2
Ă…rsrapport 2009
6 8
4 0
Forskningsparken i Oslo har som mål å gjøre forskning til kommersiell virksomhet. Vi bidrar til at det skapes nye arbeidsplasser og vekst i norsk næringsliv og samfunn. Forskningsparken er summen av all virksomheten her. Forskning og forretning. Innovasjon og vekst. Mennesker med visjoner og vilje, og organisasjoner med kompetanse, utholdenhet og klare mål. 150 virksomheter med til sammen 1800 mennesker. Av disse arbeider omtrent 600 i vekstbedrifter og innovasjonsbedrifter som utgjør vel 120 selskaper. Samlet leieareal er 44 000 kvm består av laboratorier og kontorer.
Selskapene i Forskningsparken:* Bioteknologi og kjemi • Affitech AS • Biofokus • Matriks AS • Bioteknologisenteret, UiO • Bioindex AS • BioGauge AS • Polypure IKT • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
Aktuar.no Apertura AS Aptina Norway AS Arkisign AS Cyberbook AS Dakantus AS CPI AS CSC AS Data Design System AS Encap as Headline.TV as Instidata AS InterMedia UiO Iris Informatikk ITU, Forsknings- og kompetansenett, UiO Institutt for informatikk (IFI), UiO Inferno Nettverk AS Kunnskapsfabrikken Mizar Data NetStorm AS Nordic Quantum Computing Group AS Presentations Media Group AS QM+ AS Registrar AS Setred AS Synaptic Technologies AS Sherpa Integration Consulting Uninett ABC Webdesign AS XT Software AS
Medisin og helseteknologi • Amino AS • Changetech AS • Diatec Monoclonals AS • Drug Discovery Laboratory AS • GE Vingmed Ultrasound * per 1. juni 2010
2
Forskningsparken
• • • • • • • • • • • • • • • • •
Happy Ending AS Kappa Bioscience AS Lauras AS Lytix Biopharma AS Norsk Helsenett AS NCMM - Centre of Molecular Medicine Norway Oslo Medtech Ostomycure AS Otivio AS Omegatri AS OptiNose AS Regenics AS Rikshospitalet, seksjon for celle og genterapi, Mikrobiologisk Institutt Serodus AS Synthetica AS siRNAsense AS VITAS AS
Øvrig teknologi • Elecape • Ellycrack AS • Evacuaid AS • ExpoSeat as • Aquastructures • Motech Plasma Material- og Overflate. AS. • NorECs Norwegian Electro Ceramics AS • OrigoID • Protia AS • Texas Instruments • Thermonor AS • VBPR AS Miljø- og samfunnsforskning • Frischsenteret • Holberg Research • CIENS forskningssenter for miljø og samfunn: • CICERO Senter for klimaforskning • Norges vassdrags- og energidirektorat • Havforskningsinstituttet • Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
• • • • •
Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Meteorologisk institutt, forsknings- og utviklingsdivisjonen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Universitetet i Oslo • Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), UIO • Senter for Entreprenørskap (UiO) • UiO, gruppe for strukturfysikk • UiO, Institutt for geofag, avd for meteorologi og oseanografi (Metos) • Senter for materialvitenskap og nanoteknologi - SMN • Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT), UiO Innovasjon • Biomedisinsk innovasjon • Birkeland Innovasjon • CONNECT Norge • CONNECT Østlandet • Innovitae AS • Lanestedt Consulting • Nor-Tek Teknologisenter AS (PERA Norge) • Spring Management AS • Start Oslo • Venture Lab AS Andre • Amesto Easyaccount AS • CopyCat AS • Eurosport Norge AS • House Of Art AS • NIA - Nordic Insurance Administration • Sodexo • Skansen AS • SOMA Research
Solid fundament 2009 med den internasjonale finanskrisen har vært krevende for næringslivet. Forskningsparken har kommet seg gjennom krisen, og dette gir oss et godt utgangspunkt for videre vekst. Et hovedmål for Forskningsparken er å bidra til nyskaping og å hjelpe bedrifter med å vokse. I vår inkubator får selskaper tilgang til effektiv fysisk infrastruktur og hjelp til å utvikle virksomhetene til kommersielle suksesser. Inkubatoren hadde i 2009 elleve virksomheter. Forskningsparken investerer også direkte, i egen regi eller via Springfondet, et venturefond etablert sammen med Kistefos. Samlet har vi eierandel i flere enn 40 vekstselskaper. 2009 har vært et utfordrende år for vekstselskaper som trenger kapital og kjøpevillige kunder for å vokse. Vekstselskapene i Forskningsparkens inkubator og egenkapitalportefølje har imidlertid i det store og hele utviklet seg positivt. Finanskrisen førte til nedgang i både etterspørsel og leiepriser for næringsarealer i Oslo. Forskningsparken hadde imidlertid små endringer i leietakermassen i 2009. Selv om enkelte mindre leietakere flyttet ut, økte etterspørselen fra eksisterende leietakere og nye kom til. Forskningsparken var således nær 100 % fullt utleid hele året. 2009 er mitt siste hele år som leder av Forskningsparken. Selskapet har vokst gjennom ulike faser, fra sin spede begynnelse i 1985 – i 25 år – og nesten hvert eneste år med et positivt resultat. Det er bygget opp en solid virksomhet og et godt økonomisk fundament. Med en dyktig ny ledelse på plass takker jeg av, og jeg ser med optimisme på Forskningsparkens videre utvikling. Jeg er trygg på at selskapet vil gå en spennende og god fremtid i møte.
Vennlig hilsen
Svenning Torp Administrerende direktør til 1. februar 2010
Ydmykhet og entusiasme I februar 2010 overtok jeg stafettpinnen fra Svenning Torp som administrerende direktør i Forskningsparken. Det er med ydmykhet og stor grad av entusiasme jeg går til oppgaven. Ydmykhet fordi jeg som gründer vet hva det krever i form av stahet, arbeidsinnsats og pågangsmot å lykkes i å skape noe som har de dimensjonene som Forskningsparken har. Entusiasme fordi jeg har så stor tro på verdien å kunne tilby vekst- og forskningsbaserte bedrifter et bredt kvalitetstilbud av tjenester, nettverk og ikke minst samlokalisering som gjør at resultatet blir så mye større enn summen av delene. Forskningsparken er etter min mening unik. Det finnes svært få bedre alternativer for bedrifter som er i etableringsfasen. Korte og fleksible leiekontrakter, god tilgang til møterom og øvrige fasiliteter, svært sentral lokalisering ift. de viktigste forskningssentrene i Norge og ikke minst tilgang til kompetanse fra ulike deler av Universitetet i Oslo, gir stor verdi til virksomheter som sitter her. Mitt mål er å øke denne verdien. Enda større fokus på nettverksarenaer, en bedre og større inkubator for de minste bedriftene å utvikle seg i, og et utvidet tilbud av tjenester som virksomheter i Forskningsparken kan benytte seg av, er elementer av dette. I 2010 vil vi forhåpentligvis igangsette det som vil være det siste byggetrinnet i Forskningsparken – Hus 5. Bygget vil ligge på toppen av det etablerte parkeringsanlegget. Med dette byggetrinnet vil vi ha fullført Forskningsparken og Svenning Torps visjon fra 25 år tilbake. En flott 25 årsgave til oss selv og alle andre som er en del av Forskningsparken!
Vennlig hilsen
Karl-Christian Agerup Administrerende direktør
Årsrapport 2009
3
Foto: Jo Michael
4
Forskningsparken
Livsverk Et livsverk, bygd opp gjennom 25 år, er det Svenning Torp forlater, når han nå gir seg som administrerende direktør i Forskningsparken. Nå er det tid for å gå på ski over Grønland.
Brunbarket og nesten mager etter en vinter med trekking av bildekk gjennom skogen og overnatting i ned til 25 minusgrader, smiler han begeistret over en ny ekspedisjon. Selvsagt er det vemodig å overlate livsverket til andre. Han har gitt alt for Forskningsparken. Men det har alltid vært plass til ekspedisjoner i livet hans. Fra den første, forbudte nattseilasen på norskekysten som 16-åring, gjennom seilaser over Nordsjøen, Atlanterhavet, i isen ved Grønland og på ski over Syd-Georgia, til han nå legger ut på sin Grønlandsekspedisjon, 20 dager på ski over Grønland med tre jevngamle venner. – Mestring, er det første ordet som kommer når han blir spurt om hvorfor. – Det å ha klart det selv, mestret. Utfordringen. Naturopplevelsen. Skrekkblandet fryd. Å være godt forberedt og å jobbe i team.
”
Og den gode følelsen av å ha mestret.
Utholdende Han liker polfareren Shackletons ord: By endurance, we conquer. Idealet er å holde ut til man når målet. Det har han gjort gjennom 25 års oppbygging av Forskningsparken også. Steg for steg, hus for hus, tålmodig og utålmodig. Tålmodig har han håndtert motstanden. Engasjert og utålmodig har han fortsatt å jobbe for å få resultater. «Forskningsparken har alltid gått foran og har hatt betydning for hvordan innovasjonsnorge i dag er bygd opp», ble det sagt på hans avskjedsfest. – Jeg er stolt av at vi har klart å lage en forskningspark som er god i europeisk sammenheng, i følge den uavhengige evalueringen (Zernike, UK, 2006). At vi kom oss gjennom finanskrisen og nå fremstår med et solid økonomisk fundament. At jeg etterlater et ryddig bo og et godt grunnlag for framtiden. Torp blir litt alvorlig, litt vemodig. Men med tanke på begynnelsen for 25 år siden sprekker ansiktet opp, med et nesten litt rampete glimt i smilesmale øyne.
Fremtidens næringsliv – Vi overbeviste banken om at de måtte gi oss et usikret lån for at de skulle få lov til å være med på å finansiere Forskningsparken. Vi hadde jo nesten ikke penger, bare masse vilje og visjoner. Drivkraften var at vi syntes dette var så viktig: Vi ville skape fremtidens næringsliv. Gode, sunne arbeidsplasser for våre barn og våre barns venner.
Motiverende arbeidsplass – Det klarte vi, slår Torp fast. – Nå har vi en glitrende inkubator, en foredlet nettverksvirksomhet og om kort tid har vi en ferdig bygd forskningspark i et nydelig område.
– Å jobbe her motiverer meg hver dag. Masse interessante, blide mennesker, unge, gamle, norske, internasjonale. Spennende folk, innovatører og forskere. Jeg er så heldig at jeg fortsatt kan jobbe med viktige prosjekter som jeg brenner for og gradvis trappe ned min karriere for å få tid til nye eventyr. – Det har nesten vært litt som en 25-årig ekspedisjon, sier Svenning Torp ettertenksomt. – Med utfordringer, lagarbeid og til tider skrekkblandet fryd. Og den gode følelsen av å ha mestret.
Årsrapport 2009
5
Møteplassen – Den ledende møteplassen innen innovasjon. Slik tenker jeg om Forskningsparken, sier den nye administrerende direktøren, Karl-Christian Agerup. Blikket bak brilleglassene er direkte, vennlig og åpent. Ikke rart han har vunnet tillit blant investorer og samarbeidspartnere.
En evighetsmaskin – Forskningsparken er imponerende. Den er som en evighetsmaskin: Et bygg som skaper overskudd som kan investeres i en innovasjonsvirksomhet som igjen gir grunnlag for fond for videre investeringer som så gir grunnlag for ny virksomhet… Vi skal få denne evighetsmaskinen til å gå rundt. Forskningsparken skal være et kraftsenter. Og så er det jo så moro å være her! Og det som kanskje aller mest morer og fascinerer den nye lederen, er alle virksomhetene i Forskningsparken, alt det nyskapte næringslivet og alle de ulike menneskene som kan møtes her. Agerup vil at folk skal møtes. Det vet han at de har behov for, og han er helt sikker på at det er verdt den tiden det tar. Han så behovet for en møteplass for IT-folk i 1999 og tok initiativet til å starte First Tuesday i Oslo. Etter ett år var tusen mennesker samlet på tirsdagstreffet i hangaren på Fornebu. – Det var enkelt å se at det var et behov. Alle menneskene som drev med IT og internett, trengte et sted å møtes, der de kunne snakke sammen, bli kjent. Dette er også en viktig bit av det Forskningsparken skal være kjent for – å være en møteplass.
Praktiker Han tenker praktisk, sier han selv. – Jeg er opptatt av hvordan vi løser problemer, overfor kunder og i team, hvordan ting vil fungere. At mennesker møtes, snakker sammen og jobber i felles-
6
Forskningsparken
skap er for Agerup grunnelementer for at ting skal fungere. Siviløkonomen, som etter 3 år i København tok sin master ved MIT før han jobbet i et farmasiselskap i Boston og så i McKinsey, snakker mer om mennesker enn om økonomi. – I møter mellom mennesker kan ideer utvikles og virksomheter skapes, sier Karl-Christian Agerup. – Det kan ligge en god idé i bunnen, men den utvikles i gode team.
Gründer En god idé var basis da han var med på å starte Hugin: Et elektronisk arkiv for årsrapporter. Det behovet oppdaget han da han jobbet i McKinsey. Ideen ble videreført som elektronisk distribusjon av finansiell selskapsinformasjon i real time da internett kom for fullt. Hugin hadde over tusen selskaper i hele Europa som kunder. Da Hugin var godt etablert, ble Agerup en av gründerne av Northzone Ventures, ett av Nordens ledende ventureselskaper. – Internett-kompetansen og erfaringen med å starte små bedrifter, var viktig. Vi laget gode team i mange av virksomhetene, sier han.
Strategi Nå blir administrasjonen i Forskningsparken hans nye team. Som team legger de strategien for årene fremover. – Forskningsparken er i en unik posisjon innen det store og ganske uoversiktlige innovasjonssystemet i Norge. Her er den møteplassen det er behov for, slår Karl-Christian Agerup fast.
Foto: Image Communication
�
Forskningsparken er i en unik posisjon innen det store og ganske uoversiktlige innovasjonssystemet i Norge.
Ă…rsrapport 2009
7
Foto: Elisabeth Tollisen
Gründerjakt Når det skal velges to – tre prosjekter blant et par hundre søkere til Forskningsparkens inkubator, som i 2009, er det én ting som teller mer enn noe annet: Talentet. Det vil si gründeren selv. Det er de to inkubatorlederne helt enige om. – Det er fint med en god idé, men det krever et talent for å gjøre ideen til en attraktiv forretning, sier Alexander Woxen og Åsa Waldemar. De deler investeringsporteføljen, men jobber tett sammen.
Entreprenør- og finanskompetanse Sammen med blant andre Forskningsparkens nye administrerende direktør, Karl-Christian Agerup, utgjør de et sterkt og kompetent investeringsteam. Ulik bakgrunn gjør at de utfyller hverandre. Relevante nettverk er noe av det viktigste de har med seg til Forskningsparken. – Vi har alle vært gründere og har i tillegg investor- og rådgivererfaring. Vi er aktive eiere og bidrar med mer enn å sitte i styrene, men vi tar ikke gründerens rolle, sier Alexander. – Vi stiller krav i utviklingsprosessen, legger Åsa til. – Vi forventer at selskapene konsentrerer seg om kritiske områder og ikke sporer av underveis.
Risiko og avkastning Det er normalt høy risiko forbundet med investeringer i tidlig fase. Risikoen er enda høyere når virksomhetene er tuftet på vitenskap. Dette investeringsområdet er kanskje det vanskeligste å lykkes med som investor. Derfor arbeider Forskningsparken aktivt med risikostyring. – Vi tilstreber en balanse i porteføljen både ut fra sektororientering og ut fra hvilken teknologirisiko som gjelder for de enkelte investeringene, sier Alexander Woxen.
Inkubator Spørsmålet om hva en inkubator er, får ikke noe svar. – Det dreier seg om hva vi gjør. At vi investerer tid og ressurser, at vi bidrar i forretningsutviklingen og tar aktivt eierskap, sier de to. I tillegg bidrar praktiske tjenester som fleksible lokaler, regnskapstjenester og lignende til å gjøre hverdagen enklere for gründeren. – Noen tror at det å være i en inkubator betyr å bli båret fram av hjelp og støtte, men sånn er det ikke, sier Åsa. – Å være i en inkubator er krevende. Spennende, inspirerende og morsomt, men krevende. – Gründerne skal skape verdier for seg selv og for de eksterne eierne, sier Alexander. Og Åsa legger til: – Forskningsparken har noen fantastiske suksesshistorier, spesielt Kelkoo, som ble kjøpt av Yahoo for fire milliarder kroner. Det gav Forskningsparken og de andre eierne en meget god avkastning.
8
Forskningsparken
”
Foto: Elisabeth Tollisen
”
Vi tar aktivt eierskap
Driv og dristighet Kim Kristian Humborstad raser gjennom byen. Han vet at en av stjerneinvestorene, amerikaneren Guy Kawasaki, er på en sushirestaurant i Oslo. Kim trenger tilbakemelding på en presentasjon han skal holde dagen etter. Han finner Kawasaki. Kim har aldri truffet den amerikanske investoren og forfatteren. Kim har aldri spist sushi. Det gjør han nå. Sammen med Kawasaki. Han får både tilbakemelding på presentasjonen, middag og halvannen times samtale. Høgskolen i Telemark må ha lært Joakim Egseth Solberg og Kim Kristian Humborstad mye. Å stå med lua i hånda og vente på tur var opplagt ikke på pensum. De to blide, beskjedne, unge gründerne flirer litt når de forteller historien om Kims møte med stjerneinvestoren. Han er ikke den eneste størrelsen de har kontaktet. – Det er jo så utrolig, sier Joakim med sitt brede, litt sjenerte smil. – Alle de «store» svarer oss på mail og er bare hyggelige og hjelpsomme. Driv og dristighet lar seg godt kombinere med en vennlig væremåte.
Sikrere ID-kort Det var på skolen de startet studentbedriften som var grunnlaget for OrigoID. Det var der Kim og Joakim møttes for første gang, snakket om kortsvindel og fikk en idé som de jobbet med gjennom hele studiet. Sommeren 2009 vant de Ferdprisen og den europeiske finalen for beste studentidé. Nå har de vunnet DnBNORs innovasjsonspris for Østlandsregionen, 200 000 kroner og verdifull kontakt med rådgivere. Produktet til Origo ID er et høyteknologisk identifikasjonseller betalingskort der PIN-koden erstattes med kroppsidentifikasjon. – Svindel med kredittkort koster europeiske banker over to milliarder euro i året, sier Kim.- Vårt kort vil dramatisk øke sikkerheten. – Og det er kjappere i bruk, sier Joakim. – Det er effektivt, enkelt, du slipper å huske en PIN-kode. Målgruppen er nesten endeløs og banker har entusiastisk tatt kontakt. De to gründerne lovpriser bistanden fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Forskningsparken. I styret har de topp kompetanse.
Ambisjoner De må ha ambisjoner, de gründerne som blir tatt opp i inkubatoren. Det er ikke noe i veien med ambisjonene til Origo ID. Om fem år skal selskapet være en anerkjent internasjonal aktør i sin bransje. De vil være en tett, liten, høykompetent organisasjon med kunder i EU-land. Med i ambisjonen er å ta vare på sin fritid. Selv med lange arbeidsdager og høy intensitet skal Kim og Joakim fortsette med fotball, trening og go-cart. Det er nødvendig for å nå målene og bli en suksess. Og suksess er jo en selvfølge.
Årsrapport 2009
9
Foto: Tor Lie
I inkubatoren: I Forskningsparken: • Cfengine er i dag verdensledende leverandør av teknologi for automatisering av datasentre i store virksomheter. Løsningen er i bruk i over 5000 bedrifter verden over. • Doscon AS er en cleantech-virksomhet med utspring fra NIVA. Doscons løsninger effektiviserer bruk av tilsetningskjemikalier i renseanlegg for avløpsvann med bredt internasjonalt nedslagsfelt. • Elecape har utviklet og patentert en emballasje for bedre utnyttelse av innholdet innen penselbaserte produkter. Primærmarkedene er kosmetikk og farmasøytisk industri. • ExpoSeat utvikler bestandige sittemøbler av materialet polyuretan. Første produktet er et klappsete, uten mekaniske deler, som kan plasseres i områder med risiko for høy slitasje. • OrigoID har utviklet produktet Biowave – et identifikasjons- og betalingskort basert på biometrisk verifikasjon som kan erstatte PIN-koden. Teknologien har flere anvendelser blant annet innenfor sikkerhet og adgangskontroll. • Synaptic utvikler et sanntidsinternett for maskiner som bygger på deres patenterte Synapse. I Nydalen Startup: • House of Art er et kompetansehus innen faglig innhold og underholdning til næringslivsarrangement. • Jopoos Invent utvikler, selger og markedsfører et underlag for bærbar PC. Underlaget benyttes for å redusere varmestrålingen fra bærbare PC’er når de er på fanget og benyttes ellers som beskyttelse under transport.
Internasjonal kloakkrensing Doscon er et clean-techprosjekt som gjennom smart dosering av kjemikalier sparer både kjemikalier, penger og miljø ved kloakkrensing. Til grunn for Doscon ligger doktorgradsavhandlingen til Harsha Ratnaweera som i dag er innovasjonsdirektør i NIVA. Prosjektet tok av da Ratnaweera sammen med Forskningsparken bestemte seg for å satse. De fikk to millioner kroner fra SIDA i Sverige til et prosjekt i Kina og inkubatorstøtte fra Innovasjon Norge i tillegg til oppstarts-kapital fra NIVA og Forskningsparken.
Ut i verden Doscon har nå gjennomført to pilottester og er på vei å gå ut i markedet med sitt produkt som skal gjøre kloakkrensing mer effektiv. De vender seg i første runde mot norske renseanlegg, men skal raskt utvide salget mot Skandinavia, Europa og Kina. Selskapet har sikret seg tredje runde med finansiering fra Innovasjon Norge i tillegg til den kapitalen som eierne har plassert i selskapet. Flere Ph.D.-studenter er involvert i selskapet og kompletterer gründeren på det faglige området. Åsa Waldemar fra Forskningsparken sitter i Doscons styre. – Markedet er så absolutt internasjonalt, sier Waldemar som ser fram til å få bevist Doscons salgspotensial. www.doscon.no
10 Forskningsparken
Unik teknologi med gjennombrudd på rekordtid – Om fem år er vi blant de ledende i verden innen automatisering av datasentre, har kjøpt opp selskaper og er en reell utfordrer i markedet, sier en optimistisk administrerende direktør i Cfengine. Og med allerede over 5000 selskaper som bruker Cfengine siden oppstarten for to år siden, er det grunn til optimisme. Cfengine gir kundene fleksible IT-systemer og sørger for at de kan sikre dokumentasjonen som det stadig stilles større krav om. Opphavet til selskapet kom fra flere års forskning på Høgskolen i Oslo med professor Mark Burgess i spissen.
USA som hovedmarked I tillegg til organisasjonen i Norge, har Cfengine etablert seg i USA med hovedfokus på salg, installasjon og oppfølging. Cfengine er egnet for bedrifter med store og komplekse datasentre og har følgelig sitt hovedpotensial i USA, sier selskapets administrerende direktør, Thomas Ryd. Han var tidligere inkubatorleder i Forskningsparken og bistod Cfengine i starten. Blant brukerne av Cfengines produkter finner vi mange kjente navn deriblant: Cisco, IBM, Nokia, Virgin og Bloomberg. Med dette er Cfengine blitt en reell utfordrer til de etablerte leverandørene av som IBM, CA og HP. www.cfengine.com
Foto: Tor Lie Foto: Tor Lie
Møtested Nettverk og innsikt Hvert år er Forskningsparken del av Oslo Innovation Week, en uke om innovasjon og verdiskaping. Gründerdagen er en gratis konferansedag med faglige foredrag og rådgivning for entreprenører og gründere. Dagen samler investorer, bedriftsledere, rådgivere, forskere og studenter, og er et sted å knytte kontakter og få kunnskap om hvordan du bygger virksomhet og når internasjonale markeder.
Åpent hus Faglige foredrag på torsdager i Forskningsparken Torsdager i Forskningsparken har vi frokostmøter med dyktige foredragsholdere. Disse er spesialister på sine områder, som hvilke krav og forutsetninger stilles for å starte egen bedrift, hvordan styret kan bli en viktig støttespiller, effektive kundemøter, og hvordan gjøre suksess i markedet med ny teknologi. Videre eksempler på tema er; hvordan komme i gang med markedsføring i sosiale medier, og søkemotoroptimalisering, og hva ser venturekapitalisten egentlig etter, når han/hun vurderer å investere i ditt selskap?
Sosiale treffpunkter: Hver fredag ettermiddag åpner den interne fredagspuben TGIF, og du kan når som helst ta en pause fra arbeidsoppgavene ved å utfordre venner i fuzzballspill. Her er også juletrefest, luciatog, julebord, massør, trening og husfester.
Årsrapport 2009 11
AT PRIV
SLIV RING NS NÆ DAGE
AG 8. MAND
2010 MARS
AG 8. MAND
27
2010 MARS
SLIV RING NS NÆ DAGE
ske y t l i t Frir torer inves
VAT
s e e i DN kapen nd for å vis : Sels torer rt i Tysklader. s e v væ og kun de r in r r a a te h h is e r ie k e Fr erser ndt u en estor gründem for inv er: Etter e t, men ing seg fr garanti v visittkor n a e RACE e g LE ll In ACCE ene fu lomm tier. *$! *P& garan
t unge iutv tet mo løp ret d et ferdig vårlig me Et hal selskaper ogi l å få i teknol dukt. som må og få klet programmet har pet raskt e mar� Pro get i selska det global på sal gang ? eten ut d Danksomh me e gutta rg n vir dr me e Sym de an Solbe kedet aniseres sam torbas seg vor er Egseth ser im e inkuba � Org rJoak igoID størst rk nferan et er ma dsmarks search Pa i Or utenfor ko hotellet RSERIE gramm marke bion Re aer på pro nering, ndt n. På igoID GRÜNDE isjo et ru nche � Tem DN fire se, pos nd stress llet i Mü erne i Or andre aly ger kla nd i Tys estorie føl av Forskedsanog salg. sehote tre grü med 12 erselen uke nderse inv t ut føring ttes med kunder og har de sammen e gründ t med � I en ny grü er plukkesjonssenter aslu lige ern � Av norsk jobbe er nå per soms innova sittet te mu t med int selska e og .000 kro ke og ken 175 for å mø dans i en uk en sin. De skal kningspar unike ideer ter for er tid stå e (ny rer. grammet kos e får støtte de har skap ningsplan kort m fordi potensial. e er Elecap ), Oripen Pro Ki Om � ret ska i d t for n sel lder. men me estorer sjonal re selskapentt klappseteSynapner, me vparten. inv . fi det gje (ny hal � De p kort), ktur rg sam tyske oseat rundt er Solbe en rekke h Network øsning tru k), Exp som skal kor D (sikker id-l s (ny infras ett) foran et Munic en ern gie tt goI int forum ntasjon te minu ne om tic Technoloer dagens Prese t til sis estore foredl ker ke inv i for sik t som pusse
ksen ne Eri d RK. Le n me R KO m flaske ERBA fre n til JUST pe viser korke i Eleca terbare nich den jus ene i Mu tor es inv ork. Netw
�
ES
SN HOEM ANITA HEN MÜNC
-H
ste. den benøyd rt er nkko orene for est for ba ning ikke inv etter en Det er rund elig at med. spørsmåls er det tyd ordan I nen e på hv sjo ut fra nta rig prese nysg jer iller seg ger på de er logien sk de løsnin er tekno tilsvaren e komm å dr e an oren en for det. marke av invest ntasjon k at de sli Tre er prese tekno NDA, rd fin evise tys nolog ett er ve bort rtegne en onen om overb pets tek fisering r en fra unde ska ormasj vi ha at sel rtidenti er i. nders også kan få inf , men synes ko r Gu er ess na . r bank ere peng str ark ien som r Ru n va litt vi est met er Lekto len i Telemuren. Ha va- log– Det ble d mange nt ut, så e å inv ertea nchen no , n-t ko me nd In ssa he t gs ere med denn nc på ke Hø på grü t i Mü gsparlinjen snak ttene på Mü res int yd Må tro ppholde Forsknin I løpet med en til gu enørskap t som dette hø e fornø tad. ID ålend Humbors r Origo et Ukesotningen på program. met, lærer entreprblitt ansat ha er str r n og også er avslu celerace- e program ID. fra uken, sie uken et tysk og re sjo ap i igo lt sk Ac nå Or he ere væ d kens t halvårig 300 sel selskaog er logisjef i rt med se den Tidlig ter me som kan av no har væ re. y å hatt, i mø skap av de kun fire plass, har e fått ne tek gø rt væ isk sel eidspart a hjem fikk nderseri n for – Jeg og det er apet har hvor søkte n, sveits e samarb t bare å dr n skal sk rte sel ategie skal som i DNs grü tor essta ne str en ba e dé mulig nå er de telefo ke inv inku ikling selpene til utvikl gründeri inves– Ja, rings re utv n. t av tys enterer på at rg. arkens lbe hjelp n deres nder og ngsp ramme hund g sier ha et er fyl repres m kun og vente da ku ser So prog rskni fem Romm m hver er so hvor s inn til ge, gli per. har ns over vekst. Sin fra Fo ningsap so Nå mar rk Forsk fulgt selsk tartsselska en- rin ha selge på de torer r fra r res Walde eller torer skapet og er i ste nivået ps Kim torer. Waldema ator ha og er Åsa er dkon fond erer i op oren rep d over te, igoID ad (21), akim ansat ponert ov ne. Åsa s inkub veien, e hove ap: Or ID og invest rste invest nd me valtJo Løvst invespe le im en efo d en har sin Origo for rt Selskdere: Ted tad (24), park ene he de tyske e me ikke er rske selskanderne i dikerte, og Den støet ventur ner til yern ors ün sta lit Ba an ap mb r Gr no et id/ e grü lpe is selsk på hvord dem. rt de en jeg terer lliarder kro famlendeorstad Kristian Hu rg (23) ve, er her. n det hje on, hv nderens uk t – Både er svæ ldig sid litt lvt mi mb e asj h Solbe é: Biowa en unik ve- spen e vil motta rt en int intenst Me på grüstartet Synaptics et seg ve ng for et ha er. tre g. Etter en rg og Hu slett ikk sid esent Egset på tat toren t har væ ke om et t vært flott pr e tror ikl ide ga ets Forretning rt basert nin t er r Solbe kan ers som oren m ha sko har utv m første har gode kan gå snakker e, men de a selskap – De e å snak en har de t. I , est ing de d. e de so or tal eto inv hv de ikk rund uk invest l- traff en. Beggigjen før virkelig seg varm midle l drive me en be kasjonsm . – for r. Denne døgnet kjente teamet g en t. tse år sid r en del n jeg ser m vil lett å for tlig ska i prosess tet rifi N-koden halvå t nærmest rag fra tillegg selskape fire tin oppstar ha me ed i egen met, er so midt Før paten til te PI dn .no t er jobbe g til for har vi deres ID er – De al inn i ett t er tea, sier Demarkedet, selskap gh. t ndere t. snes@ lys rü em igo ten er, n er i leg ian De ieg sk Or ert ke ser til r Sin Krist lite e pa tte ideen på. som anita .ho selska som eksp at de det bra, sierg, Kim ad har med å søk t, har de a det er ssalgs erikans r coachet r Åsa skap ser teamet og rer slø hv vst re lbe am ist ng st ha Lø sie t, gjø eri d reg tlø fem ss som en på im So ien, teame r. Joak tad og Te går ras nfe- er gå i dybd identifis på pla hele ve og den Waldema ors res å n er r ko m er i estor gründere s Humb til dress utenfo ter på gjør at de pene mar. en, so føres e inv en ven ID iftet Walde dercampgjennom Acce- Nysgjerrigerikanske rt Origo ach sk t i gangt mens de r væ ies co i rund omme nske hen am Grün fem, nc v gh ha log ert. det da av Den ser siste eid med met, og Müt store Amith Sin c Techno deltok sel ce- ran introdus n samarb-program nn av de fordi og Synaptimet. Ha kansk Ac en. å bli så lerace lgt på gru men og land er i program de amerifem år sid t, for er va markede n i Tysk ovative et tilsvaren ogram tyske -regione mest inn Store lerace-pr rn Baye som den Europa. W og ns, BM kjent en i Sieme regionper som selska
n ting e al r fire k Det e tor som s s e inv tt . inn i e ap ser på et, elsk tarts et, team s p p o n r team Det e et og idee team
.Lene a Rit HÅND NDE e) og Siv på ELPE � HJ venstr pe retter ca len (til Eriks en fra Ele Egseth So ds Sven til Jokim han skal til før k klærne igoID torer. Ba Or i Amith inves berg giver a tyske møte venter råd r Thran Pe venste Alle foto: . Singh
12 Forskningsparken
PET. DSKA Pål r R BU hjelpe NKLE k FORE id Singh og Henri g kle h Am Coac istian Levan d å foren til gi me Kr skal kant Silver kapet de torene. buds ke inves tys de
sent produ Søker
et sspråk itt. e finan oppg talt ikkLevang litt på teleærlig r de
var r, sie gies helle rige uke rcelona. . Det hnolo g i Ba 20 møter de I for c Tec essen jo er napti an Levan sti komm hadde ov ivt. Der er ønner ap: Sy skj Selsk re: Pål Kri kant (31) ktur sit – Vi . de tru dig po er, så de vang Grün nrik Silver Ny infras ett. Den var velteknolog om, sier Leen He (37), tningside: ns intern ørenes te ste ker fle ak ge nd sn å anset . Forre edler da levera interhva vi e mål er oduktet inn for lds er på som Først selge pr de hente r innho ne peng ster uten e bak så kle rn l de kan foren t til å tje tjene lle og Grün som ril/mai skaner i en lighe sere nye HEN: poseat sku hen, mu ap kro I r lan NC nc ne er. og til et MU pet Ex i Mü dom. nett, estering millio solgt en? selska rt til stede et av syk erde nder ünch folk 12 isjon. stor inv ku tiM t er all væ em få hindr
et Stoppkdom av sy
n vår løn n ing er emeld rlig anne Rita sæ tilbak Slike en. Noen smiler Siv e, for tid vi ikk n-
pråk nanss Tøft fi
ese ha k de har d å t er (34), ble for en pr ne, lønn en. De dan gik dig me cape Svendsen e ing men ore ds t Trond Hvor sliter vel nologi. rt hva a Sven cape hadd ke invest d ap: Ele posea dal (72), kla r tek – Vi Selsk re: Siv Rit) tys me Ele ap: Ex Rin stå vå lle ha for Jeg er de r kork l for de be mer Selsk re: Olav Grün ksen (33 Justerba ldstil å for vi sku 70-tallet. r de tasjonde vil job en. Eri ste må likeho om til en Grün n (48) Lene tningsidé: kter. Før kEt ved øpt som ett var påjeg skjønne fordi ningsplan d drar vi ris, og tik du Halde tningside: e i helst iske deern Forre nde pro til kosme , så forret en måne sse i Pa rre yte , int teknolog ppset kan for fl ge den inn – Om etikkme plass. finne Fo t, solid kla le uten me , uterom jo sel aer sm på frit å ? er å en. ateria saren stor ko l vi ha alt mål nå er rken i chen plastm k i idrett r osv. bransj i Mün bru sjone da ska rt første flaskeko er k det g mye på ler til – Vå usent for e-gründ n gik institu asjoutroli orda helse ern et Hv r lært g til int ytt – Vi ha om sal vi har kn tid er, og har og kort r. Vi , aktør nale e kontakte visittkort sere mang ne fulle av de er int tet. veske r sagt at i prosjek ha estere re fle å inv sert i
od cap en pr , sier Ele NorgeEriksen. Lene
25 me Syste skap, og . en k sel svens ventelist står på
Forskningsparken ble stiftet i november 1984, og i 25 år har vi bidratt til nyskaping og vekst.
Forskning legger et viktig grunnlag for hva Norge skal leve av i fremtiden og vår framtidige felles velferd. Dere skaper en møteplass der kompetansemiljøer kan utvikle seg og nye bedrifter kan etablere seg. Forskningsparken er en yngleplass for fremtidens næringsliv og fremtidens arbeidsplasser.
Vi skal ikke leve av olje i fremtiden, men av hjernene våre. Det avanserte og mangfoldige vitenskapsmiljøet i Forskningsparken er gull verdt, ganske bokstavelig, både nå og i tiårene vi går i møte.
Trond Giske, Nærings- og handelsminister
Gratulerer med 25 strålende år, og lykke til i fremtiden.
1985: Oppstart av innovasjonssenteret 1989: Byggetrinn I, 18 000 km2 ferdig 1993: Oslonett, senere SOL, starter her
1990: Innovasjonssentret og FOSFOR blir til Forskningsparken
Fabian Stang Oslos ordfører
1987: Første utgivelse av nyhetsbrevet Treffpunkt
Gratulerer med de første 25 år! Her i Gaustadbekkdalen møtes forskning, universitet, tidligfaseinvestorer, gründere og selskaper. Jeg er imponert over den måten Forskningsparken arbeider for å bidra til at selskaper vokser seg lønnsomme og når ut i internasjonale markeder med sine prosjekter. Kristin Clemet Styreleder i Forskningsparken AS Daglig leder Civita
På vegne av Universitetet i Oslo gratulerer jeg med 25-årsjubileet! Forskningsparken var i seg selv en nyskaping da virksomheten ble etablert – både for Norge og for UiO. Visjonen var å bygge en sterkere bro mellom forskningsmiljøene og næringslivet – behovet er fortsatt høyaktuelt. Dere har gjort det med et ukuelig pågangsmot og betydelig suksess, og UiO har vært med på å høste fruktene av deres arbeid.
2000: Byggetrinn II, 12 000 km2 ferdig 2003: Forskningsparken (FP) kvalitetssikret og godkjent av EU, som eneste inkubator i Norge 2004: Kelkoo ble solgt, 13,7 mill kr i gevinst til FP
Jeg var så heldig at jeg for 25 år siden – som medlem av Oslo Formannskap og Bystyre – var med på åpningen av Forskningsparken/Oslo Innovasjonssenter. 25 år senere har Forskningsparken innfridd de store forventingene som ble stilt den gangen. Dyktige og dedikerte medarbeidere har gjennom årene utviklet parken til det den er i dag. Michael Tetzschner Stortingsrepresentant (H)
Ole Petter Ottersen, rektor Universitetet i Oslo
2006: Opprettelse av Springfondet
2006: CIENS åpnes, nå totalt 47 000 km2
2009: Åpning av P-hus
Innovasjon Norge gratulerer Forskningsparken i Oslo med 25 års tjeneste for en innovativ hovedstadsregion! Forskningsparken er et ledende innovasjonsmiljø i Norge, og for oss er det et kvalitetsstempel på en oppstartbedrift at den er tatt opp i dette miljøet. Toril Mølmen , direktør Innovasjon Norge Region Oslo, Akershus og Østfold
Årsrapport 2009 13
Fred Pettersen, Frode Gutteberg og Per Paulsen
HANNE HEIBERG
I gangen
– mennesker i Forskningsparken Det sosiale er viktig
Sikre værvarsler i hightech-lokaler
Hei, hvem er dere og hva gjør dere? I kantinen finner vi tre sosiale karer over en matbit. Fra venstre Fred Pettersen, Frode Gutteberg og Per Paulsen, Texax Instruments. Fred og Frode supporterer 200 Texas Instruments-ansatte i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Per jobber i operations for Texas Instruments her i Oslo.
Hvem er du og hva gjør du? Hanne Heiberg. Jobber i meteorologisk institutts forskningsavdeling: – I dag skal jeg presentere AEROKVAL, et prosjekt som vi jobber på, med støtte fra Norsk Romsenter. De og vi ønsker at vi skal ta i bruk flere satellittdata, og det er det dette prosjektet handler om, sier Hanne Heiberg. – Vi skal også ferdigstille ny programvare for satelittmåling av havoverflatetemperatur: «Sea Surface Temperature» (SST) er viktig for havmodeller og værvarslingsmodeller. Hun kan fortelle at SST påvirker vann- og luftstrømmer. Hvis havoverflaten er relativt mye varmere enn luftmassen over, får den luftmassen til å stige, og dette kan gi ekstremvær, som tropiske sykloner og skumle polare lavtrykk. – Dette er det selvfølgelig viktig å gi gode og raske varsler om, sier hun. Klimaovervåkning er også en del av dette, sier engasjert forsker som har det spennende på jobb.
– Vi regner oss for å være én avdeling, og alle er tidlig på’n slik at det passer bra med en felles matbit i 10-tida, sier Per. – Vi står opp tidlig; en trener, en reiser fra Asker og en fra Lillestrøm, og da gjelder det å komme seg hit før køen starter. – Det er i grunn greit å komme seg hit uansett hvilken retning du bor, sier Frode. Praten går om hverdag og jobb, og de tre setter tydelig pris på denne rutinen, noen minutter borte fra kontoret der de har pågang hele dagen av kollegaer som ønsker assistanse. – Texas Instruments er et selskap på 26 000 ansatte på verdensbasis. Her i Oslo er vi 100, og vi har fine, lyse lokaler her i Forskningsparken, sier Fred. Hvordan er det å jobbe her i Forskningsparken? – Vi trives, nikkes det over brødskivene, – og Per gleder seg til den lange byggeperioden snart er over, når siste bygg er ferdig i Forskningsparken. Fred har bl.a. ansvar for at lokalene fungerer, og han setter pris på å ha driftsavdelingen lett tilgjengelig. – Jeg har blitt godt kjent med de ansatte i Forskningsparken, sier Fred, – jeg pleier bare å stikke innom i gangen når noe skal ordnes med, av for eksempel renhold og ombygninger av lokaler. – I tillegg jobber vi jo i et amerikansk selskap og har derav ganske omfattende krav til rapporteringer, sier Fred, – da er fint å kunne få raske svar fra driftsavdelingen i Forskningsparken, smiler han.
14 Forskningsparken
Hvordan er det å jobbe her i Forskningsparken? – Jeg liker meg godt i flotte, nye lokaler. I begynnelsen var det litt vel hightech, sier hun og blir lattermild når hun tenker på den sollysstyrte belysningen som gjorde at hun bare hadde lys på kontoret halvparten av dagen. – Vi har et godt miljø, og samarbeider mye med de som utdanner meteorologer. Og det tror jeg er faglig veldig bra, sier Hanne Heiberg, før hun går i retning av dagens første møte. Vi skjønner at noen tar ansvar for å gi riktige og trygge varsler for – ikke bare vær – men også klima, miljøgifter og vulkanutbrudd!
TIAZHUO ZHANG
JO EGIL TOBIASSEN
ANNELENE HOLDEN HOFF
A beautiful place – like a UFO
Sykkelvennlig arbeidsreise
Hei, hvem er du og hva gjør du? Tianzhuo, Zhang, Bioteknologisenteret. – I work as a PhD research fellow, Zhang says. – Today I will continue testing cells and study genes. – Groupwork is important and we have quite often discussions and we cooperate alot with each other. It is specially important for me, because I am new at my job. – I have only worked here for two months, he adds. He and his colleges at Bioteknologisenteret use the canteen almost every day for morning tea and afternoon tea – this is a nice way to exchange experiences and ask for advice.
Hun har parkert sykkelen utenfor hovedinngangen, og strener inn i fullt sykkelutstyr, småpratende med en kollega innover gangen – og lar seg overtale til en kort prat.
Hvordan er det å jobbe her i Forskningsparken? Zhang is originally from China, and he took his master in molecular bioscience at UiO. – The first time I came to Forskningsparken, was for the interview for this job, Zhang tells. – It was winter and the glass roof made it look like a being in a UFO or a spaceship. I said to myself: «Make a good impression at the interview, because I would like to work here!» – I still think it is a beautiful place, he finishes.
Får praktisert kinesisk hver dag
Hvem er du, og hva skal du gjøre idag? – Jeg jobber ved TØI, og i dag skal jeg skrive på en rapport, faktisk to rapporter, når jeg tenker meg om, sier forsker Annelene Holden Hoff. – Den ene er en spørreundersøkelse som vi gjorde ved telefonintervjuer blant ansatte i fylkeskommunene, for å kartlegge kompetanse og ressurser blant disse, sier hun og gir oss et kort innblikk i et strategisk instituttprogram som heter Samordningsutfordringer i transportsektoren. Hvordan er det å jobbe her i Forskningsparken? – Fint! Jeg liker de lyse lokalene. Og så er jeg veldig spent på uteområdene, gleder meg til de blir ferdige og bekken kommer opp i dagen, sier Annelene som setter pris på at det er greit å sykle hit, god sykkelparkering og fine garderober. – Når det gjelder arrangementer og tilbudene her, vet jeg at det finnes en fredagspub, men jeg er småbarnsmor og derfor ikke så veldig aktiv der, sier hun. – Men det er et spennende faglig miljø her, og jeg treffer ofte kjente i gangene her og i kantinen som har veldig hyggelige folk. – Og Julekalenderen på Leietakernettet – der er jeg aktiv!
Hvem er du, og hva skal du gjøre idag? Jo Egil Tobiassen, i gründerselskapet Evacuaid: – Jeg jobber med salg og markedsføring av vårt produkt, et norskutviklet nødarmbånd som er verdens første intelligente nødlykt. I dag har jeg en fotograf på besøk, og vi skal planlegge markedsmateriell som vi skal lage. Hvordan er det å jobbe her i Forskningsparken? Topp å være her! Fine lyse lokaler, sier Jo Egil, – Jeg liker den gode salatbaren i kantinen, og så er det mange hyggelige mennesker her. I tillegg får jeg praktisert min kinesisk hver dag, sier han som om dette var helt dagligdags. –? – Ja, jeg har nemlig mastergrad fra Shanghai, i kinesisk politikk, som første skandinav, sier han og ser ganske fornøyd ut, – og deretter jobbet jeg et år i Kina som journalist. Så jeg snakker daglig med Hong i kaffebaren og Xin Li i kantinen!
Vedlagt: Styrets årsberetning og regnskap 2009. Mangler dette i din rapport? Du finner den også på www.forskningsparken.no/Om-Forskningsparken/ Arsmeldinger/ eller ta kontakt på post@forskningsparken.nov
samtaler i gangen Årsrapport 2009 15
9 1 3 2 5 7