RUNE JOHANSEN GLADE JUL
2
3
4
Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan» startet det med vask og rundvask. Det skulle være rent til jul. Huset var endevendt helt til sent lille julaften. I kjøleskapet ble det mindre og mindre mat. Mot slutten var det nesten helt tomt. Bare en tørr gauda og kaviar, husker jeg. For så på selve kvelden å bli overfylt med all den julemat du kan tenke deg.
5
Min masing om pakkeåpning var konstant. Men noen gaver gjorde mer inntrykk enn andre. Jeg husker jeg en gang satt på fanget til onkel Ottar en høst han besøkte oss. Han var sjømann og skulle reise ut igjen. Jeg skrev en ønskeliste over hva jeg ønsket meg til jul, som han tok med seg. Og sannelig, dette året kom det en pakke fra utlandet, rett før jul. Onkel Ottar hadde husket på meg. Jeg fikk en lekebrannbåt, batteridrevet og med brannkanoner som sprutet vann. Jeg hadde den med i badekaret i mange år før den havarerte.
6
7
8
Juletreet kom bestandig fra Beiarn. Og det var alltid diskusjon mellom min mor og far om treet var pent nok og om det var rett satt opp. Andre juleforberedelser foregikk helt i det stille. Det hendte bestandig i begynnelsen av desember, i flere ür mens jeg var liten gutt. Bestekompisen til min far kom lynsnart innom med en stor og tung, grü sekk, muligens en gammel postsekk. Den ble raskt ekspedert ned i kjelleren, uten at min far ville at jeg skulle se hva det var. Først i voksen alder forsto jeg hva det var. Det var melkespanna. Det skulle stimes til jul!
9
Jeg var i Oslo da ideen om «å gjøre jula» kom opp, og det ble til at jeg begynte der jeg var, i hovedstaden. I byen der jeg aldri tidligere har klart å fotografere et eneste prosjekt, til tross for at jeg har bodd her i 25 år. Jeg investerte i et lite digitalkamera, et pocketkamera som jeg kunne ha i lommen min under hele juletiden. Storkameraet mitt, et ca. 50 år gammelt Hasselblad, skulle også selvsagt benyttes. De neste sidene er min jul, slik jeg så den på min ferd gjennom jula i Oslo årene 2008 og 2009, hos Arnold Selnes i Vika, hos Jan Storberget på Finnskogen, i Telemark, hos Bjørg og Tore ved Ski, men også jula hjemme i Bodø og Steigen, der mine første barndomsbilder en gang ble skapt.
Småfuglene på juleneket | Tigerstaden. Jeg så verken sisik eller spurv på nekene som var så omstendelig satt opp langs inngangstunnelen til Storo Storsenter i Oslo.
12
Julegrana pü Universitetsplassen i Oslo | Karl Johans gate var pyntet til jul og til fest. Julegrana var tent pü Universitetsplassen. Og Nobels Fredspris for 2008 var nett opp delt ut. Langs Karl Johan hang det bannere med bilder av fattige barn.
13
Post 6 | I Snippen barnehage hadde barna hatt julerebusløp. Og ved trappa hvor jeg bor i Oslo, var Post 6 satt opp. Jeg oppdaget posten en morgen da jeg kom ut. Jeg leste den og tenkte at det kanskje var meg som var den folkesky nissen? Barn gjør meg alltid glad. Og ekstra glad i juletida.
14
Ikke røre dem! | På Grønland hadde de også pyntet til jul.
15
Oslonissen | Oslonissen er profesjonell julenisse. Jeg traff ham på Norsk Folke museums julemarked i 2008. En hel skare av barn og voksne holdt følge med ham der han gikk sakte på holka mot samlingsplassen sin. Jeg fikk låne nissen i tre minutter.
16
17
18
Arnold Selnes Oppfinneren Arnold Selnes har jul i leiligheten sin hele året. Hver dag. Jeg var invitert på et lite julebord hos Arnold den 21. november. Etter maten fikk jeg lov til å fotografere hva jeg ville i leiligheten hans. Arnold hadde en fantastisk oppfinnelse som rørte meg i disse juletider. En musefelle. Han hadde patent på en godhjertet felle som var konstruert slik at musa ble skutt ut levende. Kort fortalt fikk musa en rakettur mot et åpent vindu og rett ut i det fri. Kanskje noe forslått og lett sjokkskadet, men den får i hvert fall feire jul igjen!
19
Edruskap | I yttergangen sto «Edruskapet». Et sårt budskap akkurat nå i jula, som vi alle burde tenke på. Ikke det at jeg har noe imot alkohol, men meldingen på dette skapet blir ekstra heftig i juletida. Tusen takk, Arnold, for at jeg fikk lov til å forevige en del av din verden og høre deg fortelle om noen av dine oppfinnelser. Det setter jeg stor pris på. 20
Danse dokka di? | Jeg lurer på til hvilken jul dette stearinlyset ble innkjøpt? Og til hvilken anledning porselensdokka ble anskaffet? Slikt gjør meg nysgjerrig og interessert.
21
22
Roald og Titanic De fikk aldri feire jul om bord p책 Titanic. Om Roald Amundsen feiret jul p책 sydpolen, det vet jeg ikke. Men uansett, hos Arnold Selnes er det alltid jul.
23
rune johansen Glade jul © forlaget press 2010 Andre reviderte utgave 2013 © Alle fotografier: rune johansen Design: concorde design as Boken er satt med garamond premier pro 9/11,5 Papir: munken polar rough 150 g Trykk og innbinding: livonia print, latvia isbn: 978-82-7547-685-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlaget Press er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no