/Landsmtesak5aStyretsinnstillingtilorganisasjonsendringer

www.folkehjelp.no

Norsk Folkehjelps 18. ordinære Landsmøte Dagsorden pkt 5a

Organisasjonsendringer (inneholder styrets innstilling,

høringsdokument og innkomne forslag med innstilling)

26. - 28. august 2011 Thon hotell, Lillestrøm

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44

Sak 5 a. STYRETS INNSTILLING TIL ORGANISASJONSENDRINGER

Drøfting Styret i Norsk Folkehjelp nedsatte etter landsmøtet i 2007 en organisasjonskomité som i hele perioden har jobbet med å se på endringer og tilpasninger i måten vi er organisert på. Komiteen hadde et spesielt oppdrag i form av å gjennomføre en organisasjonsdebatt med påfølgende høring som har dannet det første grunnlaget for komiteens innstilling. Underveis i prosessen er det gjennomført en rekke samtaler og drøftinger med tillitsvalgte på alle nivåer. Det er gjennomført en ny medlemsundersøkelse og evaluering av regionmodellen vår.

I rapporten fra organisasjonskomiteen er det gjort grundig rede for de ulike trendene komiteen har lagt vekt på når vi har søkt å tilpasse organisasjonen til moderne frivillighet.

Inn mot landsmøtet har komiteen fått oppdraget å se på vedtektene til Norsk Folkehjelp og er således utvidet til å være en organisasjons- og vedtektskomité.

Komiteen har avgitt sin innstilling til styret og styret har sendt ut forslag til ny organisering og nye vedtekter med svarfrist til 26.mai 2011.

Komiteen har i møte den 31. mai gått gjennom forslag fra lokale lag, regioner og sentrale utvalg.

Komiteen har i sin drøfting lagt vekt på å anbefale styret en innstilling som reflekterer de høringsinnspillene som har kommet samtidig som vi holder fast ved kjernen i komiteens innstilling.

Det er viktig at vi tilpasser og forenkler samtidig som vi tar vare på medlemsdemokrati og eierskap.

Det er også viktig at vi har fleksibilitet til å organisere oss ulikt ut fra målgrupper og temaer slik at vi samlet jobber best mulig for å realisere organisasjonens visjon – solidaritet i praksis.

Komiteen finner grunn til å understreke at vi underveis i prosessen har møtt en grunnleggende vilje til å se på hvordan vi er organisert og ikke minst en opplevelse av sterk knytning til organisasjonens verdier og mål ute blant våre medlemmer og tillitsvalgte. Vi opplever selv at vi har hatt en grundig prosess der det har vært rikelig med muligheter, for alle organisasjonsledd, til å komme med innspill.

I tillegg til de formelle høringsrundene vil vi spesielt fremheve dialogkonferansen som en ny og spennende arena, og som er blitt svært godt mottatt i organisasjonen.

Organisasjons- og vedtektskomiteen anbefaler styret å gjøre følgende endringer på bakgrunn av høringssvarene: 1. Regionleddet legges ikke ned Komiteen ser at det pr i dag ikke er grunnlag for å legge ned regionene. Det har kommet inn høringssvar fra både lokale lag og regioner som vi må legge til grunn for denne anbefalingen.

Samtidig har de fleste erkjent at det er store utfordringer med dagens ordning, både arbeidsoppgaver, arbeidsform og sammensetning av regionstyrer. Spesielt har det vært utfordringer knyttet til regionale utvalg. Organisasjonskomiteen opplever således at vi i tilbakemeldingene har

1

Sak 5a. Styrets innstilling til organisasjonsendringer

45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89

fått en oppfordring til å gjøre endringer i dagens regionsmodell, men at hovedtyngden av svarene likevel ønsker å beholde ett mellomledd mellom lokale lag og sentralt styre.

Komiteen anbefaler derfor at dagens regionstyrer videreføres, men betraktelig redusert sammensetning. Regionsstyrene organiseres etter modell av det som er prøvd ut i region vest. Det er grunnleggende for denne modellen er at ansvar og oppgaver er avklart mellom regionsstyret og de som er ansatte til å sørve regionen.

Komiteen foreslår at regionsstyret settes ned med tre tillitsvalgte som dekker funksjonene: leder, økonomileder og sekretær.

Komiteen anbefaler at dagens regiongrenser opprettholdes. Men ser at det finnes gode argumenter for å se nærmere på dette fra nytt styre sin side etter landsmøtet. Regiongrensene vil fortsatt være styrets ansvarsområde.

Komiteen anbefaler at regionstyret har følgende oppgaver som løses i samarbeid med regionsekretæren:  Sørge for god kontakt og være bindeledd mellom lag, regioner og styret sentralt.  Koordinere opplæring, da spesielt organisasjonsopplæring.  Tilrettelegge for minimum en regional møteplass årlig  Sikre godt samarbeid med fagbevegelsen og andre samarbeidspartnere på regionalt nivå  Organisasjonssaker, herunder saker om forføyning, opprettelse og nedleggelse av lag og generell rådgivning.  Sikre etablering av nye lokale lag gjennom strategi for vekst i lokale lag Regionens representant til styret tiltrer regionsstyret. Regionssekretæren tiltrer også regionsstyret med tale- og forslagsrett.

Videre er det spilt inn forslag om 2-årige valgperioder. Komiteen går for å videreføre årlige årsmøter, men at man tilpasser valgperiodene slik at man unngår total utskiftning hvert år. Dette blir spesielt viktig siden regionsstyrene blir betraktelig redusert i forhold til dagens regionstyrer.

Det har også vært tatt opp at man ønsker at leder skal være styrerepresentant i styret sentralt.

Komiteen anbefaler ikke det, med utgangspunkt i at vi mener det er to forskjellige oppgaver å være styrerepresentant sentralt og leder regionalt. Det er foreslått 2-årige valgperioder også for regionale styrerepresentanter, dette støttes ikke av komiteen. Årsmøtet i regionen innstiller på representanter og to vararepresentanter til styret sentralt, til landsmøtets valgkomité. Valgkomiteen må her kunne gjøre justeringer i forhold til kjønn og kompetanse for å få den beste totale sammensetningen i Norsk Folkehjelps styret.

I forbindelse med videreføring av regioner og regionsstyrer, videreføres ikke tanken om oppnevnelse av en ny organisasjonskomité med de arbeidsoppgaver som er skissert i høringsdokumentet.

Komiteen mener likevel at Norsk Folkehjelps styre midtveis i perioden bør oppnevne en organisasjonskomité for å se på effekten av de organisasjonsendringer Landsmøtet vedtar.

2

Sak 5a. Styrets innstilling til organisasjonsendringer

90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133

2. Utvalgsstruktur Komiteen anbefaler styret å satse på to sentrale utvalg i form av et Sanitetsutvalg og et utvalg for solidaritetsungdom.

Det sentrale sanitetsutvalget, vil i tillegg organisere sanitetsungdom etter ungdommens eget ønske.

Videre vil Saniteten ha fagkonferanser og representantskapsmøter for å kunne behandle faglige og organisatoriske saker som tilhører fagfeltet spesielt. Dette er beskrevet spesielt i § 15 i vedtektene.

Komiteen anbefaler at vi ikke viderefører dagens ordning med sentralt internasjonalt utvalg og sentralt samfunnsutvalg.

Disse utvalgene har hatt svært omfattende virkefelt, og det er komiteens oppfatning at denne organiseringen ikke har vært hensiktsmessig for å styrke aktiviteten for disse områdene. Komiteen ønsker å styrke plassen til samfunn og internasjonalt i Norsk Folkehjelp. Det er komiteens oppfatning at dette gjøres best ved å finne en ny organisering.

Utfordringen i dag er at det er stor spredning i aktiviteter, temaer og interesser. Komiteen mener at vi får mer aktivitet av at engasjerte medlemmer jobber sammen om temaer de brenner for. Derfor anbefalinger komiteen at dette arbeidet styrkes, ved at det nedsettes aksjonsutvalg knyttet til bestemt tematikk, spesielt innen samfunn og internasjonale spørsmål.

Aksjonsutvalg gjør det mulig å samle tillitsvalgte som brenner for en bestemt sak til å jobbe mot et felles mål. Dette vil gi engasjement, synlighet og motivasjon.

I tillegg til aksjonsutvalg på tematikk, anbefaler komiteen at styret nedsetter ett aksjonsutvalg på samfunn og ett på internasjonalt, for å få til en god ivaretakelse av arbeidsoppgavene disse to utvalgene har arbeidet med. Disse aksjonsutvalgene er ment å være en myk overgang fra utvalg til aksjonsrettede utvalg på tematikk, og skal ivareta de pågående arbeidsoppgavene i de nevnte utvalgene.

Et mindretall i komiteen (Walfred Andersson) mener at vi bør slå sammen internasjonalt utvalg og samfunnsutvalget til ett utvalg. Grunnlaget er at dette er viktige spørsmål og at det har skjedd mye positivt spesielt knyttet til lokalt internasjonalt engasjement i perioden.

3. Sammensetning av styret Komiteen foreslår at styresammensetningen justeres i tråd med forslag om opprettholdelse av regioner. Dette medfører at forslag til nytt styre lyder:  Styreleder  1. og 2. nestleder  6 regionale representanter  2 utvalgsmedlemmer  3 representanter fra fagbevegelsen  2 representanter fra de ansatte

3

Sak 5a. Styrets innstilling til organisasjonsendringer

134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176

Totalt innebærer det at vi får et litt mindre styre. Samtidig har komiteen vært opptatt av å ivareta viktige høringsinnspill knyttet til opprettholdelse av representativitet i medlemsdemokratiet.

4. Ungdom Høringsinnspillene spriker når det gjelder organisering av ungdom, men flertallet støtter komiteens innstilling.

Vi legger til grunn at Region Øst og Sør-Øst hadde misforstått innstillingen og trodd at det var snakk om etablering av en selvstendig ungdomsorganisasjon på utsiden av Norsk Folkehjelp. Denne misforståelsen skal nå være oppklart.

Komiteen mener det er viktig at vi beholder alle ungdommer innenfor Norsk Folkehjelp. Det er altså ikke snakk om å etablere en selvstendig organisasjon, målet er å finne en egnet organisering der samfunnspolitisk ungdom får en arena som er hensiktsmessig for å utøve deres engasjement, samtidig får sanitetsungdom en mer målrettet og hensiktsmessig organisering av sin aktivitet.

Vi mener det er viktig at ungdommene våre får optimale betingelser for å utøve sitt engasjement.

Komiteen har registrert en gledelig utvikling både blant solidaritetsungdom og sanitetsungdom.

Komiteen står fast på sin vurdering av at dette er to ulike målgrupper som har ulike aktiviteter og favner ulike aldersgrupper. Å tvinge disse to til å jobbe sammen vil ikke gi positivt bidrag til organisasjonen.

Komiteen mener det er viktig at vi er tydelige i begrepsbruken. Vi må i vedtektene skille mellom sanitetsungdom og solidaritetsungdom.

Det vil oppstå saker som gjelder alle ungdommer i Norsk Folkehjelp eller der saken ikke gjelder et tema, men ungdom som ungdom. Bruken av Norsk Folkehjelp Ungdom som begrep bør avklares i en egnet form for eksempel i retningslinjer fra styret. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er beskrevet i § 14 i vedtektene og Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom er beskrevet i § 15 i vedtektene sammen med Norsk Folkehjelp Sanitet.

5. Aktivitetskonferanse Komiteen har vært opptatt av å opprettholde aktivitetskonferansen som en viktig møteplass for skape aktivitet i organisasjonen. Flere har i sine innspill tatt opp at Aktivitetskonferansene må være aktivitetsorientert og ikke inneha muligheten til å behandle organisatoriske saker. Dette er komiteen enig i, og legger til rette for dette i forslag til nye vedtekter. Aktivitetskonferansen som sådan vil ikke behandle organisatoriske saker. Saniteten får sin fagkonferanse og representantskapsmøte og solidaritetsungdom får sitt årlige årsmøte hvor de organisatoriske sakene hører hjemme.

4

Sak 5a. Styrets innstilling til organisasjonsendringer

177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195

6. Retningslinjer: I etterkant av landsmøtet må Norsk Folkehjelps styre få til behandling revisjon av retningslinjer, samt tilpasning av nye retningslinjer som f.eks endring av krav av bruk av revisor som følge av en organisasjonsendring/vedtektsendring.

Styrets innstilling til landsmøtet: Styret anbefaler å følge innstillingen fra organisasjons- og vedtektskomiteen ved forslag til ny organisering og nye vedtekter med endring som redegjort for over.

Styret foreslår å behandle alle innkomne forslag til organisasjons- og vedtektskomiteen slik som vist i vedlegg 2.

Vedlegg: Vedlegg 1. Styrets høringsdokument – organisasjonsendringer Vedlegg 2. Styrets innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

5

Sak 5.a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument- organisasjonsendringer

Organisasjonskomiteens anbefalinger Gjøre Norsk Folkehjelp til en aktivitetsorientert, vital, levende, uredd, fremtidsrettet og tidsriktig organisasjon

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 1

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Innholdsfortegnelse Sammendrag – organisasjonskomiteens anbefalinger ................................................................................. 4 1. Innledning ................................................................................................................................................. 6 Organisasjonskomiteen 2008-2011 .......................................................................................................... 6 Rapportens oppbygging ............................................................................................................................ 9 Mål ............................................................................................................................................................ 9 2. Trender i frivillighet................................................................................................................................. 10 Medlemskapet et selvutviklingsprosjekt ................................................................................................ 10 Saken viktigere enn organisasjonen ....................................................................................................... 10 De profesjonelle tar over for amatørene ................................................................................................ 10 Ny medlemsrolle ..................................................................................................................................... 10 Nye former for organisering ................................................................................................................... 11 Muligheter og utfordringer for Norsk Folkehjelp ................................................................................... 12 3. Medlemmene våre .................................................................................................................................. 13 Medlemsundersøkelsen 2009 ................................................................................................................. 13 Organisasjonskomiteens anbefalinger til satsninger til prioriteringer i neste landsmøteperiode: ........ 14 4. Lagene våre ............................................................................................................................................. 15 Hvordan hindre frafall av lag? ................................................................................................................. 16 Hvordan vokse ........................................................................................................................................ 16 Noen må sørge for vekst ......................................................................................................................... 16 Utfordringer i lagsdriften ........................................................................................................................ 16 Organisasjonskomiteens anbefalinger:................................................................................................... 19 5. Regionene ............................................................................................................................................... 20 Evaluering av organisasjonsendringen i 2003 ......................................................................................... 20 Trengs et regionalt ledd og til hva? ........................................................................................................ 22 Saniteten har behov for koordinering av følgende funksjoner: ............................................................. 22 6.

De sentrale utvalgene og utvalgsstrukturen ....................................................................................... 27 Organisasjonskomiteens anbefalinger:................................................................................................... 28

7. Ungdoms plass i Norsk Folkehjelp ....................................................................................................... 29 Ungdom – todelt målgruppe – hvordan sikre vekst i begge grupper? ................................................... 29

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 2

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Utfordringer ved dagens struktur ........................................................................................................... 29 8. Styret ....................................................................................................................................................... 33 Styrets sammensetning og kompetanse ................................................................................................. 33 Tilbakemelding fra lokallag og regioner.................................................................................................. 33 For lang vei fra lokallaget til styret ......................................................................................................... 33 Organisasjonskomiteens vurdering ........................................................................................................ 34 9. OrganisasjonsopplÌring ......................................................................................................................... 35 Organisasjonskomiteens anbefaling ....................................................................................................... 35 10. Organisasjonskomiteens anbefalinger – oppsummert ......................................................................... 36 11. Organisasjonskomiteens forslag til prioriteringer 2011-2015 .............................................................. 39

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 3

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Sammendrag – organisasjonskomiteens anbefalinger Mål: Gjøre Norsk Folkehjelp til en aktivitetsorientert, vital, levende, uredd, fremtidsrettet og tidsriktig organisasjon Norsk Folkehjelp har tradisjon for endring og tilpasning. Det er forskjell på hva vi gjør i dag og hva vi gjorde i 1939. Vi holder ikke tak i folkeferie, tanntrekking, badstuer og kurs i luftvern og førstehjelp. I dag er det behov for en organisasjon som forholder seg til moderne frivillighet.

Som gir rom for lokalt engasjement og ikke minst som er en uavhengig aktør med kraft til å utfordre makt og urett.

I denne rapporten finner du en rekke større og mindre forslag til endringer av organisasjonen vår. Vi tror at endring og utvikling er nødvendig. Vi har fått rapporter fra alle nivåer om ulike utfordringer. Vi vet at organisasjoner rundt oss opplever det samme. I dette sammendraget skal vi kort redegjøre for hovedtrekkene i komiteens innstilling.

I dette sammendraget finner du hovedtrekkene vi vår innstilling. Disse fordeler seg på 4 områder.

1) Vi må ha et sterkt medlemsdemokrati – men det må være enkelt!

Det er et faktum at folk har begrenset med tid. Det er også et faktum at vår omfattende organisasjonsmodell har ført til at mange tillitsvalgte sitter med flere verv og tunge oppgaver. Vi trenger en enklere modell. Samtidig skal vi ha et enda sterkere medlemsdemokrati.

Vårt forslag er derfor at vi: - Forenkler organiseringen vår gjennom å gå fra en organisasjon med tre nivåer til to - Tydeliggjør ansvar og oppgaver på alle nivåer - Styrker organisasjonsopplæring - Etablerer en årlig møteplass direkte mellom lokale lag og styret i Norsk Folkehjelp. Vi må dele informasjon, erfaringer og mål mer direkte enn tilfellet er i dag 2) Vi må ta inn over oss nye trekk i frivilligheten og modernisere organisasjonen vår Vi må organisere oss ut fra de oppgavene vi har. Hva trenger Norsk Folkehjelp Ungdom for å blomstre? Hva må til for at Norsk Folkehjelp Sanitet skal redde liv i fjellet. Hvordan kan vi være en politisk kraft i Norge og i verden?

Vårt forslag er derfor at vi: - Organiserer ungdom på en ny måte som gjør at de som vil jobbe med sanitet får gode vilkår og de som vil jobbe med internasjonale spørsmål får det samme - At vi legger mer vekt på å støtte opp under det utøvende leddet vårt, som er våre lokale lag. De Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 4

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer må ha god støtte fra ansatte og organisasjonen som helhet, spesielt til rekruttering, vekst og faglig aktivitet.

- Erstatter dagens internasjonale- og samfunnsutvalg med en mer aksjonsrettet organisering der et tema, en aksjon eller en kampanje står i fokus 3) Vi må ta vare på det som fungerer og tørre å gjøre noe med som ikke fungerer Norsk Folkehjelp har vært gjennom en større runde med omorganisering i 2003. Landsmøtet blir invitert til å gjøre det sammen nå i 2011. Vi ser at organisasjonen må blir bedre til å evaluere seg selv for å finne hensiktsmessig organisering og vurdere hva som fungerer godt. For å ta vare på de som er aktive frivillige hos oss har vi ikke noe annet valg enn å bruke ressurser og tid på beste måte.

Vårt forslag er derfor at vi: - I neste periode også har en organisasjonskomite. Komiteen har i oppdrag å vurdere effekten av de endringene landsmøtet vedtar, se på vår egen organisasjon med et kritisk blikk og kontinuerlige komme med forslag til forbedringer.

4) Vi må ikke glemme de viktige oppgavene vi skal løse i det Norge og i verden rundt oss Felles for alle lokale høringsinnspill og de rundene vi har hatt i regioner og lokalt er at alle er opptatt av at vi må være synlige og tydelige. Vi må ha en klar profil og oppgavene våre må står i fokus.

Vårt forslag er derfor at: - Landsmøtet vedtar at organisasjonen i neste fireårsperiode skal jobbe spesielt med styrking av lokalt nivå i organisasjonen, vekst i antall medlemmer og lokale lag og utvikling og muligheter for ungdom som vil engasjere seg.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 5

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

1. Innledning På landsmøtet i 2007 ble det vedtatt å opprette en organisasjonskomité som skulle virke i hele landsmøteperioden.

Organisasjonskomiteen 2008-2011 Organisasjonskomiteen ble oppnevnt av Norsk Folkehjelps styre desember 2007. Komiteen trådte i kraft fra 1. januar 2008 og har sitt virke frem til landsmøtet i 2011.

Organisasjonskomiteen har mandat til å fremme nødvendige forslag til styret, til landskonferansen i 2009 og til neste landsmøte i 2011.

Komiteen skal i perioden:  Behandle de saker som er oversendt fra Landsmøtet i 2007 og som skal fremmes på landsmøtet i 2011.  Utarbeide en framdriftsplan for organisasjonskomiteens arbeid i perioden 2008 – 2011; herunder å ta stilling til de konkrete forslag som ble fremmet fra organisasjonens ulike ledd til landsmøtet 2007 og komme med konkrete forslag på videre behandling av disse.  Utarbeide et debattopplegg om de utfordringer som Norsk Folkehjelp står overfor som et ledd i en organisasjonsoffensiv. Debattopplegget sendes alle ledd i organisasjonen.

Komiteen har i perioden bestått av følgende representanter: Kjersti E.R. Jenssen, leder (1. Nestleder styret) Christoffer Beckham (NF Bergen) til 28.11.08 Andre Svendsen (NFU) fra 28.11.08 til 4.6.10, Solveig Igesund (Leder NFU) fra 4.6.10 Hilde Nyutstumoen (NF Stange/Løten) Ulf Lervik (NF Sarpsborg og LO Østfold) til juni 2010 Arne Drabløs, (styret – Norsk Jernbaneforbund) Anne Mette Johnsen, (styret – leder sentralt Sanitetsutvalg) Anne Cathrine Seland (organisasjonssjef) Komiteens sekretær

Jon Halvorsen (seksjonsleder sanitet og nestleder organisasjonsavdelingen).

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 6

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Saker oversendt fra landsmøtet Landsmøtet i 2007 behandlet en rekke organisasjonssaker som ble oversendt organisasjonsutvalget som skulle jobbe i perioden frem til landsmøtet i 2011.

Organisasjonskomiteen har sett på alle sakene som er oversendt fra landsmøtet og alle sakene er berørt i dokumentet.

Fra landsmøtet ble vi bedt om å se på  Styrets arbeidsform, herunder regionale representasjon og kompetanse  Organisasjonsdemokrati  Behov for landskonferanse midt i landsmøteperioden  Strategier og planer  Interninformasjon  Rekruttering og frivillighet  Arbeidsforholdene i lokale lag  Forholdene til ungdom i organisasjonen  Evaluering av organisasjonsendringen i 2003  Styrking av bemanning regionalt og i aktivitetsområdene  Reduksjon i antall regioner  Endret regioninndeling

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 7

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

I perioden har organisasjonskomiteen gjort følgende: 1. Møter med representanter fra ulike organisasjonsledd a. Komiteen har hatt møter med regionale representanter til Norsk Folkehjelps styre, ledere av de sentrale utvalgene og regionsledere. I tillegg har komiteen deltatt på regionsårsmøter.

Komiteen har holdt styret jevnlig orientert om komiteens arbeid. I tillegg har komiteen hatt et diskusjonsforum på medlemsnett. b. Det ble gjennomført en egen Storbykonferanse etter lokalt initiativ for å samle lag i de 15 største byene med temaene rekruttering, drift og spesielle utfordring knyttet til drift i by. c. Klubben for de ansatte i Norsk Folkehjelp er orientert i et eget møte med utvalgsleder. Det har også vært et møte med regionsekretærene.

2. Undersøkelser. Organisasjonskomiteen har i perioden fått gjennomført en medlemsundersøkelse og en regionevaluering. I tillegg har komiteen behandlet en styreevaluering av Norsk Folkehjelps styre og en utredning av ungdoms tilknytning til organisasjonen, bestilt av Norsk Folkehjelps styre. I tillegg har organisasjonskomiteen gjennomgått tidligere organisasjonskomiteers rapporter, forskningsrapporter om frivillige organisasjoner og evalueringer av administrasjonen, herunder prosjekt kjernevirksomhet og resultatene av en evaluering av Norsk Folkehjelps hovedadministrasjonen som ble utført av Ingar Pettersen i 2007.

3. Vært pådriver for å forenkle lokallagsdrift. Organisasjonskomiteen har vært opptatt av å forenkle det administrative lokallagsarbeidet, og på bakgrunn av dette har blant annet årsrapportene blitt forenklet.

4. Utprøving av nye modeller for organisasjonen. Organisasjonskomiteen har hatt som målsetting å få prøvd ut nye organisasjonsmodeller.

Følgende modeller er til utprøving: a. Toårige valgperioder på regionalt nivå. Prøves ut i Region Sørvest b. Region uten regionsstyre. Prøves ut i Region Vest. Regionen har et regionråd med begrensede oppgaver c. Utvalgskontakter og samarbeidsråd. Region Midt-Norge prøver ut en modell der regionen deles i tre og det etableres samarbeidsråd mellom lokallagene i de tre regionene. Hensikten er å få til økt samarbeid mellom lokallag og dermed økt vekst.

I tillegg har regionen lagt ned de regionale utvalgene, men opererer med faglige kontakter.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 8

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer 5. Saker fremmet for Norsk Folkehjelps styre I tillegg til sakene knyttet til utprøving av nye organisasjonsmodeller har organisasjonskomiteen fremmet en rekke saker til Norsk Folkehjelps styre: a. Retningslinjer for regional representant til Norsk Folkehjelps styre. b. Mulighet for regioner til å søke om dispensasjon fra Norsk Folkehjelps vedtekter for å prøve ut nye organisasjonsmodeller c. Dialogkonferanse mellom NF styre og lokale lag - avholdes 16-17.10 d. Komiteen var pådriver for at styret vedtok en rekrutteringsstrategi desember 2009 som varer til 2012.

6. Debattopplegg Debattopplegget ”Norsk Folkehjelp ved et veiskille?” ble sendt ut til alle organisasjonsledd oktober 2009. Opplegget dannet grunnlag for debatt på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Mange lokale lag har engasjert seg i debatten og har kommet med sine synspunkter gjennom egne svar og via regionens årsmøter. Det har vært gjennomført debatter i mange lokallag, alle regionsårsmøter/konferanser og i alle sentrale utvalg. Komiteen har mottatt høringssvar fra 18 lokallag, 5 regioner og alle sentrale utvalg. Høringsrunden og debatten rundt organisasjonsendring har gitt verdifulle innspill til komiteen.

Rapportens oppbygging Kapittel 2 er en gjennomgang av utviklingstrekk i frivillige organisasjoner og hvilke utfordringer og muligheter det gir Norsk Folkehjelp. Kapittel 3 til 7 beskriver status for henholdsvis medlemmene og de ulike organisasjonsleddene i Norsk Folkehjelp, med forslag til endringer.

Kapittel 8 drøfter ungdoms stilling i organisasjonen, med forslag til endringer for å stimulere til vekst. Kapittel 9 tar for seg organisasjonsopplæring. Kapittel 10 gir en oppsummering av komiteens anbefalinger og kapittel 11 er komiteens forslag til Norsk Folkehjelps prioriteringer i neste landsmøteperiode.

Mål Organisasjonskomiteen har arbeidet ut fra følgende målsetting: Å gjøre Norsk Folkehjelp til en aktiv, uredd, levende, fremtidsrettet og tidsriktig organisasjon. Alle anbefalinger i rapporten er ment å støtte opp under dette målet.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 9

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

2. Trender i frivillighet Følgende utviklingstrekk preger frivilligheten i dag.1

Medlemskapet et selvutviklingsprosjekt Tidligere ble man med i organisasjonen ut fra en grunnleggende identitet – en livslang forankring, som bonde, kvinne, arbeider osv. Man sluttet seg til bevegelsen ved å bli medlem, og underla seg bevegelsens vilje. Nå blir man med i en organisasjon ut fra behovet for egenorganisering og selvutfoldelse. Ønsket om umiddelbare opplevelser øker som motivasjonsfaktor for deltagelse. Det er stadig færre som har livslang forankring til organisasjonen.

Saken viktigere enn organisasjonen Der man tidligere gikk inn i et livslangt medlemskap basert på organisasjonens verdier sier man nå ja til tidsbegrenset aktivitet. Aktiviteten er viktigere enn hvilken organisasjon man er tilknyttet - det blir dermed løsere bånd til organisasjonen. Frivillig arbeid har blitt svakere koblet til organisasjonsmedlemskap enn tidligere. Enkeltsaksorienterte aksjoner er blitt viktigere.

De profesjonelle tar over for amatørene Det har vært en økende profesjonalisering i samfunnet, også innenfor frivilligheten. I økende grad får man nå frivillige fagfolk.

Ny medlemsrolle Fristilt frivillighet Det er en økende andel som driver frivillig arbeid, men synkende andel aktive blant medlemmer.

Frivilligheten er i større grad fristilt fra medlemskapet. Folk engasjerer seg i frivillighetssentralen, som frivillige på kulturarrangementer, eller som foreldre i kultur og idrettsliv. Samtidig ser man at frivillighet uten medlemskap er mindre forpliktende og mindre omfattende enn frivillighet med medlemskap.

Nomader i nuet Medlemmene er ”prinsipielt troløse”. De ser etter medlemskap med mening for dem selv og skifter mellom organisasjonene raskere. Økt bruk av profesjonelle tilretteleggere Bruk av fristilte frivillige krever gjerne profesjonell tilrettelegging og koordinering. Det har vært en stor økning av ansatte frivillighetskoordinatorer som koordinerer frivillige, Ulempen er at det sosiale båndet til organisasjonen og mellom de frivillige svekkes. Det er liten lojalitet til organisasjonen og dette fører til stor gjennomstrømning av frivillige.

1

St. meld. nr 39 (2006.2007) Frivillighet for alle

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 10

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Fra å gi tid til å gi penger Flere velger å gi penger fremfor å selv delta frivillig. Det er økt konkurranse om giverne.

Innsamlingsinntekter svekker avhengigheten av medlemmene og øker betydningen av en stab som kan håndtere givere.

Tastaturaktivisme Moderne teknologi fører til at man samhandler på nye måter. Det er en økning i såkalt virtuell frivillighet, og dette er en av de viktigste arenaene for frivillig arbeid blant unge under 25 år.

Eksempel på virtuell frivillighet er frivillig arbeid for et nettsamfunn eller diskusjonsgruppe.

Nye former for organisering Organisasjonsdemokratiet erstattes av andre former for koordinering. Den tradisjonelle organisasjonsformen, med bred medlemsrekruttering og demokratisk styring er ikke lenger enerådende. Medlemmene setter pris på at en organisasjon er demokratisk oppbygd, men er mindre interessert i å delta ved å påvirke organisasjonen selv.

Det er vanskelig å få folk til å påta seg styreverv, men folk vil være med på aktivitet. Det representative og etablerte demokratiet mister fotfeste. Samtidig kan man si at det direkte demokratiet er styrket gjennom deltagelse i aktivitet. En kan spørre seg hvor viktig demokratiet er. Tidligere ga mange medlemmer innflytelse. Nå kan det være vel så viktig å ha en kompetent stab, som å ha mange medlemmer. Deler av frivillig sektor har ikke medlemmer, men allikevel stor aktivitet, et eksempel er Bellona. Det er også en økende tendens til at samfunnsorienterte organisasjoner har en liten kjerne svært aktive deltagere, men også mange passive medlemmer som lar seg aktivisere av enkeltsaker.

Trender som påvirker organisasjonen:  Sak og aktivitet viktigere enn organisasjon  Flyktige frivillige  Færre vil være tillitsvalgte

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 11

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Muligheter og utfordringer for Norsk Folkehjelp Den nye medlemsrollen og trendene gir oss en del muligheter, men stiller oss også overfor en del utfordringer: 1. De frivillige oppgavene må tilpasses en ny medlemsrolle Det er mange som ønsker å engasjere seg, men det er også en forventning om at aktiviteten tilrettelegges i større grad og at det er mindre forpliktende. Det er f.eks. enklere å mobilisere til korttidsaktiviteter/korte ”stunts” enn til mer omfattende frivillighet.

Dette betyr at lokallaget må se nøye på hvilke oppgaver som trengs løst, og hvordan disse oppgavene kan tilrettelegges og organiseres slik at de også kan utføres av frivillige som ønsker å gjøre en tidsbegrenset innsats.

Det er også muligheter knyttet til det å engasjere unge i virtuell frivillighet, for eksempel knyttet til nettkampanjer.

Frivillighet øker først og fremst blant ikke-medlemmer. Dette ser vi også i aktiviteter i regi av Norsk Folkehjelp som f. eks frivillighetssentraler, Kvinner krysser grenser og Folkevenn. Her stiller heller ikke vi som organisasjon krav til medlemskap for at folk skal kunne stille som frivillige. Imidlertid mener organisasjonskomiteen at det er lurt å organisere de frivillige i et lokallag for å beholde dem over tid.

2. Uten kontinuerlig satsning på rekruttering vil medlemstallet synke Vi må i fremtiden regne med større utskiftinger. Medlemmer brenner for en sak i periode, for så å gå over til en annen organisasjon. Vi må derfor regne med at medlemmene blir kortere i organisasjonen. Samtidig betyr at det at de som i dag er medlem av en annen organisasjon kan bli medlem hos oss til neste år. For å sikre et nødvendig medlemstall og et nødvendig antall aktive må rekruttering innarbeides som en kontinuerlig aktivitet i alt vårt arbeid, lokalt og sentralt.

3. Sikre organisasjonsdemokratiet, men med enklest mulig struktur Selv om medlemmene er opptatt av at organisasjonen er demokratisk må vi regne med at det vil være flere og flere som ikke er interessert i selv å delta i de tradisjonelle demokratiske prosessene. Vi er derfor nødt til å se på vår organisasjonsstruktur for å se om det er mulig å forenkle strukturen, slik at det krever færre tillitsvalgte, men samtidig sikre at organisasjonen er demokratisk oppbygd.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 12

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer 4. Tilrettelegge for engasjement for enkeltsaker, men samtidig være én organisasjon Medlemmene vil være opptatt av saken mer enn av organisasjonen. Det skaper utfordringer for en organisasjon som Norsk Folkehjelp som er en ”flersaks”- organisasjon. Vi må legge til rette for at medlemmene kan engasjere seg i det saksområdet de brenner for, samtidig vi må sikre at de slutter opp om det Norsk Folkehjelp står for totalt sett og kan identifisere seg med våre verdier, program og strategier.

5. ”Frivillige fagfolk”, men fortsatt frivillige Økningen i ”frivillige fagfolk” gir muligheter, særlig for Norsk Folkehjelp Sanitet. Samtidig må det sikres at det fortsatt er frivillighet og at ikke kravene til profesjonalitet blir så store at oppgavene ikke kan fylles på frivillig basis.

3. Medlemmene våre Norsk Folkehjelp har 9858 medlemmer per 24.09.10. Styret vedtok desember 2009 en treårig rekrutteringsstrategi. Målsettingen er å sikre netto tilvekst av medlemmer og å skape en rekrutteringsskultur i organisasjonen slik at rekruttering skjer kontinuerlig.

Norsk Folkehjelp har en jevn kjønnsfordeling. I underkant av 1/3 av medlemmene er under 30 år. 1/3 av medlemskapene er familiemedlemskap. Dette sammen med det store antall ungdomsmedlemmer og pensjonister/trygdede gjør at det er under 1/3 av medlemmene som betaler full medlemskontingent.

Medlemsundersøkelsen 2009 Medlemsundersøkelsen ble gjennomført våren 2009 og første gang presentert på Norsk Folkehjelps landskonferanse 19.9.2009. En mer detaljert gjennomgang av undersøkelsen ligger på medlemsnett.

Målet med undersøkelsen var følgende:  Kartlegge medlemmenes tilknytning til organisasjonen  Få bakgrunnsdata for å kunne bedre medlemskommunikasjonen  Kartlegge aktivitet og potensial for aktivitet blant medlemmene  Se om det har vært endringer fra 1999 da forrige medlemsundersøkelse2 ble gjennomført.

Oppsummering av undersøkelsen Over halvparten av medlemmene er rekruttert gjennom venner og kjente. Dette kan tolkes dit hen at rekruttering via venner og familie er den klart viktigste arenaen for å få nye medlemmer.

En annen forklaring kan være man at ikke blir i organisasjonen om man ikke har venner eller familie med i lokallaget.

2

Langeng, P: Fra solidaritet til autonomi

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 13

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Norsk Folkehjelp har stabile og lojale medlemmer. Halvparten av de spurte har vært medlem i 10 år eller mer. Nesten ingen har et dårlig inntrykk av Norsk Folkehjelp. Medlemmene er sterkt knyttet til organisasjonen og verdiene organisasjonen står for. Imidlertid opplever medlemmene våre opplever at vi har en uklar profil. Dette har også kommet til uttrykk på tidligere landsmøter og Norsk Folkehjelps styre har jobbet aktivt for å bli tydeligere, blant annet ved å vedta en internasjonal strategi september 2007 og en nasjonal strategi desember 2008.

En stor andel av medlemmene våre er aktive. 34 % oppgir å være aktive enten gjennom tillitsverv eller frivillig arbeid. 38 % har vært aktive i løpet av de siste 12 måneder Det er også et stort aktivitetspotensial som vi i dag ikke utnytter, både blant aktive og ikke aktive medlemmer. Så mange som 11 % av de som ikke er aktive sier at de ønsker å bli det, men har ikke fått tilbud fra lokallaget.

Endringer fra 1999 – 2009 Medlemmenes begrunnelse for medlemskap er mer forankret i verdigrunnlaget nå, enn i 1999.

De aktives forhold til hovedorganisasjonen er bedret, men det er fortsatt ca 30 % som mener at det er stor avstand mellom lagene, der aktiviteten skal foregå og Norsk Folkehjelp sentralt (både styret og administrasjon).

Andel aktive er høyere i 2009 enn i 1999. Det er også verdt å merke seg at i 1999 deltok de fleste som tillitsvalgt, i 2009 har andelen som kun er aktive økt fra 5 til 15 %.

Det er fortsatt et stort aktivitetspotensial, og det er større interesse enn tidligere for internasjonalt solidaritetsarbeid og inkludering og flyktningarbeid.

Organisasjonskomiteens anbefalinger til satsninger til prioriteringer i neste landsmøteperiode:   

Fortsatt satsning på rekruttering Dyktiggjøre lokallagene til å ta i mot og beholde nye og gamle medlemmer.

Dyktiggjøre lokallag til å tilby aktivitet medlemmene kan delta i.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 14

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

4. Lagene våre Per 5.6.10 er det 92 lag. Siden 2007 har det blitt en reduksjon på seks lag. Fire lag er nedlagt, fire lag har slått seg sammen, to nye lag er opprettet. Det er noen få store lag, men de aller fleste lagene er små, med under 100 medlemmer.

Hva lokallagene jobber med:  54 lag har sanitetsgrupper  28 lag rapporterer om ungdomsaktivitet o 10 av ungdomsgruppene driver med samfunnspolitisk arbeid o 21 av ungdomsgruppene driver med sanitet  25 lag rapporterer om internasjonal aktivitet  17 lag rapporterer om inkludering og flyktningarbeid  30 lag rapporterer annen samfunnsaktivitet (av disse driver 20 med aktiviteter for eldre.)

I underkant av 60 % av lagene har grunnleggende sunn drift og god aktivitet. Ca 20 % har utfordringer på enkelte områder. 20 % av lagene er uten aktivitet eller har store lokale utfordringer som virker uløselige. Tallene er basert på lagenes egne årsrapporter, og regionssekretærenes kunnskap innenfor egne regioner. Fra og med 2007 har Norsk Folkehjelps styre fått en årlig orientering om status for lokallagene basert på disse rapportene. Denne informasjonen gir styret økt kunnskap om lagenes aktivitet og virksomhet.

Lokallagene som lykkes:    

Har jevn aktivitet Har aktiviteter som dekker et behov i lokalsamfunnet Har forskjellighet i styre Rekrutterer

Dette støttes av forskning som viser at lag med omfattende utadvendt aktivitet og et forskjelligartet styre med representanter med ulik bakgrunn og kunnskap overlever over tid. Det farligste for et lokallag er å bli ”sektlignende konstruksjoner bestående av likesinnede medlemmer med tett indre samhold, men liten utadrettet virksomhet.” I slike lag er det vanskelig for nye medlemmer å få innpass i, og de har begrensede sosiale nettverk de kan mobilisere ressurser fra. De vil derfor etter hvert slite med rekrutteringen og oppleve problemer med å videreføre driften.”3

3

D. Wollebæk.”Survival in local voluntary organizations”. Nonprofit Management and Leadership 19 (3 ) :267-284.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 15

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Hvordan hindre frafall av lag?

En del av de lagene som i dag har store utfordringer må man regne med blir lagt ned eller slått sammen med nærliggende lag i løpet av de neste fem årene. Dette er lag som ikke rekrutterer, har lite eller ingen aktivitet og ikke klarer å avholde/gjennomføre årsmøte.

Når det har gått så langt er det svært vanskelig å revitalisere laget med eksisterende styre.

Innsatsen bør derfor settes inn mot de lagene som har utfordringer på enkelte områder. I tillegg er det viktig med generell bevisstgjøring for lokallagsstyrer i hva som skal til for å lykkes over tid.

Hvordan vokse Norsk Folkehjelp må målrette sin rekrutteringsinnsats. Norsk Folkehjelps styre har vedtatt en rekrutteringsstrategi til 2011. Denne satsningen bør videreføres. Arbeidet med å etablere lokale lag må være målrettet til lokalsamfunn som har behov for Norsk Folkehjelp sin innsats, steder med relativ nærhet til naboressurser og ikke minst steder der vi har noen ressurspersoner å spille på.

I dag er mange av våre lokallag engasjert i ulike aktiviteter. Vi tror at en økt spesialisering lokalt der man gjør mer bevisste valg på hva man skal jobbe med vil være en stor hjelp for å få til vekst.

Noen må sørge for vekst Det er krevende å etablere et lokalt lag. Det er også krevende å hjelpe eksisterende lag som sliter til å starte ny aktivitet eller revitalisere eksisterende virksomhet. I dag er det mange aktører som har ansvar for dette (regionssekretær, regionsstyre, utvalg, fagansvarlige). Det er behov for en klar strategi for vekst i lokale lag og dedikerte ressurser som leder prosessen.

Organisasjonskomiteen anbefaler at dette arbeidet ledes av de regionale ansatte, og at det avsettes tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet

Utfordringer i lagsdriften Er det store administrative krav til å drive et lokallag og kan det i så fall forenkles?

Nødvendig styrking som det pekes på fra lokalt, regionalt og sentralt hold knytter seg til interninformasjon, profil, aktivitetsopplegg, gode fellesskapsløsninger i forhold til rapportering, IT drift. I tillegg er det utfordringer knyttet til økonomi og regnskap.

Lokallagene skal på årsmøtet i laget legge frem lagets beretning og regnskap, i tillegg til budsjett og planer for kommende år. I tillegg skal laget sende inn årsrapport til regionkontoret innen 15.3 hvert år. Ca 2/3 av lokallagene sender inn årsrapport innen fristen. På oppfordringer fra organisasjonskomiteen har administrasjonen forenklet årsrapporten, og vi vil høste erfaringer med dette de nærmeste årene.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 16

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Aktivitet Vi ser at lag med kontinuerlig aktivitet eller høy aktivitet klarer seg bedre enn de som kun møtes i møtesammenheng og for å drive inntektsbringende arbeid. Flere lag har de siste årene satset mer på jevn aktivitet gjennom året og vi ser at det gjør det lettere å gjennomføre aktivitet og letter å delta.

Kurs og utdanning På alle nivåer i Norsk Folkehjelp er det utfordringer med gjennomføring av kurs og utdanning.

Flere av våre aktiviteter har høye krav til kompetanse, og effektiv utdanning er en forutsetning for at vi kan drive forsvarlig. Dette gjelder særlig for saniteten, men utfordringene er også gjeldende for organisasjonsopplæring og andre interessefelt. Kartlegging gjort blant instruktørene i Norsk Folkehjelp Sanitet viser at hovedproblemet er at vi er dårlig koordinert på lokalt og regionalt nivå. Enkelte lokale lag har evne til å gjennomføre alle kurs i utdanningsstigen selv, men de fleste må ha bistand. Vi ser også at manglende koordinering og planlegging fører til at kurs avlyses Rekruttering Vi er nå inne i en periode der vi har spesielt fokus på rekruttering. I lange perioder har dette vært et forsømt område. Vi ser at lokale lag som har viktige oppgaver i sin daglige operative tjeneste fort kan glemme arbeidet med rekruttering inn til organisasjonen. Rekruttering har mange steder form av skippertak eller at man tilfeldig tar inn nye mannskaper. Det er gode erfaringer med å ha et tydeligere ansvar for mottak og ivaretakelse av nye medlemmer i et lokalt lag og at man har gode rutiner for å planlegge den første tiden et medlem er aktiv.

Samtidig ser vi at et kontinuerlig fokus på rekruttering gjennom hele organisasjonen er nødvendig for at vi skal opprettholde medlemsmasse og vokse.

Regnskap En del lokallag har etterlyst et enkelt og rimelig regnskapsprogram. Hovedadministrasjonen jobber med å få et tilbud om dette til lagene. Samtidig kan de se ut som om en av utfordringene er manglende forståelse for økonomi hos økonomileder i laget. Det iverksettes opplæring av økonomiledere.

Revisjon De fleste lag i Norsk Folkehjelp har under kr. 50.000 i inntekter. Det kan virke urimelig å stille krav til revisorattestert regnskap for disse lagene. Kostnaden til revisjon blir prosentvise svært høy i forhold til inntektene. Det rapporteres også om revisorer som tar lite i honorar, men dermed også bruker lite tid på regnskapet. Dette kan igjen føre til at målet med revisjonskravet, nemlig å få kontroll, ikke blir oppfylt.

Det er sjelden at revisor er den som avdekker feil. De av lokallagene våre som har sanitetsgrupper har til dels ganske stor omsetning og forvalter store verdier. Mange av lagene skjøtter økonomien på en god måte, men vi har også en del lag som har problemer med dette.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 17

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Dette gjør at hovedadministrasjonen ofte må bistå lokallag og regionstyrer i økonomisaker, og vi har også hatt en del saker med sammenblanding av privatøkonomi og lagets økonomi.

For å redusere risiko og avdekke feil anbefales det at vår interne kontroll, ved å ha sjekklister for regnskapene, og å ta ut en del av de større lagene for kontroll hvert år.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 18

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Organisasjonskomiteens anbefalinger: 

Organisasjonskomiteens mener at det er avgjørende for Norsk Folkehjelp å foreta en del nødvendige valg, for å unngå stadig synkende medlemstall og reduksjon i antall lag.

Landsmøteperioden 2011-2015 må brukes målrettet til å få til en vekst i eksisterende lokallag og nye lokale lag. Det bør utarbeides en klar strategi for lokallagsvekst.



Norsk Folkehjelp styre har hatt en gjennomgripende prosess for å definere organisasjonens kjernevirksomhet. Hensikten med denne er å se på vår berettigelse som organisasjon. Det samme spørsmålet må stilles ute i lokale lag. Hva skal lokallaget jobbe med? Hva er behovet i vårt lokalsamfunn? Er dette i tråd med Norsk Folkehjelp sine prinsipprogram og strategier?



Sentralt i dette er det at lokale lag går gjennom egen aktivitet for å målrette innsatsen.

Lokale lag må vurdere om de har gode nok systemer for å rekruttere nye medlemmer, ta vare på disse og ikke minst gjennomføre opplæring og aktivitet. Dette forutsetter nødvendige ressuser til skolering og støtte. For å støtte lokallagene og bidra til vekst vil det være avgjørende å ha tilstrekkelig ansatte ressurser.



Styrke driften i lokale lag. Dette innebærer blant annet: - Sikre god opplæring av økonomiledere i lokale lag - Fjerne kravet til revisjon for lag med omsetning under kr. 200.000,-.

- Innskjerpe vår interne kontroll av lokallagene og ta ut en del av de større lagene for kontroll hvert år.

- Kontinuerlig støtte til rekrutteringsarbeid fra hovedkontor og ansatte ute i organisasjonen - Godt koordinerte planer for kurs og aktivitet



Vekst i lokale lag. En rekke tiltak må settes inn for å få til vekst i dagens lokale lag og økt antall lokale lag. Eksempler på dette er: - Tydeliggjøre for lokallag hva som gir vekst og hva som er faresignaler for nedgang, herunder kontinuerlig aktivitet.

- Kartlegge hvor vi enklest kan vokse og målrette innsatsen - Alle må ikke drive med alt – stimulere til økt spesialisering i lokale lag.

- Stimulere til å tenke nytt og skape nye aktiviteter innenfor prinsipprogram og vedtatte strategier - Aktivitetsmidler for å stimulere til nytenkning og nye aktiviteter innenfor kjernevirksomhetsstrategien - Det er viktig med påfyll lokalt for å starte nye aktiviteter. Dette kan skje gjennom aktivitetskonferanse og årlige dialogkonferanser mellom styret i Norsk Folkehjelp og lokallagsledere

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 19

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

5. Regionene I 2003 ble det foretatt en stor organisasjonsendring i Norsk Folkehjelp, hvor organisasjonen blant annet gikk fra 16 distrikter til 6 regioner og landsstyret ble nedlagt. Evalueringen av regionsordningen skulle vært evaluert til Landsmøtet i 2007, men av ulike grunner ble ikke dette gjort, derfor har organisasjonskomiteen sørget for en bred evaluering i 2009.

Evaluering av organisasjonsendringen i 2003 Overordnet mål med organisasjonsendringen i 2003 var å gjøre Norsk Folkehjelp til ”en moderne og slagkraftig organisasjon tilpasset de krav som stilles ved innledningen av det 21.århundre”. 4 Dette skulle gjøres ved og:  ”Få ned antall tillitsvalgte, men de tillitsvalgte som blir igjen [skal]være der for de synes det er en spesielt viktig jobb  Organisasjonen lokalt må bedre tilpasses de lokale forholdene – det vil si større lokal autonomi  Større fokus på aktivitet både lokalt, regionalt og sentralt  Gjøre det enklere å starte ny aktivitet  Gjøre det lettere for nye medlemmer å bli med i aktiviteter  Et styre som har direkte tilbakemelding til medlemsorganisasjonen.  Tydeligere organisasjonen, all aktivitet organisert i fire innsatsområder lokalt og sentralt.  Mer tid til aktivitet, mindre til administrasjon”5 Organisasjonskomiteen fikk gjennomført undersøkelsen våren 2009. Utvalget i undersøkelsen var alle lokallagsledere og medlemmer av regionstyrene. Undersøkelsen ble foretatt på e-post mai/juni 2009 med en svarprosent på 56 %. Undersøkelsen ble presentert for Norsk Folkehjelps landskonferanse 19.9.2009. En detaljert oppsummering av undersøkelsen ligger på medlemsnett.

4 5

Referat fra Norsk Folkehjelps 16. ordinære landsmøte, 19-22.06.2003 Referat fra Norsk Folkehjelps 16. ordinære landsmøte, 19-22.06.2003

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 20

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Resultatet fra undersøkelsen var som følger:  De tillitsvalgtes har høy motivasjon for vervet. Samtidig er det en del, særlig blant lokallagslederne som ønsker avløsning.  De fleste respondentene er nøytrale til spørsmålet om regionenes geografiske inndeling er hensiktsmessig. Av de øvrige respondentene er noen flere misfornøyde, enn fornøyde. De som er misfornøyd vil først og fremst ha mindre regioner.  Lokallagslederne er svært misfornøyd med de regionale utvalgene, og mener at disse ikke bidrar til økt aktivitet.  Lokallagslederne er lite fornøyd med hvordan regionstyret løser sine oppgaver. De er vesentlig mindre fornøyd enn det regionstyrerepresentantene er selv.  Det er særlig stor misnøye når det gjelder oppgavene regionstyrene har ilt. aktivitet og som bindeledd mellom Norsk Folkehjelps styre og lokallagene  Regionstyrerepresentantene er mindre oppdatert om hva som skjer i det sentrale styret enn det man skulle forvente ut fra regionstyrets oppgave som bindeleddsfunksjon mellom Norsk Folkehjelps styre og lokallaget.  De tillitsvalgtes er jevnt over svært fornøyd med regionkontorene. Imidlertid blir kontorene i stor grad brukt administrativt, og mindre til aktivitet.

Evaluering basert på årsrapporter og tilbakemeldinger Lav deltagelse på regionale årsmøter Kun 55 % av lagene sender egne delegater til regionsårsmøtet. En del av lagene sender ikke delegat dersom de har en representant i regionsstyret eller utvalg. Dette kan dels skyldes at en del lag har så lav aktivitet/inntekt at de ikke har mulighet til å sende en delegat, dels kan det skyldes at demokratiet ikke er så viktig og at man heller ser på regionsårsmøtet som en møteplass enn et sted for å fremme saker.

Lite samarbeid mellom regioner Det er lite samarbeid mellom regioner, og lite samarbeid mellom lag på tvers av regioner. Det kan synes som om fokuset på å få til fellesskap i de nye regionene har gått på bekostning av samarbeid på tvers av regionale grenser, og svekket en del tidligere samarbeid mellom lag.

Liten aktivitet i de regionale utvalgene Årsrapportene vitner om liten aktivitet i de regionale utvalgene. To regioner (Region Midt Norge og Region Vest) har valgt å ikke ha utvalg. To regioner, Region Sørvest og Region Nord har valgt å slå sammen samfunn og internasjonalt utvalg. ”Overorganisert” regionalt – for mange tillitsvalgte På regionalt nivå i dag er det flere tillitsvalgte enn det er var før organisasjonsendringen i 2003.

I Region Sørvest har regionstyret like mange tillitsvalgte i regionstyret som det er antall lag (11 tillitsvalgte og 11 lag). Mange tillitsvalgte øker risikoen for en ansvarsforvitring, noe vi blant annet kan se i den utstrakte ”ventekulturen”.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 21

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer ”Ventekultur” Det har vært og kan fortsatt observeres en utstrakt ”ventekultur” regionalt. ”Alle venter på andre” og det er en holdning av andre skal gjøre noe. Dette kan skyldes svak ledelse av regionsleder og /eller uavklart ansvarsforhold for de tillitsvalgte, både i styret og i de regionale utvalgene. Uansett skaper dette mye frustrasjon, både innad i styret og for regionsekretæren.

Regionsekretærene rapporterer om mye tid som går bort på å purre opp oppgaver som skulle vært gjort. Vi ser også tendenser til at møtet blir aktiviteten og at det skjer lite mellom møtene.

Dette kan være kostbart for regionene, da reiseutgiftene for å avholde et regionstyremøte kan være svært høye.

Uklart hva et tillitsverv innebærer Det er en leders oppgave å sørge for at de tillitsvalgte gjør oppgavene sine. Dette fordrer at det gjøres klart for de tillitsvalgte hva oppgavene består i. Det kan synes som om dette er uklart på regionalt nivå, noe som bidrar til frustrasjon.

Trengs et regionalt ledd og til hva?

I debattopplegget ”Norsk Folkehjelp ved et veiskille?” foreslår organisasjonskomiteen å legge ned de regionale utvalgene og regionstyret. Regionene krever mange tillitsvalgte, som igjen tapper lagene for tillitsvalgte. Videre oppleves regionleddet som lite egnet til å gi vekst i organisasjonen.

Trengs det et regionalt ledd for å styrke sanitetsarbeidet?

Saniteten har i sitt høringssvar sagt at det ikke er behov for et regionalt ledd i dagens form.

Saniteten har behov for en driftsorganisasjon som ivaretar både daglig ledelse, fagutvikling, operativ ledelse og utdanning. Alle disse funksjonene forutsetter at organisasjonen har et mellomnivå mellom sentralt nivå og lokale lag, siden det er få lokale lag som har kapasitet til å løse alle nødvendige funksjoner for å være en aktør i medisinske beredskap og redningstjeneste.

Nivået bør være en oppnevnt funksjon.

Saniteten har behov for koordinering av følgende funksjoner:  Kurs og utdanning  Øvelser og aktivitet  Beredskapsarbeid i et gitt område  Kontakt med politi og andre samarbeidspartnere  Erfaringsutveksling  Operativ ledelse under pågående aksjoner i område med flere grupper  Samarbeid rundt større arrangementer, førstehjelpsberedskap Regioner er en ”ukjent størrelse” for de fleste av våre samarbeidspartnere. En mer hensiktsmessig inndeling er organisering på et ”distriktsnivå” gjerne ut fra et eller flere politidistrikt. Inndelingen trenger ikke å være statisk men kan endres ved behov som følge både

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 22

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer av endringer hos våre samarbeidspartnere, endringer i bruk og behov og ikke minst endring i våre ressurser.

Trengs det et regionalt ledd for å vokse innen internasjonal solidaritet og inkludering og flyktningarbeid?

25 lag rapporter om internasjonalt arbeid i dag. 17 rapporterer aktivitet innen inkludering og flyktningarbeid. Det er i stor grad de samme lagene som er engasjert i disse to sakene så det er naturlig å behandle de under ett. Per i dag er det mellom 2 og 6 lag som driver med denne typen aktiviteter i hver region.

For å øke og styrke aktiviteten er det behov for økt kompetanse. Det er mer hensiktsmessig for disse gruppene å møte i felles fagsamlinger, enten nasjonalt eller mellom flere regioner fremfor å møtes regionalt.

Mye av aktiviteten har sitt utspring i kampanjer. En kan tenke seg en organisering der styret oppnevner aksjonsgrupper/utvalg til den enkelte kampanje. Organisasjonskomiteen har tro på at jo flere som samles om tematikk, jo mer energi skapes og motivasjon til å ta med seg aktiviteten hjem for videreføring til flere.

Trengs det et regionalt ledd for å vokse og å få flere ungdomsgrupper og flere ungdomsmedlemmer?

Ungdom mener at det ikke er behov for et regionalt ledd, så lenge man opprettholder regionale møteplasser der dette er aktuelt. Man erfarer at de regionale tillitsvalgte ikke blir brukt av medlemmene og at det ofte er de samme ressurser som innehar verv både lokalt, regionalt og sentralt. Ved å fjerne de regionale leddene vil man kunne frigjøre mer energi i ungdomsorganisasjonen. Det påpekes at de regionalt ansatte er til stor støtte for ungdomsgruppene. Ungdom ønsker en styrking av regionskontorene, da gjerne med ansatte som skal jobbe spesifikt opp mot ungdom. Dette vil skape vekst i ungdomsorganisasjonen.

Trenger lokallagsledere et regionalt ledd?

Flere av lokallagene støtter i sine høringssvar en nedleggelse av regionene. Samtidig er det også en del lag som ønsker et ledd i en eller annen form mellom sentralt og lokalt nivå. Noen tar til orde for å opprettholde regionstyret, men fjerne de regionale utvalgene. Det fremhves at det er behov for sterke ansatte ressurser for å få til vekst.

Det er kun Region Nord som ikke har svart på høringen. De øvrige regionene går langt i å være innstilt på endring av den regionale organiseringen. Felles for regionene som har svart er at de legger vekt på betydningen av å ha ansatte ute i organisasjonen. Region Vest går inn for et regionråd med tre personer som kan være et bindeledd for lokale lag inn til sentralt nivå.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 23

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Regionen har hatt en prøveordning som de mener fungerer godt forutsatt at man har klar oppgavedeling mellom rådet og regionkontoret. Region Sørvest mener at vi må beholde seks regioner og at det er viktig med sentrale utvalg i en eller annen form. Det er viktig med et regionalt demokratisk nivå for å sikre møteplasser, skolering og fokus på lokalt styrearbeid. Det er behov for tydeligere definisjon av ansvar og oppgaver spesielt knyttet til medlemspleie og rekruttering. Region Sørøst mener at det har gått for kort tid etter endringen i 2003 til at vi kan evaluere effekten av denne. De mener videre at det er behov for to ansatte i regionen.

Modellen i Region Vest Region Vest vedtok på regionsårsmøte 2009 at de ønsket å søke organisasjonskomiteen om en prøveordning uten regionsstyre. Regionen har fått fullmakt til å operere uten regionsstyre frem til årsmøtet i 2012. For å ivareta en del av de vedtektsfestede oppgavene opererer de med et regionråd i stedet for et regionstyre frem til årsmøtet i 2012.

Regionsrådet skal i samarbeid med regionssekretæren, kalle inn til nødvendige møter/kurs i regionen og skal stå for daglig drift av regionen o o o o o

Økonomiforvaltning Forføyningssaker Innkalling til årsmøte i 2011 og 2012 Innkalling til årlig møte for lokallagsledere Gjennomgang av saker til styret i Norsk Folkehjelp

Øvrige oppgaver løses av regionsekretæren.

Regionsrådet i region vest er fornøyd med ordningen så langt. Leder av regionsrådet er imidlertid i tvil om det er nødvendig med et regionråd i fremtiden. Det som er viktig er å finne gode løsninger for representasjon, fordeling av aktivitetsmidler og møteplasser for lokallagene.

Organisasjonskomiteens vurdering Organisasjonskomiteens vurdering er at det ikke er behov for er regionalt ledd i dagens form.

Aktivitetsområdene har ulike behov for koordinering og dette bør tilpasse det enkelte aktivitetsområde, se kapittel 6 og 7. Det som gjenstår av oppgaver er: a. Påse at vedtekter, retningslinjer og vedtak følges opp og behandle forføyningssaker b. Tilrettelegge for møteplasser mellom lag c. Organisasjonsopplæring d. Være bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå

a. oppfølging av vedtekter, retningslinjer og vedtak, samt forføyningssaker Dette er oppgaver som skal ivaretas av tillitsvalgte. Organisasjonskomiteen mener at det bør oppnevnes en organisasjonskomite med erfarne tillitsvalgte som kan ivareta disse oppgavene.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 24

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

b. tilrettelegge for møteplasser mellom lag Det er behov for møteplasser, både for medlemmer med engasjement for en sak og for lokallagsledere/styrer. Organisasjonskomiteen anbefaler at det legges til rette for møteplasser.

Imidlertid bør ikke disse møteplassene være bundet av nåværende regionsgrenser. En må også ta hensyn til at ulike fagområder har behov for ulike møteplasser. For eksempel er det mer naturlig for sanitetsungdom å møtes til en friluftsleir i telt, fremfor å tilbringe en helg på hotell med voksne. c. Organisasjonsopplæring Se kapittel 9 d.Bindeleddsfunksjon mellom lokallag og styre Regionevalueringen viser at lokallag er misfornøyd med regionstyret som bindeledd til Norsk Folkehjelp Styre. Bindeleddsfunksjonen mellom lokalt og sentralt nivå sikres gjennom en årlig dialogkonferanse mellom lokallagsledere og styret På bakgrunn av dette anbefaler organisasjonskomiteen å legge ned regionstyret og overføre dagens oppgaver til regionkontorene og til en organisasjonskomité. Denne endringen vil gi mer midler til lokal aktivitet og mer målrettet innsats for økt aktivitet lokalt. Organisasjonskomiteen mener det er viktigst å styrke lokal aktivitet. Økte midler til lokal aktivitet Organisasjonskomiteen anbefaler styret og omfordele midler som i dag benyttes til å holde liv i regionsordningen over til:  Årlig dialogkonferanse  Aktivitetsmidler til lag og grupper  Styrke regionskontorene Regionene mottar i dag årlige tilskudd fra hovedadministrasjonen og ¼ av kontingenten. I tillegg søker de på fylkeskommunale midler. Dette er midler som kan bli frigjort til lokal aktivitet.

Søknadene om fylkeskommunale midler kan ivaretas av regionssekretærene.

Et regionkontor med hovedfokus på økt aktivitet Regionevalueringen viser at de tillitsvalgte er svært fornøyd med regionkontorene. Imidlertid blir kontorene i større grad brukt administrativt enn det som var tenkt, og regionsekretæren bruker som nevnt uforholdsmessig mye tid på purring på oppgaver fra regionale tillitsvalgte. Det vil være mye mer effektiv bruk av ressurser å gi de regionsansatte et større mandat til å arbeide med vekst i lokale lag, rekrutteringsarbeid og lokalt arbeid med organisasjonsopplæring.

Nedleggelse av regionstyrer vil frigjøre mye tid for regionkontorene.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 25

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Regionale ansatte og regionale møteplasser Organisasjonskomiteens tenkning og anbefaling vil frigjøre mer tid hos regionssekretærene til å kunne bidra mer lokalt ovenfor de lagene som trenger det.

Hva er ulempene ved å legge ned dagens regionstyre?

Det har fremkommet innvendinger mot nedleggelse av regionene. En fare som flere peker på er at regionsekretæren kan bli overlatt til seg selv og mangler noen å spille ball med i det daglige.

Spesielt ser man at regionsekretæren (og lokallagene) kan ha behov for tillitsvalgte i vanskelige organisasjonssaker. En annen motforestilling er at det regionale ansatte nivået er sårbart med få ansatte. Det kan bety at en region blir stående uten en koordinerende ressurs i tilfelle av sykdom el. l.

Nytten av å forenkle organisasjonsstrukturen vurderes å være større en det vi mister ved å fjerne det regionale leddet. En forenkling av organisasjonsstrukturen og ikke minst økt fokus på å styrke lokale lag har vært viktig for komiteen. Komiteen har vurdert om et regionråd vil være en fornuftlig mellomløsning mellom nedleggelse av region og opprettholdelse av dagens ordning. Det er viktig med samarbeid mellom lokale lag og møteplasser ute i organisasjonen, men vi ønsker ikke å risikere å videreføre dagens problemer med en organisering med tre nivåer.

Organisasjonskomiteens anbefaling:  Regionene legges ned  Det opprettes en ny organisasjonskomité. Komiteen har følgende oppgaver: o Påse at vedtekter, retningslinjer og vedtak følges opp av lokallagene o Evaluere effekten av de organisasjonsendringene landsmøtet vedtar o Komme med forslag til organisasjonsendringer til neste landsmøte o Håndtere organisasjonssaker for styret, herunder forføyningssaker o Leder av organisasjonskomiteen er en av styrets valgte ledelse  Arbeidet for å skape vekst i medlemsorganisasjonen styrkes og regionssekretærene får et større mandat til å bistå lokale lag: o i rekrutteringsarbeid o i lokalt arbeid med organisasjonsopplæring. o I å starte lokal aktivitet o Koordinere kurs og arenaer for idéutveksling  Organisasjonskomiteen ser det som svært viktig å opprettholde regionale møteplasser og kurssamarbeid mellom lokale lag. Ansvaret for dette legges til regionsekretæren.  Midler fra regionene frigjøres til lokal aktivitet. Midlene brukes i det samme geografiske området hvor pengene er opparbeidet (egenkapitalen ved nedleggelse)

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 26

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

6. De sentrale utvalgene og utvalgsstrukturen Opprettelsen av fire sentrale utvalg skulle bidra til en ”tydeligere organisasjonen, med all aktivitet organisert i fire innsatsområder lokalt og sentralt”. Det skulle bli ”mer tid til aktivitet, mindre til administrasjon”.

Regionevalueringen viser at lokallagene ikke mener at de regionale utvalgene bidrar til aktivitet.

En del av høringsvarene gir uttrykk for at også de sentrale utvalgene har liten betydning for aktivitet. Spesielt fra Region Vest (region og lokale lag) kommer det tilbakemeldinger om lite konkrete resultater fra de to nye utvalgene (Samfunn og Internasjonalt). Tilbakemeldinger fra regioner og lag viser at strukturen heller fører til mer byråkrati og uklarhet i ansvar. Strukturen legger opp til to demokratiske veier, gjennom regionen og gjennom fagområdet, noe som uklarhet og ansvarsforvitring.

De sentrale utvalgenes egne høringssvar De sentrale utvalgene har svart ulikt på høringen. Sentralt sanitetsutvalg ønsker seg et mindre og mer håndterbart utvalg, mens samfunn ønsker seg et større utvalg, Sentralt sanitetsutvalg legger til grunn at det er operativt nødvendig med en strammere og mer hensiktsmessig organisering. Sentralt internasjonalt utvalg legger til grunn at det er behov for en organisering av det internasjonale arbeidet og kommer med innspill til fremtidig organisering av et sentralt internasjonalt utvalg, spesielt viktig er det at det er en god koordinering mot internasjonalt engasjert ungdom. Sentralt samfunnsutvalg mener at vi har for lite fokus på at vi er en frivillig organisasjon, de ser at utvalget i fremtiden bør være større da det er flere oppgaver som må løses, utvalget har detaljerte forslag på ansvars- og oppgavefordeling i et fremtidig sentralt samfunnsutvalg.

To grunnleggende ulike former for organisering Redningstjeneste, førstehjelp og til dels medlemsdemokrati krever en godt gjennomtenkt og forankret organisering. Det er høye krav til utdanning og i den daglige driften av de aktivitetene som utøves. Samfunnspolitisk engasjement og aksjoner knyttet til human flyktningpolitikk og internasjonale spørsmål krever en mer kampanjepreget organisering. Her er det behov for ”aksjonister” og involvering av mennesker som ikke med nødvendighet er medlemmer i organisasjonen.

Hvordan styrke innsatsen i Norge for internasjonale saker og nasjonale samfunnspolitiske utfordringer Det er viktig at det som i dag jobber nasjonalt innenfor samfunn og internasjonalt får en styrket plass i organisasjonen. Vi har behov for et sterkt engasjement i Norsk Folkehjelp knyttet til

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 27

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer internasjonale spørsmål i våre lokale lag og vi trenger lag som engasjerer seg i nasjonale politiske utfordringer ut fra våre prinsipper og verdier. Norsk Folkehjelp skal også være en premissleverandør til samfunnsutviklingen i Norge på de områdene der vi jobber aktivit.

Komiteen tror at vi kan styrke innstasen best ved å la personer med felles interesse og mål samles i aksjonsutvalg. Effekten av dette er at det er tydeligere hva man jobber med og aktiviteten blir mer utadrettet. Dagens to utvalg (internasjonalt og samfunn) er bredt sammensatt og opplever at mye tid går inn i internt sakshåndtering. Tilbakemeldinger fra lokallag viser at det er lite som skjer på lokale nivå.

Organisasjonskomiteen anbefaler at aktiviteten innenfor områdene samfunn og internasjonalt organiseres mer som en kampanjeorganisasjon og at aktiviteten til sanitet organiseres som en operativ organisasjon med klare beslutnings- og informasjonslinjer.

Organisasjonskomiteens anbefalinger: 





Norsk Folkehjelp Sanitet videreføres som begrep, men utvalget gjøres mindre.

Saniteten har mandat og retningslinjer som gir faglige og operative fullmakter på linje med dagens organisering og organisere seg med hensiktsmessige fagfunksjoner og underliggende enheter. Den operative funksjonen vil i dag innebære en områdestruktur omtrent på størrelse med politidistrikter i inndeling. Alle funksjoner oppnevnes. (ta inn at leder og nestledere på landsmøtet) Sentralt samfunnsutvalg og sentralt internasjonalt utvalg legges ned i nåværende form. Norsk Folkehjelps styre oppnevner aksjonsutvalg ved behov, f. eks i tilknytning til kampanjer. De som i dag er aktive innenfor samfunn og internasjonalt kan kanalisere sin aktivitet gjennom målrettede kampanjer og aktiviteter. Styret kan oppnevne ulike aksjonsgrupper som kan jobbe med et tema eller et landområde. Gode eksempler kan være. 1. mai aksjon, TVaksjonen, forbud mot klasevåpen, Rødt kort, rasismefrie soner Sentralt ungdomsutvalg. Se kapittel 7

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 28

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

7. Ungdoms plass i Norsk Folkehjelp Ungdom – todelt målgruppe – hvordan sikre vekst i begge grupper?

Norsk Folkehjelps ungdomsmedlemmer kan grovt deles inn i to kategorier:  13 til 18 år. Ungdom som først og fremst er interessert i sanitet. Når de blir 18 år går de over i saniteten.  16 til 30 år. Ungdom som er samfunnspolitisk engasjert (antirasisme og internasjonal solidaritet) Norsk Folkehjelp Ungdom har gjennom flere år hatt ønske om å utrede egen ungdomsstruktur for å se på fordeler og bakdeler ved dagens struktur, og se på eventuelle endringer. Trond Enger ble engasjert for å gjøre denne utredningen våren 2010. Trond Enger har tidligere vært generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og har hatt en rekke verv i forskjellige frivillige ungdomsorganisasjoner. I dag er han daglig leder i Miljøagentene.

Det er utarbeidet en egen rapport av arbeidet til Trond Enger, som kan leses i sin helhet på medlemsnett. Trond Engers rapport anbefaler en løsrivelse for samfunnspolitisk engasjert ungdom fra Norsk Folkehjelp.

Med bakgrunn i anbefalinger fra Trond Enger, innspill fra aktivitetskonferansen ungdom, innspill fra sentralt internasjonalt utvalg og sentralt sanitetsutvalg, samt representanter fra studentgruppene og egne diskusjoner i sentralt ungdomsutvalg har ungdomsutvalget vedtatt følgende anbefaling for organisering av ungdom: a) Norsk Folkehjelp Ungdom deles i to separate strukturer, en for ungdom som driver med sanitet og en for ungdom som driver med samfunnspolitisk og internasjonal aktivitet (enstemmig vedtatt). b) Sanitetsungdom sikres representasjon i Norsk Folkehjelps styre, og knyttes til saniteten i Norsk Folkehjelp med representanter i SENTRALT SANITETSUTVALG og eget ungdomsutvalg.

Samfunnspolitisk og internasjonal ungdom skilles ut som en egen selvstendig ungdomsorganisasjon med samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp (enstemmig vedtatt).

Utfordringer ved dagens struktur Anbefalingene til Trond Enger og det sentrale ungdomsutvalget kommer som et resultat av de utfordringene som ungdom opplever som følge av dagens struktur i Norsk Folkehjelp.

Utfordringer som samfunnspolitisk engasjert ungdom peker på:  Kan ikke starte ungdomsgruppe der det ikke er lag fra før, uten å opprette eget lag  Opplever ofte å bli motarbeidet av laget  Ungdomsgruppene får ikke kontrollere egen økonomi og er avhengig av lagets velvilje for at de skal søke Frifond på ungdoms vegne. På denne måten kan ikke ungdom drive aktivitet uten at laget eller de voksne tillater det

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 29

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer       

Føler at de konkurrerer mot laget eller den allerede eksisterende sanitetsungdomsgruppen om midler Nye lag må godkjennes av regionsstyret, noe som ikke nødvendigvis er en lett prosess Nye ungdomsgrupper føler ikke eierskap til de aktivitetene laget allerede driver med Mangel på sentrale møteplasser og en langvarig politisk plattform som ungdom selv har laget Ungdom velger ikke egne ledere, det må alltid gå gjennom et ledd/ valgkomité som ofte ikke har ungdom representert eller der ungdom er i mindretall Ungdom mangler innflytelse og kontroll over egen aktivitet i Norsk Folkehjelp Lettere å henvende seg til administrasjonen for hjelp enn tillitsvalgtapparatet

Utfordringer som sanitetsungdom peker på:  Sanitetsungdom vil jobbe med sanitetsfaget, ikke alle temaområder  Sentralt ungdomsutvalg er ikke et naturlig organ å bruke, føler mer nærhet og tilhørighet til Sentralt ungomsutvalg  Trenger mer medbestemmelsesrett over aktiviteter som angår ungdom i saniteten  Trenger mer faglig veiledning og nærmere tilknytning til de voksne Utfordringer som sentralt ungdomsutvalg peker på:  Det er umulig for de tillitsvalgte å ha kunnskap om både sanitet, antirasisme og internasjonale spørsmål  Sanitetsungdom trenger tilrettelegging for aktivitet. Samfunnspolitisk ungdom trenger politiske beslutningsstrukturer  Mye tid blir brukt på interne saker i stedet for å rette seg utover mot samfunnet  Ungdom velger ikke ungdom – nødvendighet for å skape legitimitet og engasjement  Den geografiske inndelingen passer ikke for unge tillitsvalgte  4-årsperiode for sentrale verv er for lenge for unge tillitsvalgte  Ungdomsutvalget mangler kontroll over egen dagsorden Organisasjonskomiteen har i denne anbefalingen prøvd å inkorporere ungdoms egne ønsker om selvstendighet samtidig som man ivaretar Norsk Folkehjelps behov og ønske om å beholde ungdom i organisasjonen. For samfunnspolitisk engasjert ungdom mener vi at dette kan løses med en mer selvstendig struktur innenfor Norsk Folkehjelp. Vi tror det er spesielt viktig å dele ungdom i to separate strukturer, slik at arbeidsfelt og linjer blir tydeligere.

Sanitetsungdom Organisasjonskomiteen vil anbefale at sanitetsungdom får en naturlig plassering i Norsk Folkehjelp Sanitet, med to representanter under 26 år i sanitetsutvalget. I tillegg vil vi anbefale at sanitetsungdom får et eget ungdomsutvalg der de kan planlegge og få eierskap til egen aktivitet. Ungdomsutvalget blir oppnevnt av en komité bestående av de to ungdomsrepresentantene under 26 år i sanitetsutvalget, samt et ordinært medlem av sanitetsutvalget. Det til enhver tid sittende ungdomsutvalget kommer med innspill på aktuelle kandidater til ungdomsutvalget.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 30

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Samfunnspolitisk engasjert ungdom Organisasjonskomiteen anbefaler at samfunnspolitisk engasjert ungdom organiserer seg i en selvstendig ungdomsstruktur innenfor Norsk Folkehjelp, med egne ungdomslag, eget ungdomsstyre og et årlig vedtaksdyktig årsmøte.

Ungdomsårsmøtet skal ha følgende oppgaver:  Lage ungdomsvedtekter for den samfunnspolitiske ungdomsstrukturen  Utarbeide politisk program for samfunnspolitisk engasjert ungdom  Velge ungdomsstyre og leder  Forvalte økonomiske overføringer til ungdomsarbeidet fra styret i Norsk Folkehjelp  Vedta kampanjer  Sette ned politiske arbeidsutvalg ved behov  Bestemme øvrige prioriteringer for det samfunnspolitiske ungdomsarbeidet Ungdomsstyrets mandat:  Ungdoms øverste organ mellom ungdomsårsmøtet  Rådgivende organ til NFs styre  Uttale seg på vegne av Norsk Folkehjelp Ungdom  Budsjett- og regnskapskontroll for Norsk Folkehjelp Ungdom Ungdomsstyret vil bestå av leder, nestleder, representanter fra de politiske arbeidsutvalgene og to representanter frå ungdomslagene. Leder av Norsk Folkehjelp Samfunnspolitisk ungdom tiltrer styret i Norsk Folkehjelp med alle rettigheter.

Organisasjonskomiteen vil altså anbefale at samfunnspolitisk engasjert ungdom får etablere egne ungdomslag, også i kommuner hvor det er lag med ungdomsaktiviteter fra før. Dette vil gjøre det mye enklere for ungdom å selv råde over egen aktivitet, økonomi og søknader. Ungdomslag vil ha selvstendige representasjoner i de fora hvor Norsk Folkehjelp samler lag som for eksempel dialogkonferanser og landsmøte. Ungdomslag driftes i henhold til ungdomsvedtektene og det må gis starttilskudd til ungdomslag på lik linje som tradisjonelle folkehjelpslag.

Vi vil også anbefale at ungdom har kortere valgperioder enn 4 år som er vanlig for sentrale verv i Norsk Folkehjelp i dag. Verv skal maksimalt vare i to år, men med mulighet for gjenvalg. Valg av ungdoms tillitsvalgte skjer på ungdomsårsmøtet.

Organisasjonskomiteen anbefaler at vedtektene omfatter en egen paragraf som regulerer forholdet mellom Norsk Folkehjelp og Norsk Folkehjelp Ungdom.

I dag mottar Norsk Folkehjelp driftsmidler og aktivitetsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet til ungdomsarbeidet. I tillegg får Norsk Folkehjelp Frifondsmidler til aktivitet tildelt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Ordningen premierer selvstendige

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 31

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer ungdomsorganisasjoner. Det er grunn til å tro at Norsk Folkehjelp vil få redusert støtte dersom vi ikke har en helt selvstendig ungdomsorganisasjon.

Organisasjonskomiteen vil påpeke viktigheten av frie midler til aktivitetsmidler for all ungdom i Norsk Folkehjelp (både samfunnspolitisk engasjert ungdom og sanitetsungdom). Dersom det skulle bli bortfall av disse, anbefaler organisasjonskomiteen at styret i Norsk Folkehjelp avsetter midler i årlige budsjetter øremerket ungdom.

Organisasjonskomiteens anbefalinger: For å sikre vekst og engasjement blant ungdom etableres det en todelt ungdomsstruktur:  Sanitetsungdom får en naturlig plassering i Norsk Folkehjelp Sanitet, med egne representanter i sanitetsutvalget.  Sanitetsungdom organiseres også i et eget ungdomsutvalg som planlegger aktivitet.  Samfunnspolitisk engasjert ungdom organiserer seg med egne ungdomslag, eget ungdomsstyre og et årlig vedtaksdyktig årsmøte.  Samfunnspolitisk ungdom tufter sitt arbeid på NFs prinsipper og verdier, men står fritt til å ta egne standpunkt og vedta øvrige prioriteringer for ungdomsarbeidet.  Ved bortfall av Frifond bør styret i Norsk Folkehjelp avsette midler i årlige budsjetter øremerket ungdom.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 32

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

8. Styret Styrets sammensetning og kompetanse I 2008 ble det skrevet en masteroppgave på BI, ” Styret som verdiskaper i humanitære organisasjoner” på bakgrunn av en spørreundersøkelse blant styremedlemmene i Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. 6 Problemstillingen i masteroppgaven var i hvilken grad styret, gjennom sin kompetanse og nettverk, kan bidra til verdiskapning i store, humanitære organisasjoner.

Norsk Folkehjelps styre har 19 medlemmer. Rapporten påpeker at effektive styrer har 5-7 styremedlemmer. Ulempen ved å ha store styrer er at det er lettere for at styret blir dominert av noen få personer. Fordelen ved et større styre er at det gir mulighet for mer variert kompetanse. Styret er homogent sammensatt. Det er en overvekt av organisasjonsspesifikk kunnskap, mens relativt få styremedlemmer har kompetanse innen eksempel økonomi, markedsføring, jus og lignende Rapportens anbefaling er at man ved fremtidig rekruttering, bør vurdere å innlemme flere styremedlemmer med stort nettverk og spesialkompetanse innen ulike funksjonelle fagområder, eksempelvis økonomi, markedsføring eller jus. Videre anbefales det å kartlegge hver enkelt styremedlems kompetanse og nettverk for å utnytte dette til organisasjonens verdiskapning.

Tilbakemelding fra lokallag og regioner Lokale lag er opptatt av å slå ring om medlemsdemokratiet, og at ikke Norsk Folkehjelp blir for sentralt styrt. Flere legger vekt på at Norsk Folkehjelp må være en medlemsstyrt organisasjon samtidig som de er åpne for å se på organisering av styret på sentralt nivå for å øke kompetansen.

For lang vei fra lokallaget til styret Organisasjonsendringen i 2003 skulle gi et styre med direkte tilbakemelding til medlemsorganisasjonen, ved at de regionale representantene både satt i styret og i det regionale styret. Regionevalueringen viser at lokallagene ikke er fornøyd med regionstyret som bindeledd.

I debattopplegget anbefaler organisasjonskomiteen en årlig dialogkonferanse mellom lokallag og styret for å sikre god dialog.. Høringssvarene viser at de fleste er positive til dialogkonferanse.

6

R. Eckbo, E.M. Hageberg, K. Hatlestad, ”Styret som verdiskaper i humanitære organisasjoner” Prosjektoppgave BI 2008

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 33

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

Organisasjonskomiteens vurdering Norsk Folkehjelp skal ha et aktivt medlemsdemokrati. Vi må ta grep for å styrke medlemmenes kontroll med aktiviteten i organisasjonen. For å lykkes med dette er det behov for et mindre og mer variert styre. I dag har styret god kompetanse i spørsmål knyttet til organisering av virksomheten i Norge. Styret har færre ressurspersoner som er gode på internasjonale spørsmål og økonomi. Skal styret være et sterkt korrektiv til administrasjonen må dette endres. Samtidig er det organisasjonskomiteens vurdering at medlemmene må ha klar overvekt i styret.

Dagens ordning Leder – fra fagbevegelsen Første nestleder – valgt fra organisasjonen Andre nestleder – fra fagbevegelsen Seks regionale representanter (innstilt fra hver region) Fire utvalgsleder (for de fire utvalgene) Fire representanter fra de kollektive medlemmene To ansatte representanter

Forslag til ny ordning Leder – fra fagbevegelsen eller organisasjonen Første nestleder – fra organisasjonen Andre nestleder – fra fagbevegelsen Fire representanter fra lokale lag NF Sanitet NF Ungdom To representanter fra de kollektive medlemmene To ansatte representanter

*)De fire representantene fra lokale lag skal fortrinnsvis ha en geografisk spredning, men det er organisasjonskomiteens klare oppfatning at kunnskap kommer før geografi. **)Retningslinjene til vedtektene regulerer kjønnsmessig fordeling i styret

Organisasjonskomiteens anbefalinger  Styret reduseres fra 19 til 13 representanter  Det stilles krav til kompetanse for å sikre at styrets medlemmer har kunnskap om internasjonale spørsmål og økonomi  Det avholdes en årlig dialogkonferanse mellom lokallag og styret for å sikre god dialog mellom de to organisasjonsleddene.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 34

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

9. Organisasjonsopplæring Organisasjonsopplæring og utvikling i Norsk Folkehjelp Det har over tid og i flere omganger vært etterspurt en sterkere satsning på organisasjonsopplæring i Norsk Folkehjelp. Dette er ting som jevnlig kommer til uttrykk fra forskjellige deler/nivåer av organisasjonen.

Utfordringen er ikke å ha kursledere eller den praktiske gjennomføringen, men det å ha lokallag som faktisk ønsker kurs. Det er svært få lag som etterspør organisasjonsopplæring. Vi erfarer at når slike kurs settes opp, så er det lav søkning og lite antall deltakere som ønsker å delta. Dette er også erfaringen fra andre organisasjoner. Samtidig er det mange lokallagsledere som tar kontakt med regionkontoret om organisatoriske spørsmål, noe som indikerer at behovet for organisasjonsopplæring er tilstede.

Hovedkontoret utarbeider nå en organisasjonshåndbok. Dette vil være en enkel håndbok der tillitsvalgte finner den nødvendige informasjonen for å være medlem/tillitsvalgt på lokalt nivå.

Innholdet vil være grunnleggende kunnskap om organisasjon, demokrati, styret og de forskjellige posisjonene, styremøtet og dokumentasjon, medlemsmøter og årsmøte, rapportering, vedtekter.

Det er også behov for å revitalisere organisasjonsopplæringen i Norsk Folkehjelp og nåværende kurs er under revisjon. Det vil bli utarbeidet kortere moduler der hovedtyngden av kunnskapen tilegnes igjennom selvstudium og i mindre grupper lokalt/regionalt. Det legges opp til at alt legges åpent og tilgjengelig på nettet, slik at man lett kan finne dette. En nettbasert opplæring kan suppleres med kortere fysiske samlinger med fokus på erfaringsutveksling, igangsetting av aktiviteter i eget lag, samarbeid med andre, rekruttering og kommunikasjon/markedsføring.

Organisasjonskomiteen er opptatt av at det er opplæring i alle ledd, også for de sentrale tillitsvalgte. Det er også organisasjonskomiteens oppfatning at organisasjonen ikke har ”nye” tillitsvalgte til å ta over pga manglende opplæring/kurs.

Organisasjonskomiteens anbefaling Vi har erfart at få ønsker å delta i tradisjonelle organisasjonsopplæring. Norsk Folkehjelp må etablere:  Et utdanningsprogram for alle ledd, også sentrale tillitsvalgte (styret og sentrale utvalg)  En egnet organisasjonshåndbok

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 35

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

10. Organisasjonskomiteens anbefalinger – oppsummert Organisasjonskomiteens målsetting er å komme med anbefalinger som gjør Norsk Folkehjelp til en aktiv, uredd, levende, fremtidsrettet og tidsriktig organisasjon.I denne rapporten har vi pekt på en del utfordringer Norsk Folkehjelps står ovenfor, dels på grunn av endringer i samfunnet og dels på grunn av interne forhold.

Anbefalinger: Medlemsvekst  Fortsatt satsning på rekruttering  Dyktiggjøre lokallagene til å ta i mot og beholde nye og gamle medlemmer.  Dyktiggjøre lokallag til å tilby aktivitet medlemmene kan delta i.

Lokallagsvekst:  Tydeliggjøre for lokallag hva som gir vekst og hva som er faresignaler for nedgang.  Kartlegge hvor vi enklest kan vokse.  Målrette innsatsen  Alle må ikke drive med alt – stimulere til økt spesialisering i lokale lag  Stimulere til å tenke nytt og skape nye aktiviteter innenfor prinsipprogram og vedtatte strategier  Det er viktig med påfyll lokalt for å starte nye aktiviteter, dette kan skje gjennom aktivitetskonferanse og årlige dialogkonferanser mellom styret i Norsk Folkehjelp og lokallagsledere Lokallagsdrift  Sikre god opplæring av økonomiledere i lokale lag  Fjerne kravet til revisjon for lag med omsetning under kr. 200.000,-.  Innskjerpe vår interne kontroll av lokallagene og ta ut en del av de større lagene for kontroll hvert år.  Kontinuerlig støtte til rekrutteringsarbeid fra hovedkontor og ansatte ute i organisasjonen  Godt koordinerte planer for kurs og aktivitet  Foreslår at lag i større grad satser på kontinuerlig aktivitet Regionene  Regionene legges ned  Det opprettes en ny organisasjonskomite. Komiteen har følgende oppgaver: o Påse at vedtekter, retningslinjer og vedtak følges opp av lokallagene og o Evaluere effekten av de endringene landsmøtet vedtar o Komme med forslag til neste landsmøte o Håndtere organisasjonssaker for styret, herunder forføyningssaker

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 36

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer 

 

Arbeidet for å skape vekst i medlemsorganisasjonen styrkes og regionssekretærene får et større mandat til å bistå lokale lag: o i rekrutteringsarbeid o I lokalt arbeid med organisasjonsopplæring. o I å starte lokal aktivitet o Koordinere kurs og arenaer for idéutveksling Organisasjonskomiteen ser det som svært viktig å opprettholde regionale møteplasser og kurssamarbeid mellom lokale lag. Ansvaret for dette legges til regionsekretæren.

Midler fra regionene frigjøres til lokal aktivitet. Midlene brukes i det samme geografiske området.

Utvalgsstrukturen  Norsk Folkehjelp Sanitet videreføres som begrep men utvalget gjøres mindre. Saniteten har mandat og retningslinjer som gir faglige og operative fullmakter på linje med dagens organisering og organiserer seg med hensiktsmessige fagfunksjoner og underliggende enheter. Den operative funksjonen vil i dag innebære en områdestruktur omtrent på størrelse med politidistrikter i inndeling. Alle funksjoner oppnevnes.  sentrale utvalgsmedlemmer velges av landsmøte etter innstilling fra fagområdet. De resterende må oppnevnes, ut fra faglig kompetanse, av valgt utvalg i samarbeid med styret.  Oppnevningene kan være kortere enn hele landsmøteperioden. Oppnevninger på regionalt og lokalt nivå skal skje i samarbeid mellom sentralt nivå og fagområdet i det aktuelle geografiske området, basert på faglig kompetanse  Sentralt samfunnsutvalg og sentralt internasjonalt utvalg legges ned i nåværende form.

NF styre oppnevner ad hoc utvalg ved behov, f. eks i tilknytning til kampanjer.

Ungdom  For å sikre vekst og engasjement blant ungdom etableres det en todelt ungdomsstruktur o Sanitetsungdom får en naturlig plassering i Norsk Folkehjelp Sanitet, med egne representanter i sanitetsutvalget. o Sanitetsungdom organiseres også i et eget ungdomsutvalg som planlegger aktivitet. o Samfunnspolitisk engasjert ungdom organiserer seg med egne ungdomslag, eget ungdomsstyre og et årlig vedtaksdyktig årsmøte. Den nye ungdomsstrukturen for samfunnspolitisk ungdom etableres innenfor Norsk Folkehjelp. o Samfunnspolitisk ungdom tufter sitt arbeid på NFs prinsipper og verdier, men står fritt til å ta egne standpunkt og vedta øvrige prioriteringer for ungdomsarbeidet. o Ved bortfall av Frifond bør styret i Norsk Folkehjelp avsette midler i årlige budsjetter øremerket ungdom.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 37

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer Organisasjonsopplæring  Utdanningsprogram for alle ledd, også sentrale tillitsvalgte  Egnet organisasjonshåndbok Styret  Styret reduseres fra 19 til 13 representanter  Det stilles krav til kompetanse for å sikre at styrets medlemmer har kunnskap om internasjonale spørsmål og økonomi  Det avholdes en årlig dialogkonferanse mellom lokallag og styret for å sikre god dialog mellom de to organisasjonsleddene.

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 38

Sak 5a. Vedlegg 1. Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer

11. Organisasjonskomiteens forslag til prioriteringer 2011-2015 I hht vedtektene sin paragraf om landsmøtet foreslår organisasjonskomiteen at landsmøtet vedtar følgende overordnede prioritereringer for Norsk Folkehjelp i neste landsmøteperiode.

1. Øk antall lag og grupper 2. Fokus på rekruttering hele perioden for å skape en rekrutteringskultur 3. Satse på ungdom

Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / www.folkehjelp.no

Side 39

Sak 5a vedlegg 2 STYRETS INNSTILLING TIL INNKOMNE FORSLAG TIL ORGANISASJONSENDRINGER Innkomne forslag er gjengitt i sin helhet, men forslagene gjelder kun organisasjonsendringer. Der forslagene også gjelder prinsipprogrammet er disse gjengitt under sak 4. For lesbarhetens skyld er det enkelte steder lagt til underoverskrifter og nummerering.

FORSLAGSNUMMER: 1 Forslagsstiller: Aktivitetskonferanse Sanitet Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling - representantskapsmøte Aktivitetskonferanse sanitet slutter seg til organisasjonskomiteens innstilling med følgende tillegg: Representantskapsmøte inngår i fagkonferanse sanitet hvert 2.år. Representantskapsmøtet innstiller på nytt SSU (leder, 1.nestleder, 2.nestleder) det året det er Landsmøte. I perioden mellom Landsmøtet velger representantskapsmøtet SSU. Representantskapsmøtet består av en representant fra hver lokale sanitetsgruppe og SSU.

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres med følgende presisering i nestsiste setning: Representantskapsmøtet innstiller på supplering til styret. Det er styret som formelt foretar suppleringen.

1

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 2 Forslagsstiller: Aktivitetskonferanse internasjonalt Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

A Sentralt Aktivitetskonferansen foreslår at det fortsatt velges et styre som gjenspeiler at det er en medlemsstyrt organisasjon. Dersom det fortsatt skal være regioner må dagens ordning med 1 representant videreføres. Vi foreslår følgende at leder for hver region tiltrer/velges til styret sentralt m 1og 2 vara fra regionstyret, dette for å gjøre informasjonsflyten bedre og mer strømlinjeformet. I dag blir ofte styremedlemmene sentralt fraværende i egen region. Andre løsninger må kunne vurderes ved behov Derimot bør en vurdere om enn skal ha en mer fleksibel løsning for å kunne skifte ut tillitsvalgte som ikke fungere i sitt tillitsverv.

Organisasjonskomiteen bør vurdere hvordan man kan sikre bedre kontinuitet i styrene sentralt. En mulighet er 2års valgperioder.

B Sentrale Utvalg Aktivitetskonferansen anbefaler sterkt at dagens ordning med internasjonalt og samfunnsutvalg må videreføres, da vi ser det som like viktig for å skape og legge til rette for aktivitet som de andre fagområdene. Utvalgene kan reduseres til det antall medlemmer som det er regioner. Vi mener at leder og nest leder for utvalget velges på landsmøte og tiltrer styret sentralt med fulle rettigheter dette.

C Regionene Aktivitetskonferansen er for å videreføre dagens ordning med regioner. Regionordningen må bestå for å opprettholde medlemsdemokratiet. Derimot kan regionsgrenser justeres til en mer korrekt og fornuftig struktur.

Regionsstyret, det må eksitere en minimumsløsning på 3 med, med leder, sekretær og økonomileder.

Regionene må selv velge sine løsninger i forhold til størrelse på styre, vurdert etter arbeidsoppgaver.

Det må være opptil den enkelte region om de velger/setter ned regionale utvalg. Eller man kan ved behov sette ned arbeidsgrupper som jobber spesifikt på tidsbegrensete prosjekt, eks grunnkurs instruksjon, skredkurs , 1.mai.

Arbeidsoppgaver må være realistisk.

Vi foreslår at regionstyrets oppgaver er som følgende: Rekruttering Opplæring Tilrettelegger for konferanser og møteplasser Samarbeid med fagbevegelsen og andre politiske samarbeidspartnere Sikre økonomisk drift Forføyningssaker Formell opprettelse og nedleggelses av lokale lag.

Bindeledd mellom lag, region og sentralt.

Vi foreslår at årsmøte på region avholdes annen hvert år.

D Regionsekretær Hvordan skal regionsekretær få tid til alle oppgavene når det etter vår mening i dag er kapasitetsproblemer i flere regioner etter det vi kjenner til.

2

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Regionsekretærens rolle må avklares, vi har bedt om en konsekvens analyse.

E Aktivitetskonferansen Sentral Aktivitetskonferanse skal ikke behandle saker som valg, eller andre formelle spørsmål, konferansen bør brukes til å skape aktivitet.

F Mandat for utvalgene Det organisasjonsleddet som velger utvalgene må gi mandat til utvalget.

G Arbeidsoppgaver Arrangere møteplasser Opplæring Koordinere å legge til rette for internasjonalt arbeid i henhold til gjeldene strategier.

Rådgivende ovenfor styre og regioner/lag H Lagene Vi er enig i at hovedaktiviteten skal og bør skje på lokalt nivå. Man må derfor sikre at man har ressurser på regionskontoret til å følge opp lag på kurs og opplæring.

I Ungdom Aktivitetskonferanse internasjonalt sluttet seg til uttalelse fra aktivitetskonferanse ungdom, se forslag 5.

Styrets innstilling til landsmøtet 3A Sentralt nivå Tiltres ikke.

Styret er enig i at styret sentralt skal være medlemsstyrt. Videre mener styret at regionene innstiller sin styrerepresentant til styre, til landsmøtets valgkomite, uavhengig av lederverv. Det er valgkomiteen til landsmøte som gjør den totale innstillingen og landsmøte som velger. Det er en stor oppgave å representere regionen i styret, og bør derfor ikke kobles mot ledervervet i regionstyret.

Det er Landsmøtet som velger sitt styre, og dermed vil en 2-årig løsning av 6 representanter bli vanskelig. Styret vil fortsatt ha i oppgave å gjøre suppleringsvalg ved frafall i styret og utvalgene.

3B Sentrale utvalg Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om aksjonsutvalg.

3C Regionene Intensjonene tiltres. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

3D Regionssekretæren Tiltres ikke.

Styret er enig i at regionssekretæren har en viktig rolle i organisasjonen. Viser for øvrig til styrets høringsdokument - organisasjonskomiteens innstilling, som tar for seg trender i bruk av ansatte i frivillige organisasjoner.

3

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

3E Aktivitetskonferanse Tiltres 3F Mandat for utvalgene Tiltres ikke. Styret mener at det er styret som gir utvalgene mandat.

3G Arbeidsoppgaver Tiltres ikke. Styret foresl책r utvalget nedlagt. Viser ellers til styrets innstilling om aksjonsutvalg 3H Lagene Tiltres 3I Ungdom Tiltres

4

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 3 Forslagsstiller: Sentralt ungdomsutvalg Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling –demokratisk valg for sanitetsungdom

SUU spiller inn til organisasjonskomiteen at representanter til sanitetsungdommens aktivitetsutvalg skal velges demokratisk av ungdomsmedlemmer på en nasjonal møteplass (aktivitetskonferanse eller sommerleir) hvert år (enstemmig vedtak).

Sentralt Ungdomsutvalg ønsker at uansett hvem som sitter i aktivitetsutvalget, så bør man første år velge halvparten av representantene for to år og andre halvparten for ett år. Neste år velges representantene inn for to år, og sørger derfor for en overlappingsordning.

Lederen av aktivitetsutvalget skal sitte i Sanitetsutvalget som ungdoms representant.

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres. Velges på Sanitetens representantskapsmøte.

5

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 4 Forslagsstiller: Aktivitetskonferanse samfunn Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Samfunnsarbeid De som representerer samfunnsarbeidet i Norsk Folkehjelp er skuffet over å bli forsøkt skviset i kampen om resursene i Norsk Folkehjelp. Det at samfunnsarbeidet så tydelig ikke lenger skal vektlegges i Norsk Folkehjelp oppleves som at man ikke setter pris på mange lag sine aktiviteter.

Organisasjonskomiteen Aktivitetskonferanse samfunn mener at landsmøtet ikke bør legge ned det sentrale samfunnsutvalget og erstatte dette med styre oppnevnte adhoc grupper. Dette vil gi et dårligere og tilfeldig samfunnsarbeid.

Aktivitetskonferansen merker seg at det har vært varierende nivå på samfunnsarbeid på regionnivå og ser at det kan være åpning for å gjøre endringer i dette leddet.

Når man ser de ressurser noen av de andre utvalgene har til sin disposisjon og det som gis til samfunnsutvalget, så er dette veldig skjevt fordelt og vil selvsagt slå dårlig ut når arbeidet i de enkelte utvalg settes opp imot hverandre. Dette må i kommende periode fordeles bedre.

Aktivitetskonferansen støtter NF Haugalands uttalelse på delen om Sentralt Samfunnsutvalg.

Aktivitetskonferansen mener videre at samfunnsarbeidet må være fast representert i styret.

Styrets innstilling til landsmøtet Styret mener at aksjonsutvalg vil gi økt aktivitet og fokus for dette arbeidet. Samfunnsarbeidet og internasjonal solidaritet er og blir viktig i Norsk Folkehjelp og styrets intensjon har vært å styrke dette arbeidet.

Dagens samfunnsutvalg har en veldig stor spredning i den lokale aktiviteten og ulikt fokus lokalt og sentralt i organisasjonen. Dette har gjort det vanskelig for samfunnsutvalget sentralt å finne en arbeidsform som øker aktivitet lokalt.

Utfordringen til dagens internasjonale utvalg er også der stor spredning i tematikk og fokus, samt at man har utfordringer med å sy sammen det profesjonelle arbeidet som gjøres av Norsk Folkehjelp internasjonalt med lokalt engasjement for internasjonale saker i Norge. Aksjonsutvalg vil gi helt nye muligheter til å forankre arbeid med et bestemt tema/problem på tvers av lokale lag og i samarbeid med i uteapparatet.

Aksjonsutvalg vil gi mulighet for at engasjerte medlemmer kan samarbeide på tvers av lokale lag for å nå felles mål og utvikle sine respektive fag. Det er også mulighet for lokale lag, regioner og utvalg å benytte aksjonsutvalg som organisering for å gjøre arbeid innenfor tematikk og geografiske områder.

Hovedargumentasjonen til styret er for begge områdene at aksjonsutvalg er mer i tråd med moderne frivillighet. Vi ønsker å se økt aktivitet og gode resultater på området, noe som forutsetter at vi endrer arbeidsform for å lykkes.

6

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 5 Forslagsstiller: Aktivitetskonferanse ungdom Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling Bakgrunn: Norsk Folkehjelp Ungdom har gjennom de siste årene vokst som ungdomsorganisasjon. Vi har opplevd en utvikling hvor samfunnspolitisk ungdom har søkt seg til organisasjonen, men flere av disse gruppene har opplevd å slite med å finne sin plass i den nåværende ungdomsstrukturen. Andre ungdomsgrupper med samfunnspolitisk fokus har et svært godt forhold til sitt lokallag, men savner en uavhengig politisk struktur. I deler av landet hvor det ikke finnes et aktivt lokallag har det vist seg vanskelig for ungdomsgrupper å starte aktivitet. Denne utviklingen reiste et behov for en evaluering av ungdomsarbeidet i organisasjonen og styret i Norsk Folkehjelp ba i 2009 om en ekstern utredning om alternative organisasjonsmodeller for ungdom. Rapporten kom i 2010, og konkluderte med at Norsk Folkehjelp burde vurdere å ha en todelt ungdomsmodell: en modell for sanitetsungdom der man ble knyttet til saniteten men kontrollerte egen aktivitet, og en egen uavhengig ungdomsorganisasjon for den politisk aktive ungdommen.

Ny struktur: Organisasjonskomiteen har foreslått en todelt ungdomsmodell. Sanitetsungdom knyttes tettere opp mot saniteten og har et eget ungdomsutvalg som kontrollerer ungdomsaktivitet, som for eksempel sentral sommerleir. Sanitetsungdom skal være representert i sanitetsutvalget.

Samfunnspolitisk ungdom organiseres i en egen struktur med egne lag. De vil kunne velge egne ledere og ha sentrale vedtaksdyktige samlinger der de kan utforme politikk. Denne strukturen er ikke en uavhengig struktur, den er en integrert del av Norsk Folkehjelp og er bundet av prinsipprogrammet og Landsmøtets vedtak.

Den nye strukturen vil sørge for en bedre og mer naturlig rekruttering av ungdom inn i saniteten, og det vil gi samfunnspolitisk ungdom mulighet til å skape politikk og spisse ungdomsaktiviteten inn mot det som er kjernen i Norsk Folkehjelps politikk. Generelt vil det også gi alle ungdommer i Norsk Folkehjelp muligheten til å fordype seg mer faglig, og samles på møteplasser som oppleves som relevante for deres alder og faglige interesse. Dette vil være gunstig for rekruttering siden mer spesialisering vil kunne gjøre medlemskap mer attraktivt for enkelte grupper. Økt selvstendighet for ungdom vil kunne bidra positivt til å gjøre overgangen fra aktivist i ungdomsorganisasjonen til aktivt medlem i Norsk Folkehjelp enklere og mer attraktiv.

Norsk Folkehjelp er en demokratisk medlemsorganisasjon, men nåværende ungdomsstruktur har sterke svakheter i forhold til dette prinsippet. I dagens struktur er ungdom i for liten grad representert i de organer som styrer deres aktivitet. Ungdoms øverste tillitsvalgte velges på landsmøtet, hvor ungdom er svakt representert. Sentralt ungdomsutvalg har svært delt kompetanse, og sammen med svekket legitimitet som følge av strukturen, gjør dette Norsk Folkehjelp Ungdom til en mindre slagkraftig politisk organisasjon på nasjonalt plan.

Norsk Folkehjelp Aktivitetskonferanse Ungdom støtter organisasjonskomiteens forslag til ny struktur for Norsk Folkehjelp Ungdom

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres

7

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 6 Forslagsstiller: Region Nord Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling Vedrørende Organisasjons komiteens innstilling A.Sentralt Region Nord foreslår at det fortsatt velges et styre som gjenspeiler at det er en medlemsstyrt organisasjon. Dersom det fortsatt skal være regioner må dagens ordning med 1 representant fra hver region i styret videreføres. Vi foreslår at leder for hver region tiltrer/velges til styret sentralt m 1og 2 vara fra regionstyret, dette for å gjøre informasjonsflyten bedre og mer strømlinjeformet, samt ansvarlig regionsrepresentantene til å jobbe aktivt i regionens styrer. I dag blir ofte styremedlemmene sentralt fraværende i egen region. Andre løsninger må kunne vurderes ved behov.

Derimot bør en vurdere om enn skal ha en mer fleksibel løsning for å kunne skifte ut tillitsvalgte som ikke fungere i sitt tillitsverv. I dag er vi stort sett avhengig av vedkomne representanter trekker seg selv.

Organisasjonskomiteen bør vurdere følgende for å sikre bedre kontinuitet i styrene sentralt: Leder og en av nestlederne velges på landsmøte, vi bør vurdere om andre nestleder skal byttes ut med annen tidsintervall. For eksempel imellom landsmøteperiodene etter innstilling fra aktivitetskonferansen, dette for å sikre kontinuitet de sentrale utvalg.

B.Utvalgene Vi mener videre at dagens ordning med internasjonalt og samfunnsutvalg må videreføres, da vi ser det som like viktig som de andre fagområdene. Men utvalgene kan reduseres til det antall regioner som finnes, og enn må vurdere fordeler og ulemper ved å slå sammen de 2 utvalgene. Vi mener at leder og nest leder for utvalget bør konstitueres internt og tiltrer styret sentralt med fulle rettigheter, dette for å sikre kontinuitet i arbeidet på lik linje med andre utvalg.

C.Regionene Region Nord er for videreføring av region ordningen for å opprettholde medlemsdemokratiet. Derimot kan regionsgrenser justeres til en mer korrekt og fornuftig struktur i forhold til geografiske grenser.

Samarbeid over regionsgrensen vedrørende kurs må formaliseres.

Regionsstyret reduseres til en minimumsløsning på 3 medlemmer med: leder, sekretær og økonomileder.

Regionale utvalg må det bli opp til de enkelte regioner å vurdere behov for. Disse kan nedsettes ved behov og det kan settes ned arbeidsgrupper som jobber spesifikt på tidsbegrensete prosjekt, eks grunnkurs instruksjon, skredkurs ol Arbeidsoppgaver må være realistisk.

Vi foreslår at regionstyrets oppgaver er som følgende: Rekruttering Opplæring Tilrettelegger for konferanser og møteplasser Samarbeid med fagbevegelsen og andre politiske samarbeidspartnere Sikre økonomisk drift Forføyningssaker Formell opprettelse og nedleggelses av lokale lag.

Bindeledd mellom lag, region og sentralt.

Vi foreslår at årsmøte på region avholdes annen hvert år.

8

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

D.Regionsekretær Hvordan skal regionsekretær få tid til alle oppgavene når det etter vår mening i dag er kapasitetsproblemer i flere regioner etter det vi kjenner til.

Regionsekretærens rolle må avklares, vi har bedt om en konsekvens analyse. Denne kan vi ikke se å ha mottatt svar på.

E.Lagene Vi er enig i at hovedaktiviteten skal og bør skje på lokalt nivå. Man må derfor sikre at man har ressurser på regionskontoret til å følge opp lag på kurs og opplæring.

Styrets innstilling til landsmøtet.

3A Sentralt nivå Tiltres ikke.

Styret er enig i at styret sentralt skal være medlemsstyrt. Videre mener styret at regionene innstiller sin styrerepresentant til styre, til landsmøtets valgkomite, uavhengig av lederverv. Det er valgkomiteen til landsmøte som gjør den totale innstillingen og landsmøte som velger. Det er en stor oppgave å representere regionen i styret, og bør derfor ikke kobles mot ledervervet i regionstyret.

Det er Landsmøtet som velger sitt styre, og dermed vil en 2-årig løsning av 6 representanter bli vanskelig. Styret vil fortsatt ha i oppgave å gjøre suppleringsvalg ved frafall i styret og utvalgene.

3B Sentrale utvalg Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om aksjonsutvalg.

3C Regionene Intensjonene tiltres. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

3D Regionssekretæren Tiltres ikke.

Styret er enig i at regionssekretæren har en viktig rolle i organisasjonen. Viser for øvrig til Styrets høringsdokument - organisasjonsendringer som tar for seg trender i bruk av ansatte i frivillige organisasjoner.

3E Lagene Tiltres

9

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 7 Forslagsstiller: Region Midt-Norge Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Årsmøtet i Norsk Folkehjelp Region midt Norge vedtok følgende uttalelse i forbindelse med organisasjonskomiteens anbefalinger: A. Regionale ledd.

Norsk Folkehjelp Midt – Norge ser at organisasjonskomiteens anbefaling om å legge ned regionstyrene er et skritt i riktig retning for å endre organisasjonen.

Allikevel ser man utfordringer med å ivareta helheten og de overordnede oppgavene til Norsk Folkehjelp ut i fra et lagsperspektiv dersom regionsleddet forsvinner. På bakgrunn av dette foreslår Norsk Folkehjelp Midt – Norge at man oppretter en møtearena i hvert fylke, denne møtearenaen er et samarbeidsorgan, og hvor lokallagslederne møtes for å diskutere og utarbeide oppgaver de kan samarbeide om på tvers av lagene, som for eksempel 1 mai. Lederforum konstituerer seg selv med en leder som kan være kan være kontaktperson opp i mot Norsk Folkehjelps styre.

Nåværende regionssekretærer utgjør sekretariatet for dette forumet og bistår med innkalling, referatskriving og møtelokaler.

B Ungdom Bakgrunn: Norsk Folkehjelp Ungdom har gjennom de siste årene vokst som ungdomsorganisasjon. Vi har opplevd en utvikling hvor samfunnspolitisk ungdom har søkt seg til organisasjonen, men flere av disse gruppene har opplevd å slite med å finne sin plass i den nåværende ungdomsstrukturen. Andre ungdomsgrupper med samfunnspolitisk fokus har et svært godt forhold til sitt lokallag, men savner en uavhengig politisk struktur. I deler av landet hvor det ikke finnes et aktivt lokallag har det vist seg vanskelig for ungdomsgrupper å starte aktivitet. Denne utviklingen reiste et behov for en evaluering av ungdomsarbeidet i organsisasjonen og styret i Norsk Folkehjelp ba i 2009 om en ekstern utredning om alternative organisasjonsmodeller for ungdom. Rapporten kom i 2010, og konkluderte med at Norsk Folkehjelp burde vurdere å ha en todelt ungdomsmodell: en modell for sanitetsungdom der man ble knyttet til saniteten men kontrollerte egen aktivitet, og en egen uavhengig ungdomsorganisasjon for den politisk aktive ungdommen.

Ny struktur: Organisasjonskomiteen har foreslått en todelt ungdomsmodell. Sanitetsungdom knyttes tettere opp mot saniteten og har et eget ungdomsutvalg som kontrollerer ungdomsaktivitet, som for eksempel sentral sommerleir. Sanitetsungdom skal være representert i sanitetsutvalget.

Samfunnspolitisk ungdom organiseres i en egen struktur med egne lag. De vil kunne velge egne ledere og ha sentrale vedtaksdyktige samlinger der de kan utforme politikk. Denne strukturen er ikke en uavhengig struktur, den er en integrert del av Norsk Folkehjelp og er bundet av prinsipprogrammet og Landsmøtets vedtak.

Den nye strukturen vil sørge for en bedre og mer naturlig rekruttering av ungdom inn i saniteten, og det vil gi samfunnspolitisk ungdom mulighet til å skape politikk og spisse ungdomsaktiviteten inn mot det som er kjernen i Norsk Folkehjelps politikk. Generelt vil det også gi alle ungdommer i Norsk Folkehjelp muligheten til å fordype seg mer faglig, og samles på møteplasser som oppleves som relevante for deres alder og faglige interesse. Dette vil være gunstig for rekruttering siden mer spesialisering vil kunne gjøre medlemsskap mer attraktivt for enkelte grupper. Økt selvstendighet for ungdom vil kunne bidra positivt 10

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

til å gjøre overgangen fra aktivist i ungdomsorganisasjonen til aktivt medlem i Norsk Folkehjelp enklere og mer attraktiv.

Norsk Folkehjelp er en demokratisk medlemsorganisasjon, men nåværende ungdomsstruktur har sterke svakheter i forhold til dette prinsippet. I dagens struktur er ungdom i for liten grad representert i de organer som styrer deres aktivitet. Ungdoms øverste tillitsvalgte velges på landsmøtet, hvor ungdom er svakt representert. Sentralt ungdomsutvalg har svært delt kompetanse, og sammen med svekket legitimitet som følge av strukturen, gjør dette Norsk Folkehjelp ungdom til en mindre slagkraftig politisk organisasjon på nasjonalt plan.

Norsk Folkehjelp Region støtter organisasjonskomiteens forslag til ny struktur for Norsk Folkehjelp Ungdom.

Styrets innstilling til landsmøtet A. Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

B. Tiltres.

11

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 8 Forslagsstiller: Region Vest Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

A Organisasjonskomiteen si tilråding.

Organisasjonskomiteen har gjort eit grundig og viktig arbeid i rapporten dei har utarbeidd.

Målet om gjera Norsk Folkehjelp til ein aktivitetsorientert, vital, levande, uredd, framtidsretta og tidsriktig organisasjon, krev endringar i struktur. Vi skal framleis ha eit godt medlemsdemokrati, vi må sjå på nye trekk innan frivillig arbeid og vi må tore gjera endringar.

Rapporten, og vår erfaring, viser at vi har mykje å henta ved å endra strukturen.

Norsk Folkehjelp Region Vest vil stø opp om organisasjonskomiteen si tilråding til ny organisering av Norsk Folkehjelp B.Aktivitetskonferanse.

Organisasjonskomiteen si tilråding seier ikkje noko om aktivitetskonferanse. Den årlege aktivitetskonferansen har vore ein suksess. Medlemmer som driv frivillig arbeid innan eit eller fleire aktivitetsområde for høve til å møtast, dela erfaringar og få fagleg påfyll. Norsk Folkehjelp Region Vest meiner dette er ein viktig møteplass for medlemmer og tillitsvalte som bør halda fram. Vi synest også det er viktig at det vert ein felles møteplass for alle, anten ein driv med sanitet, samfunnsrelatert arbeid eller internasjonalt arbeid. Det bør setjast ned eit ad hoc utval som saman med administrasjonen kan utarbeide program for konferansen.

C. Råd og støtte til lokal aktivitet Organisasjonskomitèen foreslår å leggje ned dei sentrale utvala internasjonalt og samfunn, noko som Det vert anbefalt at desse ommrådene organiseres meir som ein kampanjeorganisasjon. Det er uklart kva dette omgrepet tyder. Lokallaga arbeider som regel meir målretta og over lengre tid med samfunnsaktivitet og internasjonale prosjekt. Lokallaga kan initiere eigne prosjekt og aktivitetar som fell utanfor sentrale kampanjar så framt desse fell innafor Norsk Folkehjelp sine arbeidsområde nasjonalt og internasjonalt.”

NF Region Vest meiner det må utarbeidast rutinar, retningslinjer og samarbeidskanaler som gjer det lett for laga å få støtte i dette arbeidet.

D. Ungdom Norsk Folkehjelp Ungdom har gjennom de siste årene vokst som ungdomsorganisasjon. Vi har opplevd en utvikling hvor samfunnspolitisk ungdom har søkt seg til organisasjonen, men flere av disse gruppene har opplevd å slite med å finne sin plass i den nåværende ungdomsstrukturen. Andre ungdomsgrupper med samfunnspolitisk fokus har et svært godt forhold til sitt lokallag, men savner en uavhengig politisk struktur. I deler av landet hvor det ikke finnes et aktivt lokallag har det vist seg vanskelig for ungdomsgrupper å starte aktivitet. Denne utviklingen reiste et behov for en evaluering av ungdomsarbeidet i organisasjonen og styret i Norsk Folkehjelp ba i 2009 om en ekstern utredning om alternative organisasjonsmodeller for ungdom. Rapporten kom i 2010, og konkluderte med at Norsk Folkehjelp burde vurdere å ha en todelt ungdomsmodell: en modell for sanitetsungdom der man ble knyttet til saniteten men kontrollerte egen aktivitet, og en egen uavhengig ungdomsorganisasjon for den politisk aktive ungdommen.

12

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Ny struktur Organisasjonskomiteen har foreslått en todelt ungdomsmodell. Sanitetsungdom knyttes tettere opp mot saniteten og har et eget ungdomsutvalg som kontrollerer ungdomsaktivitet, som for eksempel sentral sommerleir. Sanitetsungdom skal være representert i sanitetsutvalget. Samfunnspolitisk ungdom organiseres i en egen struktur med egne lag. De vil kunne velge egne ledere og ha sentrale vedtaksdyktige samlinger der de kan utforme politikk. Denne strukturen er ikke en uavhengig struktur, den er en integrert del av Norsk Folkehjelp og er bundet av prinsipprogrammet og Landsmøtets vedtak.

Den nye strukturen vil sørge for en bedre og mer naturlig rekruttering av ungdom inn i saniteten, og det vil gi samfunnspolitisk ungdom mulighet til å skape politikk og spisse ungdomsaktiviteten inn mot det som er kjernen i Norsk Folkehjelps politikk. Generelt vil det også gi alle ungdommer i Norsk Folkehjelp muligheten til å fordype seg mer faglig, og samles på møteplasser som oppleves som relevante for deres alder og faglige interesse. Dette vil være gunstig for rekruttering siden mer spesialisering vil kunne gjøre medlemskap mer attraktivt for enkelte grupper. Økt selvstendighet for ungdom vil kunne bidra positivt til å gjøre overgangen fra aktivist i ungdomsorganisasjonen til aktivt medlem i Norsk Folkehjelp enklere og mer attraktiv.

Norsk Folkehjelp er en demokratisk medlemsorganisasjon, men nåværende ungdomsstruktur har sterke svakheter i forhold til dette prinsippet. I dagens struktur er ungdom i for liten grad representert i de organer som styrer deres aktivitet. Ungdoms øverste tillitsvalgte velges på landsmøtet, hvor ungdom er svakt representert. Sentralt ungdomsutvalg har svært delt kompetanse, og sammen med svekket legitimitet som følge av strukturen, gjør dette Norsk Folkehjelp ungdom til en mindre slagkraftig politisk organisasjon på nasjonalt plan.

Norsk Folkehjelp Region støtter organisasjonskomiteens forslag til ny struktur for Norsk Folkehjelp Ungdom.

Styrets innstilling til landsmøtet A.Om organisasjonskomiteens innstilling Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre B. Aktivitetskonferansen Intensjonen tiltres.

Vurdering av deltakelse på konferansen og utarbeidelse av program oversendes det nye styret.

C. Råd og støtte til lokale lag Tiltres D. Ungdom Tiltres

13

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 9 Forslagsstiller: Region Sør-Vest Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling A) Lokallagsnivået. Årsmøtet slutter seg til organisasjonskomiteens forslag i punktene Medlemsvekst – Lokallagsvekst og Lokallagsdrift.

B) Regionsleddet. Årsmøtet vil at de 6 regionene skal bestå. Dette betyr at regionene fortsatt skal bestå av et regionsstyre og et regionskontor. Regionsstyrene skal settes sammen som angitt i dagens § 22.1.

Begrunnelse: Årsmøtet er enig med organisasjonskomiteen i at det er blitt for mange tillitsvalgte på regionsnivå og at dette organisasjonsleddet bør ”slankes”. Men det er viktig for både å kunne utvikle og opprettholde aktivitetene i regionene at det finnes et styre av tillitsvalgte som kan samhandle med de ansatte ved regionskontorene. Dette vil også bidra til å opprettholde medlemsdemokratiet. Årsmøtet er skeptisk til organisasjonskomiteens forslag om økte arbeidsoppgaver til regionskontorene all den tid det ikke finnes økonomi til å styrke bemanningen ved kontorene.

C) Utvalg regionalt og sentralt. Årsmøtet går inn for at dagens utvalg på regionsnivå og sentralt nivå skal bestå i en eller annen form.

Regional oppbygging innen samfunn og internasjonalt arbeid avgjøres av regionens årsmøte. Saniteten organiseres slik som foreslått av Organisasjonskomiteen. Sentralt velges det ”fagutvalg/komiteer” innen områdene samfunn og internasjonalt.

Begrunnelse: Det er viktig med bindeledd innen aktivitetsområdene.

D) Ungdom Årsmøtet er enig med organisasjonskomiteen i at en deler ungdomsaktivitetene i gruppene Sanitetsungdom og Solidaritetsungdom. Årsmøtet støtter forslaget om at Solidaritets-ungdommen skal få sin egen organisasjon, selv om vi er skeptisk til ”en stat i staten”. Denne gruppa må også være en del av NF sin struktur og knyttes nært opp til denne. Når slike grupper dannes der det ikke er lokallag, knyttes disse opp mot regionen ved en egen regionskontakt.

E) Styret sentralt. Årsmøtet er enig med organisasjonskomiteen i at styret sentralt bør reduseres. Men siden regionen ønsker å beholde regionsordningen, vil vi foreslå at regionene blir representert av 3 representanter med de 3 andre regionsrepresentantene som personlige vararepresentanter. Disse bytter plass etter 2 år.

Regionsrepresentantene bør være regionslederne.

Etter dette forslaget vil styret sentralt bestå av 15 medlemmer slik: 14

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

3 personer valgt ledelse, 3 regionsrepresentanter, 4 sentrale utvalgsledere, 3 representanter fra kollektive medlemmer og 2 ansatte representanter.

Begrunnelse for foreslått regionsendring: Foreslått ordning vil føre til at regionene i større grad enn i dag må samarbeide. Med 2- årige valgperioder for regionene vil eventuelt nyvalg av regionsleder heller ikke by på noe problem.

Styrets innstilling til landsmøtet A – Lokale lag Tiltres B – Regionsleddet Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

C – Utvalg regionalt og sentralt Tiltres ikke. Styret mener at aksjonsutvalg vil gi økt aktivitet og fokus for dette arbeidet. Samfunnsarbeidet og internasjonal solidaritet er og blir viktig i Norsk Folkehjelp og styrets intensjon har vært å styrke dette arbeidet. Dagens samfunnsutvalg har en veldig stor spredning i den lokale aktiviteten og ulikt fokus lokalt og sentralt i organisasjonen. Dette har gjort det vanskelig for samfunnsutvalget sentralt å finne en arbeidsform som øker aktivitet lokalt.

Utfordringen til dagens internasjonale utvalg er også der stor spredning i tematikk og fokus, samt at man har utfordringer med å sy sammen det profesjonelle arbeidet som gjøres av Norsk Folkehjelp internasjonalt med lokalt engasjement for internasjonale saker i Norge. Aksjonsutvalg vil gi helt nye muligheter til å forankre arbeid med et bestemt tema/problem på tvers av lokale lag og i samarbeid med i uteapparatet.

Aksjonsutvalg vil gi mulighet for at engasjerte medlemmer kan samarbeide på tvers av lokale lag for å nå felles mål og utvikle sine respektive fag. Det er også mulighet for lokale lag, regioner og utvalg å benytte aksjonsutvalg som organisering for å gjøre arbeid innenfor tematikk og geografiske områder.

Hovedargumentasjonen til styret er for begge områdene at aksjonsutvalg er mer i tråd med moderne frivillighet. Vi ønsker å se økt aktivitet og gode resultater på området, noe som forutsetter at vi endrer arbeidsform for å lykkes.

D – Ungdom Intensjonen tiltres E – Styret Tiltres ikke.

Vi har erfaring for at slik representasjon ikke fungerer i praksis. Vi har også sterke signaler fra regionalt tillitsvalgte om at oppgaven som regionleder og styrerepresentant både kan bli for omfattende og at det er ulike egenskaper som kreves.

15

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 10 Forslagsstiller: Region Sør-Øst Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

A. Webløsning.

NF Sentralt innfører NF Web løsning kostnadsfritt for alle lag og står for opplæring og veiledning i bruk av programmet.

Begrunnelse: NF får ett felles web system som letter arbeidet til de tillitsvalgte, felles maler, lettere innkalling og lettere føring av protokoller.

NF sikres at alle protokoller oppbevares på en sikker måte i det sentrale systemet.

B. Regnskapsprogram NF Sentralt innfører ett felles regnskapsprogram kostnadsfritt til alle lokallag og tilrettelegger opplæring og veiledning i bruk av programmet. Sammen med dette skal NF Sentralt/ Regionalt stille med kvalifisert hjelp ved lokallagets behov.

Begrunnelse: NF får ett felles regnskapsprogram, felles lik føring og kontoplan. NF sikres at alle regnskap oppbevares på en sikker måte i det sentrale datasystemet.

C. Regionalt ledd Regionstyret skal bestå, det er opp til den enkelte region og avgjøre antall styremedlemmer i regionstyre. Dette ut fra lokale forhold.

D. Kostnader ved revisjon. NF Sentralt skal stå for kostnadene av revisjon for lokallagene der vedtektene/regionstyret krever dette. Ut over dette skal NF Sentralt utføre regnskapsettersyn på ett satt antall tilfeldige lokallag hvert år.

Begrunnelse: For mange av de små lagene er kostnader til revisjon og regnskap en stor økonomisk utgift, dette er midler som lagene trenger til aktiviteter.

E. To ansatte per kontor – ingen endring i grenser. Fra 29.august 2011 skal det være minst 2 ansatte pr. regionskontor. Regionsinndelingen skal ikke forandres.

F. Sentralt: Styret skal ha regionvis representasjon Regionen velger sin representant til styret Sentrale utvalg opprettholdes Det kan opprettes aksjonsutvalg Landsmøte skal vedta mandat for sentrale utvalg Sentral Aktivitetskonferanse skal ikke behandle saker som val, eller andre formelle spørsmål 16

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Det arrangeres en årlig Dialogkonferanse Det opprettes ikke todelt ungdomsstruktur Regionalt: Forslag 1. I neste fireårs periode vurderes funksjon og geografisk område.

Forslag 2. Organisasjonen organiseres etter ett geografiske område. Det opprettes et mellomledd mellom lokallag og sentralt nivå.

Lokalt: Lokallagene må få opplæring for alle funksjoner i styret.

Felles mal for regnskapsførsel innføres.

Styrets innstilling til landsmøtet A – Webløsning Det er viktig med gode støtteverktøy. Kvalitetssikring og anskaffelse av dette er en administrativ oppgave. Saken anbefales oversendt til nytt styre etter landsmøtet.

B - Regnskapsprogram Det er viktig med gode støtteverktøy. Kvalitetssikring og anskaffelse av dette er en administrativ oppgave. Saken anbefales oversendt til nytt styre etter landsmøtet.

C – Regionalt ledd Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

D – Kostnader ved revisjon Tiltres ikke.

Styret foreslår å fjerne revisjonsplikten på omsetning til og med kr 500.000,-.

E – To ansatte pr kontor, ingen endring i grenser Tiltres ikke.

Målsettingen om 2 ansatte pr regionkontor er oppfylt. Det er styret som fastsetter regiongrensene.

F – Sentralt Tiltres ikke. Jfr. styrets innstilling til ny struktur.

Regionalt Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionsstyre.

Lokalt Oversendes det nye styret.

17

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 11 Forslagsstiller: Region Øst Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Styret sentralt skal ha regionsvis representasjon og ikke frie styremedlemmer. Det vil si at hver regions årsmøte innstiller til Landsmøtets valgkomite på 1 representant og 2 vararepresentanter til Styret sentralt. Valgkomiteen velger så blant disse for å få en god balanse i Styret.

Norsk Folkehjelp Region øst mener det er viktig at styret i Norsk Folkehjelp har en bred sammensetning og at dette nødvendigvis ikke trengs å reduseres. Styrets ansvarsområde spenner over et stort arbeidsområde og det er mange ulike hensyn å ta. Vi mener derfor at det er en styrke for Norsk Folkehjelp å beholde tilnærmet dagens sammensetning slik at representasjonen og kunnskapsområdene ikke blir for smale. Norsk Folkehjelp er en organisasjon med stor omsetning og mange interessefelter, og ved å redusere antall medlemmer i styret kan verdifull innsikt og kunnskap bli redusert.

Sentrale utvalg opprettholdes.

Vi ønsker at sentrale utvalg opprettholdes på de fire områdene vi har i dag. En bør kanskje se på utvalgenes sammensetning og arbeidsform, men utvalgene har bidratt til et sterkere fokus i mange sammenhenger, og bør opprettholdes.

De ulike utvalgene bør sikkert organiseres på ulik måte, da arbeidsformen nok er forskjellig fra utvalg til utvalg. De regionene som ikke ønsker å ha representanter i et utvalg, fordi aktiviteten innenfor område ikke er organisert i regionalt utvalg, trenger ikke å ha representanter i det sentrale utvalget.

Representasjonen må være gjennomgående slik at den sentrale representanten tiltrer det regionale utvalget.

Sentrale utvalgs mandater vedtas på landsmøte.

Det kan opprettes aksjonsutvalg som har et bestemt mandat for en tidsbegrenset periode. Disse aksjonsutvalgene skal rapportere til styret ved slutten av den perioden de er satt til å fungere.

Sentral aktivitetskonferanse skal ikke behandle saker som valg eller andre formelle spørsmål; dette er ikke et demokratisk ledd i organisasjonen men et sted hvor aktivitet står i fokus. Deltakerne på en slik konferanse er ikke nødvendigvis valgt til å representere, men påmeldt på grunnlag av interessefelt.

Det skal årlig arrangeres Dialogkonferanse mellom styret sentralt og de lokale lags ledere. Lokallagene bør inviteres til å komme med innspill til temaer som bør belyses på konferansen.

Regionsleddet opprettholdes. Vi mener det fortsatt er noe prematurt å gjøre vesentlige endringer på regionsnivå. I vår region ser vi at regionsleddet fungerer som et bindeledd, og at det skapes gode møteplasser og kontaktpunkter for lagene og medlemmene i regionen. Det legges opp til kurs og opplæring gjennom både regionsstyret og de regionale utvalgene. Dette gir ringvirkninger med økt kompetanse og aktivitet ute i lagene. Det er selvfølgelig noen lag som ikke ønsker å delta i dette fellesskapet, men tilbudet favner alle. Regionen mener selv de har bidratt i stor grad til å styrke både organisasjonsopplæring og fulgt opp de organisatorisk vedtatte føringene i Norsk folkehjelp, med bl.a. å yte bistand til å gjennomføre årsmøter ol.

Men vi mener også at de ulike regionene må kunne ha ulike sammensetninger ut i fra hva slags aktivitet som drives i lagene innenfor regionen. Man må ikke ha regionale utvalg innenfor alle områder hvis dette ikke er et ønske fra lagene, og en må også kunne tilpasse antall medlemmer i Regionsstyret til det som regionens årsmøte mener er riktig.

Det er også mulig at en bør se videre på hva som skal være regionens ansvars og–arbeidsområde.

18

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Dagens paragraf om regionenes ansvar og arbeidsområde: Påse at organisasjonens vedtekter, retningslinjer og vedtak følges opp i arbeidet innenfor sitt geografiske område B. Søke samarbeid over regionsgrensene der hvor dette er naturlig C. Drive opplysningsarbeid om Norsk Folkehjelps virksomhet D. Legge til rette for etablering av nye lokale lag E. Ta seg av de oppgaver som er av felles interesse i henhold til prinsipprogrammet F. All intern kursvirksomhet på regionalt nivå G. Samarbeide med fagbevegelsen H. Drive utviklingsarbeid innenfor definerte aktivitetsområder I. Samarbeide med, støtte og rettlede de lokale lag i deres økonomiske og aktivitetsmessige virksomhet, bl.a. ved gjennomføring av regional aktivitetskonferanse J. Sørge for at regionen har økonomisk grunnlag for å kunne drive sin aktivitet på et forsvarlig nivå K. Regionsstyret plikter å protokollere alle vedtak av økonomisk karakter. Før opptak av lån skal dette godkjennes ved vedtak på årsmøtet – eventuelt ekstraordinært årsmøte L. Behandle eventuelle forføyninger M. Foreta suppleringsvalg til regionale utvalg N. Være bindeledd mellom sentralt / lokalt nivå O. Engasjere revisor for regionen *Punkter med uthevet skrift beholdes, de andre vurderes Det bør ikke opprettes en todelt ungdomsstruktur, men en kan se på løsninger som ligger mer opp til den organisasjonsform saniteten ønsker, med eget representantskapsmøte annethvert år.

Men det må likestilles mulighetene for representasjon for samfunnspolitiske ungdomsgrupper som er en del av et lokalt lag, og de samfunnspolitiske ungdomslagene som er selvstendig.

Vi mener det er viktig at vi ikke får a og b lag i vår organisasjon og at noen grupperinger innenfor gitte arbeidsområder skal være mer selvstendige enn andre.

Hvis poenget er å gi ungdom sin egen stemme må dette gjelde alle ungdommer, uansett interesseområde, og hvis poenget er å gi de medlemmene som er samfunnspolitisk engasjert et eget talerør i organisasjonen, må dette gjelde alle som driver samfunnspolitisk arbeid og ikke bare de under 30 år.

Vi ser poenget i at det skal være enkelt å starte ”studentgrupper” og at det noen steder kan være vanskelig å få aksept for et selvstendig ungdomsarbeid, men da må vi heller skape gode holdninger i organisasjonen for å inkludere alle, og gi alle medlemmer rett til å utøve den aktivitet og det engasjement det er vedtatt at vi skal drive i henhold til prinsipprogram og vedtekter. Hvis studentgrupper skal ha en egen status, eller være et eget satsningsområde i vår organisasjon, må vi også kalle dette for studentgrupper og lage egne ”kjøreregler” for disse. Og så må det samfunnspolitiske engasjementet ikke være forbeholdt kun disse men være en del av vår virksomhet slik det er i dag; delvis ivaretatt av internasjonalt utvalg og samfunnsutvalget.

Ved å opprettholde disse sentrale utvalgene i dag kan en heller sørge for at studentgruppene har sin representasjon inn i disse utvalgene hvis det er det politiske engasjementet her som er overbyggende prinsipp.

Lokale lag: Lokale lag må få opplæring for alle funksjoner i styret. Det må være et felles ansvar mellom det overliggende ledd og regionskontorene og sørge for at alle lag i Norsk Folkehjelp får muligheten til å gi nødvendig opplæring til alle sine tillitsvalgte. Det bør organiseres opplæringstilbud hver vår slik at det 19

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

lokale styret er i stand til å ivareta sitt ansvar, og at alle tillitsvalgte i Norsk Folkehjelp har en felles forståelse for organisasjonen og de vedtatte prinsipper og føringer som til enhver tid gjelder.

Det må også følges opp at de vedtatte felles maler for regnskapsførsel og rapportering er kjent og benyttes.

Styrets innstilling til landsmøtet a – Styret sentralt Tiltres.

B – Sentrale utvalg Tiltres ikke.

Styret mener at aksjonsutvalg vil gi økt aktivitet og fokus for dette arbeidet. Samfunnsarbeidet og internasjonal solidaritet er og blir viktig i Norsk Folkehjelp og styrets intensjon har vært å styrke dette arbeidet.

Dagens samfunnsutvalg har en veldig stor spredning i den lokale aktiviteten og ulikt fokus lokalt og sentralt i organisasjonen. Dette har gjort det vanskelig for samfunnsutvalget sentralt å finne en arbeidsform som øker aktivitet lokalt.

Utfordringen til dagens internasjonale utvalg er også der stor spredning i tematikk og fokus, samt at man har utfordringer med å sy sammen det profesjonelle arbeidet som gjøres av Norsk Folkehjelp internasjonalt med lokalt engasjement for internasjonale saker i Norge. Aksjonsutvalg vil gi helt nye muligheter til å forankre arbeid med et bestemt tema/problem på tvers av lokale lag og i samarbeid med i uteapparatet.

Aksjonsutvalg vil gi mulighet for at engasjerte medlemmer kan samarbeide på tvers av lokale lag for å nå felles mål og utvikle sine respektive fag. Det er også mulighet for lokale lag, regioner og utvalg å benytte aksjonsutvalg som organisering for å gjøre arbeid innenfor tematikk og geografiske områder.

Hovedargumentasjonen til styret er for begge områdene at aksjonsutvalg er mer i tråd med moderne frivillighet. Vi ønsker å se økt aktivitet og gode resultater på området, noe som forutsetter at vi endrer arbeidsform for å lykkes.

C – Årlige dialogkonferanser Tiltres D – Regionsleddet opprettholdes Tiltres ikke. Komiteen viser til sin innstilling om regionstyre.

E – Ungdomsstruktur Tiltres ikke F - Lokale lag Oversendes det nye styret.

20

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 12 Forslagsstiller: NF Midt-Troms Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling .

A. Endring som prøveprosjekt Endringen i organisasjonsstrukturen kan være et prøveprosjekt frem til neste Landsmøte.

Begrunnelse: Endringsprosesser tar tid. Norsk Folkehjelp Midt – Troms mener at det er behov for å forenkle organisasjonsstrukturen. Imidlertid er det både fordeler og ulemper med alle endringsprosesser i organisasjoner. Dersom man gir tid til tilvenning, virker ikke selve prosessen så ”skremmende”, og det blir mulig å komme med forslag til justeringer underveis. Det som er ”endelig” kan ofte virke mot sin hensikt.

B. Det regionale leddet fjernes.

Begrunnelse: I dagens samfunn er organisasjoner i stadig endring. Det regionale leddet er et helt unødvendig mellomledd, fordi vi mener tid til saksbehandling og beslutningstaking må effektiviseres. Med dagens ordning tar beslutninger for lang tid.. Norsk Folkehjelp bør fremstå som en lærende organisasjon der det er kort vei mellom forslag/utredning og iverksetting.

C. Fylkesvise team Det i opprettes i stedet team, som kan rettes mot fylket. (eksempelvis team Troms, team Finnmark, osv).

Begrunnelse: Dagens regioner er for store geografisk, og det er fordyrende og vanskelig å få til et samarbeid mellom lagene.

I dagens organisasjoner er de tradisjonelle hierarkiske organisasjonsformene i retning av flatere struktur, for å gi medlemmene større handlefrihet og innflytelse. Som en konsekvens av dette er det å arbeide i team blitt mer og mer vanlig. Det er også gunstig å ta i bruk teamarbeid internt i teamet.

Eksempelvis i arbeidsgrupper innenfor ulike kompetansefelt. Lokallag kan da spesialisere seg på ulike felt, slik at vi kan ”kjøpe” kompetanse fra hverandre. Alle må ikke drive med alt.

D. Regionkontor Det som er dagens regionskontor bør bestå, men kanskje må navnet endres (ta bort regionnavnet).

Kontoret må styrkes i forhold til bemanning og kompetanse.

Det bør være en teamleder som har ansvar for sanitet og en sekretær/koordinator for ulik kursvirksomhet, samt faste møteplasser og årlige dialogmøter mellom lagene i teamet.

Begrunnelse: Kontoret vil trolig stå for nye utfordringer og kompetansekrav i forhold til strukturendringer, samt som tilrettelegger for lokallagene.

E. Sentrale utvalg Det bør være tre sentrale utvalg. Sanitet, ungdom og samfunn/internasjonalt.

Begrunnelse: Det internasjonale arbeidet utgjør en stor del Norsk Folkehjelps ideologi og engasjement. Likeså oppgaver knyttet til samfunn. Mange av medlemmene våre identifiserer seg med både samfunn og internasjonalt arbeid. Innenfor dette utvalget er det mye å gripe fatt i, og vi tror ikke at oppgavene vil bli mindre i fremtiden. Vi tror ikke at Norsk Folkehjelp er tjent med å fjerne dette utvalget. I verste fall kan det resultere i et synkende medlemstall.

21

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Styrets innstilling til landsmøtet: A – Endring som prøveprosjekt Tiltres ikke.

B – Fjerning av regionalt ledd Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre C – Fylkesvise team Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre D – Regionkontor Oversendes administrasjonen.

E – Sentrale utvalg Tiltres ikke.

Styret mener at aksjonsutvalg vil gi økt aktivitet og fokus for dette arbeidet. Samfunnsarbeidet og internasjonal solidaritet er og blir viktig i Norsk Folkehjelp og styrets intensjon har vært å styrke dette arbeidet.

Dagens samfunnsutvalg har en veldig stor spredning i den lokale aktiviteten og ulikt fokus lokalt og sentralt i organisasjonen. Dette har gjort det vanskelig for samfunnsutvalget sentralt å finne en arbeidsform som øker aktivitet lokalt.

Utfordringen til dagens internasjonale utvalg er også der stor spredning i tematikk og fokus, samt at man har utfordringer med å sy sammen det profesjonelle arbeidet som gjøres av Norsk Folkehjelp internasjonalt med lokalt engasjement for internasjonale saker i Norge. Aksjonsutvalg vil gi helt nye muligheter til å forankre arbeid med et bestemt tema/problem på tvers av lokale lag og i samarbeid med i uteapparatet.

Aksjonsutvalg vil gi mulighet for at engasjerte medlemmer kan samarbeide på tvers av lokale lag for å nå felles mål og utvikle sine respektive fag. Det er også mulighet for lokale lag, regioner og utvalg å benytte aksjonsutvalg som organisering for å gjøre arbeid innenfor tematikk og geografiske områder.

Hovedargumentasjonen til styret er for begge områdene at aksjonsutvalg er mer i tråd med moderne frivillighet. Vi ønsker å se økt aktivitet og gode resultater på området, noe som forutsetter at vi endrer arbeidsform for å lykkes.

22

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 13 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Malm Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Innledning.

Malm lag er et lite lag i region Midt - Norge. Vi driver med mange ulike aktiviteter spesielt innen samfunn, internasjonalt arbeid og ungdom.

Malm lag driver 2 prosjekter Malm Murmansk prosjektet og Ma - Gaza prosjektet. Malm Murmansk prosjektet er et nært samarbeid med Malm skole og shool nr 4 i Olenigorsk. Meget positivt arbeid som krever engasjement, stå på vilje og mye positivt arbeid. I løpet av de siste 5 årene har Malm lag hatt behov for oppfølging, veiledning og faglig informasjon fra norsk folkehjelp regionalt og sentralt. Vi har høstet erfaringer, og med bakgrunn i disse, kommer vi med følgende forslag til endringer: Medlemmer og aktivitet.

Malm lag rekrutterer via samarbeid i prosjekt. Laget profilerer arbeidet i alle fora hvor det er mulig. Vi framstår som et positivt innslag i lokalmiljøet. Vi lover ikke mer enn vi kan holde – realistiske mål.

Malm lag har rekruttert 20 ungdommer dette året. Laget har eget ungdomsutvalg med 6 engasjerte ungdommer. Ungdommene får drive med prosjekt og aktiviteter som de selv ønsker, men aktiviteten skal være godt forankret innenfor de etiske retningslinjene Norsk folkehjelp har. Ungdommene har vært aktive i prosjektet Involve Yourself.

Prosjektene er en av stor interessene. De unge deltar i rekrutteringsprosessen ved å samle nye ungdommer til pizza kveld med informasjon og dekning i lokalavisa. I tillegg har de organisert støtte konsert for Haiti, vintercamp for ungdom i region Midt, aktiv på aktivitetskonferanser og er synlige i lokalmiljøet. Neste lokale aktivitet er innsamlingen 1. mai og appell. Malm lag har et godt og nært samarbeid med lokalavisa som profilerer vårt arbeid på en fortreffelig måte.

Styret i Malm lag støtter opp, og aktivitetene forankres i styret. Prosjekt arbeid er en vinn – vinn situasjon i vårt lag.

De eldre medlemmene organiserer sosiale treffpunkt for eldre og har hovedansvar for basar og utlodninger. Alle er med og er like viktig.

Styret i Malm lag har i hovedsak bestått av personer over 55 år. De første årene har vi ikke presset ungdommene inn i styret, men når de har modnet, lært mer og har et ønske om å bidra i styret, er de hjertelig velkommen. Det er viktig at fornyelsen skjer på en naturlig måte. Ingen må føle seg utstøtt. De eldre medlemmene gjør en god jobb, og vi har respekt for innsatsen de har gjort i mange år. Her må det være en myk overgang.

Med flere unge i aktivitet, endres uvilkårlig arbeidsmetodene. Naturlige hjelpemidler blir data og telefon. Man må ikke glemme at dette er frivillig arbeid utført på fritid. Vi kan ikke realisere det samme som ansatte kan. Med dette som utgangspunkt, er det påkrevet med god og tett oppfølging fra regionskontoret. Alle rapporter og søknader bør forenkles slik at alle føler at utfylling er overkommelig.

Aktivitet krever økonomisk støtte. Ønsker Norsk folkehjelp aktivitet i lokallagene, må det automatisk følge penger med. Et lokallag som har mange unge i aktivitet, klarer ikke å samle inn midlene i lokalmiljøet.

Lokale krefter deltar på aktiviteter sentralt. Ledere det sentrale leddet må komme og se hva vi driver med. Støtt opp. Det betyr mye for et lite lokallag at generalsekretær eller styreleder besøker oss.

23

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Besøket profileres i lokale medier. Det skaper positiv omtale, engasjement og nye medlemmer. Vi blir bedre kjent og det er lettere å ta kontakt. Hva hadde Norsk folkehjelp vært uten sine medlemmer?

Regional og sentral organisering.

Malm lag støtter at regionsstyret og de regionale utvalgene legges ned i den utformingen det er i dag.

Det bør opprettes et ministyre i regionen. Lokallagene er avhengig av god oppfølging, og vi foreslår at regionskontoret styrkes med 1 ansatt. Dette kan bidra til økt samarbeid og miljø på kontoret samt bedre oppfølging av lokallagene. Skape aktivitet og ha oppfølging med lokallagene. Ministyretr og regionskontoret har ansvar for å arrangere regionale møteplasser 2 ganger i året. Arbeidsgruppen har oppgaver som prioriteringer, oppfølging av mål og strategier, økonomistyring og fordeling av ressurser.

Lokallag Regionskontor.

Arbeidsgruppe på 4 som erstatter regionstyret.

Disse representerer i de 4 sentrale utvalgene.

Sentrale utvalg.

Gjennomgående representasjon i alle ledd med god informasjonsflyt. Arbeidsgruppen velges for 4 år som styret i Norsk folkehjelp sentralt.

Medlemmer i de lokale lagene får mulighet til innflytelse lokalt, regionalt og sentralt. Enklere å fremme saker, spre informasjon og få aktiv deltakelse i en interessant organisasjon – skaper engasjement og aktivitet.

Malm Lag støtter anbefalingene om å legge ned regionstyrene og de regionale utvalgene i den form de har i dag. Arbeidsoppgaver som er naturlig blir lagt til et regionalt ledd handteres av regionskontoret.

Dette forutsetter en styrking av ressursen på regionskontoret i forhold til i dag. Man kan også se for seg at det blir valgt et ”mini” styre som får i oppgave å arrangere et ”samlingspunkt” (møtearena) for eksempel to ganger i året, der de lokale lag kan møtes og diskutere felles utfordringer og lære av hverandre.

Malm Lag støtter i tillegg forslaget om å redusere størrelsen på sentralt styre. Det er i denne sammenhengen viktig å ta hensyn til sammensetningen og at de forskjellige landsdeler som har forskjellige utfordringer blir representert i en eller annen form.

Malm Lag er av den oppfatning at man alltid har tatt hensyn til kompetanse ved rekruttering. Geografi inngår i dette da de som tilhører en region er nærmest til å si noe om utfordringene i denne region.

Malm Lag er svært skeptisk til ikke å ta hensyn til at landet er vidstrakt når man skal rekruttere inn i sentrale styrer. Skal man rekruttere og vektlegge kompetanse i større grad så er det viktig å si noe om 24

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

hva man definerer kompetanse til å være. Er det her snakk om formal eller realkompetanse og i forhold til hva? Tenker man i Norsk Folkehjelp å foreta en kompetansekartlegging av personell som skal rekrutteres inn i styrer eller andre verv? Hva slags kompetanse skal vektlegges? Når man velger personer inn i sentrale styrer og verv så velger man ut fra tillitt. Malm Lag mener det må vektlegges tyngst og at man i den prosessen også vektlegger kompetanse, spesielt med hensyn til den regionen man tilhører.

Malm Lag mener at ved å legge ned dagens regionstyrer i den form de har i dag, så vil det medføre en forenkling av lokalt styre. Dette baseres på at man mener at en slik handling vil kunne benyttes til å styrke regionskontoret som er bindeleddet mellom lokalt og sentralt styre. De lokale lag forholder seg i større grad til regionskontorene.

Aktivitet på regionalt nivå koster også penger, og midlene må overføres fra det sentrale leddet.

Midlene frigis sentralt ved å redusere antall medlemmer i styret i Norsk folkehjelp.

Styrets innstilling til landsmøtet Styret viser til sitt forslag på ny struktur.

Styret er enig i at trenden rundt bruk av ansatteressurser stadig blir viktigere. Likevel mener styret at dette må vurderes mot organisasjonens økonomi og den totale virksomheten. Dette gjør styret blant annet gjennom årlige budsjetter og handlingsplaner.

Styret støtter intensjonen i forslaget om å redusere styret, men vil likevel utheve at kompetanse bør være like førende som geografi og kjønn.

25

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 14 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Askøy Forslaget gjelder: Aktivitetskonferanse for samfunnsrelatert aktivitet

Årlige aktivitetskonferanser for samfunnsrelatert aktivitet i fremtiden Slik forslagene fra Landsmøtet i Norsk Folkehjelp sin fremtidige aktivitet er lagt opp så er det ikke lagt opp til faste møteplasser som aktivitetskonferanse for medlemmer over 30 år som driver med samfunns og internasjonalt arbeid. Dette mener vi er å gå for langt i nedskjæringen av den frivillige strukturen i Norsk Folkehjelp. Som plaster på såret er det blitt foreslått at det kan opprettes aktivitetsgrupper dersom styret godkjenner det.

Da alle møteplasser over lags nivå blir borte i den nye modellen etter landsmøtet for samfunn, så ser vi ikke at det er noen møtesteder der et forslag på aktivitetsgrupper kan fremmes.

Derfor foreslår årsmøtet i Norsk Folkehjelp Askøy at det også fremtiden skal være årlige aktivitetskonferanse for Norsk Folkehjelp sine medlemmer som driver med samfunnsrelatert arbeid. Det foreslås også at det opprettes en aktivitetsgruppe som får ansvaret for å tilrettelegge disse aktivitetskonferansen og fremme samarbeid mellom lokale lag.Aktivitetsgruppen bør bestå av tre personer med god kunnskap om samfunnsaktivitet. Årsmøtet ber også om at dette settes inn i de nye vedtektene og at samfunnsarbeidet kommer tydeligere frem i prinsipprogrammet for å sikre at samfunn blir ivaretatt de neste 4 årene.

Styrets innstilling til landsmøtet Intensjonen i forslaget tiltres. Samfunnsarbeidet er en viktig og naturlig del av aktivitetskonferansen.

Tanken om arbeidsgrupper sammenfaller med styrets forslag om aksjonsutvalg.

26

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 15 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Nesset Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Årsmøtet i Norsk Folkehjelp Nesset finner at lagets høringsuttalelse i det mest vesentlige er tatt med i organisasjonskomiteens konklusjoner. Med det som begrunnelse, støttes organisasjonskomiteens forslag til ny organisering av Norsk Folkehjelp

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres

27

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 16 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Stavanger Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

A Samfunnsaktivitet.

Norsk Folkehjelp Stavanger mener samfunnsaktivitet fortsatt og gjerne i større grad skal gjenspeiles i Norsk Folkehjelps grunnprinsipper og gis større anerkjennelse.

Begrunnelse: Organisasjonskomiteens undersøkelser underbygger dette synspunktet der det bl.a. står at lokallag som lykkes har aktivitet som dekker ett behov i lokalsamfunnet. Når da 30 lag rapporterer samfunnsaktivitet, og 60% av 92 lag har god aktivitet er det vel dokumentert. Øvrig samfunnsutvikling bør også gi oss signaler i en tid da flere er enslige og rotløse. Det er økende rusmisbruk og det blir registrert flere medmennesker med psykiske lidelser.

Norsk Folkehjelp bør da heller utvikle vår tilstedevære med nære, trygge aktiviteter.

B Styret.

Medlemsorganisasjonen må være sterkt representert i styret. Enten ved å beholde dagens utvalg av representanter fra regionene eller ved direkte rådgivende uttalelser til styret fra årlige nasjonale ledersamlinger.

Begrunnelse: Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon og dette skal og må gjenspeiles i styret og administrasjonen. For at det skal være realistisk må medlemmene ha reell mulighet for å påvirke de veivalg styret gjør mellom landsmøtene.

Styrets innstilling til landsmøtet A Samfunnsaktiviteten Forslaget er ivaretatt.

Styret mener at aksjonsutvalg vil gi økt aktivitet og fokus for dette arbeidet. Samfunnsarbeidet og internasjonal solidaritet er og blir viktig i Norsk Folkehjelp og styrets intensjon har vært å styrke dette arbeidet.

Dagens samfunnsutvalg har en veldig stor spredning i den lokale aktiviteten og ulikt fokus lokalt og sentralt i organisasjonen. Dette har gjort det vanskelig for samfunnsutvalget sentralt å finne en arbeidsform som øker aktivitet lokalt. Utfordringen til dagens internasjonale utvalg er også der stor spredning i tematikk og fokus, samt at man har utfordringer med å sy sammen det profesjonelle arbeidet som gjøres av Norsk Folkehjelp internasjonalt med lokalt engasjement for internasjonale saker i Norge. Aksjonsutvalg vil gi helt nye muligheter til å forankre arbeid med et bestemt tema/problem på tvers av lokale lag og i samarbeid med i uteapparatet.

Aksjonsutvalg vil gi mulighet for at engasjerte medlemmer kan samarbeide på tvers av lokale lag for å nå felles mål og utvikle sine respektive fag. Det er også mulighet for lokale lag, regioner og utvalg å benytte aksjonsutvalg som organisering for å gjøre arbeid innenfor tematikk og geografiske områder.

28

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Hovedargumentasjonen til styret er for begge områdene at aksjonsutvalg er mer i tråd med moderne frivillighet. Vi ønsker å se økt aktivitet og gode resultater på området, noe som forutsetter at vi endrer arbeidsform for å lykkes.

B – Styret Forslaget er ivaretatt.

29

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 17 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Lister Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Lokallagene: For vår del ser vi det nødvendig av NF Region og gjerne NF sentralt skriver i lokalavisene om hva NF er og hva de driver med i Norge. For å bevare medlemstallet lokalt og gjerne øke det er det viktig hva vi formidler ut til befolkningen.

Det er også veldig viktig hva tema vi holder Appell på 1. mai ut til befolkningen. På Sørlandet er det veldig sterk Israelstøtte og ikke alt faller i god jord å snakke om. Tvert i mot det forverrer lokallaget.

Vestre del av Agder er også sterkt Norsk-Amerikanerpreget i befolkningen. Dette gjør det vanskelig for NF å få frem sitt budskap. Dette fører også til at det blir vanskelig å få fornyelse i styret i de lokale lag.

A.Region Vi mener at regionene må opprettholdes slik de er i dag. Dette er lokallaget sitt talerør utad. Vi må også tenke på de møteplassene vi har i regionen. De fungerer godt og er viktig for lokallagene.

Skulle mot alle odds regionen falle bort vil nok de små lagene også falle bort i løpet av kor ttid og kun de store lagene overleve. Og det håper vi da ikke er intensjonen til Norsk Folkehjelp.

B.De sentrale utvalgene: Sanitet: Bør være slik det er i dag. Det fungerer godt i forbindelse med førstehjelp og redningstjeneste landet over. Og det er viktig å ha den beredskapen.

Ungdom: Her går lokallagene og rekrutterer. Ved oppdeling av ungdom vil det nok medføre splittelse innad som medfører hopping frem og tilbake i de enkelte gruppene.

Samfunn/internasjonalt: De to gruppene kan godt slås sammen, Det driver arbeid ute i lokallagene av den art men ikke i stor skala slik at det er oversiktlig hva som gjøres. Og for all de: La Frifond bestå som tidligere.

C.Norsk Folkehjelp Sentralt styre.

Som vi er av anbefalinger skal styret reduseres fra 19-13 personer. Vi vil med dette komme med forslag til ny ordning: Forslag sentralt styre Leder fra organisasjonen Nestleder fra fagbevegelsen Seks regionale representanter (innstilt fra hver region En representant NF Sanitet En representant NF Ungdom En representant NF Samfunn/internasjonalt En representant fra de kollektive medlemmene En ansattrepresentant La styret bli kjønnsmessig fordelt. Det er veldig viktig utad.

30

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Styrets innstilling til landsmøtet A. Regionene Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre B .Sentrale utvalg Tiltres ikke. Styret viser til sitt forslag pü ny struktur.

C.Styret Tiltres ikke. Styret viser til sitt forslag pĂĽ ny struktur.

31

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 18 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Grenland Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

Sentralt samfunnsutvalg Norsk Folkehjelp vil kun konsentrere seg om 3 fagområder:1) Sanitet –2) Inkludering- og flyktningsarbeid og –3) Internasjonalt solidaritet.

Under pkt. 3 vil de ha samfunn. Jeg synes ikke noe om dette. Den jobben vi gjør blir ikke satt pris på fra sentralt, er en følelse jeg sitter med.

Jeg synes NF Haugalands forslag er fint. De skriver ”NF Haugaland mener at samfunnsaktivitet fortsatt og gjerne i større grad skal gjenspeiles i NF grunnprinsipper og at samfunnsutvalget ikke legges ned, men styrkes” Jeg synes det er en meget viktig jobb vi gjør for eldre, funksjonshemmede, rusomsorgen og for barn/ungdom,og Frivilligsentralen(Mule, Doktorløkka, Varmestua senter 8, Grønli framlag, samarbeid med Folkehelseprogrammet-Frivilligsentralen og NaKuHel”Ut på tur-sammen med andre”). I det nye utkastet fra sentralt er dette ikke verdsatt slik jeg synes det bør gjøres. Frivillighet er dugnad bygd på idealisme som bør motivere og fremme felleskapsholdninger. Vi bør samarbeide mye mer med Frivilligsentralen og Norsk Folkehjelp bør være en pådriver for å utvikle og organisere frivillighet og da er Frivilligsentralen en viktig arena (se forslags vedtak fra Region Vest).

Arbeid som gjøres innen Frivilligsentralen bør heves mye mer enn hva som er i dag, for der gjøres en utrolig flott jobb. Vi støtter skriv fra Kragerø og Oppdal fra konferanse for Frivilligsentraler 4. og 5.mai.

Leder Else Bodil Paulsen skrev under på dette tirsdag 10.05.

Dette å ha kun aksjonsgrupper til forskjellige dager, som 1.mai, 21.mars m.m. synes jeg ikke noe om. Vi er ikke så mange aktive, og kunne stille mannskap til aktuelle dager tror jeg blir en kjempeutfordring.

Leder som skal få sammen frivillige, vil bli utslitt før aksjonen starter. Vi marker oss likevel på slike dager!!

Regioner Det sies gang på gang at det var bedre før med regionene. Dette kjenner jeg lite til. Men dagens regioner er kanskje for store, så om la dem få mindre områder, slik at de forskjellige lagene får bedre ”kontakt”?

Ungdom Forslag fra Org.kom. om å dele ungdomsgruppa i 2, synes jeg blir galt. Da vil ungdommen bli avskilt, og uenighet om for eksempel pengestøtte kan falle feil ut om en gruppe vil få sentralt støtte og et annet ikke. Men siden vi ikke har noen ungdomsgruppe, er det litt vanskelig å forholde seg til dette, og ha gode begrunnelser. Men min egen oppfatning er at det er feil å dele ungdomsgruppa i 2.

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling

32

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 19 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Kragerø Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling Norsk Folkehjelp Kragerø har arbeidet med organisasjonskomiteens innstilling. Vi støtter forslaget om nedleggelse av regionene og regionstyrene. Vi mener at opprettelse av regioner ikke har svart til forventningene og ikke har ført til økt aktivitet i regionen. Regionstyret har lagt beslag på mange tillitsvalgte, som i stedet kunne bruke tid og engasjement i lokallaga.

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

33

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 20 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Asker og Bærum Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling

A. Regionene opprettholdes B. Sentrale utvalg opprettholdes C. Landsmøtet vedtar mandat for utvalgene D. Regioner og lokallag kan avgjøre hvor mange utvalg som skal opprettes E. Regionene skal ha representasjon i sentralt styre, og velger sin representant på årsmøtet F. Aktivitetskonferansene skal ikke behandle organisasjonsmessige saker, men være et forum for aktivitet

Styrets innstilling til landsmøtet A. Tiltres ikke. Det vises til forslag på ny regional struktur.

B. To sentrale utvalg videreføres med ny struktur.

C. Styret skal vedta mandater.

D. Regioner og lag finner sin organisasjonsform, uten at det er nedfelt vedtektsmessig og kan da gi rom for variasjoner.

E. Regionene opprettholder sin styrerepresentant, men årsmøtene i regionene innstiller til valgkomiteen til Landsmøtet.

F. Tiltres. Aktivitetskonferansen skal ikke behandle organisasjonsmessige saker.

34

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 21 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Eidskog Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling Region Øst er i dag for stor. Regionen bør deles inn i mindre områder, gjerne gå tilbake til fylkesvis inndeling. Erfaringsmessig er avstander av stor betydning for lettere kontakt, samarbeid og økt aktivitet mellom lokale lag, over fylker og region. Norsk Folkehjelp Eidskog er av den oppfattelse ved å dele opp regionen i mindre områder/fylker vil aktiviteten øke lokalt, de frivillige føler lettere tilhørighet, samhold og felleskap.

Regionssekretæren virkeområde som i dag, men stillingen bør utvides for å avlaste eksisterende sekretær og bør fokusere på rekrutteringsarbeid og økt aktivitet lokalt som hovedområde.

Det må være et styre for regionen som i dag. Den bør ha representanter fra alle fylker evt. politidistrikter. Eidskog har ligget nede i mange år, takket være innsatsen og kontakten til regionsstyre har Eidskog kommet seg opp og økt aktiviteten lokalt formidabelt. Dette kan ikke Norsk Folkehjelp Eidskog se ville skjedd uten å ha regionen som møtestedet for kurs, inspirasjon, meninger og nettverksbygging. Utvalgene kan effektiviseres ved at sanitet er som i dag, men samfunn og internasjonalt kan lett slå seg sammen og bli slagkraftig. Ungdomsutvalget bør fjernes og innlemmes i de tre andre utvalgene, da ungdom er en målgruppe og ikke en aktivitet.

Skolering/kursing/aktivitetskonferanser og tilbud til alle medlemmer fast hvert år til samme tid i regionen vil øke inspirasjon, samhold og knytte medlemmer og frivillige i en tilhørighetstanke til Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp sentralt sine ansatte bør i større grad enn i dag kunne bidra til disse skoleringene/kursingene. Dette vil ha stor betydning for rekrutteringen.

Styrets innstilling til landsmøtet Tiltres ikke. Styret viser til sitt forslag på ny struktur.

Styret vil likevel anføre at regionsgrenser fremdeles foreslås å være en styresak. Styret er enig i at regionssekretæren skal bidra til økt rekruttering og aktivitet lokalt jfr. styrets høringsdokument – organisasjonskomiteens innstilling. Styret er enig i viktigheten av skolering på alle plan i hele organisasjonen.

35

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 22 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Odal Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling ( Red: Likelydende forslag som Region Øst)

Styret sentralt skal ha regionsvis representasjon og ikke frie styremedlemmer. Det vil si at hver regions årsmøte innstiller til Landsmøtets valgkomite på 1 representant og 2 vararepresentanter til Styret sentralt. Valgkomiteen velger så blant disse for å få en god balanse i Styret.

Norsk Folkehjelp Odal mener det er viktig at styret i Norsk Folkehjelp har en bred sammensetning og at dette nødvendigvis ikke trengs å reduseres. Styrets ansvarsområde spenner over et stort arbeidsområde og det er mange ulike hensyn å ta. Vi mener derfor at det er en styrke for Norsk Folkehjelp å beholde tilnærmet dagens sammensetning slik at representasjonen og kunnskapsområdene ikke blir for smale.

Norsk Folkehjelp er en organisasjon med stor omsetning og mange interessefelter, og ved å redusere antall medlemmer i styret kan verdifull innsikt og kunnskap bli redusert.

Sentrale utvalg opprettholdes.

Vi ønsker at sentrale utvalg opprettholdes på de fire områdene vi har i dag. En bør kanskje se på utvalgenes sammensetning og arbeidsform, men utvalgene har bidratt til et sterkere fokus i mange sammenhenger, og bør opprettholdes.

De ulike utvalgene bør sikkert organiseres på ulik måte, da arbeidsformen nok er forskjellig fra utvalg til utvalg. De regionene som ikke ønsker å ha representanter i et utvalg, fordi aktiviteten innenfor område ikke er organisert i regionalt utvalg, trenger ikke å ha representanter i det sentrale utvalget.

Representasjonen må være gjennomgående slik at den sentrale representanten tiltrer det regionale utvalget.

Sentrale utvalgs mandater vedtas på landsmøte.

Det kan opprettes aksjonsutvalg som har et bestemt mandat for en tidsbegrenset periode. Disse aksjonsutvalgene skal rapportere til styret ved slutten av den perioden de er satt til å fungere.

Sentral aktivitetskonferanse skal ikke behandle saker som valg eller andre formelle spørsmål; dette er ikke et demokratisk ledd i organisasjonen men et sted hvor aktivitet står i fokus. Deltakerne på en slik konferanse er ikke nødvendigvis valgt til å representere, men påmeldt på grunnlag av interessefelt.

Det skal årlig arrangeres Dialogkonferanse mellom styret sentralt og de lokale lags ledere. Lokallagene bør inviteres til å komme med innspill til temaer som bør belyses på konferansen.

Regionsleddet opprettholdes. Vi mener det fortsatt er noe prematurt å gjøre vesentlige endringer på regionsnivå. I vår region ser vi at regionsleddet fungerer som et bindeledd, og at det skapes gode møteplasser og kontaktpunkter for lagene og medlemmene i regionen. Det legges opp til kurs og opplæring gjennom både regionsstyret og de regionale utvalgene. Dette gir ringvirkninger med økt kompetanse og aktivitet ute i lagene. Det er selvfølgelig noen lag som ikke ønsker å delta i dette fellesskapet, men tilbudet favner alle. Regionen mener selv de har bidratt i stor grad til å styrke både organisasjonsopplæring og fulgt opp de organisatorisk vedtatte føringene i Norsk folkehjelp, med bl.a. å yte bistand til å gjennomføre årsmøter ol.

Men vi mener også at de ulike regionene må kunne ha ulike sammensetninger ut i fra hva slags aktivitet som drives i lagene innenfor regionen. Man må ikke ha regionale utvalg innenfor alle områder hvis dette ikke er et ønske fra lagene, og en må også kunne tilpasse antall medlemmer i Regionsstyret til det som regionens årsmøte mener er riktig.

Det er også mulig at en bør se videre på hva som skal være regionens ansvars og–arbeidsområde.

Dagens paragraf om regionenes ansvar og arbeidsområde: 36

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Påse at organisasjonens vedtekter, retningslinjer og vedtak følges opp i arbeidet innenfor sitt geografiske område B. Søke samarbeid over regionsgrensene der hvor dette er naturlig C. Drive opplysningsarbeid om Norsk Folkehjelps virksomhet D. Legge til rette for etablering av nye lokale lag E. Ta seg av de oppgaver som er av felles interesse i henhold til prinsipprogrammet F. All intern kursvirksomhet på regionalt nivå G. Samarbeide med fagbevegelsen H. Drive utviklingsarbeid innenfor definerte aktivitetsområder I. Samarbeide med, støtte og rettlede de lokale lag i deres økonomiske og aktivitetsmessige virksomhet, bl.a. ved gjennomføring av regional aktivitetskonferanse J. Sørge for at regionen har økonomisk grunnlag for å kunne drive sin aktivitet på et forsvarlig nivå K. Regionsstyret plikter å protokollere alle vedtak av økonomisk karakter. Før opptak av lån skal dette godkjennes ved vedtak på årsmøtet – eventuelt ekstraordinært årsmøte L. Behandle eventuelle forføyninger M. Foreta suppleringsvalg til regionale utvalg N. Være bindeledd mellom sentralt / lokalt nivå O. Engasjere revisor for regionen *Punkter med uthevet skrift beholdes, de andre vurderes Det bør ikke opprettes en todelt ungdomsstruktur, men en kan se på løsninger som ligger mer opp til den organisasjonsform saniteten ønsker, med eget representantskapsmøte annethvert år.

Men det må likestilles mulighetene for representasjon for samfunnspolitiske ungdomsgrupper som er en del av et lokalt lag, og de samfunnspolitiske ungdomslagene som er selvstendig.

Vi mener det er viktig at vi ikke får a og b lag i vår organisasjon og at noen grupperinger innenfor gitte arbeidsområder skal være mer selvstendige enn andre.

Hvis poenget er å gi ungdom sin egen stemme må dette gjelde alle ungdommer, uansett interesseområde, og hvis poenget er å gi de medlemmene som er samfunnspolitisk engasjert et eget talerør i organisasjonen, må dette gjelde alle som driver samfunnspolitisk arbeid og ikke bare de under 30 år.

Vi ser poenget i at det skal være enkelt å starte ”studentgrupper” og at det noen steder kan være vanskelig å få aksept for et selvstendig ungdomsarbeid, men da må vi heller skape gode holdninger i organisasjonen for å inkludere alle, og gi alle medlemmer rett til å utøve den aktivitet og det engasjement det er vedtatt at vi skal drive i henhold til prinsipprogram og vedtekter. Hvis studentgrupper skal ha en egen status, eller være et eget satsningsområde i vår organisasjon, må vi også kalle dette for studentgrupper og lage egne ”kjøreregler” for disse. Og så må det samfunnspolitiske engasjementet ikke være forbeholdt kun disse men være en del av vår virksomhet slik det er i dag; delvis ivaretatt av internasjonalt utvalg og samfunnsutvalget.

Ved å opprettholde disse sentrale utvalgene i dag kan en heller sørge for at studentgruppene har sin representasjon inn i disse utvalgene hvis det er det politiske engasjementet her som er overbyggende prinsipp.

Lokale lag: Lokale lag må få opplæring for alle funksjoner i styret. Det må være et felles ansvar mellom det overliggende ledd og regionskontorene og sørge for at alle lag i Norsk Folkehjelp får muligheten til å gi nødvendig opplæring til alle sine tillitsvalgte. Det bør organiseres opplæringstilbud hver vår slik at det 37

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

lokale styret er i stand til å ivareta sitt ansvar, og at alle tillitsvalgte i Norsk Folkehjelp har en felles forståelse for organisasjonen og de vedtatte prinsipper og føringer som til enhver tid gjelder.

Det må også følges opp at de vedtatte felles maler for regnskapsførsel og rapportering er kjent og benyttes.

Styrets innstilling til landsmøtet: A – Styret sentralt Tiltres.

B – Sentrale utvalg Tiltres ikke.

Styret mener at aksjonsutvalg vil gi økt aktivitet og fokus for dette arbeidet. Samfunnsarbeidet og internasjonal solidaritet er og blir viktig i Norsk Folkehjelp og styrets intensjon har vært å styrke dette arbeidet.

Dagens samfunnsutvalg har en veldig stor spredning i den lokale aktiviteten og ulikt fokus lokalt og sentralt i organisasjonen. Dette har gjort det vanskelig for samfunnsutvalget sentralt å finne en arbeidsform som øker aktivitet lokalt. Utfordringen til dagens internasjonale utvalg er også der stor spredning i tematikk og fokus, samt at man har utfordringer med å sy sammen det profesjonelle arbeidet som gjøres av Norsk Folkehjelp internasjonalt med lokalt engasjement for internasjonale saker i Norge. Aksjonsutvalg vil gi helt nye muligheter til å forankre arbeid med et bestemt tema/problem på tvers av lokale lag og i samarbeid med i uteapparatet.

Aksjonsutvalg vil gi mulighet for at engasjerte medlemmer kan samarbeide på tvers av lokale lag for å nå felles mål og utvikle sine respektive fag. Det er også mulighet for lokale lag, regioner og utvalg å benytte aksjonsutvalg som organisering for å gjøre arbeid innenfor tematikk og geografiske områder.

Hovedargumentasjonen til styret er for begge områdene at aksjonsutvalg er mer i tråd med moderne frivillighet. Vi ønsker å se økt aktivitet og gode resultater på området, noe som forutsetter at vi endrer arbeidsform for å lykkes.

C – Årlige dialogkonferanser Tiltres D – Regionsleddet opprettholdes Tiltres ikke. Styret viser til sin innstilling om regionstyre.

E – Ungdomsstruktur Tiltres ikke F - Lokale lag Oversendes det nye styret.

38

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

FORSLAGSNUMMER: 23 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Hadeland Forslaget gjelder: Organisasjonskomiteens innstilling A. Internkontroll Alle lag uavhengig av størrelse må kunne tas ut til kontroll. Her må det utarbeides klare rutiner på hvordan disse kontrollene skal gjennomføres og hva som disse kontrollene skal inneholde.

(Mindre lag kan også ha mislighold og konsekvensene kan i noen tilfeller være større for disse.)

B. Regioner Regionene opprettholdes, men det må ses på en annen geografisk oppdeling.

Norsk Folkehjelp Hadeland ønsker å opprettholde regionene, men med en mer hensiktsmessig geografisk inndeling. Dagens inndeling er for Region Øst sin del for omfattende med for stort medlemspotensiale og muligheter for opprettelse av nye grupper innenfor vår region. Vi ser også nytten av et mellomledd for å ivareta underforliggende punkter: Samarbeid innen aktivitets områder.

Samle lagene på ulike møteplasser, konferanser, kurs og faglig utveksling, og rekruttering.

Ha de ansvars og arbeidsoppgaver som de har i dag.

Bistå med rekruttering særlig i forhold til nye lag.

Regionen er samhandlingsorgan, samhandlingsarena, opplæringsarena for tillitsvalgte.

Opplæring både faglig og organisatorisk, møteplass og brobygger for medlemmer.

Ser ulike behov og muligheter i lokalmiljøer der det ikke er lag eller aktivitet innen ulike områder.

C. Organisasjonskomite Oppgaver regionstyret har i dag foreslås opprettholdt.

D. Vekst i organisasjonen Kommentar vedr. komiteens forslag om å gi regionsekretæren et større mandat til å bistå lokale lag: Anser det ikke som landsmøtesak å endre på arbeidskontraktene til Regionssekretærene.

E. Regionale møteplasser Organisasjonskomiteen ser det som svært viktig å opprettholde regionale møteplasser og kurssamarbeid mellom lokale lag. Ansvaret for dette endres fra regionsekretær til regionstyret.

F. Midler fra regionene til lokal aktivitet Foreslår at følgende utgår: Midler fra regionene frigjøres til lokal aktivitet. Midlene brukes i det samme geografiske området hvor pengene er opparbeidet (egenkapitalen ved nedleggelse).

G. Utvalg Norsk Folkehjelp Hadeland ser for seg følgende utvalgsstruktur. Både sentralt og regionalt nivå.

Sanitetsutvalg.

Utvalg for samfunnsrelatert arbeid.

Fellesutvalg for annen nasjonal aktivitet, slik som dekkes inn under dagens Internasjonale utvalg og Samfunnsutvalg.

Ungdom velger sine representanter inn i disse utvalgene.

Vi ønsker at ungdommen skal ha en naturlig plass i hele organisasjonen.

39

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

Det åpnes for mulighet til å etablere aksjonsutvalg innenfor de forskjellige utvalgene ved behov H.Ungdom. Skal ungdom deles i to grupper? Ja men ikke egen ungdomsorganisasjon av samfunnspolitisk ungdom. De er med i de to overnevnte utvalgene med egne representanter. Ønsker vi/trenger vi egen ungdomsorganisering?

Nei, vi ønsker å forbli en organisasjon og implementere ungdom i vår organisasjon og ikke lage en organisasjon for ungdom som ønsker å engasjere seg i samfunnspolitiske spørsmål kanskje til og med på siden av våre prinsipper og vedtatte føringer og strategier.

I.Styre NF Hadelands forslag til styresammensetning: Leder 1.Nestleder 2.Nestleder En representant fra hver region En fra sanitetsutvalget En representant fra sanitetsungdom En representant fra samfunn En ungdom fra samfunn To representanter fra de kollektive To representanter fra de ansatte Viktig for representantene fra medlemsorganisasjonen: Medlemmene må ha en lokal og regional forankring og vi opprettholder representasjonen tilbake til regionsleddet for styremedlemmer sentralt.

J. Organisasjonsopplæring Opplæring i organisasjon videreutvikles og gjennomføres i alle organisasjonsledd.

Det utarbeides egne organisasjonshåndbøker for regionalt nivå med klare retningslinjer for arbeid på regionalt nivå.

Styrets innstilling til landsmøtet A – internkontroll Tiltres, oversendes det nye styret.

Nytt styre må utarbeide retningslinjer som foreslått fra Norsk Folkehjelp Hadeland.

B1 – opprettholdelse av region Tiltres. Styret viser til sin innstilling om regionstyre B2 – endring av regionsgrenser: Tiltres ikke. Det er styret som fastsetter regiongrensene.

C – Organisasjonskomité Tiltres ikke. Styret foreslår å ikke videreføre tanken om organisasjonskomite, da styret innstiller på regionstyre. Styret bør likevel vurdere om man halvveis i landsmøteperioden bør opprette en komité for å se på resultater av vedtatte organisasjonsendringer.

40

Sak 5a. Styret innstilling til innkomne forslag til organisasjonsendringer

D – Vekst i organisasjonen Oversendes administrasjonen Styret mener det er viktig med utstrakt samarbeid mellom regionssekretæren og regionstyret. Dette beskrives også i forslag til nye vedtekter.

E – Regionale møteplasser Ivaretatt Tiltres.

F.Midler fra regionene til lokal aktivitet Ivaretatt, jfr. styrets innstilling – organisasjonsendringer.

G – Utvalgsstruktur Tiltres ikke. Styret viser til sitt forslag på ny struktur.

H – Ungdom sin plass i Norsk Folkehjelp Tiltres ikke. Styret viser til sitt forslag på ny struktur.

I – Styret i Norsk Folkehjelp Tiltres ikke. Styret viser til sitt forslag på ny struktur.

J – Organisasjonsopplæring Intensjonen tiltres. Oversendes administrasjonen.

41