Hageboka

Forord 7

Året rundt 10 Kompost og gjødsel 34 Jord 56 Stedet 74 Formere 88 Plante 124 Beskjære 144 Kjøkkenhagen 170 Problemer 212 Redskaper 236 Register 244

Forord Alt i hagen begynner og slutter med komposten. Hagen blir som et kretsløp der komposten er hjertet, eller kanskje heller leveren, som renser og rydder kroppen. Dyrking basert på naturlig gjødsling og uten kjemiske plantevernmidler betegnes ofte som økologisk, eller i blant alternativ. Denne boka baserer seg fullt og helt på økologiske prinsipper for hagebruk. Men jeg har helt bevisst valgt å ikke kalle det noe spesielt, fordi nettopp denne måten å dyrke på egentlig er den mest naturlige.

Heller ikke året i hagen har noen egentlig begynnelse eller slutt.

Allerede før høstens siste blomster har visnet, er det tid for å sette løker til neste vårs blomstring og hvitløk for å høste neste år. Og så fort telen har gått ut av jorden på våren, kan man plukke små man­ goldblad og jordskokker fra overvintrende planter. Man kan si at hageåret er som et pariserhjul (eller en ringlinje) der du som dyrker kan hoppe på når du vil.

Ideen til boken ble født etter at jeg hadde jobbet med «Håndboken» i bladet Allt om Trädgård i noen år. Håndbøkene inneholdt så mye nyttig informasjon, og for hvert år kom det mer til. Etterhvert har det føltes stadig mer motiverende å samle all informasjon i en bok, der man også kan fordype seg mer.

Med Hageboka vil jeg gi den som leser en grundig og lettlest guide gjennom alle hagens årstider, plasser, utfordringer og lykkestunder.

Lykke til!

André Strömqvist

Ă…ret rundt

E

n gjennomgående tanke i denne boken er at hagen er et kretsløp uten noen egentlig be­ gynnelse eller slutt. På samme måte er det med hageåret. Man kan beskrive det som en busslinje som man kan hoppe på når som helst: Det fin­ nes ting å gjøre ute i hagen hele året. Dette kapittelet er inndelt etter sesonger og gir allmenne råd om hagestel­ let. Mer spesifikke henvisninger til hvordan man kom­ posterer hageavfallet, tar vare på nyplantede planter, tynner ut blant fruktkartene og beskytter plantene mot skadedyr og sykdommer og så videre, finner du i de øv­ rige kapitlene i boken. Til slutt i kapittelet finner du et oppslag med påminnelser om de viktigste gjøremålene i hagen og med sidehenvisninger til de ulike kapitlene.

Årshjulet HØSTEN Forbered neste sesong og rust opp hagen med tanke på vinteren I dette kapittelet begynner dyrkingsåret med høsten. Det er om høsten mye av utgangspunktet for neste års grønnsvær legges. I blomster­bedene setter man ned høstløken som skal blom­ stre til våren, i kjøkkenhagen stikker man ned hvitløkbåter, og det er mye lettere å lykkes med dill og ringblom­ ster hvis man sår dem om høsten.

Noen planter har alt forberedt seg på neste sesong når høsten kommer.

Lerkesporens skudd ligger for eksempel startklare under jordoverflaten, de vårblom­st­­ rende buskene har dannet blomster­anleg­gene sine, og alt rundt sankthans satte narsisser og tulipaner nye blomsterknopper med tanke på neste vår.

Ta vare på høstløvet Mange kjører bort blad­ verket i hagen. Det er litt synd, for løv kan brukes på så mange måter. Det inneholder i og for seg vel­ dig lite næring, for den har trærne trukket tilbake og ned i rotsystemet. Men det visne bladverket inneholder mange humusstoffer som er viktige for at jorden skal bli rik på mikronorganismer og meite­marker. Den aller enkleste måten å nyt­ tiggjøre seg bladverket på er å la det bli liggende på gressplenen, for så å kjøre over med gressklipperen til løvet er finfordelt. Da går det raskere for mikro­ organismene å bryte ned løvet, og det meste er borte når våren kommer. Molden er bra for gressplenen.

Har man hagekompost, kan man legge bladver­ ket i denne. Til en kjøkkenkompost kan man også spare noen sekker med vissent løv og bruke det som strømateriale, da løvet er rikt på karbon og fat­

tig på nitrogen. Det er smart ikke å la det bli altfor bløtt, for en kjøkkenkompost bør ikke være for våt.

Kjøkkenkomposten kan også trenge litt ekstra omsorg med tanke på vinterens komme. Det finnes både isolerte og uisolerte kompostholdere. Hvis man har en dårlig isolert kjøkkenkompost som lett fryser, kan man isolere den med isopor eller ved ved legge halm rundt den. Ellers stopper ned­ brytingsprosessen opp i takt med kulden.

I Storbritannia har færre myrområder og mindre tilgang på torv gjort at man ser etter alternativer til jord og jordfor­ bedring. Løvmold er ett av de mest aktuelle. Løvmolden er i likhet med torven næringsfattig og et perfekt jord­ forbedringsmiddel. Dessuten er det en god base når man vil blande sammen sin egen plantejord.

En enkel måte å lage løvmold på er å fylle opp plastsekker med vissent løv, stikke noen hull i plasten med en kniv, og plassere sek­ kene på et skyggefullt sted et års tid. Da har løvet blitt til svart mold som er rene mira­ kelkuren for tung leirjord. Her kan man også nyttiggjøre seg gressklipperen til å fin­ fordele bladverket slik at nedbrytingsprosessen går raskere.

Barnåler som er formoldet, er verdifulle når man dyrker planter som vil ha sur jord, da barnå­ lene har lav pH-verdi. Bor du på et sted med mye kalk i jorden, kan du kompostere barnålene for seg og bruke molden til jordforbedring blant rodo­ dendron, amerikanske blåbær og bringebær. Da slipper du å slepe tunge torvsekker med hjem fra hagesenteret.

La frostsarte planter overvintre innendørs Når høstens første frostnetter kommer, kan man midlertidig ta inn sarte planter som vokser i p ­ otter

Året rundt 13

TIPS!

• • • •

Dekk midlertidig til de sensitive plantene du ikke rekker å sette inn før den første frosten kommer.

Grav opp røttene for vinterforvaring av sårbare planter.

Ta opp løkvekster som ikke tåler frost. Oppbevar dem tørt og svalt.

Hardføre planter i krukker kan du beskytte med en striesekk fylt med løv.

og krukker. Senere, når temperaturen fortsatt lig­ ger på rundt 10 grader eller kaldere, bør de tas inn og vinteroppbevares. De fleste blomstrer kanskje fortsatt da, og det er lurt å la dem få blomstre fer­ dig i et vindu eller i et lyst miljø før man setter dem vekk.

For at overvintringen skal lykkes, bør stedet være nokså kjølig. Hvor kjølig avhenger av plan­ tene og hvor de vokser i vill tilstand. Mange av dem vi dyrker i potter utendørs om sommeren, og som vi overvintrer inne, kommer opprinnelig fra om­ råder med såkalt middelhavsklima. Til tross for navnet, omfatter dette klimabegrepet også andre områder enn de som ligger rundt Middelhavet, blant annet Sør-Afrika og California. Det typiske for middelhavsklimaet er varme og tørre somre og kjølige og litt fuktige vintre. Det betyr at planter fra disse områdene krever en kjølig, men frostfri overvintring.

Så lenge stedet er kjølig nok, kan pelargonium, fuksia, fiken og engletrompet stå mørkt. Det pleier å være enklere å ordne med en kjølig og mørk plass enn en kjølig og lys. Sitrus, oliven, laurbær og mange andre middelhavsplanter må imidlertid ha noe lys.

Pelargoniaer pleier også å overleve i stuetem­ peratur. Stell dem som en vanlig potteplante, og vann regelmessig. Som regel blir de slappe og nokså stygge. Når våren kommer, klipper du av de tynne skuddene og planter om i ny jord. Sørg også for å gi planten en større potte. Hvis du ikke øns­ ker at planten skal vokse seg større, erstatter du bare en del av den gamle jorden med ny, frisk jord.

Planten har bare godt av at man tar bort en del av det gamle rotsystemet, og den vil snart sende ut nye røtter.

Har du lite plass, kan du fint ta stiklinger av hurtig­ voksende planter som pelargonium og ­si­tron­­verbena i stedet for å la hele planten få over­ vintre inne. Stiklinger som tas i september, pleier å rote seg fint. Når våren kommer, har de alt rukket å utvikle et fint rotsystem, og de vokser seg store og fine mye raskere enn stiklinger tatt om våren.

Fuksia må overvintre kjølig, for ellers får de lett skadedyr som midd og bladlus.

Ta opp sommerblomstrende løker og knoller Når frosten har tatt georginenes (dahliaenes) deler over bakken, er det på tide å ta opp knollene med tanke på vinterlagring. Grav med en spade eller et greip rundt planten. Rotknollene vokser mye i løpet av en sesong. Graver du et stykke uten­ for selve planten, unngår du forhåpentlig å grave istykker knollene. Skadde rotknoller bør fjernes, da de lett kan bli angrepet av råtesopp som fort kan spre seg til de friske knollene.

La de nyoppgravde knollene få ligge til tørk i et noenlunde tørt og varmt rom. Etter en ukes tid er det lett å børste jorden av dem. Legg knollene i kasser med jord eller torv, og oppbevar dem mørkt og kjølig, men frostfritt. Kontroller dem noen gan­ ger i løpet av vinteren for å sjekke at ingen knoller har begynt å råtne. Hvis det er så tørt at knollene begynner å skrumpe inn, er det lurt å spraye dem med litt vann. Georginer som har stått i krukker, kan overvintre i krukkene sine, men på et tørt og kjølig sted. Skulle det bli altfor tørt i krukken, kan det være lurt å tilføre noe vann i løpet av oppbe­ varingstiden.

Sommerblomstrende, frostsarte løkplanter bør man ta opp av bakken før den fryser, og så lar man bladverket visne ned. Det er bestandig vik­ tig å la løker få samle inn næringen fra bladverket før man klipper det av. Ellers er oppskriften den samme som for georgineknollene.

Rydd, men ikke for mye Vær ikke for grundig med høstryddingen i bedene.

La i stedet staudene få visne ned av seg selv. Blad og stilkrester som får bli i bedene, vil bli naturlig vinterbeskyttelse for plantene.

Klipper man av stilker som er hule, kan det renne ned vann som fryser og skader planten, eller gjør at den råtner opp. Spesielt er mange typer prydgress følsomme for dette. Vent derfor for sik­ kerhets skyld til våren kommer før du klipper dem ned.

Klipp heller ikke av alle frøsamlinger. Mange sentblomstrende stauder har frøsamlinger som også er vakre om vinteren, særlig en solfylt og frostrik vinterdag. Praktryllik, solhatt, storhjorte­

Året rundt 15

Vår s.

54

s.

179

Så grønngjødsel­ vekster der jorden er mager.

s.

197

Sette ned rød og gul løk så snart jorden kan bearbeides.

Ta vare på selvsådde planter.

s.

152

Beskjære klematis.

s.

49

Forkultivere tomater, chili, tagetes og andre planter med lang utviklingstid.

s.

98

Plante sommer­ blomstrende løker og knoller (georgine, duftgladiol, ornitho­ galum, med flere).

s.

180, 196

Forgro poteter noen uker før utsetting.

Grunngjødsle bedene og i kjøkkenhagen.

s.

142

s.

153, 162

s.

177

Oppbyggingsbe­ skjære trær som ikke sevjer, blant annet eple og pære.

Så kjøkkenhage­ planter som tåler kald jord så snart jor­ den kan bearbeides.

s.

99

Lag en varmbenk med tanke på tid­ lige avlinger.

s.

150

s.

25–27

s.

154

s.

112

s.

233

Beskjære rosene når bjørkas løvverk er som musører.

Plante sensitive planter som trenger å rote seg før vinteren.

Så ettårige som­ merblomster.

Beskjære busker som blomstrer på årsskuddene.

s.

152

s.

127

Ta tak i ugresset før det har vokst seg for kraftig.

Dele høstblomst­ rende stauder.

s.

107

Ta basisstiklinger av stauder.

Oppbyggingsbeskjæ­ ring av prydtrær som sevjer.

s.

127

Plante trær og busker med bar rot.

Sommer s.

53

s.

112

Gjødsle planter i pot­ ter og kar regelmessig gjennom sesongen.

s.

98

Avherde planter som har stått innendørs.

Ta sommer­ stiklinger av busker og trær. s.

100

s.

150

Beskjære vårblom­ strende busker etter blomstringen. s.

118

Dele vårblomstrende løker.

Samle frø.

s.

163

s.

53

Pinsere eple- og pæretrær.

Kompletteringsgjødsle næringskrevende grønnsaker som purre­ løk og kål.

s.

108, 111

s.

163

Ta toppstiklinger av stauder.

s.

155

s.

154

Beskjære formklipte hekker én til to gan­ ger per sommer.

Beskjære oppvokste frukttrær samt trær og busker som sevjer i løpet av JAS-måne­ dene.

Beskjære bringe­ bær og bjørnebær etter innhøsting. s.

132

Ta vare på ny­ plantede vekster.

s.

94–95

s.

196

Hyppe potetene når bladverket har blitt 15 centimeter høyt.

Så toåringer og stauder som ikke trenger stratifisering. s.

162

Fjerne vannskudd på frukttrær.

En sunn og organisk jord er rik pĂĽ nĂŚringsinnhold. Er den god, skal det bokstavelig talt kry av liv i jorden.

44 Kompost og gjødsel

Kompost og gjødsel 45

Grønn gjødsling Med grønngjødselvekster mener man planter som utelukkende dyrkes for å gjødsle og forbedre jor­ den. Det kan kanskje oppfattes som sløseri å dyrke noe man bare snur ned igjen i jorden, men det er en investering for fremtiden. Dessuten er flere av plantene vakre og tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler. Bruken av grønngjødselvekster har to hensikter. Den ene er å berike jorden med næring og gi den en luftigere struktur. Den andre er å forhindre at næringen som alt finnes i jorden, forsvinner med regnvannet og fordampingen.

Nå kommer vi til det magiske med grønn gjøds­ ling. Noen av de plantene man dyrker som grønn gjødsel, lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Disse bakteriene samler nitrogen fra luften, som plantene tar opp. I bytte mot nitroge­ net får bakteriene karbon fra planten. Derfor kan nitrogenfikserende planter også klare seg i magre jordtyper. Det er primært belgvekstene, for ek­ sempel erter og bønner, som lever i symbiose med disse bakteriene.

Trekker man en erteblomst, lupin eller bønne­ plante opp av jorden med roten på, ser man små kuler på røttene. Ved å så disse vekstene for der­ etter å snu dem ned i jorden igjen, tilfører man det nitrogenet som disse planten har samlet inn fra luften. Nitrogenfikserende grønngjødselvekster sår man helst om våren, og man snur dem ned i jor­ den om høsten.

Noen eksempler på nitrogenfikserende grønn­ gjødselplanter er alexandrinerkløver, smallupin og perserkløver. Erteblomsten er en både vakker og effektiv nitrogenfikserende grønngjødsel­ plante. Erteblomstene skal få stå til utpå høsten og visne ned. Deretter graver man hele planten (med røtter og det hele) ned på stedet like før telen setter seg i bakken. Alternativt lar man dem få stå gjennom vinteren for så å grave dem ned tidlig om våren.

Alle grønngjødselvekster er imidlertid ikke nitrogenfikserende. Honningurt, oljelin, ring­ blomst, havre, raigress og tagetes er grønngjødsel­ vekster som egentlig ikke tilfører noen ny næring, men primært er jordforbedrende. De gjør jorden

54 Kompost og gjødsel

luftigere og friskere ved å redusere jordbundne skadedyr og sykdommer. Tagetes bidrar også med å redusere mengden skadelige nematoder (rund­ ormer), som kan være et problem når man for ek­ sempel dyrker roser og jordbær. Noen påstår at tagetesen også holder andre skadedyr unna, men det er omdiskutert.

Man pleier også å snakke om fangstvekster i forbindelse med grønn gjødsling. Fangsvekstenes oppgave er å ta næring opp av jorden og forhindre at den forsvinner opp i luften eller skylles bort av regnet. De skal altså bevare plantenæringen i røt­ ter, stilker og bladverk til det er klart for å så det man egentlig vil dyrke.

Har man for eksempel høstet inn alt på ett område av hagen i midten av august og ikke plan­ legger å så noe nytt, er det lurt å så fangstvekster.

De får vokse seg store i løpet av sensommeren og høsten og får visne ned over vinteren. Om våren snur man dem ned i jorden. Det visne plantema­ terialet fra fangstveksten formoldes raskt, og næ­ ring blir tilgjengelig til nestemann.

Eksempler på fangstvekster er bokhvete, sikri, raigress, solsikke og timotei. Det er smart å dyrke flere sorter sammen. siden planter med ulike rot­ dybde tar opp næring fra ulike nivåer i bakken.

Rotrestene som blir igjen etter at grønngjødsel­ vekstene har visnet ned, binder sammen jorden og etterlater hulrom. Det gir en luftigere jord.

Legesteinkløver, lusern og lupin er grønngjød­ selvekster med et dypt rotsystem. Det betyr at de gjør jorden luftigere, også i dybden. Dessuten tar de opp næringsstoffer som planter med et mer overfladisk rotsystem ikke får tilgang på. a

Superneslen Tenk deg grundig om før du luker bort neslene i hagen! Om våren, når vi er mest sultne på noe grønt og friskt, dukker de første sprø skuddene til brenneslen opp. Lag gjerne en suppe av disse, og la så plantene få dukke opp igjen. På de nye skuddene er det svært sannsynlig at du etter noen uker får se neslesommerfuglens larver. Larvene spiser kun nesler, så du trenger ikke å bekymre deg for de andre plantene i nærheten. Når de har spist seg mette, er så godt som hele stilken naken. Klipp den ned igjen, og la neste omgang skudd få vokse frem. Deretter klipper du planten ned igjen og legger skuddene i en bøtte med vann i en ukes tid. Når vannet har trukket til seg næringen fra bladverket, er neslevannet supergodt gjødselvann til planter i både potter, krukker og blomsterbed.

Kompost og gjødsel 55

Sesongen i Norge er for kort for noen av plantene. Ved 책 forkultivere, for eksempel ved 책 pottes책, kan du dyrke flere planter.

Her er poteter satt i potte, da sparer man fort et par uker.

rabarbra Rabarbraen overlever under nesten alle slag vekstvilkår. Dette gjør at plantene ofte får vokse år ut og år inn uten verken gjødsel eller noen form for jordforbedring. Men rabarbraen er egentlig en nokså næringskrevende plante. Med litt omtanke kan en eneste plante gi mange sprø stilker som kan bli til pai, saft, chutney og mye annet godt. Hvert år blander du velkompostert ku-/hestegjødsel ned i jorden rundt planten etter at du har høstet inn.

Høst inn rabarbraen ved å rykke opp (ikke skjære løs!) bladstilkene fra planten. Fjern blom­ sterstenglene selv om de er vakre å se på. De stje­ ler kraft fra planten. Fra begynnelsen av juli bør du være litt mer sparsom med innhøstingen, slik at planten får muligheten til å innhente seg. Dess­ uten kan stilkene bli trevlete utover i sesongen.

Den enkleste måten å formere rabarbra på er via deling om våren eller høsten: Ta en spade og skjær i stykker planten mellom to tilvekstpunk­ ter, det vil si mellom knopper hvor de nye bladene kommer fra. Sett planten på samme dybde som tidligere, og i næringsrik jord. Ikke høst noen stil­ ker den første sesongen.

Ettårige grønnsaker De fleste grønnsaker dyr­ kes som ettårige, selv om mange av dem faktisk er to- eller flerårige. Noen eksempler er persille, løk, mangold (bladbete) og gulrøtter, som blomstrer året etter såing. Men siden det ikke er blomstene vi er ute etter, dyrker vi dem som ettårige.

Hvor lang tid det tar fra såing til innhøsting, varierer sterkt mellom de ulike grønnsakene. Som to ekstreme eksempler kan vi ta reddik og arti­ sjokk. Reddikene spirer i løpet av noen dager og er innhøstingsklar etter noen uker. Hvis de får stå i noen ekstra uker, blir de trevlete og ikke så gode på smak. Sår man for eksempel artisjokk innendørs i januar, kan man tidligst høste inn i juli.

Enkelte spirer må sås om og om igjen med noen ukers mellomrom, da de fort går i blomst eller blir trevlete. Eksempler på slike grønnsaker er reddik og rucola.

Du skal selvsagt først og fremst dyrke grønn­ saker du liker selv. Men her er noen eksempler på lettdyrkede sorter som gir en sikker avling: man­

188 Kjøkkenhagen

gold, salat, rucola, reddik, tomat, rødbete, potet, løk, squash og gresskar. bladgrønnsaker Som navnet avslører, er det bladene man spiser på bladgrønnsakene. Gjen­ nom århundrenes løp har mennesker valgt ut planter med de beste og største bladene av blant annet salat og kålplanter. De viltvoksende for­ fedrene til våre ulike kålsorter gir ikke store avlin­ gen å snakke om sammenlignet med de sortene vi dyrker i dag. Bladgrønnsaker skal helst gå i blomst så sent som mulig, siden blomstringen tar krefter fra bladene. mangold Det pleier å rekke å så mangold én gang per sesong. Det kan være at noen planter går i blomst, men de fleste kan man høste gjennom hele sommeren og helt til frosten kommer. Mange sor­ ter mangold er grønne, men det finnes også sorter med røde, gule og hvite bladskaft. Disse er dekora­ tive i kjøkkenhagen.

Mangold er ikke fullt ut herdig her til lands, men av og til overvintrer enkelte planter, og da kan man også høste inn mangold om våren. Fjern i så fall de visne bladene og høst inn de friske. Utpå sommeren går de overvintrende plantene i blomst.

Da er ikke bladene så smakfulle lenger. salat Det finnes mange ulike salatsorter med grønne eller rødaktige blader, mer eller mindre fli­ kete blader, krusete blader og glatte blader. Planter av hodesalat gir avling én eneste gang, det vil si når de har knyttet seg og fått etablert et hode. Plukk­ salat danner ikke hoder, og man kan høste blader fra samme plante gjennom hele sesongen og helt frem til den går i blomst. En favoritt er «Royal Oakleaf». Dette er en plukksalat som er dyrket i hvert fall siden slutten av 1600-tallet. Bladene lig­ ner litt på forvokste løvetannblader og er så stinne av plantesaft at det knaker når man brekker dem av. Smaken er nokså kraftig, men god. En fordel er at sneglene ikke ser ut til å være like begeistret for denne salatsorten som for mange mer moderne sorter med tynnere og mildere blader.

Alt i april–mai, avhengig av hvor man bor i lan­ det, kan man begynne å direkteså salat i kjøkken­

De fleste tomatplanter m책 tynnes.

Ta bort alle sideskudd som tar kraft fra hovedstammen.

hagen. Vil man høste inn enda tidligere, sår man i drivhus eller i kaldbenk. Alt i april kan man så salat i en kaldbenk i Sør-Norge.

Salatfrø spirer langsomt eller ikke i det hele tatt hvis jordtemperaturen er høyere enn 18–20 grader. Derfor er det best å så salatfrø om våren eller mot slutten av sommeren. Prøv å så når det er litt kjølig i været. Rucola, som egentlig er en kål­ plante, kan du imidlertid så gjennom hele somme­ ren.

Salat skal vokse raskt og jevnt for å få god smak.

Hvis jorden er for tørr, blir salaten besk, vann derfor regelmessig når det er tørt. Dekker du til jorden rundt salatplantene med gressklipp, avgir dette næring, og det hjelper til med å holde jorden fuktig. Dessverre trives sneglene i gressklippet.

Man bør derfor unngå dette hvis man har mange snegler i hagen. vintersalat Vintersalat kalles også «feltsalat» eller «mâche» og pleier å ligge i kassen ved siden av rucolaen i matbutikken. Så vintersalat utpå sensommeren. Da kan du høste den om høsten og sågar et stykke ut på vinteren. Den blir faktisk bedre hvis den dyrkes når det er litt kjølig. Langs kysten av Sør-Norge kan man av og til høste inn fra overvintrede planter helt frem til våren kommer.

Hvis du har et uoppvarmet drivhus i landets mildere strøk, kan du dyrke vintersalat i dette uten ekstra varme og høste inn gjennom store deler av året. Så også en omgang salatfrø i drivhuset eller i en kaldbenk tidlig om våren. Da kan du høste inn salatblader før alle andre. Du kan så vintersalat i bredden og klippe av blader etter behov. grønnkål Kålplanter vokser fort og rekker å bli veldig store i løpet av en sommer. Et par grønnkål­ planter er faktisk tilstrekkelig for én husholdning.

Derfor er det ikke noe poeng å så grønnkål som frø. Kjøp småplanter i stedet, så slipper du styret med forkultivering innendørs. I mai er det på tide å sette plantene ut i hagen hvis du har hage i SørNorge. I Nord-Norge kan du vente et par uker til.

Grønnkål tåler frost og kan derfor bli stående i hagen og høstes inn til langt utover vinteren.

Alle kålsorter etablerer kjempestore planter

som krever sin plass. I en liten kjøkkenhage bør du derfor kanskje avstå fra kål, eller du kan plante kålen i et bed. Det finnes flere sorter som er veldig dekorative i en beplantning. Mellom kålplantene, som vokser nokså langsomt i begynnelsen, finnes det plass til for eksempel å dyrke reddiker eller en annen grønnsak som fort blir innhøstingsklar. På den måten utnyttes overflaten bedre.

Kjøkkenhageplanter med frukter Når man dyr­ ker planter på grunn av fruktene, spiller ikke kva­ liteten på bladverket en like stor rolle. Det er jo der primært for å holde tilveksten i gang slik at plan­ ten kan sette så mange frukter som mulig. Det er viktig å holde næringsinnholdet på et sånn passe nivå. Inneholder jorden for mye nitrogen, vokser bladverket kraftig, mens fruktsettingen blir dårlig. tomat Tomatdyrking utendørs fungerer for det meste best i potter, gjerne svarte potter av plast eller gummi siden jorden blir varmere der enn den blir i bakken. Tomatplanter vokser kraftig og gir god avling. Derfor må de dyrkes i store potter som rommer minst ti liter jord. Jorden skal være næ­ ringsrik: Planter du i vanlig kjøpt plantejord i sekk, bør du tilsette noen never med kugjødsel per potte.

Senere på sesongen bør du komplettere med mer gjødsel et par ganger. En enkel måte å gjødsle på er å spre en neve hønsegjødsel i pelletsform rundt hver plante.

Tomater trives på et lunt og solrikt sted. I varme perioder kan det være nødvendig å vanne hver dag. Da kan det gå med flere liter vann per plante. Vann helst tomatene om morgenen, faren for at de sprekker er større når man vanner om kvelden.

Hvis man ikke planlegger å ha store avlinger, eller er ute etter en uvanlig sort, er det like smart å kjøpe ferdige planter som man setter ut. Sår man selv, må man senest begynne i slutten av april. Så i kasser eller i pluggbrett. Når bladene har fått sine første karakterblader, er det på tide å prikle dem i potter som er knapt en desimeter i diameter. Nå kan de få stå i de samme pottene til de er klare til utplanting. Plant dem ut når frostfaren er over og temperaturen holder seg over ti grader (i slutten

Kjøkkenhagen 191

større avling hvis man sår når det er kaldt enn på den varme høysommeren. Setteløk har heller ikke vondt av å komme tidlig i jorden hvis man bruker varmebehandlet setteløk. Ubehandlede løker kan blomstre for tidlig. Når jorden er oppvarmet til 8–10 grader, kan man så rødbeter og mangold og sette poteter. Da kan man også plante ut forkul­ tiverte og avherdede grønnsakplanter av kål og purre­løk samt krydderurter. a ƱƱ Les mer om planting av grønnsaker på side 179.

Vent imidlertid til ut i juni med å plante ut varmekrevende basilikum. Og for at man skal lykkes med bønnene, får man vente enda lengre: jordtemperaturen skal være minst 14 grader. Dekk plantene med fiberduk hvis det er fare for frost.

210 Kjøkkenhagen

Sesongens første avling: gulrøtter, purreløk, savoykål, squash, rødbeter og reddiker.

Det finnes feller med lydfrekvenser som irri­ terer jordrottene, men dessverre kan også vi men­ nesker høre denne lyden.

Samme type planter som holder rådyr og harer på avstand, kan også holde jordrottene unna. Noen eksempler er ulike arter Allium, blant annet gress­ løk og hvitløk, men også keiserkroner og andre typer Fritillaria.

Råtten fisk lagt ved inngangen til jordrotten skal også virke avskrekkende, men stanken er jo ikke særlig hyggelig for andre som skal oppholde seg i hagen.

plantene i hagen. I stedet er det viktig å opprett­ holde en balanse slik at ingen bestemte skadedyr får ta overhånd. Litt romantisk kan man si at ingen dyr er skadedyr før de begynner å anrette betyde­ lig skade.

Flere dyr og insekter trives hvis du lar det være litt rotete i hagen. Fugler og pinnsvin som spiser skadelige insekter, trives med buskas og hauger av grener og løv. Pinnsvinene overvintrer gjerne i tørre gren- og løvhauger. Brenner man opp gamle kvisthauger, må man sjekke at det ikke finnes pinnsvin der.

Nyttedyrene – skadedyrenes naturlige fiender

Marihønen Best kjent blant de nyttige insektene er marihønen. Både larvene og de ferdig utviklede billene spiser både bladlus og skjoldlus. Marihø­ nene er kjent av de fleste, men larvene kan lett forveksles med skadeinsekter. De ligner på små krokodiller. Hos marihønen med sju prikker er larvene gråblå med gule flekker. Marihønehunnen legger eggene sine på et blad med veldig mange bladlus. Når eggene klekkes, vil larvene sette i gang og spise opp lusene. Det finnes et sekstitalls arter marihøner i Norge.

Det er viktig ikke å få panikk når man oppdager at skadedyr er på ferde i hagen. Hvis man venter i noen dager og ser ekstra nøye etter, kan man ofte finne de små rovdyrene som kalles for nyttedyr. De er skadedyrenes naturlige fiender og holder an­ grepene i sjakk ved å spise skadedyrene eller legge egg i dem.

De nyttige insektene og dyrene er minst like følsomme ofor bekjempningsmidler som skade­ dyrene er. Noen, for eksempel jordløpere, er ek­ stremt følsomme. Sprøyter man mot skadedyr, dør også de naturlige fiendene. Det betyr at hvis noen individer av skadedyrene overlever, kan de herje friere enn før.

Når man dyrker kommersielt med rader opp og rader ned av samme sort grønnsak, kan skade­ dyrene formere seg lynraskt, og de naturlige fien­ dene deres har ingen mulighet til å formere seg i samme tempo. I våre private hager er variasjonen mellom artene vanligvis like stor som i naturen.

Der tillates det ikke at noen arter blir for domine­ rende. Men i en hage vil man gjerne ha grønnsaker uten gnageskader, og blomstene skal helst ikke bli oppspist før de springer ut i blomst. Derfor må man av og til hjelpe naturen litt på vei.

Ha alltid nye angrep under oppsikt for å se om de blir verre og om noen naturlige fiender finner veien dit. Det er også viktig å huske på at det fin­ nes dyr og insekter over alt, og at det ikke dreier seg om å utrydde alle insekter som vil kunne skade

226 Problemer

Blomsterflue Ofte kalles den vesle, svarte sørge­ myggen feilaktig for «blomsterflue». Ekte bloms­ terfluer har gule og svarte striper og ligner på små veps. Måten blomsterfluene flyr på, påminner om helikoptre; de flyr raskt, og av og til står de helt stille i luften. Larvene til blomsterfluen, som er langsmale, fotløse og gul- eller grønnaktige, spiser bladlus.

Gulløye I vinduene på hytta finner man ofte gul­ løye, som gjerne overvintrer innendørs. Med sine tynne nettvinger som skimrer i grønne nyanser, er gulløyet en vakker skapning, men den kan utson­ dre en illeluktende væske hvis den føler seg truet.

Om våren legger gulløyet eggene sine på un­ dersiden av et blad. Hvert egg henger i en silketynn tråd for at mauren ikke skal finne dem. Larvene til gulløye, som av og til også kalles «bladlusløve», kan spise opp til 700 bladlus før de forpuppes. Men de spiser også skjoldlus, mellus (hvitfly) og midd.

TIPS!

• • • •

Pinnsvin spiser snegler.

Gulløye kalles også «bladlusløve».

Jordløpere spiser snegler og innsekter.

Marihønelarver er effektive bladlusspisere.

Hageboka. Alt om stell av hagen Originaltittel: Odlarens handbok All rights reserved © André Strömqvist og Allt og Trädgård, 2012 Faktagransking: Lars-Erik Läck Foto: Theresia Köhlin og Shutterstock s. 29, 62-63, 78, 114-115, 186, 201, 218-219, 222-223 og 227 Illustrasjoner: Nadia Nörbom Norsk utgave © Forlaget Press 1. utgave, 1. opplag 2016 Design: Concorde Design / Dimitri Kayiambakis og Bengt Olsson Boken er satt med Chronicle Text 9,5/12 Papir: Tauro Offset 120 g Trykk og innbinding: GPS Slovenia ISBN: 978-82-328-0003-2 Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no