Resepsjon/Vestibyle

Urnes verdensarvsenter

I vårt eget lands skattekammer, i våre dypeste fjorder, finnes det gull og grønne skoger. Dette er en honnør til den helt unike verdensarven som finnes i Ornes, og de forutsetninger som har gjort hva stedet er og har vært gjennom tidene. Det nye verdensarvsenteret skal belyse to tydelige sider av denne kulturarven, FURU og GULL, inspirert av utstillingens tematikk. Eksteriøret vil være i dialog med den fruktbare naturen rundt. Interiøret vil gi rom for GULL og de bevarte skatter, samt gi en romslig opplevelse av de tapte. Eksteriøret til det nye verdensarvsenteret henvender seg til kulturlandskapet og den frodige naturen rundt. Bygget vil spille en underordnet rolle i landskapet med gårdsbebyggelse, dyrkningsområder og fjorden. Utformingen er gjort med stor respekt for skogsrommet og trærne som Urnes stavkirke har blitt bygd av, som er en konstant og avgjørende resurs for en videre eksistens. Både konstruksjonen og fasaden vil være i norsk trespon som henter opp farger og teksturer fra det omgivende landskapet, gjennom alle fire årstider. Senteret vil med sine materialer, nedtonede framtoning og plassering inn i terrenget ha minimal påvirkning på de storslåtte omgivelsene. GULL vil være en betydelig del av interiøret. Her rommes alle skattene som Ornes bærer på og som man vil vise verdenssamfunnet. Stormannen på Ornes i 1130, hadde sin gårdskirke som et privat smykkeskrin, der et rikt inventar og utskjæringer fra flere deler av verden var samlet. En del av disse skattene, tekstiler og billedvev, er visuelle element som ikke er så framtredende når man besøker Urnes eller andre norske stavkirker i dag. Dette forslaget ønsker å gi en sanselig, romslig opplevelse der tekstiler er en rød tråd gjennom innsiden av verdensarvsenteret. Der akustikken, varmen og fargerike element preger rommene.