"Overgangsalderen. Alt du trenger å vite" av Lotte Hvas by Font Forlag

Lotte Hvas

Overgangsalderen Alt du trenger ĂĽ vite

Oversatt av Bodil Engen

font forlag

Innhold INNLEDNING........................................................................... 11

DEL EN KAPITTEL 1

Overgangsalderen: Hva, når og hvorfor?..................................... 29 Hvordan defineres overgangsalderen?....................................... 29 Når skjer det?............................................................................... 31 Hvorfor kommer kvinner i overgangsalderen?.......................... 31 Hva er det som skjer?................................................................... 32 KAPITTEL 2

Mareritt, mote eller mestring........................................................ 35 Ulike måter å forholde seg til overgangsalderen og kroppslige forandringer midt i livet........................................... 35 Hva er en historie?....................................................................... 36 Overgangsalderens mange historier........................................... 40 KAPITTEL 3

Talentspeider eller symptomjeger?............................................... 49 Overgangsalderens mange ressurser.......................................... 49 Positive erfaringer i overgangsalderen....................................... 52 De negative erfaringene.............................................................. 54 Bevisstheten om det positive brer seg......................................... 55

KAPITTEL 4

Overgangsalderen og det kulturelle bakteppet........................... 57 Kulturelle forskjeller.................................................................... 58 Overgangsalderen i historisk perspektiv..................................... 60 Sykeliggjøring og medikalisering av overgangsalderen............. 64 Konklusjon................................................................................... 65

DEL TO KAPITTEL 5

Kroppen i forandring – på vei mot en ny balanse....................... 69 Hvilke symptomer er vanlige?..................................................... 70 Hvis det finnes en normal overgangsalder, finnes det også en unormal?....................................................... 75 Konklusjon................................................................................... 75 KAPITTEL 6

Alle de andre symptomene som forbindes med overgangsalderen............................................................................ 79 «Alt det andre»............................................................................. 80 Hva er hva?................................................................................... 81 Psykiske plager i overgangsalderen............................................. 84 Får man vanskeligere for å huske, eller blir man klokere med årene?............................................. 86 Vi fortolker kroppens reaksjoner................................................ 87 KAPITTEL 7

Skjelettets helse og overgangsalderen – hva er sammenhengen?............................................................................. 91 Knokkelstyrke, benskjørhet og brudd........................................ 92 Skanning for benskjørhet – en god eller dårlig idé?................. 96 Et par ord om forebygging.......................................................... 97

KAPITTEL 8

Hormonene – kroppens kjemiske signalsystem....................... 101 Hva er hormoner?...................................................................... 102 Hormonreseptorer – naturens egen lås................................... 103 Hvordan styres hormonproduksjonen?.................................... 104 De kvinnelige kjønnshormonene og menstruasjonen............ 105 Noen flere fakta om hormoner................................................. 108 Konstatering av overgangsalderen ved blodprøver?................ 111 Naturlig, syntetisk, bioidentisk hormon – hva er hva?............. 113 KAPITTEL 9

Hormonbehandling: skal – skal ikke?......................................... 117 Hvorfor velger vi hormoner?.................................................... 118 Bivirkninger ved hormonbehandling....................................... 120 Oppsummering:......................................................................... 122 Hva tjener hormonbehandling til?........................................... 124 Andre overveielser..................................................................... 128 Oppsummering.......................................................................... 130 KAPITTEL 10

Ikke-medisinske måter å lindre symptomer på......................... 133 Et par gode råd.......................................................................... 134 Hva er alternativ behandling?................................................... 135 Hvorfor alternativ behandling?................................................. 137 Helhetssyn på helsen................................................................. 138 Virker alternativ behandling?.................................................... 139 Ikke-medisinske alternativer ved symptomer i overgangsalderen.......................................... 140 Konklusjon................................................................................. 149

KAPITTEL 11

Kvinnelighet, seksualitet og prevensjon i midtlivet.................. 151 Kvinnelighet............................................................................... 153 Seksualitet og overgangsalder................................................... 155 Prevensjon.................................................................................. 158 KAPITTEL 12

Litt om mennene........................................................................... 163 Biologiske forandringer............................................................. 164 Andropause................................................................................ 165 Mareritt, mote og mestring:gjelder (formodentlig) også menn........................................................................................... 167

DEL TRE KAPITTEL 13

Overgangsalder og kvinneliv....................................................... 173 Mot nye horisonter.................................................................... 173 Å være rundt femti år i dag: forventninger og muligheter..... 176 Empty nest-syndromet: relevant i dag?..................................... 179 KAPITTEL 14

Use it or lose it.............................................................................. 183 Påvirkning av kroppslige og mentale prosesser....................... 184 KRAM.......................................................................................... 185 KRAM 2.0: nytenkning om KRAM-faktorene........................... 189 ETTERORD.............................................................................. 193 Man slår ikke opp i en medisinsk lærebok for å få svar på eksistensielle spørsmål...................................... 193 KILDER OG BØKER OM OVERGANGSALDEREN................... 198 REGISTER................................................................................ 200

Overgangsalderen

Innledning

«Å, gid det var jeg som var i overgangsalderen!» utbrøt min venninne og smilte stort. «Det høres så spennende ut!» Ordene falt en ettermiddag da vi satt fire kvinner sammen og snakket om det som var i ferd med å skje med kroppene våre. Men bare tre av oss hadde egne erfaringer, den fjerde var henvist til å høre på. Kommentaren utløste en del munterhet fordi det gikk opp for oss at vi hadde klart å snu hele saken på hodet. Fra å være noe vi forbandt med å ha ett ben i graven, var overgangsalderen gjennom vår måte å snakke om den på blitt til noe spennende – noe med utvikling, frihet og større erfaring. Dette foregikk mot slutten av 1990-tallet, da troen på hormoner som en løsning på alt var på det sterkeste. Og da mytene og de negative spådommene om alt det kvinner mister og risikerer fordi hormonnivåene begynner å synke, om mulig var enda mer løftet frem enn selve behandlingen. Slik er det heldigvis ikke i dag. Nå er det stort sett enighet om at overgangsalderen er en naturlig del av et kvinneliv og ikke må sykeliggjøres. Svært mange skandinaviske kvinner har det helt fint i denne fasen av livet, selv om enkelte har visse plager, enten på grunn av overgangsalderen eller fordi det skjer andre ting i livet som påvirker dem fysisk og/eller psykisk. Imidlertid er det mange myter om overgangsalderen som følger oss, selv om man med egne øyne kan konstatere at kvinner rundt femti i dag er en velfungerende gruppe: De er aktive – ofte i heltidsjobb nå som barna ikke lenger krever så mye, med massevis av interesser og nettverk som må ivaretas. Og mange tar seg knallbra ut og er i fysisk god form.

Overgangsalderen

Ansiktet har fått mer styrke og karakter etter at smilerynkene er kommet for å bli, og den glatte Barbie-fasaden som mange har dyrket i ungdommen, hører fortiden til. Samtidig har livets erfaringer medført at mange føler seg bedre rustet til å stå for sine egne meninger, til å prioritere og skille det vesentlige fra det uviktige. Men kvinner i overgangsalderen har fremdeles mange spørsmål om hva som skjer i kroppen i denne perioden. Og de kan føle seg usikre på hvor de kan henvende seg med spørsmålene sine. Nå som overgangsalderen ikke lenger oppfattes som en sykdom, er det ikke noen selvfølge å gå til legen med den slags «bagateller». Mange opplever at det fremdeles finnes en del tabuer knyttet til denne perioden, selv blant venner, og overgangskvinnenes dagsorden er sjelden å finne i medier eller kulturtilbud. Derfor denne boken. Utgangspunktet mitt er at overgangsalderen er en naturlig overgang i en kvinnes liv, som til og med kan by på nye muligheter – altså på ingen måte en fase som bør sykeliggjøres. Men overgangsalderen må heller ikke bagatelliseres. Overgangskvinner gjør seg en mengde tanker og overveielser, noen få har ganske kraftige symptomer, og noen har behov for behandling. Men først litt om min egen reise. Foruten å ha ført meg gjennom egen overgangsalder rommer den mange års forskning på hvordan andre kvinner opplever å være i denne fasen av livet. Samtidig har jeg hatt et 25 år langt virke som praktiserende lege, hvor jeg har snakket med et utall kvinner midt i livet om det som foregår i kroppen deres.

OVERGANGSALDEREN: min egen … Min egen overgangsalder begynte noen få uker før jeg fylte 42. Jeg skulle gjennomgå en operasjon der jeg fikk fjernet livmoren og den siste eggstokken på grunn av noen forandringer – heldigvis godartede. Jeg var klar over at det ville bety at jeg nå kom i overgangsalderen og kunne få symptomer. Men jeg var ganske optimistisk og fylt av en god porsjon nysgjerrighet – det var ikke annet å gjøre enn å vente og se hva som

Innledning

skjedde. Jeg hadde aldri egentlig interessert meg for overgangsalderen, den hadde «gått under radaren» og var ikke noe jeg hadde gjort meg opp meninger om. Jeg kom riktignok til å tenke på en historie fra barndommen, om en eldre kvinne som gjorde rent hos venninnen min. En gang iblant var helvete løs der i huset, og da fikk vi høre at vi måtte være stille, for «gamle fru Hansen er i overgangsalderen». I dag ville hun nok fått en annen diagnose. Men så – dagen etter at min siste eggstokk var fjernet – den andre var fjernet omtrent et år tidligere – var det legevisitt på sykehuset. Legen fortalte at selv om jeg var lege selv, ville han gi meg de samme opplysningene som han ga alle andre kvinner. Og mens jeg måpende hørte på, fortalte han meg hva jeg risikerte. Det var fare for benskjørhet, for hjertesykdom og kanskje til og med diabetes. Men heldigvis, fortsatte han, hadde jeg muligheten til å få hormoner til erstatning for dem jeg ikke lenger kunne produsere selv. Voilà! Først dommedagsutsiktene, så løsningen som fjernet hele problemet. Senere fikk jeg høre at han kom rett fra en stilling i legemiddelindustrien. Det merkelige var imidlertid at historien gikk rett inn. Plutselig kom jeg til å tenke på at jeg flere år før hadde hatt litt uregelmessig puls – kunne det tenkes at hjertet mitt slett ikke var så stabilt som jeg gikk rundt og trodde? Og benskjørhet? Var ikke det noe med risiko for å bli handikappet som eldre? Jeg så meg selv bli trillet rundt i rullestol av mannen min fordi jeg ikke hadde passet på å forebygge i tide. Det kunne jeg ikke være bekjent av. Risiko og bekymring, ansvar og skyld. Det smøg seg umerkelig inn under huden, og da sykepleieren kort tid etter kom inn med en liten pille i et plastbeger, sa jeg pent «ja takk». Til min egen store overraskelse. Skrekken satt i til jeg kom hjem. Men da ristet jeg undrende på hodet av hvordan jeg hadde spilt av scenarioene for mitt indre blikk. Etter et par dager satte jeg bort pilleglasset. Hvis jeg absolutt ville forebygge, var det nok best å tenke på at det var rikelig med brystkreft i familien. Og å

Overgangsalderen

spise piller for å forebygge et hoftebrudd som statistisk sett ville skje om 30-40 år – nei, det var det ingen mening i. Så fulgte en tid med hetetokter. Men jeg slapp de svettedryppende nettene, og det hele var faktisk ganske raskt overstått. God søvn hadde aldri vært min sterke side og var det heller ikke nå. Kanskje kom det av overgangsalderen – kanskje ikke. Som noe nytt kunne jeg til gjengjeld begynne å gå i hvite jeans uten å være redd for å blø igjennom.

… og de andres Og slik kunne det hele vært overstått. Men opplevelsen av hvordan negative fremtidsutsikter plutselig kunne skake min verden, ble sittende i meg. Og jeg begynte å gruble over hvordan andre kvinner opplevde det. Hadde de i virkeligheten flere symptomer, eller færre? Fikk de den samme historien og negative forventingene til fremtiden som jeg hadde fått en smakebit av? Jeg visste det jeg visste fra legebøkene om hormonforandringer og symptomer, men hvordan hadde alle de andre kvinnene det egentlig? Jeg slo opp i legemiddelkatalogen, som er legenes «bibel». Der sto det et kort kapittel om «det klimakterielle syndrom». Det hørtes ikke bra ut. Foruten hetetokter, slimhinneproblemer og blødningsforstyrrelser måtte man også regne med «leddsymptomer, tretthet, humørsvingninger med depresjonstendens, gråteanfall, aggressivitet og sviktende konsentrasjon». Men det kunne jo ikke stemme. Den kjente myten om klimakteriekvinnens elendighet og problemer med østrogenmangel stemte ikke med bildet av de kvinnene jeg møtte i praksisen min, som i hovedsak var velfungerende og friske kvinner, selv om enkelte av dem selvfølgelig kunne ha uttalte symptomer, og selv om enkelte kunne feile andre ting som ikke hadde noe med overgangsalderen å gjøre. Jeg undret meg over anbefalingen som gjaldt på den tiden, at stort sett alle kvinner burde ta hormoner. Kunne det virkelig være riktig at kvinnene jeg møtte på klinikken, som var friske og uten symptomer, skulle tilbys medisin – helst for resten av livet?

Innledning

Selvfølgelig hadde jeg også snakket med mange midtlivskvinner som slet med hetetokter og søvnproblemer, og som gjerne ville ha behandling for å være på topp – for hverken når man har kundekontakt i en bank eller sitter i et avgjørende møte, er det hensiktsmessig plutselig å dryppe av svette og få store skjolder på klærne. Likevel var de fortsatt sterke, velfungerende kvinner. De sprellene kroppen gjør i denne perioden kan være aldri så naturlige, men de er ikke alltid forenlige med et moderne arbeidsmarked. Siden den medisinske litteraturen ikke kunne hjelpe meg, måtte jeg lete andre steder. Jeg gikk på biblioteket og fant noe småtteri i hyllen om sykdom og helse – et par bøker om overgangsalderen klemt inn mellom barnesykdommer og demens – dermed visste man liksom hvor landet lå. Men jeg ble ikke stort klokere på hva andre kvinner tenkte. Til gjengjeld kunne jeg lese reklamebrosjyrene for hormonbehandling. Dem var det mange av, jeg hadde bare ikke lagt merke til dem før. Blant annet dumpet det en dansk reklame inn på klinikken fra fire hormonproduserende firmaer. Den forestilte en tegning av en kvinne som kom kjørende i en bil og passerte 50-årsmilepælen. Nå kunne hun velge mellom to veier til «Tryghavn»: Den ene gikk gjennom et øde landskap som var avsvidd som en ørken. Veiskiltene illustrerte så vel farlig sving og smale veier som humpete vei og bratte stigninger. Den andre veien gikk gjennom et fruktbart landskap, og veiskiltene anga en behagelig tur med rasteplasser, bensinstasjoner og kaffekopper. Skiltet som viste til sistnevnte vei, var innrammet slik at man tydelig kunne se at det var et pillebrett: Uten medisin gikk det ikke. Reklame for reseptpliktig medisin skal ikke vises direkte til «pasienten». I stedet skal legene påvirkes til å tilby og forskrive medisinen. Da jeg faktisk begynte å se på reklamene og merke meg budskapene produsentene forsøkte å selge meg om midtlivskvinner, ble jeg ille til mote. Jeg grep pennen for å skrive en kronikk, men det ble ikke mange linjer før jeg tenkte at det måtte gjøres noe mer. Nå var det på tide å legge mine egne opplevelser til side og lytte til – og samle inn – andre

Overgangsalderen

kvinners historier. Også historier fra kvinner som overhodet ikke kom til legen, og fra kvinner som befant seg andre steder, som levde under annerledes forhold.

Forskningen Jeg begynte med et spørreskjema til vel 1200 danske kvinner som alle var 51 år gamle. Nå satt jeg ved kjøkkenbordet vårt i Præstø med bunker av skjemaer som hopet seg opp rundt meg. Jeg hadde hentet kassevis med brune konvolutter som var buntet sammen av postvesenet og sendt til min adresse på universitetet. Væpnet med en papirkniv åpnet jeg spent den ene konvolutten etter den andre og begynte å lese besvarelsene. Jeg kunne se hvor det var krysset av i de forhåndstrykte rubrikkene, men jeg kunne også raskt se alle kommentarene som var skrevet i margen og på den blanke siden jeg hadde sendt med for å gi kvinnene muligheten

Innledning

til å skrive fritt. Det var virkelige, levende kvinner av kjøtt og blod, som hadde satt seg ned og brukt tid og overveielser på å fortelle meg litt om livene sine. For meg var det en skjellsettende opplevelse å merke kvinnenes styrke – deres livsglede og optimisme eller deres nød når livet hadde vært vanskelig. I det hele tatt fikk jeg en følelse av at uten kvinner i overgangsalderen ville landet gått i stå. Erfarne, dyktige, hjelpsomme – mange av dem i ulike omsorgsjobber. Neste skritt var å intervjue noen av disse kvinnene. Det ble 24 i alt, bosatt over hele Danmark. Jeg reiste rundt med båndopptakeren min og lyttet til en bakeriansatt på Als, en jurist i Århus og en skolelærer i Nykøbing Falster, for bare å nevne noen av dem som delte historien sin med meg. Helt vanlige kvinner som levde helt alminnelige liv – dette var ikke skuespillere og andre kjendiser, slike som oftest blir portrettert i bøker og ukeblader. Jeg tok utgangspunkt i en forestilling om at overgangsalderen er en krise. Slik hadde jeg jo lært å se på den. Jeg omformulerte det riktignok til at det nok var som med andre kriser: at kvinnene kunne komme styrket ut på den andre siden. Jeg måtte imidlertid raskt erkjenne at det ikke fantes tegn til noen krise – så den forestillingen måtte jeg straks slå fra meg. Det var som andre forskere før meg hadde sagt: Det er litt oppskrytt at overgangsalderen skal være så ille som kvinner i den vestlige verden er blitt fortalt at den er. Etter noen år var den første artikkelen min ferdig. Den fikk tittelen «Positive erfaringer i forbindelse med overgangsalderen» og inneholdt mine analyser av det kvinnene hadde notert på det blanke arket i spørreskjemaet: negative eller positive sider ved overgangsalderen som de gjerne ville fortelle meg. De negative kommentarene var som forventet og stemte med det jeg hadde lært – og ingen tvil om det: For noen var overgangsalderen en vanskelig tid. I tillegg hadde en del kvinner hatt alvorlige sykdommer, blant annet brystkreft, som hadde gjort at de plutselig kom i overgangsalderen på grunn av behandlingen, og disse var temmelig usikre på hvordan de skulle forholde seg.

Overgangsalderen

Men det overrasket meg hvor mange som hadde positive erfaringer. Det handlet om gleden ved bare å ha det bra (og bedre enn forventet), om å slippe menstruasjon og alt det medførte, og i det hele tatt det å bli eldre og mer erfaren og få mer frihet og tid til egne behov. Dette var nytt, og artikkelen fant derfor veien til vitenskapelige tidsskrifter. I mine senere intervjuer fulgte jeg de samme sporene, slik at kvinnene kunne utdype sine tanker om å være midt i livet og om det å bli eldre – på godt og vondt. I 2000 fikk jeg anledning til å presentere de første resultatene mine på en medisinsk vitenskapelig kongress om menopause og kvinnehelse. Det virket lovende, men så viste det seg at de øvrige innleggene handlet mest om at kvinner ble syke da de hadde sluttet å menstruere – hvis de da ikke brukte forebyggende medisin. Skrekkscenarioene sto i kø, og oppramsingen av alt det fryktelige kvinner har i vente, kunne ta motet fra hvem som helst. Til min overraskelse oppdaget jeg at lokalene nærmest var tapetsert med fargesprakende hormonreklamer fra gulv til tak, og i pausene ble det delt ut små «goodiebags» med medikamentreklamer, prøvepakker, snacks og godsaker. Alt mens man kunne lytte til vitenskapelige eksperter og innleide kjendiser som forklarte hormonenes fortreffelighet. Jeg for min del hadde fått åtte minutters taletid i et lite, mørkt lokale. Men det var da noen som klappet og syntes det lød interessant. Sommeren 2002 forandret bildet seg. Selv var jeg langt ute på landet i Sverige da jeg på en handletur i den lokale småbyen ble oppmerksom på en gigantisk avisoverskrift. Hormonundersøkelse måtte avbrytes på grunn av helserisiko for de involverte kvinnene. En stor og grundig vitenskapelig undersøkelse kalt Women’s Health Initiative (WHI) var iverksatt for at man en gang for alle skulle finne ut av forholdet mellom fordeler og ulemper ved hormonbehandling. Men plutselig måtte undersøkelsen stoppes før tiden av etiske grunner fordi det ble klart for forskerne at det gikk betydelig dårligere med de behandlede kvinnene enn med de ubehandlede. Det ga gjenlyd i hele den vestlige verden – både blant leger og blant kvinnene – og forandret historien fullstendig. Allmennlegene registrerte at kvin-

Innledning

nene ikke lenger kom for å diskutere overgangsalderen med dem, salget av hormoner stupte, og legene ble svært tilbakeholdne med å skrive ut hormonpreparater. I årene som fulgte ble WHI-undersøkelsen gjennomgått og analysert på kryss og tvers, og man er kommet til at helhetsbildet er mer nyansert enn som så. Og at hormoner – særlig hvis man bare tar østrogen – ikke er så «farlige» som først antatt. Så sent som høsten 2017 kom det en ny undersøkelse av kvinnene som deltok i den opprinnelige studien. Undersøkelsen vakte en viss oppmerksomhet fordi den viste at det ikke er forbundet med overdødelighet å ta hormoner. Gynekologene tør nå si at det er ok å bli behandlet fra overgangsalderen begynner og inntil cirka fem år hvis det er behov for det. Men vi kommer aldri tilbake til den tiden da man mente at hormonene var en livreddende ungdomseliksir. Konklusjonen er at synet på overgangsalderen og behandling av friske kvinner har endret seg grunnleggende, og i legemiddelkatalogen ble den gamle teksten forandret. Fra 2005 heter det i beskrivelsen av klimakterielle plager at kvinner kan ha blødningsforstyrrelser, slimhinneforandringer og hete- og svettetokter knyttet til overgangsalderen – mens alle de andre plagene som tidligere var ramset opp, er slettet og borte vekk. Hva så med prosjektet mitt? Plutselig var det som om hele forutsetningen for forskningen min ble forandret fordi mye hadde handlet om hormoner. Til gjengjeld sto jeg midt i en medisinsk kursendring og kunne iaktta høyst levende eksempler på at leger medvirker til å skape pasienter hvis de har en virksom medisin – og deretter til å gjøre dem friske igjen når medisinen viser seg å være uhensiktsmessig. Fokuset i forskningen min flyttet seg gradvis fra kvinnenes opplevelser til risikotenkning, sykeliggjøring og medikalisering i den medisinske verdenen. Det ene ordet tok det andre, og artiklene ble samlet til en disputas: Medisin til friske – en syk idé? Risikotenkning og medikalisering i allmennpraksis belyst ved kvinners overgangsalder. Mitt primære ønske om å formidle kunnskap og erfaringer til andre kvinner kom den gang i bakgrunnen. Men ønsket har ligget der hele tiden: Lik en keiserpingvin, som beveger seg langsomt og forsiktig med

Overgangsalderen

et egg på føttene, har jeg følt at jeg i mange år har gått og båret på noe verdifullt som nå forhåpentlig kan komme til nytte for andre.

Å bli eldre Tanker om overgangsalderen er for mange uløselig knyttet til tanker om å bli eldre. Selv om vi jo reelt blir eldre for hver dag vi lever, vil overgangsalderen hos mange utløse tanker om tidens gang. Symboleffekten av den siste menstruasjonen er stor. Selv om man ikke lenger har ønsket om å få – eller få flere – barn, sier også biologien stopp når kvinnen går fra å være fruktbar til ikke fruktbar. Selv om symptomene fra de hormonelle forandringene ikke nødvendigvis er så mange, får de fleste noen kroppslige opplevelser som de ikke har hatt før. Samtidig dukker det opp andre symptomer på at tiden går. Tegn man før kanskje har skjøvet til side, blir plutselig tydeligere, og mange begynner å tenke over hva det innebærer å bli eldre. Både som menneske og spesifikt som kvinne, mor og partner. Selv er jeg jo også blitt eldre. Jeg er blitt 63 og er ikke lenger 41, som da jeg begynte på min reise. Min egen kropp gjennomgikk forandringer da og gjør det fremdeles. I tilbakeblikk synes jeg egentlig at mine to graviditeter forandret kroppen betydelig mer. Og at de biologiske aldersforandringene som er kommet senere, veier tyngre enn fallet i østrogennivået: Synet krever hjelp av briller, jeg kan lett bli fort sliten hvis jeg har tusen ting å tenke på med nye og kommende arbeidsoppgaver, men jeg er også blitt bedre til å planlegge og prioritere. Knærne krangler og gjør seg bemerket når jeg skal opp trappen for å skifte bleie på barnebarnet. Men pytt, det er meningsfylt og fantastisk å unne seg tid til å se et barn vokse opp og utvikle seg. Jeg synes aldri jeg hadde tid til å falle i staver over små detaljer den gang jeg selv var nybakt mor. Når jeg er hos frisøren, ser jeg undrende på håret som ligger på gulvet – det er så grått og livløst, det må være fra en annen kunde. Men nei, jeg ser jo at det er mitt når jeg ser meg i speilet en gang til. Og i

Innledning

speilet kan jeg også konstatere at den kvinnelige fettfordelingen har det med å forandre seg med årene – selv om kroppen min er ganske sterk av sykling og svømming, samler fettet seg rundt magen og forsvinner fra lår og bak. Det meste er tross alt til å akseptere og å leve med – på en måte er det nesten rørende å følge med på hvordan kroppen forandrer seg, og jeg ville ikke byttet. I det store og hele har ikke kroppen min sviktet meg. Det eneste jeg har vanskelig for å forsone meg med, er de skrøpelige slimhinnene rundt skjeden og urinrøret, det virker som en meningsløs feil i konstruksjonen. Hadde jeg vært mann, ville jeg nok på samme måte vært irritert over blærehalskjertelen. Den er jo helt håpløs når man kommer opp i årene. Men heldigvis for meg og slimhinnene mine kan jeg akkurat i den forbindelse sende en takknemlig tanke til legemiddelindustrien, som har sørget for at det finnes lokal behandling. Det er godt å vite at det tross alt er hjelp å få. Alle kvinner kommer i overgangsalderen hvis de lever lenge nok. Det er felles for oss alle at vi slutter å menstruere, men ut over det er ikke to kvinners opplevelser like. Og dermed finnes det ingen fasit eller en sannhet som er riktigere enn en annen. Overgangen er en del av kvinnelivet, fra en fase av livet til en annen. Denne overgangen kan være dramatisk, stille, umerkelig, besværlig eller spennende – som ved alle andre overganger i livet: når man begynner på skolen, kommer i puberteten eller blir ferdig med utdannelsen og skal ut på arbeidsmarkedet. I denne boken har jeg forsøkt å presentere et avbalansert budskap. Men det har også vært vanskelig: På den ene siden har jeg ønsket å tone ned noen av mytene som stadig preger synet på kvinner i overgangsalderen, til tross for at vi har å gjøre med en velfungerende gruppe kvinner som definitivt ikke må sykeliggjøres. På den andre siden vil jeg ikke falle i motsatt grøft og bagatellisere at det KAN være en omveltende periode for noen, da kroppen viser seg fra en ny og fremmed side, og da det kan være mange andre problemer å kjempe med, psykisk og fysisk.

Overgangsalderen

Jeg vil prøve å gå hele veien rundt og se overgangsalderen fra et så vel biologisk som et sosiokulturelt og eksistensielt perspektiv. I årenes løp har jeg fulgt medisinsk viten nøye. Men legefaglig viten er ikke nok. Uten et blikk på det som foregår i den alternative verdenen, ville boken blitt ufullstendig – ikke minst fordi jeg vet at mange velger å prøve alternative løsninger i overgangsalderen. Men da jeg ikke har spisskompetanse på det alternative området, har jeg løst problemet ved å spørre noen som vet mye mer om det enn jeg. Jeg har tatt utgangspunkt i de mange kvinnene jeg har snakket med, det være seg pasienter, venninner, familiemedlemmer eller deltagere i forskningsprosjektet mitt. Jeg har supplert med viten fra bøker og artikler. Jeg har også følt det nødvendig å snakke med nye og yngre grupper av kvinner, siden de første kvinnene jeg intervjuet, snart er 70 år, og mye kan ha skjedd som gjør at situasjonen er annerledes for dem som i dag er 20 år yngre. Men grunnleggende dreier det seg om å forsøke å videreformidle et bredt spekter av erfaringer fra forskjellige kvinner. Som min egen sønn sa da han hadde renskrevet svarene fra spørreskjemaene for meg: Mor, du må virkelig skrive en bok. Fra kvinner til kvinner. Og her er den altså. Jeg vil uttrykke min store, store takk til de mange kvinner som på forskjellige måter har delt tanker og opplevelser med meg, og til alle dere som har hjulpet meg underveis i prosessen, slik at boken nå er blitt til virkelighet, til en bok «fra kvinner til kvinner».

Leseveiledning Boken er skrevet slik at kapitlene kan leses enkeltvis og uavhengig av hverandre. Det betyr at boken kan benyttes som oppslagsverk, og rekkefølgen av måten kapitlene leses på, er underordnet. Hvis du for eksempel straks vil lese noe om symptomer og behandling, kan du hoppe direkte til kapitlet som omhandler dette. Primært er boken skrevet til kvinner på vei inn i overgangsalderen eller kvinner som befinner seg midt i den og kanskje undrer seg over

Innledning

hva som skjer i kroppen. Men selvfølgelig kan den også leses av menn eller andre som er opptatt av alt det som foregår i forbindelse med livets overganger – biologisk, sosialt og eksistensielt.

Boken er bygd opp i tre deler. DEL 1 er en overordnet beskrivelse av overgangsalderen og den kulturelle rammen for hvordan vi i Skandinavia ser på denne perioden i kvinnelivet. Denne delen bygger i høy grad på min egen forskning. Da jeg utelukkende har snakket med kvinner som er etnisk skandinaviske, har jeg dessverre ikke nok erfaring med innvandrede kvinners opplevelser til å kunne ta deres erfaringer med i boken. Men uansett etnisitet henger den enkelte kvinnes opplevelse av overgangsalderen sammen med styrken i de fysiske forandringene, med hennes psykososiale situasjon og med den omgivende kulturens fortolkninger. I kapitlet «Mareritt, mote og mestring» gjennomgås tre vanlige tilnærminger til overgangsalderen og de kroppslige forandringene som skjer midt i livet. Kapitlet «Talentspeider eller symptomjeger» handler om viktigheten av å bygge på kvinnenes mange ressurser, og byr på en gjennomgang av positive sider ved overgangsalderen og det å bli eldre. Ikke fordi det utelukkende dreier seg om å tenke positivt, men fordi kvinner later til å benytte disse erfaringene for å takle de belastende tingene som skjer i livet. I «Det kulturelle bakteppet» undersøker jeg andre måter å se overgangsalderen på, dels i andre kulturer, dels i en svunnen tid. Slik er det mulig å se at vår betraktningsmåte er så mye mer enn et spørsmål om synkende hormonnivåer og sviktende eggstokker. DEL 2 er en mer faktuell og konkret beskrivelse av overgangsalderen. Her er det kapitler om de kroppslige forandringene og hvilke symptomer man kan vente seg. Jeg gjør et forsøk på å skille mellom det som

Overgangsalderen

skyldes overgangsalder, normale aldersforandringer og «livet for øvrig». Det er flere kapitler om hormoner: dels hva hormonene er for noe, dels om hormonbehandling, fordeler så vel som ulemper. Et kapittel handler om ikke-medisinske behandlingsmetoder og et om kvinnelighet, seksualitet og prevensjon i midtlivet. Til slutt er det et lite kapittel om mennene. Det tar ikke stor plass, for selv om mennenes overgang(er) også er av betydning, faller det utenfor en bok som er skrevet primært til kvinner, om kvinner og basert på kvinners erfaringer. DEL 3 viser til innledningen og det faktum at overgangsalderen blir så nært forbundet med det å bli eldre. Usikkerheten omkring overgangen til et nytt livsavsnitt kan for enkelte til og med veie tyngre enn de kroppslige forandringene. I kapitlet «Overgangsalder og kvinneliv» tar jeg utgangspunkt i hvordan det er å være kvinne på omkring femti år i dagens Skandinavia, med de roller og forventninger som gjelder kvinner på den andre siden av overgangsalderen. Kapitlet «Use it or lose it» forholder seg til de konkrete kroppslige forandringene som kan komme med årene, og hva man selv kan gjøre for å forebygge eller lindre slikt som måtte komme, for eksempel ved valg av livsstil og vaner. Avsnittet kunne vært plassert flere steder i boken, og i tråd med hvordan boken er tenkt, kan det leses uavhengig av de andre kapitlene. Det er jo relevant hele livet å tenke på hvordan man kan ta vare på seg selv og kroppen sin, både før, under og etter overgangsalderen. Da denne boken er skrevet til kvinner som står på terskelen til et nytt livsavsnitt, og da det i mindre grad dreier seg om å forebygge selve overgangsaldersymptomene, har jeg valgt å samle det til sist, med tanke på hva man selv kan gjøre for at kroppen kan fungere i ennå mange år. Men det å forholde seg til å bli eldre handler om så mye annet enn kroppen. Derfor hører også omtalen av andre forhold enn sunt levesett med til forebyggingen. For som det står i etterordet: Man slår ikke

Innledning

opp i en medisinsk lærebok for å få svar på eksistensielle spørsmål. Til sist har jeg samlet en liste over litteratur om overgangsalderen. Den er ikke komplett, for det finnes mange, mange hyllemeter med lesestoff og vitenskapelig litteratur om emnet, men jeg har tatt med noe av den litteraturen jeg selv har hatt glede av og benyttet i de enkelte kapitlene, og litteratur man kan benytte til å fordype seg i. Bakerst er det et register for å gjøre boken egnet som oppslagsbok. God leselyst!

Overgangsalderen

DEL EN

Overgangsalderen

KAPITTEL 1

Overgangsalderen: Hva, når og hvorfor?

Hvordan defineres overgangsalderen? Overgangsalder, klimakterium, menopause: Kjært barn har mange navn. Men hva er hva? Og hvorfor brukes den ene betegnelsen fremfor en annen? La meg begynne med definisjonene, hentet fra Store Medisinske Leksikon og Wikipedia: • Overgangsalder og klimakterium er begge betegnelser for årene omkring menstruasjonsopphør. • Menopausen er den medisinske betegnelsen for den siste menstruasjonen og kan bare fastsettes ved å se bakover. Verdens helseorganisasjon WHO fastslår at naturlig menopause kan bestemmes etter 12 måneder uten blødninger. Menopause kan også inntre etter en operasjon eller medisinsk behandling som stanser eggstokkenes hormonproduksjon.

Rent språklig betyr menopause at den månedlige blødningen stopper. Meno kommer av det greske ordet for måned, som igjen kommer fra måne, og pause kommer fra latin og betyr opphør, «stopp» og ikke bare «pause». Det er en rent medisinsk-teknisk betegnelse i den forstand at kvinnene selv ikke vet at det er den siste menstruasjonen. Ordet ble oppfunnet av en fransk lege på begynnelsen av 1800-tallet. For kvinnene er det mer

Overgangsalderen

Kvindens alder fra Nationalmuseets samlinger. Fotograf: John Lee

relevant å omtale årene omkring den siste menstruasjonen og benytte ordene klimakterium eller overgangsalder. I medisinsk språkbruk heter disse årene «perimenopause». På engelsk er «menopause» til gjengjeld blitt en naturlig del av språket som betegnelse for overgangsalderen. I tidligere tider var det normalt å bruke «change of life» (forandring av livet). På tysk heter det «Wechseljahre»: årene som skifter. Ordet klimakterium stammer fra det latinske klimakter, som betyr «trappetrinn» eller «trinn på en stige». Jeg for min del foretrekker å bruke overgangsalder fremfor klimakterium til å beskrive denne fasen i livet. Jeg mener at ordet overgangsalder nettopp beskriver at det er en overgang og ikke noe definitivt, selv om livet – eller ens syn på livet – kanskje har forandret seg når man er på den andre siden. Jeg opplever selv ordet klimakterium som litt mer negativt ladet. Det er kanskje feil, men det får

Overgangsalderen: Hva, når og hvorfor?

meg til å tenke på de klassiske tegningene av alderstrapper, der 50-årene er toppen før det deretter går nedoverbakke. Slik klimaks er et uttrykk for høydepunkt.

Når skjer det? Den siste menstruasjonen inntreffer i gjennomsnitt ved 51,4 års alder i Skandinavia. De fleste kvinner har sin siste menstruasjon i alderen 47-55 år. Noen kvinner kan imidlertid komme i overgangsalderen lenge før, i sjeldne tilfeller før de er 40 år gamle. Tidspunktet for når man kommer i overgangsalderen, er påvirket av arvelige faktorer. Hvis ens mor kom svært tidlig eller svært sent i overgangsalderen, er det sannsynlig (men ikke sikkert) at datteren følger i samme spor. Men selve symptomene og opplevelsen av overgangsalderen er mer påvirket av hvordan kvinnen lever og tenker enn av biologisk arv.

Hvorfor kommer kvinner i overgangsalderen? I overgangsalderen opphører kvinnens eggløsning, og eggstokkene slutter å produsere kjønnshormonene østrogen og progesteron. Man sier gjerne at årsaken er at «eggene er brukt opp», men det er en litt forenklet forklaring. Jenter blir født med omkring 400 000 egg, så det burde være rikelig til hele livet. Man kan heller ikke «spare» eggene sine: Hvis en kvinne spiser p-piller det meste av sitt fruktbare liv, og dermed ikke «bruker» eggene fordi eggløsningen er forhindret, vil hun likevel komme i overgangsalderen. Det betyr at kvinner er «forhåndsprogrammert» til å komme i overgangsalderen, slik at eggene ikke lenger kan modnes og dermed går til grunne. I forbindelse med behandling for barnløshet er det også kjent at fruktbarheten blir dårligere med årene, også lenge før den siste menstruasjonen. Sammenlignet med andre dyrearter er mennesket et unntak: Det er unikt at vi slutter å menstruere og være fruktbare. Ved siden av spekk-

Overgangsalderen

hoggere og kortfinnede grindhvaler er mennesket den eneste arten som kommer i overgangsalderen. Det kan alltid diskuteres hvordan og hvorfor mennesket har utviklet denne egenskapen. Men det er helt klart en beskyttelse: Risikoen for å dø i barselseng ville vært enorm som gammel, og risikoen for misdannelser hos barnet øker også sterkt med moden alder. Det diskuteres jevnlig hvordan menneskers arveegenskaper har utviklet seg fra tidenes morgen. Arvelæren handler blant annet om å forstå hvordan en nyoppstått forandring i genene, en såkalt mutasjon, kan være en fordel for arten og medføre at flere barn fødes og lever opp. Hvis de som har mutasjonen – i dette tilfellet de som har utviklet evnen til å bli eldre uten menstruasjon – er begunstiget i forhold til dem som ikke har den, vil den genetiske forandringen bli bevart og videreført i etterfølgende generasjoner. Én teori er den såkalte bestemor-teorien. Den går ut på at mennesker i det tidlige jeger-sanker-samfunnet hadde nytte av de gamle kvinnene som ikke lenger hadde småbarn. Enten fordi de gamle kvinnene (som hadde overlevd) kunne passe neste generasjons barn, slik at foreldrene kunne jakte eller sanke mat, eller fordi de eldre kvinnene kunne hjelpe til med å skaffe mat til familien. På den måten var de en gevinst for neste generasjon, som fikk lettere levekår. Teori eller ikke: Vi ser også i helt moderne samfunn at nybakte familier har det lettere hvis de kan dra nytte av en eldre generasjon.

Hva er det som skjer? Alle kvinner kommer altså i overgangsalderen hvis de lever lenge nok. Det er et faktum og en del av ethvert kvinneliv. Men hvordan overgangsalderen for øvrig oppleves og tolkes, er et langt mer sammensatt spørsmål og i høy grad påvirket av den kulturen vi lever i, og hvordan omgivelsene ser på kvinner i midtlivet. Så selv om det er et faktum at alle kvinner kommer i overgangsalderen, vil den enkelte kvinnes opplevelse av denne variere og henge sammen med

Overgangsalderen: Hva, når og hvorfor?

1. hvor mange og hvilke symptomer hun har 2. andre forhold i livet (den psykososiale situasjonen) 3. den omgivende kulturens fortolkninger Det faktum at eggstokkene ikke lenger produserer kjønnshormoner, vil gi symptomer hos de fleste, men i varierende grad. Det dreier seg særlig om hetetokter, blødningsforstyrrelser og slimhinneforandringer, noe som blir grundig beskrevet i kapittel 5, «Kroppen i forandring – på vei mot en ny likevekt». Andre forhold i livet, som har gjort den enkelte kvinne til den hun er – medfødte evner, gjennomlevde sykdommer, sosiale forhold og relasjoner – vil påvirke hvordan symptomene oppleves og takles. Det er forhold som ikke handler om hormonelle forandringer, men om «alt det andre» i kvinnens liv, som det er nødvendig å trekke inn hvis man skal kunne forstå hvorfor overgangsalderen oppfattes så forskjellig fra en kvinne til en annen. Til sist får også omgivelsenes måte å forholde seg til kvinner i overgangsalderen på, direkte betydning for hvordan symptomene oppleves. Derfor vil jeg benytte flere av de innledende kapitlene til å beskrive hvordan samfunnet og kulturen ser på kvinner, overgangsalderen og aldring.

DETTE ER EN FONT-BOK Originalens tittel: OVERGANGSALDEREN – BEDRE END SIT RYGTE Copyright © Lotte Hvas og Klim, 2017 All rights reserved Published by arrangement with Klim Norsk utgave © Font Forlag 2018 Omslagsdesign: Lilo Design Forsidefotografi: Shutterstock Øvrige fotografier: © Caroline Abild Jessen og Klim Sats: Type-it AS Papir: Munken Pure (100 g) Trykk og innbinding: Livonia FONT CLXXX Første utgave ISBN 978-82-8169-452-1 Første opplag Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.fontforlag.no

ORDET FONT KOMMER FRA det latinske fons, som betyr kilde. I dag er ordet mest brukt i betydningen skrifttype, det typografiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn. Allerede i det gamle Egypt eksisterte det to ulike skrifttyper (hieratisk og demotisk). Dette var hieroglyfer som enten var risset inn i stein eller skrevet på papyrus. Da Johann Gutenberg oppfant den europeiske boktrykkerkunsten i 1430-årene, ble det nødvendig å standardisere skrifttegnene. Datidens skrivemåte, gotisk, var svært snirklete og forseggjort, og det oppstod etter hvert forenklede versjoner. Rundt 1890 forsvant den gotiske skrivemåten fra daglig bruk, og antikva ble den dominerende gruppen av skrifttyper. Antikva bygger på den romerske monumentalskriften; den enkelte bokstav består av grunnstrek, hårstrek og små uthevinger kalt seriffer. Den andre hovedgruppen av skrifttyper kalles grotesk. Denne ble første gang brukt i 1916 av den engelske boktrykkeren William Caslon III, og kjennetegnes ved at bokstavene har like tykke streker og mangler seriffer. De fleste skrifttyper i alminnelig bruk tilhører enten gruppen antikva eller gruppen grotesk. Disse to gruppene kan igjen deles etter hvorvidt hver enkelt bokstav opptar like mye plass uansett utseende (for eksempel en M og en I), eller om det enkelte tegns plassbehov er relatert til dets utseende. Den siste retningen, kalt proporsjonale fonter, ble utviklet av den amerikanske avisindustrien for å spare trykksverte og papir, noe som forklarer bakgrunnen for navnet til en av de mest brukte typene i denne kategorien, Times. Proporsjonale fonter dominerer i dag produksjonen av aviser, blader og bøker. FONT FORLAG BRUKER antikvaskriften Trajan i sin logo. Denne ble utviklet av amerikanske Carol Twombly i 1989, og er stilistisk inspirert av den 40 meter høye Trajan-søylen, som ble reist i Roma mellom år 106 og 113 e.Kr. for å hedre keiser Trajans militære erobringer. Oppover langs denne søylen, som har en diameter på nær fire meter, løper et 200 meter langt spiralbånd med praktfulle relieffer. Søylens base er prydet med de ypperste eksempler på romersk skrift- og steinhoggerkunst. Disse inskripsjonene anses av mange som den viktigste inspirasjonskilden for de ulike antikvaskriftene. OVERGANGSALDEREN er satt med Baskerville, en skrifttype utviklet av den britiske skrivelæreren og kalligrafen John Baskerville (1706–1775). Baskerville utviklet i 1750-årene denne antikvaskriften som på flere måter var nyskapende. Den er åpnere og klarere i formen, strengere og med en større kontrast mellom hårstrek og grunnstrek enn den typiske renessanseantikvaen.

font forlag