Livsmestring i klassen - Håndbok for læreren by GAN Aschehoug

Håndbok for læreren

Livsmestring i klassen er en hjelp til å omsette i praksis læreplanens intensjoner og kompetansemål for dette viktige temaet.

Livsmestring i klassen er skrevet med barneskolen som hovedmålgruppe, men mye kan enkelt tilpasses eldre elever.

Livsmestring i klassen

Håndbok for læreren

I tillegg til en innføring i hvordan og hvorfor undervise i livsmestring som tverrfaglig emne, inneholder boka et vell av gode aktiviteter og tips til gjennomføring. Hvert kapittel har også med refleksjonsoppgaver til bruk i lærerkollegiet, slik at hele skolen kan jobbe sammen om å bygge kompetanse på dette feltet.

Livsmestring i klassen

Det kan høres vel og bra ut å sette livsmestring på dagsordenen i skolen, men hvordan får man dette til rent praktisk på barnetrinnet?

Robert Mjelde Flatås

Livsmestring i klassen

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 221233

Livsmestring i klassen ISBN 978-82-492-2123-3

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås

Innhold Forord.................................................................................................................4

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Kapittel 1 Hva er livsmestring?................................................................... 6 Livsmestring som begrep...................................................................................6 Sosial og emosjonell læring...............................................................................9 Lærer–elev-relasjonen......................................................................................10 Kompetanse, dybdelæring og tverrfaglighet...................................................12 Få elevene i flyt................................................................................................13 Digital dømmekraft i et livsmestrende perspektiv............................................14

Kapittel 2 Vennskap og relasjoner............................................................ 16 Vennskapsringen..............................................................................................17 Nøkkelvennen...................................................................................................20 Hvordan være en god venn?............................................................................21 Hemmelig venn-kontrakt..................................................................................22 Dramaoppdraget..............................................................................................23 Framsnakkingsringen........................................................................................25 Bli enda bedre kjent.........................................................................................26 Stolen og påstander.........................................................................................26 Gladlappen.......................................................................................................27 Dagens klassevenner........................................................................................28 Hemmelig dyr...................................................................................................29 Venn søkes........................................................................................................29 Gode opplevelser med klassen........................................................................30 Fleip eller fakta ................................................................................................31 Kortsortering....................................................................................................31 Avisdansen.......................................................................................................32 Mingling...........................................................................................................33 Toalettpapir......................................................................................................34 Badeball – bli kjent...........................................................................................34 Gå, stopp og snakk..........................................................................................35 Glad-bingo.......................................................................................................36

Kapittel 3 Mine og andres følelser............................................................ 37 Følelsesringen..................................................................................................43 Rollespill på scenen..........................................................................................45 Å ha det bra......................................................................................................46 I dag føler jeg meg...........................................................................................46 Mime følelser....................................................................................................47 Kongen befaler en følelse................................................................................48 Fang følelsen....................................................................................................49

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Følelsesstafett...................................................................................................49 Følelsesspillet...................................................................................................50 Den gode følelsen............................................................................................50 Spinn og utfør...................................................................................................51 I andres sko......................................................................................................51 Følelseshjertet..................................................................................................52 Terningkastet....................................................................................................52 If you’re happy and you know it.......................................................................53 Dyreyoga..........................................................................................................54 Elevregi.............................................................................................................55 På en skala fra 1 til 10.......................................................................................56 Følelsesparadiset..............................................................................................57 Trekk og fortell..................................................................................................58 Gladskatter.......................................................................................................58 Skyggekino.......................................................................................................59

Kapittel 4 Tankesett, identitet og selvfølelse........................................... 60 Klassering.........................................................................................................64 Mitt digitale fotavtrykk.....................................................................................68 Det lille men sterke ordet «ennå»....................................................................69 Læringsgropa...................................................................................................70 Kritisk tenkning og livsmestring.......................................................................73 Samarbeidslæring.............................................................................................75 #selfie: jeg tror på meg selv.............................................................................76 Jeg er god til …...............................................................................................77 Meg selv-blomsten...........................................................................................78 Jeg er takknemlig for.......................................................................................78 En god skoledag..............................................................................................79 Hvordan gjøre meg selv og andre glad?..........................................................80 Speilet..............................................................................................................81 Tre stjerner og et ønske....................................................................................81

Kapittel 5 Klasseromstips......................................................................... 82 Vi sier................................................................................................................82 Jeg kan-arbeidsark...........................................................................................82 3–2–1................................................................................................................83 Emoji-spå..........................................................................................................83 Meg selv som puslespill...................................................................................84 Bli glad-skjold...................................................................................................84 Når du føler deg superstresset.........................................................................84 Jeg er FANTASTISK..........................................................................................85 Jeg er god nok!................................................................................................85

Litteratur...........................................................................................................86 Kopioriginaler...................................................................................................88

Forord

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

God psykisk helse er en viktig byggestein for et godt liv, og skolen har alltid spilt en viktig rolle for å bedre folkehelsen. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene «kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg».1 I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og trygg identitet særlig avgjørende, og både i opplæringsloven og i overordnet del av læreplanverket står det at «skolens oppgave er å sette barn og unge i stand til å håndtere livet».2 Det er derfor viktig å legge til rette for en skolehverdag som både legger grunnlaget for og fremmer livsmestring. Dette handler blant annet om at skolefagene skal være med på å skape arenaer hvor elevene opplever mestring, blir kjent med seg selv og får trening i å håndtere både medgang og motgang i livet. Kort sagt: å mestre livet sitt! Temaet livsmestring har både et individuelt og et samfunns messig og sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Det kan høres vel og bra ut å sette livsmestring på dagsordenen i skolen, men hvordan kan man få dette til rent praktisk på barnetrinnet? Det finnes ingen fasit på hvordan dette bør foregå, men kanskje en idé kan være å sette av en faglig halvtime hver uke til samling i klassen og en månedlig fellessamling for hele skolen. Man kan ta for seg generelle temaer som vennskap, psykisk helse, tanker og følelser og bruke ulike engasjerende aktiviteter og øvelser i disse øktene. Tverrfagligheten betyr at det er læreren som får hovedansvaret for å innpasse og formidle temaet i de fagene der det er naturlig, slik at elevene skal arbeide med ulike temaer innenfor livsmestring gjennom problemstillinger fra ulike fag. Målet er at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Livsmestring som fagovergripende emne må altså ikke bli som et slags «isolert kurs» en gang i uken der man har «livsmestring» på timeplanen, uten at det ellers gjennomsyrer fag og temaer. Vi må altså passe på at livsmestring virkelig blir tverrfaglig ved at alle fagene og alle lærerne blir involvert i dette.

1 LK20: Overordnet del, 2.5.1 Folkehelse og livsmestring. 2 LK20: Overordnet del, 2.5.1 Folkehelse og livsmestring.

Vi må også huske på at lærerens rolle er å være pedagog, ikke terapeut. I framtiden vil det bli nødvendig for skolene å verdsette, bevisstgjøre, utvikle og jobbe med lærernes relasjonskompetanse på lik linje med fagkompetansen. En lærer med god relasjonskompetanse vil for eksempel lettere kunne fange opp ensomme elever og stimulere til fellesskap med jevnaldrende.

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

For å «treffe» elevene blir det avgjørende å jobbe med livsmestring på måter som lett kan engasjere dem. Da kan aktivitetene i denne boka være til god hjelp for å komme i gang med livsmestring som et fagovergripende emne. Lykke til med det viktige livsmestringsoppdraget rundt om i de tusen klasserom!

Kapittel 2

Vennskap og relasjoner «Noen ganger drar jeg deg, og noen ganger drar du meg.» Anne-Cath. Vestly30

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Gode relasjoner fremmer barns psykiske helse og livsmestring. Relasjoner handler om å dele noe følelsesmessig med andre, og en svært viktig sosial relasjon for oss mennesker er vennskap. Alle barn trenger venner, og alle har behov for positive relasjoner med andre. Vennskap og inkludering er viktige temaer for barn. Inkludering innebærer opplevelsen av å bidra til at andre har det bra. For å bygge gode relasjoner er det viktig at barn viser empati og medfølelse med hverandre. Venner er viktige for barns trivsel, og sosial kompetanse gjør det lettere å etablere vennskap. Å ha venner er med på å skape trygghet og øke selvfølelsen hos et barn. Å kjenne på vennskap betyr ikke at alle barn får en bestevenn i klassen eller blir venner «rent privat», men at alle barn skal kunne ha gode «arbeidskamerater» på skolen som behandler hverandre som venner og støtter hverandre når det trengs.

Vennskap og relasjoner i læreplanverket

Flere av kompetansemålene i fagene kan knyttes direkte opp imot arbeidet med å jobbe med vennskap og relasjoner. Vær ellers oppmerksom på at kompetansemålene må forstås i lys av overordnet del i læreplanverket. Det vil si at selv om vennskap ikke alltid er eksplisitt nevnt i kompetansemålene på alle trinn, skal man likevel kunne jobbe jevnt og trutt med vennskap og relasjoner i elevflokken. Livsmestring kan også sees opp imot det andre tverrfaglige temaet i læreplanen, demokrati og medborgerskap. Eksempel på aktivt medborgerskap i skolen kan være elever som inviterer hverandre inn i både fysiske og digitale rom.31 Læreplanen sier at «skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og 30 «Anne-Cath. Vestly filosoferer på tur», NRK, sendt 08.01.1973. 31 En oversikt over hvilke kompetansemål fra LK20 som dekkes i denne boka, finner du på https://gan.aschehoug.no/verk/handbok-for-laereren.

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

i skolehverdagen for øvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene».32 Skolens oppdrag er med andre ord å sørge for både at elevene får faglige kunnskaper, og at de utvikler seg sosialt og personlig. Sosial kompetanse handler om å kunne omgås andre mennesker på en god måte, og god sosial kompetanse betyr at barnet må lære «både å forstå og å kontrollere egne følelser, samt kunne lese andres følelsesuttrykk på en adekvat måte».33

Refleksjonsoppgaver til profesjonsfellesskapet

• Hvordan kan vi bygge vennskap og gode relasjoner mellom elevene våre? • Har vi en raus og inkluderende kultur på skolen vår? • Hvorfor er det så viktig at alle barn og unge har venner? • Hva kan vi gjøre for å støtte opp om elevenes vennskap? • Hvordan kan vi trekke inn vennskap i undervisningen? • På hvilke måter kan vi skape gode relasjoner i elevgruppene ved å legge til rette for å samarbeide på tvers av fagene?

Vennskapsringen

Utstyr og forberedelse

Dere trenger ikke noe utstyr, men det er lurt å rydde bort pultene og sette stolene i en sirkel i klasserommet. Alle i klasseringen må kunne se hverandre, og læreren sitter også i ringen på lik linje med elevene. Før dere samles i ringen, kan det være lurt å snakke sammen om hvor viktig det er å behandle hverandre med omsorg og respekt når man sitter i ringen. Her kan dere også lage trivselspunkter for vennskapsringen. Hvilke regler mener elevene er viktige for at vi alle skal trives i klasseringen? Det kan være lurt at læreren på forhånd bestemmer hvilken plass den enkelte eleven skal ha i ringen. Dere kan også ha en liten ball (den kan for eksempel kalles «prateballen») som fungerer som en slags mikrofon ved at den kastes til den eleven som får ordet.

32 LK20: Overordnet del, 2.1 Sosial læring og utvikling (2017). 33 Nordahl, Flygare og Drugli (2013).

Oppvarmingsaktiviteter

Å starte med en felleslek i vennskapsringen er alltid populært. En lek i begynnelsen kan skape positive følelser, senke skuldrene, motvirke stress og gi trygghet i elevgruppa. Eksempler på oppvarmingsaktiviteter:

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

• Ballen går rundt. Læreren sier navnet sitt og sender ballen videre til eleven som sitter til venstre for seg. Eleven sier navnet sitt, og sender ballen videre til den som sitter til venstre for seg. Slik går leken videre til alle har fått sagt navnet sitt. Leken kan varieres ved at elevene skal si den måneden de har bursdag, favorittmat, favorittfag, favorittdyr etc. • Hei, jeg heter. Alle står i en sirkel. Læreren peker på en elev som får i oppdrag å ta et skritt inn i sirkelen og si: «Hei, jeg heter Linus.» Mens Linus står i sirkelen, tar alle et skritt inn i sirkelen og sier: «Hei, Linus.» Deretter tar alle et skritt tilbake i sirkelen, unntatt den som står for eksempel til venstre for Linus, og som nå står i sirkelen og øvelsen gjentas. Slik fortsetter hilseaktiviteten til alle har hilst på alle – også læreren. • Kongen befaler. Læreren er konge og bestemmer hva som skal gjøres. Sier kongen «kongen befaler hopp», så må alle deltakerne hoppe. De som ikke gjør det, er ute av leken. Hvis kongen ikke sier «kongen befaler» først, men bare «hopp», skal kommandoen ikke utføres. Den som gjør det da, er ute av leken. • Skipet seiler. Læreren henger opp fire plakater i hvert sitt hjørne av klasserommet. Hvert ark har påskrevet en av himmelretningene nord, sør, vest og øst. Elevene samler seg stående i midten av rommet. Læreren sier for eksempel: «Skipet seiler østover», og da skal elevene gå fort til hjørnet med «øst-plakaten». Hvis læreren sier «skipet seiler rundt hele jorden» skal elevene gå raskt innom alle hjørnene før de går tilbake mot midten av rommet.

Gjennomføring

Læreren forbereder et spørsmål med bakgrunn i dagens livsmestringstema, vennskap. Etter at læreren har stilt spørsmålet, kan elevene få ett–to minutter for seg selv til å tenke over svar til spørsmålet. La deretter gjerne elevene diskutere det de har tenkt på, i par i tre–fire minutter. Deretter samles alle i klasseringen igjen for å reflektere sammen rundt spørsmålet. Her kan alle elevparene kort få legge fram sine synspunkter. Det kan åpnes for fellesdiskusjon til slutt. Lærer styrer diskusjonen og oppsummerer gjerne til slutt. Som en del av temaet vennskap kan læreren

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

supplere med ulike vennskapsaktiviteter som foreslått i dette kapitlet. Det kan være lurt å starte med en eller flere leker som oppvarming. Husk at ikke alle barn vet nok om hvordan de skal være en god venn, og at dette må det jobbes systematisk med over tid.

Eksempler på spørsmål til vennskapsringen Venner • Hva er en god venn? • Hva vil det si å være venner? • Hva hadde du likt at vennen din gjorde mot deg? • Hva trenger man egentlig venner til? • Hjelper du en venn av og til? • Hvordan kan man få nye venner? • Hva må en som skal kalle seg venn, ikke gjøre?

Relasjoner Man kan ha både nære relasjoner (for eksempel venner) og ikkenære relasjoner (for eksempel læreren). • Hva er en god relasjon? • Hvordan kan vi stille opp for hverandre slik at alle i klassen har noen å være sammen med i friminuttene? Be elevene komme med forslag / andre løsninger • Hva er en god dag på skolen? • Hva kan vi gjøre når vi ser at noen er alene? • Hva har du gjort for å gjøre andre glad?

Tenk gjerne elevmedvirkning når elevene har blitt fortrolige med klasseringsformen. Elevene kan da medvirke i planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike vennskapsaktiviteter.

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Avslutning: Læreren oppsummerer dagens tema og refleksjonene som har kommet fram. Still gjerne elevene spørsmål om hvordan det var å delta i vennskapsringen. En fin gest fra lærerens side kan være å anerkjenne elevene ved å takke dem for dagens økt. Det viser at man tar elevene på alvor ved å ha lyttet til dem. Kanskje man kan avslutte med en vennskapssang? Forslag til vennskapssanger: – Stopp! Ikke mobb! (Helle-Ingunn Aaneland og Frode Skålevik) – Barn av regnbuen (Lillebjørn Nilsen) – Venner (kaptein Sabeltann) – Venner (Halvdan Sivertsen) – Skal vi være venner? (Bjarne Leithaug) – Anti-jantelov sang (Grethe-Karin Hovde og Peter Bjaarstad) – BlimE – Mer enn god nok (Stina Talling) – Du har noe ingen andre har (Hilde Svela)

Tips: Redd Barna har en gratis nettressurs hvor man kan finne flere aktiviteter og annet materiell som kan brukes i arbeidet med å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø og forebygge mobbing: reddbarna.no/ingenutenfor

Nøkkelvennen Mål

Å gjøre elevene mer oppmerksom på hvordan man skal være mot andre

Utstyr og forberedelser

Et oppgaveark (kopiark Nøkkelvennen) og en blyant til hver elev og fargeblyanter

Framgangsmåte

Elevene får i oppgave å fargelegge hver sin nøkkel. Deretter skal de skrive en setning om noe de synes er viktig knyttet til det å være en god venn, for eksempel: «En god venn er ærlig.» Så klipper de ut nøklene og limer dem opp på en felles nøkkelplakat som henges opp i klasserommet. Til slutt samles hele klassen og hver elev presenterer nøkkelen sin og leser opp det han/hun har skrevet.

Legg gjerne opp til en klassediskusjon til slutt der læreren kan stille spørsmål som: – Hva lærte du ved å høre på andre? – Hvordan var det å vise fram nøkkelen din for oss? – Hvorfor er det viktig å ha venner?

Variasjoner

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

• La elevene lage en vennskapsnøkkel av tre og skrive setningen på den med svipenn. Når nøklene er ferdige, kan de for eksempel henges opp på et tre ute i skolegården. • Aktiviteten kan også gjennomføres ved at elevene bruker noen minutter individuelt i klasserommet for å tenke gjennom hva som kjennetegner en god venn. La deretter elevene gå sammen i par for å fortelle hverandre om sine tanker, og la parene danne gruppe med et annet par og dele tanker med hverandre i gruppa i fire–fem minutter. Mot slutten av gruppesamtalen er det lurt at læreren får fram noen av elevenes tanker i plenum.34

Hvordan være en god venn? Mål

Å utvikle forståelse for hvordan man kan være en god venn

Utstyr og forberedelser Et oppgaveark til hver elev

Framgangsmåte

Del elevene inn i par, og gi hvert par et ark som de skal skrive på. Hvert par skal sammen skrive noen stikkord om hvordan man kan være en god venn i timene på skolen, i friminuttene og på fritida. Hvert par presenterer sitt ark muntlig til de andre til slutt. Legg gjerne opp til en diskusjon til slutt ved å stille spørsmål som: – Hvilken hensikt hadde denne aktiviteten? – Hvilke egenskaper er aller viktigst i et vennskap?

Variasjoner

Elevene kan også få i oppgave å skrive stikkord til hvordan man kan være en god venn på gule pappstrimler eller liknende. Lim hver strimmel opp på veggen som solstråler rundt en gul sirkel (sola) i midten hvor det står: «En god venn er ...»

34 Dette er en kjent samarbeidslærings-/CL-struktur som ofte kalles «en–to–mange».

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

– Klassen kan også lage en felles plakat med tips til hvordan man kan få gode venner, basert på stikkordene elevene tidligere har kommet fram til. – Aktiviteten kan også utføres i engelskfaget: How can I be a friend? – In class – At recess – In my spare time.

Hemmelig venn-kontrakt Mål

Å fremme samhørighet blant elevene

Utstyr og forberedelser

En hemmelig venn-kontrakt til hver elev (se eksempelet på kopiark Hemmelig venn-kontrakt)

Framgangsmåte

Begynn med å snakke med klassen om hva en hemmelig venn er. Spør: «Hva kan en hemmelig venn gjøre for sin venn?» Lag et tankekart på tavla med elevenes forslag. Fortell deretter at alle skal få tildelt en av de andre elevene i klassen som de skal være ekstra oppmerksomme overfor. Del så ut en «hemmelig venn-kontrakt» der hver elev får utdelt sin «hemmelige venn» (læreren har på forhånd skrevet et elevnavn på hver kontrakt). Gjennomgå kontrakten med elevene først og minn dem på at de skal vise vennskapet gjennom væremåte og ikke ved å kjøpe gaver eller gi bort materielle ting. Elevene må også minnes på at de ikke må fortelle hverandre hvem den hemmelige vennen deres er. Uken etter skal de hemmelige vennene avsløres i plenum ved at elevene etter tur skal svare ja eller nei på spørsmål om de tror de

vet hvem deres hemmelige venn er. Hvis eleven svarer ja, skal eleven fortelle hvilke gode gjerninger den hemmelige vennen har gjort, og hvordan det føltes. Hvis eleven svarer nei fordi han/ hun ikke vet hvem den hemmelige vennen er, spør læreren i klassen hvem som var den hemmelige vennen. Den hemmelige vennen får også i oppgave å si hva han har gjort for vennen sin, og hvordan det føltes.

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Legg gjerne opp til en klassediskusjon etter at alle hemmelige venner er avslørt, ved å stille spørsmål som: – Hvordan føltes det å ha en hemmelig venn? – Hvordan føltes det å skulle gjøre noe fint for andre?

Variasjoner

For å gjøre det ekstra spennende kan elevene få med seg kontrakten i en lukket konvolutt når skoledagen er over. Da blir det kanskje lettere å ikke røpe seg når de leser hvem som er deres hemmelige venn. • Alle elevene kan også få i oppdrag av læreren å skrive ned tre hyggelige ting om den hemmelige vennen sin på en lapp. Lappene legges i en kurv. Deretter trekker læreren en lapp fra kurven av gangen, og elevene skal prøve å gjette hvem lappen handler om.

Dramaoppdraget Mål

Å gjøre elevene mer oppmerksom på hvordan de skal være mot andre

Utstyr og forberedelser

Eventyret «Askeladden og de gode hjelperne» til læreren

Framgangsmåte

Lærer leser folkeeventyret «Askeladden og de gode hjelperne» høyt i klassen. Snakk om vennskap ved å vise til hvordan helten Askeladden er snill mot andre ved å gi hjelp, og slik får han hjelp tilbake. Læreren kan stille elevene spørsmål som: – Tror dere Askeladden hadde vunnet prinsessa uten de gode hjelperne? – Hvorfor er det viktig å hjelpe hverandre, tror dere? – Hvordan tror dere en person som hjelper andre, tenker?

Be gjerne elevene komme med eksempler på det å være en god hjelper. Elevene kan deretter i grupper få i oppgave å dramatisere eventyret for hverandre.

Variasjoner

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

• Aktiviteten kan kobles opp mot norskfaget når klassen arbeider med eventyrsjangeren. • Kanskje dramatiseringene kan filmes med mobilkamera? Når filmene er ferdige, kan dere arrangere en Oscar-utdeling der alle filmene blir vist og elevene stemmer fram en vinnervideo. • Det er flere bøker som handler om emner som vennskap og hvordan man får venner. Legg opp til leseaktiviteter som engasjerer klassen, og still refleksjonsspørsmål underveis i lesningen. For eksempel: «Kan vi si at gutten i fortellingen er en god venn? Hvorfor/Hvorfor ikke?» • La elevene lage sine egne vennskapsbøker, eller hva med å samskrive og lage en felles vennskapsbok? Læreren kan være redaktør og elevene kan deles i mindre grupper som lager hver sin del av boka. Boka kan for eksempel lages digitalt. Tips digital ressurs: Book Creator og Skriv og les er supre digitale verktøy for å lage e-bøker og kan brukes av elever helt ned på 1. trinn. Tips til bøker for barn som handler om vennskap: • Ulla av Anne Folkestad (2019) – en fin bok om det å være en del av en flokk. Passer for elever på 1. og 2. trinn. • Vær en god venn (2007) av Christine Adams – en liten hjelpebok for barn om vennskap. Passer for elever på 1.–3. trinn. • Brune (2013) av Håkon Øvrås – prisvinnende bok som handler om vennskap og mot og om å ta igjen. Passer for 1.–4. trinn. • Odd er et egg (2010) av Lisa Aisato – om Odd som er så bekymret for å knuse hodet sitt at hele livet hans har gått i stå. Passer for 1.–4. trinn. • Lars er LOL (2016) av Iben Akerlie – fin historie om vennskap og nettmobbing og om å våge å være ærlig med seg selv og alle andre. Passer for 4.–7. trinn. • Vaffelhjarte (2005) av Maria Parr – varm bok om to ulike barn som sammen opplever både de største gleder og en dyp sorg. Passer for 4.–7. trinn. • Kampen mot superbitchene (2014) av Audhild Solberg – morsom og usentimental bok der det å være annerledes ikke er noen spøk. Passer for 5.–7. trinn. • Sangen om en brukket nese (2012) av Arne Svingen – om å være annerledes, om vennskap og om å våge. Passer for 6. og 7. trinn.

Framsnakkingsringen Mål:

Å kunne gi og ta imot komplimenter

Utstyr og forberedelser

Krever litt større ledig gulvplass

Framgangsmåte

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Elevene og læreren står i en ring og holder hverandre i hendene. Læreren begynner med å framsnakke eller gi et kompliment til sidemannen til høyre. Sidemannen gir en high five som takk og gir et kompliment til sin høyre sidemann. Slik fortsetter ringen til alle har fått et kompliment. Legg gjerne opp til en klassediskusjon til slutt der læreren kan stille spørsmål som: – Hvordan føltes det å kunne både gi og ta imot et kompliment? – Hvorfor trenger vi alle å få positive tilbakemeldinger? – Hva er forskjellen på negative og positive tilbakemeldinger? Gi eksempler. – Hva kan vi gjøre for å få bort negative kommentarer?

Variasjoner

• Leke stiv heks med komplimenter. En elev skal være heks og forsøke å ta de andre elevene. Når man blir tatt av heksa, må man sette seg ned. For å fri en medelev må man sette seg ved siden av ham eller henne og gi et kompliment. Heksa kan ikke ta noen som sitter og skal gi et kompliment. Heksa vinner leken hvis alle blir stive. Det kan være lurt å ha to–tre hekser hvis det er mange elever. Det er ikke lov å gi samme kompliment to ganger på rad. • Komplimentplakat på engelsk: Your own compliment poster. Etterpå kan elevene gå rundt i klasserommet og gi hverandre komplimenter på engelsk samtidig som de har plakaten til å kikke på. Eksempler på komplimenter: You are looking good! What a smile! You are cool! You just made my day! You are awesome! Nice shoes!

Bli enda bedre kjent Mål

Å bli bedre kjent med hverandre

Utstyr og forberedelser

To terninger og et spillebrett (kopiark Bli enda bedre kjent) til hvert elevpar

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Framgangsmåte

Elevene går sammen i par. Den ene starter ved å trille to terninger og regne sammen summen på de to terninger (f.eks. 4 + 5 = 9). Eleven svarer på spørsmålet som står under 9 på spillebrettet. Elevene kan spille i fem–ti minutter. Hvis en av dem får samme sum i løpet av spillet, kan man utfordre den andre til å huske hva klassekameraten svarte tidligere. Som avslutning av aktiviteten kan elevene samles i en klassering og snakke om:

– Hvordan var det å spille dette spillet? – Lærte du noe nytt om klassevennen din?

Stolen og påstander Mål

Å kunne reflektere om vennskap

Utstyr og forberedelser

En stol til hver elev pluss en ekstra stol plassert i en ring, påstander på eget ark til læreren

Framgangsmåte

Elevene setter seg på hver sin stol. Læreren står utenfor ringen. Læreren leser opp en påstand om vennskap. På forhånd har læreren forklart at hvis elevene er enige i påstanden, skal de skifte plass ved å finne en ledig stol. Hvis de er uenige i påstanden, skal de bli sittende. Etter hver runde kan læreren be elevene om kort å begrunne sine meninger om påstanden. Eksempler på påstander:

• • • •

Det er viktig å ha en venn. Jeg liker å leke med alle i klassen. Man kan finne gode venner på nettet. Det er viktig å ha så mange venner som mulig.

• • • • •

Jenter og gutter kan ikke være venner. Man må alltid være ærlig mot vennen sin. Gode venner skal alltid være enige om alt. Det er leit hvis noen erter meg eller jeg ser at andre blir ertet. Hvis jeg ser en i klassen stå alene, er jeg flink til å invitere henne eller ham med på leken.

Legg gjerne opp til en klassediskusjon til slutt der du kan stille spørsmål som:

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

– Hva lærte du ved å høre på andre? – Hvordan føles det å være enig eller uenig med noen?

Variasjoner

• Denne aktiviteten passer også om emner som forelskelse, ensomhet, følelser, demokrati og så videre.

Gladlappen Mål

Å kunne gi og ta imot kompliment

Utstyr og forberedelser Papir og blyant til hver elev

Framgangsmåte

Del elevene inn i små grupper på fire. Elevene får i oppgave å skrive ned noe fint til hver person i gruppa. Ordene skriver på små papirlapper, for eksempel: «Du er alltid smilende og hjelpsom mot meg.» Lappene skal de brette sammen og legge i pennalene til hverandre. Til slutt får hver elev åpne sine lapper. I etterkant kan læreren gjerne stille spørsmål av typen: – Hva følte du inni deg etter at du hadde lest lappene som klassekameratene hadde skrevet til deg? – Hvordan føles det når du merker at noen blir glad for det du har skrevet? – Hvordan føles det når noen er snill mot deg og hjelper deg? – Hvorfor trenger vi alle å høre noe hyggelig av og til? – Hvordan kan vi bli enda flinkere til å oppmuntre hverandre?

Variasjoner

• Elevene kan få i hjemmeoppgave å be en venn eller slektning nevne tre grunner til at hun/han har noen som venn. Neste gang klassen har samling kan elevene fortelle noe fra leksen sin.

Dagens klassevenner Mål

Å trene på å la andre skinne litt

Utstyr og forberedelser

Plakat med elevnavn laget av læreren

Framgangsmåte

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Hver morgen i en periode viser læreren elevene en plakat med to elevnavn på. Plakaten henges opp på en synlig plass i klasserommet. Disse elevene er dagens klassevenner. Læreren snakker med elevene i plenum, og alle får i oppgave å tenke etter hva de kan gjøre for klassevennene i dag. Kanskje klassevennene kan få bestemme en aktivitet i gymtimen, kanskje vi kan hjelpe dem ekstra med for eksempel å holde opp døren når de går inn etter friminuttet, kanskje vi kan gi dem ekstra mange positive kommentarer denne dagen. Øvelsen gjentas hver skoledag til alle elevene har fått være klassevenner, slik at alle får en dag de blir «ekstra sett» på en positiv måte i klassen. Når alle elevene har fått være klassevenn en gang hver, kan dere snakke sammen om spørsmål som:

– Hvordan føltes det å være klassevenn? – Hvordan var det å gjøre positive ting for klassevennene? – Hvordan kan vi fortsette å gi positive kommentarer og hjelpe hverandre i klassen? Elevene kan deretter få i hjemmelekse å gi tre positive kommentarer til noen hjemme.

Variasjoner

• Når alle har fått være klassevenn, kan klassen gå ut og leke en annerledes og morsom form for gjemsel: En elev gjemmer seg, mens resten av elevene står og teller. Når elevene har talt ferdig, skal alle gå og lete etter den ene eleven. Det er ikke lov å lete sammen. Når noen har funnet den som har gjemt seg, så skal de holde seg i ro og være sammen som klassevenner på gjemmestedet til den som har gjemt seg. Målet er å unngå å være den siste som finner den som har gjemt seg.

Hemmelig dyr Mål

Å reflektere over likheter og ulikheter hos hverandre

Utstyr og forberedelser

Papir til hver elev og fargeblyanter

Framgangsmåte

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Elevene får i oppgave å tegne et bestemt «hemmelig dyr» som ingen andre i klassen skal vite om. Mange elever får samme dyret oppgitt, men de skal ikke vite om hverandre. Alle skal jobbe alene, og det er ikke lov til å kikke på andres tegninger underveis. Når tegningene er ferdige, samles man i klasseringen og legger alle tegningene ved siden av hverandre på gulvet i midten av ringen. Snakk sammen om hvorfor dyretegningene ble ulike, og at vi som mennesker er ulike, og dermed kan det hende vi tolker ting på ulike måter.

Variasjoner

• Elevene kan få i oppgave å skrive en fortelling om dyret sitt på norsk eller engelsk med tittel «Mitt spesielle dyr». Kanskje elevene kan lage animasjonsfilmer av fortellingene i etterkant?

Venn søkes Mål

Å gjøre elevene mer oppmerksomme på hvordan de bør være for hverandre

Utstyr og forberedelser Papir og blyant til hver elev

Framgangsmåte

Elevene får i oppdrag å lage en annonse med tittel «Venn søkes». Annonsen skal inneholde personlige egenskaper som de vil at vennen skal ha, interesser og hobbyer som det er ønskelig at vennen har. Eksempel: Venn søkes. Du må være 11–12 år, gjerne like å spille fotball og spille data. Du må være snill og ikke langsur. Ta kontakt. Når annonsene er skrevet, samler læreren dem inn og leser høyt annonsene uten å avsløre hvem som har skrevet dem. Elevene skal prøve å gjette hvem som er «vennsøkeren».

Variasjoner

• Aktiviteten kan også utføres parvis ved at hvert par får i oppdrag å lage en annonse med tittelen «Lekekamerat søkes».

Glad-bingo Mål

Å gjøre andre glade

Utstyr og forberedelser

Et bingobrett til hver elev (se for eksempel kopiark Glad-bingo)

Framgangsmåte

BL -u AE td K ra S g E fra M P bo LA ka R

Elevene får utlevert hvert sitt bingobrett. I løpet av en uke skal elevene gjøre noe hyggelig mot andre i klassen slik at de blir glade. Elevene krysser av på bingobrettet etter hvert som de utfører handlingene. Målet er å få bingo (en rad loddrett, vannrett eller på skrå) til en bestemt dato. Snakk med elevene på forhånd om at aktivitetene skal være ektefølt og gjennomtenkt, og at det kanskje vanker en liten premie til alle som oppnår bingo i løpet av uken. Bingobrettene leveres inn til læreren i slutten av uken. Små premier kan deles ut til alle som har fått bingo – hva med hvert sitt kule venneviskelær? Legg gjerne opp til en klassesamtale når bingoen er over, der læreren kan stille følgende spørsmål: Hvordan var det å være med på dette? – Hva kan vi lære av en slik øvelse?

© 2020 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-2123-3 1. utgave / 1. opplag 2020 Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: Thor W. Kristensen og Shutterstock Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Håndbok for læreren

Livsmestring i klassen er en hjelp til å omsette i praksis læreplanens intensjoner og kompetansemål for dette viktige temaet.

Livsmestring i klassen er skrevet med barneskolen som hovedmålgruppe, men mye kan enkelt tilpasses eldre elever.

Livsmestring i klassen

Håndbok for læreren

Livsmestring i klassen

Det kan høres vel og bra ut å sette livsmestring på dagsordenen i skolen, men hvordan får man dette til rent praktisk på barnetrinnet?

Robert Mjelde Flatås

Livsmestring i klassen

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 221233

Livsmestring i klassen ISBN 978-82-492-2123-3

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås