2 minute read
TIDSROM 1600–1914
Fortellinger om da Norge ble moderne Forlaget Press
Til minne om Trond Bjorli
Advertisement
Tidsrom Kari Telste, hovedred.
© Forlaget Press 2023
Boken er laget i samarbeid med Norsk Folkemuseum
Redaksjon: Trond Bjorli †, Torgeir Kjos, Erika Ravne Scott, Marie Fongaard Seim og Kari Telste
Hovedforfatter er Kari Telste. Innledning, avslutning og bildetekster er skrevet av redaksjonen i fellesskap. Kapitlet «En statsråd for en ny tid» er skrevet av Monica Mørch, «Et forretningseventyr i tre generasjoner» av Gjertrud Sæter, «På reise med familien Taraldsen» av Marie Fongaard Seim og «Nasjonalitet og estetikk» av Torgeir Kjos, Erika Ravne Scott og Kari Telste.
Bildebehandling: Stian Nybru
Kari Telste og Trond Bjorli har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
Design: Modest [Rune Døli]
Boken er satt med: JJannon 10,75/14,5 pkt
Papir: 100 g Amber Graphic
Bilderepro: JK Morris Production AB, Sverige Trykk og innbinding: Print Best, Estland via Italgraf Media AB, Sverige
ISBN 978-82-328-0245-6
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no
Forord 9
Dører til fortidens rom 11
Del 1 Dyder 33 Med et gipstak som himmel 35 En kiste full av dyd og kjærlighet 63 Myntmester Meyers fall 87 Del 2 Verden 109
Verdensbilder i endring 115 Verdenshandel i et bryllupsservise 143 Del 3 Opplysning 169
Borgerlig offentlighet i Christiania 173 Presten som ville opplyse allmuen 199 Trelasthandel og Napoleonskrig 229 Fedrelandskjærlighet og frigjøring 259
Del 4 Nye tider 289
En statsråd for en ny tid 293 Et forretningseventyr i tre generasjoner 323 På reise med familien Taraldsen 355
Del 5 En moderne nasjon 385
Nasjonalitet og estetikk 389 Motehatter og buksedamer 425 Vindu mot fremtiden 455
Takk 467 Sluttnoter 469 Litteratur og kilder 478 Bildeliste 488
Utstillingen TIDSROM 1600–1914 åpnet ved Norsk Folkemuseum i juni 2021, og er en av museets største utstillinger noensinne. Den viser borgerskapet og embetsstanden som den ledende norske eliten i tidsrommet 1600–1900, og kaster fornyet lys over deres betydning i formingen av det moderne Norge.
Bak utstillingen ligger en omfattende, tverrfaglig forskningsinnsats. I mer enn ti år arbeidet en prosjektgruppe med å etablere nye opplysninger og ny kunnskap om de mer enn 1500 gjenstandene og seks interiørene som ble valgt ut til utstillingen. Boken som nå foreligger, utdyper utstillingens underliggende problemstillinger, perspektiver og fortellinger, og gjennom gjenstandene og historiene som foldes ut får leseren ny forståelse av norsk historie og samfunnsutvikling.
Redaktørene har alle deltatt i arbeidet med å planlegge og utforme utstillingen TIDSROM . Marie Fongaard Seim, Trond Bjorli som dessverre gikk bort underveis i arbeidet, og hans etterfølger i redaksjonen, Torgeir Kjos, var sentrale medarbeidere i utstillingsprosjektet. Erika Ravne Scott var prosjektleder for innhold og Kari Telste ansvarlig for forskning og kunnskapsutvikling. Boken er rikt illustrert og Stian Nybru har i nært samarbeid med redaksjonen fulgt opp bildeutvalget med nyfotografering og bilderedigering.
Museets oppdrag er blant annet å skape interesse for, og innsikt i, samlingene våre hos et bredere publikum. Vi håper denne utgivelsen kan bidra til fornyet interesse for denne delen av norsk historie, og både utdype og invitere til besøk i utstillingen TIDSROM 1600–1914.
Nina Refseth
Direktør Stiftelsen Norsk Folkemuseum
Tove Wefald Pedersen
Avdelingsdirektør Norsk Folkemuseum
Om sitt arbeid med «Dør til historien», malt til utstillingen
TIDSROM 1600–1914, sier kunstneren Ida Lorentzen at det stadig dukket opp nye tanker og spørsmål: «Hva befinner seg i historiens rom? Hva løfter vi frem og belyser av de utallige fortellinger og hendelser, og hvordan skal jeg tolke dem? Det føltes som om jeg levde i både fortid og nåtid. Rommet er gammelt, men lyset som fyller det, er nytt og friskt. Blikket føres innover i bildet, forbi døråpningen og inn mot mørket som symboliserer det ukjente.»