Der gode idÊer blir til lønnsomme bedrifter
Karl-Christian Agerup Adm. dir. Forskningsparken AS
I en god sirkel Forskningsparken er trolig det beste stedet du kan starte en kunnskapsbasert virksomhet i Oslo. Nærhet til byens viktigste kunnskapsmiljøer og verdien av alle tjenestene og tilbudene som Forskningsparken har til store og små virksomheter, gjør det enklere å lykkes hvis du velger å være her. Forskningsparken har ikke bare fleksible kontorlokaler for selskaper i vekst. Gjennom offentlig finansierte programmer tilbyr vi opplæring og utdanningsmoduler til deg som ønsker å lykkes. Vi driver nettverk og klyngeutvikling innenfor sentrale vekstområder, og vi har ikke minst en egen inkubator- og investeringsavdeling der vi gir, eller formidler, hjelp og kapital til personer og selskaper som vil noe. Vår inkubator er full av selskaper med ambisjoner og fremtidstro. Gjennom kapitalfondet Springfondet, investerer Forskningsparken langsiktig kapital i selskaper som har internasjonale vekstambisjoner. I mer enn 25 år har vi i Forskningsparken prøvet, feilet og også hatt suksess sammen med hundrevis av gründere og vekstbedrifter. Men den største verdien i Forskningsparken ligger i leietakerne og miljøet som finnes blant de 2000 personene og 140 selskapene som holder til her. Hver gang bedrifter i Forkningsparken i Oslo lykkes – og det har skjedd ganske mange ganger – styrker det Forskningsparken posisjon som et drivhus for fremtidens næringsliv. Dette gode omdømmet bidrar til å sette et kvalitetsstempel på gründere og vekstbedrifter som holder til i Forskningsparken. Og, like viktig, det gjør oss attraktive for de beste av fremtidens gründere og nye bedrifter. Det er både en god sirkel og et evig kretsløp.
Karl-Christian Agerup Adm. direktør i Forskningsparken AS
2
idĂŠ avkastning vekst
kompetanse nettverk
investering 3
Idéer oppstår der egne tanker møter andres erfaring Snart åpner vi vårt nyeste bygg, Hus 5. Dette bygget på 8000 kvm med kontorer og laboratorier får plass til cirka 350 personer. Med Hus 5 integrert i resten, vil Forskningsparkens samlede areal utgjøre 57.000 kvm. Likevel er det i møtene mellom mennesker, formelle og uformelle, at nye idéer og løsninger blir skapt. Alt det vi gjør, som for eksempel å ferdigstille Hus 5, dreier seg om å legge de ytre forholdene til rette for alle de viktige møtene mellom mennesker med idéer og kompetanse. En gründer som brenner for å realisere sin idé møter tilfeldigvis en forsker over en kopp kaffe i en pause. De presenterer seg for hverandre og snart går samtalen løst og ledig. Forskeren, som har en helt annen erfaringsbakgrunn og kompetanse enn gründeren, spør gründeren hva han jobber med, og hun lytter til hans svar. Hun skriver noen stikkord på en lapp mens han snakker, tegner sammenhenger og nikker. Bare noen stikkord for at jeg selv skal forstå bedre, svarer hun når han spør hva det er hun noterer. Han ser på stikkordene og nikker. Ja!, utbryter han. Før han setter fra seg kaffekoppen, sier takk og skynder seg tilbake til kontoret. Forskeren, på sin side, forteller om dette lille møtet ved middagsbordet senere samme dag.
Flinke gründere og forskere med tro på seg selv, sitt prosjekt og som vil legge ned en stor arbeidsinnsats for å lykkes. Mennesker med forskjellig kompetanse som ønsker å bidra til å strukturere og videreutvikle andre. Inspirerende og gode ledere. Nysgjerrige og risikovillige investorer som tør satse der andre nøler. Og da er vi tilbake ved starten, ved vårt nye Hus 5 som vil bidra til at Forskningsparkens totale areal blir på 57.000 kvm. Vi får mer plass, noe som igjen vil forsterke det som har gitt oss den posisjonen vi har. Flere mennesker med kompetanse, arbeidsvilje og ønske om å skape og utvikle. Flere idéer. Flere nye bedrifter med potensial til å vokse og lykkes, også internasjonalt.
Mennesker møtes. Tanker, erfaringer og idéer utveksles. Disse er i seg selv såkorn, en mengde fragmenter som senere settes sammen til skisser og prosessbeskrivelser. Som igjen blir til konkrete handlingsplaner med fremdrift og budsjetter. Underveis oppstår det behov for å kvalitetssikre enkelte elementer, og vi søker råd hos mennesker med spesiell kompetanse – interne og eksterne. Underveis vil det, og det kan vi si fra mer enn 25 års erfaring, oppstå andre utfordringer som må løses. En forskningspark kan aldri - uansett sett antall kontorer, møterom eller andre fasiliteter – bli større enn menneskene som jobber der. Det den imidlertid kan, er å legge forholdene til rette for å tiltrekke seg, og holde på, mennesker som på flere måter ligner hverandre.
4
idé
avkastning
kompetanse
n
nse nettverk
5
Åge Korsvold Kistefos investerer i bedrifter i Forskningsparken - direkte og gjennom Springfondet.
Ekstremt høy risiko og betydelig gevinstpotensial Åge Korsvold i Kistefos er imponert over det norske teknologimiljøet. Gang på gang har norske teknologer og forskere bevist at de er i verdenseliten. Og han er skråsikker på at det vil skje igjen. Det er også derfor Kistefos følger med på, og investerer i, bedrifter som holder til i Forskningsparken. Både direkte og gjennom Springfondet. Det er ekstremt høy risiko involvert med såkalte seedinvesteringer. Historien forteller at de fleste purunge bedrifter, som verken har et ferdig produkt eller et definert kundegrunnlag, ikke lykkes. - Ja, det kan godt hende at vi over tid taper et tosifret millionbeløp på 10-12 bedrifter. Det er selvsagt ikke bra, men da er det bare å begynne på nytt igjen – slik er såkorninvesteringers natur. Årsaken til at Kistefos driver med dette er at gevinstpotensialet er betydelig når vi lykkes. Vi har som policy at en viss andel av Kistefos samlede investeringer skal være i såkornbedrifter. Den første investeringen Kistefos og Forskningsparken gjorde sammen heter Kelkoo. Investeringen ble etter noen år solgt til Yahoo for 1,4 milliarder kroner. Selv om den norske eierandel på det tidspunktet var relativt lav, så sier den historien noe om potensialet.
6
Kistefos etablerte det første Springfondet sammen med Forskningsparken i 2006, og nå er Springfondet II på plass med 100 millioner kroner som står klare til å gå inn i nye teknologieventyr. Gründeren har ofte stort driv og overvurderer ofte sitt eget prosjekt, utviklingstiden og markedspotensialet. Investorens rolle er å bygge suksess rundt gründeren. - Det er gründerens privilegium å være optimist, og vi trenger gründere med stor tro på egne evner og som brenner for å realisere sin idé. Vi andre kan noe om alt som har med produkter, kunder og markeder å gjøre. Det eneste vi ikke kan noe om er teknologi.
”Gi meg 5 millioner og to år” Investoren bidrar med strukturer og definerer det Åge Korsvold kaller milepælene i utviklingen fra idé til ferdig produkt. Og det handler gjerne om å nå milepælene for
å få finansiert neste steg i prosessen. - Vi går for eksempel inn med 200.000 kroner for å få verifisert at teknologien fungerer. Parallelt med dette er det selvsagt viktig å avdekke markedspotensialet og sluttbrukerens betalingsvilje. Vi trenger bevis for at det virker, at idéen rent faktisk kan bli til en strålende bedrift som vi kan tjene penger på. Vår investeringsstrategi er å gå inn med en serie mindre beløp etter hvert som milepælene nås. Gründeren tror gjerne at han kan få en stor pengesekk med det samme, men det er ikke slik det fungerer.
Få det til markedet! Korsvold sier, dog med et smil, at ”det verste jeg vet er en god idé”. Meningen bak denne spissformuleringen er at en ”god idé” i seg selv ikke har verdi når den mangler vurderingskriterier og en strukturert prosess. Han mener også at det blir stadig viktigere å forsere utviklingsprosessen for å gjøre idéen om til et produkt som raskt kan sendes ut til markedet. - Å få produktet ut på markedet nå bør prioriteres på bekostning av forskerens eller teknologens ønske om å bruke ytterligere to år på å perfeksjonere løsningen. Du kan med fordel sende produktet ut når det er, la oss si, 80 eller 90% ferdig utviklet. Få det ut av laboratoriet og perfeksjoner det i samarbeid med brukerne!
Det som skjer i Forskningsparken er spennende og viktig Åge Korsvold mener, som nevnt, at norske teknologer er fremragende. Og at akademisk grunnforskning skal og bør skje på Universitetene, uten innblanding fra kommersielle aktører. I universitetsstrukturen er imidlertid Forskningsparken et viktig element, en kontaktflate mot samfunnet og som yngleplass for nye bedrifter. De krevende prosessene er hvordan anvendt forskning skal migrere fra universitet til marked og anvendelse. - Forskningsparken er for gründere en fantastisk mulighet til å komme inn i en god sirkel. Her kan han komme med sin entusiasme og sitt pågangsmot. Her finnes det tilgang til erfaring, kompetanse og kapital. Ser vi til USA så finansieres mange universiteter med midler fra avkastningen på investeringer i gründerbedrifter. Mitt ønske er at vi skal bli enda flinkere på dette området også i Norge. I så måte er det som skjer i Forskningsparken både spennende og viktig.
r tore r s e v n i dée lle i å e p n sjo e me d ar for m e f o t Pr nøy om r s e r g n te føl drif gsparke e b og knin s r o i F
7
Inger Reidun Aukrust Forsker, Kappa Bioscience
K2VI
TAL
ger ikke n e r t e r e k ell Fors Ko m mersi . l a t i p a k tig bare r også vik e e s n a t e ko mp es. for å lykk
i rken har v a p s g in n k s r I For laboratorie il t g n a g go d til iversitetet. n U il t t e h og nær
8
Tilgang til kompetanse og høyt kvalifiserte fagfolk Kappa Bioscience har med kosttilskuddsproduktet K2VITAL inngått avtale med den internasjonale kosttilskuddsgiganten Danisco. Salget er også i ferd med å ta av i USA og Asia, og snart står Europa for tur. Forsker Inger Reidun Aukrust hadde sammen med kollega Marcel Sandberg idéen om syntetisk fremstilling av vitaminet K2.
Nærheten til Universitetet var utslagsgivende for at Aukrust og hennes første bedrift Synthetica valgte å etablere seg i Forskningsparken høsten 2000. Synthetica driver med syntetisk organisk kjemi innen oppdragsbasert forskning og utvikling for farmasøytisk industri, med jevnlig behov for å kjøpe analysetjenester fra Universitetet. Tilgangen til høyt kvalifiserte fagfolk er helt avgjørende; det å kunne rekruttere de riktige menneskene er av uvurderlig betydning i en bransje hvor det tar lang tid fra en idé blir til et ferdig utviklet, patentert og godkjent produkt.
Syntetisk fremstilling av vitamin K2 I 2006 etablerte Synthetica et nytt selskap, Syntavit (nå Kappa Bioscience), basert på en idé om syntetisk fremstilling av vitamin K2 (MK-7) til bruk som kosttilskudd og berikning av mat. Vitamin K2 er, enkelt forklart, et vitamin som styrker benbygningen og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et vitamin vi stort sett får i oss for lite av i vårt vanlige, vestlige kosthold. Erfaringen fra Synthetica, ikke minst når det gjelder hva som kreves for å få patent og godkjenning, bidro til at Kappa Bioscience kom raskt ut av startblokken. Forarbeidet ble gjort svært grundig, og alle stadier i prosessen med å utvikle vitaminet ble korrekt dokumentert.
Kommersialisering og internasjonalt gjennombrudd
Kappa Bioscience er nå i gang med neste steg, å utvikle syntetisk fremstilt prodrug av vitamin K2 til medisinsk bruk. Det nye forskningsprosjektet har allerede mottatt økonomisk støtte fra Norges Forskningsråd.
Godt og effektivt miljø i Forskningsparken Forskningsparken er et godt sted å være lokalisert for dyktige forskere som Inger Reidun Aukrust og hennes kolleger. Her er det flere mindre og kompetente bedrifter som selskapene tidvis samarbeider med, samtidig som de har god tilgang til laboratorier og ekstern kompetanse. Kappa Bioscience ser frem til å flytte til nye lokaler når Hus 5 står ferdig.
samarbeid
inspirasjon
Allerede i 2007 gikk Springfondet inn med kapital og kommersiell kompetanse i Kappa Bioscience. Med prosessen og selve molekylet grundig dokumentert og innsendt patentsøknad, har det i tiden etterpå vært betydelig enklere å få finansiert videre drift og utvikling. Produktet K2VITAL er allerede, med viktige avtaler og salg i USA og Asia, en oppsiktsvekkende internasjonal suksess.
innsats
resultat
kompetanse 9
Utnyttet egen frustrasjon til å skape gigant innen IT-administrasjon Da professor Mark Burgess skulle skrive doktoravhandlingen sin, endte han opp med å bruke uendelig mange frustrerende timer på å fikse dataproblemer for seg selv og sine medstudenter. Det var i 1993 kimen til CFEngine ble sådd. Idéen var å få IT-systemer til å fikse seg selv, på tvers av inkompatible komponenter, systemarkitektur og programvare. I dag er CFEngine installert på over en million servere. På den imponerende kundelisten finner vi blant andre Disney, IBM, Facebook, NASA og eBay. Og det kun tre år etter at CFEngine as så dagens lys som inkubatorselskap i Forskningsparken AS. CFEngine er en programvare med åpen kildekode for konfigurasjon og automatisering av datasentre og datasystemer. Med CFEngine kan du beskrive ønskede tilstander eller oppførsel for servere og andre maskiner. Programvaren vil automatisk holde alle enhetene i systemet kontinuerlig oppdatert. CFEngine er laget for å kunne skalere uendelig, og vil fungere uten problemer i klynger med flere tusen servere. Verken Mark Burgess eller andre skal i fremtiden måtte bedrive manuell feilsøking.
Løftebasert og selvreparerende CFEngine opererer i forhold til løfter. I tilfellet Facebook så blir selskapets servere oppdatert i forhold til mer enn et tusen løfter hvert kvarter for å holde systemene oppe. Løftene kan for eksempel være ”det skal aldri være mindre enn 10% ledig lagringsplass” eller ”backup blir kjørt hver kveld kl 23”. Dersom det skjer noe unormalt, vil CFEngine automatisk sette systemet tilbake til en forhåndsdefinert normaltilstand. Brukerens systemer blir på den måten selvreparerende. En av de viktige fordelene med CFEngine er at programvaren ikke krever homogent utstyr, den er utviklet nettopp for å håndtere komplekse systemer med forskjellig maskinvare. Det stadig økende antallet tjenester som er tilgjengelige på nett/iPad/mobil gir en voldsom vekst i antall servere globalt, og medfører at datasentre blir større og mer komplekse. Det øker behovet for automatisering og effektiv konfigurasjonsstyring. CFEngine tilbyr denne type
10
automatisering mer effektivt og i større skala enn konkurrerende løsninger.
Kommersiell versjon av CFEngine lansert i 2010 Basisprogramvaren, CFEngine Community (med åpen kildekode), distribueres i en gratis versjon som i dag finnes installert på mer enn en million servere. I 2010 lanserte selskapet den kommersielle versjonen CFEngine Nova med tilleggsfunksjoner som statistikk- og rapportfunksjoner, grafisk brukergrensesnitt og brukerstøtte. En av driverne bak behovet for disse funksjonene er bedrifters behov for å etterfølge reguleringer (for eksempel Sarbanes-Oxley) som pålegger store selskaper å rapportere og dokumentere tilstanden i datasentrene deres. Hovedbasen for USA-kontoret er lagt til Palo Alto, California.
Vil bli en av de fem store innen IT-administrasjon CFEngine, selskapet som fikk sitt første salg i september 2008, har siden da utviklet seg og vokst i et nesten ufattelig tempo. Den lille bedriften som i sin tid ble født av professor Mark Burgess egen frustrasjon, og som baserer seg på hans internasjonalt anerkjente innsikt i problemstillingen, ser seg selv som et ledende selskap innen sitt felt. Eksterne investorer ser det samme, og Ferd Capital gikk i 2011 inn med 30 millioner.
P
r esso Prof Burgess Mark
Daglig le der Thomas Ryd
er e i septemb d d je k s lg a A Førs te s cebo ok, NAS a F e d r a h e - 08. Nå rs te banken tø s 0 1 e d v og 5 a kundelis ten å p n a tt a h n på Ma
Ferd Capitals:
Bjørn E rik Rei nseth
ig land Dagfinn Te
Fotograf: Olav Heggø.
Annar Bøhn
- Vi vil bli en av de fem største innen IT-administrasjon. Det vil si med omsetning på over en milliard dollar, sier Thomas Ryd, daglig leder i CFEngine.
11
Kathrine Myhre CEO, Oslo Medtech
Oslo Medtech samler bransjen som vil løse utfordringene i helsesektoren Befolkningen blir eldre, og de eldste eldre øker mest. I dag får hver sjette elev fra ungdomsskolen jobb innen helse- og omsorgsarbeid når han er ferdig utdannet. I 2025 vil sektoren ha behov for hver fjerde elev stigende til hver tredje elev i 2035. Hver tredje arbeidstager ansatt innen helse- og omsorg? Fritt for å ikke være ansvarlig for statsbudsjettet hvis det scenarioet skulle slå til. Oslo Medtech er på sporet av mange små revolusjoner innen medisinsk teknologi og eHelse.
I et område i det nye Hus 5, kalt Medtech Growth House, vil vi samle et voksende antall medtechbedrifter. Som alt annet her oppe så er også denne satsningen dynamisk, og planene for hva og hvem som skal flytte inn er til for å justeres når nye, gode idéer og muligheter oppstår. En av de som gleder seg er Iacob Mathiesen, CEO i Otivio, et selskap som allerede etter knappe to års drift har fått patent og vunnet designpris for sitt system for å kontrollere kroppstemperaturen under behandling.
12
- Det er veldig spennende og motiverende det som nå skjer i regi av Forskningsparken og Oslo Medtech. Nå omgås vi hver dag, og kan dele erfaringer og drøfte idéer. Det kan gjerne skje over en kopp kaffe eller i pausen under en fagdag. Daglig kontakt gjør det betydelig enklere å bli kjent med hverandre, noe som igjen bygger tillit og stimulerer til samarbeid på tvers av bedriftene. Bedre samarbeid øker sannsynligheten for at den enkelte bedrift lykkes.
Kari Eian Krogstad President & CEO MediStim ASA Kollega Geir Christian Melen i nabobedriften Ostomycure nikker ivrig. Ostomycure har utviklet en ny løsning med potensiale til å gi bedre livskvalitet til 3 millioner stomipasienter, det vi på folkemunne kaller utlagt tarm. Løsningen, med navnet TIES, vil også bety besparelser for helsevesenet fordi den erstatter dyre operasjoner og reoperasjoner. - Vi har mange av de samme rammebetingelsene og utfordringene, selv om bedriftene våre er forskjellige. Det tar lang tid å utvikle nye produkter, og det stilles – naturlig nok – strenge krav til dokumentasjon. Vi er patentavhengige. Summen av dette tilsier at innovasjon, forskning og produktutvikling er en svært kostnadskrevende prosess innenfor medisinsk-teknisk utstyr. Samlokalisering gir gode muligheter for erfaringsutvekslinger også når det gjelder søknads- og godkjenningsprosesser. Oslo Medtech, som medlemsorganisasjon, har enda større vyer enn enkeltbedriftene. Kathrine Myhre, daglig leder av organisasjonen, ser konturene av en helt ny næring. - Oslo Medtech jobber for å styrke medtechnæringen i Norge. Dette ved å fokusere på innovasjon, øke kommersialiserings- og industrialiseringskompetansen, og internasjonalisering. I Norge er vi langt fremme teknologisk og har høy medisinsk og IT-faglig kompetanse. Dette gir oss et svært godt utgangspunkt for å utvikle produkter og løsninger innen medtech og ehelse for et betydelig globalt marked. Etter snaue to år har medlemsorganisasjonen utviklet seg fra å være et nettverk til å bli et cluster av spennende bedrifter, FoU-institusjoner, investorer og helseaktører. Og både næringen og Oslo Medtech er raskt voksende. Samtidig er samfunnet helt avhengig av å utvikle og ta i bruk ny teknologi for å løse de utfordringene vi med sikkerhet ser komme innen blant annet eldreomsorgen. Det er ikke usannsynlig at medtech blir den neste store vekstnæringen i Norge.
ke n nors e d e l ik i å utv at den v k r i e l r s a t n Kl nde i e bransje e h v c i e g t n d ea me og ton spektiv? r o t s r blir nalt pe o j s a n r inte
Samarbeid og effektiv kunnskapsoverføring er nøkler til en sterkere norsk medtechindustri, og samlokalisering kan være et viktig skritt på veien for små aktører som trenger hverandre for å lykkes internasjonalt. Medistim ASA er, med sine egenutviklede ultralydsystemer og mer enn 100 agenturer, et av lokomotivene i den norske medtechbransjen. CEO Kari E. Krogstad mener likevel at det er viktig å være med i Oslo Medtech. - Aktørene i den norske medtechindustrien må jobbe smart og sammen hvis vi skal lykkes ute i verden. Det er avgjørende at vi samler ressursene og deler raust av våre erfaringer. I Norge har vi den tekniske og kliniske kompetanse som trengs for å bygge en betydelig medtechindustri, men vi har mye å gå på i forhold til kommersialisering i det globale markedet. Oslo Medtech kan bli en uhyre viktig katalysator i prosessen med å utvikle bransjen, både hva gjelder innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering. Krogstad mener at medtechbedrifters samlokalisering i Forskningsparkens nye bygg vil kunne gi positive synergier for små oppstartsselskaper. - Den fysiske plasseringen, lokalitetene og fasilitetene i Forskningsparken er som skreddersydd for bransjen vår. Clusteret gir nærhet mellom forskning og forretningsutvikling.
Carl Christian Gilhuus-Moe Styreleder Oslo Medtech Ph.D
Norsk medisinsk-teknisk forskning har et solid omdømme internasjonalt. Den rivende utvikling innen feltet medtechutstyr har resultert i både muligheter til å påvise sykdommer på et langt tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet, med ditto langt bedre behandlingsresultat til en lavere kostnad, kombinert med forlenget levetid. Reservedelssiden av medtechfeltet har også resultert i forbedret livskvalitet og forlenget levetid hos mennesker med kroniske sykdommer. Nestor og guru i den norske medtechbransjen, Carl Chr. Gilhuus-Moe, har store visjoner når det gjelder bransjens fremtid. Han nevner at den sveitsiske medtechindustrien til sammenligning allerede utgjør 5 % av bruttoeksporten av den totale sveitsiske industriproduksjon. - Medtechindustrien vil bare bli viktigere med årene. Spørsmålet er om vi vil ha kraft og vilje til å utvikle en betydelig og internasjonal bransje også her i Norge. Suksess her avhenger av en rekke faktorer, men i utgangspunktet holder den norske anvendte medisinske forskning et meget imponerende og internasjonalt meget vel anerkjent nivå. Utfordringene ligger særlig på området å få bygget opp tilstrekkelig slagkraftige enheter som har en stabil omsetning som basis. Ofte vil dette bety at man må søke å bygge opp bedriftene på en blanding av agenturprodukter og egenutviklede produktkonsepter. Men i utgangspunktet er globalt orientert produktutvikling, klinisk testing, dokumentasjon og patentering minst like viktige faktorer. Dette gjør at det både tar tid – og er kapitalkrevende – å kommersialisere nye produkter og løsninger. Her er det viktig at det nasjonale støtteapparat og bidragsordninger holder internasjonalt konkurransedyktig nivå. Institusjoner som Oslo Medtech, Inven2 og Forskningsparkens nye medtech inkubator er nettopp slike faktorer som muliggjør en målrettet satsning på industriutvikling innen medtech.
13
Kunnskapsbanken: Lær av ekspertene når du har tid! Nicolai Jensen Fikk flere aha-opplevelser da jeg så Åsa Waldemars foredrag om hvordan sette sammen sitt første styre fra Kunnskapsbanken i dag. Når jeg ikke kunne være der live var det kult å kunne se det som video på web isteden!
Like • Comment • Share - 56 minutes ago • Nicolai Jensen and 2 others likes this. Julie Hoff ...hvis man ikke selv kan bør man få andre til å styre seg
33 minutes ago • Like
Tom Nyhus Hm? Høres ut som en bank hvor du både kan sette inn og låne kunnskap 33 minutes ago • Like
Nicolai Jensen @Julie :-)
@Tom: Ja, det kan du godt si. Forskningsparken arrangerer et stort antall kurs og konferanser hvert år; med mange av landets fremste foredragsholdere innen sine fagfelt. Disse foredragene publiseres med bra lyd- og bilde, og legges ut på forskningsparken.no/kunnskapsbanken. Med nystartet selskap har jeg alltid dårlig tid, men jeg bruker reisetiden på toget til å høre foredrag, med Iphone og øreplugger. 33 minutes ago • Like
Tom Nyhus Genialt! 33 minutes ago • Like
Nicolai Jensen @Tom: Ja, ikke sant! Funker både på Mac/PC og smarttelefoner. Foredragene er organisert etter tema - teknologi og produkt, marked og salg,økonomi og finans, og organisasjon og ledelse. Lett å finne frem til den kompetansen du er på jakt etter, og du kan – i tillegg til å se hele eller deler av et bestemt foredrag – også laste ned verktøy til eget bruk. 33 minutes ago • Like
14
• 638 gründere liker dette!
Julie Hoff Høres ut som en bank jeg kan like! 33 minutes ago • Like
en: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo ningspark k s r o F u r d www.forskningsparken.no Her finne
Ring
22 95 85 00 www.facebook.com/forskningsparken
Kunnskapsbanken:
www.forskningsparken.no/kunnskapsbanken
Build2Grow – kompetansenettverk: LinkedIn : Build2Grow gründernettverk
Oslomedtech
Oslo Medtech:
www.oslomedtech.no
15
reklamebyraet.no
A Affitech AS - AIMS Innovation AS - Aktuar.no - Album2 IKT Amesto Easyaccount AS Amino AS - Apertura AS - Aptina Norway AS - Aquastructures B Biofokus BioGauge AS - Bioindex AS - Biomedisinsk innovasjon - Bioteknologisenteret, UiO C Changetech AS - CICERO Senter for klimaforskning - Comiskey Olsen CONNECT Norge - CONNECT Østlandet - CopyCat AS - CPI AS - CSC AS IKT - Cutehacks AS Cyberbook AS D Dakantus AS - Data Design System AS - Diatec Mono - DPS Supportia - Drug Discovery Laboratory AS E Elecape - Ellycrack AS - Enviro AS Eurosport Norge AS - Evacuaid AS F Forskningsparken Montessori AS Frischsenteret - Fylling Sign Reklame/Labrat Customs G GE Vingmed Ultrasound H Happy Ending AS - Havforskningsinstituttet - Holberg Research - HotSwap Stockholm AB I IMK, Institutt for medier og kommunikasjon - IndCon AS Inferno Nettverk AS - Innovitae AS - Instidata AS - InterMedia UiO - Inven2 AS Iris Informatikk - iSky - ITU, Forsknings– og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO K Kappa Bioscience AS - Kjøle BRA AS L Lanestedt Consulting - Lauras AS LFH - Leverandører for helse-Norge - Lytix Biopharma AS M MagSeis AS - Matriks AS - Mermaid Norway AS - Meteorologisk institutt (met.no) - Mizar Data - Motech/ Norsk Plasma tekn. N NCMM - Centre of Molecular Medicine Norway - Ncnor AS NetStorm AS - NIA - Nordic Insurance Administration - Nordic Quantum Computing Group AS - NorECs Norwegian Electro Ceramics As - Norges vassdrags- og energidirektorat - Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for luftforskning (NILU) - Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Nor-Tek Teknologisenter AS O Omegatri AS - OptiNose AS OrigoID - Oslo Business Memo AS - Oslo Medtech - Ostomycure AS - Otivio AS Oxymed P Palliance Pharma AS - Polypure - Presentations Media Group AS Protia AS Q QM+ AS R Regenics AS - Registrar AS - Rikshospitalet, seksjon for celle og genterapi, Mikrobiologisk Institutt S Senter for materialvitenskap og nano-teknologi - SMN - Serodus ASA - Setred AS - Sherpa Integration Consulting siRNAsense AS - Skansen AS - Smartfish AS - Sodexo - Spring Management AS Start Oslo - Supportia Norge AS - Symphonical - Synthetica AS T Texas Instruments - Transportøkonomisk institutt (TØI) U UiO, gruppe for strukturfysikk Uninett ABC - Universitetet i Oslo, Institutt for geofag (Metos) - Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT) V VBPR AS - Venture Lab AS - Vis Technologies AS - VITAS AS W Webdesign AS X XT Software AS