Ta vare p책 mamma
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 1
04.05.11 14.47
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 2
04.05.11 14.47
Shin K y ung-sook
Ta vare p책 mamma Oversatt av Jarne Byhre
For l age t Pr ess 2011
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 3
04.05.11 14.47
[kommer]
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 4
04.05.11 14.47
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 5
04.05.11 14.47
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 6
04.05.11 14.47
Innhold Kapittel 1 Ingen vet 9 Kapittel 2 Tilgi meg, Hyong Chol 69 Kapittel 3 Jeg er hjemme! 120 Kapittel 4 En annen kvinne 171 Epilog En rosenkrans 218
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 7
04.05.11 14.47
101374 GRMAT Ta vare p책 mamma 110101.indd 8
04.05.11 14.47
K apit tel 1
Ingen vet En uke etter at mamma ble borte. Familien din hadde samlet seg hos den eldste broren din og var kommet til slutten av planleggingen. Dere forberedte et flygeblad som skulle deles ut i det området hvor mamma var blitt borte. Flygeblader er gammeldags, men i første omgang hadde dere bestemt dere for å lage et utkast. Det var ille nok at dere hadde mistet et familiemedlem, men mamma av alle! Det var ikke mye dere som pårørende kunne gjøre. Dere kunne fylle ut skjema og melde henne savnet, lete etter henne i nærområdet, snakke med fremmede og spørre om de hadde sett noen som liknet. Lillebroren din, som driver en klesbutikk på nettet, hadde lagt ut informasjon om hvor og hvordan mamma ble borte, og et bilde av henne. Han hadde også bedt folk om å si fra hvis de så noen som liknet. Dere hadde også tenkt å lete på de stedene hvor mamma kunne ha gått, selv om du visste at det ikke var noen steder i denne byen hvor hun kunne dra alene. «Du er forfatteren i familien, så det er best du skriver utkastet», sa den eldste broren din. Forfatter … Du ble rød om ørene som om du ble grepet i å gjøre noe upassende. Du var usikker på om det du skrev ville bidra til å finne henne.
9
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 9
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook Du skrev din mammas fødselsdag – 24.07.1938 – men far for-
klarte at året egentlig var 1936. Det står 1938 i folkeregisteret, sa han, men egentlig ble hun født i 1936. Det var første gangen du fikk høre om dette. Pappa sa at det var noe alle gjorde i gamle dager. Det var mange som ikke overlevde de første hundre dagene, så man pleide å vente to-tre år før man registrerte barnas fødsel. Da du skulle til å rette det til 36, var storebror uenig. Han sa at siden det står 1938 i fødselsattesten, må dere skrive at hun er født da. «Vi lager et flyveblad som vi skal dele ut til folk på gaten. Dette er ikke et offentlig kontor eller rådhus. Det er viktigere å skrive det som står i papirene enn det som faktisk er sant.» Du hørte diskusjonen og endret stille tallet fra 36 tilbake til 38, og lurte samtidig på om selve fødselsdagen 24. juli var reell eller fiktiv. For noen år siden sa mamma at dere kunne slutte å feire fød-
selsdagen hennes for seg. Fars fødselsdag er bare en måned før hennes. Før i tiden tok du og de andre i familien, som bodde i byen, turen hjem til mamma i J når det skulle feires fødselsdag eller det var andre viktige markeringer. Når alle var samlet, var dere tjueto i den nærmeste familien. Mamma likte den travle stemningen når hele slekten var samlet. Når alle kom, pleide hun å lage kimchi noen dager i forveien. Hun gikk til markedet og kjøpte kjøtt og rustet seg med tannbørster og tannkrem til alle. Hun presset sesamolje og ristet sesamfrø, sånn at alle kunne få med seg en flaske hver når de dro hjem. Mens mamma gikk og ventet på at slekten skulle komme, snakket hun ivrig og energisk med alle i nabolaget og folk på markedet. Hun gestikulerte og var åpenbart fornøyd med seg selv. Avhengig av årstiden 10
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 10
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
laget mamma plommesaft eller bringebærsaft på store og små flasker i lange baner. Hun laget forskjellige typer saus av sardiner og østers som hun helte over på store krukker. Da hun hørte at løk var sunt, begynte hun å lage saft av løk. Når vinteren nærmet seg, laget hun gresskarsaft med lakris og sendte til familien i byen. Året rundt var din mors hus som en fabrikk for de av dere som bodde i byen. Hun la sauser på krukker, lot soyabønnene modnes og vasket ris. Etter hvert begynte mamma og far å komme oftere til byen enn byfolkene kom til J. Dere begynte å feire mamma og fars fødselsdager på restaurant i byen i stedet for ute på landet. Det ble mer praktisk for alle på den måten. Til slutt sa mamma at dere like godt kunne feire hennes fødselsdag sammen med fars. «Begge er midt på sommeren. Ikke bare er det varmt, men det skal også ofres til forfedrene to ganger, med bare et par dagers mellomrom. Hvem har vel tid til å forberede en masse fødselsdager?», sa hun. I begynnelsen ville ikke familien høre på henne. Noen av dere reiste ut på landet for å feire fødselsdagen hennes der, slik at hun ikke behøvde å komme til byen. Etter hvert ble det til at dere kjøpte bursdagsgave til henne når dere kjøpte til far, og mammas bursdag druknet mer og mer. Mamma likte å kjøpe sokker til familien, og etter hvert hadde hun et lager med fine sokker som barna ikke ville ha. Navn: So Nyo Pak Fødselsdato: 24. Juli 1938 (69 år) Utseende: Kort, grånende hår med permanent, markerte kinnbein. Hun var iført en blå bluse, hvit jakke og beige plisséskjørt. Sist sett: På T-banen ved Seoul jernbanestasjon
11
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 11
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook Dere klarte ikke å bestemme dere for hvilket bilde av mamma
dere skulle bruke. Alle var enige om at dere burde bruke et nytt bilde, men ingen hadde noen. Du kom til å tenke på at mamma på et visst tidspunkt begynte å mislike å bli tatt bilde av. Selv på familiebilder klarte hun å stikke seg bort. Hun syntes aldri på noen av dem. Det siste bildet der hun er synlig, er det som ble tatt på fars syttiårsdag. Hun hadde på seg en lyseblå hanbok og hadde vært hos frisøren for å få satt opp håret ordentlig. Hun hadde rød leppestift og rouge og så virkelig stilig ut. Hun var helt annerledes på bildet enn rett før hun ble borte, og lillebroren din mente at ingen ville kjenne henne igjen i det hele tatt hvis de så dette bildet, selv om de forstørret den delen hun var på. Han hadde lagt ut bildet på Internett og fått kommentarer som: Moren din er kjempepen! Hun virker ikke som en som går seg bort! Dere ble enige om at alle skulle lete etter et annet bilde som kunne brukes i stedet. Den eldste broren din ba deg om å fortsette å skrive. Du stirret irritert på ham da han ba deg prøve å skrive enda mer appellerende. Bruke noen ordentlig bønnfallende formuleringer … Så du skrev: Vær snill, hjelp oss å finne mor!, men det ble for alminnelig. Da skrev du: Leter etter mor! Men du syntes «mor» ble for formelt, så du foreslo å bytte det ut med «mamma». Du prøvde å skrive: «Vi leter etter mamma!», men det syntes han virket barnslig. Da du skrev: Kontakt oss med en gang hvis dere ser en kvinne som beskrevet ovenfor, kjeftet han på deg: «Hva slags forfatter er du som ikke finner på noe bedre enn det der?» Du ba ham forklare hva han mente med appellerende. Det er ganske appellerende om du skriver at vi tilbyr en belønning», sa den neste eldste broren 12
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 12
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
din. «Skriv at vi utlover en klekkelig belønning.» Kona hans var ikke enig. «Vi kan ikke skrive det. Du må skrive nøyaktig beløp hvis folk skal bli interessert.» «Hvor mye skal vi skrive, da?» «1 000 000 won?» «Det er altfor lite.» «3 000 000 won?» «Er ikke det også litt lite?» «Da sier vi 5 000 000 won.» Det er ingen som kan overse en belønning på 5 000 000 won. «Vi utlover en finnerlønn på 5 000 000 won», skrev du og satte punktum. Din nest eldste bror ba deg rette det til «Finnerlønn: 5 000 000 won». Lillebroren din ba deg skrive beløpet i større skrift enn resten. Dernest ble dere enige om at alle skulle dra hver til sitt og se om dere fant bilder av mamma. Hvis noen hadde et godt bilde, skulle de sende deg det i en e-post. Du fikk ansvaret for å skrive noe mer utfyllende på flygebladet og få det trykket opp, mens lillebroren din fikk jobben med å fordele dem ut til familiemedlemmene etterpå. «Vi kan betale noen for å dele dem ut», foreslo du, men den eldste broren din var uenig. «Det må vi gjøre selv. Vi går hver for oss når vi har tid på hverdagene, og så kan vi gå sammen i helgen.» «Finner vi mamma med den farten, da?» mumlet du. «Vi gjør jo alt vi kan. Det er ikke akkurat slik at vi bare sitter stille og ser på», sa han. «Gjør alt vi kan? Som hva? Annonse i avisa? Er det alt vi kan gjøre? En annonse i avisa?» 13
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 13
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
«Men hva vil du vi skal gjøre, da? Greit, fra i morgen slutter vi alle å jobbe og går rundt og leter over hele byen! Vil du det? Finner vi mamma på den måten, er jeg villig til å gjøre det.» Du sluttet å mase på broren din. Det var blitt en vane nå. Han var eldst, så du hadde vent deg til å overlate alt til ham. Også i denne situasjonen oppdaget du at du skjøv ansvaret over på ham. Dere lot far være igjen hos din eldste bror og skyndte dere hjem. Hvis ikke ville dere bare ha fortsatt å krangle. Det hadde dere gjort hele tiden den siste uken. Dere hadde møttes for å diskutere hva dere skulle gjøre med mammas forsvinning, men ble sittende og krangle om hvem som hadde oppført seg dårlig mot mamma i fortiden. Det endte med at dere skrek til hverandre, satt og røykte sigaretter og smalt med dørene da dere gikk. Da du først fikk høre at mamma var blitt borte, ble du sint og lurte på hvorfor ikke en eneste av de mange familiemedlemmene hadde dratt ned til Seoul stasjon for å møte henne. «Og du selv, da?» «Jeg?» Du ble stille. Det gikk fire dager før du fikk vite at hun hadde forsvunnet. Hele familien skyldte på alle de andre, og alle var såret. Du tok T-banen hjem fra din eldste brors hus og gikk av på Se-
oul jernbanestasjon, der mamma hadde forsvunnet. Du møtte mange mennesker på vei bort dit hvor hun ble borte. Da du stod på stedet der faren din hadde mistet taket i hånden hennes, skumpet folk borti skuldrene dine både foran og bak deg. Ingen ba om unnskyldning. Da mamma stod på samme sted, må folk ha passert henne på samme måten, mens hun stod der uten å vite hva hun skulle gjøre. 14
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 14
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma Noen dager før du skulle flytte fra landet og opp til byen,
hadde mamma tatt deg med til en klesbutikk på markedet. Du plukket ut en enkel kjole, men hun holdt fram en med frynser på skuldrene og skjørtekanten. «Hva med denne?» Du avviste den og dyttet den bort. «Hvorfor ikke? Prøv den!» Mamma, som var ung da, sperret opp øynene. Kjolen med alle frynsene tilhørte en helt annen verden enn det skitne skautet som hun hadde på hodet. «Den er barnslig!» «Er den det?» spurte hun skuffet og undersøkte den nøye. «Jeg ville prøvd den på hvis jeg var deg.» Du ble litt lei deg for at du hadde kalt den barnslig. «Det er jo ikke engang din stil», sa du. «Jo, jeg liker sånne klær, men jeg har bare ikke hatt mulighet til å bruke dem», sa hun. Hvor langt tilbake strekker minnene om noen seg? Hvor langt
tilbake strekker minnet om mamma seg? Ting du aldri tenkte på da hun var her, begynte plutselig å dukke opp hele tiden. Etter at hun forsvant, hadde du ikke vært i stand til å konsentrere deg et sekund. Du husket alt du angret på. Jeg skulle ha prøvd den kjolen! Du bøyde knærne og satte deg på huk. Kanskje mamma hadde gjort akkurat det samme her på dette stedet? Noen dager etter at du hadde insistert på å kjøpe den enkle kjolen, kom du til Seoul stasjon. Mamma, som hadde fulgt deg, grep hånden din og ledet deg gjennom folkemengden og over torget til klokketårnet der dere skulle møte din eldste bror. Skrittene hennes var så bestemte at de kunne knust selv de kolossale bygningene som tittet ned på 15
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 15
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
dere. Den samme mammaen var nå blitt borte. T-banen kom kjørende inn og lyste opp perrongen. De ventende menneskene skyndte seg bort, kikket på deg, var kanskje irriterte over at du var i veien. På det tidspunktet da far glapp taket i mammas hånd, var du
i Kina, på en bokmesse i Beijing sammen med andre forfatterkollegaer. Du tenkte etter og husket at du stod i en stand på messen og kikket gjennom en kinesisk oversettelse av en av bøkene dine i samme øyeblikk som mamma forsvant på Seoul jernbanestasjon. «Far, hvorfor tok dere T-banen og ikke taxi? Hvis dere bare ikke hadde reist med T-banen …» Faren din svarte at jernbanen hadde direkte overgang til T-banen, så han syntes ikke det var noen vits i å gå ut og ta en taxi. Enkelte øyeblikk oppsøker man om og om igjen i ettertid, spesielt hvis noe har skjedd. Tenk om jeg bare ikke hadde gjort det … Hvorfor gikk resten av familien med på det da faren din, i motsetning til alle andre ganger før, sa at han og mamma kunne finne veien til din nest eldste storebror på egen hånd? Det hadde alltid vært en selvfølge at noen fra familien reiste ned til jernbanestasjonen eller ekspressbussterminalen for å møte dem. Hvorfor skulle far, som alltid hadde sittet på med noen i familien eller tatt taxi når han var i byen, ta T-banen akkurat denne gangen? Mamma var sammen med far og skyndte seg for å nå T-banen, som kom akkurat da. Selvsagt måtte det være på en travel lørdag ettermiddag. Far forklarte at han gikk på T-banen, og da han snudde seg oppdaget han at mamma var borte. Hun hadde mistet taket i fars hånd i trengselen, og 16
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 16
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
i mellomtiden kjørte T-banen videre. Far hadde vesken hennes, så idet du forlot bokmessen og gikk ut på Den himmelske freds plass, stod hun alene igjen på T-banestasjonen uten noe som helst. Selv om det var tredje gangen du var i Beijing, hadde du aldri vært på Den himmelske freds plass. Du hadde bare sett den fra en bil eller buss, på vei forbi. Studenten som guidet gruppen din, tilbød seg å vise dere Den himmelske freds plass før middag, og dere ble enige om at det var en god idé. Hva kan mamma ha gjort da hun stod igjen helt alene på T-banestasjonen, i det samme øyeblikket du gikk ut av taxien foran Den forbudte by? Gruppen din gikk inn i Den forbudte by, men kom fort ut igjen. Hele byen gjennomgikk en omfattende oppussing. De sa det var i forbindelse med OL som skulle holdes året etter. Den forbudte by var også under restaurering, derfor var bare deler av den åpen. I tillegg var det like før stengetid. Du husket filmscenen fra Den siste keiseren da Pu Yi, som gammel, kommer tilbake til Den forbudte by der han vokste opp, og sier til en ung turist at han skal vise ham noe. Så tar han fram en eske han hadde gjemt under tronstolen. Han åpner den og gresshoppen han lekte med som liten, hopper ut. Den er fortsatt i live. Stod mammaen din ensom og forvirret i trengselen da du spaserte over Den himmelske freds plass? Ventet hun og håpet at noen ville komme og hente henne? Veien mellom Den forbudte by og Den himmelske freds plass var også under restaurering. Du kunne se plassen, men den eneste veien dit var gjennom en provisorisk labyrint. Kanskje mammaen din kollapset nede i T-banegangen og ropte 17
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 17
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
på deg mens du gikk og kikket opp på himmelen og dragene over Den himmelske freds plass? Kanskje hun famlet rundt i labyrinten på Seoul stasjon mens du så ståldørene til Den himmelske freds plass åpne seg og en skvadron politimenn gå hanemarsj for å fire det røde flagget med de fem stjernene. Du vet at det er slik, for det har enkelte vitner som var på Tbanestasjonen på det tidspunktet, fortalt deg. De hadde sett en gammel dame gå veldig sakte rundt. Av og til satt hun på gulvet, av og til ventet hun ved rulletrappen. Noen har til og med fortalt at de hadde sett en gammel dame sitte lenge på stasjonen før hun gikk på en T-bane. Den natten mammaen din forsvant, reiste du med gruppen til restaurantstrøket og spiste rykende varm krabbe stekt i chili og drakk 56 % kinesisk sprit under de røde lampene. Far fortalte at han gikk av på den neste stasjonen og reiste
tilbake til Seoul jernbanestasjon, men da var ikke mamma der lenger. «Hvordan kunne hun gå seg vill bare fordi hun ikke tok samme T-bane som ham? Det er jo skilt overalt. Svigermor vet vel hvordan man ringer? Hun kunne jo bare ha ringt fra en telefonkiosk.» Det må ha skjedd henne noe. Det rimer ikke at hun ikke klarer å ta T-banen hjem til sønnen sin, mente svigerinnen din. Det må ha skjedd henne noe? Det var ren optimistisk ønsketenkning fra en som helst ville tenke på mamma slik hun var før. «Mamma kan gå seg bort, vet du», sa du, og din svigerinne sperret forbauset øynene. «Du vet jo hvordan hun er for tiden.» «Nei, det vet jeg ikke!» sa din svigerinne overrasket. Men 18
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 18
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
din nærmeste familie visste hvordan mamma var for tiden. De visste også at hun kanskje ikke ville komme tilbake igjen. Når var det du forstod at mamma ikke kunne lese? Det første brevet du skrev, var da mamma dikterte et brev
hun skulle sende til den eldste broren din, etter at han hadde flyttet til Seoul. Storebroren din gikk ut av Jeonggyu videregående skole i den lille landsbyen der hele søskenflokken var født. Deretter tok han et års selvstudium for å bli en offentlig tjenestemann, og så flyttet han til byen da han fikk en stilling der. Det var første gang mamma tok farvel med noen av barna sine. Det fantes ikke telefon på den tiden, så den eneste måten å kommunisere på, var via brev. Brevene som broren din sendte til henne, var skrevet med store bokstaver. Det var nesten nifst hvor intuitivt hun visste på forhånd at det kom brev fra broren din. Postbudet pleide å komme til landsbyen rundt elleve på formiddagen med en stor veske hengende på sykkelstyret. De dagene det kom brev fra broren din, kom mamma inn fra åkeren eller opp fra elven, der hun vasket klær, og tok personlig imot brevet fra postmannen. Så ventet hun på at du skulle komme hjem fra skolen. Da du kom hjem, tok mamma deg med bak huset, rakte deg brevet hun hadde fått fra broren din, og ba deg lese det høyt. Brevene startet alltid med Kjære mor. Som om han fulgte skolebokoppskriften på hvordan man skulle skrive brev, spurte han alltid først om hvordan familien hadde det og hilste alle fra byen. Videre skrev han at han tok klesvasken sin med til fars fetter en gang i uka, der kona vasket det for ham. Akkurat slik mamma hadde bedt henne gjøre. Han fortalte at han spiste bra og at han jobbet turnus med 19
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 19
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
nattevakter, slik at han kunne bruke vaktrommet og dermed hadde et sted å bo, så hun behøvde ikke å være urolig for ham. Han skrev at han følte han kunne gjøre hva han ville i byen og at det var mange ting han ønsket å gjøre. Han avslørte at han hadde ambisjoner om å gjøre suksess og skaffe mamma et bedre liv. Din tjue år gamle storebror la til: Så mamma, ikke vær bekymret for meg, men pass på helsen din. Når du tittet på mamma over brevarket, så du henne stirre på tarostenglene i bakgården eller keramikkrukkene lengst bak i hagen. Hun hadde ørene på stilk for å få med seg hvert eneste ord. Etter at du var ferdig med å lese brevet, satte hun deg til å skrive svaret hun dikterte. Mammas brev startet med Kjære Hyong Chol! Hyong Chol er navnet på din eldste bror. Du gjorde som hun sa, og skrev Kjære Hyong Chol. Mamma ba deg ikke å sette punktum etterpå, men du satte et punktum etter navnet likevel. Da hun sa «Hyong Chol!», skrev du Hyong Chol! Når hun tok en pause etter å ha sagt navnet hans, som om hun hadde glemt hva hun skulle si videre, strøk du det halvlange håret bak øret og ventet på at hun skulle fortsette. Med pennen i hånden stirret du på arket og ventet på hva hun skulle si. Da hun sa: «Det er blitt kaldere», skrev du: Det er blitt kaldere. Etter å ha startet med Kjære Hoyng Chol, fortsatte moren din alltid med noe om været. Det er blitt vår, så blomstene blomstrer. Nå er snart sommeren her, så markene begynner å tørke og sprekke opp. Det er tid for innhøsting og bønnene bugner på markene. Mamma snakket alltid dialekt, bortsett fra når hun dikterte brev til Hyong Chol. Ikke vær urolig for noe her hjemme. Alt er i orden. Ta vare på deg selv. Det er alt din mor ønsker. Mammas brev ble alltid veldig følelsesladede: Jeg beklager at jeg ikke kan være til hjelp for deg. 20
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 20
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma Mens du skrev ned det mamma sa, gråt hun alltid litt. Hun av-
sluttet alltid med det samme: Sørg for at du spiser godt. Mamma. Som tredje yngst av barna var du vitne til mammas sorg, smerte
og uro da dine eldre brødre flyttet hjemmefra. Hver morgen i gryningen etter at Hyong Chol hadde flyttet, vasket mamma overflaten på de glaserte leirkrukkene som stod bak huset. Det var tungt å frakte vannet bak dit, siden brønnen stod foran huset, men hun vasket hver eneste én av de fulle leirkrukkene. Hun tok av lokkene og vasket dem rene til de skinte både på over- og undersiden. Mamma sang mens hun tørket: Hvis det ikke var et hav mellom oss, ville det ikke vært noe smertefullt adjø … Med hendene flittig opptatt med å dyppe kluten i det kalde vannet, ta den ut, vri den opp og gnikke krukkene, begynte hun en dag å synge: Jeg håper du ikke forlater meg en dag … Hvis du ropte på henne da, snudde hun seg med tårer i de ærlige, uskyldige øynene som liknet på kuøyne. Hun kunne stanse foran en av leirkrukkene og rope på broren din: «Hyong Chol!», og falle sammen som om alle kreftene hadde forlatt henne. Da tok du forsiktig kluten fra henne, løftet armen hennes høyt opp og la den rundt skulderen din. Mamma var så glad i sin førstefødte at hun hadde pleid å lage
en bolle med nudler bare til ham når han hadde hatt kveldsundervisning og kom sent hjem. Senere, når du av og til nevnte dette for kjæresten din, pleide han å si: «Det er jo bare nudler, hva så?» «Hva så? På den tiden var nudler det beste man kunne få! Det var noe man spiste i skjul.» 21
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 21
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook Selv om du forklarte hvor stort det var, skjønte han ikke hva
som var så spesielt med det. Han hadde vokst opp i byen og forstod ikke problemet. Da nudler først ble en del av hverdagen, smakte det bedre enn alle retter din mor hadde laget fram til da. Hun kjøpte nudler som hun pleide å gjemme i en tom krukke midt i raden av leirkrukker. Dem kokte hun bare til eldstebroren din sent på kvelden. Lukten av kokende nudler pleide å vekke deg og de andre søsknene dine. Når mamma med streng stemme sa at dere skulle gå og legge dere igjen, ble dere stående og se på Hyong Chol, som satt klar til å spise. Han syntes synd på dere og ga dere en munnfull hver. «Hvorfor kommer dere så fort hver gang det er snakk om mat,» spurte mamma, så fylte hun kasserollen med vann og kokte en pakke til med nudler som du og søsknene dine kunne dele. Der satt dere fornøyde med hver deres skål med mer suppe enn nudler i. Mamma hadde flere titalls leirkrukker stående, men hver gang hun gikk forbi den hun hadde pleid å gjemme nudlene til storebroren din i, gikk tankene hennes til ham, og da klarte hun ikke la være å gråte. Moren din sørget dypt over at dine to eldre brødre flyttet hjemmefra, men det var ikke mye du kunne gjøre for henne. Du leste brevene deres høyt, skrev ned svarene hennes og la brevene i postkassen på vei til skolen. Det var alt! Du hadde ingen anelse om at hun aldri hadde vært innom bokstavenes verden. Hvorfor slo det deg aldri at mammaen din verken kunne lese eller skrive når hun måtte gå til en ungjente som deg for å få hjelp? Du leste brevene og skrev svarene for henne, men betraktet det som bare nok en huslig plikt, på samme måte som å plukke kattost i hagen eller kjøpe parafin i butik22
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 22
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
ken. Mamma overlot det antakelig ikke til noen andre da du flyttet ut, for du fikk aldri et eneste brev fra henne. Eller var det fordi du aldri skrev til henne? Trolig var den viktigste grunnen at telefonen kom. På den tiden da du flyttet til byen, ble det installert en offentlig telefon i huset til landsbylederen. Det var den første telefonen i landsbyen. Hver morgen hørte folk i landsbyen at han testet mikrofonen og ropte ut over høyttaleranlegget hvem som skulle komme og ta imot en telefon fra Seoul. Brødrene dine, som tidligere hadde sendt sine brev, begynte nå å ringe denne offentlige telefonen. Etter at telefonen ble installert, begynte folk som hadde familie i andre byer, å gå og lytte etter lyden fra høyttalerne for å høre om de ble tilkalt, også hvis de jobbet ute på åkeren. Mødre og døtre kjenner hverandre enten veldig godt, eller de
er som fremmede for hverandre. Fram til i fjor høst trodde du at du kjente mamma veldig godt. Hva hun likte, hva du måtte gjøre for å roe henne ned når hun ble sint. Hva hun likte å lytte til. Hvis noen spurte hva moren din holdt på med, kunne du svare på et blunk: «Hun tørker vel Einstøp.» Eller: «Det er søndag, så hun er i kirken.» Men sist høst sprakk denne forestillingen din. Det var da mamma ryddet huset da du var på besøk, og du fikk følelsen av at du var mer en gjest enn din mammas datter. Plutselig en dag begynte hun å henge opp håndklær som lå på gulvet og skyndte seg å fjerne mat som ble sølt på bordet. Hvis du besøkte henne uten å si fra på forhånd, ba hun om unnskyldning for at hagen var ustelt og at sengetøyet var skittent. Hun gransket kjøleskapet, og selv om du sa hun ikke behøvde å gjøre det, gikk hun til 23
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 23
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
markedet og kjøpte mat. Når man er hjemme hos familien, skal man kunne gå fra bordet og gå i gang med andre ting uten å måtte rydde av først. Mamma likte ikke lenger at du så rotet i huset, og det var da du innså at du nå var blitt en gjest i huset. Kanskje hadde det skjedd lenge før. Kanskje allerede den dagen du flyttet til byen? Etter at mamma hadde fulgt deg til Seoul, sluttet hun å kjefte på deg. Hvordan hadde hun vært før? Før var hun streng og kjeftet på deg når du gjorde noe galt, selv om det bare var en liten feil. Når hun ropte på deg da du var veldig liten, sa hun alltid bare: «Hei, jente.» Hun pleide å si at det var for å skille mellom deg og brødrene dine, men hun pleide også å si «hei, jente» når hun ville at du skulle gjøre ting på en annen måte, som når du spiste epler eller druer, eller når hun mislikte måten du gikk på, klærne dine eller måten du snakket på. Noen ganger ble hun melankolsk og stirret deg dypt i øynene. Da du var yngre og hun behøvde hjelp til å strekke et stivet laken og dere satt og trakk i hver deres ende, eller når hun ba deg fyre opp i den gamle vedovnen for å koke ris, da kunne hun se på deg med et urolig blikk. En kald vinterdag da du og mamma stod ved brønnen og rensket en skate som skulle ofres til forfedrene, sa hun: « Du må være flittig på skolen sånn at du kan få et bedre liv et annet sted.» Forstod du hva hun mente da? Når mamma kjeftet, kalte du henne mamma oftere. Ordet «mamma» er ikke bare familiært, det inneholder også en bønn: Vær så snill, ta vare på meg! Ikke kjeft på meg, stryk meg heller over håret! Vær så snill, støtt meg, uansett om jeg har rett eller tar feil! Du brukte aldri ordet mor og sluttet aldri å kalle henne mamma. Selv nå når hun er forsvunnet, sier du mamma. Når du sier mamma, bevarer du innerst inne troen 24
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 24
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
på at hun er frisk og i god behold et sted. At mammaen din er sterk. At det ikke har skjedd noe. At hun er i andre enden av telefonen når du fortviler over ting her i byen. En gang i høst sa du ikke fra på forhånd at du skulle komme,
men det var ikke for at hun skulle slippe å forberede noe til du kom. Du hadde landet tidlig om morgenen i P, og det er langt til din mors hus derfra. Selv da du stod grytidlig opp, vasket håret og dro ut til flyplassen i Seoul, hadde du ingen planer om å dra til mamma i J. Det er både lengre og mer omstendelig å dra fra P til J enn det er fra Seoul, så det var ikke noe du hadde regnet med å gjøre. Da du kom til huset, stod porten åpen. Hoveddøren var også åpen. Du hadde en lunsjavtale med kjæresten din i Seoul dagen etter, så du hadde tenkt å ta nattoget tilbake. Selv om du var født der, var landsbyen der mamma bor, blitt et fremmed sted for deg. Det eneste som var igjen fra barndommen din, var noen nesletrær ved bekken. De tre trærne stod fortsatt på samme sted og hadde vokst seg store og gamle. Da du gikk til mammas hus, tok du den smale stien langs bekken med nesletrærne, i stedet for å gå langs hovedveien. Dersom du hadde fortsatt på stien, ville du endt opp ved bakporten til huset. For lenge siden lå landsbyens fellesbrønn rett på utsiden av den lille porten. Brønnen ble fylt igjen da alle husene fikk innlagt vann. Før du gikk inn i huset, ble du stående en stund på det stedet der du husket at brønnen hadde ligget. Du trampet forsiktig på den harde sementen. Var det virkelig her den lå? Brønnen som aldri gikk tørr. Du ble fylt av nostalgi. Brønnen var alltid full av friskt vann og forsynte alle som bodde langs 25
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 25
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
denne veien. Hvordan ser det ut der nede i mørket? Du var ikke i landsbyen da brønnen ble fylt igjen. En dag da du kom på besøk, var brønnen borte, og over den var det lagt en vei med betongdekke. Det var sikkert fordi du ikke med egne øyne så at brønnen ble fylt igjen, at du forestilte deg at den fortsatt var der under betongen, full av vann. Du stod en god stund over den igjenfylte brønnen før du gikk inn den lille porten og ropte på mamma, men du fikk ikke noe svar. Lyset fra solnedgangen den høstkvelden fylte den vestvendte gårdsplassen. Du gikk inn i huset for å se etter henne, men hun var verken i stua eller soverommet. Huset var rotete. En vannflaske stod åpnet på bordet, og en skitten kopp stod på oppvaskbenken. En kurv med kluter lå veltet på teppet i stua, og en skitten skjorte hang over sofaryggen med spredte ermer, som om far nettopp hadde tatt den av. Den sene kveldssolen kikket inn i det tomme rommet. «Mamma!» Selv om du visste at det ikke var noen hjemme, ropte du en gang til. «Mamma!» Du gikk ut av hoveddøren og inn i gården på siden av huset. Der så du mamma ligge på en trebenk i det dørløse skjulet. «Mamma!» ropte du, men hun svarte ikke. Du så på mamma mens du tok på deg skoene og gikk bort til skjulet. Derfra kan man se ut over gårdsplassen. For lenge siden brygget mamma malt der inne. Det var et praktisk sted, spesielt etter at det ble forlenget og bygget sammen med grisebingen ved siden av. Mamma lagret gammelt kjøkkenutstyr hun ikke brukte på hyllene hun hadde skrudd opp på veggen. Under stod det krukker og glass med ting hun hadde syltet og hermetisert. Det var mamma som hadde flyttet benken inn i skjulet. Etter at det gamle huset ble revet og et nytt, moderne 26
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 26
04.05.11 14.47
Ta vare på mamma
hus i vestlig stil ble satt opp, pleide hun å sitte der og gjøre det hun ikke fikk gjort ordentlig på det moderne kjøkkenet inne. Hun malte chilipepper i en morter for å lage kimchi, renset bønner og skolmet dem, laget chilipepperpasta, saltet kinakål til vinterkimchi og tørkede kaker av soyabønner. Hundehuset ved siden av skjulet var tomt. Hundelenken lå på bakken. Det gikk plutselig opp for deg at du ikke hadde hørt hunden da du gikk inn i huset. Du kikket etter den mens du gikk bort til mamma, som lå helt urørlig. Det så ut som om hun hadde holdt på med å skjære squash som hun skulle tørke i solen. Et skjærebrett, en kniv og en squash var skjøvet til side, og i en liten bambuskurv lå det oppskåret squash. Først tenkte du at hun sov, men så kom du på at mamma ikke pleide å sove midt på dagen. Du så nærmere på henne. Hun lå med håndbaken mot pannen og så ut som om hun strevde hardt. Munnen var åpen, og hun var så anstrengt at ansiktet var forvridd med dype rynker i pannen som mest liknet jernstenger. «Mamma!» Hun åpnet ikke øynene selv om du ropte på henne «Mamma! Mamma!» Du knelte ved siden av henne og ristet henne hardt i hånden. De smale øynene hennes åpnet seg litt. De var blodsprengte, og hun hadde svetteperler på pannen. Ansiktet var forvridd av smerte, og det virket ikke som om hun kjente deg igjen. Bare en ond, usynlig, stikkende smerte som herjet i hodet hennes, kunne fremkalle et sånt ansiktsuttrykk. Mamma lukket øynene igjen. «Mamma!» Uten å være klar over det, kløv du opp på plattformen og 27
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 27
04.05.11 14.47
Shin Kyung-sook
la din mors forpinte ansikt i fanget. Du stakk armen under armhulen hennes så hodet ikke skulle skli ned fra knærne dine. Hvordan kunne mamma ha blitt overlatt til seg selv i denne tilstanden. Tankene raste gjennom hodet ditt, som om noen hadde slengt mamma inn i skjulet og bare forlatt henne der. Mennesker kan være så egoistiske. Men egentlig var det du som hadde forlatt henne. Når man er i sjokk, vet man ikke hva man skal gjøre. Skal jeg ringe etter en ambulanse? Bør jeg flytte henne inn i huset? Hvor er far? Tankene raste i hodet ditt, men du endte opp med bare å stirre ned på mamma i fanget ditt. Du hadde aldri før sett ansiktet hennes så sammenbitt, så elendig, så fylt av smerte. Mammas hånd, som hadde vært presset ned mot hodet hennes, falt kraftløs mot bakken. Hun var utslitt og pustet tungt. Armene hennes ble slappe, som om hun ikke orket å kjempe mot smerten lenger. «Mamma!» Hjertet ditt banket, og nå gikk det opp for deg at hun kunne dø der hun lå. Mamma åpnet øynene og så rett på deg. Det burde overrasket henne å se deg der, men pupillene hennes var tomme og sløve. Hun virket for svak til å reagere. Først etter en stund var hun til stede med et sløvt blikk og sa navnet ditt. Så mumlet hun noe i ørska. Du lente deg nærmere. «Ikke engang da sa søsteren min døde, klarte jeg å gråte.» Det likbleke ansiktet var så hult at du ikke ante hva du skulle si. Din tante ble begravet om våren. Du fikk ikke gått i begravel-
sen. Du hadde ikke engang besøkt henne, selv om hun hadde vært syk i nesten et år. Hva gjorde du i stedet? Da du var liten, var tante som en mor for deg. Med en gang sommerferien begynte, reiste du til tante, som bodde på andre siden av fjellet. 28
101374 GRMAT Ta vare på mamma 110101.indd 28
04.05.11 14.47