Ã…RSBERETNING 2001
Det er i dag over 900 inkubatorer i Europa, og disse genererer mer enn 40.000 nye arbeidsplasser hvert år. Hvordan ser disse inkubatorene ut sammenliknet med vår egen nyskapingsvirksomhet som omfatter det som vanligvis defineres som en inkubator? En benchmarking viser at vår virksomhet er typisk for europeiske inkubatorer når det gjelder finansiering, bemanning og tjenestespekter; men fysisk er vi blant de største. Hva er så nøkkelfaktorene som skal til for at en inkubator skal lykkes? I rapporten «The State of the Incubator Marketplace» fra Harvard Business School ble det foretatt en kritisk gjennomgang av nye inkubatorer, og følgende suksesskriterier ble identifisert: - finansiering av prosjektene for neste utviklingsfase - aktive og organiserte nettverk. Når det gjelder nettverk kan disse aldri bli gode nok, og for oss er det en kontinuerlig oppgave å utvikle og vedlikeholde våre. Bortsett fra vårt mangeårige nettverk med eiere og samarbeidspartnere i inn- og utland, supplert med nettverket til våre erfarne medarbeidere og tilknyttede konsulenter, har vi deltatt i oppbyggingen av to nettverksorganisasjoner. Vi tror at disse vil samspille med nyskapingen i og rundt Forskningsparken og bidra til et forsterket nyskapingsmiljø. Det er snart to år siden Forskningsparken gikk inn som medeier i nyetableringen VentureLab AS. Gjennom en styreplass har vi deltatt i oppbyggingen av VentureLab til en møteplass, både i form av nettjenesten myVentureLab.com og ved investeringskonferanser, for å kople gründere og bedrifter som er i en tidlig fase, med relevante investorer. Siden oppstart har VentureLab fokusert på å bygge opp et nasjonalt investornettverk som i dag teller over 550 private investorer og venture kapitalister. Siktemålet er at dette nettverket skal aktiveres for å bidra til egenkapitalfinansiering av ideer og bedrifter fra hele Norge.
2
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
Foto: Kenneth Lauveng, INN AS
Nettverk for nyskaping
For snart et år siden var FIN, foreningen for Forskningsparkene i Norge, en av stifterne av CONNECT Norge. Denne nettverksorganisasjonen skal bidra til etablering og utvikling av nye, teknologibaserte vekstforetak ved å kople gründere og entreprenører med kompetanse og kapital. Høyt kvalifiserte personer fra næringslivet vil bidra med frivillig innsats som mentorer og rådgivere innen forretningsutvikling, markedsutvikling og finansiering. Virksomheten er organisert i fire regionale nettverk der Forskningsparken er vertskap for CONNECT Østlandet. Men for å sikre egenkapitalfinansiering av nyskapingsprosjekter er ikke gode nettverk nok. Markedet er i ubalanse. Investering i en tidlig fase er meget risikofylt, så selv om avkastningen kan være eventyrlig, er det vanskelig å få privat kapital inn i denne tidlige såkornfasen. Det er nødvendig å organisere såkornfond som er innrettet slik at de også tiltrekker privat kapital. Noen forskningsparker, også i Norge, har slike fond tilknyttet sin virksomhet. Forskningsparken AS arbeider med å få et såkornfond på plass. Når dette skjer, vil nok et viktig element være på plass i vårt tilbud som et komplett innovasjonsmiljø.
Svenning Torp adm. direktør
Styrets årsberetning 2001 Rammebetingelser 2001 har vært preget av tørke i kapitalmarkedet. Dermed har veksttakten i bedriftene bremset, det har vært tyngre å dra i gang nye firma, det har gått med mye tid til refinansiering av tidligere prosjekt og noen har ikke funnet penger og måtte innstille. Dette kan ha påvirket tilgangen til nye ideer da motivasjonen for å kommersialisere avtar. På den annen side møter Forskningsparken mer realistiske forventinger hos gründere, vi ser en nedgang i «for profitt» inkubatorer da mange av de tyvetalls private inkubatorene ble lagt ned i 2001, og vi opplever en jevnt økende interesse og anerkjennelse fra investormiljøene. Spesielt er mangel på såkornkapital et hinder for utvikling av de nye kunnskapsbedriftene. Gjennom foreningen Forskningsparkene i Norge er dette problemet belyst for myndigheter og politikere, og foreningen har kommet med forslag til regionale såkornfond med ulike former for offentlig risikoavkastning. Selv arbeider FP, i samarbeid med andre, for å få på plass såkornfond innrettet mot prosjekter innen bioteknologi/helse og IKT/media.
Økonomi Forskningsparken AS fikk et negativt driftsresultat på 0,9 mill. kroner i 2001. Andel resultat i Forskningsparken Industrifinans KS utgjorde 1,3 mill. kroner i 2001. Etter finansposter og skatt viser regnskapet et overskudd på NOK 103.599. Eiendomsdriften er et virksomhetsområde som gir et positivt økonomisk bidrag. Alle lokaler er fullt utleid til markedspriser. 2001 var et vanskelig økonomisk år for mange leietakere i Forskningsparken. Flere har måttet avvikle sin virksomhet helt eller delvis. Dette har medført økning i tap på fordringer i forhold til tidligere år. Nyskapingsavdelingen viser et negativt driftsresultat i 2001. Det er en betydelig urealisert gevinst i vår prosjektportefølje som er bygget opp av ressursbruken i nyskapingsavdelingen gjennom flere år. Resultatutviklingen i selskapet har i året som gikk vært omtrent som forventet. Det har ikke inntruffet ekstraordinære forhold som har påvirket årets ordinære resultat. Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet. Forutsetning for fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2001 er avlagt under denne forutsetningen. Styret forventer at neste års regnskap vil vise overskudd.
Forskningsparken AS (FP) har vært i drift siden 1985. Selskapet skal bidra til at ideer og resultater fra norsk forskning rettes mot fornyelse og vekst i næringslivet. Dette gjøres ved å samlokalisere ulike virksomheter i et felles bygg, Forskningsparken i Oslo, og ved å være en aktiv utviklingspartner for personer eller miljøer med kommersielt interessante prosjekter.
Styret kjenner ikke til forhold ved virksomheten som har betydelig forurensende effekt på det ytre miljø. Det er derfor heller ikke iverksatt spesielle tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. Styret kjenner ikke til forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling og resultatet som ikke fremgår av resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter.
Organisasjon Ved årets slutt besto organisasjonen av 12 fast ansatte. Innen selskapets nyskapingsavdeling var det i tillegg to engasjerte konsulenter på deltid samt en for bygg. Nyskapingsavdelingen er under oppbygging. I løpet av 2001 er det ansatt ny direktør og to prosjektledere. Selskapet holder til i moderne lokaler i Forskningsparken på Blindern/Gaustad. Disse lokalene representerer et attraktivt arbeidsmiljø. Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt og har derfor ikke iverksatt spesielle tiltak i 2001. Sykefraværet har i 2001 vært ubetydelig, og selskapet har ikke hatt ulykker eller skader.
Nyskaping Forskningsparken gikk i 2001 gjennom siste fem års kommersialiseringer, dvs. etableringer og lisensavtaler der Forskningsparken har vært aktiv drivkraft, og målte verdiskapningen som inntekter minus varekjøp. Samlet var verdiskapningen ca. 237 mill kroner i perioden. På slutten av 2001 startet også en grundig gjennomgang av alle firma med tilknytning til Forskningsparken de siste 10 år. Vi så tidlig at tålmodighet er viktig for eierne, og man må vente 5-10år før en etablering gir god avkastning. Antall henvendelser har i 2001 gått opp snaut 10% fra tidligere år. Faglig fordeling er omtrent som før med
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
3
Utleie og drift – ny utvidelse planlegges IKT: 40%, LifeScience: 30%, Annet: 30%, men andel henvendelser fra Universitetet i Oslo synker noe. Antall henvendelser fra personer med næringslivsbakgrunn stiger imidlertid og disse brukerne virker generelt godt fornøyd med våre tilbud. I 2001 ble det gjennomført ni kommersialiseringer, herav to lisensieringer og sju etableringer. Inn i inkubatoren kom færre firma enn planlagt, men søkningen var stigende på slutten av året. I perioden innstilte et selskap i inkubatoren, mens ett flyttet ut etter vellykket inkludering i et lignende firma. SND har i 2001 innført et inkubator-stipend der bedrifter i inkubatoren kan søke om 2x400.000 kroner i støtte. Dette fungerer svært godt i de aller tidligste fasene. Til å finansiere nyskapningsaktivitetene har Forskningsparken god støtte av Forny-programmet som finansieres av SND, Forskningsrådet, og SIVA-inkubator programmet. Samlet dekker disse ca. 50% av våre kostnader til nyskapning, de resterende 50% finansieres av lisenser/aksjesalg og overføringer fra eiendomssiden. Volumet på aktivitetene er omtrent som i 2000. For å stimulere gode ideer har Forskningsparken i 2001 sammen med Universitetet i Oslo gitt fem prosjekt totalt 870.000 kr i støtte til ideverifikasjon. I tillegg har vi dekket patentutgifter for oppfinnere med over 1 million kroner.
Etter utvidelsen av Forskningsparken i 2000 består den samlede bygningsmassen nå av 29.000 kvm. Totalt arbeider det i overkant av 1.000 mennesker i bygget fordelt på i alt 118 bedrifter, institutter og sentra. Av disse arbeider vel 400 personer i de nystartede innovasjonsbedriftene som nå utgjør 90 enheter. De fleste tekniske utfordringene ved overgangen til et større bygg er nå overvunnet og driften har fungert tilfredsstillende. Alle arealer var fullt utleid ved utgangen av året. Etterspørselen etter kontorer og laboratorier har i løpet av året vært større enn tidligere år, også i de siste månedene til tross for økende ledighet i Oslo-området. Det har spesielt vært stor tilgang fra nyetablerte bedrifter innen data og media, men også flere innen bioteknologi, som er det andre satsingsområdet for Forskningsparken. Flere kontorarealenheter er også i 2001 bygget om til laboratorier for bioteknologibedrifter. Huset er tilrettelagt for slik ombygging. I lys av den store etterspørselen etter leiearealer ble det i 2000 satt i gang utvikling av et nytt bygg på ca 9.000 kvm. Bygget vil ligge på den nåværende parkeringsplassen i tilknytning til den nordøstre del av nåværende bygg. Skisseprosjekt for bygget er i løpet av året blitt utarbeidet og Oslo kommune har innvilget rammetillatelse for bygget.
Oslo, 6.mai 2002 I styret for Forskningsparken AS
Inger Stray Lien
Oddvar Hesjedal
Finn Johansen
Olav Ulleren
Ernst H. Kristiansen
Knut Kaasen
Knut Laake
Ole Jørgen Marvik
Svenning Torp
styrets leder
adm. direktør
4
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
Resultat 2001 Note
2001
2000
3
47 086 942
34 765 579
2 793 478
1 992 319
0
9 135 207
DRIFTSINNTEKTER Leieinntekter Annen driftsinntekt Gevinst ved salg anleggsmiddel Infrastruktur og incentivmidler
3
4 881 521
5 250 000
54 761 941
51 143 105
4,5
5 200 476
4 338 002
Avskrivning
6
1 751 931
1 064 699
Annen driftskostnad
3
48 717 035
34 624 830
55 669 442
40 027 531
-907 501
11 115 574
Sum driftsinntekter
DRIFTSKOSTNADER Lønnskostnad
Sum driftskostnader Driftsresultat
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Aksjeutbytte
7
174 800
97 301
Andel resultat i tilknyttet selskap
7
1 296 389
156 968
Renteinntekter og andre finansinntekter Gevinst ved salg av aksjer og andeler Rentekostnader Tap aksjer og andre finanskostnader Netto finansposter Ordinært overskudd før skattekostnad
1 229 227
957 198
2 064
1 269 440
1 232 854
3 162 189
405 340
932 189
1 064 286
-1 613 471
156 785
9 502 103
53 186
2 650 273
103 599
6 851 830
103 599
6 851 830
SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat Årets overskudd
14
OVERFØRINGER Overført til annen egenkapital
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
5
Balanse pr. 31. desember Note
2001
2000
6
3 924 000
4 030 000
2 530 303
303 600
7 611 499
7 534 400
14 065 802
11 868 000
ANLEGGSMIDLER VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter, bygninger og annen fast eiendom Prosjektkostnader byggetrinn III Inventar, innredning, utstyr
6
Sum varige driftsmidler
FINANSIELLE EIENDELER Investeringer i datterselskap
7
200 000
100 000
Investeringer i tilknyttet selskap
7
35 926 987
38 030 598
3 127 802
2 618 793
Aksjer i nyskapingsbedrifter
226 065
280 661
Sum finansielle eiendeler
Andre langsiktige fordringer
9
39 480 854
41 030 052
Sum anleggsmidler
53 546 656
52 898 052
Kundefordringer
1 609 732
1 034 513
Andre fordringer
OMLØPSMIDLER FORDRINGER 5 684 791
5 625 246
Fordring Forskningsparken Montessori AS
153 519
137 569
Beholdninger og tidsavgrensninger
426 680
267 054
7 874 722
7 064 382
Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende
13 502 781
25 285 440
Sum omløpsmidler
2
21 377 503
32 349 822
Sum eiendeler
74 924 159
85 247 874
31. desember 2001 6. mai 2002
Inger Stray Lien styrets leder
6
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
Oddvar Hesjedal
Finn Johansen
Olav Ulleren
Note
2001
2000
15,16
4 525 000
4 525 000
15
9 000 000
9 000 000
13 525 000
13 525 000
24 561 880
24 458 280
38 086 880
37 983 280
873 438
922 636
EGENKAPITAL INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital
OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital
15
Sum egenkapital
GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser
5
Utsatt skatt
14
824 801
1 219 082
Andre avsetninger for forpliktelser
12
5 000 000
5 000 000
6 698 239
7 141 718
Sum avsetning for forpliktelser
ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner
10
3 322 420
3 399 519
Ansvarlig lån SIVA
11
13 396 979
13 352 500
16 719 399
16 752 019
3 133 580
7 621 921
719 755
515 920
Sum annen langsiktig gjeld
KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt
14
Annen kortsiktig gjeld
447 468
2 084 320
7 496 952
11 164 055
Forskuddsbetalt leie
1 621 886
1 984 641
Sum kortsiktig gjeld
13 419 641
23 370 857
Sum gjeld
36 837 279
47 264 594
Sum egenkapital og gjeld
74 924 159
85 247 874
Ernst H. Kristiansen
Knut Kaasen
Knut Laake
Ole Jørgen Marvik
Svenning Torp adm. direktør
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
7
Noter NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.
Aksjer i datterselskap Aksjer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Konsernregnskap er ikke utarbeidet.
Gjeld Gjeld er oppført i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Langsiktig gjeld omfatter også første års avdrag på pantelån. Pantelån bokføres til pålydende.
Aksjer og andeler i tilknyttet selskap Som tilknyttet selskap regnes selskap hvor Forskningsparken har en eierandel mellom 20% og 50% og hvor Forskningsparken har betydelig innflytelse. Andel i tilknyttet selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.
Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid dersom de har levetid over 3 år. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives over resterende økonomisk levetid.
Andre aksjer og andeler Andre aksjer og andeler i selskaper som Forskningsparken ikke har betydelig innflytelse i, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringen blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.
Pensjoner Pensjonskostnadene beregnes i henhold til retningslinjene i regnskapsstandard for pensjonskostnader. Beregnet pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av beregnet pensjonsforpliktelse og den virkelige verdien av pensjonsmidlene.
Klassifisering og vurdering av balanseposter Anleggsmidler er eiendeler ment til varig eie og bruk i virksomheten. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til opptakskost. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til opptakskost.
Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Andre skattereduserende forskjeller er ikke utlignet, men balanseført dersom det er sannsynlig at foretaket kan utnytte dem.
Fordringer Opptjente ikke mottatte inntekter balanseføres. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for
Offentlig tilskudd Infrastrukturmidler fra Norges Forskningsråd (NFR) og incentivmidler fra SND klassifiseres som driftsinntekter.
NOTE 2 - BUNDNE BANKMIDLER
Administrasjonskostnader
Av innestående bankbeholdning per 31. desember 2001 er følgende midlere bundet
Husleie
Husleiedepositum
2001
2000
6 000 000
6 000 000
371 268
275 000
0
5 000 000
794 000
1 600 000
Skattetrekk Sikkerhet for bankgaranti overfor Oslo Kommune Sikkerhet for bankgaranti overfor Skanska
Driftsinntekter Husleie og andre leieinntekter Infrastrukturmidler (Forny)
1 404
Patent- og prosjektkostnader nyskapning
1 509
1 977
Øvrige administrasjonskostnader Sum
2000
47 087
34 766
2001
2000 4 190 234
Folketrygdavgift
890 504
724 512
Pensjonskostnader
587 709
500 532
-1 529 000
-1 264 000
Refusjon Forskningsparken Drift
4 181
4 300
700
950
Sum
Lisensinntekter
180
404
Gjennomsnittlig antall ansatte
Bidrag til inkubator fra SIVA (0,5) og andre (0,050)
940
550
0
9 135
Serviceinntekter
1 105
904
Andre inntekter
569
134
54 762
51 143
Sum
8
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
5 594 34 615
5 124 961
Incentivmidler ( Score)
Gevinst ved salg av eiendom
6 789 48 717
NOTE 4 - LØNN, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.V. Lønninger
2001
25 640
2 129
Lønnskostnader
NOTE 3 - DRIFTSINNTEKTER OG ADMINISTRASJONSKOSTNADER
38 290
Festeavgift
Andre ytelser
126 302
186 724
5 200 476
4 338 002
11
10
Lønn, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Det er i 2001 utbetalt TNOK 710 i lønn og feriepenger til daglig leder. I tillegg utgjør summen av arbeidsgiveravgiftspliktige godtgjørelser som ikke er lønn TNOK 72, samt innbetalt pensjonspremie på TNOK 100. Det er videre ytet et lån til daglig leder med saldo på TNOK 31. Løpetid er 10 år med rente 5%. Mellom selskapet og daglig leder er det inngått avtale om særskilt vederlag ved opphør av ansettelsesforhold.
Det er i perioden utbetalt styrehonorar med til sammen kroner 284 000. Det foreligger ingen bonus-, overskuddsdelings- eller opsjonsavtaler med daglig leder, styremedlemmer eller andre ledende ansatte.
Midler < forpliktelser 2001 Opptjente pensjonsforpliktelser
Revisor Revisjonshonoraret for 2001 utgjør 74 200. I tillegg kommer andre tjenester med 6 100.
Verdi av pensjonsmidler
NOTE 5 - PENSJONSKOSTNADER OG FORPLIKTELSER
Midler < forpliktelser 2000
4 931 173
4 270 000
-4 308 034
-3 461 000
Beregnede pensjonsforpliktelser
623 139
809 000
Arbeidsgiveravgift
-87 863
-114 000
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
-162 436
0
Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforplikt.)
-873 438
-923 000
Pensjonskostnader og forpliktelser Økonomiske forutsetninger:
2001
2000
Årets opptjente pensjonsrettigheter
487 918
501 000
Diskonteringsrente
7,00%
Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter
292 578
252 779
Forventet lønnsregulering
3,30%
Forventet pensjonsregulering
2,00% 3,30% 2,00%
Avkastning på pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad
-265 414
-213 255
Forventet G-regulering
72 627
61 000
Forventet årlig avgang
587 709
601 524
Forventet avkastning på fondsmidler
7%
NOTE 6 - VARIGE DRIFTSMIDLER Tomt og bygninger
Transport -midler
Inventar, innredning, utstyr
Kunst
Sum
5 662 000
304 000
16 469 000
73 900
22 508 900
Tilgang kjøpte driftsmidler
0
0
1 075 071
153 459
1 228 530
Avgang
0
0
125 000
0
125 000
Anskaffelseskost 31.12.2001
5 662 000
304 000
17 669 071
227 359
23 862 430
Akk. avskr./nedskr. 01.01.2001
1 632 000
36 000
9 411 000
0
11 079 000
Akk. avskrivninger 31.12.2001
1 738 000
97 000
10 995 931
0
12 830 931
Bokført verdi 31.12.2001
3 924 000
207 000
6 673 140
227 359
11 031 499
106 000
61 000
1 584 931
0
1 751 931
Anskaffelseskost 01.01.2001
Årets avskrivninger Økonomisk levetid
5 år
Avskrivningsplan
Lineær
Differansen mellom varige driftsmidler i balansen og noten skyldes aktivering av kostnader i forbindelse med tilpasning av lokaler for leietakere. Beløpet utgjør per 31.12.01 NOK 504 000, og avskrives lineært over leiekontraktsperiodene.
NOTE 7 - DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M.V. Forretningskontor
Eierandel
Stemmeandel
Forskningsparken Montessori AS
Oslo
100%
100%
Forskningsparken Drift AS
Oslo
100%
100%
Industrifinans Forskningsparken KS
Oslo
20%
20%
Firma
Merverdier i Industrifinans Forskningsparken KS avskrives lineært over samme tid som eiendommen avskrives i selskapsregnskapet, 50 år.
FP Montessori AS Anskaffelseskost
FP Industrifinans
Forskningsparken Drift AS
100 000
38 400 000
100 000
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet
0
36 102 000
0
Henførbar merverdi
0
2 298 000
0
100 000
38 030 000
100 000 0
Inngående balanse 01.01.2001 Andel årets resultat
0
1 342 342
Avskrivninger merverdier
0
-45 953
0
Andre endringer i løpet av året
0
-3 400 000
0
100 000
35 926 389
100 000
Utgående balanse 31.12.2001
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
9
Noter NOTE 8 - AKSJER I ANDRE FORETAK M.V. Anleggsmidler
Eierandel
Anskaffelses kost
34,2%
150 000
150 000
2,2%
133 900
133 900
BRA Partner AS MedIT AS
Bokført verdi
Phase Med. AS
26,5%
862 640
862 640
Multimedic AS
24%
320 750
320 750
Forlaget eBok AS
16%
310 326
310 326
Inferno Nettverk AS
20%
105 000
105 000
Kelkoo.com SA
0,5%
121 000
121 000
Smart Card Systems
9,9%
650 500
162 626
15,0%
150 000
150 000
676 010
811 560
3 480 126
3 127 802
IT Fornebu Inkubator AS Øvrige selskaper Sum
Posten Øvrige selskaper omfatter eierandeler mellom 2,2% og 49,9% i til sammen 21 selskaper. I tråd med Forskningsparkens formål for investering i nystartede bedrifter, faller ingen av selskapene inn under definisjonen av tilknyttet selskap.
NOTE 9 - FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Fordringer på nyskapningsbedrifter Andre fordringer
Eiendommer som er stillet som sikkerhet for lånet 2001
2000
195 000
220 000
31 065
61 000
Gaustadalleen 17
2 386 000
2 435 000
Gaustadalleen 29
1 448 000
1 486 000
Sum
3 834 000
3 921 000
5 000 000
0
Andelsbevis i Industrifinans Forskningsparken AS
38 400 000
0
Sum
38 400 000
0
Fordringer på nyskapningsbedrifter er rentefrie inntil vellykket lisensiering. Andre fordringer rentebelastes med 5% p a.
Gjeld som er sikret ved pant o.l.
NOTE 10 - GJELD MED FORFALL SENERE ENN FEM ÅR
Eiendel som er stillet som sikkerhet for gjelden
Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld Fokus Bank
2001
2000
2 803 603
2 928 364
NOTE 14 - SKATT
NOTE 11 - ANSVARLIG LÅN Ansvarlig lån SIVA
Årets skattekostnad fremkommer slik: 2001
2000
13 396 979
13 352 500
Lånet skal værer avdragsfritt i 10 år fra utbetaling og kan deretter sies opp av SIVA med tre måneders varsel. Forskningsparken kan når som helst - også før utløpet av 10-års perioden, innfri lånet helt eller delvis dersom balansen viser en egenkapital minst lik lånets saldo. Ordinære renter beregnes etter gjennomsnitt av satsen for 12 måneder NIBOR. I tillegg til ordinære renter skal Forskningsparken betale SIVA 22,1% renter av resultatet før skatt så lenge lånet påløper. Det er avtalt at tilleggsrentene for 2001 tillegges hovedstolen.
NOTE 12 - ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Avsetning vei
2001
2000
5 000 000
5 000 000
Avsetningen på MNOK 5,0 gjelder forpliktelse Forskningsparken AS har i forbindelse med ferdigstillelse av adkomstvei til bygget. Reguleringsplan for området er ikke ferdig.
NOTE 13 - PANTSTILLELSER OG GARANTIER M.V. Gjeld som er sikret ved pant o.l. Lån i Fokus Bank
10
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
Avsetning vei
2001
2000
3 322 420
3 400 000
Betalbar skatt på årets resultat Endring i utsatt skatt Årets totale skattekostnad på ordinært resultat
2001
2000
447 468
2 084 273
-394 281
566 000
53 187
2 650 273
Avstemming skattekostnad mot ordinært resultat før skatt:
Kroner
Årets totale skattekostnad
53 187
28% av resultat før skatt
43 900
Differanse på grunn av permanente forskjeller Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik:
9 287 2001
2000
Ordinært resultat før skattekostnad
156 783
9 502 101
Permanente forskjeller
206 606
-98 000
1 234 711
-1 593 000
0
-367 000
Endring i midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring fra tidl. år (FP Invest) Grunnlag betalbar skatt Skatt, 28 %, som utgjør sum betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat
1 598 100
7 444 101
447 468
2 084 348
2001
2000
447 468
2 084 348
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Fordringer Avsetning vedlikehold Pensjonsforpliktelser
2001
2000
780 270
1 612 683
-200 000
0
-4 750 000
-4 750 000
-873 438
-922 636
Gevinst- og tapskonto Ferdigstillelse Bygg II og avsetning vei Bygg I KS-andel Sum Utsatt skatt
9 881 891
12 352 364
-1 812 996
-4 000 000
-80 010
61 454
2 945 717
4 353 865
824 801
1 219 082
NOTE 15 - EGENKAPITAL Aksjekapital
Overkursfond
Annen egenkapital
Sum
4 525 000
9 000 000
24 458 280
37 983 280
Egenkapital 31.12.2000 Årets endring av egenkapital Årets resultat Egenkapital 31.12.2001
0
0
103 599
103 599
4 525 000
9 000 000
24 561 880
38 086 880
NOTE 16 - AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Aksjekapitalen i Forskningsparken AS pr. 31.12.2001 består av følgende aksjeklasser: Antall
Pålydende
Balanseført
A-aksjer
3 425
1 000
3 425 000
B-aksjer
1 100
1 000
1 100 000
Sum
4 525
4 525 000
A- og B- aksjene har lik stemmerett, men B- aksjene har ikke krav på utbytte, betaling ved innløsning eller likvidasjonsutbytte.
EIERSTRUKTUR
–De største aksjonærene i Forskningsparken AS pr. 31.12.2001 var: A-aksjer
B-aksjer
Sum
Eier-andel
Stemme andel
Universitetet i Oslo
1 000
550
1 550
34,3%
34,3%
SIVA
1 000
-
1 000
22,1%
22,1%
Oslo Kommune
600
-
600
13,3%
13,3%
ABB AS
100
-
100
2,2%
2,2%
Hafslund Nycomed ASA
100
-
100
2,2%
2,2%
Norsk Hydro ASA
100
-
100
2,2%
2,2%
Norsk Byggforskningsinnstitutt
10
50
60
1,3%
1,3%
Handelshøyskolen BI
1,2%
50
5
55
1,2%
Høgskolen i Oslo
-
50
50
1,1%
1,1%
FAFO
-
50
50
1,1%
1,1%
Statens institutt for folkehelse
-
50
50
1,1%
1,1%
NILU
-
50
50
1,1%
1,1%
NIVA
-
50
50
1,1%
1,1%
Norsk Regnsentral
-
50
50
1,1%
1,1%
Statens Arbeidsmiljøinstitutt
-
50
50
1,1%
1,1%
Stiftelsen Frishsenteret
-
50
50
1,1%
1,1%
Elkem Technology ASA
50
-
50
1,1%
1,1%
Aker RGI Finans AS
50
-
50
1,1%
1,1%
Alcatel STK AS
50
-
50
1,1%
1,1%
Kværner ASA
50
-
50
1,1%
1,1%
Selmer ASA
50
-
50
1,1%
1,1%
Dyno Industrier AS
50
-
50
1,1%
1,1%
165
95
260
5,7%
5,7%
3 425
1 100
4 525
100,0%
100,0%
Øvrige Totalt antall aksjer
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
11
12
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
Forskningsparken i Oslo I hele Forskningsparken er det nå ca 1200 mennesker. Av disse er nær halvparten ansatt i over 100 nystartede innovasjonsbedrifter. Siden Forskningsparken ble bygget i 1989, har det vært over 200 innovasjonsbedrifter som leietakere, og disse representerer nå over 2000 arbeidsplasser. Nærheten til fagmiljøene og mulighetene for rekruttering herfra gjør Forskningsparken attraktiv for bedrifter og deres ansatte. Forskningsparken er bygget og drives for at det skal oppstå et vekstmiljø. Forskningsparken har i dag tunge, faglige miljøer innen IKT og media og bioteknologi/helse, og vi er i ferd med å bygge opp et tilsvarende miljø innen mikroteknologi. • Alle de mediefaglige virksomhetene til Universitetet i Oslo er lokalisert til Forskningsparken, inkludert senteret Intermedia og Institutt for medier og kommunikasjon, samt vel 50 mindre bedrifter innen samme fagområde. Universitetets informatikkbygg ligger vegg i vegg med Forskningsparken, og en rekke faglige informatikkgrupper er også lokalisert inne i Forskningsparken. • Norges tyngste bioteknologimiljø ligger i Forskningsparken med Bioteknologisenteret i Oslo (drevet av universitetet) som det faglige sentrum. En rekke bioteknologi/helsebedrifter har sprunget ut av dette miljøet, og det er nå over 20 bedrifter innen dette fagområdet i Forskningsparken. Forholdene er lagt til rette for videre utbygging av slike virksomheter (med våtlaboratorier, avtrekk m.m.). Det tas også sikte på å lokalisere flere servicebedrifter som bidrar med kapital, eierskap og rådgivning.
Forskningsparken har opplevd en stadig større etterspørsel etter kontorer og laboratorier fra oppstartsbedrifter. Med basis i forventet videre vekst innen Forskningsparkens satsingsområder er et nytt byggetrinn (hus 5) på 9000 kvm blitt utviklet, og kommunen har gitt rammetillatelse for oppføring. Den planlagte nye utvidelsen av Forskningsparken (som da vil bli på totalt ca 38.000 kvm) vil ferdigstille arealet på nordsiden av senteret mot Universitetets informatikkbygg. Man tar sikte på å lage en innebygd forbindelse mellom disse byggene for å skape tettere kommunikasjon. Det er dessuten lagt til rette for å videreføre denne kommunikasjonsforbindelsen til det nye SINTEF mikroteknolgilaboratoriet som er under oppføring, og til en planlagt utvidelse av informatikkbygget. Kjell Haugen Dir. Forskningsparken
• Universitetets Senter for Materialvitenskap er etablert i Forskningsparken og det nye mikroteknologilaboratoriet til SINTEF som er under oppføring nær Forskningsparken, vil bidra til et sterkt materialteknologisk miljø. Fokuseringen i samfunnet på funksjonelle materialer innen mikro- og nanoteknologi vil styrke mulighetene for lokaliseringer i Forskningsparken av selskapsetableringer/knoppskytinger også innen dette fagfeltet. Det er allerede etablert flere elektronikkbedrifter i Forskningsparken som er i sterk vekst.
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
13
Nyskaping På makronivå har 2001 vært preget av tørke i kapitalmarkedet. Dermed har veksttakten i bedriftene bremset, det har vært tyngre å dra i gang nye firmaer, det har gått med mye tid til refinansiering av tidligere prosjekter, og det kan ha påvirket tilgangen til nye ideer siden motivasjonen for å kommersialisere avtar. Forskningsparken møter nå imidlertid mer realistiske forventninger hos gründere, vi ser en stor nedgang i konkurrerende helkommersielle inkubatorer da mange av de tjuetalls private inkubatorene ble lagt ned i 2001, og vi opplever en jevnt økende interesse og anerkjennelse fra investormiljøene.
Blant etableringene og lisensavtalene som ble gjennomført i 2002, har vi valgt å presentere følgende i noe mer detalj:
Vi gikk i 2001 gjennom siste fem års kommersialiseringer, dvs. etableringer og lisensavtaler der Forskningsparken har vært aktiv drivkraft, og målt verdiskapningen som inntekter minus varekjøp. Samlet var verdiskapningen ca. 237 mill kroner i perioden. På slutten av 2001 startet også en grundig gjennomgang av alle bedrifter med tilknytning til Forskningsparken de siste 10 år. Vi så tidlig at tålmodighet er viktig for eierne, og man må vente 5-10 år før en etablering gir god avkastning. Antall henvendelser har gått opp snaut 10% fra tidligere år. Faglig fordeling er omtrent som før med IKT: 40%, LifeScience: 30%, Annet: 30%, men andel henvendelser fra Universitetet i Oslo synker noe. Antall henvendelser fra personer med næringslivsbakgrunn stiger imidlertid, og de virker generelt godt fornøyde med våre tilbud. I 2001 ble det gjennomført ni kommersialiseringer, herav to lisensieringer og sju etableringer. Inn i inkubatoren kom færre firma inn enn planlagt, men søkningen var stigende på slutten av året. For å stimulere gode ideer har Forskningsparken i 2001 sammen med Universitetet i Oslo gitt fem prosjekter totalt 870 000 kr i støtte til ideverifikasjon.
14
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
Forsiden av prøveeksemplar av Illustrert Historie, et populærvitenskapelig magasin for historieinteresserte. Ideen kom fra Kim Hjardar med bakgrunn fra det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Historieforlaget as Kim Hjardar ved UiO utviklet en idé til et Illustrert Historisk Magasin, der stofftilgang bl.a. ble sikret gjennom solide allianser til Historisk fakultet ved UiO og andre. Gjennom idéstimuleringsmidler ble et prøvenummer laget og testet i markedet. Prosjektet ble utviklet videre i nær allianse med personer med betydelig erfaring fra media og forlagsbransjen, og i denne prosessen ble det identifisert et tilsvarende initiativ hos personer med solid forlagsbakgrunn. De to initiativene ble samlet for å øke sjansene for suksess, og firmaet følger planlagt utvikling.
NorECs as Prosjektet har utviklet et unikt laboratorieinstrument for klassifisering og utprøving av elektrokjemiske keramer. Investeringer i forskning, utvikling og produksjon av funksjonelle materialer som slike elektrokjemiske keramer, øker sterkt i alle industrielle land. NorECs vil etablere seg som en vesentlig leverandør av høyverdi laboratorieutstyr i dette markedet. De første salg er gjennomført, og kundene er ledende institutter og industrielle FoU laboratorier over hele verden. Markedet er eksklusivt og oversiktlig og behovet for produkter stimuleres lett ved direkte kontakt. Initiativet kommer fra professor Truls Norby ved Kjemisk institutt hos Universitetet i Oslo, Senter for materialvitenskap.
Biogauge as Biogauge as ble etablert høsten 2001 og springer ut fra førsteamanuensis Ørjan Martinsen og professor Sverre Grimnes ved Rikshospitalet og Fysisk institutt, Universitetet i Oslo. Forskerne har over mange år opparbeidet kompetanse og teknologi i verdensklasse gjennom anvendelsen av bioimpedans måleteknikker innen medisin. Teknologien bruker strøm til å måle tilstanden på hud og underliggende vev og har mange anvendelser innen områder som kjøttproduksjon, kosmetikk og medisinsk diagnostikk. Selskapet tilbyr applikasjonsløsninger, prototype-utvikling og dertil hørende tjenester for aktuelle bransjer. De første allianser er gjort med store industrielle aktører der man i fellesskap skal ferdigstille et utstyr for måling av kjøttkvalitet i relasjon til kjøttets mørhetsgrad.
Antigener Professorene Inger Sandlie, Bjarne Bogen og Sigbjørn Fossum ved Universitetet i Oslo har utviklet en ny vaksinasjonsmetode. Metoden går ut på å sette en liten del av et virus eller en kreftcelle inn i et antistoffmolekyl. Dette molekylet søker opp celler som er viktige for å aktivisere immunforsvaret. Metoden kan brukes som såkalt terapeutisk vaksine i behandling av kreft, men også som tradisjonell vaksine f. eks. mot infeksjonssykdommer. Metoden er publisert i de anerkjente tidsskriftene innen medisinsk biologi, hvilket betyr at metoden allerede nå anses som faglig særdeles interessant. Når Affitech as nå påtar seg å kommersialisere metoden gjennom en lisensavtale, er det fordi den har et potensial som er så stort at selv betydelige investeringer kan gi stor avkastning.
NorECs har utviklet et unikt laboratorieinstrument for klassifisering og utprøving av elektrokjemiske keramer. Initiativet kommer fra professor Truls Norby ved Kjemisk institutt hos Universitetet i Oslo, Senter for materialvitenskap. i melkesyre. Den mest aktuelle industrielle anvendelsen av teknologien vil være forbedring av osteproduksjon. Forskerne og Forskningsparken har lisensiert teknologien til Imenz Bioengineering i Nederland. Samtidig er det inngått en toårig samarbeidsavtale mellom forskerne og lisenstakeren for å få frem salgbare produkter.
MedIT as MedIT as er eksempel på vårt arbeid med å følge opp bedrifter videre i utviklingen. Her har Forskningsparken og våre konsulenter lagt inn mye tid for å refinansiere selskapet. Resultatet var at MedIT fikk en ny langsiktig investor, og inngikk fusjon med en bedrift med utfyllende virksomhet. MedIT står nå godt rustet til å betjene både nåværende og kommende kunder og prosjekter. Bjørn Lillekjendlie Dir. nyskaping
Lactobacillus Professorene Vincent Eijsink, Ingolf Nes og May Brurberg ved Norges Landbrukshøgskole har utviklet en teknologi for optimalisering av melkesyrebakterier. Teknologien tar sikte på å bruke ”food grade” genetisk verktøy for regulering og optimalisering av uttrykte gener og proteiner
ÅRSBERETNING – FORSKNINGSPARKEN AS
15
www.melkeveien.no
GaustadallĂŠen 21, 0349 Oslo | Telefon (+47) 22 95 85 00 | Telefax (+47) 22 60 44 27
www.forskningsparken.no