Utfordringene i norsk migrasjons- og flyktningpolitikk – Hvor ble det av det humanitære rommet?
Norsk Folkehjelp Ettermiddagsmøte 8 juni 2012
• • • •
Internasjonale og nasjonale regelverk Fra jus til politikk og vis versa Internasjonalisering og europeisering Asylinstituttet vs humanitærinstituttet
Internasjonale og nasjonale regelverk • Folkerettens og dens betydning i norsk rett • Folkerettslige rettskilder (konvensjoner, sedvane, ”soft law” • Utlendingslov- (utl) og forskrift (uf): internasjonalisering og europeisering • Lovens formål § 1 • Internasjonale forpliktelser § 3 • Stortinget bestemmer § 75
Eks fra praksis lengeværende asylsøkerbarn i fam • Barnekonvensjonen (CRC) artikkel 3: hensynet til barnets beste jf MR loven, 1999 • § 3 lovens skal anvendes i samsvar med int regler når disse til gunst for søker • § 38 ”humanitærparagrafen” og uf § 8-5
Utl § 38, 3+ 4 ledd ”I saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder…”
Uf § 8-5 ”Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt”
§ 28 beskyttelsesparagrafen • Hva menes med at ”asylsinstituttet må beskyttes”? • Hva har det med § 38 å gjøre? • § 28, 5 ledd • Humanitærparagrafens selvstendige rolle, men begrensede spillerom
Særlige utfordringer • Forholdet til FN • Forholdet til EU – europeiseringen i lov og forvaltning St.meld 9 (2009-2010) Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv: hensikt å sikre at færrest mulig asylsøkere kommer til Norge • Schengen – og Dublin-samarbeidet • Sårbare asylsøkere
vvevstad@online.no