Av h e l e m i t t h j e r t e
T E K S T E R O M K JÆ R L I G H E T H ÅVA R D R E M ( R E D . )
F O N T F O R L AG
I N N H O LD
9 forord 1 S T Ø R S T B L A N T DEM – Inn l e d n i n g 18 Fra Paulus’ første brev til korinterne 20 Kahlil Gibran: Om kjærlighet 22 Abd al-Wahhab al-Bayati: Til kjærleiken 23 Gysbert Japixc: Kjærlighet 25 Helge Torvund: Kartlegg lengtinga sine rørsler 2 N OE S OM HETER K JÆ RLIGHET – O m u n g d o m o g av s tan d 29 Ted M. Granlund: Våt asfalt 30 Karin Boye: Ja visst gör det ont 31 Anaïs Nin: Safran 36 Victor Hugo: Sofokles’ sang ved Salamis 37 Tønes: Sengo knirka 38 Lars Lillo-Stenberg: Finnes det en kvinne 39 H.C. Andersen: Den standhaftige tinnsoldat 44 Georg Johannesen: Generasjon 46 Jacques Prévert: Kyss meg 48 Edith Södergran: Till Eros 49 Kasa no Iratsume: Å elske en som ikke elsker deg igjen 50 Gunvor Hofmo: I en mørk natt 51 Gustaf Fröding: Tre trallande jäntor 52 Arnulf Øverland: En liten vise 53 Ise no Miyasudokoro: Selv i drømme
3 B EGRI P ER I N GE N HVA JEG ME N ER – O m f o r e l sk e l s e o g ly s t 57 Jón úr Vör: Uutsigelig 58 Abolsahn Farrokhi: Mitt hjerte er igjen urolig 59 Roger McGough: Jeg husker 60 William Shakespeare: Fra Romeo og Julie 70 Aslaug Vaa: So vandra dei til møte 72 Øyvind Berg: Du snakker 73 Mibu no Tadami: Ja, jeg er forelsket 74 August Strindberg: Kjærligheten 75 Ezra Pound: En pike 76 Nordahl Grieg: Sumatra-pike 77 Irving Layton: Misforståelse 78 Vilhelm Krag: Fandango 79 Brian Patten: Fra selskapslivet 80 Høysangen: Hun om ham 81 Johan Herman Wessel: Lyksalighed 82 Henrik Wergeland: Kysset 83 Oscar Wilde: Nytelse 84 Bertrand Besigye: Kåthetsarie 4 Å DET ER D A N OE N – O m s j a lu s i o g e ns o m h e t 89 Tusen og en natt: Hvorfor Bukeit ble evnukk 91 Første Mosebok: Abraham og Sara i Gerar 93 Asbjørnsen og Moe: Østenfor sol og vestenfor måne 103 Charles Bukowski: Helvete kjenner intet raseri 105 Giovanni Boccaccio: Fra Dekameronen 110 Jan Erik Vold: Om å svare på det en blir spurt om 111 Steinar Opstad: Den mektige 112 Erling Christie: Lengst inne 113 Halldis Moren Vesaas: Harpe og dolk
114 Paul Éluard: For eksemplets skyld 115 Tone Hødnebø: Å elskede 116 Bob Dylan: Jeg skal gi deg fred 5 DE N S P E N TE S TRE N G FR A H A N S TIL HE N N E S HJERTE – O m t o s o m h e t o g sa m l i v 120 Einar Økland: Mi kvinne 121 Stein Mehren: Jeg holder ditt hode 122 Sapfo: Fragment 123 Olav H. Hauge: Svevn 124 Ivan Divis: Sanser 125 Inger Hagerup: Episode 126 Märta Tikkanen: Fra Århundradets kärlekssaga 135 Nils-Øivind Haagensen: Enkelte tomme rom 138 Søren Kierkegaard: Gift deg 139 Claes Gill: Poeten priser Deirdre’s og Naisi’s kjærlighet og taler om sin frykt 140 Leonard Cohen: Dans meg gjennom kropp og ånd 142 Pablo Neruda: Hver dag leker du 6 N Å R H Ø S TE N H A R N Å DD TIL O S S TO – Av s lu t n i n g 147 Yosana Akiko: Når jeg endelig 148 Arkhilokhos: Fragment 144 149 Geirr Lystrup: Takk berre bra, eg skal skillast i dag 152 Rudolf Nilsen: Jeg hadde tenkt 153 Josif Brodskij: Farvel 154 Kari Bremnes: Gåte ved gåte 156 Olaf Bull: Høst 157 Første kongebok: Abisjag 158 Charles Baudelaire: Den fortvilte, gamle kvinnen
159 Edna St. Vincent Millay: Kva lipper 160 Marie Takvam: Siste elskar 161 Olof von Dalin: Fabel utan tillämpning 163 Nikola Madzirov: Lengselstider 164 Odd Børretzen: Høstsang 166 Endre Ruset: Elsket og savnet 169 Anonym fra Zuni-folket: Ei kvinne sørgjer over sin mann 170 Elinor Wylie: Farvel, edle støv 171 Rolf Jacobsen: Plutselig. I desember 173 k i l d e r o g h e n v i sn i n g e r
F O RO R D E t o r d kan s i m e r e nn t u s e n b i l d e r – om kjærlighetens etymologi
D
u h a r nå åpn e t e n b o k med ord skrevet om kjærlighet, mange av dem skrevet i kjærlighet. Men kjærlighet – det er nok noe de færreste av oss først og fremst forbinder med ord. Kjærlighet forbinder vi med handlinger: Å gjøre noe for andre. Kjærlighet forbinder vi med følelser: hjerte- og magefølelser. Kjærlighet forbinder vi med kropp: øyne og hender, hud og kjønn, nakkegrop og fingertupper. Vi forbinder ikke kjærlighet med ord. Kjærlighet og ord kan vi se for oss som ytterpunkter i det menneskelige periodesystemet, med kjærlighet som et av de tyngste grunnstoffene i vårt liv og vår psyke, med ord og språk som to av de letteste.
Disse tekstene om kjærlighet er ordnet i et forløp: Etter en kort åpningsavdeling med dikt og tekster som forsøker å omtale og beskrive kjærligheten, følger tekstene et forløp fra ungdom og forelskelse via samliv til alderdom og død, fordelt på seks avdelinger og faser, med titler hentet fra tekstene. Mens utvalget av tekster er ordnet i et system, er de derimot valgt ut con amore – tilsynelatende like usystematisk og tilfeldig som kjærligheten selv kan velge oss. Utvalget ble til i et laftet rom hvor alle veggene var dekket av hyller med de bøkene jeg har samlet – og tatt vare på – gjennom førti år. Som i tidligere
9
antologier jeg har fått anledning til å redigere, er selve diktbegrepet utvidet til å omfatte også muntlige dikt og sangtekster, en utvidelse som ikke kjennes mindre naturlig etter at Nobelprisen i litteratur nå er gitt en sangpoet. Utvalget forsøker ikke å være representativt på noe vis. Noen avgrensninger har oppstått i samråd med forlaget: Mens poesi begrepet er utvidet, er kjærlighetsdefinisjonen snevret inn til mann-kvinne-relasjonen. De antologiserte poetene og forfatterne er representert med kun én tekst hver. Et bilde kan si mer enn tusen ord, heter det. Men om jeg nå fastslår dette lett nedsettende om ordene, er jeg meg kanskje ikke bevisst at jeg for å desavuere ordene, benytter meg av nettopp – ord. Om jeg uttaler meg om ordenes utilstrekkelighet og tilkortkommenhet ved hjelp av ord, har jeg gitt opp før jeg er kommet i gang: «Det er umulig å beskrive …» Ja, kanskje det er umulig. Men kan jeg vite det helt sikkert før jeg har forsøkt? Poetene forsøker i det minste. Men også de kan føle at de kommer til kort. Som en av poetene utbryter et sted i denne boken: «Begriper ingen hva jeg mener?» Men det er vel å merke midt i en forelskelse. Og hvem kan begripe andres forelskelser? Eller beskrive sin egen slik at andre kan begripe den? Men den som ikke engang forsøker, har kanskje gitt opp med god grunn. Han eller hun er forhåpentlig mester på andre områder enn i språket, og har nok mer enn én gang sukket: Et bilde sier mer enn tusen ord. Med ordet kjærlighet er det fristende å snu på det kjente uttrykket og si: Et ord kan si mer enn tusen bilder. Med kjærlighetens skiftende nærvær og fravær i ditt liv, fra vuggen til der du befinner deg i dag, vil ordet kjærlighet vekke bilder fra og om hver eneste dag du har levd. Hver eneste dag. Med eller uten kjærlighet. Er du mer enn tre år gammel, snakker vi i så fall om mer enn tusen bilder.
10
Hva vet vi om dette ordet som kan si mer enn tusen bilder? På norsk har vi fått en besynderlig språkkonstruksjon og bokstavkombinasjon på hele tre stavelser og ti bokstaver: kjær – lig – het (med en ny og alternativ uttale som i løpet av noen tiår vil være like utbredt: skjær – lig – het). Men hvorfor hele tre stavelser? Ord som betegner et av livets viktigste grunnstoffer er gjerne grunnord på én stavelse: jord, luft, ild, vann (ikke for eksempel fukt – ig – het). På engelsk er det slik også med kjærlighet: love. Nå skal jeg forklare en av grunnene til at jeg som poet og gjendikter ikke er helt komfortabel med den litt krøkkete norske versjonen. Når jeg har oversatt poesi av William Shakespeare og Leonard Cohen, eller annen engelskspråklig poesi i bunden form, og støter på ordet love, som av og til, ikke så rent sjelden, forekommer i dikt og drama, får jeg som gjendikter et problem – eller for å være korrekt: en utfordring: Et énstavelsesord (love) skal erstattes med et trestavelsesord (kjær-lig-het). Både Shakespeare og Cohen er representert i denne boken med metriske tekster jeg har forsøkt å gjendikte til norsk. Når love dukker opp i en blankverslinje av Shakespeare, eller i en sangtekstlinje av Cohen, da legger ordet beslag på kun én stavelse. I en blankverslinje som består av ti stavelser, er det da ni stavelser igjen til å si noe om love. På norsk blir det bare syv ledige stavelser igjen, for det norske love-ordet opptar tre av de ti stavelsene. Tilsvarende med en sangtekst: Når den gjendiktes til norsk, skal den bli sangbar til den samme melodien som den engelske teksten er sangbar til. «Dance Me to the End of Love» heter en sangtekst av Leonard Cohen. Linjen er både tittel og refrenglinje. I alt syv stavelser. Hvorav love opptar kun én. Det vil si: kun seksten prosent av linjen, én av syv stavelser. Kjær – lig – het opptar derimot tre av de syv stavelsene. 11
Nesten halvparten. Du sitter igjen med kun fire ledige stavelser som på norsk skal formidle «Dance me to the end of». Egentlig sitter du igjen med kun tre. Fordi det vil være naturlig å oversette i bestemt form, med kjær – lig – het – en. Hvis du på norsk kan få sagt «Dance me to the end of» på bare tre stavelser, vil jeg gjerne at du sender løsningen til post@rem.no. Men nok om mine oversettelsesutfordringer. Mer interessant er det å spørre seg om årsaken til at vi på norsk betegner dette livets grunnstoff med et trestavelsesord. Hvis du vet forklaringen på det, er jeg mer opptatt av å høre den enn av hvordan du kan få oversatt «Dance me to the end of» på bare tre stavelser. Hva er så historien til det norske (og danske) trestavelsesordet kjær – lig – het? Grunnordet er kjær. Språkforskerne synes enige om at kjær er et skandinavisk lånord fra fransk: cher (som i tillegg til å bety kjær eller elsket, også har betydningen kostbar). Med andre ord: franske cher ble lånt inn i oldnorsk som kærr, i norsk som kjær, i dansk som kær, i svensk som kär. Hvorfra kommer så det franske ordet cher? Fransk er et latinsk språk, og har hentet cher fra moderspråket latin, der det lyder carus. Latinske carus har, som franske cher, en dobbel betydning: kjær og elsket, men også kostbar og dyr. På de latinske språkene italiensk, portugisisk og spansk er carus blitt caro. Hvor kommer så latinske carus fra? Som så mange andre latinske ord ser carus ut til å være et lånord fra gresk: karos. Som vi ser: fraregnet den greske endelsen –os eller –us, har ordet ikke endret seg stort, verken i innhold eller form, semantisk eller ortografisk, på den lange reisen fra gresk til norsk via latin og fransk, fra kar til kjær. Når et ord som kjær er så likt på så mange europeiske språk, skyldes det ikke nødvendigvis utelukkende at det er blitt lånt
12
fra det ene språket til det andre, fra gresk til latin, fra fransk til norsk. For noen ords vedkommende skyldes likheten ikke lån, men at ordet antas å ha eksistert i et tenkt europeisk urspråk, og at ordet fant sine ulike varianter i ulike europeiske språk. Språkforskerne regner med at en mulig urform av ordet var karo. Men den språkfamilien som norsk tilhører, omfatter ikke alene europeiske språk, men også asiatiske språk som for eksempel sanskrit og hindi, farsi og urdu. Denne språkfamilien kalles gjerne den indoeuropeiske. Hva er ordet for kjær eller kjærlighet på det nokså nært beslektede – i hvert fall sammenlignet med den geografiske avstanden – språket sanskrit? Kama. Det urordet som på et tenkt protoindoeuropeisk språk for kanskje fire tusen år siden var karo, ble karus på gresk og kama på sanskrit. En r er blitt en m, men bortsett fra det: samme ord, samme innhold. Sanskrit-ordet for kjærlighet kjenner du allerede. Ordet kama inngår i tittelen på en bok som er i nær slekt med den du holder i hånden nå: en av verdens mest kjente samlinger av tekster om kjærlighet, hinduistiske Kama Sutra, en tittel som kan oversettes med Kjærlighetsvers (slik det er slektskap mellom kama og kar, er det nok også mellom sutra og arabiske surah og hebraiske shurha, semittiske ord for «vers»). At kjærlighet, kama, på sanskrit tangerer en annen betydning, dyp søvn, koma, overlater vi til fantasien og fagfolk. At karo skulle ende som krøkkete kjærlighet på dansk og norsk, kan vi kanskje velge å tilskrive noen snirklete kansellister i København. Men om det dansknorske substantivet er utvannet med et par ekstra stavelser, er verbet vårt tilsvarende sterkt. 13
Elske. Så sterkt er verbet at for eksempel norske ungdoms skoleelever i et par generasjoner har valgt å formulere sine første kjærlighetserklæringer på engelsk (og noen av dem har fortsatt med det i voksen alder, som musikkartister). I love you kjennes for enkelte mindre nærgående og pinlig eller forpliktende enn Jeg elsker deg. Mens vi strør om oss med I love you, finnes det en rekke mennesker som kan telle på én hånd hvor mange personer de har sett dypt i øynene mens de har sagt Jeg elsker deg. Etymologene strides om opprinnelsen til dette norske verbet som er så kraftig at det i mange tilfeller forblir på tungen. Noen mener at det har sin opprinnelse i ordet for å fostre og nære: ale. Andre mener at det har sin opprinnelse i ordet for å brenne og flamme: eld eller ild. Uansett: Den som elsker, brenner. Jeg håper at tekstene i dette utvalget vil belyse og berøre – og kanskje i enkelte tilfeller antenne – din evne til å elske. V i e n t i an e , d e s e m b e r 2 0 1 6 ] Håvard Rem
1 · STØ RST B LA N T D E M – I N N LE D N I N G
Paulus O M K JÆ R L I G H E T (fra første brev til korinterne) Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
18
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
19
Khalil Gibran (ved Håvard Rem) O M K JÆ R L I G H E T Da sa Almitra: Tal til oss om kjærligheten. Og han løftet sitt hode og så på folket, og det falt en stillhet over dem. Og med sterk røst sa han: Når kjærligheten gjør tegn til dere, følg ham, skjønt hans veier er tunge og bratte. Og når hans vinger folder seg om dere, gi etter, skjønt sverdet som er skjult mellom fjærene kan skade dere. Og når han taler til dere, tro ham, skjønt hans røst kan skake deres drømmer slik nordavinden legger hagen øde. For selv om kjærligheten kroner dere, skal han korsfeste dere. Slik han lar dere vokse, slik beskjærer han dere. Selv om han stiger opp til deres høyde og kjærtegner deres sarteste grener som skjelver i solen, skal han synke ned i deres røtter og ryste dem der de klynger seg til jorden. Som kornbånd samler han dere inntil seg. Han tresker dere for å gjøre dere nakne. Han sikter dere for å fri dere fra agnene. Han maler dere hvite. Han knar dere myke; og deretter overlater han dere til sin hellige ild, for at dere kan bli hellige brød til Guds hellige fest. Alle disse ting skal kjærligheten gjøre med dere for at dere skal kjenne deres hjertes hemmeligheter, og i den erkjennelse bli et fragment av Livets hjerte.
20
Men om dere i frykt vil søke kun kjærlighetens fred og kjærlighetens velsignelse, da er det bedre for dere om dere tildekker deres nakenhet og forlater kjærlighetens treskegulv, til fordel for en verden uten årstider hvor dere skal le, men ikke all deres latter, og gråte, men ikke alle deres tårer. Kjærligheten gir intet annet enn av seg selv, og tar intet annet enn fra seg selv. Kjærligheten eier ikke og vil ikke bli eiet. For kjærligheten er nok for kjærligheten. Når dere elsker, skal dere ikke si: «Gud er i mitt hjerte,» men heller: «Jeg er i Guds hjerte.» Og tenk ikke at du kan styre kjærlighetens kurs, for kjærligheten, hvis den finner deg verdig, styrer din kurs. Kjærligheten har intet annet begjær enn å fullbyrde seg selv. Men om dere elsker og trenger begjær, la disse være deres begjær: Å smelte og være som en springende bekk som synger sin melodi for natten. Å kjenne smerten av for mye ømhet. Å bli såret av deres egen forståelse av kjærligheten; og å blø med glede. Å våkne ved daggry med et vinget hjerte og takke for nok en dag med kjærlighet; å hvile i middagstimen og grunne over kjærlighetens ekstase; å vende hjem i skumringen med takknemlighet; og så sovne med en bønn for deres kjære og med en lovsang på deres lepper. 21
2 · N O E S O M H E T E R K JÆ R LI G H ET – O M U N G D O M O G AVS TA N D
Ted M. Granlund VÅT A S FA LT våt asfalt vi sparker fotball mellom regnskyllene hun sitter på verandaen og ser på ser og ser som om vi ikke er jeg skygger for øynene ser mot henne husker denne lyden etterpå, mellom oss denne lyden i bakgrunnen finnes ikke famler etter henne med blikket
29
Karin Boye JA V I S S T G Ö R D E T O N T Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hele vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger. Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider – tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt at känna djupet dra och kalle, ändå sitta kvar och bara darra – svårt att vilja stanna och vilja falla. Då, när det är värst och inget hjälper, brister som i jubel trädets knoppar, då när ingen rädsla länger håller, faller i ett glitter kvistens droppar, glömmer att de skrämdes av det nya, glömmer att de ängslades för färden – känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.
30
3 · B E G R I P E R I N G E N H VA J E G M E N E R – O M F O R E LS K E LS E O G LYS T
Jón úr Vör (ved Kristian Breidfjord) UUTSIGELIG Jeg kan ikke si det til noen, ikke forklare med ord, hvordan hun er, hvordan hun beveger seg, hvordan hun snakker, når hun gjør dét, hvordan øynene hennes er, og håret, og selv om jeg sier: jeg elsker henne, begriper ingen hva jeg mener.
57
Abolhasan Farrokhi (ved Erling Kittelsen og Finn Thiesen) M I T T H J E RT E E R I G J E N U RO L I G Mitt hjerte er igjen urolig vet ikke hva det pønsker på. Det er ute etter kjærlighet det bringer ulykke over meg. Det vil reise rundt i verden det vil finne sin skjebnefugl. Det forelsker seg og hindrer meg i å hvile, sove og spise. Hjertet har folk fordeler av jeg har helst bare ulempene. Hvor er et hjerte som passer kan en få hjerter for penger? Jeg gir hvilken som helst pris for mitt eget vil jeg rive ut.
58
Roger McGough (ved Kurt Narvesen) JEG HUSKER Jeg husker å jeg husker da du lo brøt pølsemenn over hele byen spontant ut i sang Jeg husker å jeg husker da du gråt gråt himmelen også vi måtte ro hjem Jeg husker å jeg husker da vi lå sammen for første gang smilte rommet sa «Unnskyld meg» og listet seg bort
59
4 · Å D ET E R DA N O E N – O M S JA LU S I O G E N S OM H E T
Tusen og én natt (ved Waldemar Brøgger) H VO R F O R B U K E I T B L E EV N U K K V e nn e r ! Jeg var fem år gammel da jeg ble brakt som slave til Bagdad. En tjenestemann på slottet kjøpte meg, og jeg vokste opp i hans hus. Der hadde han en datter på tre år, og hun ble min lekekamerat. Da jeg var tolv år gammel og hun ti, lot de oss fremdeles få lov til å leke sammen. En dag kom hun fra badstua, og da var hun som månen i den fjortende natt. Vi ga oss til å leke; men under leken kom jeg nær henne, og nøkkelen min ble stor under klærne mine. Hun bare lo og skjøv meg over ende og satte seg overskrev på meg. Og hun maket klærne mine opp, så den kom til syne, og hun ga seg til å leke med den og gni den mot sine benklær. Men hvordan det var eller ikke var, så ble den så het at den trengte gjennom den tynne silken og hennes kyskhet. Etterpå bare lo hun; men jeg ble forferdelig redd og sprang min vei. Da piken kom inn til sin mor, fikk denne straks rede på det, og holdt først på å miste forstanden av sorg; men siden skjønte hun at det som var skjedd, var uopprettelig, og hun sørget for at ingen fikk vite om det. De lette etter meg, og fant meg til slutt, og for å få meg tilbake, ga de meg små gaver. Jeg vendte tilbake til deres hus, og ingen snakket om det som var skjedd. Husbond ville nok drept meg om han hadde visst det; men hverken han eller noen annen visste noe, og alle likte meg riktig godt. En tid senere lyktes det moren å få piken gift med den barbereren som pleide å rake husbond. Hun ga sin datter en medgift av egne penger og gjorde alt i stand til bryllupet. Da festdagen kom, innfant barbereren seg, og han hadde sin rakekniv med. Plutselig grep de meg og bandt meg, og han skar mine stener av meg. Siden feiret de bryllupet, og moren sørget for å farge brude lakenet med dueblod. Jeg ble utnevnt til min unge herskerinnes
89
evnukk, og fulgte henne hvor hun gikk og sto. Og skjønt jeg hadde mistet mine stener, hadde jeg ikke mistet min kraft, jeg elsket henne og ble hos henne så lenge hun levde, og hun hadde stor glede av meg. Men da hun og hennes foreldre og hennes mann var døde, etterlot de seg ingen arvinger, og jeg tilfalt derfor kalifen. Siden har jeg tilhørt evnukkene på slottet. Og dette er historien om hvordan jeg ble evnukk.
Første Mosebok ABRAHAM OG SARA I GERAR (20, 1–18) A b r a h a m d r o v i d e r e derfra til Negev og slo seg ned mellom Kadesj og Sjur. Siden bodde han som innflytter i Gerar. Abraham sa om sin kone Sara: «Hun er søsteren min.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara. Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Nå skal du dø på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.» Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han svarte: «Herre, vil du virkelig drepe rettferdige folk? Han sa jo til meg: Hun er søsteren min. Og selv har hun også sagt: Han er broren min. I god tro og med rene hender har jeg gjort dette.» Da sa Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne. La nå mannen få sin kone tilbake, for han er en profet. Han kan be for deg, så du får leve. Men gjør du det ikke, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.» Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde. Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg.» Og Abimelek sa til Abraham: «Hva mente du med å gjøre dette?» Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet. De kommer til å drepe meg på grunn av min kone. Dessuten er det sant at hun er søsteren min. Hun er datter av min far, men ikke av min mor, og hun ble min kone. Den gangen Gud lot meg vandre omkring langt fra min fars hus, sa jeg til henne: Slik skal du vise din kjærlighet mot meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si at jeg er broren din.» 91
Da tok Abimelek både småfe og storfe og tjenere og tjeneste kvinner og ga til Abraham, og lot ham få sin kone Sara tilbake. Og Abimelek sa: «Her ligger landet mitt åpent foran deg. Slå deg ned der du vil!» Og til Sara sa han: «Her gir jeg tusen sjekel sølv til broren din. Dette skal være som et slør for øynene på alle du er sammen med. Dermed får du full oppreisning.» Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn. For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
5 · D E N S P E NTE S TR E N G F RA H A N S TI L H E N N E S H J E RT E – O M T O S O M H ET O G S A M LI V
Einar Økland MI KVINNE Ho vender seg med ein ulltråd i fanget. Opnar vindauget, fast i handa, og ser ut i blåsten. Hendene vert svale, Andletet vert smalt. Det bles over dei vassbleike bøane i dag, bles det tomt og vidt kring henne. Ho let att vindauget og det rumlar i ovnen, men ho er ikkje her lenger. Ho er ved ei attgløymt rive ute på den vårkalde marka. Ber den varleg inn.
120
Stein Mehren JEG HOLDER DITT HODE Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv Slik havet løfter en sten til sine strender, slik treet holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom Slik holdes vi begge av noe og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd
121
Sapfo (ved Jan Bojer Vindheim) F R AG M E N T Vakrest i verden, sier noen, er kavaleriet. Vakrest, sier andre, er marsjerende soldater. Vakrest, sier andre igjen, er krigsskip, med lange ĂĽrer mot svart jord. Men jeg sier: Vakrest i verden er den som jeg elsker.
122
Olav H. Hauge S V EV N Lat oss glida inn i svevnen, i den logne draumen, glida inn – tvo deigemne i den gode bakaromnen som heiter natt. Og so vakna um morgonen tvo gylne kveitekakor!
123
6 · N Å R H Ø STE N H A R NÅD D TI L OS S TO – AV S LUT N I N G
Akiko Yosana (ved Hanne Bramness) NÅR JEG ENDELIG Når jeg endelig er kommet hit kan jeg se tilbake på lidenskapen og se at jeg har vært som en blind som ikke var redd for mørket
147
Arkhilokhos (ved Svein Jarvoll) F R AG M E N T 1 4 4 Neobulé, jeg husker huden din da den satt fin og stram og jeg løp deg i møte over knausene: nå stapper du enøyde åler inn i bollemusa, parfymerer gamla mellom hvert nummer. Det var på den tiden rytteren Poseidon sparte lederen for våre femti menn mellom Pares og Naxos og jeg var så ung og kåt at det la seg tåke over øynene og alle tanker gikk i spinn. Men master morkner, og du er blitt en diger hore med geskjeftig tunge.
148
Geirr Lystrup TA K K B E R R E B R A , E G S K A L S K I L L A S T I DAG Sola skein og fuglen skreik seg hås i åsen Det var vår og varme på min veg Midt i svingen møtte eg ein kjælen kjærast Ho skaut barmen fram og klemde meg Kjære vene, gamle jente Kva har fått deg slik i kjempeslag Du slit med mann og husbankrente Korleis er det fatt med deg i dag? Takk berre bra, eg skal skillast i dag Du skal få til svar som du spør Mann min og eg vi gjekk dårleg i lag Skilt meg skulle eg gjort før Mann min var ein gris i huset Han let alle humlar suse Takk skal du ha, frå no går det bra Eg sparka han på dør i dag Evig kjærlighet går inn i harde tider Tenkte eg, no skil visst alle lag Men på mor og far min kan eg stadig lite Dei held saman til sin døyand dag Mor blei sytti her om dagen Eg gjekk dit med roser no som sist Ho blomstra mot meg gjennom hagen Korleis trivst du mor, som pensjonist? Takk berre bra, eg skal skillast i dag Kan du sjå kor ung eg ser ut 149
DETTE ER E N FO N T - B O K © Font Forlag 2017 O m s l a g , ka l l i g r a f i o g sat s : Christopher Haanes Pap i r : Munken Pure (130 g) b i n d : Savannah T r y kk o g i nnb i n d i n g : Livonia Print, Latvia f o n t c lv 1 1 1 Første utgave I S B N 978–82–8169–334–0 Første opplag Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med K O P I N OR , interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.fontforlag.no