Nasjonale vegminner by Forlaget Press

NASJONALE VEGMINNER — EN REISEBOK —

Forord NASJONALE VEGMINNER – en reisebok –

Boken er utgitt i samarbeid med Statens vegvesen d e s i g n : Henrik S. Haugan og Jon Opseth b o k e n e r s at t m e d : LFT Etica pa p i r : Arctic matt 130 g r e p r o , t ry k k o g i n n b i n d i n g : Livonia Print

isbn

978-82-7547-720-8

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med k o p i n o r .

Statens vegvesen fyller 150 år i 2014. I 1864 ble vi samlet til en etat hvor hovedoppgaven har vært å sørge for vegbygging, vedlikehold og sikker trafikkavvikling i hele landet. Dette har bl.a. resultert i mange fine vegminner rundt omkring der nordmenn ferdes. Foruten det praktiske aspektet knyttet til vegbygging og ferdsel, fungerer vegminnene i våre vakre og i mange tilfeller spektakulære natur- og kulturlandskap som opplevelser vi kan ta med oss i hverdagen. I denne boka har vi forsøkt å gi noen innblikk i et lite knippe av slike vegminner som det er god grunn til å dvele litt ved. De gir oss et perspektiv på innsatsen til våre forfedre som bokstavelig talt bygget landet, og ikke minst gir de oss et perspektiv på våre vegutfordringer i dag. Vi er fortsatt «På veg for et bedre samfunn». Alle har sikkert «sin» veg eller bru som de har spesielle minner fra, og vi håper at denne boka kan inspirere til noen omveger og refleksjoner når leserne er på reise. La boka bli en følgesvenn på reiser rundt i landet!

Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no

Terje Moe Gustavsen

Innhold 5 • Forord / 7 • Til leseren / 9 • Glimt fra veghistorien t e m a : Vegarbeid

24 • Region Nord: Samelandsbrua / Sámi šaldi, Bæskades, Gammelvegen i Øksfjord, Tromsøbrua, Anlegget, Utakleiv, Kjerringstraumen bru, Blodvegen, Junkerdalsura, Urlandå t e m a : Kjøretøy

50 • Region Midt: Hammer bru, Skarnsundbrua, Karl Johans veg, Gjevingåsen, Gamle bybru, Bergsøysundet bru, Atlanterhavsvegen, Trollstigen, Postvegen over Ørskogfjellet, Skodjebruene, Geirangervegen, Vårstigen, Kongevegen over Dovre t e m a : Vinterveger

80 • Region Øst: Bruene på Svinesund, Fredrikstad bru, Drøbak miljøgate, Kongevegen i Ås, Sølvvegen i Asker, Løkke bru, Frogner plass / Kirkeveien, Carsten Ankers bru, Kongevegen over Hadeland, Gamlebrua, Lunde bru, Kollavegen, Sohlbergplassen, Nyere trebruer, Gamle Tolga bru t e m a : Ferger

114 • Region Vest: Vindhella, Galdane, Seltåsen, Stegastein, Lærdalstunnelen, Stalheimskleiva, Dalseide – Eidslandet, Postvegen gjennom Åsane, Tokagjelet, Jondal – Utne, Måbødalen, Tjensvollkrysset, Terland klopp, Gamlevegen over Haukeli, Gamle Strynefjellsveg, Kongevegen over Filefjell t e m a : Myke trafikanter

152 • Region Sør: Tronåsen, Bakke bru, Knuden, Byklestigen, Fånefjell, Tveitsund bru, Murane, Grenlandbrua, Breviksbrua, Borgestadalleen, Ravegen i Borre, Smedbrua, Sentrumsringen Drammen, Sølvvegen i Lier, Gulsvik gamle bru t e m a : Trafikantens opplevelse

190 • Hilsen fra Riksantikvaren / 191 • Bildeliste

Til leseren Ideen til denne boka ble til på et seminar i Bergen. Seminaret er rettet mot musealt arbeid i Statens vegvesen og finner sted hvert andre år. I de dagene seminaret varer, er det befaringer til historiske vegminner kombinert med faglige innlegg. Som takk for innleggene fikk foredragsholderne boka Nasjonale turistveger. I denne sammenhengen føltes det som et savn at vi ikke hadde en bok om Nasjonale vegminner. Opplevelsen av de flotte vegminnene som vi som deltok på seminaret fikk del i, er noe vi ønsker å dele med flere. Denne boka er et resultat av mange store og små bidrag fra ansatte i Statens vegvesen. Vi i prosjektgruppa vil med dette takke alle dere som har bidratt, for god støtte underveis. Vi vil spesielt takke jubileumskomiteen v/ Sidsel Sandelien for at denne boka har blitt til. En stor del av arbeidet har vært utført i egen regi, og prosjektgruppa vil også takke våre ledere for at vi har fått bruke en god del arbeidstimer på denne boka, på bekostning av andre presserende oppgaver. Vi vil samtidig takke Forlaget Press v/ Thor Arvid Dyrerud samt designer Henrik Haugan for uvurderlig hjelp til å ferdigstille boka. Utvalget er i hovedsak basert på Statens vegvesens Nasjonale verneplan. Siden denne planen er over ti år gammel, er utvalget blitt supplert med vegminner fra nyere tid. Ambisjonene har vært å lage en reisebok som oppmuntrer til en omveg når en er på reise i vårt langstrakte land. Samtidig håper vi at boka også vil kunne nytes fra godstolen hjemme. Vegminnene i denne boka har ulik karakter og estetisk utforming. Noen vegminner er inkludert fordi de forteller en

viktig historie og bidrar til å supplere bildet av veghistorien. Av plasshensyn har ikke alt vi ønsket oss, kommet med, og vi har måttet prioritere med hensyn til bokas balanse og fremstilling. Et vegprosjekt er et resultat av mange personers bidrag, det omfatter både dem som har arbeidet på anlegget, dem som har planlagt prosjektet og dem som forvalter anlegget. Dette gjelder både ansatte i Statens vegvesen og eksterne konsulenter. Som en regel har vi valgt ikke å fremheve enkeltpersoner i prosjektene. Unntaket fra dette er knyttet til historisk sentrale personer samt vinnere av arkitektkonkurranser. Vi ønsker å understreke at alle som har deltatt i et prosjekt, har bidratt til helheten. De vellykkede prosjektene er et resultat av det gode samarbeidet på tvers av fag og roller. Denne boka er ikke en fagbok, og vi har valgt ikke å referere til enkeltkilder. Kildene til boka er i vesentlig grad hentet fra Statens vegvesens egne publikasjoner og historiske arkivmateriale. Mer detaljerte opplysninger om vegminner i Nasjonal verneplan kan hentes på denne adressen: http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/ Miljo+og+omgivelser/Nasjonal+verneplan. prosjektgruppa i vegdirektoratet har vært :

Ingvill Hoftun, miljøseksjonen , Geir Paulsrud, vegmuseet og jubileumskomiteen , Jon Opseth, grafisk senter , Håkon Aurlien, vegen og vi , Knut Opeide, grafisk senter , Martin Skotvold, miljøseksjonen .

Gammelvegen i Øksfjord

Finnmark Samelandsbrua / Sámi šaldi

Tromsøbrua Troms Anlegget

Utakleiv

Kjerringstraumen bru

Blodvegen Junkerdalsura Nordland Urlandå

Bæskades

Region Nord

1 Samelandsbrua / 2 Bæskades / 3 Gammelvegen i Øksfjord / 4 Tromsøbrua / 5 Anlegget / 6 Utakleiv / 7 Kjerringstraumen bru / 8 Blodvegen / 9 Junkerdalsura / 10 Urlandå /

Samelandsbrua / Sámi šaldi Tana kommune i Finnmark / Utsjoki kommune i Finland Skråstagbru 1993 Historikk e Samelandsbrua (Sámi šaldi) er ei skråkabelbru som krysser Tanaelva mellom Roavvegieddi i Tana i Norge og Utsjoki i Finland. Brua er 316 meter lang, og hovedspennet er på 155 meter. Vegen gikk tidligere på isen over Tanaelva fram til våren kom. Etter en periode med usikker is der det var stopp i forbindelsen, kunne sommertrafikken skje med ferge over elva. Det ble lagt spesiell stor vekt på å utforme ei vakker bru på et viktig symbolsk kryssingsted. Reiseinfo e Brua inngår i E75.

Tana e

n Ta Finnmark

n Ta

Utsjoki E 75

FINLAND

Bæskades Alta kommune i Finnmark Vinterveg 1898, første generasjon bilveg 1932 Nr. 1 og 2 i Nasjonal verneplan Historikk e Strekningen mellom Alta og Kautokeino har i lang tid vært en viktig ferdselsveg. På vintertid er det svært værhardt, og av den grunn ble vegen vardet opp. På slutten av 1920-tallet ble det anlagt ny kjøreveg på strekningen. Den nye vegen ble laget ved hjelp av maskinell drift, noe som var nytt i Norge. Vegen har enkel standard som er typisk for veger anlagt i denne perioden. Reiseinfo e Rv. 93. Fra Alta via Gargia Fjellstue, og fra Kautokeino via Suolovuobme Fjellstue.

Lakselv e

Alta

Karasjok e 93 92

Ved gry, da vi kom på Bæskades, røk der et uveir op. Et piskende, vandrett snekòv hvinte om fjellets topp. Tungt støttet vi oss mot stormen, tvungne at ta en hvil. Renene våre var trætte efter de dryge mil. Første vers av Nordahl Griegs «Morgen over Finnmarken»

Gammelvegen i Øksfjord Loppa kommune i Finnmark Chaussé 1909 Nr. 98 i Nasjonal verneplan Historikk e Vegen ble bygget etter chausséprinsippet og knytter Øksfjord til Langfjorden og Kvænangen. Den var en av fire offentlige bygdeveger i Finnmark. Vegen ender i en tørrmurt båtvorr (steinkai) i Øksfjordbotn. En strekning på to kilometer av vegen er bevart etter at ny veg ble bygget på 1950-tallet. Strekningen ble restaurert i 1995 og brukes til turveg. Reiseinfo e Ligger langs fv. 882 mellom Langfjorden og Øksfjordbotn. Ca. 30 min avstikker fra E6.

e Øksfjord 882

Alta

Tromsøbrua Tromsø kommune i Troms Fritt frambygget bru 1960 Nr. 113 i Nasjonal verneplan Historikk e Brua erstattet en tidligere ferge og knytter Tromsø til fastlandet. Den 1016 meter lange betongkassebrua er inndelt i 58 spenn med et midtspenn på 80 meter og seilingshøyde på 38 meter. Tromsøbrua er et viktig landemerke i Tromsø. Reiseinfo e Fv. 862. Brua forbinder Tromsøya med fastlandet og ligger i nærheten av Ishavskatedralen.

Hammer bru

Nord-Trøndelag Skarnsundbrua Gamle bybru

Karl Johans veg Gjevingåsen

Bergsøysundet bru Atlanterhavsvegen Postvegen over Ørskogfjellet

Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

Skodjebruene

Geirangervegen

Trollstigen

Vårstigen Kongevegen over Dovre

Region Midt 1 Hammer bru / 2 Skarnsundbrua / 3 Karl Johans veg / 4 Gjevingåsen / 5 Gamle bybru / 6 Bergsøysundet bru / 7 Atlanterhavsvegen / 8 Trollstigen / 9 Postvegen over Ørskogfjellet / 10 Skodjebruene / 11 Geirangervegen / 12 Vårstigen / Fjellovergang mellom midt og øst: 13 Kongeveg over Dovre

Hammer bru Høylandet kommune i Nord-Trøndelag Fagverksbru 1927 Nr. 133 i Nasjonal verneplan Historikk e Hammer bru er ei 30 meter lang fagverksbru i tre med tørrmurte landkar og overdekkede tak og vegger. Brutypen er utarbeidet av Statens vegvesen. Brua er i dag i privat eie. Tak og vegger er oppført i tradisjonelt bindingsverk. Overbygningen har hatt stor betydning som beskyttelse av trekonstruksjonen i en tid uten impregnert trevirke. Brutypen var tidligere vanlig, men er i dag sjelden. Reiseinfo e Adkomsten er godt skiltet fra fv. 17 på Høylandet.

Kolvereid 17

776

775

Namsos

760

e Grong

Skarnsundbrua Inderøy kommune i Nord-Trøndelag Skråstagbru 1991 Nr. 136 i Nasjonal verneplan Historikk e Skråstagbru som ble bygget som erstatning for fergesambandet Vangshylla–Kjerringvik. Brua er 1010 meter lang med et hovedspenn på 530 meter. Skarnsundet bru er arkitektonisk godt gjennomført og har blitt et landemerke i distriktet. Reiseinfo e Ligger på fv. 755 over Skarnsundet og forbinder Inderøya med Mosvik.

Steinkjer e

75 5

Verdal e Levanger

Tro 54

fj ms

Karl Johans veg Verdal kommune i Nord-Trøndelag Mellomriksveg 1835 Nr. 129 i Nasjonal verneplan Historikk e Vegen ble bygget etter forordning av kong Karl Johan som ledd i å knytte Norge og Sverige tettere sammen. Den er anlagt etter det franske prinsipp, med store støttemurer og flere steinhvelvbruer i et kupert landskap (se tegning side 12). Spesielt Karl Johans kleiv er imponerende. Da vegen ble anlagt, ble den regnet som stor ingeniørkunst. Vegen ble nedlagt i 1917. Den har vært kontinuerlig restaurert de siste 30 årene. Reiseinfo e Fv. 72. 17,5 kilometer lang og flott vandring.

Steinkjer e

Verdal e Levanger e

E6 SVERIGE

Gamle bybru Trondheim kommune i Sør-Trøndelag Fagverksbru 1861 Nr. 140 i Nasjonal verneplan Historikk e Brua ble konstruert av statsingeniør C.A. Dahl som en fagverksbru i tre med seks spenn. Den ble konstruert med klaffer som kunne åpnes slik at store båter kunne passere. I 1967 ble klaffene erstattet med betongplate, og brua ble utvidet. De to karakteristiske portalene for klaffebruas heisemekanisme ble rekonstruert. Disse omtales som «Lykkens portal» og er et landemerke i Trondheim. Reiseinfo e Ligger ved Domkirken og forbinder Midtbyen med Bakklandet.

Bergsøysundet bru Gjemnes og Tingvoll kommuner i Møre og Romsdal Flytebru 1992 Nr. 153 i Nasjonal verneplan Historikk e Bergsøysundet bru inngår i fastlandsforbindelsen til Kristiansund (KRIFAST). Flytebrua har en spennvidde på 830 meter og er kun festet til land i hver ende. Sundet er 200–300 meter dypt. Brubanen i stålfagverk hviler på sju separate betongpongtonger som flyter på vannet. Strømmer, bølger og vindkrefter opptas som trykk- eller strekkrefter i buen. Stålfagverket er gitt varierende blåfarger som er godt tilpasset vann- og himmelfargen. Brua er en teknisk avansert konstruksjon som er utviklet med teknologi fra oljeplattformer. Reiseinfo e E39.

Kristiansund 70

E 39

e Eide

Tingvoll e E39

Gamle Tolga br u

Sohlbergplassen

Tynset bru

Kollavegen

Oppland

Hedmark

Gamlebrua i Elverum

Lunde bru

Kongevegen over Hadeland Frogner plass Løkke bru Sølvvegen i Asker

Carsten Ankers bru Oslo Akershus

Drøbak Kongevegen i Ås Fredrikstad bru Bruene på Svinesund

Østfold

Region Øst 1 Svinesund / 2 Fredrikstad bru / 3 Drøbak miljøgate / 4 Kongevegen i Ås / 5 Sølvvegen i Asker / 6 Løkke bru / 7 Frogner plass / Kirkeveien / 8 Carsten Ankers bru / 9 Kongevegen over Hadeland / 10 Gamlebrua / 11 Lunde bru / 12 Kollavegen / 13 Sohlbergplassen /14 Tynset bru / 15 Gamle Tolga bru

Bruene på Svinesund Halden kommune i Østfold / Strömstad kommune i Sverige Buebru 1946, buebru 2005 Nr. 97 i Nasjonal verneplan Historikk e Gamle Svinesund bru er en buebru med en hovedbue og seks sidespenn i hugget iddefjordsgranitt. Brua var et svensk-norsk samarbeid, men ble i hovedsak finansiert og bygget av svenskene etter at brua ble sprengt i 1942. Den nye brua var også et svensk-norsk samarbeid og er resultat av en arkitektkonkurranse (Lund & Slaatto). Nye Svinesund bru er en buebru i betong med tilsvarende radius som den eldre brua. Brua møter terrenget med viadukter på begge sider som gir den et luftig uttrykk. Reiseinfo e Det er gode parkeringsmuligheter langs den gamle brua. Den nye brua inngår i E6 uten parkeringsmuligheter.

Sølvvegen i Asker Asker kommune i Akershus Kongeveg 1665 Nr. 256 i Nasjonal verneplan Historikk e Strekningen inngår i forlengelsen av Norges første kjøreveg som gikk fra Kongsberg til Hokksund, men som ble forlenget til Christiania noen år senere. Karakteristisk for vegen er at den følger den rette linje, bakke opp og bakke ned. Vegen er delvis bygget opp med sidemurer av tørrmurt stein, og inngikk i postvegen mellom Christiania og Stavanger. Strekningen er relativt autentisk etter at vegen ble utvidet for at to vogner skulle kunne passere på slutten av 1700-tallet. Vegen fungerte som hovedveg helt fram til 1905. Store deler av traseen til Sølvvegen er intakt, men mange strekninger er endret i senere år. Reiseinfo e Strekningen ligger på Gamle Drammensveg i Asker og går til kommunegrensen mot Lier. Mesteparten av Gamle Drammensveg følger den gamle Kongevegtraseen.

Sandvika

E 18

Tranby

Oslofjorden

Asker

Buskerud

Drammen

Akershus

Frogner plass / Kirkeveien Oslo kommune Bygate og byrom 2002 Hederlig omtale i Vakre vegers pris 2006 Historikk e Frogner plass og Kirkeveien langs Frognerparken var tidligere en sliten bygate med mye trafikk. Strekningen er i dag rustet opp, og Frogner plass er blitt et vakkert og funksjonelt trafikknutepunkt. Kirkeveien er i dag en flott aveny som formidler overgangen mellom parken og byen pĂĽ en vakker mĂĽte. Parken er trukket ut i gaten, eller kanskje er det gaten som er blitt en del av parken?

Majorstuen Ring 2

Frognerparken

Frogner

SkĂ¸yen

Slottsparken

E 18 94

Gamlebrua Elverum kommune i Hedmark Fagverksbru 1862 Nr. 81 i Nasjonal verneplan Historikk e Gammelbrua ble bygget som fagverksbru med overliggende fagverk i stål. Brua ble bygget i Skottland, demontert og satt opp i Elverum. Den var opprinnelig planlagt som kombinert veg- og jernbanebru, men det ble aldri realisert. Brua er en av Norges første fagverksbruer. Reiseinfo e Brua krysser Glomma i Elverum sentrum sør for den nye brua. Fra rv. 3 på vestsiden av Glomma.

3 25

Elverum

e Hamar E 6 Mjøsa

100

2 3

Gamle Strynefjellsveg Sogn og Fjordane Galdane Vindhella Kongevegen over Filefjell

Stalheimskleivene

Dalseide–Eidslandet

Seltunåsen Lærdalstunnelen Stegastein Måbødalen

Hordaland

Postvegen gjennom Åsane Tokagjelet

Jondal–Utne Gamlevegen over Haukeli

1 Vindhella / 2 Galdane / 3 Seltåsen / 4 Stegastein / 5 Lærdalstunnelen / 6 Stalheimskleiva / 7 Dalseid-Eidslandet / 8 Postvegen gjennom Åsane / 9 Tokagjelet / 10 Jondal-Utne / 11 Måbødalen / 12 Tjennsvollkrysset / 13 Terland klopp /

Tjensvollkrysset Rogaland Terland klopp

114

Region Vest

fj e l lov e rg a n g e r m e l lo m v e st o g ø st : 14 Gamlevegen over Haukeli /

17 Gamle Strynefjellsveg / 18 Kongevegen over Filefjell

Vindhella Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Bergenske kongeveg 1793, ombygd i 1843 etter fransk prinsipp Nr. 28 i Nasjonal verneplan Historikk e Strekningen over Borgund inngår i den bergenske kongeveg som sto ferdig i 1793 etter generalvegmester Hammer. Ved Vindhella var vegen så bratt og vanskelig at den ble bygd om i 1840-årene. Den nye vegen slynger seg oppover den bratte lia med fire hårnålssvinger med tørrmurte steinmurer på opptil 15 meters høyde etter anvisninger av kaptein Finne. Allerede etter 30 år ble denne avløst med en ny hovedveg som ble lagt utenom den bratte. Den eldre vegen er lite endret og viser hvordan veger ble bygget i bratte fjellpartier før dynamitten ble tilgjengelig. Reiseinfo e Vindhellavegen brukes i dag som turveg og kan nås fra Borgund stavkirke eller Husum.

e Årdalstangen

e gn

fjo

rd e

E16

als

tun

nel

e Lærdalsøyri

116

E16 52

Den dansk-norske maleren Johannes Flintoe (1787–1870) besøkte flere steder rundt Sognefjorden sommeren 1819, blant annet Lærdal. Maleriet henter motiv fra Gamle Vindhellavegen.

Tokagjelet Kvam kommune i Hordaland Første generasjon bilveg, 1907 Nr. 168 i Nasjonal verneplan Historikk e Vegen er bygget med tunneler og halvtunneler i en fjellkløft fra Kvamskogen og ned mot Norheimsund med en lengde på tre kilometer. Dynamitten gjorde at det ble billigere og mindre arbeidskrevende å sprenge i fjell, og veger kunne bygges der det før var umulig. Den tyske krigsmakten underminerte vegen med tanke på å kunne sprenge den om nødvendig. Femten kors viser hvor dette ble gjort. Heldigvis ble det aldri aktuelt å sprenge vegen. De gamle tunnelene er viktige vitnesbyrd om hvordan de ble utformet. Vegen ble avløst av fire nye tunneler på 1960-tallet. Reiseinfo e Parallelt ved rv. 7. Det er til dels vanskelig adkomst og ingen biloppstillingsplasser for å se på de gamle tunnelene.

E 16

e Bergen

e ng

rfjo

rd e

E 39 13

132

Tjensvollkrysset Stavanger kommune i Rogaland Platebru over rundkjøring, 2010 Historikk e På Tjensvoll er det bygget ei egen bru for gående og syklister, som går i en sirkel over rundkjøringen. Brua gir bedre framkommelighet for alle trafikantgrupper og er spesielt gunstig for syklister. Statens vegvesens visjon «På veg for et bedre samfunn» betyr å ivareta alle trafikantgrupper. Det er lagt vekt på en god arkitektonisk utforming som gir krysset identitet, og om kvelden er den opplyste brua en fin kontrast til omgivelsene. Reiseinfo e Krysset E39 / fv. 509.

E39

Store Stokkavatnet

Stokka

Eiganes

509 Mosvatnet

Solborg

Madla

Hafrsfjord

138

E39

Terland klopp Eigersund kommune i Rogaland Hellebru, tidlig på 1800-tallet Nr. 176 i Nasjonal verneplan Historikk e Terland klopp er en 60 meter lang steinhellebru bestående av 21 løp. Etter en flom ble de gamle hellene byttet ut med betongdekke mellom steinpilarene. Bakgrunnen var også å forsterke brua for store kjøretøy pga. et grustak. Brua er en av verdens lengste hellebruer. Den ligger vakkert til i landskapet over elva Gyaåna. Reiseinfo e Ved fv. 42, Sirdalsvegen mellom Eigersund og Tonstad.

d alan Ro g g d e r A t s Ve

E39

E 39

e Egersund 140

e Moi

Gamlevegen over Haukeli Odda kommune i Hordaland, Vinje kommune i Telemark Høyfjellsveg, chaussé 1874 Nr. 57 i Nasjonal verneplan Historikk e Vegen mellom Røldal i Hordaland og Vågsli i Telemark ble bygget ut i perioden 1860–89 etter anvisninger fra vegdirektør Hans Herman Krag. Vegen var en av de første kjørevegene over høyfjellet som var anlagt etter nyere vegbyggingsprinsipper. Den var kun åpen for sommertrafikk. Vegen er bygget etter chausséprinsippet og er delvis bygget opp på tørrmurte sidemurer med stabiliserte vegskråninger og stabbestein som sikring. Strekningen over Haukeli sto ferdig allerede i 1874 og var kun åpen for sommertrafikk. Ved Dyrskar ble det på grunn av rasfaren bygget en tunnel, men siden denne lå i et snøhull, ble vegen lagt utenom allerede i 1919. Først i 1968 ble vegen avløst av helårsveg. Reiseinfo e Vegen ligger ved fylkesgrensen mellom Telemark og Hordaland. På grunn av oppdemming er det en bit som er borte ved Haukeliseter.

e Odda

Hardangervidda

E134

e Røldal E134 d lan rd a d Ho alan g Ro

142

Telemark E134 9

144

Gulsvik gamle bru

Buskerud

Sølvveien i Lier Sentrumsringen i Drammen Telemark Byklestigen

Smedbrua Vestfold

Ravegen i Borre Borgestadalleen Brevikbrua og Grenlandsbrua

Murane

Fånefjell Vest-Agder Tronåsen

Tveitsund bru

1 Tronåsen / 2 Bakke bru / 3 Knuden / 4 Byklestigen / 5 Fånefjell / 6 Tveitsund bru / 7 Murane / 8 Bruene i Brevik / 9 Borgestadalleen / 10 Ravegen i Borre / 11 Smedbrua / 12 Sentrumsringen i Drammen / 13 Sølvvegen i Lier / 14 Gulsvik gamle bru / Fjellovergang mellom sør og vest: 15 Gamlevegen over Haukeli

Bakke bru Knuden 152

Aust-Agder

Region Sør

Fånefjell Bygland kommune i Aust-Agder Første generasjon bilveg 1926 Nr. 49 i Nasjonal verneplan

Historikk e Over Fånefjell går det tre generasjoners kjøreveger. Den eldste kjørevegen er svært bratt og rasutsatt. Vegen ble avløst av en kjøreveg som ble lagt i halvtunnel i den bratte fjellsiden nede ved fjorden. Den nye vegen var flat, og halvtunnelen skjermet for ras. Vegen ble med tiden for smal, og den ble avløst av veg i fjelltunnel i 1962. Reiseinfo e Rv. 9. Skiltet kulturminnesti over fjellet med flott utsiktsplass på toppen.

e Bygland

B yg l a n d

sfj o

er gd t-A r Au s de -A g Vest

162

Smedbrua Øvre Eiker kommune i Buskerud Hvelvbru 1767 Nr. 221 i Nasjonal verneplan Historikk e Smedbrua er sannsynligvis Norges eldste steinhvelvbru. Den går over Fiskumelva og ligger langs Sølvvegen, Norges eldste kjøreveg, fra 1624. Brua avlastet en eldre trebru, det antas at dette har sammenheng med transporten til sølvverket i Kongsberg. Det er få kilder om brua, men det kan antas at den ble oppført av steinbyggere fra sølvverket. Stabbesteinene på brua er satt på i nyere tid. Det antas at rekkverket opprinnelig gjennomgående har vært av stein. Reiseinfo e Fv. 72, Gamle Kongsbergveg mellom Darbu og Kongsberg.

Hokksund e E134

Kongsberg e

r ke

e Notodden 176

d keru Bus k mar Tele E134

Sentrumsringen i Drammen

Drammen kommune i Buskerud Hovedveg i by 2002–2008 Øvre Sund bru, Vakre vegers pris 2004

Historikk e Sentrumsringen i Drammen er en kapasitetsterk hovedgate som avlaster gatene i sentrum for gjennomgangstrafikk og drenerer trafikk fra lokalvegnettet til hovedvegnettet. Det har vært lagt stor vekt på at Sentrumsringen skal være en bygate som er utformet på stedets premisser med solid materialbruk. Bragernestunnelen og Øvre Sund bru er de nye lenkene som knytter ringen sammen. Øvre Sund bru er ei bjelke-/platebru i fem spenn med lengde på 148 meter og landkar i hugget stein som går innover land. Den har fire kjørefelt og en utkraget gang-/sykkelbane. Utformingen er et resultat av en arkitektkonkurranse. De avrundede skivesøylene er utformet for å minimere flomvann. Glasskjermen ved gang-/sykkelbanen både skjermer de myke trafikantene fra forurensing fra bilene og beskytter mot vind. Reiseinfo e Fv. 283, Sentrumsringen i Drammen.

E 18

Åssiden Bragernes E134

Strømsø

Konnerud Drammensfjorden

E 18

178

Gulsvik gamle bru Flå kommune i Buskerud Hengebru 1906 Nr. 224 i Nasjonal verneplan Historikk e Gulsvik var tidligere et sentralt knutepunkt mellom dampskipstrafikken på Krøderen og vegen videre oppover Hallingdal. Gulsvik gamle bru var en av de første hengebruene som ble bygget, og den første med hengekabler av tvunne stålvaiere. Med sitt spenn på 97 meter var den i sin tid Skandinavias lengste og vakte oppsikt i sin samtid. Hengebruer ble med tiden en vanligere brutype som ble mye brukt for å krysse større elver og sund. Brua ble forsøkt sprengt av norske styrker under det tyske felttoget i aprildagene 1940. I 1971 ble vegen lagt utenom den gamle brua. Brua ble renovert i 2010. Reiseinfo e Ved rv. 7 i Gulsvik.

e Nesbyen

Op pl Bus and ker ud 7

Flå e

211

Kr ød e re n

184

Gulsvik gamle bru ble bygget i perioden 1903–05 av Kværner Brug i Kristiania. Brua og vegen som ble bygget langs Krøderen avlastet dampbåten «Norefjeld» som tidligere transporterte passasjerer over Krøderen. Dampbåter ligger fortøyd ved dampskipskaia ved vestre tårnpillar. Foto er tatt 18. mai 1905. 186

Hilsen fra Riksantikvaren Veger og bruer binder landet sammen. De er sentrale kilder til kunnskap om utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Statens vegvesen har all mulig grunn til å være stolt av sin historiske arv der veger og bruer er bygget med solid håndverk i en utfordrende topografi. Noen av de viktigste vegminnene er samlet i etatens landsverneplan. Riksantikvaren ønsker fortsatt å bidra til at et utvalg bruer og veger blir bevart for ettertiden. Jeg vil gratulere Statens vegvesen med 150 år som statlig etat.

Jørn Holme

190

Bildeliste Adriansen, Jan | statens vegvesen : 119 Andersen, Frank: 23 Andresen, Anette: 92 Andresen, Bjørn | statens vegvesen : 79 Aurlien, Håkon | statens vegvesen : 28, 29, 30, 31, 37, 38, 55, 79, 82, 85, 89, 99, 101, 102, 103, 105, 107, 113, 138, 141, 155, 156, 157, 159, 162, 171 Bjørtvedt, Erlend: 84 Busterud, Henriette Erken | statens vegvesen : 93, 151 Brandtzæg, Pål | statens vegvesen : 104 Brun, Johan: 109 Crolla, Santina: 168, 178 Eikehaug, Tine | statens vegvesen : 142, 143, 149 Ellingsen, Roger | statens vegvesen : 65, 147 Engh, Ann Kristin | statens vegvesen : 120 Grønsdal, Erling | statens vegvesen : 18, 79 Gundersen, Tor Arvid A | statens vegvesen : 167 Hansen, Torstein | statens vegvesen : 35 Havran, Jiri: 135 Helland, Frode Inge: 71 Hermann, Christin | statens vegvesen : 56, 57 Hoftun, Ingvill | statens vegvesen : 90, 91, 128, 129, 130, 182, Ingilæ, Frank Martin: 27 Jensen, Giselle | statens vegvesen : 33 Kanck, Wiggo | statens vegvesen : 68, 69 Karlsson, Bengt: 20 Krøvel, Joakim: 95 Krøvel-Velle, Sigmund: 123, 150 Løken, Audun: 78

Moen, Vegar: 122 Nielsen, John-Ivar | statens vegvesen : 83 Nonås, Nils | statens vegvesen : 127, 131 Nordbø, Bård Asle | statens vegvesen : 86, 87 Opeide, Knut | statens vegvesen : 23, 43, 44, 45, 47, 49, 54, 59, 60, 61, 74, 76, 77, 108, 113, 132, 133, 138, 139, 151, 189, 189 Ravnestad, Heidi | statens vegvesen : 23 Skaar, Steinar | statens vegvesen : 73 Skotvold, Martin | statens vegvesen : 96 Smådahl, Eva | statens vegvesen : 117, 121, 126, 188 Storflor, Harald | statens vegvesen : 52, 53 Synnes, Odd: 48 Sørli, Lars | statens vegvesen : 180 Tallaksen, Harald | statens vegvesen : 160, 161, 163, 183, 185 Tungesvik, Torbjørn | statens vegvesen : 169 Wold, Kjell | statens vegvesen : 164, 165, 173, 174, 175, 177, 179, 181 Wæhler, Jarle | statens vegvesen : 39, 49, 67, 125, 137 Zellien, Werner: 41, 63, 111 annet :

Fra Firda Sjåførforening: 49 Fra Blodvegmuseet: 42 Fra Lindesnes Bygdemuseum: 158 Fra Nasjonalmuseet: 75, 92 Fra Norsk vegmuseums arkiv: 14, 22, 32, 48, 78, 79, 97, 112, 116, 118, 137, 144, 145, 146, 150, 154, 158, 184, 186, 187 188 Fra Riksantikvarens arkiv: 16 omslag :

Knut Opeide: «Vinterveg»

191