H책ndverkerprosjektet
Fra skog til vegg
Ny veggkledning til gamle Nordby skole 1750-1800 i Ås kommune. Eier: Ås kommune. - - - - - -
Høst 2013: tilstandsvurdering /materialkvalitet. Februar 2014: hogging av tømmer. April: saging av bord. Gjennomskåret skur med 1” og 5/4” tykkelse. April-sept: naturlig tørking. Stikklagt og lagret under tak. God gjennomlufting. September: Håndhøvling av bord, lik original. Kopi av teknikk og arbeidsmåte. Oktober/november: ferdigstillelse av vegg. Males med linoljemaling.
Prosjektet har blitt gjennomført i regi av Riktig Restaurering Akershus-RRA og støttet av Riksantikvaren. Hovedsamarbeidspartner i prosjektet har vært Ås kommune v/ Vedlikeholdsavdelingen. Det har deltatt ca 20 håndverkere på hvert kurs, hvorav 10 fra RRA, 4 fra Ås kommune og 6-7 aktive håndverkere fra Follokommunene, Asker & Bærum.
Gamle Nordby skole ble bygget i to trinn. Den eldste delen fra 1750-1800 har åstakskonstruksjon og en del original utvendig kledning intakt. Vi lager her ny kledning til sydgavlen etter ”gammel oppskrift”. Huset ble forlenget i 1840-årene, har sperretak og mye originalt intakt. All utvendig kledning og taktro ble skåret på vanndreven oppgangssag. Bygningen eies av Ås kommune og holdes i orden av Vedlikeholdsavdelingen.
Riktig Restaurering Akershus-RRA lagde sommeren 2013 tilstandsrapport for gamle Nordby skole, med vurdering av utvikling, kvalitet og autentisitet og vedlikeholdsbehov. Gjennom kursrekken ”Fra skog til vegg” følger vi materialene fra utplukking og hogging i skogen, saging til bord, høvling og ferdigstillelse av veggen. Her gjør kursdeltagerne en kvalitetsvurdering av originalveggen fra 1750, for å forstå hva slags egenskaper, lengder og dimensjoner de ferdige bordene skal ha. Steinar Moldal fra Hjerleid på Dovre var kurslærer.
Bildet viser at bordene er av jevnvokst gran, gjennomskåret på oppgangssag. Bordene har spor/mønster etter sagbladet på baksiden, og er glatthøvlet på framsiden. Underliggerbordene er ukantet, dvs. at barken fremdeles er synlig og tykkelsen er ca 1”. Største bredde er 13” (32 cm). Overliggerbordene er 5/4” tykke og er kantet inn. De har varierende bredder fra 6”-9”. Bordene er spikret med håndsmidd spiker. Alle bordene, både over-og underliggerne har margsiden ut. Slik var den gamle byggeskikken.
Tømmeret ble vurdert etter flere kriterier. Vi skulle ha granmaterialer og bestanden vi ville hogge i ble tynnet i 1930-årene og hadde vokst opp med lite lys. Dette gir jevn vekst, slanke stammer og lite kvist. Vi ønsket rund form på stammen, rett stamme, små kvist og dimensjoner som passet til de bordene som vi skal lage maken til. Hogsten ble foretatt på Haugen gård ved Spydeberg i februar og trærne stod nær kjørbar vei. Skogeier Thor Hesleskaug stod for framkjøring og muntre historier.
Vi var mange mann i skogen og sikkerheten var viktig. Etter hvert som 25 trær ble felt ble de kvistet med øks og kappet på ønskede lenger før vinsjing ut av skogen og fram til saga på gården. Vi har også ringbarket 25 graner, slik at de kan tørke på rot. Gran kan stå ringbarket i to år, før de kan bli utsatt for råteangrep. Disse trærne er en del av et prøveprosjekt og skal hogges i februar 2015 og 16. Sammen med andre ferske grantrær skal de brukes i et tilsvarende prosjekt de neste årene.
Saging av stokkene til bord ble gjort i april og mai. På Haugen gård i Spydeberg har de en stor horisontal båndsag, som er god til gjennomsaging av stokken og som gir et skurmønster som er veldig likt som på en oppgangssag. Sagen egner seg godt til undervisning. Sikkerheten er god og det er det god plass rund saga og mange hender har mulighet til å ta i et tak. De fleste stokkene ble barket før saging.
En stokk er skåret til bord og vi vurderer veksten og fornuftig bruksområde. Steinar Moldal, som var kurslærer, viste oss skjæring parallelt med margen og parallelt med yttersiden. Ved yteparallell skjæring vil bordene få jevnere bredde og vanskelig ungdomsved rundt margen kan unngås. Ved å skjære parallelt med margen, vil man få fin kantved på de fire bordene nærmest margen. Margnære bord er vanntette og beveger seg lite. Bordene ble stikklagt og har nå tørket ca 4 måneder under tak med god lufting, slik at de har fått langsom og fin tørk.
Før bordene kan festes på veggen, må de høvles. Ser vi på hus fra før 1860 (ca oppstart for maskinhøvlerier)ble alle bord og lister håndhøvlet. Vi ser aldri synlige overflater med sagspor! Underliggerne skal bare høvles på rettsiden(marg ut). Overliggerne skal også ha rettsiden ut og kantes inn med øks før høvling av ytterside og kanter. Til overflatehøvling brukes 2-3 forskjellige høvler, fra oppstart med ru bord og fram til ferdig glatt overflate. Ofte arbeider to mann sammen. Kurslærer for høvlingen vil være Jarle Hugstmyr, rådgiver fra Norsk Håndverksinstitutt.