Planen er å komme seg ned til brygga der pasientene kommer i land. Så
får de beskjed fra en fastboende om at det er femti ungdommer i bare undertøyet som har svømt fra øya og som er blitt tatt vare på i huset hans. – Vi er fire stykker fra Norsk Folkehjelp som går inn som første ressurs i et hus der det befinner seg femti ungdommer, hvorav tre har skuddskader, sier Halvorsen. Etter en rask undersøkelse blir det heldigvis klart at ingen har alvorlige skader, og at de i første omgang skal evakueres til Sundvollen hotell der det er blitt etablert et senter for evakuerte og pårørende. Arbeidet på skadestedet pågår rolig og kontrollert. Tilbakemeldingene i etterkant sier også at evakueringsarbeidet gikk raskt, så snart pasientene var transportert fra øya og kom til land. I tillegg til et stort antall omkomne og hardt skadde pasienter er det svært mange som blir evakuert uten fysiske skader. Mannskapene fra Norsk Folkehjelp blir derfor satt til å registrere evakuerte før de transporteres med busser til Sundvollen. Rundt klokken halv ti blir seks mannskaper fra Norsk Folkehjelp Hadeland evakuert fra Utøya. Når skytingen begynte var de inne i den såkalte skolestua på øya. De oppfattet raskt alvoret i situasjonen og sørget for å få så mange ungdommer som mulig inn i bygget. De har holdt vakt ved døren og barrikaderte aller vinduer og dører med madrasser og møbler.
Eksplosjonen i Oslo gjorde store skader. Bildet er tatt få minutter etter at bomben gikk av. Foto: Per Øyvind Eriksen.
Forholdene ved Utøya var kaotiske, men redningsetatene jobbet rolig og effektivt. Foto: Scanpix.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
11
Terror i oslo og på utøya Blomster er hengt opp på sperringene ved regjeringskvartalet. I bakgrunnen høyblokka som raskt ble dekket til for å hindre at nedfall skulle skade noen. Foto: Scanpix. reise til hotellet på Sundvollen for å være tilstede for mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland, forteller Halvorsen. Utover kvelden og natten pågår det et stort søksarbeid for å finne ut om det er flere skadde og for å lokalisere omkomne. Norsk Folkehjelp valgte tidlig å ikke delta i dette arbeidet, særlig med tanke på at en av våre egne fremdeles var savnet på øya. I dagene som følger blir det viktigste fokuset å ta vare på de mannskapene som har vært ute på øya, og på de som har vært i innsats. For Norsk Folkehjelp vil fredag 22. juli bli stående som en av de mest krevende dagene vi har vært igjennom. Tirsdag 2. august reiser fem stykker fra Norsk Folkehjelp tilbake til Utøya. De skal hente utstyret som Norsk Folkehjelp Hadeland hadde hatt med seg på førstehjelpsvakten. En av de som reiser ut er Ronny Frantzen, som får et spesielt møte med øya der han halvannen uke tidligere deltok i redningsarbeidet. – Når vi kom ut til øya var det fremdeles fullt av politifolk som holdt på med å sikre bevis og rydde opp, forteller han. – Selv om vi ser enkelte spor av det som har skjedd er det nærmest umulig å forestille seg hvilke opplevelser de som har vært der ute under massakren har hatt, sier han. Noe av det som gjør sterkest inntrykk er hvordan alt utstyr bare er etterlatt akkurat der det stod når skytingen begynte. – Halvspist mat og åpnede brusflasker er med på å gi et inntrykk av hvor raskt og brutalt idyllen på Utøya ble ødelagt, sier Frantzen. På et tidspunkt hører de gjerningsmannen komme opp til døren. Det skytes to skudd inn gjennom vinduet i døren. Ingen blir truffet og heldigvis kommer gjerningsmannen seg ikke inn i huset. De blir liggende i dekning helt til beredskapstroppen fra politiet tar seg inn i bygget og evakuerer dem over til land. Når de kommer over på fastlandet blir de møtt av resten av mannskapene fra Norsk Folkehjelp. Endelig kan de senke skuldrene å gå av vakt. Dessverre blir man fort oppmerksom på at et av mannskapene er savnet. Den endelige bekreftelsen kommer først flere dager senere. Hanne Fjalestad ble skutt og drept men hun forsøkte å redde flest mulig ungdommer. Ronny Frantzen skryter uhemmet av mannskapene på øya og campingturistene som har reist ut i båt for å plukke opp ungdommer på flukt. – De åtte fra Norsk Folkehjelp som var på øya, og de som var ute i båter gjorde en enorm innsats. De har spart mange menneskeliv, sier han. Klokken ti om kvelden er situasjonen mer oversiktlig. Alle hardt skadde pasienter skal nå være evakuert til sykehus, og det er ikke lengre behov for innsatsmannskapene fra Norsk Folkehjelp. – Det var store mengder helsepersonell på stedet og vi valgte da å
12
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Skolestua var enda ikke frigitt av politiet, men mannskapene fikk lov til å hente noe av utstyret som var der inne. – Bygningen bar fremdeles preg av det som hadde skjedd, og vi kunne blant annet se hvordan vinduet i døren var knust etter skuddene, forteller han. Etter noen timers opprydningsarbeid er mannskapene ferdige. Utstyret er pakket sammen og bil, båt og beredskapshenger fraktes tilbake til fastlandet. Torsdag 18. august begraves Hanne Fjalestad fra Lunner kirke. Nesten 300 mennesker er til stede, og over 60 frivillige mannskaper fra Norsk Folkehjelp stiller opp. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim talte i begravelsen. – Det er nettopp i en slik situasjon som dette vi hadde trengt Hanne Fjalestad, hun var vant til å vise sin kjærlighet for andre. Nå må vi må hedre henne ved å jobbe videre for det hun sto for i Norsk Folkehjelp, sa han til nrk etter begravelsen. En kortesje på over 50 biler følger kisten til Grua kirke der hun skal gravlegges. Langs veien står samarbeidspartnere fra politiet, ambulansetjenesten og brannvesenet og gjør honnør. Fremdeles gjenstår et stort og viktig arbeid med å følge opp de involverte og lære av erfaringene som ble gjort. Som organisasjon skal vi stå sammen og gjøre det beste ut av situasjonen.
608 redningsaksjoner i landsmøteperioden
Siden landsmøtet i 2007 har Norsk Folkehjelp Sanitet vært involvert i 608 redningsoppdrag, og tendensen er økende.
TEKST Erlend Aarsæther ILLUSTRASJONER
Norsk Folkehjelp
mulig forberedt. Beredskapen er dimensjonert i forhold til lokale behov. I områder med mye fjell er det høyere fokus på for eksempel snøskred og lange innsatser. I sjønære områder er det viktig med beredskap for søk på vannet.
Aksjoner juli 2007 - august 2011
28
24
30
Frivillige redningsmannskaper i Norsk Folkehjelp blir stadig oftere utkalt av politiet eller helsevesenet for å bistå ved For å kunne operere forsvarlig er det nødredningsoppdrag. Siden juli 2007 har vendig med utstyr og utrustning for mange organisasjonen blitt utkalt til 374 søk etter hundretusen kroner. Gruppen må derfor 152 savnede personer, 152 assistanse bruke mye tid på å skaffe inntekter, slik at -oppdrag, 28 skredulykker og 30 søk man er godt rustet til det man skal ut på. etter omkomne. I tillegg har organisasjonen bidratt ved flere andre type Det kan virke som om en del av oppdragene hendelser, som flommen i Numedalslågen stadig blir mer krevende. I landsmøte24 i 2007, svineinfluensaepidemien i 2010 og perioden 28 har det vært flere oppdrag relatterrorangrepet i Oslo og på Utøya i 2011. 30 ert til såkalt ekstremvær, og mange mener tendensen er økende i forhold til slike Søk etter savnet At vi bor i et land som Norge setter store oppdrag. I tillegg er forventningene økende krav til redningstjenesten. Store avstander, hos publikum så vel som oppdragsgivere Assistanse person skiftende værforhold og behov for lokal- til den kompetansen vi kan stille med. kunnskap gjør at det er lokale ressurser SEAO som må gjøre jobben når noen har gått152 seg Det er derfor et stort behov for å kunne Snøskred bort eller har kommet til skade. De frivillige bruke enda mer tid til trening, og mindre tid116 372 øker kostmannskapene kurses, øver og er klare til å samle inn midler.129 Samtidig Annet når alarmen går. I snitt tre ganger hver nadene dramatisk. De frivillige som stiller eneste uke de siste fire årene har en folke- opp på sin fritid er derfor avhengige av at hjelpsgruppe blitt varslet om et rednings- den økonomiske situasjonen styrkes, slik oppdrag. at vi alle kan bidra til det vi ønsker å bruke 58 liv. fritiden til. Å redde 85 Oppdragene kan være krevende, og setter til tider store krav til kompetanse, utstyr og Noen grupper har mange oppdrag, andre motivasjon. Gruppene bruker derfor mye har færre. Men for den som er savnet eller tid på å trene, slik at de skal være best skadet betyr hver eneste innsats alt! 53
374
Region Nord Region Midt-Norge Region Vest Region Sør-Vest Region Sør-Øst Region Øst
162
119
129
59
85
54 162 Simon Simonsen fra Norsk Folkehjelp Tromsø under redningsaksjon under Tour de Andørja i 2011. Foto: Cilvia Luther
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
13
Fagartikkel redningstjeneste
Traust, men viktig med kart og kompass
Gps, internett og datamaskiner har gitt oss mange nye løsninger for å orientere. Betyr det at tiden er forbi for det tradisjonelle papirkartet og kompasset?
TEKST Espen FOTO
Brekke Norsk Folkehjelp
Digitale kartverk, satellittfoto, veibeskrivelser og gatefoto. De digitale kartløsningene får stadig bedre kvalitet, og blir oftere brukt i forbindelse med redningsaksjoner. Kanskje vil hvert søkelag i fremtiden blir sendt ut med en iPad der kart, oppdrag og informasjon om den
savnede kan kommuniseres trådløst og oppdateres ved behov. En ny verden full av muligheter, men når vi skal ut i skogen for å orientere har de nye løsningene foreløpig sine svakheter. Skal vi kaste de gamle papirkartene og satse på digitale varianter? For mange av oss er spørsmålet fullstendig unødvendig, og svarene allerede gitt. Basiskompetansen til våre redningsmannskaper må og skal være grunnleggende friluftsferdigheter. Da er bruk av kart og kompass
noe vi skal kunne håndtere under de fleste forhold på fjellet og i skogen. Ikke dermed sagt at vi ikke også bør kunne bruke en GPS og utnytte de fordelene slike hjelpemidler tilbyr, men om vi glemmer den grunnleggende kompetansen risikerer vi å stå igjen med en mer sårbar og svakere redningstjeneste i fremtiden. Orientering er en av de mest sentrale ferdighetene man må mestre for å være mannskap i redningstjenesten. Bruk av kart og kompass, gjerne i kombinasjon med GPS, sikrer at vi kan gjennomføre redningsinnsats på en god og sikker måte under de aller fleste forhold. Enn så lenge er det lite som slår de tradisjonelle papirkartene. I motsetning til utskrift fra en datamaskin har disse kartene god papirkvalitet, målestokken er enkel å forholde seg til og detaljnivået er likt. Selvfølgelig kan det være nyttig med en utskrift av det aktuelle søksområde i en annen og mer detaljert målestokk, men når man skal orientere i terrenget er du også avhengig av den oversikten et større kart gir deg. Erfaringen er derfor at utskrift fra datamaskinen egner seg i dag best som et supplement til de tradisjonelle kartene, ikke som en erstatning. Papirkartet er viktig under redningsaksjoner, både ute i terrenget og i KO som ikke helt uvanlig kan være bak i en mannskapsbil.
14
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Kartet bør være tilgjengelig under turen slik at det blir brukt fortløpende.
Kompasset er i grunnen like traust som kartet og like viktig når det virkelig trengs. Det er ikke så mye hokuspokus når dere skal kjøpe kompass, om du ikke da velger speilkompass. Vanlig kompass dekker behovet for et folkehjelpslag og “alle” kan bruke det. Speilkompass har flere muligheter (bl.a. måling av helning ved skredvurdering) og er mer nøyaktig på siktelinjer. Men de krever mer trening og kan eventuelt testes ut som privat kompass. I dårlig sikt kan kompasset redde livet ditt, men har liten effekt om du ikke har fulgt med på kartet og vet hvor du er. I god sikt kan kompasset hjelpe deg med å finne ut hvor du er ved hjelp av krysspeiling. Kartmappa bør være vanntett. Let etter enkle kartmapper uten mange finesser og lommer. Krøll kartmappa inn i hånda i butikken og kjenn at det er myk og god plastikk. Ortlieb er ett eksempel på gode kartmapper med god plast som holder kartene tørre. Stiv plast blir enda stivere i kulde og kan gå i stykker. Ha alltid kompass, notisblokk og blyant i kartmappene. Brett kartene før dere går ut slik at aktuelt området vil vise i kartmappa, tenk også på at baksiden kan være aktuell uten å ta kartet ut av mappa. Ikke bry dere om eksisterende brettekanter i kartet. NB: Det er ikke lett å brette til ett kart utendørs i stiv kuling. GPS er en god digital løsning å ha med seg ut i felt. Teknikken er fantastisk og dagens system har liten feilmargin slik at du nesten på meteren kan se hvor du er eller hvor du bør kjøre med snøscooteren. Størst effekt har en ved å bruke
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
15
Fagartikkel redningstjeneste Noen ganger må vi brette om kartet eller brette ut for bedre oversikt, vær obs på vinden. Det beste er å brette kartet og tilpasse det i kartmappen før en går utendørs. GPS og kart bør brukes sammen for å få maksimal nytte av begge deler.
GPS sammen med papirkart. Bruk GPS til å se i detalj hvor du er, og legg posisjonen over til papirkartet for å få den store oversikten. GPS oppgir posisjon med meters nøyaktighet, mot vanlig kartreferanse fra kart som oppgir posisjon med 100 meters nøyaktighet. En GPS-posisjon er på 14 siffer (2x7 siffer) mot kartreferanse på 6 siffer (2x3 siffer). Ta bort de to først og de to siste tallene på hver linje i en GPS posisjon, så har du en vanlig kartreferanse. Det er viktig at GPS er innstilt på UTM wgs84 for at GPS-en skal “snakke” med papirkartet. De fleste GPS-er er innstilt på lengde og breddegrader ved butikkinnstilling. Sjekk også at GPS kan ta topo-kart når dere skal kjøpe GPS. Vanlig bil-GPS og en del maritime GPS-er tar ikke topo-kart og noen har heller ikke UTM posisjonering. De fleste av våre redningsgrupper har mest erfaring med GPS fra Garmin. Den mest brukte modellen er 60cx som nå er erstattet av 62c. Begge har fått veldig gode testresultater. På snøscooter er 276c en mye brukt modell. Denne er nå gått ut av produksjon og vi har ikke funnet en god erstatter som tar topo-kart. Det er også kommet flere modeller med bevegelsesskjerm. Garmin har Oregon 450 som har vunnet tester og får gode tilbakemeldinger. Det er selvsagt også andre leverandører av GPS. Både Magelan og SatMap leverer GPS-er, men scorer dår-
16
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
ligere i de fleste tester. Fordelen med å bruke Garmin er tilgjengelighet på digitale kart, likelydende menyer og bruk og enkel overføring til MapSource kartprogram på en pc. Alt kan gå galt, men oftest er det brukerfeil som kludrer det til. Dersom dere ikke bruker kart ofte, også når dere ikke trenger det, blir dere aldri flinke i å bruke kart i dårlig vær. Dersom dere aldri tar ut en kompasskurs eller trener på krysspeiling som dere har lært på kurs, vil nok dette fortone seg som svært vanskelig når det trengs. Vi har opplevd søkelag som har stilt inn GPS på lengde og breddegrader slik at de ikke kan overføre posisjonen til papirkart. Vi har også opplevd at turfolk zoomer inn GPS-en så mye at de sitter igjen med en hvit skjerm og ikke forstår noen ting. Samtidig vet vi at GPS-en kan gå tom for strøm eller at teknikken kan svikte. Sitter vi da igjen på fjellet med ett vått ark fra KO med dårlig kartprint og uten kompass har vi bare oss selv å takke. Kjøp derfor inn nok papirkart over aktuelle områder til beredskapslageret. Vi har egen rabattavtale med Nordeca as (tidl. Ugland IT) som produserer kart i Norge.
Bruk kompasset også på godværsdager, da kan du det mye bedre når tåken legger seg over deg.
Nytt aksjonsantrekk
Norsk Folkehjelp har inngått et samarbeid med Norrøna om leveranse av aksjonsantrekk. Det leveres to forskjellige jakker. Norrøna Trollveggen Proshell (avbildet), i str xs til xxl. Og Norrøna Trollveggen dri3 (kommer i dame og herre-modell), xs-xl for dame og s-xxl for herre. Jakken i ProShell er toppjakken til Norrøna, og har fungert veldig bra i tester. Også jakken i dri3 har fått veldig gode tilbakemeldinger. Jakken har logo på armen og trykket tekst “Norsk Folkehjelp Redningstjeneste” på brystet. I tillegg er det borrelås for feste av navnestripe. Navnestripe vil komme med undertekst “Operativ leder” i tillegg til “Redningsmannskap”. I tillegg har vi fått produsert en fleece fra The North Face. Den har merking med logo på venstre arm og brodering “Norsk Folkehjelp Redningstjeneste” på brystet.
For bestilling: Plaggene er forbeholdt medlemmer med søk og redningskurs. For bestilling av jakke, send en e-post til bekledning@folkehjelp.no med størrelse og kontaktinformasjon, innen 15 oktober. Første samlebestilling sendes til Norrøna 15. oktober. Mer informasjon på www.folkehjelp.no. Spørsmål kan rettes til beredskapsansvarlig Erlend Aarsæther på e-post: beredskap@folkehjelp.no eller telefon 93459282.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
17
Sentrale kurs 2011 God konsentrasjon og innsats under øvelser, kursstaben er selvsagt med som mannskaper. Dyp konsentrasjon og god innsats hos deltakere på operativt lederkurs. Her planlegges ett søksoppdrag.
Under felles avslutningsøvelse for alle kursene var det maksimal innsats fra alle. Her er en markør hentet ned fra fjellet.
Sentrale kurs 2011
I uke 26 ble sentrale kurs gjennomført på Høvringen i Rondane. Operativt lederkurs, Instruktørkurs søk og redning, samt instruktørkurs førstehjelp ble gjennomført. Her ser du noen bilder fra kursene. Foto:
18
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Espen Brekke og Kjetil Haugberg
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
19
Sentrale kurs 2011
Det ble stort behov for bruk av kart og orienteringskunnskaper under planlegging av søk i KO
Erlend Aarsæther Espen Brekke og Erlend Aarsæther
TEKST FOTO
20
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Rådslaging med lagledere og mannskaper gir gode løsninger slik at oppdragene løses effektivt og med størst mulighet for å gjøre funn.
Deltakelse fra lokale lensmannsbetjenter gjorde øvelsene mer realistiske og lærerike Luftambulansen fra Dombås besøkte de sentrale kursene og hadde en gjennomgang av samarbeid under oppdrag med helikopter. Fremtidige førstehjelpsinstruktører viser at de er i stand til å undervise i hjerte- og lunge redning.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
21
Rosetog i Oslo
22
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Norge er et land i sorg Mandag 25. juli ble det arrangert en rekke minnemarkeringer rundt omkring i Norge. I Oslo samlet mer enn 200.000 mennesker seg på rådhusplassen for å delta i toget, og enkelte anslår at over en halv million hadde tatt veien til Oslo sentrum for å vise sin sympati. Toget fra Rådhusplassen til Domkirken måtte til slutt avlyses da det ikke var mulig å få gjennomført toget på grunn av antallet som møtte opp. Også Norsk Folkehjelp var godt representert ved markeringen i Oslo og andre steder i landet. På rådhusplassen ble det holdt flere appeller og taler. Kronprins Haakon var en av de første på scenen med en appell. - I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet, valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for, sa han innledningsvis. - Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap, som savner og alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår, og på lederne våre som er satt på vanskelige prøver de siste dagene. De som oppholdt seg på Utøya og i regjeringskvartalet var mål for terror, men den rammer oss alle. Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltpersoners handlinger kan få. Det viser samtidig at det betyr noe hvilken holdning hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på, sa kronprinsen videre. - Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet som vi er så glad i, avsluttet han og ble møtt med voldsom applaus og jubel. Under markeringen i Oslo sentrum var Norsk Folkehjelp representert med mange mannskaper. Norsk Folkehjelp var sammen med Røde Kors forespurt om å ha førstehjelpsberedskap flere steder i sentrum, og i tillegg var det mange frivillige som stilte opp for å delta i markeringen. Til tross for en enorm folkemasse gikk markeringen rolig for seg. Utenfor Oslo domkirke ble det utover kvelden lagt ned tusenvis av blomster, og politi, ambulansepersonell og annet redningspersonell møtte mange steder spontan applaus fra de mange fremmøtte. Foto: Karina Fagerheim
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
23
Foto: Norsk Folkehjelp
Minneseremoni i folkets hus Til sammen er det 9 snøscootere som rykker ut til skredområdet. En patrulje er raskt fremme og finner en person i overflaten. En person er fremdeles savnet i snømassene. Det iverksettes raskt ett overflatesøk i tillegg til ett søkelag med elektronisk sender/mottakeutstyr. Kronprinsen som selv er en ivrig skikjører deltar i søket og får raskt signal på sitt elektroniske utstyr. Plassen hvor pasienten ligger blir lokalisert og ett gravelag ble sendt inn for å grave ut den skredtatte kvinnen. Samtidig som Kronprinsen deltar i redningsøvelsen får han forklaringer og informasjon om Norsk Folkehjelps rolle i ett skred, samt innføring i utgravning og livreddende tiltak for skredtatte.
24
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
– Det imponerer meg hvilke ressurser de frivillige her på Veggli/Rollag kan stille opp med av mannskap og utstyr for å hjelpe folk på kort varsel. Det er veldig flott, sa Kronprinsen etter øvelsen. H.K.H. Kronprinsen er høy beskytter for årets TV-aksjon, som i år er tildelt Norsk Folkehjelp. De innsamlede midlene fra aksjonen skal gå til arbeidet Norsk Folkehjelp gjør med å fjerne miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Etter redningsøvelsen trakk Kronprinsen paralleller mellom Veggli/Rollag sin innsats og Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid for å fjerne miner og klasebomber. - Det å ofre seg for at andre skal kunne ha det sikkert og bra er flott, og det er jo slik dere jobber også, sa han.
Minnestund i Folkets Hus Fredag 29. juli ble det arrangert en minnemarkering i Folkets hus i Oslo. I tillegg til Arbeiderpartiet og AUF var mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland invitert til å delta under seremonien. Statsminister Jens Stoltenberg holdt første tale. – I dag samles vi i dyp fortvilelse. I hjerteskjærende sorg. Nå er mange av våre fineste ungdommer døde. De hadde fremtiden foran seg, sa Stoltenberg. – Skuddene traff våre unge, men de rammet en hel nasjon. Vi er nødt til å leve med 22. juli som ballast. Det blir tungt, men sammen skal vi klare det, fortsatte han. Også AUF-leder Eskil Pedersen talte. – Takk til alle som har delt sorgen med oss. Vi takker dere alle fra bunnen av våre hjerter. Vi vil hedre våre falne kamerater ved å føre deres ideer videre. Vi skal minne dem med smil. Vi skal hente kraft i tanken på alt de stod for, sa han. - Et samlet Norge nekter å la seg true til taushet. Blomstene i gatene taler sitt eget språk. Vi har tatt landet vårt tilbake, slik vi har tatt hverdagen tilbake. Alt vi gjør, vil vi gjøre i lys av det som skjedde forrige fredag. Vi vil for alltid være 22. juli-generasjonen. Men dette er en ny start. I dag lover vi at vi neste år vil være tilbake på Utøya igjen, avsluttet Pedersen. Folkets Hus var fylt av svartkledde mennesker som både var personlig berørte av tragedien og som driver partiapparatet og regjeringsapparatet gjennom en vanskelig periode. Etter seremonien tok Jens Stoltenberg seg tid til å hilse på mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland som var invitert, sammen med representanter for ledelsen i organisasjonen.
Statsminister Jens Stoltenberg hilser på mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland. I bakgrunnen styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
25
Høstleir for ungdom
Høstleir for ungdom
I forbindelse med skolenes høstferie inviterer Norsk Folkehjelp ungdommer til leir i Lysebotn. I uke 40 og 41 blir det full rulle på Bolten aktivitets- og beredskapssenter Tekst og foto
26
Espen Brekke
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Mulighet for flotte fjellturer på høstleir.
Kanotur på fjellvann kan gi fantastiske friluftsopplevelser.
I skolenes høstferier inviteres Norsk Folkehjelps ungdommer til leir i Lysebotn i Rogaland. Fra mandag til fredag i uke 40 og 41 blir det full rulle på Bolten aktivitets- og beredskapssenter som drives av lokallaget i Strand og Forsand. Lysebotn ligger innerst i den 42 km lange Lysefjorden som huser de ikke helt ukjente fjellformasjonene Preikestolen og Kjerag. Faglig og sosialt Når ungdom samles er det aldri noen stor utfordring med de sosiale rammene. Her treffes jenter og gutter fra hele landet og utenom faglig opplegg blir det muligheter for ballspill i gymsalen, teambuilding og gruppeoppgaver samt sosiale kvelder med god mat og aktiviteter. Hovedmålet med å samle mange ungdommer til nasjonal leir blir allikevel faglig innhold som baserer seg på ungdommens tre satsningsområder: Førstehjelp – Redningstjeneste – Friluftsliv. Det skal være lærerikt og motiverende å delta på Norsk Folkehjelps ungdomsleirer. En skal reise hjem med ny kunnskap og erfaring i bagasjen. Og en skal være motivert til å delta og kanskje være medarrangør på lokale aktiviteter hjemme. Flott natur og friluftsramme I Lysebotn blir det en uke med mye uteaktiviteter. 1000 meter høye fjellvegger like utenfor dørene gir majestetisk inntrykk og inviterer samtidig til spennende aktiviteter som fjordturer med båt, rappellering og fjellturer. Det blir kanotur på fjellvann og en overnatting utendørs i lavvo. Da skal vi selvsagt også lage mat utendørs og orientere oss frem med kart, kompass og GPS. Under fjorårets høstleir var alle deltakerne på Kjerag og de fleste våget seg utpå Kjeragbolten, med kriblende magefølelse. Det vil også i år bli en spennende fjelltur som gir litt utfordringer og kanskje litt trøtte ben på kvelden.
Friluftsinteressert ungdom Med målgruppe fra 13 til 20 år ønsker vi at det lokalt rekrutteres inn ungdommer som har interesse for fjell og friluftsliv. Vi ser at våre redningsgrupper i saniteten stadig får større utfordringer med oppdrag fra hovedredningssentralene når helikoptrene ikke kan fly. Norsk Folkehjelp ungdom skal stå for en viktig rekruttering inn i redningsgruppene når ungdommene passerer 18 år. Bruk gjerne høstleiren som mulig aktivitet når dere skal fortelle hva som en kan være med på fremover. Vi kommer også til å fortsette med vinterleirer i vinterferien. Men vi skal ikke være noen ekstrem friluftsorganisasjon for de få. Det skal være lov å prøve seg frem hos oss for å se om våre aktiviteter kan være spennende å bli med på.
Uke 40 3.-7. oktober Uke 41 10.-14. oktober Lysebotn i Forsand kommune i Rogaland Fellestransport blir satt opp Pris: 500 kroner, pluss reisefordeling for utgifter utenom fellestransport. Informasjon: Espen Brekke, espenb@npaid.org, 971 70 468 Påmelding via lokallag innen: 12.september
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
27
Tour de Andørja 2011
Tour de
Andørja
Tekst: Bjørn Tore Samuelsen Foto: Cilvia Luther
I løpet av vakten på Tour de Andørja rykket Norsk Folkehjelp ut på tre redningsaksjoner. Lynnedslag, nærdrukning og en pasient som måttes heises opp med hjelp av tau.
28
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
En syklist kjørte av veien og ned en skrent. Redningsmannskaper fra ambulansetjenesten, politiet og Norsk Folkehjelp fikk etter et omfattende arbeid fraktet mannen opp til veien igjen.
Tour de Andørja (TDA) triple challenge ble i år arrangert for 12. gang. Triple challenge er en tredelt idrettskonkurranse som går over ei hel helg. Det starter fredag med terrengløp og fortsetter lørdag og søndag med henholdsvis sykkelløp og tindeløp. Mange velger å ikke løpe opp tinden, men tar det som en tur i flott nord-norsk natur. I sykkelsammenheng er ikke sykkelrittet spesielt langt, ca. 65 km, men har mye stigning og noen svært bratte partier. Lørdag kveld er det bryggedans og fest for deltakere og fastboende på øya. Norsk Folkehjelp Harstad har hatt ansvar for sanitetsdekningen siden starten. Etter en del alvorlige ulykker og hendelser noen år tilbake innså ledelsen i TDA at det var nødvendig med mer fokus på sikkerhet. Et viktig ledd i dette var at sanitetstjenesten måtte styrkes, først og fremst gjennom å øke antall sanitetsmannskap tilstede under arrangementet. På dette tidspunktet innså vi i NF Harstad at vi ikke hadde kapasitet til å håndtere dette alene, og det var da nærliggende å vende blikket mot Tromsø som har en stor og erfaren sanitetsgruppe. Dette ble starten på et givende samarbeid mellom NF Harstad og NF Tromsø. Det har ikke bare har bidratt til høyere kvalitet på sanitetstjenesten som leveres til TDA, men også til mye større samarbeid mellom de to sanitetsgruppene ellers i året. En vinn-vinn-situasjon og en meget god løsning for alle parter! Så også i år. Norsk Folkehjelp stilte totalt 19 sanitetsmannskap samt ambulanse under sykkelrittet. I tillegg var det hyret inn 2 leger og 5 sykepleiere. Tidligere år har sanitetspostene vært stasjonære poster langs løypa. Nytt av året var at alle sanitetsmannskapene ble plassert i biler og fulgte rittet. Det gjorde at man kom tettere på situasjonene som oppsto og fikk løst disse raskere. I forkant av arrangementet ble det lagt ned betydelig arbeid i utarbeidelse av en innsatsplan hvor det ble tatt høyde for en rekke ulike scenarioer. Vi følte virkelig at vi i år stilte bedre forberedt enn noen gang og samtidig hadde vi flere ressurser enn tidligere. Og sannelig skulle det vise seg at vi fikk bruk for ressursene. Nesten alle syklister var kommet i mål uten nevneverdige uhell. Vi begynte så smått å senke skuldrene og tenkte at ” i år gikk jo dette veldig bra”. Så kom meldingen om at en syklist hadde rast utfor veien på et av de bratteste partiene av løpet. Ambulansen til Norsk Folkehjelp samt en del mannskap ble raskt sendt til ulykkesstedet.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
29
Tour de Andørja 2011
Øverst: En mann ble reddet opp fra havet og kjørt inn til land av en lettbåt fra tankskipet som ses i bakgrunnen. Her blir han tatt i mot av mannskaper fra Norsk Folkehjelp, politiet og ambulansetjenesten.
Under: Pasienten som kjørte av på sykkel legges på ambulansebåren.
Fremme på stedet var allerede de to legene samt en førstelinje ambulanse ankommet. Legene hadde da allerede tatt seg frem til vedkommende. Det ble det raskt klart at vi sto foran en komplisert redningsaksjon. Vedkommende lå ca. 30 meter nedenfor veien i skråning med 40-50 graders helling. Det var helt klart at vedkommende ikke kunne hentes uten sikring. Heldigvis finnes det kompetanse innenfor klatring i NF og dette kom nå til sin fulle nytte. Tau og seler ble rekvirert og arbeidet med å hente ut vedkommende kom raskt i gang. Etter ca. en halv time var vedkommende på veien igjen og ble fraktet til sykehus. Det ble rapportert at vedkommende var i relativt god form og utenfor livsfare, men med en del bruddskader. Godt samarbeid mellom AMK, ambulanse, Norsk Folkehjelp, leger og politi gjorde at dette endte godt! Vedkommende hadde sannsynligvis truffet autovernet og både syklist og sykkel var blitt kastet ned skråninga. Området vedkommende lå i var en del av løypa der siste syklist for lengst hadde passert og løpet var regnet for avsluttet her. Han hadde etter alt å dømme syklet alene og ingen hadde sett at han ble slengt utfor veien. En bilist som fikk motorstopp rett ved der vedkommende lå hørte til sin forbauselse rop om hjelp mens han jobbet med bilen sin. Han fikk da øye på vedkommende og fikk varslet AMK som igjen varslet ambulansetjenesten og Norsk Folkehjelp. Det var da trolig gått 1 time siden han
30
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Mannen som kjørte av veien på sykkel er klar til å transporteres fra stedet med ambulanse.
hadde kjørt ut av veien. Vi tør ikke tenke på utfallet dersom bilisten ikke hadde fått motorstopp nettopp der han gjorde. For øvrig forløp sykkelrittet heldigvis uten store skader. Det var uvanlig varmt denne dagen og en del syklister fikk problemer relatert til dette. Senere på ettermiddagen ble det kraftig tordenvær, og under uværet ble Norsk Folkehjelp igjen kalt ut via AMK. Lyn hadde slått ned i et campingområde og flere personer hadde blitt rammet. Det viste seg at ingen var direkte truffet av lynet, så heldigvis ble samtlige dimittert av lege på stedet. Resten av kvelden forløp uten dramatikk og det ble tid til grilling og sosialt samvær. Men kl. 05:30 søndag morgen ble Norsk Folkehjelp igjen oppringt av AMK.
Båren måtte sikres med tau for at transporten opp til veien skulle kunne foregå på en sikker måte.
Vedkommende ble fraktet fra fjæra og opp til vei og ble deretter hentet av luftambulanse. Dette endte heldigvis godt men det viser igjen at godt samarbeid mellom ambulansetjenesten, AMK, Norsk Folkehjelp og politiet er uhyre viktig. Resten av søndagen ble brukt til sanitetsvakt under tindeløpet som er avslutningen på TDA triple challenge. Også søndag var det svært varmt og en del personer fikk heteslag. Heldigvis løste disse tilfellene seg greit. I etterkant kan vi se tilbake på en begivenhetsrik og lærerik helg. Det manglet ikke på utfordringer, men takket være godt samarbeid mellom AMK, ambulanse, politi og Norsk Folkehjelp ble disse løst på en bra måte. Takk til alle som bidro!
En person hadde lagt på svøm fra Engenes og befant seg nå langt ute i havet. Norsk Folkehjelp mobiliserte raskt og stilte med 8 mannskaper og ambulanse. En båt ble rekvirert i Engenes havn og man dro ut for å hente personen. Vedkommende var da 2-300 meter fra land og sank dypere og dypere i sjøen. Det er uklart om vedkommende var bevisst på dette tidspunktet. Da den rekvirerte båten kom frem til vedkommende var pasienten allerede plukket opp av en lettbåt som var låret fra et forbipasserende fraktskip. Vedkommende ble fraktet til land hvor han ble tatt hånd om av personell fra en førstelinje ambulanse samt personell fra Norsk Folkehjelp. Det ble konstatert at vedkommende var bevisstløs men utenfor livsfare.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
31
Bre og fjell 2011 i bilder
Bre og fjell FOTO
Espen Brekke, Jon Halvorsen, Ann-Tone Håkonsen
Bre og fjell ble som normalt gjennomført i uke 28. En fantastisk uke i Jotunheimen, der den ivrigste av deltagerne fikk med seg hele 14 topper over 2000 meter. Et variert turprogram med innslag av både isbre og klyving bidro til at deltagerne fikk litt av hvert å bryne seg på.
32
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Flott sommervær gjorde også sitt for at uken ble en stor suksess. Planene for neste års arrangement er ikke lagt enda, men turen vil igjen gå til høye topper og bratte breer. Turprogram kommer etter hvert, men ser dette fristende ut er det bare å sette av uken allerede. Bre og fjell er et arrangement der deltagerne selv tar med telt, mat
Toppene i Jotunheimen er mektige og gleden av å komme opp på dem er ganske stor.
Jotunheimen er preget av en del stein som gir noe klyving og til tider motbakker. Noe som videre gir utfordringer, mestring og den gode fjellfølelsen.
Årets Bre og Fjell var preget av veldig bra vær slik at både turer og leirlivet var mest kos. Her lages det middag i leiren under Kyrkja som ble besteget tidligere samme dag.
2011
og turutstyr. Norsk Folkehjelp står for turprogram og kan låne ut noe breutstyr til de som ikke har selv. Arrangementet stiller ingen krav til forkunnskaper, men da man bor en uke i telt i høyfjellet er det en forutsetning at man har noe turerfaring fra tidligere.
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
33
Bre og fjell 2011 i bilder Mange flotte fjellrygger og topper med god utsikt som ble besteget under uken i fjellet. Fin anledning for dem som samler på 2000 meterstopper.
På isbre må en ha både riktig utstyr og kunnskap før en beveger seg utpå. Her trenes det på kameratredning opp fra bresprekk.
34
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
Med isøks og stegjern kan en nå de fleste målene for turen.
Informasjon og Nyheter
fra Norsk Folkehjelp Produkt og Undervisning Uniform: Skalljakken er vi nesten tomme for på lager, kun ett lite utvalg av små størrelser igjen. Vi selger ut disse jakkene nå til pris 650,-, ta kontakt for størrelser. Denne jakken skal gjennomgås og produseres opp som ny modell. Forventet inn på lager ca april 2012. Fleecejakke sanitet er vi tomme for størrelse S og M på lager. Denne jakken er nå satt i produksjon, forventet inn på lager ca i november 2011. NYHET: Munn til munn masken har nå blitt produsert opp i ny farge, lilla. Pris pr stk: 13,-
Profilering: NY fleecejakke med profilering er nå på lager. Tynn fleece med Norsk Folkehjelp logo på brystet. Kommer i både dame og herremodell. Pris 225,Softshell jakker er det også produsert opp flere av, alle størrelser i både herre og damemodellen er nå på lager. Pris 430,Ungdom: Fleecegenser til ungdom er på lager pris: 357,50 T- skjorte til ungdom er på lager pris: 110,-
For mer informasjon eller bestilling, kontakt oss eller kom gjerne innom for ett besøk: Norsk Folkehjelp Produkt og Undervisning Olaf Helsetsvei 8 Tlf: 23 35 35 90 Mail: produktsalg@npaid.org Nettbutikk medlemmer: www.mamut.net/nfprodukt Åpningstider: 08:00 – 16:00 mandag - fredag
Fagblad SANITET Nr. 3/2011
35
Fra Rosetoget i Oslo sentrum mandag 25.07.2011 Foto: Vegard LindbĂŚk