Dinosaurium - dyr fra fortiden by Fontini Forlag

Dinosaurium – dyr fra fortiden

CHRIS WORMELL

•

L I LY M U R R AY

LANGHALSDINOSAURER

Langhalsdinosaurer Tidlig i dinosaurenes historie utviklet en grein av øglehoftedinosaurer seg fra de kjøttetende theropodene og ble planteetere. Disse kalles langhalsdinosaurer, og omfatter sauropodene og deres stamfedre. De levde fra sen trias og helt til dinosaurene døde ut. Til å begynne med var langhalsdinosaurene ganske små og gikk på to bein. De var antagelig altetende. De hadde digre tomler med klør, som sannsynligvis ble brukt til forsvar, men også til å trekke ned greiner for å spise fra dem. Etter hvert ble de større, og nødt til å fordele kroppsvekten på fire stolpelignende bein. For 220 millioner år siden hadde sauropodene blitt jordas største planteetere. Langhalsdinosaurer kjennes igjen på den lange halsen, som de utviklet for å kunne spise av tretopper, akkurat som sjiraffer, og få tak i blader som andre planteetere ikke nådde opp til. For å holde balansen var hodeskallen liten og lett, mens den lange halen fungerte som motvekt. De bladformede tennene kunne lett skjære gjennom harde stilker, men egnet seg ikke til å male opp maten med. I stedet hadde de steiner i magen, omtrent som dagens fugler har. Muligens hadde noen arter også et lite nebb. Man har funnet fossiler av disse dyrene på alle kontinenter og i en rekke forskjellige omgivelser, fra sumper til ørkener. Den største langhalsdinosauren er blitt selve symbolet på dinosaurer blant folk flest – ufattelig store dyr som var høyere enn hus, lengre enn busser og fikk bakken til å riste når de gikk.

Illustrasjonstekster 1: Brachiosaurus Sen jura, Nord-Amerika Lengde: 25 m, vekt: 28 tonn Når fossilene av Brachiosaurus ble funnet i 1900, slo den alle rekorder som største dinosaur. Selv om det senere er dukket opp enda større dinosaurer, er den fortsatt en av de høyeste dinosaurene vi vet om. Brachiosaurus hadde en sjirafflignende kropp, med lang hals og uvanlig lange

forbein. Navnet betyr «armøgle». Denne giganten av en dinosaur kan ha vært enda større enn vi tror, siden noen av de store fossilene som er funnet muligens ikke var fullvoksne. Brachiosaurus må ha brukt den lange halsen til å få tak i blader, for den kan ikke ha klart å stå på bakbeina. For å overleve må den ha spist opptil 120 kg konglepalmer, barnåler og ginkgoblader hver dag.

2: Brachiosaurus-kranium Dinosaurens hodeskalle hadde bred snute og tykke kjevebein, med 52 skjeformede tenner (26 i hver kjeve). De egnet seg perfekt til å rive av blader. Det store hulrommet oppå hodet var neseborene.

LANGHALSDINOSAURER

Titanosaurer I begynnelsen av kritt, for 145 millioner år siden, døde mange av sauropodene. Samtidig vokste det frem en ny grein av sauropodene – de såkalte titanosaurene, noen av de største dyrene som noen gang har levd på land. Det er funnet fossiler av dem over hele verden, selv om de aller fleste kommer fra Sør-Amerika, som den gangen var en del av den enorme landmassen Gondwana. En titanosaur som ble funnet i Patagonia i 2014, er en av de største dinosaurene som er funnet noensinne. Titanosaurer sto på fire stolpelignende bein og gikk på tær som hadde vokst sammen til hesteskoformede beinstumper, med digre kjøttputer som fungerte som støtdempere når de gikk. Akkurat som sauropodene, hadde titanosaurene lang hals og lang hale, og de var planteetere som brukte tennene til å rive blader av trærne, men de kunne ikke tygge.

Mange titanosaurarter hadde panser med små, perlelignende skjell langs ryggen. Én art, Saltasaurus, hadde til og med beinplater, som ankylosaurene. Disse kan ha blitt brukt til å forsvare seg mot de enorme theropodene, som abelisaurer og tyrannosaurer, den tidens superrovdyr. Illustrasjonstekst 1: Titanosaur Sen kritt, Argentina Lengde: 37 m, vekt: 70 tonn Sju skjeletter av denne arten ble funnet i Patagonia i 2014. Titanosaurene veide like mye som ti elefanter og var lengre enn tre busser. Den var ti prosent større enn

Argentinosaurus, som tidligere hadde rekorden. Sju av dyrene ble funnet sammen, så de må ha dødd på samme sted. Det ser også ut til at noen kan ha spist på titanosaurene etter at de døde. Over 50 tenner fra Tyrannotitan, en av de største theropodene vi kjenner til, ble også funnet samme sted.

Disse heldige theropodene fikk kanskje mulighet til å kose seg med levningene av titanosaurene i mange uker. Disse dyrene holdt den lange halsen vannrett når de gikk. Men når de spiste, kunne de beite hele 14 meter over bakken. De var nødt til å spise enorme mengder planter hver dag.

THEROPODER

Tyrannosaurer Tyrannosaurus betyr «tyrannøgle», og det passer godt. De digre tyrannosaurene hersket de siste 20 millioner årene av kritt: Gorgosaurus, Daspletosaurus, Albertosaurus og Tyrannosaurus rex, pluss Tyrannosaurus' nære slektning, Tarbosaurus. Det korte, dype kraniet ga dem ekstrem kraft når de skulle bite, noe som veide opp for de bitte små, men sterke armene. De digre, bananformede tennene var ikke som hos andre kjøttetere – i stedet for skarpe skjæreblader var de mer som digre pigger som kunne knuse det meste. Alle disse dinosaurene hadde en lignende form – et digert hode oppå en S-formet hals, hender med to fingrer, lange bein og en lang, tung hale. De enorme tyrannosaurene må ha fråtset i neshornøgler og hadrosaurer, selv om noen tyrannosaurfossiler viser tegn på bitemerker fra andre tyrannosaurer. Det tyder på at de sloss mot hverandre, kanskje til og med spiste hverandre. Det er usannsynlig at de voksne dyrene løp fort, siden et fall fort kunne bety døden. De fullvoksne dyrene var likevel raske nok til å jakte, og trolig spiste de i tillegg åtsler. Det er funnet ni Albertosaurus på samme sted, og 68 Tarbosaurus-skjeletter i Gobiørkenen, noe som tyder på at noen tyrannosaurer levde og jaktet sammen.

Illustrasjonstekst 1: Tyrannosaurus rex Sen kritt, Nord-Amerika Lengde: 12 m, vekt: 6 tonn Tyrannosaurus rex er den mest berømte dinosauren. Den ble første gang funnet i 1902, og har fascinert oss i over hundre år. Med 60 tenner, kraftig bitt og utmerket luktesans var Tyrannosaurus utvilsomt en blodtørstig jeger. Vi tror at Tyrannosaurus var

dekket av en slags fjær, og de kan ha jaktet i flokk. Siden Tyrannosaurus er kjent fra så mange gode eksemplarer, har forskerne klarte å danne seg et detaljert bilde av hvordan den så ut, utviklet seg og oppførte seg. Vi vet at Tyrannosaurus vokste voldsomt fra 13 til 17 år, og at den var fullvoksen tidlig i 20-årene. Ungdyr hadde knivlignende tenner, som senere ble kjegleformet,

og med tiden ble kraniet tykkere og kroppen mye større. Men det var ikke lett å være Tyrannosaurus likevel. De kunne bli 30 år gamle, men bare to prosent av fossilfunnene har vært tyrannosaurer som levde så lenge. Mange ble nok drept eller døde av andre årsaker, før de ble gamle.

PA N S R E D E D I N O S A U R E R

Stegosaurer Stegosaurene er lette å kjenne igjen: Kroppen var dekket av pigger, og på ryggen hadde de rader av plater. I likhet med andre pansrede dinosaurer hadde de også små beinplater i huden, hovedsakelig rundt halsen og hoftene. Noen stegosaurer hadde pigger på siden av kroppen, noe som må ha virket avskrekkende på mange rovdyr. Piggene på halen ble trolig brukt som forsvarsvåpen. Det er funnet halepigger med skadet tupp, sammen med theropodknokler med stikksår som ser ut til å være fra piggene. Vi vet ikke sikkert hva stegosaurene brukte platene til. Noen tror de var dekket av blodårer og ble brukt til å regulere kroppstemperaturen ved å lede varmen bort fra kroppen, men de fleste mener at de hovedsakelig ble brukt for å gjenkjenne hverandre, og som et slags sjekketriks før paring. Blodårene som pumpet rundt platene kan ha gjort at dyrene ble røde for å tiltrekke seg det motsatte kjønn eller skremme vekk rivaler. De første stegosaurene var mindre enn tre meter lange, men senere former kunne bli ni meter. Den smale snuten tyder på at de var kresne på hva slags planter de spiste.

Kanskje kunne de reise seg på bakbeina når de lette etter mat som de likte. Stegosaurer var mest utbredt fra midten av jura. Da fantes det også flest forskjellige typer av dem. De døde ut innen tidlig kritt. De levde overalt på jorda, men de fleste fossilene er funnet i Nord-Amerika og Kina.

Illustrasjonstekster 1: Kentrosaurus Sen jura, Tanzania Lengde: 5 m, vekt: 1 tonn Kentrosaurus var den mest piggete av stegosaurene. Den hadde lange pigger på skuldrene for å beskytte seg mot angrep fra siden. Den kunne dessuten svinge med halen veldig fort, så den kunne skade angripere.

2: Huayangosaurus Midten av jura, Kina Lengde: 4 m, vekt: 850 kg

Huayangosaurus var en av de minste og mest primitive stegosaurene, og levde 20 millioner år før sin mer kjente slektning, Stegosaurus. Den hadde bredere hodeskalle enn senere stegosaurer, og tenner foran i munnen. Dessuten var forbeina ganske lange. Den hadde en del fellestrekk med ankylosaurer, og levde nok på tiden da stegosaurer og ankylosaurer utviklet seg til hver sin grein på evolusjonens tre.

3: Stegosaurus Sen jura, USA og Portugal Lengde: 9 m, vekt: 2,3 tonn Dette var den største av stegosaurene. Den hadde diamantformede plater langs den buede ryggen, og langt, smalt kranium. Forbeina var mye kortere enn bakbeina. Det er et tegn på at den ikke kunne bevege seg særlig fort, siden den ville ha spent bein på seg selv når den løp. Vi tror den spiste planter som bregner, mose og konglepalmer.

A N D R E DY R

Flygeøgler Flygeøglene var krypdyr med vinger, i nær slekt med dinosaurene. De var de første dyrene (etter insektene) som klarte å flakse med vingene og fly gjennom luften. De levde helt fra sen trias til slutten av kritt, og det er funnet fossiler av dem på alle kontinenter. De utviklet seg til mange forskjellige arter, alt fra dyr på størrelse med en due til et lite fly. Flygeøglenes vinger besto av hud, muskler og bindevev som strakte seg fra ankelknoklene til en ekstremt lang fjerde finger. Mange arter fløy fort og grasiøst. På land gikk de fleste flygeøgler på alle fire med beina rett under kroppen i stedet for ut på siden. Noen var også dyktige rovdyr på land, og kunne både gå, løpe og jakte på bakken. Tidlige flygeøgler var ganske små, med lang hale, mens senere flygeøgler fikk flotte kammer på hodet, sylskarpe tenner eller tannløse nebb, og i noen tilfeller en veldig stor kropp. Fossiler av flygeøgler er ekstremt sjelden, og det skyldes nok de lette, hule knoklene, som ofte var altfor skjøre til å bevares lenge. I tillegg levde de sjelden på steder der det lett dannes fossiler. Men det siste tiåret har det blitt funnet mange flygeøgler, spesielt i Kina og Brasil.

Illustrasjonstekster 1: Quetzalcoatlus Sen kritt, USA Vingespenn: 12 m, vekt: usikkert Et av de største flyvende dyrene noensinne. Den hadde et digert tannløst nebb og vingespenn som lengden på en buss. De sterke, ekstra tykke armknoklene gjorde at den kunne fly. Vi tror at den satt sammenkrøket på alle fire bein før den tok av.

og skrå hos ungdyr til stor og bratt hos voksne.

3: Eudimorphodon Sen trias, Italia Vingespenn: 1 m, vekt: 10 kg En typisk tidlig flygeøgle: lite vingespenn, kort hals, skarpe tenner og lang hale. Den jaktet på fisk (det er funnet fiskeskjell i magen) og hadde mer enn 100 nålelignende tenner.

2: Caiuajara

4: Sordes

Sen kritt, Brasil Vingespenn: 2,4 m, vekt: usikkert En ganske nyoppdaget art. De levde i kolonier, fløy allerede i ung alder og hadde en kam som endret seg fra liten

Sen jura, Kasakhstan Vingespenn: 0,6 m, vekt: 5 kg Det første flygeøglefossilet som var dekket med en form for hår. Ett eksemplar hadde nesten en slags

tykk pels. Pelsen fungerte trolig som isolasjon, et tegn på at flygeøgler var varmblodige.

5: Dimorphodon Tidlig jura, England Vingespenn: 1,2 m, vekt: 2 kg Denne flygeøglen hadde store hender med klør, slik at den kunne klatre opp bratte klipper, kaste seg ut og fly av gårde. Den hadde både huggtenner og tyggetenner, et tegn på at den spiste insekter og smådyr i stedet for fisk.

Velkommen til Dinosaurium. Denne boken inneholder en samling spennende dinosaurer og andre merkverdige dyr fra fortiden – både kjente kjøttetere som Tyrannosaurus rex og gigantiske planteetere som Diplodocus. Visste du at dinosaur betyr skrekkøgle? Du lærer om de kjappe øglene i lufta og de enorme i sjøen. Hvem hadde dobbelt så stor hodeskalle som Tyrannosaurus rex? Hva heter den aller største? Og døde egentlig alle ut? Bli med til dinosaurenes utrolige verden!

I samme serie: £20.00

ISBN: 978-82-8373-026-5