Sommerboka
Sommerboka KJERSTI HERLAND JOHNSEN (RED.) HELENA LINDHOLM (ILL.)
FONT
4
INNHOLDSFORTEGNELSE <
INNLEDNING: SOMMEREN KOMMER! 6 EN UFORGLEMMELIG HJEMMESOMMER 8 UNDERVEIS 40 FAMILIEAKTIVITETER NORGE RUNDT 46 4 HYTTA OG FERIEHUSET 73 HOS BESTEMOR OG BESTEFAR 78 UT I NATUREN 82 PÅ EGEN HÅND 102 FAMILIEQUIZ 106 SOMMERENS OPPSKRIFTER 109 KILDER OG INSPIRASJON 126
SOMMEREN KOMMER! Hvert år gleder fem millioner nordmenn seg til ferien. Eller? Som meren nærmer seg, aviser, blader og blogger flommer over av ferie tips, og for noen kan kanskje de store forventningene som skapes rundt sommerferien, føles mer som et press enn som noe positivt. Kanskje har de voksne lite ferie å ta ut, mens barna har åtte uker? Kanskje har dere lite penger? Slapp av! Sommerferien kan bli helt topp – for alle sammen – likevel. I sommerferien skal dere samle krefter, ha gode opplevelser og skape minner. Når dere skal planlegge ferien, ta først og fremst hensyn til hva dere har lyst til og behov for. Snakk sammen om hva dere ønsker å få ut av ferien. Skal dere være sammen med familie eller venner, få eller mange? Skal dere stort sett være på reisefot, eller bruke mye tid hjemme? Ikke la andres forventninger styre. Ikke ha for ambisiøse mål. Ferien trenger ikke være dyr eller eksotisk eller eksepsjonell. Når man spør barn om hva de liker med sommerferien, er det ofte de enkle gledene de trekker frem. De vil leke og ha god tid med venner og med de voksne. Ressurser kan være så mye mer enn penger. Barn etterspør som oftest ikke de dyre feriene, men det enkle og hyggeli ge: slappe av, bade, kaste ball, gå i joggesko.
6
Gi hverandre omtanke, tid og oppmerksomhet – det er viktige gaver. Ta hensyn til barnas alder. Små barn trenger tilsyn, mens store barn ofte kan ha det fint alene. Ikke lag for tett program. Sett av tid til å «lande» og til det uforutsette! Forbered tiden etter ferien. Hvordan kan dere bruke ferietiden til å gjøre høsten bedre? Denne boka tar mål av seg til å inneholde noe for alle. Den er for dere som vil ta tiden tilbake og dyrke gleden ved å gjøre ting i fellesskap. Vi gir dere lister og tips, underholdning og muligheter til å notere egne opplevelser og ideer. Nettadresser til mange av de nevnte stede ne og attraksjonene er å finne bak i boka. Vår ambisjon er å inspirere foreldre og barn til å oppleve TIDENES BESTE SOMMERFERIE!
7
EN UFORGLEMMELIG HJEMMESOMMER Jeg elsker å leke i vannsprederen! LEAH 5 ÅR
Ikke la deg lure til å tro at lykken er et annet sted. For både barn og voksne kan det være deilig og avslappende å tilbringe mange av ferie dagene hjemme. Finn hvilepulsen og feriefølelsen, og gjør ting for store og små som ikke nødvendigvis innebærer store utgifter eller lange utflukter. Det enkle er ofte det beste. Unn dere en periode uten for mange planer og krav før dere tar fatt på krevende reiser eller store prosjekter. Det har både voksne og barn godt av.
8
Sol ute UT PÅ TUR I NÆROMRÅDET
Når dere har hatt hvilepuls en stund, kan det være fint å øke den litt igjen. Enten dere bor i byen eller på landet, vil dere kunne finne et område å gå tur i. Kanskje blir dere enige om noen daglige mål, med antall kilometer eller antall skritt? For tips om lengre turer, se kapit let «Ut i naturen», side 82.
SKATTEJAKT
Å lage en skattejakt kan være en fin måte å lokke de minste barna ut på tur på. Lag et kart og merk av et sted der dere gjemmer en «skatt». Det kan være perler, små leker, noe godt å spise, et hoppetau eller noe annet som inspirerer til videre aktivitet.
Snart er skatten vår! kaptein sabeltann
STRANDA OG SVØMMEHALLEN
Kanskje er dette den sommeren da det yngste barnet skal lære å svømme? Eller de eldste skal ta nye ferdighetsmerker? Mange steder finnes det svømmekurs om sommeren. For svømmekyndige foreldre vil det være naturlig å øve sammen med barna. Les mer om ferdig hetsmerker på svomming.no
SYKKELTUR
Dra på sykkeltur i nærområdene. Ta med niste, drikke og et sitte underlag. Husk hjelm og lappesaker!
9
For ordentlig varme dager VANNBALLONGKRIG!
Vannballongkrig i hagen er supergøy når det er varmt. Fyll små ballonger med vann og ha dem i hver deres bøtte. Prøv å treffe hver andre med ballongene. Dere kan også danne lag som konkurrerer.
VANNSPREDER
Hvis dere har en hage og en vannspreder, kan underholdningen være sikret for mange varme sommerdager. La barna løpe gjennom vann strålen, eller ha konkurranser om hvem som klarer å hoppe over. Det finnes også egne, artige lekevannspredere å få kjøpt, men dette er på ingen måte nødvendig.
Til de voksne Ikke få dårlig samvittighet om dere har annet å gjøre enn å leke. De voksne trenger ikke leke med barna hele tiden. Om mor klipper plenen og far sorterer sokker mens barna holder på med sitt, er det helt OK – det viktigste for barna er ofte at man er sammen, ikke at man alltid gjør det samme.
10
10 TING Å GJØRE NÅR SOLA SKINNER Vanne blomstene Lage limonadekiosk Plukke bær Finne planter og lage herbarium Fly en drage Hoppe paradis Ta deg et bad Høre på og gjenkjenne fuglekvitter Lage piknik Spille badminton
11
I hagen og på balkongen En svale g jør ingen sommer. Men den g jør hva den kan. Villy Sørensen
12
Det blomstrer og gror i hager og balkongkasser, på terrasser og i kolonihager. Dyrelivet er også rikt – man trenger ikke dra langt for å oppleve safa ri! I din egen hage, i parken eller på balkongen har dere sikkert fugler og insekter, og kanskje ekorn og andre dyr. Vær hagedetektiver! Hva kan dere se og finne ut?
13
MAT TIL FUGLENE
Solsikkefrø er høyt elsket av de fleste fugler, og dessuten av ekornet. Hirse, usaltede nøtter, brødrester og tørr og fersk frukt er også populært på matfatet. For å få flere fugler i hagen, kan dere tilby dem mat og vann. Der fugler trives, trives ofte også ekorn. Kanskje bor dere et sted der dere har muligheten til å se rådyr, rev eller andre ville dyr? Les om dyrene på nett og i bøker, og la barna få lære om spor og sportegn. Se også dyrespor på side 95.
DYR VI HAR SETT
14
INSEKTER OG SMÅKRYP
Småkrypene skaper masse spennende liv i hagen! Nyt tige er de også. Grav i bedene og se etter i buskene. Bruk forstørrelsesglass. Kanskje finner dere marihøner? De spiser bladlus og hjelper oss med å bevare rosebuskene. Lær barna at mark og larver ikke er skadedyr, men tvert imot nyttige hjelpere som fjerner avfall og lager god jord. Insekter er nødvendige for pollineringen av trær og blomster, og som mat for fugler og flaggermus. Dere kan til og med lage eller kjøpe et insekthotell!
PRESSE PLANTER DERE TRENGER:
To treplater To aviser En tung stein SLIK GJØR DERE:
Plukk blomster som dere legger mellom to aviser, og legg avisene mellom de to treplatene. (Det er best å bruke små, tynne planter som stemorsblomst, og ikke tykke blomster som løvetann.) La blomstene tørke i 4–5 dager. De tørkede plantene kan dere lime inn i en bok, laminere, lage et bilde av eller bruke som dekorasjoner på esker og bursdagskort.
15
Hagebok Lag en hagebok eller balkongbok der dere skri ver hvilke vekster dere har, når de er plantet og når de blomster. La barna tegne planter, eller lime inn tørkede blomster. Lim også inn de brukte frøpakkene, så vet dere hva som vokser i hagen og når det blomster.
LAG BLOMSTERBED OG BLOMSTERKASSER
Se på uteområdet sammen – hva har dere, og hva har dere lyst på? Hagen og balkongen byr på mange koselige arbeidsoppgaver, fra en kelt stell til større prosjekter. Dere kan også lage miniatyrvarianter i blomsterpotter og melkekartonger, men i store potter og krukker holder jorden bedre på fuktigheten, og dere slipper å vanne så ofte.
URTEHAGE
Krydderurter kan dere dyrke i hagen, i vinduskarmen eller på bal kongen. De er dekorative og smaker godt i maten, og holder seg mye bedre enn urtene dere kjøper i butikken. De fleste urter er lette å dyrke frem fra frø, men de kan også kjøpes ferdige på hagesenteret. Pass på at de får rikelig med sol, vann og le for vinden. Sett plantene på et sted som vender mot sør eller vest. Gressløk, koriander, sitron melisse, basilikum, oregano, persille, rosmarin, timian og dill er fine urter å dyrke selv.
16
Har du hørt om han som vant 400 m hekk, men som ikke hadde plass i hagen?
JORDBÆRBED
Ingenting er vel så sommerlig som å ha sitt eget jordbærsted! Det kan være et hjørne i hagen eller en krukke. Hvis dere vil lage et jordbærbed, velg en solrik plass, luk bort ugress og tilsett gjødsel. Dere kan også dekke jorden med plast for å holde den varmere og slippe luking. Det bør være minst 25 cm mellom plantene, og de trenger rikelig med vann. Om dere kjøper planter som er to år, vil disse gi bær samme år. Kan hende får dere så lyst på jordbær at dere ikke klarer å vente! Da er det fullt lov å belønne seg selv med deilige jordbær fra butikken så lenge.
HAGESENTERET
Besøk på hagesenteret kan også gjøres til en hyggelig ekspedisjon. Hvis dere har flere sentere i nærheten, sjekk hvilket som har kafé, dyr (papegøyer, karper, høns, skilpadder), og ikke minst en kyndig betjening som kan hjelpe dere med å velge de rette plantene. Hvis dere har store planer, bruk en dag til å forberede besøket og en annen dag til selve handleturen. Mål opp avstander i hagen, sjekk på nettet hvilke planter som er å få fatt i og som anbefales til ditt bruk, og om de er til salgs i nærheten av dere. Les om forskjellige planter og såtid, veksthastighet og om de er giftige. Prat med barna om hvordan dere ønsker at nettopp deres hage eller balkong skal være.
KORTREIST HYTTETUR
Man trenger ikke å dra langt for å lage en koselig sommerpiknik. Pakk en kurv med for eksempel skiver eller vafler, frukt, skrelte gul røtter, kjeks, saft og et pledd, og dra på utflukt til hagen, balkongen eller – hvis det regner – midt på stuegulvet! Lag hyttetur hjemme eller dra på telttur i hagen.
17
SE OM DERE KAN FINNE … BLOMSTER
TRÆR
FUGLER
Hestehov
Furu
Måke
Løvetann
Gran
Due
Hvitveis
Bjørk
Spurv
Smørblomst
Selje
Kjøttmeis
Tiriltunge
Eik
Hakkespett
Skogstjerne
Hassel
Kråke
Tusenfryd
Rogn
Skjære
Hundekjeks
Einer
Svale
18
Sol inne REGN En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn deilig og vått, deilig og rått! En er en og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Sigbjørn Obstfelder (1866–1900)
19
20
En dag i regnet kan være moro! Ta på gummistøvler og regntøy og hopp i sølepyttene. For små barn finnes det timevis av underhold ning i en sølepytt, et spann og en spade. Og selv for de større trenger ikke regn være en hindring for turer og lek. Når man har kommet inn og tørket, er det heller ingen grunn til å kjede seg. Her er noen tips til morsomme inneaktiviteter.
GAMLE VÆRTEGN «Går sola ned i sekk, er den neste dag vekk» Når sola en skyfri dag forsvinner i et skylag nær horisonten i vest – den «går ned i en sekk» – kan skylaget være ytterkanten av et stort nedbørsområde på vei fra vest østover mot oss. Da blir det overskyet neste morgen, «sola er vekk», og sjansene er store for at det blir regn.
«Når svalene flyr lavt, blir det dårlig vær»
Svalene jager insekter i den høyden der insektene finnes. Insek ter er vare for luftfuktighet. Faller det nedbør, går de i dekning. Øker fuktigheten i et luftlag, vil insektene søke til et tørrere – og som regel lavere – luftlag. Når været er i ferd med å endre seg fra tørt til nedbør, kan omslaget ofte skje i høyere luftlag før vi mer ker noe til det ved bakken. Derfor flyr svalene lavere på jakt etter insektene.
«Morgen rød gir aften bløt, aften rød gir morgen søt» Det er støvpartikler i luften som gjør at himmelen kan se rød ut under solnedgangen i vest. Støvet blir vanligvis virvlet opp med tørr luft i høytrykk, og siden høytrykk i Norge vanligvis beveger seg fra vest mot øst, betyr det at den tørre luften er på vei mot deg. Rød soloppgang i øst er også forårsaket av støvpartikler i luf ten, men dersom høytrykket beveger seg fra vest til øst, betyr det at den tørre luften alt har passert deg – og du kan vente regn.
21
© Font Forlag 2016 Redaksjon: Kjersti Herland Johnsen og Silje Iversen Hammersland Illustrasjoner: Helena Lindholm Grafisk design og omslag: Terese Moe Leiner Papir: Amber Graphic (120 g) Trykk og innbinding: Livonia Print FONT CXLVII Første utgave ISBN 978-82-8169-370-8 Første opplag Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.fontforlag.no
ORDET FONT kommer fra det latinske fons, som betyr kilde. I dag er ordet mest brukt i betydningen skrifttype, det typografiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn. Al lerede i det gamle Egypt eksisterte det to ulike skrifttyper (hieratisk og demotisk). Dette var hieroglyfer som enten var risset inn i stein eller skrevet på papyrus. Da Johann Gutenberg oppfant den europeiske boktrykkerkunsten i 1430-årene, ble det nødvendig å standardisere skrifttegnene. Datidens skrivemåte, gotisk, var svært snirklete og forseggjort, og det oppstod etter hvert forenklede versjoner. Rundt 1890 forsvant den gotiske skrivemåten fra daglig bruk, og antikva ble den dominerende gruppen av skriftty per. Antikva bygger på den romerske monumentalskriften; den enkelte bokstav består av grunnstrek, hårstrek og små uthevinger kalt seriffer. Den andre hovedgruppen av skrift typer kalles grotesk. Denne ble første gang brukt i 1916 av den engelske boktrykkeren William Caslon III, og kjennetegnes ved at bokstavene har like tykke streker og mangler seriffer. De fleste skrifttyper i alminnelig bruk tilhører enten gruppen antikva eller grup pen grotesk. Disse to gruppene kan igjen deles etter hvorvidt hver enkelt bokstav opptar like mye plass uansett utseende (for eksempel en M og en I), eller om det enkelte tegns plassbehov er relatert til dets utseende. Den siste retningen, kalt proporsjonale fonter, ble utviklet av den amerikanske avisindustrien for å spare trykksverte og papir, noe som for klarer bakgrunnen for navnet til en av de mest brukte typene i denne kategorien, Times. Proporsjonale fonter dominerer i dag produksjonen av aviser, blader og bøker. FONT FORLAG bruker antikvaskriften Trajan i sin logo. Denne ble utviklet av ameri kanske Carol Twombly i 1989, og er stilistisk inspirert av den 40 meter høye Trajansøylen, som ble reist i Roma mellom år 106 og 113 e.Kr. for å hedre keiser Trajans militære erobringer. Oppover langs denne søylen, som har en diameter på nær fire meter, løper et 200 meter langt spiralbånd med praktfulle relieffer. Søylens base er prydet med de ypperste eksempler på romersk skrift- og steinhoggerkunst. Disse inskripsjonene anses av mange som den viktigste inspirasjonskilden for de ulike antikvaskriftene. SOMMERBOKA ER SATT med Brioni, en elegant, moderne skrifttype skapt av kroatis ke Nikola Djurek i 2008. Brioni er inspirert av kalligrafiskrift, men forenklet og bear beidet med vekt på å utvikle en innbydende font med god lesbarhet.
128