Cecilie Tyri Holt
Edvard Munch Til Maximillian
Edvard Munch. Fotografier © Forlaget Press 2013 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Munch-stipendet 2010. Takk til Halvor Bjørngård for avgjørende bidrag til skanning av fotografier og viktige fototekniske innspill, bibliotekar ved Munch-museet Lasse Jacobsen, Hanne Holm-Johnsen ved Preus museum, Wlodek Witek ved Nasjonalbiblioteket, fotohistoriker Robert Meyer, Henrik Haugan, Thor Arvid Dyrerud og Håkon Harket ved Forlaget Press, Martin, Maximillian, mamma og pappa. design :
Henrik S. Haugan, Form etc. Swiss 721 BT og Adobe Caslon repro : Elanders Fälth & Hässler, Värnamo, Sverige papir : 150g Profimatt trykk og innbinding : Elanders Fälth & Hässler, Polen 2013 boken er satt med :
ISBN 978-82-7547-531-0 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no
Fotografier
Innhold 10
Forord
— 13
Mellom himmel og helvete
Den fotografiske praksis Den fotograferende samtid Kunstreproduksjoner Amatørfotografiet «Den profesjonelle amatøren» «Den private amatøren» Album og oppbevaring Kunstneriske fotografier Den fotograferende billedkunstner Intensjon og formål Blikket på en selv Munch og hans «apparat»
— 39
Portretter av familie og venner
79
Selvportretter
191
Landskap: by og land
225
Dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler
289
Malte motiver
— 302
Bibliografi
Forord Den generelle forskningshistorien plasserer Edvard Munchs etterlatte fotografier i forbindelse med hans malerier. Den eneste bokpublikasjonen så langt om disse arbeidene, Arne Eggums Munch og fotografi fra 1987, poengterer blant annet en rekke fotografiske tendenser i Munchs malerier. Følgende sitat fra Åsgårdstrand, datert til omtrent 1904, blir vanlig vis trukket frem i enhver sammenheng som omhandler Munchs forhold til fotografiet:
Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med maleriet sålænge det ikke kan brukes i himmel eller helvete.1 Sitatet blir gjerne betraktet som et «bevis» på at Munch ikke så kunstneriske kvaliteter i fotografiet. Og sitatet kan sikkert tolkes på den måten. Men jeg har likevel valgt å forholde meg til fotografiene som selvstendige arbeider, sett i lys av Munchs unike måte å bruke det fotografiske mediet på i sin samtid. Spørsmålet er ikke om Munch betraktet sine fotografier som kunst eller ikke. Saken er den at han valgte å fotografere i mer eller mindre tredve år – noe som tyder på at han må ha sett en verdi i det fotografiske mediet. En annen viktig side av denne saken er i hvor stor grad disse fotografiene er av interesse for oss som betraktere. Dette materialet gir oss et unikt innblikk i Munchs eget blikk på hans umiddelbare omgivelser – og ikke minst på ham selv. Bokens innledende hoveddel har fått tittelen Mellom himmel og helvete – Edvard Munchs fotografier for å kommentere i hvilken sammenheng Munch benyttet seg av fotografiet. Det meste av livet tilbringes nettopp mellom himmel og helvete, og det var livets øyeblikkelige omgivelser Munch fotograferte. Det er ikke tvil om i hvilken grad Munch revolusjonerte malerkunsten, men hans eksperimenterende og nytenkende måte å arbeide med fotografiet på har til nå i stor grad vært et uskrevet kapittel. 1
For første gang samles alle Munchs fotografier i original størrelse mellom to permer og drøftes som selvstendige arbeider. I denne boken ser jeg nærmere på Munchs fotograferende praksis, i tillegg til å plassere ham i forhold til den fotograferende samtid. Bokens fokus er å få frem hvordan Munch forholdt seg til – og fjernet seg fra – de rådende tendensene i tiden, forstått som arbeidene til den profesjonelle fotografen, amatørfotografen og andre billedkunstnere som fotograferte. Jeg har tatt utgangspunkt i Arne Eggums dateringer av Munchs fotografier, og har fått disse bekreftet i mange tilfeller av fotograf på Munch-museet Halvor Bjørngård. Munch fotograferte ulike motivgrupper som portretter av venner og kjente, landskap, dokumentasjon av arbeider og motiver han senere malte. Disse fotografiene korresponderer til en viss grad med samtidens amatørfotografi som motiver, men Munchs fotografiske uttrykk skiller seg gjennomgående fra det aller meste som ble produsert av fotografier i perioden 1902–1932. Til tross for noen kjente motivgrupper er den røde tråden i Munchs fotografiske virke et gjennomgående fokus på ham selv, samt et eksperimenterende uttrykk som gjør hans fotografiske oeuvre særegent. Cecilie Tyri Holt
MM N 63.
10
11
edvard munch
–
fotografier
portretter av familie og venner
Portretter av familie og venner I perioden da Edvard Munch fotograferte, var den vanligste motivgruppen for amatørfotografen og den fotograferende billedkunstneren hjemmet, samt øyeblikk og situasjoner sammen med venner og familie.
38
39
edvard munch
–
fotografier
portretter av familie og venner
F037
F042
Ludvig Ravensberg i Åsgårdstrand 1904. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
Edvard Munch med en ukjent jente i Åsgårdstrand 1904. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (87 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
58
59
edvard munch
–
fotografier
portretter av familie og venner
F061
Munch og Meissner gjengis dobbelt fordi kameraet har blitt flyttet under eksponering. Fotografiet er «signert» med et sort fingeravtrykk til venstre i billedflaten, som er
identisk på den andre kopien av fotografiet, noe som tilsier at avtrykket befinner seg på selve negativet og ikke på denne ene kopien.
Edvard Munch og Rosa Meissner i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Negativ bevart.
64
65
Selvportretter Edvard Munch beskrives ofte som en selvbiografisk kunstner, idet han tok utgangspunkt i sitt eget liv i sin søken etter motiver til büde fotografiske, maleriske og litterÌre fremstillinger. I den historisk-biografiske tolkningen av verkene hans blir grensen mellom biografi og ikonografi fremstilt som flytende, og selvportrettet blir karakterisert som en visuell form for selvbiografi.
edvard munch
–
fotografier
F044
Årene 1902–1904 beskriver Munch selv som «de skjæbnesvangre år» hvor han hadde «blot fiender i Norge».1 Tredve år senere så Munch tilbake på 1905 som et år preget av rykter og løgner som ble spredt om ham. «Det var en fræk bande der i 1905 ødelagde sommeren for mig», skriver han i et brev til ektemannen til venninnen Aase Nørregaard, Harald Nørregaard.2 I 1
MM N 1679.
2
MM M 1939.
selvportretter
F045
perioden etter sommeren 1904 er det et opphold i Munchs fotografering hvor han kun fotograferte tre selvportretter datert til ca. 1906. Munch har her fotografert seg selv i profil, sittende på en stol idet han ser mot en lyskilde som sannsynligvis er et vindu. Fotografiet er kopiert i en riktig og en speilvendt versjon. Munch er iført en hverdagslig habitt og sitter i det som sannsynligvis er et hotellrom. Stolen han sitter på, skinner gjennom kunstneren – en effekt Munch har oppnådd ved å reise seg opp for å avslutte eksponeringen.
Edvard Munch i et rom på kontinentet. Antakelig 1906. Bevart en original kontaktkopi på sølvgelatin utkopieringspapir (87 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
100
Edvard Munch i et rom på kontinentet. Antakelig 1906. Bevart en original kontaktkopi på sølvgelatin utkopieringspapir. Speilvendt versjon av F044 (82 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
101
edvard munch
–
fotografier
F064
selvportretter
F065
Munchs malerier spiller en stor rolle i mange av hans fotografier, enten som hovedmotiv eller som elementer i en komposisjon. I de fotografiske selvportrettene hvor maleriene figurerer i bakgrunnen eller forgrunnen, plasserer Munch seg i en klassisk scene fra kunsthistorien: som den skapende kunstneren i sitt atelier, blant sine verk. Men det finnes kun tre eksempler der Munch
fotograferer seg selv i den kreative utøvelsen. Dette er ett av disse selvportrettene. Han poserer med pensel og palett på stranden i Warnemünde mens han maler «Badende menn» i 1907, i atelieret på «Skrubben» i Kragerø i 1909–1910 (F080) og på Ekely mens han arbeider med utkast til et skulpturelt nasjonalmonument (F084).
Edvard Munch på stranden med pensel og palett i Warnemünde 1907.
Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (83 x 87 mm). Negativ ikke bevart. 110
Edvard Munch som akt i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (85 x 83 mm). Negativ ikke bevart.
111
edvard munch
–
fotografier
selvportretter
F118–1
Edvard Munch i profil i hagen med vinteratelieret i bakgrunnen på Ekely 1930. Bevart fem originale kopier på gelatin fremkallingspapir (108 x 81 mm, 114 x 84 mm, 116 x 78 mm, 107 x 78 mm, 106 x 78 mm). Baksidetekst: «Under øiensygdommen 1930.» Negativ ikke bevart.
150
151
edvard munch
–
fotografier
landskap : by og land
Landskap: by og land Såkalte turistfotografier var en vanlig motivgruppe for amatørfotografene på begynnelsen av 1900-tallet. Munch reiste mye i løpet av sitt liv, men det er oppsiktsvekkende hvor få fotografier som dokumenterer alle reisene han foretok seg.
190
191
edvard munch
–
F020
Etter invitasjon fra dr. Maximilian Linde reiste Munch til Lübeck 7. november 1902. Fra oppholdet i perioden 1902–1903 er det bevart seks fotograferte motiver som bl.a. viser rådhuset og
landskap : by og land
fotografier
F021
en gatescene fra byen. Disse fotografiene passer godt til samtidens amatørfotografi som dokumenterte reiser man foretok seg.
Rådhuset i Lübeck. Antakelig 1902. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (87 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
198
Fotografiet som viser mennesker som spaserer i Lübeck, er et godt eksempel på de nye motivene den tekniske utviklingen av fotografiet mulig-
gjorde. Man kunne nå fotografere bevegelige motiver med forholdsvis bra kvalitet ved bruk av håndholdte kameraer med relativt kort lukkertid.
Gatescene, sannsynligvis fra Lübeck. Antakelig 1902. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (82 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
199
edvard munch
–
landskap : by og land
fotografier
F040
Strandmotiv fra Ă…sgĂĽrdstrand 1904. Negativ bevart, men ingen originale kontaktkopier.
200
201
edvard munch
–
fotografier
dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler
Dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler I perioden 1902–1910 fotograferte Edvard Munch sine malerier i utstillings lokaler i Kristiania og Berlin. Dette er et motiv vi ikke finner i hans andre fotograf erende periode til tross for det store antallet utstillinger Munch åpner i løpet av sitt liv.
224
225
edvard munch
–
fotografier
dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler
F049
F050
Edvard Munchs utstilling hos Paul Cassirer i Berlin 1907. Bevart en original kontaktkopi pĂĽ gelatin fremkallingspapir (81 x 88 mm). Negativ ikke bevart.
Edvard Munchs utstilling hos Paul Cassirer i 1907. Bevart en original kontaktkopi pĂĽ gelatin fremkallingspapir (81 x 86 mm). Negativ ikke bevart.
230
231
edvard munch
–
fotografier
F016–1
I et av sine første fotografier har Munch avfotografert et av sine mest kjente malte motiver, «Pikene på broen», i bakgården til sitt barndomshjem i Pilestredet 30 B i Kristiania. Alle
dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler
F016–2
fotografiene hvor Munch avfotograferer sine malerier, representerer en helt annen tilnærming til den vanlige praksisen med fotografiske kunst reproduksjoner.
«Pikene på broen» i gårdsrommet i Pilestredet 30 B. Antakelig 1902. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
234
235
edvard munch
–
fotografier
dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler
F172–1
Interiør med små skulpturer på Ekely 1931–1932. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (79 x 139 mm). Negativ ikke bevart.
274
275
edvard munch
–
fotografier
malte motiver
Malte motiver På begynnelsen av 1900-tallet eksperimenterte en rekke billedkunstnere med det fotografiske mediet. Det var relativt vanlig praksis å fotografere modellene sine i positurer for deretter å overføre motivet til lerretet på forskjellige måter. Av Munchs 161 fotograferte motiver finnes det kun et fåtall som direkte kan sees i forbindelse med malte, litografiske og skulpturelle uttrykk. Det er i denne sammenhengen viktig å påpeke at vi likevel kan finne fotografiske tendenser i Munchs malerier som viser at han kan ha latt seg inspirere av fotografiets formale uttrykk.5 Munch fotograferte ikke først og fremst for å fange motiver han senere skulle male. Det lå antakeligvis en annen intensjon bak fotograferingen, men en liten gruppe av fotografiene hans kan likevel relateres til den motivkretsen andre fotograferende billedkunstnere på begynnelsen av 1900-tallet arbeidet med.
5
288
For mer om dette, se Arne Eggum Munch og fotografi (Oslo: Gyldendal, 1987).
289
edvard munch
–
fotografier
malte motiver
F010
F059
Munch har sannsynligvis brukt sitt fotografi av Walter Leistikow som grunnlag for det litografiske portrettet av den tyske kunstneren og grafikeren sammen med hans kone, Anna, datert 1902.
I løpet av sitt opphold i Am Strom 53 i Warnemünde fotograferte Munch en rekke motiver, hovedsakelig selvportretter, men også portretter av modellene og søstrene Olga og Rosa Meissner fra Berlin.
Walter Leistikow i sitt atelier i 1902. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Negativ ikke bevart.
Rosa Meissner i Hotel Rohne i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på sølvgelatin utkopieringspapir (73 x 85 mm). Negativ ikke bevart.
292
Fotografiet av Rosa Meissner i Hotel Rohne i Warnemünde knyttes til ulike versjoner av motivet gråtende kvinne, som «Gråtende kvinne» fra 1907, litografiet «Gråtende ung kvinne ved sengen» fra 1930 og skulpturen «Gråtende akt» fra 1907.
293
edvard munch
–
fotografier
malte motiver
F139
F140
Fritz Frölich på Ekely 1930–1931. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (77 x 105 mm). Negativ ikke bevart.
Fritz Frölich på Ekely 1930–1931. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (77 x 105 mm). Negativ ikke bevart.
300
301
edvard munch
–
fotografier
Bibliografi
bibliografi
Kataloger:
Om forfatteren: Cecilie Tyri Holt (f. 1980) er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har skrevet for publikasjoner som Natt&Dag, D2.no, Foto.no, Fotografi, Billedkunst og Kunstforum. Hun har tidligere utgitt bøkene Per Fronth (Forlaget Press, 2009), Møte med kunstnervenner (Aschehoug, 2010) og Elisabeth Werp (Gyldendal, 2013).
Lise Bek; Svend Bjerg; Lars Bo Bojesen; Jan Lindhardt. Selvbiografien. København: Centrum, 1983.
Stenersen, Rolf E. Nærbilde av et geni. Oslo: Sem & Stenersen AS, 3. opplag, 1999.
Edvard Munch – L’Oeil Moderne. Paris: Centre Pompidou, 2011.
Clarke, Graham. The portrait in photography. London: Reaktion Books, 1992.
Strindberg, August. Tjenestekvinnens sønn. Oversatt av Per Qvale. Stabekk: Den norske Bokklubben, 1958.
Eggum, Arne. Munch og fotografi. Oslo: Gyldendal, 1987.
Söderberg, Rolf. Edvard Munch, August Strindberg. Fotografi som verktyg och eksperiment. Stockholm: Lucida Alfabeta Bokförlag, 1989.
Easton, Elisabeth (red.), Snapshot. Painters and Photography, Bonnard to Vuillard. New Haven and London: Yale University Press, 2012.
Eggum, Arne; Bodil Stenseth (red.). Skandinavisk kunst og fotografi. Oslo: Munch-museets skrifter 4, 1988.
Sontag, Susan. Om fotografi. Oslo: Pax Forlag AS, 2004.
Ekeberg, Jonas; Harald Østgård Lund. 80 millioner bilder. Oslo: Forlaget Press, 2008. Erlandsen, Roger. Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiets første hundre år i Norge – 1839–1940. Våle: Forlaget Inter-View i samarbeid med Norsk Fotografforbund, 2000. Frydenberg Flaatten, Hans-Martin. Soloppgang i Kragerø. Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909–1915. Oslo: Sem & Stenersen, 2009. Glosli, Sven Arne. Frå tekst til bilete: ein analyse av Edvard Munchs romanutkast frå St. Cloud, Paris, 1890. Hovedfagsoppgave i nordisk, Universitetet i Oslo, 1995. Ingwersen, Faith; Mary Kay Norseng (ed.) Fin(s) de Siecle in Scandinavian Perspective: Studies in Honor of Harald S. Næss. New York: Camden House, 1993.
Torjusen, Bente. Words and Images of Edvard Munch. Chelsea, Vermont: Chelsea Green Publishing Company, 1986. Tøjner, Poul Erik. Munch med egne ord. Oslo: Forlaget Press, 2003. Væring, Ragnvald. Edvard Munchs selvportretter. Oslo: Gyldendal, 1947.
Müller-Westermann, Iris. Munch by himself. London: Royal Academy of Arts, 2005. Skuggen, Guri. Vigeland og fotografiet. Oslo: Vigeland-museet, 2012.
Edvard Munch. Fotografier tar utgangspunkt i Tyri Holts mastergrad Referensialitet i Edvard Munchs fotografiske selvportretter – Selviakttakelse og selvfremstilling i den selvbiografiske praksis (2008).
Wood, Mara-Helen, William Valery. Munch and photography. Newcastle: The Polytechnic Gallery, 1989. Edvard Munch, Tokyo: Setagaya Art Museum, 1997.
Artikler:
Muntlige kilder:
Gierløff, Christian. «Munch selv» i Kunst og kultur, 4. Aargang, 1913–1914, redaktion: Harry Fett og Haakon Schetelig.
Halvor Bjørngård, fotograf ved Munch-museet.
Holm-Johnsen, Hanne. «Tradisjon og fornyelse i kunstneriske fotografi omkring 1900» i Kunst og kultur (Universitetsforlaget: nr. 3, 2009, Årgang 92), 118.
Lien, Sigrid; Peter Larsen. Norsk fotohistorie frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo: Samlaget, 2007.
Holm-Johnsen, Hanne. «Kunst eller kitsch? Piktoralisme i Preus museums samling.» Horten: Preus museum, 2011.
Roger Erlandsen, fotohistoriker. Vegard Skuseth, fotoarkivar ved Oslo Museum. Wlodek Witek, papir- og fotokonservator på Nasjonalbiblioteket.
Lien, Sigrid. «The Wild Duck and Other Stories. The Discourse of Photography in Nineteenth Century Norway», Konsthistorisk tidskrift / Journal of Art History, Volym 74, Häfte 2, 2005, 82–95.
Mortensen, Rolf. Bildet lever. 1921–1946. Oslo Kameraklubbs fotokavalkade, samlet og bearbeidet av Rolf Mortensen. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn, 1946. Næss, Atle. Munch. En biografi. Oslo: Gyldendal, 2004.
Preus, Leif. «Edvards fotografiapparat», Fotoforum, nr. 2, 1980, 40–41.
Rugg, Linda Haverty. Picturing ourselves: Photography & Autobiography. Chicago and London: The University of Chicago Press, 1997.
302
303