Nd14 avisa by Fremover AS

ANNONSEBILAG

naeringslivsdagen.no

Onsdag 22. oktober 2014 på Høgskolen i Narvik

Næringslivsdagen

Høgskolen i Narvik

Æresambassadør Det finnes ikke sidestykke til Einar G. Fauske sin historie. Han er rett og slett unik. SIDE 8-9

VI ARRANGERER NÆRINGSLIVSDAGEN

Påmeldte bedrifter // Næringslivsdagen 2014

Fokus på

UTVIKLING Jeg vil begynne med å ønske alle studenter og bedrifter velkommen til ND14. Næringslivsdagen er, og har i mange år vært en viktig arena for nettverksbygging og kontakt mellom studenter og næringsliv. Vi har i år hatt «fokus på utvikling» som slagord for Næringslivsdagen. I det legger jeg at vi vil ha fokus på studentenes utvikling og at skoledagen tilrettelegges slik at forholdene for utvikling er til stede. Næringslivet er i stadig utvikling og det utvikles nye teknologier og løsninger hele tiden. For at vi som studenter skal være best mulig forberedt på hva som venter oss, må vi ha kunnskapene i orden og ha kjennskap til hvordan ting fungerer i praksis. Vi håper utviklingen som skjer her på Høgskolen i Narvik fortsetter og at de tar vare på vår utdannelse slik de har gjort i mange år allerede. Gjennom Næringslivsdagen håper jeg at vi kan fortsette samarbeidet med å utvikle fremtidens Nord-Norge, med Høgskolen i Narvik som en viktig samfunnsaktør i forhold til kompetanseutvikling, og næringslivet på den andre siden som kan nyttiggjøre seg denne kompetansen. Det har vært jobbet godt med årets næringslivsdag – og jeg, som leder, er imponert over jobben som er gjort av arbeidsgruppa gjennom en lang prosess. Resultatet av jobben som er gjort vises på selve dagen, 22.oktober, og jeg tror deltakende bedrifter og studenter vil sitte igjen med et godt inntrykk når dagen er over. Vel møtt!

ABB AS AF Gruppen ARM Norway AS

Multiconsult AS Mesta

National Oilwell Varco NCC Construction AS Nexans

Basefarm Bodø Energi Bodø Kommune

Profilgruppens Traineeprogram

Consto AS Caverion

Forskningsparken i Narvik Forsvarsbygg Futurum

Rett Bemanning

Quinterra Technologies AS

Habu Technology AS

Salten Kraftsamband AS Statkraft Statens vegvesen Statoil ASA Statsbygg Nord Sweco Norge AS

G: GK Norge

Jernbaneverket

K: Kongsberg Gruppen ASA KSAT Kunnskapsparken Helgeland

Teleplan Globe AS Trainee Lofoten Trainee Narvikregionen

V: Veidekke ASA

Y: L:

Yara Norge AS

Leonhard Nilssen & Sønner AS Landsorganisasjonen i Norge Lofotkraft AS Look North Harstad

Andreas Jakobsen Leder ND14

nd SIDE 2

Næringslivsdagen

Høgskolen i Narvik

Ansvarlig utgiver: Studentorganisasjonene ved Høgskolen i Narvik Ansvarlig redaktør: Andreas Jakobsen Opplag: 10.500 // Annonsesalg: Fremover AS // Tekst/foto: Ole Petter Barø Høgseth og Mari Svendsen // Produksjon: Fremover AS // Trykk: HT Gruppen AS

www.hin.no • www.ssin.no • www.næringslivsdagen.no

Arbeidsgruppa

Næringslivsdagen

Høgskolen i Narvik

Bedriftspresentasjon

Innhold Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side

ønsker å rette en stor takk til våre samarbeidspar tnere for Næringslivsdagen 2014. Vi ser frem til et for tsatt nær t og godt samarbeid i årene som kommer.

2 4 5 6 8-9 12 14 - 15 18 - 19 20 - 21 22

LEDEREN STUDENTENES NÆRINGSLIVSDAG HIN FORTSETTER DEN GODE TRENDEN

AUDITORIUM 1 10:15 - 10:45 - KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND 10:55 - 11:25 - VEIDEKKE

13:35 - 14:05 - STATENS VEGVESEN REGION NORD

11:35 - 12:05 - MESTA

14:15 - 14:45 - STATKRAFT

KLASSETUR TIL STUTTGART

12:15 - 12:45 - NEXANS

EINAR FAUSKE

12:55 - 13:25 - ABB

LO HENGER MED I TIDEN

13:35 - 14:05 - KONGSBERG GRUPPEN

LANDET TOPPJOBB N 3D-PRINTER NY MASKINFRES STANDUP MED «GRISEVITSER»

AUDITORIUM 2 12:55 - 13:25 - AF GRUPPEN

AUDITORIUM 3 10:15 - 10:45 - BASEFARM

14:15 - 14:45 - GK NORGE

10:55 - 11:25 - PROFILGRUPPAS TRAINEEPROGRAM

14:50 - 15:20 - ARM NORWAY

11:35 - 12:05 - LOFOTKRAFT

AUDITORIUM 2 10:15 - 10:45 - TRAINEE LOFOTEN

12:15 - 12:45 - NCC CONSTRUCTION

10:55 - 11:25 - QUINTERRA TECHNOLOGIES

13:35 - 14:05 - FUTURUM / UNGT ENTREPRENØRSKAP

11:35 - 12:05 - NATIONAL OILWELL VARCO

14:15 - 14:45 - STATOIL ASA / HAMMERFEST LNG

12:15 - 12:45 - LOOK NORTH HARSTAD

12:55 - 13:25 - LNS AS

Næringslivsdagen ved Høgskolen i Narvik, er Nord-Norges største møteplass for studenter og næringslivet. Velkommen til Næringslivsdagen!

SIDE 3

Fra A til Å – Forbilledlig med Næringslivsdagen i Narvik

FOLKSOMT: Under Næringslivsdagen i Narvik er det trangt om plassen. Mange næringslivsaktører kommer til HiN for å gjøre seg pene for fremtidige arbeidstakere.

I Narvik er det studentene som arrangerer Næringslivsdagen. Fra a til å. Næringslivsdagen ved Høgskolen i Narvik er i motsetning til de aller fleste andre slike dager, studentdrevet. Det betyr at det er få kostnader knyttet til administreringen av selve dagen, noe som igjen gjør at det som oftest blir pene overskudd etter at hordene av næringslivsaktører har forlatt glassgata. - Det er ikke bare det økonomiske aspektet som er viktig i en slik sammenheng. Studentene får jobbe tett med næringslivet og får verdifull erfaring gjennom et slikt arbeid. Å følge opp et titalls bedrifter og deres ønsker i forbindelse med dagen er ingen enkel oppgave. Det kreves engasjement, sier Bjørn Dinesen, leder av Studentparlamentet i Narvik. Han kan fortelle om veldig gode tilbakemeldinger fra næringslivsaktører som stiller med stand på Næringslivsdagen ved HiN. - Næringslivsdagen i Narvik har gjennom en rekke år fått svært gode tilbakmeldinger fra bedriftene som deltar. Det forteller om godt håndverk, mener Dinesen. Frem til nå har Næringslivsdagen vært unnagjort i løpet av en hektisk dag. Det kan muligens endre seg i fremtiden. - Det er klart at det kan være kaotisk når så mye skjer i løpet av kort tid. Det kan hende at det ville vært lettere å avvikle et så stort arrangement over to dager. Men det er flere faktorer å ta hensyn til. Næringslivsdagen er basert på dugnadsinnsats og kreftene til de som arrangerer er muligens brukt opp etter en dag. Da vil det være vanskelig å fremskaffe flere dugnadstimer, oppsummerer Dinesen.

SIDE 4

– HiN har opparbeidet seg et veldig godt omdømme

Fortsetter den gode trenden Høgskolen i Narvik har hatt en formiddabel vekst i studentmassen de siste årene. For 2014 fortsetter den gode trenden. – HiN har opparbeidet seg et veldig godt omdømme, mener leder i Studentparlamentet i Narvik, Bjørn Dinesen. Søkertallene etter det nasjonale opptaket viser at HiN beholder jevn søking til master- og sykepleierstudier, samt opplever en sterk økning i antall søkere til økonomistudier med hele 50%. HiN opprettholder det gode søknadstrykket fra fjoråret på sykepleieutdanningen, med 79 førsteprioritetssøknader mot 80 i fjor. Søkertallene til Bachelor i økonomi og administrasjon viser så

langt i år over 50% vekst mot fjoråret, med 63 førsteprioritetssøkere mot 41 på samme tid i 2013. Totalt er det dermed nærmere 200 søkere til økonomiutdanning i Narvik. - Nord-Norge er en sterk rekrutteringsarena for Høgskolen i Narvik, men det viser seg at en god del studenter kommer langveisfra, sier Dinesen og forteller at flere og flere snakker i positive ordlag når de omtaler Høgskolen i Narvik. - HiN har i lang tid levert varene og det har blitt kjent i utdanningsmiljøene. Flere og flere kjenner til HiN og hvor god kvalitet som leveres. HiN er et utdanningssted som mange har på leppene. Det hører jeg ofte når jeg er på ulike kongresser og reiser rundt omkring i Norge. Det er veldig gledelig, mener Bjørn Dinesen.

POSITIVE ORDLAG: Høgskolen i Narvik trenger ikke å lokke til seg studenter. Mange kommer til HiN av skolens gode navn og rykte, i følge leder av Studentparlamentet i Narvik, Bjørn Dinesen.

SIDE 5

VARIGE MINNER: Maskinklassen ved Høgskolen i Narvik reiser årlig på studietur. Denne gangen fikk studentene oppleve en maskinmesse som hadde over 90.000 besøkende. Deler av kostnadene for turen ble dekket av tildeling fra ND-fondet.

Klassetur til Stuttgart – ND-fondet sikrer studentvelferd lang vei Uten ND-fondet ville det vært vanskelig å få finansiert studieturen for maskinklassen på tredjeåret ved Høgskolen i Narvik. De kom forleden hjem fra Stuttgart med mange gode opplevelser i bagasjen. ND-fondet består av midler som er akkumulert av overskuddene fra Næringslivsdagene de siste årene. Første tildeling ble gitt i 2013 og nå er det mange HiN-studenter som har fått nytte av midlene. Leder av Studentparlamentet i Narvik, Bjørn Dinesen, kan fortelle om et tiltak som blir satt pris av studentene. - Tilbake i 2012 ble det et pent overskudd fra Næringslivsdagen og det var plutselig en ganske anseelig slump med penger etter ND-arrangmentene. Det ble derfor laget et fond, som skal komme studentene til gode. Hvert år blir deler av overskuddet pløyd tilbake i ND-fondet slik at nye prioriteringer kan gjøres året etter, sier Dinesen. I år var det flere HiN-klubber som fikk penger på bok fra ND-fondet. Men de som dro lengst av sted med midler fra ND-fondet, var altså maskinklassen, som fikk oppleve AMB-messen i Stuttgart. Messen hadde hovedfokus på maskin-bearbeiding, og omfattet mer en 1300 firmaer fra 27 land og over 90.000 besøkende. Messeområdet var på voksne 105 200 kvadratmeter tettpakket med ny teknologi innen metallbearbeiding. Av fagområder fikk HiN-delegasjonen innblikk i det siste nye innenfor CNC bearbeiding, slipeteknikk, sponskjærende verktøy, måleteknikk, CAD/CAM, robotteknologi. I tillegg til denne messen var et besøk hos Porsche, en reise gjennom teknikkens historie, et høydepunkt for HiN-gjengen. Videre ble det også en tur innom Mercedes der Narvik-kontigenten fikk se Daimler-motoren som ble konstruert av Gottlieb Daimler i hans verksted i Stuttgart. - Stuttgart-turen er et godt eksempel på hva man kan få midler til, men det er ikke bare klasseturer som blir priortert. Vi setter pris på gode søknader med HiN-ånden intakt, oppsummerer Dinesen. Det er for øvrig satt ned et styret som avgjør hvem som skal få midler fra ND-fondet. Denne gruppen består av en person fra HiN, leder og nestleder i Studentparlamentet i Narvik og leder og nestleder i Næringslivsdagen.

SIDE 6

BESØK: HiN-klassen tok også turen hos Porsche og fikk med seg en reise gjennom teknikkens historie.

sammen bygger vi din fremtid. Veidekke er en av de største entreprenørene og eiendomsutviklerne i Skandinavia. I Veidekke bygger vi boliger, næringsbygg, offentlige bygg, anlegg og infrastruktur. Vi bygger samfunnet, og vi bygger karrierer. Dette gjør vi i tett samarbeid med hverandre og med våre partnere. Vil du bygge din fremtid sammen med oss? Besøk oss på Næringslivsdagen, Høgskolen i Narvik onsdag 22. oktober 2014.

www.veidekke.no

LO gir meg trygghet __ i arbeid og fritid Janike Marlen Rype Ingeniør i DAK/Tromsø kommune, byutvikling.

Meld Mel dd deg eg iinn nn i eett LO-forbund LO-forbu und Hvorfor H vorfor velge velge et et LO-forbund? LO-forbund? Q Trygghet Tr ygghet ffor or llønnsønns- og arbeidsvilkår arbeidsvilkår Q Juridisk Juridisk bistand bistand fra fra de de ffremste remste advokater advokater på arbeidsrett på a rbeidsret t Q Økonomisk Økonomisk sstøtte tøt te ttilil etteret ter- og videreutdanning videreutdanning Q Bredt Bredt kurstilbud kurstilbud Q Relevante Relevante yrkesfaglige yrkesfaglige konferanser konferanser

Du med Q D u står står ssterkere terkere ssammen ammen m ed 900.000 900 0.000 andre andre LO QL O ffavør avør medlemsfordeler medlemsfordeler – trygghet tr ygghet i privatlivet privatlivet Fagblad alle medlemmer Q F agblad ttilil a lle m edlemmer

Les L es mer mer om om ffordelene ordelene p på: å:

www.loingenior.no w ww.loingenior.no

Norsk Tjenestema nns slag Tjenestemannslag

Meld deg inn:

Bli en del Bli B del av av ffellesskapet ellesskapet du uo også! gså!

Ingeniør Ingen niør SIDE 7

HiN-student uten sidestykke – Æresambassadør Einar Gutierrez Fauske

Forleden fikk Einar G. Fauske æres ambassadørs utmerkelsen fra HiN som ingen andre tidligere har fått. 31-åringen fra Svolvær har lagt bak seg et kapittel som det ikke finnes sidestykke til. Hjerneblødning Einar G. Fauske har litt av en historie å fortelle om seg selv. Det hele startet høsten 2001. Einar Fauske startet på ingeniørdrømmen ved Høgskolen i Narvik. I ukedagene var han på plass i Narvik og studier ved HiN, mens han dro hjem til Svolvær hver helg for å jobbe ved det lokale postkontoret. Alt var vel og bra helt til en februardag året etter. - Jeg var på jobb i skranken på Posten i Svolvær og hadde voldsomme hodesmerter, men fullførte arbeidsdagen. Jeg dro etter hvert til tante og onkel og spiste sen middag. Da jeg kom hjem fikk jeg smertestillende for å dempe de kraftige hodesmertene. Så bar det rett i seng, forklarer 31-åringen. Like etterpå gikk moren inn på soverommet hans for å se om alt var bra med sønnen. Hun fant han bevisstløs i sengen. Hendelsen skjedde for øvrig i midten av februar og det var svært dårlig vær den dagen. Det gjorde at transportetappene fra sykehusene i timene etterpå svært vanskelige å gjennomføre. Og når det er snakk om hjerneblødning er tid det tar før behandlingen starter en særdeles viktig faktor. - Det ble raskt klart at jeg måtte til nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø for behandling, men været var fortsatt dårlig og det var ikke mulig å lande med ambulanseflyet i Lofoten. Det ble istedet redningshelikopter til Bodø og ambulansefly derfra til Tromsø, forteller Einar. Røntgen Det ble tatt røntgen av hodet hans. Resultatene var mildt sagt nedslående.

EGET KONTOR: Einar G. Fauske fikk etter hvert eget kontor på HiN der han kan konsentrere som om studiehverdagen.

SIDE 8

- I ettertid har jeg fått fortalt at legene som tok røntgen aldri hadde sett en slik massiv hjerneblødning som jeg hadde. Trykket i hodet var også voldsomt og prognosene fremover var svært dårlige, sier Einar Fauske. Mest sannsynlig ville han dø av skadene og i beste fall leve med store hjerneskader. Etter en måned i koma våkner Einar G. Fauske et lite øyeblikk før han igjen faller i dyp søvn. Etter noen uker til med samme tilstand våkner Fauske, men det viser seg at blødningen har gjort store skader. Synet til Einar G. Fauske var eksempelvis svært svekket og han var nesten blind, det har bedret seg gradvis. Han må begynne å trene seg opp igjen. Til tross for disse enorme tilbakeslagene forblir drømmen om HiN-studier intakt hos Einar, og han er tilbake på HiN i oktober 2005 etter senfase opphold på Sunnås Sykehus. De første tre årene blir ekstra utfordrende, og det er først våren 2008 han mottar sine første studiepoeng; - Etter at jeg fikk lærebøkene som lydbøker og mulighet til syntetisk tale av resten av fagstoffet ble det lettere å komme igjennom pensum. Eget kontor på skolen med ulike hjelpemidler har

også gjort arbeidshverdagen lettere, sammen med at jeg får ta alle eksamener muntlig sier Einar Fauske. Gjøre nytte Nå ser han frem til snart å gå ut i arbeidsmarkedet og være med å bidra til fellesskapet. - Jeg har håp om etter hvert å få en jobb der jeg kan bruke min kunnskap og kompetanse og virkelig gjøre nytte for meg. Å utvikle og vedlikeholde nettsider, spesielt med tanke på å legge til rette for folk med synshemminger, vil være noe som vil passe meg veldig bra, sier en kar med utrolig stort pågangsmot. - Før jeg hadde hjerneblødning hadde jeg vondt i hodet flere ganger i uka. Etter at blodåren brast, har det blitt helt borte, avslutter 31 år gamle Einar Gutierrez Fauske. Det er for øvrig studentene ved HiN som har utnevnt han som den første på 55 år som æres ambassadør, for det han har betydd for HiN-studentene de årene han har vært i Narvik. Når Einar etter hvert kommer ut i jobb vil han spare det norske samfunn for over 10 millioner kroner. Alternativet til hans nåværende situasjon hadde nemlig vært å være trygdet resten av livet. - Einar har personlig kompetanse og relasjonskompetanse på et meget høyt nivå. Han kommer til å bli en berikelse for et hvert arbeidsmiljø og toneangivende samfunnsborger, avslutter Arvid Sølve Urke.

HiN-GUTT: Høgskolen i Narvik vil alltid ha en stor plass i hjertet til Einar G. Fauske. HiN-slipsnålen har han selvfølgelig på seg når han skal pynte seg.

Legene som tok røntgen hadde aldri sett en slik massiv hjerneblødning som jeg hadde.

TILRETTELAGT: Einar Gutierrez Fauske bruker flere hjelpemidler for å lære seg pensum.

UNIKE EINAR: Det finnes ikke sidestykke til Einar G. Fauske sin historie. Han er rett og slett unik.

–Einar Guiterrez Fauske er en medisinsk sensasjon Høgskolelektor Arvid Sølve Urke har gjort mange ting han kan være stolt av. Å vise vei for Einar Gutierrez Fauske ligger muligens helt i toppen av den listen. – En del av helseartiklene som er produsert må nok omskrives etter det Einar nå har prestert. Han er til tross for en massiv hjerneblødning i ferd med å jobbe frem en bachelorgrad, sier en stolt Arvid Sølve Urke, som har fungert som en mentor for Svolvær-gutten. - Uten Arvid hadde det vært umulig å være der jeg er nå. Han er helt fantastisk og har hele tiden hatt tro på meg. Det har vært særdeles vik-

tig. Når jeg har støtt på problemer har Arvid vist vei, roser Einar G. Fauske. Arvid Sølve Urke roser tilbake med enda sterkere superlativer; - Einar er en medisinsk sensasjon og viser for alle hva vilje og motivasjon gjør for prestasjonen. Det Einar har gjort kan sammenlignes med å gå Birken hver dag. Han har med fokus, disiplin og hardt arbeid hele veien, sier Arvid Sølve Urke og fortsetter; - Han har vekket til live hvilende hjerneceller som har tatt over funksjoner som ble skadet av hjerneblødningen. Han har bevist at hvem som helst kan bli hva som helst bare du har motivasjon. Begrensningen er noe som ligger i eget hode, mulighetene likeså, sier Urke.

MENTOR: Høgskolelektor Arvid Sølve Urke ved Høgskolen i Narvik har vært en viktig brikke i rehabiliteringen av Einar Gutierrez Fauske. Han har aldri gitt opp studenten, som ble rammet av et massivt hjerneslag i 2002.

SIDE 9

SIDE 10

Bærekraftig energi: Professor ved energiteknologi Rajnish Kaur Calay jobber for en mastergrad innen bærekraftig utvikling og konstruksjon, en utvidelse av bachelorgraden Fornybar Energi.

Får internasjonalt masterstudie i energiteknologi Neste høst skal ingeniørstudiet, som fokuserer på bærekraftig og fornybar energi, ha to masterprogram på plass. Begge er et samarbeid med kinesiske universitet. Ingeniørstudiet Fornybar Energi har vært tilgjengelig ved Høgskolen i Narvik (HIN) siden høsten 2012. Dette er for dem som ønsker jobb innen etablering av bærekraftig energi, blant annet sol og vindenergi og bioenergi.

på at det kunne være gode utsikter for meg her, sier hun. Nå er hun godt integrert ved HIN og godt i gang med prosjektet for å få mastergraden på plass. Dermed blir hun nok i Narvik og ved HIN helt til pensjonstid.

Ferskt fagfelt

Miljø og energi i vinden

Til sommeren er de første elevene ferdig med sin bachelorgrad. Den glade nyheten er at de og andre som ønsker en fordypning i dette emnet, nå får sjansen til å gjøre det ved HIN. Det skal ikke minst fortsette å lokke internasjonale studenter til Narvik. Professor Rajnish Kaur Calay ved energiteknologiutdanningen ble hentet inn fra Universitetet i Hertfordshire i Storbritannia, for å undervise i Fornybar Energi for tre år siden. Hun har en doktorgrad innenfor Applied Energy. Muligheten til å komme til Narvik åpnet seg gjennom bekjentskaper innen akademia. – Jeg har jobbet med rektor tidligere, og da de utviklet dette studiet, ble jeg gjort oppmerksom

Det er mellom 15 og 20 elever på studiet totalt, et ennå ferskt fagfelt ved HIN. – Det første året hadde vi bare to studenter, heldigvis har vi var fått flere studenter hvert år, forteller professoren. Alle ingeniører studerer energi, påpeker professoren. Dette gir dem en mulighet til å se dypere på energi som et bærekraftig og fornybart felt, som et miljørettet tiltak. Energi og miljørettede studier er i vinden. – Nesten alle universiteter har en slik linje, sier Rajnish.

Ser mot Kina Høsten 2015 skal neste steg være på plass. To

forskjellige mastergrader er planen, og begge internasjonale. Det hele blir mulig gjennom midler fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). – Dette er det eneste studiet som er delt med et annet universitet, forteller professoren. De nye masterprogrammene er et samarbeid med Shandong Jianzhu Universitet og Shandong Jiaotong Universitet. Det ene programmet står Bjørn Reidar Sørensen for, fagansvarlig ved Fornybar Energi. Studiet går direkte videre på baehelorgraden fornybar og bærekraftig energi (Master in Renawable and Sustainable Energy).

Utviklingen skjer nå Rajnish står for det andre programmet, som vil fokusere på bærekraftig utvikling innenfor konstruksjon (Master in Sustainable development in Construction). Også dette veldig i tiden, ettersom vi bare blir mer og mer beviste på å bygge hus som skal spare på energibruken. Motivasjonen hennes for å reise så langt nord var for Rajnish muligheten til å jobbe med forsk-

ningen og kunne utgjøre en forskjell, få være med i utviklingen som skjer innen fagfeltet. – Alle ingeniørstudiene studerer energi, men på grunn av det spesifikke energi og miljøproblemet, burde man ha et studium som fokuserer på fornybar og bærekraftig energi.

Lokale entreprenører Vi har ennå et sted å gå i Norge, mener hun. Det kan nok også være motiverende for elevene som skal ut i dette virkefeltet. De kan utgjøre en forskjell, i et land som Norge. Rajnish påpeker at det ofte de lokale og ikke tilreisende som kan utgjøre forskjell her. Og som vil være villige til å starte opp som entreprenører her. Da er det en fordel at man snart kan ta utdanning med internasjonal standard i lille Narvik.

SIDE 11

LO henger med i tiden LO har over 900.000 medlemmer. 200.000 av dem har høyere utdanning, og flere av dem har bakgrunn som ingeniør. Da er det på sin plass med fagfellesskapet LO Ingeniør. LO har tradisjonelt hatt medlemmer med håndverksyrker. Det har endret seg, og i takt med at de yrkesaktive i Norge spanderer på seg mer utdanning, finner også flere med høyere utdanning veien til LO. Og mange av disse studerer ingeniørfag eller arbeider som ingeniører rundt omkring i vårt vidstrakte land. - LO har tidligere hovedsaklig vært et forbund for folk som arbeider med håndverkerfag, som snekker og elektriker, men det har endret seg. Nå har vi blant andre mange medlemmer fra ingeniørrelaterte yrker, og det er disse vi ønsker å treffe med vårt nye fagfelleskskap, LO Ingeniør, forklarer Raymond Alstad i LO og avslører at et tidsskrift i regi av LO Ingeniør har allerede nådd medlemmene.

- Et fagtidsskrift fra oss som omhandler ingeniørrelaterte saker er allerede ut og blad nummer to er på planleggingsfasen. Det bladet vil være et godt talerør for ting som skjer i disse miljøene. Mange ingeniører vil kjenne seg igjen i de artiklene vi har produsert. Dette bladet vil komme ut regelmessig, sier Raymond Alstad. Det er for øvrig fem forbund i LO som samarbeider om LO ingeniør, Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag, Industri og energi, EL&IT Forbundet og Forbundet for ledelse og teknikk. - Som medlem i et LO-forbund har du 900 000 medlemmer i ryggen. Det gir deg innflytelse og private medlemsfordeler uansett karrierevalg, sier Raymond Alstad i LO. Han kan fortelle at LO Ingeniør vil ha egen stand under Næringslivsdagen ved Høgskolen i Narvik. - Selvsagt er vi på plass i Narvik under Næringslivsdagen. Det er en ypperlig måte å få fortalt vårt budskap til fremtidige ingeniører og andre med høyere utdanning, avslutter Alstad.

Yara Norge AS Yara Glomfjord For informasjon/jobbmuligheter, sjekk vår hjemmeside: www.yara.no Du ﬁnner oss også på Facebook.

Yara International ASA er verdens største leverandør av mineralgjødsel og bidrar til matforsyning og fornybar energi til verdens voksende befolkning. Produktene våre selges også inn til en lang rekke industrielle markedssegmenter og bidrar dessuten til å rense luften og eliminere giftig avfall. Selskapet har over 9000 ansatte med virksomhet i mer enn 50 land.

SIDE 12

LO-TOPP: Gerd Kristiansen leder LO. Hun har over 900.000 mennesker i sine rekker. Flere og flere av dem har høyere utdanning.

Arbeidsmiljøet er helt supert og jeg liker at arbeidet er så variert og spennende. Tonje Dyngvold er utdannet automasjonsingeniør og har jobbet i NOV siden hun avsluttet studiene i 2009.

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale energiindustrien. Selskapet sysselsetter rundt 62.000 medarbeidere i 68 land. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å ﬁnne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid.

www www.nov.com w.nov . v.com .

www www.karrierestart.no/nov w.karrierestart.n . no/nov

w www www.novmagasin.no w.novmagasin.no .

www.verdienavkunnskap.no www w..verdienavkunn nskap.no

fpn.no

design: rekylreklame.no

Har du en idé som kan ﬂy?

We make ideas ﬂy Møt oss på ND 2014 på Høgskolen i Narvik SIDE 13

Landet topp

STORE MASKINER: Som leder av bakkeutstyrsseksjonen i Norge har Frank Jonassen ansvaret for alt av bakkemateriell flyselskapet har p책 28 ulike flyplasser i Norge. Mye av ustyret er av store dimensjoner.

SIDE 14

jobb i Widerøe TIDLIGERE HiN-STUDENT: Frank Jonassen gikk ut som bachelor i Industriteknikk ved Høgskolen i Narvik i 2012. I dag har han en lederjobb i Widerøe.

C u r r i c u l u m Vi t ae ( C V)

Personalia: Frank Håvard Jonassen Født 1980, Gift og en sønn på 7 år Tlf : 907 29862 Epost: Jonassenfrank@gmail.c om

Tidligere HiN-student Frank Jonassen gikk rett fra skolen til kremjobb i Rapp Bomek, men landet til slutt drømmejobben i Widerøe. – Her vil jeg bli værende, sier 32-åringen fra Meløy. Jonassen har maskinfaglig bakgrunn og tok bachelor-graden i Industriteknikk ved Høgskolen i Narvik. Det har han ikke angret et sekund på. Bachelorutdanningen i industriteknikk avsluttet han våren 2012. – Jeg var distriktsleder i hjemkommunen for et firma som solgte mekaniske tjenester. Jobben var god den og jeg hadde som hovedfokus å bygge opp organisasjonen. Men ønsket om mer administrative oppgaver lå i bakhodet mitt og det ble til at jeg forfulgte den drømmen. Dermed ble det til at jeg tok forkurset i Bodø, etterfulgt av en treårsperiode ved Høgskolen i Narvik, forklarer Jonassen.

mål med utdannelsen. Jeg hadde med meg samboer og en sønn som var i barnehagen mens jeg var på skolen. Min samboer hadde en del reising i jobben sin, så det var ofte opp til meg å ta vare på vår sønn. Dette medførte at det meste av lekser og innleveringer måtte gjøres på kveldstid. - Uten studiekompisene mine og ikke minst lærerne på HIN, hadde jeg aldri blitt ferdig med utdannelsen. Lærerne på HiN hjalp meg på vei og la alt til rette for at jeg skulle kunne bli bachelor. Jeg er evig takknemlig, avslører Frank Jonassen.

Rett ut i jobb Leder av Næringslivsdagen I avslutningsåret var han faktisk leder for gruppa rundt arrangeringen av Næringslivsdagen. Han har følgende oppfordring til studentene. - Næringslivsdagen er en ypperlig arena for å bli kjent med folk i næringslivet. Snakk kort med flere aktører og avtal møte senere på dagen eller en gang i fremtiden. Skal man springe fra det ene jobbintervjuet til det andre i løpet av dagen, vil det mest sannsynlig bare ende i kaos, sier Jonassen.

Helt suveren Om Høgskolen i Narvik har han bare godord å komme med. Superlativene hagler når han forteller om tiden i Narvik. - Som enhver Ingeniør vet, er det mye jobb som ligger til grunn for å komme i

Siden han gikk ut av Høgskolen i Narvik i 2012 har han hatt to svært gode og utfordrende jobber. Begge befinner seg i fylkeshovedstaden i Nordland, nærmere bestemt Bodø. - Bare få dager etter at jeg fikk eksamenspapirene fra HiN fikk jeg tilbud fra Rapp Bomek. Rundt juletider på 3.året begynte jeg å få inn de første jobbtilbudene fra hele landet. Da jeg har mange relasjoner til Bodø, bestemte jeg meg for å ta jobb der. Jeg takket ja hos et firma som heter Rapp Bomek. De ville ha en ingeniør med min bakgrunn til å bekle en prosjektlederstilling hos dem. Jeg måtte forholde meg til kunder fra hele verden. Det ble en fantastisk periode med noe reising og utfordrende arbeidsoppgaver, sier han. Likevel valgte han å hoppe av toppjobben og forflytte seg til Widerøe etter om lag

ett år i den nye stillingen.

Lederjobb i Widerøe Den nye jobben i Widerøe ble ikke mindre ansvarsfull. Som leder av bakkeutstyrsseksjonen i Norge har han ansvaret for alt av bakkemateriell flyselskapet har på 28 ulike flyplasser i Norge. I tillegg er han leder for to verksteder (Bodø og Torp) med mekanikere som reiser rundt og utfører vedlikehold på materiellet. - Man kan godt si at ringen er sluttet for meg. Nå er jeg tilbake i det samme fagfeltet som jeg drev i før jeg begynte å studere i Narvik, sier han og forteller at han er veldig fornøyd med tilværelsen i Widerøe. - Hvis man først får jobb i Widerøe, så blir man veldig fort værende. De har veldig god personalpolitikk og man blir god ivaretatt på alle måter, sier han og forteller at jobben hans ikke innebærer mekking av motorer eller oljeskift. - Nei. Slikt arbeid har jeg ikke tid til. Under meg har jeg mekanikere og det er de som driver med skruingen og vedlikeholdet av kjøretøyene våre. Jeg tar meg av det administrative, avslutter en veldig fornøyd kar.

Utdanning : 2010-13 Bachelor maskin / industriteknikk 2009-10 Forkurs ingeniør HIN avd Bodø 2007 Røykdykker Norge s bra nns kole 1998-00 Lærlingetid Jakhel ln last og buss Bodø 1997-98 VK1 kjøretøy Mjø lan VGS (Mo i Rana) 1996-97 GK mekaniske fag Glomf jord Yrkeserfaring /ansettelsesforh old: 2014 Manager Widero e GSE Leder bakkeutstyr. Ansv. for alt bakkeutstyr på 28 flyplasser samt driften av to verksteder (Bo dø og Torp). 2013 Pro sjektleder Rapp Bomek Pro sjektledelse, pro duktutvikling og deltagend e i dag lig drift. 2008 Enkeltmannsforetak. - Sveise oppdrag, mekaniske tjenester og pro dukter. 2008 Nordlandssykehuset. 1 årig vika riat som ambulans earbeider. 2006 Distriktsleder Libitum Indust riservice. Sveising og pro sjektering , sam t rep av pumper og oppretting av roterende utstyr. Ansvarlig for den dag lige drift, samt inv est Kundemøter og personala nsv eringer. ar. 2002 Lastebilmekaniker Nordic las t og buss. Var skiftforma nn på mitt skif t og i perioder verkstedkoordinator/ kundem ottak. 2000 Lastebilmeka niker Jakhelln Last og buss Verv: • Ansatterepre sentant Rapp Bom • Ambassadør Høgskolen i Na ek rvik. • Studieassistent Høgskolen i Na rvik. • Leder Næring slivsdagene Na rvik 2012. • Pro sjektkoordinator studie reise CERN, Sveits. • Økonomisk og admin. • Røykdykker og utrykning s-s jåfør Engavågen frivillige bra nnvesen. • Tillitsvalg t samt satt i forhan dlingsutva lge t for Nordic sentra lt i 2 år. • Tillitsvalg t for avd. soldater i militæret.

SIDE 15

Foto: Espen Mortens

Foto: Helge Grønmo

Besøk oss på Næringslivsdagen!

Jobb i Lofotkraft? - så mye mer enn bare en jobb!

10 gode grunner til å jobbe

i Lofotkraf t!

Velkommen til en av Nord-Norges mest solide arbeidsplasser!

1. Godt arbeidsmiljø 2. Hyggelige kollegaer 3. Gode betingelser 4. Støtte til treningssen treningssenter enter 5 5.. Unik beliggenhet 6. Gode fritidstilbud 7. Fi F rrmahytte mahytte m 88.. Utviklingsmuligheterr 99.. Kun 2,5 timerr fr fra ra Oslo Osslo 10. Ingen kø til og fra frra jobb

10 god e gru nne r for å flyt te

til Lof oten !

Unik natur n Flotte te folk f Meningggsfylte sfylte y jobber j S ltt spennende Sosialt Sv Svolvær voolvvæ ær!! Verdens minste i t storby! t by! Barskkkt! B t! Mangffold old Tøft om m somm sommer eren en Tøft om m vinteren viinteren n Br Bra ra å ha på CV-en Lofoteenn = =Kult! Kult!

Kom Ko om på vår våår bedriftspres beeddriftspresen bed dri dr rif i ffts ift ttsp spr pre res ese sen enttasjon, entasjon, t asj tas ta a sjo j on oon, n, så ffår fåår du d u se s og høre h øøre hø hør rre mer meer om oss! oss oos ss! s!

www.lofotkraft.no www.lofotkr aft.no af t

– Dekke Dekke nåkka nåkka rart rart at vi trives trives i Bodø. Bodø. o

NCC NC CC trenger treng ger de d deg! eg! NCC bygger NCC bygg geer noen noen av av landets landets mest mest kompliserte kompliser te vveiei- o og g jjernbaneprosjekter, ernbanep e rosjekter, og og noen noen av av llandets andets m est m iljø vennlige mest miljøvennlige k ontor- o gu nder v isningsbygg. kontorog undervisningsbygg. Der for eerr vvii aalltid lltid p tkikk eetter t ter u nge, k loke h oder. Derfor påå u utkikk unge, kloke hoder. Følg F ølg oss oss p påå n ncc.no cc.no o og g i ssosiale osiale medier, medier, og og få få et et iinnblikk nnblikk i hva h va vi v i driver driver med! med!

NCC NCC i Norge Norge

ncc.no n cc.no

SIDE 16

NCC NCC

@nccnorge @nccnorge

@nccnorge @nc n cnorge

KSAT (Kongsberg Satellite Services AS) er verdens ledende kommersielle satellittsenter. KSAT utvikler og leverer stasjonstjenester

satellittbasert

data

informasjon til maritim overvåkning til kunder verden over. I dag er vi ca 130 ansatte fordelt på hovedkontoret i Tromsø, på Svalbard og i Oslo. Vi har i tillegg bakkestasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Grimstad og på Troll i Antarktis, på Jan Mayen, i Singapore, Dubai, Mauritius og Sør-Afrika. Sjekk: www.ksat.no

SIDE 17

Hobbysnekkerens

beste venn

Frem til nå har sag og hammer vært hobbysnekkerens beste venn. Nå kan det hende at 3Dprinteren overtar den rollen. 3D-printer har frem til nå vært forbeholdt for de spesielt interesserte. Det er i ferd med å endre seg. Nå kan man få en god 3D-printer til om lag 15 tusen kroner, og prisen er synkende. - Å produsere ting ved hjelp av 3D-printeren er ikke

vanskelig og slettes ikke dyrt. Maskinen er ikke for alle, men for veldig mange kan den være en veldig fin ting å ha i hus, mener førsteamuensis Gabor Sziebig. Og det er bare fantasien som setter begrensning for hva man kan lage. Er man nøye med å tegne, er det mulig å få til de mest utrolige produktetene, til pistoler, modellfly og andre gjenstander. Kort forklart er 3D-printeren koblet til en datamaskin. Ved hjelp av et dataprogram kan man tegne gjenstanden man ønsker å lage for så og gi beskjed til printeren om å sette igang å jobbe. I løpet av noen timer vil du ha produktet i hånden, forklarer Sziebig.

3D-printeren som det er snakk om i dette prissegmentet, benytter plast som material i printejobben. - Når man bruker plast som material vil produktet bli ensfarvet. Gjenstanden blir eksempelvis hvit. blå eller rød. For noen kan nok det være en ulempe, oppsummerer Gabor Sziebig og fortsetter; - Det ligger for øvrig mange 3D-maler ute på nettet som kan laste ned gratis. Da er det bare å trykke på knappen for nedlasting og sette printeren i arbeidsmodus, avslutter Gabor Sziebig.

For ikke lenge siden var det bare få aktører som hadde råd til 3D-printer. Nå er den på vei til å bli allemannseie, i følge førsteamuensis Gabor Sziebig ved Høgskolen i Narvik.

Løsninger som forener teknikk og miljø Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern med 9.000 ansatte i 12 land. I Norge er vi et av landets ledende tekniske rådgiverfirmaer med 1200 høyt kvalifiserte medarbeidere og 30 kontorsteder spredt over hele landet. Vårt største kontor i nord, er Narvik med 40 ansatte. I Sweco samarbeider rådgivende ingeniører og miljøeksperter, for å bidra til et samfunn som utvikles i en riktig og mer miljøvennlig retning. Med kunnskap, erfaring og evne til å løse sammensatte og kompliserte oppgaver, skal vi skape bærekraftige løsninger for våre kunder. Våre markedsområder er: • • • • • • • •

Areal og samferdsel Bygg og konstruksjoner Energi Geo- og anleggsteknikk Tekniske installasjoner Vann og miljø Prosjektadministrasjon Flerfaglig prosjekt

I Narvik er vår kontoradresse: Dronningens gate 52/54, 8514 Narvik Tlf. 76 96 56 80/954 86 900 www.sweco.no

SIDE 18

BILLIG MORO: Gabor Sziebig har satt i gang 3D-printeren. I h책nden til Sziebig kan du se hvordan produktet ser ut etter at printeren har gjort seg ferdig med arbeidet.

SIDE 19

– Duo gleder seg innmari til jul

Syv års ventetid er endelig over Førsteamuensis Gabor Sziebig har hatt CNC-fresen på ønskelisten helt siden han kom til HiN for syv år siden. Nå er han altså veldig nær en realisering. - Det vil bli en gledens dag når maskinen blir montert. Dette har jeg og mange andre ventet på veldig lenge. Den nye maskinen er unik i landet og har et styresystem som er helt fantastisk, sier en engasjert førsteamuensis. Og det er ikke bare de ansatte ved Høgskolen i Narvik som kommer til å benytte seg av det nye utstyret. Masterstudentene vil få teste ut herligheten. Lazar Sibul er masterstudent og han skal bruke maskinfresen i sin masteroppgave.

- Denne maskinen er midt i blinken for mitt interessefelt. Den er spekket med det beste og vil gi oss mulighet til å finne mange svar, gliser Sibul. Prislappen på utstyret, som kommer til å bruke et område på om lag seks kvadratmeter, er på cirka tre og en halv million kroner. - Vi har ønsket å få maskinen i mange år, men av økonomiske årsaker har innkjøpet blitt utsatt og utsatt. Men det er ikke så rart, det er snakk om en stor sum penger, forklarer Gabor Sziebig. Maskinen som det er snakk om er en CNC-fres som har mulighet til å produsere gjenstander i alle materialer, fra aluminium, titan og stål, inntil 40 centimeter alle veier. Den er fem-akslet, som gjør at maskinen har en nøyaktighet som overgår det aller meste. - NTNU har en lignende maskin, men har et gammeldags styringssystem. Vår maskin har det nyeste av det nye og har en bredt arbeidsområde. Det intelligente styringssystemet gjør at man får en helt ny måte å få maskinen til å utføre en ordre. Sammenligner man denne med en tradisjonell CNC-fres, blir det som natt og dag, forklarer Gabor Sziebig.

CNC-FRES: Slik ser den ut, maskinen som Høgskolen i Narvik går til anskaffelse av.

Vil du påvirke samfunnsutviklingen med fremtidsre ede løsninger? Statens vegvesen har fagmiljøer i nasjonal toppklasse, og tilbyr gode muligheter for studenter og nyutdannede som ønsker å få e innblikk i våre arbeidsopggaver og ulike fagområder: SOMMERJOBB Alle får egen fadder, og invitasjon til en todagers samling med andre studenter som har sommerjobb. Frist 1. mars 2015. STØTTE TIL BACHELOR-/MASTEROPPGAVE Velger du et oppgavetema som er relevant for oss, kan vi tilby økonomisk stø e: 7500 kr. for bacheloroppgave og 15 000 kr. for masteroppgave. REKRUTTERINGSPROGRAM Vi tilbyr ca 30 nyutdannende med bachelor- eller mastergrad i byggfag tilbud om fast jobb, egen fag-fadder og ﬁre samlinger i løpet av e år som har fokus på både faglig og personlig utvikling. Sjekk ut dine karrieremuligheter på vegvesen.no/jobb Skap utvikling

SIDE 20

Ta ansvar – få ansvar

Våre ansa e jobber blant annet med: z A2.: >4 CA.=B?>AC?:.=:2446=4 z AD3.4 z A6ť >4 E21:6925>:1 z :29CA> z >ADA2=B=6=4 MBC¸H :Dť 7>A1 E.==N z 2>4A.ţB9 6=3>A;.B7>=BC29=>:>46 M &N z 2>:>46 z 2>C29=699 z AD==2AE2AE >4 262=1>;B3>AE.:C=6=4 z =C2::642=C2 CA.=B?>ACBHBC2;2A M '&N z >::29C6ECA.ţ99 z >=B29E2=B.=.:HB2A z D:CDA;6==2E2A= z .=1;¦:6=4 z .=1B9.?BDC3>A;6=4

z .=1B9.?B.=.:HB2RBC21B.=.:HB2 z .C2A6.:C29=699 z 6:7¸>E2AE¦9=6=4 z .CDA3>AE.:C=6=4 z "A>B729C:212:B2 >4 >??3¸:46=4 z &.;3D==B?:.=:2446=4 z &.;3D=BB¸9>=>;6B92 .=.:HB2A z &CA.C246B9 ?:.=:2446=4 z 'A.ţ99.=.:HB2 z 'A.ţ99>E2AE¦9=6=4 z 'A.ţ99B6992A52C z 'A.ţ99C29=699 z )24 >4 4.C2DC3>A;6=4 z )242C.B7>=B/AD9 z )24C29=>:>46

Lær av de gode

Foto: Vianova-Statens vegvesen

Førsteamuensis Gabor Sziebig og masterstudent Lazar Sibul gleder seg innmari til jul. Ikke på grunn av presanger og julenissebesøk, men at en unik maskinfres til flere millioner kroner blir montert i HiN-verkstedet i løpet av desember måned.

SKS er Nord-Norges største kraftprodusent, og driver 18 vannkraftverk i Fauske, Bodø og Gildeskål kommune. Vi var med å starte den første generatoren i Sulitjelma for over 100 år siden. I dag er vi omlag 200 medarbeidere og en betydelig kompetanseleverandør og bidragsyter til Salten-kommunene. Vi arbeider alle med samme visjon; Vi skaper muligheter!

Foto: Marte Antonsen | BigPicture

SMILER: Både Gabor Sziebig og Lazar Sibul er ekstremt fornøyd med den nye CNC-maskinen som er bestilt til Høgskolen i Narvik. Den har en prislapp på om lag tre og en halv million kroner.

SKS er i stadig utvikling og er delaktig i mange spennende kraftprosjekter og utbygginger. Til dette arbeidet er vi avhengig av de beste medarbeiderne og er kontinuerlig på jakt etter dyktige

Vi trenger ﬂere

ingeniører og sivilingeniører. Synes du SKS virker å være en spennende arbeidsplass, er du alltid velkommen til å ta kontakt. Se www.sks.no for ledige stillinger eller for å legge inn en åpen søknad.

Vi skaper muligheter!

SIDE 21

Jeg lover «groviser» på samlebånd

TIDLIGERE NARKOMAN: For fem-seks år siden var Robert Torsteinsen på kjøret. Nå er han en av de morsomte karene i Norge. Han kaster glans over årets næringslivsdag ved Høgskolen i Narvik.

Robert Torsteinsen fra Stjørdal står for standupshowet under Næringslivsdagen. Den 26-årige trønderen lover en seanse med groviser så det holder. 26-åringen fra Stjørdal har lagt bak seg flere år som narkoman, men i dag er det et tilbakelagt kapittel og de siste årene har han livnært seg som standup-komiker. Torsteinsen kommer likevel til å servere en del tilbakeblikk fra tiden han tok både kokain og amfetamin. – Jeg har alltid vært åpen om fortiden min og en del av materialet jeg bruker på showene mine er hentet fra tiden da jeg var narkis. Jeg var kanskje ikke en artigkar når jeg var på kjøret, men det kan bli mye moro når man forteller andre om hva man gjorde, sier Torsteinsen, og tror at materialet han leverer vil passe som hånd i hanske på nordlendinger. – Det blir mye prat om puling. Det går som en rød tråd i showet mitt og grovisene kommer på samle-

SIDE 22

bånd. Det tror jeg passer bra til de som skal høre meg. Folk nordfra er vant med pulinghistorier, mener Torsteinsen. 26-åringen kjenner godt til komikeren Dag Søraas fra Narvik, men har ikke fått med seg episoden der Søraas for en tid tilbake opptrådte for Narvik-publikummet drita full og dro fra hjembyen med halen mellom beina. – Dag er en av de klokeste personene jeg kjenner. Han forteller morsomme historier med poeng i, og har argumentasjonen på plass for hvorfor han sier akkurat det han sier, sier han og fortsetter; – Jeg kan garantere at jeg ikke kommer til å bli drita full når jeg opptrer i Narvik, forteller den morsomme karen, som for øvrig er blitt nominert til årets nykommer innen standup hele to ganger, uten at han nådde helt opp.

Software and solutions for decision makers

JOBB? Høgskolen i Narvik har gitt oss mange smartinger. Stikk innom Teleplan Globe standen for å møte et par av dem. Kanskje inviterer de deg på pizza med noe å drikke også?

www.teleplanglobe.no SIDE 23

Ønsker du å jobbe i en solid bedrift, lokalt i Vesterålen, med spennende oppdrag over hele verden? Da kan LNS bli din store mulighet. Vi har deltatt i flere av landets største samferdselsprosjekter og bygd flere av de lengste veitunnelene. Vi er ikke redd for å utforske nye muligheter og finner ofte løsninger der andre har gitt opp. I tillegg til nasjonale prosjekter er vi også representert i Hong Kong, Chile, Island, Grønland, Færøyene og Svalbard. Med våre 16 selskaper, 1200 medarbeidere og en omsetning på 1,9 milliarder i 2013 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye markeder. Det ligger i ryggmargen vår. Informasjon om jobb og karriere på www.lns.no Følg oss også på Facebook.

Fjellstøtt - fra pol til pol

vizuelli.no

Bli med på eventyret!