Gardisten nr. 3 2010

Ansvarlig utgiver Odd Andreas Søbstad

Redaksjonssjef Stian Breivik

Grafiker Håkon Natanael Winje

Redaksjon Stian Breivik Christine Henriksen Håkon Natanael Winje Martin Fjeld Marius Huse Simen Prestaasen

Ansvarlig NGF-sider Egil Nilsen Anders Bredesen

Forsidefoto Stian Breivik

Bakside PIO-seksjonen

Adresse HM Kongens Garde Gardisten Postboks 7 RØA 0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet 30. august 2010

Opplag 3700

Gardister og Gardevenner!

Når dette skrives har jeg vært Gardesjef i et drøyt år. Jeg har opplevd alle de årlige høydepunktene ved HMKG og jeg har dannet meg et godt inntrykk av status og utfordringer. I løpet av dette året har jeg ikke iverksatt noen revolusjonerende tiltak, men en del justeringer. Det vil fortsette etter hvert som jeg finner grunn til det. Det er flere ting jeg vil se nærmere på utover høsten. Et av områdene er den daglige utdanningen.

Vi har gjennomført en fullstendig gjennomgang av all infrastruktur i leiren og er i gang med å rydde opp i det som er vårt ansvar. Dette har også gitt oss et godt utgangspunkt for å identifisere områder som krever vedlikehold. Videre har vi hatt en fullstendig inspeksjon av vaktlokalene med fokus på helse-, miljø- og sikkerhet.

De avvik vi har funnet skal utbedres i løpet av høsten.

Det som har imponert meg mest dette året er mine medarbeideres evne og vilje til å stå på, dag og natt, i pøsende regn og stekende sol, for å løse vårt oppdrag – vaktholdet ved de Kongelige residenser. Med marginale rammer er dette en stor utfordring. Personellet er min viktigste ressurs, men også den mest sårbare ressurs. Belastningen både på mannskaper og befal er høy. Dette er dokumentert i ulike undersøkelser og rapporter, og derfor jobber vi med å treffe effektive tiltak. I dette arbeidet er det godt å stadfeste at tillitsmannsapparatet og tjenestemannsorganisasjonene støtter Garden. I forbindelse med skoledimisjon for oktoberkontingenten fikk vi en utfordring med å få vaktkabalen til å gå opp.

I samarbeid med tillitsmannsordningen fant vi en løsning som medførte at alle kunne få permisjon for å starte sitt studium under forutsetning av at de kom tilbake for å gå vakt en kortere periode. En pragmatisk løsning som ivaretok begge parters behov.

I løpet av sommeren har en del befal blitt frabeordret og andre har kommet til. Det er min oppfatning at en avdeling som HMKG må ha en viss utskiftning hvert år for ikke å stagnere. Da er det viktig at de med erfaring ser på nye og kreative forslag til løsninger med åpent sinn og ikke forkaster dem pga at det ikke var slik før. Vi lever i en omskiftelig tid og vi i HMKG må være i stand til å tilpasse oss endringer rundt oss. Det vi imidlertid aldri skal tillate oss å miste av syne er de oppdragene vi er tildelt. Disse skal løses med samme gardistiske presisjon som tidligere, så blir det min jobb å skape forutsetninger som gjør det mulig.

Og mens leseren koser seg med denne utgaven av Gardisten, står det gardister på vakt for å løse Gardens primæroppdrag – vaktholdet ved de Kongelige residenser – slik de gjør dag og natt, hele året. De er mine helter.

Trykk KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.no info@garden.no

Søbstad Oberstløytnant Sjef HMKG

32

12

36

10

22

Innhold 02 Gardesjefens ord 03 Innhold / Kjære leser 04 Nye garderekrutter 05 99th Infantry atalion 06 Nye befalselever 08 Landsskytterstevnet 09 Gardens sommerkurs 10 Basel Tattoo 12 Per Sverre Opedal

16 CIOR-kongressen 18 Kp. 3s landsturnè 20 Gardeperiode 22 Paintballduell 26 Fotoreportasje 27 Yorkshire regiment 28 Jobbsøknad 30 VUPIKT 32 Øvelse Ymer

34 Bildegalleri 36 På vakt 38 HTV taler 39 Notiser 40 Morosider 42 Den Kongelige Livgarde 44 Kafèguide 46 Arkivet 47 NGF

Kjære leser Høsten kommer snikende, og det finnes knapt bedre tid til å nyte god lektyre. Enten du sitter i vaktstuen og tørker etter to regntunge timer på post, eller akkurat har returnert til leir etter en hard uke i felt. Om du akkurat har kjørt 3. Gardekompani utallige timer i buss for å få de til en forestilling, eller du er en gardist i 3.

Gardekompani som akkurat har høstet stående trampeklapp fra en fullsatt tattooarena. I dette nummeret av Gardisten skal det være noe spennende å lese for de fleste.

Har du det som skal til for å melde deg frivillig til å krige for fedrelandet? Selv om du kanskje aldri har vært i landet en gang? Det gjorde en rekke andregenerasjons norske utvandrere i USA under andre verdenskrig. Les

mer om gutta i 99th Infantry Batalions opplevelser fra krigen, og deres besøk til Norge.

Det er ikke alltid lett å være fersk, skulle lære nye ting, og sette seg inn i et helt nytt miljø. I denne utgaven kan du lese om rekruttene som allerede andre dagen i Garden hadde opplæring i sluttet orden, om aspirantene som akkurat har avsluttet seks uker med gardeperiode og om de ferskeste aspirantene i Gardens befalsutdanning, som er i gang med sin militære karriere.

For 34 år siden kom en fersk UB korporal fra Hardanger til gardeleiren som da lå på Gardemoen. I dag er han generalmajor, og sjef for Hæren. Les om Generalinspektøren i Hæren, i

portrettet.

I tillegg har den ivrige redaksjonen vært land, strand og til og med hav rundt, for å gi deg et spennende, og godt blad. Les om å være på vakt midt på natten i seks meter høye bølger, om 3. Gardekompanis suksesser både på Vestlandet og i Sentral-Europa og oppdag likhetene mellom Garden slik vi kjenner den, og hvordan Den Kongelige Livgarde i Danmark løser sine oppdrag.

Til neste gang, nyt bladet, gjør det beste ut av høsten og gled deg til neste blad kommer i begynnelsen av desember.

Korporal Stian Breivik Redaksjonssjef

SIDEN SIST Innrykk Kp. 6

–DOBBEL HALVSIRKEL! Dei lev eit bekymringslaust liv, dei små spedborna der dei kryp rundt på golvet. Lykkelig uvitande om verda som ventar dei. Dei treng ikkje ta ei einaste avgjerd, dei vert fortalde korleis dei ska oppføre seg og korti dei skal ete. Den største utfordringa deira er å lære seg å gå. Omtrent akkurat slik er det også for dei heilt ferske rekruttane som stilte til fyrstegongsteneste på Rena i Østerdalen ein sumarsdag i juli.

Tekst: Korporal Breivik Foto: Gardist Henriksen I ein flokk utanfor sjukestua på Rena sit dei.

Den komande tropp 2 i 6. Gardekompani. Håret er langt, og spørsmåla mange. ”Må vi klippe oss i dag?”, ”Når får vi perm” og ”Er det lov med skjegg?” er nokre av spørsmåla. Sersjant Fard, den nye bestevennen til troppen smiler lurt, og svarer så godt han kan.

- Perm det får dykk når vi vil. Visst dykk prest-

4 | GARDISTEN

erer bra, og er flinke, kan det blir perm allereie andre helga. Visst ikkje… Sersjant Fard passer på å holde mystikken i live.

Programmet for dagen inneber narkosøk, legeog tannlegesjekk, og på den litt meir gardistiske sida, leksjonar i slutta orden og romvask. På grunn av Landsskytterstevnet i Elverum er

“

Det verste er at det bare varer i ett år - Rekrutt Daniel Hansen rekruttane forlagt på Rena leir. Dette fører nok med seg lengre kø i messa i den store leiren, men dei vanlege bebuarane får til gjengjeld underhaldning. Allereie fem minutt før avtalt står tropp 2 stilt opp på to fine rekkar.

Vel uvitande om kva som ventar dei, er rekruttane ved godt mot etter ein dag i Forsvaret. Sjølv den gode timen med slutta orden, og utsikten til endelause ominspeksjonar, noko dei aller fleste rekruttane kjem til å få meir enn nok av dei neste månadene, legg ingen demping på humøret.

- Sengestrekk og vansking blir nice, seier rekrutt Christoffer Ryen. Han er ikkje vand med å re senga sin heime, men trur det skal bli kjekt.

- Eg likar orden og slik, og eg skal til signaltroppen.

Men kanskje er det ikkje rart dei er ved så godt mot. For dei fleste i verda utanfor er det ikkje uvanleg å høyre skrekkhistorier om livet i Forsvaret og Garden før ein rykker inn. Desse historiene ser ikkje ut til å ha nådd desse gutane.

- Jeg har faktisk hørt én negativ ting, skyt rekrutt Hansen inn.

- Jeg har hørt at det verste med å ha førstegangstjeneste i Garden er at det bare varer i ett år.

SIDEN SIST Bataljon 99

Ærverdig besøk

Tekst & foto: Gardist Fjeld

Huseby leir ligger badet i regn. Soldatene har akkurat startet på dagens gjøremål. I det store og hele en ganske vanlig dag i Garden, helt til en øredøvende lyd fyller luften og militære kjøretøy fra 2. verdenskrig kommer kjørende inn porten. Det er Wilfred Jacobsen og John Pettersen som kommer på besøk.

Begge disse veteranene fra Bataljon 99 er på visitt for å se igjen kjente steder. Bataljon 99 ble opprettet av amerikanske myndigheter i 1942.

Bataljonen bestod hovedsaklig av frivillige og vervede 2. generasjons norske innvandrere og flyktninger til Amerika. De fleste, om ikke alle, var både norsk og engelsktalende. Bataljonen var tiltenkt oppdrag i det tysk-okkuperte Norge, men det skulle ta en stund før Bataljon 99 skulle sette sin fot på norsk jord. I juni 1944 ble bataljonen sendt for å bekjempe tyskerene i Normandie. Etter dette kjente slaget fulgte en rekke andre slag rundt i Europa. Ikke før 4. juni 1945 skulle de komme til Norge. Her hadde de som oppgave å holde vakt over, samt avvæpne og sende hjem de tyske styrkene. Den 7. juni stod bataljonen æresvakt ved Kong Haakon VIIs hjemkomst.

I dag er de to siste gjenlevende veteranene fra Bataljon 99 i Oslo igjen.

Denne gangen i fredligere ærend enn den gang. Hele veien kjørt av sjåfører fra Norsk militærhistorisk kjøretøyforening startet turen for guttene ved Smestad der de var forlagt under oppholdet i 1945. Deretter gikk turen til Huseby leir. Her var det tid for et godt måltid samt en prat om gamle dager. Etter at de hadde spist bar turen ned i plasthallen for å se på Drilltroppen. At Drilltroppen imponerte kunne man lese av ansiktene til de to som fulgte oppmerksomt med.

- Dette pleide vi å prøve på også. Med skiene våre, det er Wilfred som kommer med en kommentar. - Ble mye blåmerker av det.

Det ble Gardens nestkommanderende Major Ravndal som gjorde veteranene oppmerksomme på hva slags våpen drilltroppen kaster. «Ser dere at det er en Garand? Var det et våpen dere var borte i under krigen?»

To ansikter lyser opp. Majoren gir dem hvert sitt, slik at de kan få titte på våpnene, og dette ble et hjertelig gjensyn.

- Var den virkelig så tung den gangen også? Wilfred er frempå med glimt i øyet. Etter at drilltroppen har vist frem det de er best på og veteranene er ferdige med å klappe på garandene går vi en tur opp i befalsmessa. Der henger nemlig Bataljon 99s fane. Den samme de bar for over 60 år siden.

Mange følelser ble satt i sving ved synet av det amerikanske flagget. Det var en tåre å spore i et og annet øye. Ekstra stas var det nok å få høre at der, i samme rom som flagget står utstilt, sitter HM Kongen en gang i året ved Kongens inspeksjon.

Etter at fanen var beskuet og alle var vel forsynte skulle turen gå fra Huseby leir og ned på Slottet. Man kan jo ikke besøke Garden uten og se på hovedvaktavløsningen. Avløsningen gikk som den skulle, selv om det ikke er til å nekte for at de to dekorerte krigsheltene stjal litt av showet.

Etter turen innom Slottet kjørte vi med politieskorte ned til Aker brygge.

Det var nemlig her Bataljon 99 stod og tok i mot HM Kong Haakon VII i 1945. Her tar programmet slutt for i dag og vi sier farvel til veteranene.

- Takk for at vi fikk komme, dette har ikke vært en vanlig dag for oss. Jeg trodde aldri jeg skulle få se Norge igjen, men her er jeg, og som dere har tatt i mot oss.

Nei Wilfred. Takk for at dere kom, og velkommen igjen.

5 | GARDISTEN

Terningmoen 19. august. Vi er på skytebane 6. På bakken er liggeunderlag og våpen linet slik bare gardister kan. I en halvsirkel rundt en snakkende løyntnant står en gruppe med oransje kompanistripe på brystet og konsentrasjon i blikket. Dette er de nye GBU elevene. De har skytebanetjeneste hele dagen og skal vise sine ferdigheter med HK416.

Grunnleggende Befalsutdanning eller GBU er en toårig utdanning som består av et skoleår og et praksisår. Først går alle elevene igjennom noe som kalles for FOS. FOS står for felles opptak og seleksjon.

I denne delen av seleksjonen testes kandidatene fysisk og mentalt. Det fysiske testes ved hjelp av liknende prøver som i andre avdelinger i Forsvaret. Det løpes 3000 meter og det kjempes med styrketester. Når det mentale testes foregår ting på en litt annen måte.

GBU-elevene blir sendt på en feltøvelse der de blir prøvd i rollen som lagførere. Mens det hele pågår vurderes de i en rekke ferdigheter. Blandt annet: evne til initiativ, evne til å håndtere usikkerhet, til å vise omsorg, skape tillit, osv. Etter feltøvelsen vil befalet

ha et inntrykk av om elevene klarer å ta selvstendige og gode beslutninger. Deretter blir det re-testing og nye intervjuer med kandidatene før de rette menneskene blir plukket ut og får bli befalselever.

Guttene og jentene på skytebanen er nå inne i en oppleringsperiode som varer i tre uker.

Befalselevene legger seg på liggeunderlagene og gjør seg klare for skytingen. De har kveldene i forkant drillet på avtrekk og liggestilling. En mynt legges da på flammedemperen. Den minste rykning vil få mynten til å falle av. Målet er å ta så mange avtrekk som mulig uten at dette skjer. Om drillingen har gitt avkastning vil straks vise seg - Dere skal nå skyte en serie på 10 skudd uten støtte.

Hensikten er å teste deres evne til å holde fokus over en litt lengre periode, og i en relativt ubehagelig stilling. Hørselvern på. Magasin i. Lad våpen. ILD! Stillhet. Det er tydelig at befalselevene konsentrerer seg før de skyter. Noen skifter stilling, prøver siktebildet, justerer litt på stilling igjen og blir til slutt liggende helt i ro. Det går en stund før det

Med

motivasjonen

i behold

Tekst: Gardist Fjeld Foto: Korporal Winje & Gardist Henriksen

første skuddet avfyres. Lyden gir gjenlyd og ekkoet gjaller utover Terningmoens skoger til den brått blir avbrutt av neste skudd. Takten øker og skuddene kommer tettere og tettere. 300 meter lenger frem slår prosjektilene med stor kraft i skivene. Forhåpentligvis sitter de der de skal.

-Tøm våpen, kontrollèr!

Løyntnanten tar en runde og ser på monitorene. Noen får melding om å repetere avtrekksdrillen mens andre får oppløftende ord om god skyting. Prosedyren gjentas, og befalselevene skyter en serie til.

Når den er skutt og resultatene er klare er det pause. Det viser seg imidlertid at pause ikke er helt pause allikevel. På befalsskolen tas det armhevinger så fort sjansen byr seg. GBU-elevene stiller seg på rekke, går ned i ferdigstilling og tar 4 ganger 20 armhevinger som samlet tropp. Når armhevingene er tatt får vi muligheten til en kort prat før neste serie skal skytes.

Hvordan er det egentlig å være befalselev i Garden?

- Det er harde dager og mye arbeid. Vi går ingen steder uten sekk og vi tar mye push. Allikevel hater vi lite her. Befalselev Parker forteller hvordan en normal dag fortoner seg.

Bafalsutdanning blottet for hat høres kanskje merkelig ut, men befalselev Tesic forklarer.

- Vi har søkt oss hit fordi dette er noe vi er interessert i. Vi vil med

andre ord være her. Det gjør noe med motivasjonen. Vi «insjer» mye.

Dette høres logisk ut. I motsetning til mange andre avdelinger har jo GBU-elevene faktisk søkt og jobbet for å komme inn. Teorien bekreftes også av den ivrige og glade praten som verserer blant befalselevene. De virker fornøyde og lærevillige. Det regjerer liten, om ingen, tvil om at disse vil bli gode befalingsmenn ved avsluttet utdanning.

7 | GARDISTEN

SIDEN SIST Landsskytterstevnet

KJAPPE SKUDD PÅ

TERNINGMOEN Tekst: Korporal Breivik Foto: Gardist Henriksen

At fotball er Noregs største sport, kjem nok ikkje overraskande på mange. Men veit du kva som kjem på ein svært god andreplass? Du tenkjer gjerne handball, skisport eller curling.

Særleg dersom ein ser på nyhendas dekning, og tar i betraktning at det er lagsportar. Men det er korkje femmil, stor bakke, eller Kjersti Grini som kvart år trekker tusenvis av deltakarar og tilskodarar til arenaer frå Evje til Alta. Ein fann ikkje namn som Petter Northug Jr. eller Bjørn Einar Romøren som trakk over 6 400 deltakarar til Elverum i august.

Det var det skytesporten som gjorde.

Det seier seg sjølv at når Noregs nest største sport arrangerar sitt årlege Noregsmeisterskap verdt det store greiar. Dei nyaste rekruttane som eigentleg skulle ha rekruttskule på Terningmoen i august vart sende til Rena, for å gje plass til frivillige og deltagarar på kasernane på Terningmoen.

Det ellers strengt vakta militære området vart delvis opna, og brukt som campingplass for tilreisande skyttarar med familie. Husrom vart etter kvart ikkje å oppdrive i Elverum og trafikken sto mest stille i Østerdalskommunen som vanlegvis husar omlag 20 000. Med rundt 6500 deltakarar kan ein tenke seg til at Landsskytterstevnet er stort.

I tillegg tek mange turen som tilskodarar, moralsk støtte, eller berre for opplevinga.

Om kvar og ein av desse møtte opp for å sjå opningsseremonien for årets stemne er ikkje godt å vite. Men at det var mykje folk, er det ikkje tvil om.

Sjeldan har så mange gått gatene i Elverum som når 3. Gardekompani leia ein folkevandring frå Torget til Rådhuset. Som alltid når 3. Gardekompani tar på seg paradeuniformen, sprakk skyene, og ga sola plass til å skine på

8 | GARDISTEN

dei. Etter å ha gått gatedrill gjennom Elverum haldt musikk- og signaltropp konsert for dei frammøtte. I tillegg til dei vanlege marsjane, vart det spedd på med Edvard Grieg, og aldri så lite song.

- Vi i 3. Gardekompani liker å overraske, sa musikkmajor og dirigent Eldar Nilsen, før han kyndig dirigerte musikktroppen i ein vakker framføring av Anders Hovdens ”Fagert er landet”.

Dette er stort, og det er lett å tru at skyttarane vert nervøse når dei skal prikke tette samlingar med så mykje publikum. Likevel så ikkje dette ut til å påverke løytnant Frank Bråten, frå 6. Gardekompani. I militært NM, som arrangeras som ein del av Landsskyttarstevnet, skaut løytnant Bråten seg til NM-sølv i baneskyting med HK 416. Frå 5. Gardekompani kom gardist Skjerve på femtande plass i same grein. Men det var det sivile stemnet, og skytinga med si eiga sivile Sauer-rifle som var det eigentlege målet for Skjerve.

Han har vore aktiv skyttar i over åtte år, men som disiplinerte skyttarar ellers, meiner han sjølv han kunne arbeida betre opp mot stemnet.

- Jeg er ikke nervøs for selve skytingen, men jeg vet at jeg kunne vært bedre forberedt, seier Skjerve før sjølve stemnet er i gang.

Etter det heile var over, var han sjølv langt frå nøgd med si eiga innsats.

- Nei herregud. Jeg gjorde det greit på liggende, og hadde mye uflaks og stang-ut på knestående og ti-skudd, men på stående var det fullstendig fiasko, seier han.

Sjølv om poenga tilslutt førte til at han enda opp relativt langt nede på lista, leverte han eit solid fullt hus på liggande – som han sjølv karakteriserte som heilt greitt og ein 15. plass i militært NM på bane.

Heilt greitt, med andre ord.

SIDEN SIST Gardens sommerskole

GARDENS

SOMMERSKOLE Tekst: Gardist Fjeld Foto: Gardist Henriksen

Det er den varmeste augustdagen så langt i år. Det er rett over 30 grader i solen og himmelen er skyfri. I skyggen ved messen står seks unge menn og øver. De er på 3.

Gardekompanis sommerkurs denne uken.

Før uken har gått skal de gjennom det meste av det som vanligvis står på Kp. 3s agenda.

Dette inne-bærer alt fra drilling av sluttet orden til sengestrekk og romvask. Jeg går bort for å slå av en liten prat med dem.

En av guttene; Esben Andrè Johansen, tar ordet og forteller meg hvorfor han søkte seg til sommerkurset.

- Jeg spiller jo i korps til vanlig og jeg er veldig interessert i alt som har med det å gjøre. Dessuten var jeg her på utplassering i oktober og jeg fikk veldig lyst til å prøve meg litt til. Jeg har også vært fan av Garden siden jeg var liten, og spesielt 3. Gardekompani da selvfølgelig.

- Det er bra å lære seg litt skikkelig disiplin også. Trommingen blir bedre av det, skyter kameraten Tin Trung Nguyen inn.

Guttene har vært på besøk her i Huseby leir i 3 dager og begynner allerede å bli flinke i sluttet orden. Kp 3 har satt sammen en drill til dem og de har terpet og trent, så å si uten stans, siden de kom hit. I morgen (5. august) skal de opptre på Norway Cup og søndag 8. august skal elevene vise frem drillen for venner og familie. Leiren åpnes da for publikum slik at også andre kan se hva guttene og jentene har oppnådd. De går med på å vise meg en liten forsmak på det de skal fremføre.

Jeg er imponert. Guttene har virkelig fått til mye på de få dagene de har vært her. Dermed beviser de at det lønner seg å øve med fokus på oppgaven og med disiplin. Jeg overlater guttene til videre drilling og vender nesen tilbake til kontoret. Idet jeg går forbi øvingslokalet til Kp 3 hører jeg musikk. Mon tro om ikke resten av elevene er her inne og øver?

Jeg sniker meg inn og tar en titt.

Det er tydelig at også her øves det iherdig.

Under ledelse av dirigent Lt Caspersen sitter rekkevis av håpefull ungdom og spiller. En blanding av lystighet og blodig alvor ligger i luften her inne, og jeg blir ydmyk ovenfor denne merkelige stemningen.

- En musiker må ha en god porsjon galskap i seg. Alt man opplever av spennende, morsomme og triste ting lagrer vi i oss som musikere, og det må brukes hele tiden. En gang til; Second Suite For Band, første sats.

Lt Caspersen gir gode råd og rettelser til musikerne. Så gjentas alt fra begynnelsen før han stopper dem igjen og gir nye råd. Dette gjentas til alt sitter perfekt og Lt Caspersen er førnøyd. Forhåpentligvis sitter alt som det skal når de skal opptre. Det har jeg tro på at det gjør.

Tvi tvi gutter og jenter. Kanskje kommer dere tilbake en dag for å tjene landet som musikere i Hans Majestet Kongens Garde.

9 | GARDISTEN

Basel Ta

attoo Det er sent fredags kveld i Basel i Sveits. Selv om det er bekmørkt, er temperaturen nærmere tretti grader, enn tjue. På en godt opplyst asfaltplass foran en gammel kaserne står et kompani med nordmenn helt i ro. Blikkene er sylskarpe, mens svetten renner fram fra under paradehattene. Siste takten i drillen har gitt gjenlyd i tribunene, fyrverkeri lyser opp nattehimmelen og i et brøkdels sekund er alt helt stille. Så braker det løs. Publikum, pressefolk, arrangører og inviterte gjester. Samtlige bryter løs i trampeklapp og vill jubel over det de akkurat har sett – og det var bare generalprøven. 3. Gardekompani har gjort det igjen.

Ingen har sagt at det ser lett ut, når drill-, musikk- og signaltropp gjør sine kunster. Likevel er det heller ikke mange som fullt ut er klar over hvor mye som faktisk ligger bak.

- Det er begrenset hva vi kan gjøre nå som vi allerede er her nede, men i forkant ligger det veldig mange timer med øvelse og repetisjon, sier kompanisjef Rune Wiik noen timer før generalprøven i Basel. Selv om han mener det meste er gjort på forhånd, er det likevel tydelig at gardistene ikke kan trenes for mye. Dagen i forveien returnerte gardistene til hotellet etter en lang dag med trening kl 23.30. Og gikk rett på spitting av sko, og vedlikehold av uniformer.

- Vi kan fortsatt finpusse litt, og ta tak i enkeltting hele tiden, forklarer kaptein Wiik.

At kompaniet går inn for å gjøre det bra på slike arrangement, er kanskje best synlig i mengden trening, og ikke minst i fokuset på detaljer. I en gigantisk messehall like i utkanten av Basel ligger uniformsjakker og vannflasker tilsynelatende snorinnrettet i ett hjørnet. Til tross for mye bruk, og like mye støv, glinser det i skotuppene til musikktroppen som øver i hallen. Og til tross for at de er inne i en relativt kjølig hall, glinser det også i svette panner. Ute har temperaturen for lengst passert 30-tallet og lagt seg stabilt midt mellom 30 og 40 grader. Inne er det litt kjøligere,

og gardistene sier de setter stor pris på muligheten til å øve her. Men fortsatt er det nok ikke langt unna 30 grader inne også, og legger du til full gjennomføring av tattoo-drillen med beinhard fokus er det ikke rart at svetten renner, og de ellers ganske lysegrønne t-skjortene fort blir mørkere. Men kompanisjefen insisterer på at det trenes.

- Varmen setter selvsagt begrensinger for hvor mye vi kan trene, men vi har forandret drillen til denne tattooen på grunn av tildelt tid, og ikke minst på grunn av en liten arena.

Trening og detaljfokus til side. Kaptein Wiik har tro på kompaniet sitt.

- Jeg vet de kan dette, og jeg vet de kommer til å gjøre en god jobb.

Spørsmålet er derfor hvor god. De er profesjonelle nå, og takler presset godt.

Selv er ikke gardistene spesielt nervøse. I hvileområdet bare kort tid før de skal på, er stemningen avslappet. Trommeslagere fra signal- og hovedkorpset sitter og spiller på et bord. De prøver å lære seg et parti fra trommerekken til de ”skotske” trommeslagerne i ”Massed pipes and drums”. Signaltrommeslager Drage er avslappet til tross for det store publikumet som bivåner generalprøven som allerede er i gang like utenfor.

- Det gjelder å komme i den rette stemningen, og få den gode magefølelsen slik at man kan nyte det.

I rommet vegg i vegg ligger M1 Garandrifler linet på gulvet. Noen gir uniformen en siste runde med strykejernet, noen spiller kort, og stemningen er også her svært rolig. Men ikke iskald.

- Det er alltid så rolig og fint med Drilltroppen. Det kommer selvsagt litt anspent, nervøs stemning like før vi går på, men man blir overraskende fort vant til det, sier gardist Østrem med et smil, og en blir minnet på kompanisjefens ord. De er profesjonelle til fingerspissene.

Teskt & foto: Korporal Breivik

PER SVERRE OPEDAL

I 1976 tropper ein unggut fra Hardanger opp i Gardeleiren, 33 år seinare er han Generalinspektør i Hæren.

I 1976 troppar ein unggut frå Hardanger opp i Gardeleiren som den gang låg på Gardermoen. Den unge UB korporalen er nett ferdig med befalsutdanning på Evjemoen, og han er klar for ansvarsfull teneste i 1.

Gardekompani. 33 år seinare får han enda meir ansvar, og sin andre stjerne på dei allereie gullbelagte distinksjonane sine. Det er mange år, mange gradar, mange avdelingar og ikkje minst mange opplevingar sidan. Men tida i Garden er langt frå gløymd.

ser ut, korleis dei oppfør seg, og ikkje minst oppdraget dei løysar knytt til Kongehuset. Opedal har ikkje trua på at omdøme kjem til å endre seg stort, men at ein kanskje bør fokusere meir på heimepublikum.

- Dersom ein skal oppretthalde det gode namnet, som særleg Kp. 3 har, nyttar det ikkje berre å spele i Edinburgh, USA eller Australia. Eg meinar ein bør søka å få til ein slags Noregsturné til neste år. Dette må være musikk til folket og.

Generalmajor og Generalinspektør i Hæren, Per Sverre Opedal lenar seg godt attende i stolen sin og ler.

- Kjempeopplegg, sier han før han ein gong rekk å tenke over året som UB korporal i Garden.

- Det var jo den gongen gardeleiren låg i enda på det som i dag er austre flystripe på Gardermoen. Då vinden blåste gjennom det meste, legg han til med ein lur mine. Men til tross for vindfulle kasernar fortel han om tida som heilt fersk befalingsmann utelukkande i positivt ordlag.

- Eit eineståande år, oppsummerar han.

Etter ein samtale med Opedal er det nett det ein sit igjen med. Han er ein mann av folket, og stjerner til tross er han i aller høgste grad ein offiser med beina godt planta på den same bakken som soldatane hans ålar seg fram på.

- Dersom ein i og gjennom leiinga ikkje klarar å sjå det enkelte mennesket – så har vi tapt. Det er ein sak eg verkeleg brenn for. Vi må investere i den einskilde soldat; og då pratar eg ikkje nødvendigvis om nok ammunisjon eller nok øvingsdøger. Sjølv om han kanskje brenn litt meir for soldatane enn for utstyret, påpeikar han at også utstyret har kome langt sidan han først fekk føling med dei grøne gevanta.

- Eg vart møtt på depot med tankegongen at så lenge min far hadde klara seg med dette ustyret, så fekk jaggu eg og klara meg. Då har det liksom stått litt stille. Alt i alt har Opedal inntrykk av at rekruttane som no møter til teneste både er betre, og har det betre enn før.

- Tidlegare kalla ein inn enorme mengde til fyrstegongsteneste, mens ein i dag i større grad kan vele ut folk. Då sit ein igjen med meir interesserte, engasjerte og oppegåande folk.

Sjølv om det er lenge sidan tida hans i Garden, har han framleis sterke band til avdelinga, og det er tydeleg både at han kjenner godt til avdelinga, og at han er bland dei som kan reknast som tilhengar. Allereie før underteikna har stilt sitt første spørsmål, er generalen allereie ivrig i gong med å prate om Garden og gardistar.

- Eg synes dei er eineståande i måten dei oppfører seg på, seier han gledeleg og refererar til administrasjonsassistentane i 5.

Gardekompani som også fungerar som sjåfør og Adm. ass for han, når han er på Austlandet.

- At dei i tillegg til å vera gardistar representerer dei også GIH, og det har vore ein glede!

Hærsjefen synes også godt om arbeidet Garden gjer for å promotere Hæren.

- Garden har jo eit eineståande omdøme. Likefrå korleis dei

Det er ikkje berre på utstyrsfronten Opedal med sin etter kvart lange karriere, har merka seg endringar.

Etter berre eit år i Garden, klatra den unge Opedal vidare på den militære stega. Etter pliktåret i Garden bar det rett på Krigsskolen, som skulle vise seg å verte eit av dei

PORTRETTET Per Sverre Opedal

«Eg kan ikkje snike meg unna og berre være Per Sverre» fyrste trinna guten frå Hardanger skulle klatra. Sjølv om han venda tilbake til Garden etter Krigsskolen varte det ikkje lenge før han igjen søka nye utfordringar. Han var innom både infanteriet, Krigsskolen og Jegerskolen som instruktør og lærar. Men han skulle vidare, ikkje fordi han var rastlaus, eller sikta mot stjernene. Det var berre slik ein skulle gjere.

- Eg er eit produkt av den vertikale stiga i det som på den tida var eit skuleforsvar. Vi var sersjant i ett år vi, så måtte vi videre. Etter Krigsskolen tok eg Stabsskole 1 og gjorde det godt der. Då var det venta at eg skulle gå vidare på Stabsskole 2. Når eg gjorde det godt der ynskte folk meg vidare på stabsskule i England. Diplomatisk som han er, er han varsam med å bruke negativt ladde begrep. Men no som han styrer skuta, er det andre prioriteringer som gjeld.

- No har ein same ånd, berre horisontalt. No kan ein verte spesialist. Ta til dømes ein sersjant som driv å kravlar rundt i alle hull og hulrom på ein stridsvogn, og får lov til det – fordi han interesserar seg for det. Han treng ikkje høgare grad så lenge har får godt nok betalt, men han får lov til å utvikle seg innanfor det. Opedal tek ein slurk kaffi, før han fortsett med uforminska iver.

- Ein kan jo ikkje ha ein general som driv å klorar nedi ein stridsvogn.

Etter å ha vært nærmast på kanten av stolen, lenar han seg tilbake, og pustar djupt. Han legg eine foten over den andre og fiskar fram ein boks snus han har gjømt i sokken. General sjølvsagt.

Med om lag sju års militær utdanning, og ikkje minst røynsle frå over 30 år i det militære, var det ein erfaren hand som tok over roret som GIH tidleg på våren 2009. Men røynsle er ikkje alltid nok. Som sjef for Hæren må ein leve med mange, seine og hektiske arbeidsdagar.

- Ingen dagar er eigentleg typiske i denne jobben. Vi kallar det meir ”normal-arbeidsdag” og i det legg ein at normalen er at ingen dagar er like, seier han og ler litt. Ein av utfordringane han ser med jobben, er at han aldri kan vel ikkje å være GIH. - Eg synes det er viktig å finne aktivitetar og pustehull i kvardagen som tek tankane litt vekk frå jobben, og gjer at sjølv om eg til einkvar tid er GIH, ikkje treng å være GIH offentleg. Han tek ein liten tenkepause, og ser ut som om han smakar litt på tanken om å leggje frå seg stjernene og berre vere seg sjølv litt, før han humrar mildt og fortsett.

- Nokre gonger er sjølv ikkje det heilt problemfritt. Dersom eg til dømes er i Troms ein helg og deltek på jakt og

fiskedagene hjelp det ikkje kor mykje eg tek på meg sivile klede og sitt meg på bakarste benk. Eg kan ikkje snike meg unna og berre være Per Sverre då. Igjen ser han litt tenkande ut i lufta. Lenge nok til at ein undras kva tankar som spinn rundt i hovudet på mannen som sit med ansvaret for samtlege norske hærsoldatar, både i Noreg og i utlandet. Men ikkje lenge nok til at ein rekk å spørje.

- Det er ikkje eit problem i grunn, men ein må jo heile tida tenkje over kor ein er, og i kva rolle.

Ein av dei mindre heldige utfalla av hans karriere i Forsvaret er i følgje Opedal at det går utover dialekten. Etter å ha vakse opp i det han omtalar som eit traust bondesamfunn i Hardanger på Vestlandet fekk dialekten eit relativt ublidt møte med militærlivet.

- Når eg vaks opp gjekk eg mykje i fjellet, der eg fiska og jakta, derfor var det naturleg å verte infanterist, så det fekk eg behalde. Men det var lite akseptert å prate dialekt. Når eg kom inn fekk eg faktisk ordre om å slepe av meg blant anna dialekta.

Likevel er ikkje dialekta borte. Særleg når han byrjar å prate om heimstaden i Hardanger syns ein høyra at målet med eit vert litt breiare. Gjennom heile samtalen har Opedal virka rastlaus. Kaffikoppen han fekk framfor seg i byrjinga vart fort tømd, og uansett kva sitjestilling han fann, gjekk det aldri lenge mellom kvar gong han bytta. No derimot, når han pratar om oppveksten og heimstaden, vert han nesten ein heilt annan person. Han sit roleg og tilbakelent, og pratar saktare. Innimellom slaga har han etter kvart lært seg å roe ned, få att pusta og finne kvilepulsen.

- Eg har jo hus heime i Hardanger, der eg og har mange av dei gamle kompisane mine. Og dei bryr seg ikkje mykje om eg er GIH. Tvert i mot er mange av dei gamle soldatar, så dei skal jo ta att for gamledagar!

Faktisk får altså til og med GIH tid til å ta seg skikkeleg ferie ein gong i blant.

- Eg prøvde eit år å dele opp ferien, og ta fleire små feriar. Eg rakk aldri heilt å få roen, så det gjekk ikkje så bra, men i år opna det seg ein mogligheit til å ta fire veker og då måtte eg berre slå til. Han tenker seg om, og smilar lurt.

- Eg er jo ofte litt rastlaus, og det vert jo ein og annan jobbrelatert SMS og telefon sjølv om det er ferie. Eg er jo alltid GIH og når eg kjem heim veit eg ofte at eg må reise att om ein dag eller to og då blir det fort litt grensar for kva ein kan ta tak i. Ein kan jo ikkje fortsetje arbeidet eller diskusjonen dagen etter.

Per Sverre Opdeal • •

Født: 11. mai 1956, Hardanger Gift, tre barn

• • • • • •

Militær utdanning 1975 – 1976 PV USK, Evjemoen 1977 – 1980 Krigsskolen, Linderud 1990 Hærens Stabsskole I 1991 – 1992 Hærens Stabsskole II 1994 Army Command and Staff College, Camberley, UK 2004 Forsvarets høgskole, Informasjonskurset 2005 NATO Defence College, Roma

• • • • • • Det er nok ikkje til å unngå at når far i huset har ein så krevjande jobb, kjem resten av familien til å merke det. Karrieren til Opedal har ikkje berre sendt han på periodevise oppdrag i Afghanistan, USA, Roma og England, men han har også hatt lengre tenesteperiodar frå Evjemoen i sør, til Kirkenes i nord. Og familien har fått merke det.

- Det har vorte mange avskjedar. Dei har jo flytta med, og det har nok prega dei.

Borna har hatt ein oppvekst der dei har budd kortare periodar på kvar plass, og det er sjølvsagt vondt når ein er ung. Det vert jo vanskeleg å knytte seg til venner, fordi ein veit at det kjem ein ny avskjed snart.

Opedal synes litt sår. Blikket vert litt mildare, og stemma så vidt litt lågare. Eit snev av sjølvransaking ser ut til å fer over han ei augeblink, men det vert fort klart at generalmajor Opedal er en mann som problemfritt står for vala sine.

- Eg visste jo at det kom til å bli slik kvar gong eg takka ja til en stilling, og vi var open om det. Vi har og snakka mykje rundt avskjedane, og borna er veldig reflekterte rundt det hele. Men til tross for ein far som har arbeida i det militæret heile sitt vaksne liv har ikkje Opedalborna hatt noe utprega militær oppvekst, og til nå er det berre eit av dei tre borna som har lagt seg på det militære.

- Det er heilt sjølvvalt frå hans side, og får være heilt opp til han. Noe ”son fyljer far” tradisjon, der han liksom skal arve uniforma eller sabelen min, har eg ikkje sansen for.

•

Han pratar om det heile på en svært reflektert måte. I grunn gjeld det alt han seier.

Han meistrar kunsten det er å vise genuint engasjement, samstundes som han tar dei naudsynte reservasjonane. Nøktern men ivrig. Formell men folkeleg. Allereie før underteikna rekk å stille sitt fyrste spørsmål, var Opedal i gong med å prate engasjert om Garden. Etter at siste spørsmål var stilt, bandopptakaren var slått av og intervjuet var over, haldt han fram med å prate. GIH er ein man med mykje på hjartet. Mykje viktig. Likevel klarde han imponerande nok å oppsummere mykje av sin lidenskap, sitt engasjement og sin hjartesak kort og enkelt mot slutten av samtalen.

•

- Eg reiser aldri på besøk til ein avdeling, dersom eg ikkje får prata skikkeleg med folk. Det synes eg er trassigt. Førre veke var eg til dømes på besøk til Garden og prata med folk som hadde gardeperiode. Såg på at dei hadde skytetrening og prata med dei om kvifor dei trefte som dei gjorde. Alt dette kunne eg ha spurd gardesjefen om, men eg likar mykje betre å prate med kvar einskild soldat.

• •

•

• •

• •

• •

• •

• •

Militær tjeneste 1976 – 1977 H M Kongens Garde, befal ved tropp 1980 – 1982 H M Kongens Garde, troppssjef og NK kompani 1982 – 1984 Hærens Jegerskole, NK tropp og troppssjef 1984 – 1986 Befalsskolen for Infanteriet i Nord Norge, Harstad, kullsjef 1986 – 1991 Hærens Krigsskole, Linderud, instruktør og taktisk hovedlærer 1986 – 1989 Adjutant for HKH Kronprins Harald 1991 – 1993 Forsvarets Overkommando, Rustningskontrollkontoret, stabsoffiser 1995 Hærens Stabsskole, instruktør 1995 – 1998 Forsvarsdepartementet, FD III, Organisasjonsseksjonen, stabsoffiser 1998 – 2000 Garnisonen i SørVaranger, garnisonssjef 2000 – 2003 US Marine Corps, II Marine Expeditionary Force, Camp Lejeune NC, utvekslingsoffiser 2003 – 2006 Forsvarsstaben / Heimevernsstaben, Avdeling for rådgivning og strukturplanlegging, avdelingssjef Høst 2004 Kabul Multinational Brigade, Deputy Commander 2007 – Forsvarsstaben/ Personellavdelingen, nestkommanderende Repetisjonstjeneste 1985 Kompanisjef, Garnisonen i Porsanger 1992 Bataljonssjef, Bn 2/IR 10, Voss 1998 Stabssjef, Brigade Sør, Lillehammer

Skrevet av Korporal Breivik

15 | GARDISTEN

REPORTASJE CIOR-kongressen

Nasjonalfølelse i

Tekst: Gardist Fjeld Foto: Korporal Breivik

STAVANGER

Stavanger uke 32, det er tid for den internasjonale reserveoffiserskongressen i Stavanger. Kongressen er en årlig tilstelning arrangert av NROF (Norske Reserveoffiserers Forbund.) Kongressen skal være et samlingspunkt for reservesoldater både i og utenfor NATO-landene. Over 600 utenlandske reserveoffiserer dro til Stavanger for å delta, så kongressen er av betydelig størrelse. Hvem fikk æren av og åpne arrangementet? Gardens musikk og drilltropp selvfølgelig.

Tirsdag 10. august myldrer det av liv i Stavanger.

Turister med rykende blitzer og åpne munner løper i ring og tar bilder av det utroligste. Lokalbefolkningen spør alle med gardelue om når drilloppvisningen og åpningen av kongressen begynner. Interessen rundt Garden er stor også her i Norges fjerde største by.

Omsider begynner det å skje ting. Stramme gardister i full paradeuniform kommer masjerende inn. Hver av gardistene holder et flagg. Flaggene representerer hvert av deltagerlandene. Drilltroppen blir stående i åpen firkant mens det norske flagget bæres frem.

Et signal som enhver gardist kjenner gjaller utover torget og alle uniformerte går opp i rett. Flagget heises. Etter en vel overstått åpningssermoni er det klart for konsert.

3. Gardekompanis musikktropp skal holde en konsert i St. Petri kirken på Nytorget i Stavanger.

Under forberedelsene var luften nesten til å ta og føle på. Gardistene skulle om få minutter avholde sin siste konsert før dimmisjon. Følelser som vemod og oppstemthet måtte allikevel vike for fokus og konsentrasjon. Musikktroppen er profesjonelle.

Major Nilsen åpner konserten på sedvanlig vis med å ønske publikum velkommen. En ny vri denne gangen, til ære for de utenlandske i publikum er at alt han sier blir oversatt til fransk av gardist Cunen.

Etter velkomsthilsen og introduskjon setter de i gang. Gardistene tar oss fullstendig på senga og river i med en marsj som får nakkehårene til å reise seg.

Publikum vet nå at dette er en konsert som vil bli strålende. 3. Gardekompani loser oss deretter trygt gjennom resten av den timelange konserten. Hvert nummer starter med at Major Nilsen forteller om hva de skal spille. Alt fortelles vekselsvis på norsk, engelsk og fransk slik at alle skal få med seg hva som blir sagt. Med marsjer og salmer som kunne kristnet selv den mest hardbarkede hedning spiller 3. Gardekompani en flott konsert, som gjør tydelig inntrykk på de fremmøtte. Skulle man behøve bekreftelse på det kunne man bare ta en titt på de smilende og rørte ansiktene rundt om i kirken.

For ikke å snakke om den dundrende applausen.

Trampeklapp hører til blant sjeldenhetene i norske kirker. Når konserten er over er stemningen på bakrommet en helt annen enn før konserten. Nå er det lykke og lettelse og lese i gardistenes ansikter.

– Dette var gøy! Utbryter Major Nilsen.

Men til tross for en meget vellykket konsert er det ikke tid for musikantene til å hvile på laurbærene.

Dagen etter er det nemlig full drilloppvisning på Stavanger stadion.

Onsdag 11. august været er mildt sagt dårlig. Ute regner det ikke lenger, det pøser ned. Bare vest i vårt

langstrakte land finner man vær av denne typen. 3.

Gardekompani virker overraskende upåvirket av været. Jobben skal gjøres uansett, og den skal gjøres bra. Når gardistene er ferdige med alle morgenens praktiske gjøremål skiftes det til paradeuniform, og turen går fra Vatneleiren til Stavanger stadion.

Regnet stilner, skyene begynner å sprekke opp.

Skam på oss som tvilte. 3. Gardekompani har nesten uten unntak fått finvær når drillen fremføres. Ingen vits i å endre på gode tradisjoner. Innen publikum fikk satt seg og drillen startet hadde skyene måttet vike totalt for strålende solskinn. På tribunene hadde nærmere 5000 tilskuere benket seg. Blant disse satt alt fra forventningsfulle barn fra nærmeste barnehage til eldre mennesker. Alle aldre i mellom var også godt representert. En lyd vokste seg stadig sterkere fra det fjerne og til slutt entret 3.

Gardekompani stadioen for full musikk. Instrumentene skinte om kapp med Drilltroppens bajonetter. For de som ikke har sett det med egne øyne kan det fortelles at Kp 3 er et fantastisk skue i alle slags vær og forhold, men særlig majestetisk i solskinn fra blå himmel.

Publikum ble fanget i andakt. Barnehagebarnenes muntre skravling døde ut og bare beundring ble igjen i øynene deres. 3. Gardekompani klarte å holde publikum i denne tilstanden gjennom hele drillen. Fokus var stort hos gardistene, men også hos publikum. Ingen ville gå glipp av et eneste grep eller den minste vending. Som et svart og synkront bølgehav kom Kp. 3 seg gjennom den første delen av drillen. Hadde det vært tak over stadioen hadde applausen stått i det. Så stoppet musikken med ett og Drilltroppen satte i gang med sin «stilledel.»

- Å nei. Nå skal de kaste. En bekymret publikummer trekker pusten og holder den til hun rett etter puster lettet ut.

- Åh, det gikk. De er jo så presise vet du at det er helt... Tenk så mye øving som må ligge bak!

Det er godt og vite at publikum bryr seg nok om gardistene til å bli bekymret for deres ve og vel.

Mange lar seg også imponere av lyden og snerten gardistene evner å lage selv på underlag av gress, men oppvisningens store overraskelse må tilegnes noe ganske annet.

- Tenk at de kan synge så fint, det overrasket meg veldig. Det var rett og slett flott!

Musikktroppen sang nemlig den velkjente hymnen; «Fagert er landet.» En dempet og god avslutning på en engasjerende og livaktig drill.

Etter Drilloppvisningen gikk 3. Gardekompani parade fra stadioen og ned til torget untenfor Domkirken i Stavanger. For full musikk og i plettfri takt gikk de den 1,6 km lange veien med stolt holdning og 1000 meters blikk. Dette skapte stemning i Stavanger. Ved hvert hjørne og langs hele ruten sto folk med kameraer og mobiltelefoner og ventet. Når det som til slutt kunne klassifiseres som et tog passerte hang folk seg på og fulgte etter ned til Haakon VII gt. Vel fremme gav Drilltroppen oss nok en oppvisning, en minidrill, på torget.

Min konklusjon etter denne turen er at ikke bare skaper 3. Gardekompani god stemning, men også engasjement, nasjonalfølelse og et blendende samhold blant nordmenn så vel som turister.

17 | GARDISTEN

REPORTASJE Landsturnè

BLANT HØYE FJELL OG DYPE DALER Tekst & foto: S. Arnestad

Fagert er landet du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader. Fagert det stig av blåe hav.

Solli ho sprett og ho glader. Signar vårt land i nord og sud, soleis di åsyn lyser Gud, yver vårt Noreg i nåde.

Tonene fra Ørstadikteren Anders Hovdens salme blir tatt av vinden og ført utover vannet. Korsangen fyller den mektige Oldendalen. 3. Gardekompani er på oppdrag.

Nord-Vestlandet får oppleve deres magi.

-Velkommen til 3. Gardekompani i felt.

Jeg blir møtt av en leende signalgardist i det jeg går inn i Sunnmørshallen. Kunstgressunderlaget er dekket av perfekt linede liggeunderlag og soveposer. Det er her de rundt 120 gardistene har base i to dager. Nettene på gummiunderlaget er det nærmeste gardistene skal komme feltdøgn i løpet av tjenesten.

-Det er faktisk ganske så digg å sove her, det er jo en gigantisk sovesal med mykt underlag.

Juni nærmer seg slutten og 3. Gardekompani er godt i gang med årets Norges-

18 | GARDISTEN

turné. I går ankom de Ålesund, det største stoppet på turnéen målt i antall innbyggere.

I kveld er det drilloppvisning i byens storstue; Color Line stadion skal forhåpentligvis fylles av engasjerte sunnmøringer, men først er det tid for å trene. Vendinger og stikkeløft må perfeksjoneres. Gardistene har vært inne i ni måneder, det er nå formen skal være på topp.

Nord-Vestlandet er hjemmebane for mange av musikk- og drillgardistene. Hele ti stykker kommer fra området rundt Ålesund, dermed er det ekstra stas å få muligheten til å gjennomføre en gatedrill i sentrum på formiddagen. Alle kjente og ukjente er invitert, noe som er lett å oppdage når gardebussen nærmer seg byen. Både fastboende og turister har allerede begynt å stille seg langs gatene. Det er som en ekstra 17. mai en liten måned etter nasjonaldagen, og fremdeles venter kveldens store høydepunkt.

Et par timer senere entrer gardistene fotballstadionet til et overdøvende jubelbrus.

Sunnmøringene kjenner sin besøkelsestid, hele femten prosent av Ålesunds befolkning

har valgt å sette av kvelden for å få med seg Hans Majestet Kongens Gardes drilloppvisning anno 2010. Gardistene skuffer nok ikke de fremmøtte. Stadionet fylles av snert og punch fra første marsjantredelse. Garden står til forventingene og jubelen fra imponerte publikummere vil ingen ende ta. Drilloppvisninger hører hjemme på store arenaer, det gjør det mulig for tilskuerne å virkelig få meg seg de imponerende formasjonsendringene underveis i drillen.

Perfeksjon av en annen verden.

Dagen etter er det tid for å forflytte seg litt sørover. Drilloppvisninger i Olden og Stryn står for tur, to av symbolene på Norge skal møtes og løfte hverandre til uante høyder. Bussturen går kjapt unna, trøtte gardister bruker anledningen til å få seg litt ekstra hvile, men hver gang de åpner øynene blir de minnet på hvor vakkert Norge egentlig er. For enkelte østlendinger er det en helt ny opplevelse.

-Det er jo helt sykt. Se ut da!

Vel fremme i Olden venter en aldri så liten overraskelse for mannskapet. Bussen fortsetter forbi tettstedet og videre inn i Oldendalen.

Lunsjen skal inntas midt i en av Norges turistattraksjoner. De naturskjønne omgivelsene gir en perfekt ramme for å ta et aldri så lite tilbakeblikk på året. Gardist Strandlie stiller villig opp for en prat.

Hvordan synes du turneen har gått så langt?

-Den har vært veldig koselig, men jeg skal innrømme at jeg har vært litt skuffet over været. Jeg så for meg at det bare skulle være sol og sommer hele veien, men det har jo nesten vært litt kaldt så langt. Heldigvis begynner det å lette her i vakre Olden. Sånn drillmessig så er jeg godt fornøyd. Jeg føler vi er veldig populære blant vestlendinger, de stiller jo opp i tusentalls.

Det er nok det beste med det vi gjør, å få ta del i entusiasmen vi skaper som gardister. Det er jo ganske fantastisk når femten prosent av byens befolkning kommer for å se oss.

Hva tror du at du kommer til å sitte igjen med etter tiden i Garden?

-Jeg kommer nok til å huske alle turene, og følelsen du sitter igjen med etter at du har imponert så mange titusener i løpet av få dager.

Men jeg kommer aldri til å glemme alt det slitet

som ligger bak. Mange harde dager og lange kvelder, men det er absolutt verdt det. En oppvisning foran hundrevis gjør ting fort verdt det.

I tillegg har jeg fått gode venner her. Laget er blitt veldig sterkt knyttet i løpet av året. Det er mye godt vennskap i hating. Det er et veldig fint samtaleemne.

Er året blitt som forventet?

Jeg søkte meg egentlig ikke inn i kp. 3, jeg tok det bare på sparket på rekruttskolen.

Så jeg hadde egentlig aldri gjort meg noen særlige forventninger. Broren min var inne for fem år siden, og han sa at det kom til å bli veldig hardt arbeid, men at det var verdt det.

Det overrasker meg hvor populær Garden egentlig er. Folk blir jo helt ville. Hver dag blir som en ny 17. mai.

Turen må gå videre. Det er enda mange igjen å imponere, nye gardevenner å få. Nede i Olden venter et fullsatt italiensk cruiseskip. 3.

Gardekompani driver utmerket norgesreklame.

19 | GARDISTEN

OPP OG FRAM FOR N’TE GANG

Omtrent tre måneder har gått.

Jeg er endelig ferdig med rekrutten. En lærerik, men hard del av min førstegangstjeneste er over.

Nå skal jeg bare gjennom det jeg har hørt befalet snakke om.

Gardeperiode; en kjapp gjennomgang av hvordan ting skal være på Huseby og på vakt. Trodde jeg.

Tekst: Gardist Fjeld Foto: Gardist Henriksen

Mandag 19. juli. Fenrik Karstensen informerer oss om hvordan ting fungerer i hans tropp. Mye av dette er kjent fra Terningmoen, og jeg regner med at det ikke skal bli noe problem å følge reglementet

her. Noen spørsmål dukker det selvfølgelig opp allikevel.

Hva med uniformsplikten, er den innført igjen?

REPORTASJE Gardeperiode

- Dere har uniformsplikt og portforbud.

Uniformsplikten opphører når jeg er fornøyd med antrekket deres. Drilluniformen skal strykes hver dag og skoene skal skinne, dette vil bli inspisert om morningene. Det kan ta en uke og det kan ta tre, men jeg hever ikke uniformsplikten på kveldstid før dere får den perfekt.

Portforbud? Får vi ikke gå ut av leir?

- Dere kan gå ned til ICA. Dere kan også få gå til Røa Senter dersom det er viktig. Det er vel unødig å si at alkohol utgår.

Etter innbrief mønstres PBU, våpen sjekkes og ferdigstilling inntas mens de som har glemt ting i skap løper for å hente det de måtte mangle.

Vi får også utdelt gardebelte, magasintasker og hvite hansker. Vi er klare til å begynne med opplæringen.

Vi står oppstilt på 4. gardekompanis oppstillingsplass. Jeg ser meg rundt og håper at de alvorlige ansiktene jeg ser rundt meg er et uttrykk for at jeg ikke er alene om å ha litt sommerfugler i magen. Skal dette bli en ny rekrutt? Skal jeg oppleve en ny periode med klønete nybegynnerfeil og nerver? Kommer jeg til å klare det som forventes av meg? Første leksjon er SLO. Jeg smiler litt for meg selv her jeg står.

Dette har vi jo hatt på Terningmoen også. Visst er det litt slitsomt, og vanskelig er det også i begynnelsen, men jeg syns selv at jeg fikk det til ganske bra på Terningmoen, så dette blir nok lett.

Feil. Etter bare et kvarter med høyre og venste om brenner det i lårene mine, og hadde det ikke vært «ugardistisk» hadde jeg tryglet etter en «rist løs.» Dessuten føles det som om jeg ikke kan dette i det hele tatt. Befalets demonstrasjon får de vendingene jeg trodde var bra for litt siden til å se ut som slarvete fyllerangel.

- Snert og Punch! Kom igjen, hold fokus, trampet skal høres som et stort smell. Tell høyt; ett-tooo.

Etter 1 time og 45 minutter er SLO-treningen over. Vendingene begynner så vidt å sitte og i morgen skal vi drille på marsj med låste armer, men det er i morgen. Først skal vi ha en KBE økt; jogging med verkende lår og skrikende lemmer, uniformen skal strykes, lommer skal sys og det skal egentrenes SLO. Når rosignal omsider kommer legger jeg meg på sengen og med taktstavens kontante slag i ørene og verkende fotsåler sovner jeg, fornøyd med dagens innsats.

Etter de to første dagene i gardeperioden begynner tid og gjøremål og gå i ett. SLO’en blir gradvis bedre og bedre og vi avanserer stadig.

Armer, ben og alle ledd i mellom er slitne og vonde om kveldene. På venstre skulder har jeg blåmerker etter «på aksel r...» Allikevel, til tross for hvor ille dette virker, er det med en nyvunnet stolthet jeg gjør mine oppgaver. Befalet er flinke til å rose nesten like mye som de retter på oss, og de har en ufeilbarlig timing når det gjelder pauser. Akkurat når du tror at armene dine skal falle av og beina svikter kommer det en «rist løs» eller en melding om å drikke vann.

Gleden når marsjantredelsen endelig sitter, og når nesten 60 mann slår ned benet helt likt er unik. Etter de hardeste dagene er det er med en slags metthet jeg legger meg om kveldene. En tilfredsstillende følelse som legger seg i magen og holder meg varm til jeg sovner. Etterhvert som det nærmer seg slutten på gardeperioden kan jeg nesten kjenne gardeluen på hodet, og jeg ivrer etter å bli ferdig.

Dagen har kommet. Jeg er ferdig med gardeperioden. Etter en omvisning på Bygdøy og Slottet sier Fenr. Karstensen ha det bra og ønsker oss lykke til videre i tjenesten. Store smil brer seg på ansiktene rundt meg og jeg kjenner at det sitter et på mitt ansikt også. Vi er ferdige, og det er fantastisk. Samtidig er det litt vemodig. Samholdet med gutta, som var bra allerede på rekrutten har blitt enda bedre, her skilles våre veier, iallefall tjenestemessig. De skal fortsette med gardeperiode i noen uker og tilslutt bli vaktgardister i Kp. 4, mens jeg skal til Kp. 5 og fullføre førstegangstjenesten der.

Når jeg ser tilbake på gardeperioden ser jeg med tydlighet det viktigste jeg har lært; det er gjennom tungt arbeid og harde dager vi bygger broer oss imellom og danner gode relasjoner.

Det er gjennom innsats og fokus vi forbedrer våre evner, og det er gjennom hardnakket og nitidig detaljarbeid vi blir gode gardister.

Nå gjenstår det bare en ting å grue seg til før jeg kan kalle meg gardist; lueløpet.

21 | GARDISTEN

DUELLEN

Tekst: Gardist Fjeld Foto: Korporal Breivik, Korporal Winje & Gardist Henriksen

Med mot i bryst og blikk har fem stolte gardister gütt løs pü et halsbrekkende oppdrag. De har nemlig gütt i kontakt med selveste Oslo Menace, et paintball-lag i verdensklassen.

DUELLEN

Det er tid for en ny duell. Nok en gang skal gardisters ferdigheter testes mot sivile aktører. Denne gangen skal det konkurreres i paintball. De fleste kjenner til konseptet paintball, men det mange kanskje ikke vet er at det er en sport med turneringer og mesterskap på internasjonalt nivå. Utøverene som har utfordret gardistene er langt i fra noen smågutter i sporten, så at dette er en stor utfordring hersker det liten tvil om.

I bilen på vei til paintballbanen i Vestby like utenfor Moss sitter fem litt usikre gardister fra 2.

Gardekompani og snakker. De har nettopp fått vite hvilke aktører de skal møte; Oslo Menace.

Oslo Menace er et lag stiftet i 2003. De har vunnet en rekke norgesmesterskap og spiller for tiden i «Millenium Series,» en serie som kan sammenlignes med EM. «Millenium Series» er satt opp omtrent som i fotball. Det finnes flere divisjoner lagene sorteres etter. Oslo Menace spiller i Pro-Divisjonen, der de beste lagene spiller.

Dette betyr at gardistene ruster opp og forbereder seg på å møte et av de 6 beste paintball-lagene i Europa, men til gjengjeld har ingen av spillerene i Oslo Menace tjenestegjort i militæret. Gardistene skjønner fort at om de skal vinne dette må det planlegges. Taktikken må legges på forhånd.

- Vi må kjøre på en defensiv linje. Om de ikke ser oss kan de ikke treffe oss heller. Skal vi rykke frem så husk ild og bevegelse.

Tiden vil vise om taktikken gir avkastning eller ikke. Stemningen stiger i bilen. Gardistene blir gradvis roligere etterhvert som planen blir klar.

Bilen svinger inn på en trang og øde grusvei. I enden av veien skimtes blå hoppeslottlignende klumper. Det er en av banene det skal spilles på.

Proffspiller Stian Berntsen tar i mot gardistene når bilen svinger inn på en åpen plass ved siden av banen. Stian er en av paintballsportens mest profilerte spillere, og er den av Oslo Menacespillerene som har drevet med paintball lengst.

- Velkommen til Vestby. Er dere klare til match?

Stian smiler selvsikkert og sender et lurt blikk til en av sine kolleger. Så snart gardistene har skiftet følger en kort innføring i sikkerhetsrutinene.

Selv om gardistene er meget godt kjent med skytevåpen tar Stian ingen sjanser - Masker skal være på inne på banene til enhver tid. Ingen tar dem av seg før man er på utsiden av nettingen. Gardistene nikker, de forstår og er ivrige etter å sette i gang.

- En ting til. Stian flirer. Vi bruker selvfølgelig våre egne spesialmodifiserte våpen, mens dere er nok nødt til å bruke utlånsvåpnene av litt lavere standard. Sånn er det jo i krig, man møter ikke alltid motstandere med like våpen som seg selv.

Kampene skal spilles på tre forskjellige baner; To små turneringsbaner med høy intensitet. Den første består av gammel plank, paller og vrakbiler.

Den andre av overnevnte oppblåsbare hindere.

Den tredje banen er en skogbane med litt større avstander og mer sniking i terreng. Skogbanen har ingen konstruerte hindere, kun trær og steiner.

Spillerne stiller seg opp i en klynge på hver sin banehavdel og gjør seg klare. Gardistene får

mulighet til å teste våpnene de har fått utdelt.

- Begge lag klare?

- JA! - Om ti sekunder...

Gardistene har fått instruks tidligere. Når «om ti sekunder» sies kan neste ordre komme når som helst i løpet av de ti neste sekundene. Brått lyder komandoen de venter på.

- GAME ON! Innen man rekker å blunke hagler det ball fra andre siden av banen og mot gardistene. De kan ikke annet enn å slenge seg ned i gresset.

Panikken begynner å ta overhånd. Skrik lyder over hele Gardens banehalvdel. Det er tydeligvis ganske vondt og bli truffet av ballene som hagler så nådeløst mot dem. Kaos regjerer. Alt om ild og bevegelse er glemt. Garden lider bosktavlig talt et sviende nederlag den første runden.

Ved kompressoren de bruker for å fylle våpnene med luft diskuteres det heftig hva som gikk feil.

- Vi så jo ikke noe. Så fort man setter på seg masken og begynner å puste, dugger den.

Spillerene fra Oslo Menace forstår problemet.

De vil ha en fair match og går for å hente nye masker. Håpet stiger i gardistenes øyne, som nå kan sees, når de prøver maskene. Maskene er av det dyre slaget og har bedre ventilering for pust og kondens. Neste runde startes på samme måte som forrige, men denne gangen skyter gardistene tilbake, de vet hva som kommer. Ned bak hindere. Opp kun i blandt for å pepre motstanderene med kuler. Om det skyldes nye masker eller om gardistene har blitt

bedre i paintball siden forrige runde vites ikke, men nå går det meget bedre. Til tross for dette makter gardistene bare å ta ut èn mann før Oslo Menace har skutt flere nye blåmerker i huden deres. Neste runde ender desverre ikke på bedre vis. Når den er over tar gardistene en prat med Stian Berntsen.

- Vi prøver å dekke alle vinkler og bruke det vi har lært i militæret, men dere er rett og slett for raske.

- Det funker nok ikke på samme vis i paintball.

Tror du det er klart så løp frem, dere må være raske og komme dere tett på.

Med dette tipset i bakhodet går gardistene inn i neste kamp med fornyet mot og litt større forhåpninger. Nå har de begynt å få dreisen på dette. Dessuten skal neste kamp foregå på en ny bane; den oppblåsbare. Kampen startes, gardistene skyter det de kan og kaster seg ned bak de fremste hinderene.

- Dropp defansivt! Vi må frem. Vær aggressive!

En av gardistene skriker til sine lagkamerater reiser seg og løper frem. Rett fremfor han dukker det brått opp en fyr i Oslo Menace drakt. Gardisten skyter fra hoften og treffer.

Endelig begynner spillet å se lovende ut. Så ser han bak seg og blekner. De andre Oslo Menace spillerene har allerede tatt ut alle lagkameratene hans og har ham på kornet. Før han rekker å kaste seg ned farges han oransje på låret, hoften og magen. Garden tapte denne runden også. De to neste rundene går ikke særlig mye bedre for gardistene. De har for

lengst innsett at Oslo Menace er overlegne.

Dessuten er de også bedre utrustet. Allikevel nekter gardistene å gi seg. Merkelig nok har ikke moralen sunket det minste. Tvert i mot har guttene det gøy. Mellom slagene snakkes det ivrig om forrige og forestående runde. Nye taktikker vurderes, våpen fylles opp og nye blåmerker vises frem. Dessuten skal neste runde spiles på «hjemmebane.» Skogsbanen står for tur. Gardistene tar en kjapp rundtur i terrenget.

- Nå er det nok vår tur. Gardistene er selvsikre nok en gang.

Oslo Menace derimot er mer tvilende denne gangen. Flere av dem har ikke spilt på skogsbane på lenge. Garden har en klar fordel med uniformene sine. De er nærmest usynlige mot den mosedekte bakken. Det ser lyst ut.

Gardistene går tilbake til den opprinnelige ideen. Ild og bevegelse, men defensivt.

Runden startes, men denne gangen uteblir det øyeblikkelige kaoset som har startet i de forrige kampene. Siden spillerene ikke ser hverandre er det ikke noe poeng i å pepre løs. Gardistene legger seg flatt med bakken. De kryper stadig nærmere fienden mens de utnytter den minste grop eller heving i terrenget som dekning. Med ett lyder det skudd. Garden er i kontakt. Fire mann skyter i retning fienden mens den femte kryper skjult langs venstre side av banen. Snart er han bak dem. Han finner ryggen til en fiende i siktet og skal til å avfyre da en kaskade av oransje baller suser rundt ørene hans. En av fiendene lå urørlig og passet på ryggene til sine lagkamerater. Gardisten ser det dessverre for

sent og blir truffet. Han må se seg slått og er ute av spillet. Med hånden på hodet og hodet hengende går han ut av banen. Der møter han resten av lagkameratene sine. De ble tatt ut før han, og runden er over.

- Hvor mange tok vi?

Gardistene tok to av fem motstandere første runde på skogsbanen. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men man må tross alt ha i bakhodet at gardistene ikke har spilt paintball før, har dårligere utstyr og spiller mot et elitelag.

To fiender skutt regnes som en god runde sett i dette lyset. Det går dessverre ikke veien for gardistene de to påfølgende rundene heller.

Gardistene må se seg slått. Når alle rundene er spillt og poengene talt viser det seg at Oslo Menace har vunnet 9 av 9 runder. Det må kunne kalles en klar seier. Allikevel er stemningen fortsatt på topp hos gardistene. Stian Berntsen virker også fornøyd med gardistenes innsats.

- De tar ting veldig fort. Det overrasket meg litt at de ikke trakk seg unna. Selv om kulene hagler rundt dem går de på allikevel. Det er ikke noe vi ser for ofte.

Oslo Menace driver også utleie av banene og utstyr ved forskjellige anledninger, for eksempel til utdrikkningslag, så dette er noe de vet. Fulle av maling, granbar og god stemning setter vi kursen for Huseby igjen. Vi vant kanskje ikke duellen denne gangen, men vi turte å møte et lag i verdensklassen, samt å se dem i hvitøyet og vise at en gardist frykter hverken maling eller blåmerker.

25 | GARDISTEN

Feltidrettsmerket Foto: Gardist Henriksen

Mange i Garden har nettopp hatt muligheten til å ta feltidrettsmerket. Alle kompaniene så nær som Kp. 3 og Kp. 6 deltok.

Tilsammen utgjorde dette i overkant av 400 gardister og befalingsmenn. Konkurransen er delt i tre. I første del skal man løpe en runde på ca 400 m, så skal man skyte 10 skudd. Alle skudd utenfor 8’eren regnes som bom og man får 1 min tilleggstid.

Dette gjøres enda en gang. Deretter var det kartlesing.

Deltakerne løp langs en oppmålt løype og skal på poster underveis markere hvor de tror de er. Man får 1 minutt tillegstid pr millimeter man bommer med. Det er kanskje unødvendig å nevne at her var det mange som fikk en del tilleggsminutter. Helt tilslutt er det vanlig orientering. Alle postene måtte med om man skulle bestå. Vi gratulerer Gardist Håkon Leithe fra 4. Gardekompani med beste gjennomføring i MI klassen.

INFO

YORKSHIRE

regiment Tekst: Gardist Fjeld

Hans Majestet Kongens Garde og en bataljon i det britiske Yorkshire Regiment; The Green Howards, har lenge vært vennskapsavdelinger. Kong Haakon VII fattet interesse for den britiske avdelingen etter at de kjempet i Gudbrandsdalen under andre verdenskrig. Kong Haakon VII ble æresoberst i Green Howards. Senere overtok Kong Olav tittelen.

Kong Harald V har også tilknytning til regimentet.

Selv om Yorkshire Regiment og Garden har et gammelt vennskap strekker den norske tilknytningen til tettstedet York seg enda lenger tilbake. Det var nemlig i området rundt York vikingene grunnla sitt kongedømme. Med Eirik Blodøks i spissen grunnla vikingene Jorvik. Engelske styrker jaget Eirik i år 954 og Jorvik ble da lagt under engelsk kongedømme og fikk navnet York. Heldigvis er forholdet mellom engelske og norske styrker i dag langt fredligere.

Yorkshire Regiment og den norske kongefamiliens historie strekker seg helt tilbake til 1875. Det var da Prinsesse Alexandra av Danmark gikk med på å gi sitt navn, som prinsesse av Wales, til regimentet. Det var også Prinsesse Alexandra som designet merket de bruker på sine hodeplagg. Tilsvarende det norske kongemerket som benyttes på bereter ol.

Senere ble Prinsesse Alexandra utnevnt til «Colonel

28 | GARDISTEN

in Chief» eller æresoberst som det heter på norsk.

Hun var den første kvinne som fikk denne rangen i den britiske hær. Alexandra var høyt elsket og blir forbundet med regimentet den dag i dag. Prinsesse Alexandras datter, Prinsesse Maud, giftet seg med Prins Carl av Danmark, som vi kjenner som Kong Haakon VII. Han fulgte i sin svigermors fotspor og ble æresoberst for The Green Howards i 1942. Det var under Haakon VIIs regentperiode at Garden ble involvert i vennskapsforholdet.

For både Garden og The Green Howards har vennskapet vært nyttig og oppmuntrende. Det uformelle samarbeidet vil også være viktig for Garden i fremtiden.

Det utveksles erfaringer i forbindelse med øvelser og annen aktivitet som for eksempel idrettskonkurranser.

Den britiske hæren har lange tradisjoner med å oppmuntre soldater til å utfordre seg selv. Dette er noe Garden også kan kjenne seg igjen i. Selvutfordring vil føre til selvtillit og skape mentalt sterke soldater.

Mental styrke er en absolutt nøvendighet under operasjoner og oppdragsløsing.

Garden er svært opptatt av å opprettholde og ta vare på tradisjoner. Det uformelle samarbeidet med Yorkshire Regiment bidrar også til å opprettholde en flerkulturell relasjon.

INFO

Ta de rette

valgene Tekst: Gardist Fjeld

Etter endt førstegangstjeneste er det naturlig å ville komme seg ut i arbeid i det sivile liv. Dette kan for mange oppleves som vanskelig slik arbeidsmarkedet ser ut i dag. Da er det greit å vite at man kan få hjelp til dette, og hvor man kan henvende seg for å få denne hjelpen.

En god idé kan være å registrere seg på nettsidene til NAV. Gå inn på www.nav.no og trykk på ”registrer deg.”

Her kan man melde seg arbeidsledig og legge inn en CV. Man kan også søke om dagpenger eller annen økonomisk støtte. Har du tjenestegjort minimum tre av de siste tolv månedene har du krav på dagpenger i inntil 26 uker, uavhengig av tidligere arbeidsinntekt.

Man kan først motta dagpenger fra den dagen man er registrert som arbeidssøker, så det kan lønne seg å være tidlig ute med registreringen.

Man kan også sette opp et ”søk.” Det vil si at man krysser av på hva slags jobber man ønsker og hva slags erfaring man har. Du vil da motta en e-post når det dukker opp ledige stillinger som passer dine ønsker/kvalifikasjoner.

Arbeidsgivere vil få tilgang til din CV og det er muligheter for at man kan bli kontaktet av arbeidsgivere som trenger folk med dine kvalifikasjoner.

Men NAV eller ikke NAV, man er nødt til å være ganske aktiv selv hvis man skal finne seg en jobb. Registrer

CV-en din på nettsteder som www. finn.no, www.manpower.no, osv og sjekk de jevnlig. Les gjerne annonser i aviser også. Når man finner en jobb man har lyst på kan jobbsøknaden være helt avgjørende. En jobbsøknad vil være arbeidsgiverens førsteinntrykk av deg. Man blir som regel ikke innkalt på intervju dersom søknaden er dårlig, da havner CV-en i skyggen, uavhengig av hvor imponerende den er. Her følger noen tips til hvordan man skriver en god jobbsøknad.

Innledning: Skriv kort om hvor du har fått opplysninger om jobben fra.

Ha dette i bakhodet når du skriver: Stillingsanalyse: Søknaden du skriver må være i direkte samsvar med stillingsteksten. Les teksten nøye å se om du fyller kravene stillingen setter.

Jobbsøknaden skal fortelle litt om deg, og hvorfor du er rett person til jobben.

Du bør legge mest vekt på hvorfor du ønsker jobben og hva du kan tilføre bedriften.

Skriv en ny søknad til hver jobb. Bruk gjerne samme formuleringer osv, men tilpass søknaden til hver enkelt stilling du søker.

Skriv maks en A4 side.

Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter. Info om hvilke kurs du har osv kan du ta med i CV-en din.

Fokuser på hva du kan, ikke på hva du mangler av kvalifikasjoner.

Få noen andre til å lese søknaden din for å se etter stavefeil osv.

Avslutning: Husk å opplyse om at du kan gi mer informasjon på, for eksempel, et intervju.

Skriv hvorfor du har lyst på akkurat denne jobben: Hvorfor har din kompetanse verdi for arbeidsgiver?

Hvordan oppfyller dine kvalifikasjoner arbeidsgiverens krav?

Hva har du utrettet så langt og hvordan har det relevans for denne jobben?

Hvilke spesielle erfaringer og egenskaper har du?

For en mer utfyllende liste; sjekk www.nav.no Det er antallet jobbsøknader og kvaliteten på disse som avgjør om du får komme på intervju eller ikke.

Søknaden burde både vise at du har lest stillingsannonsen og at du er motivert og kvalifisert til jobben. Sørg også for at alle skrivefeil er rettet. Er det feil i teksten sender du et signal om at jobben ikke er så viktig for deg, og arbeidsgiver kan komme til å oppfatte deg som slurvete.

Vi ønsker alle jobbsøkere lykke til – og hold ut. Jobbsøking kan være tidkrevende, men står man på får man en god jobb til slutt.

29 | GARDISTEN

SLAGKRAFTIG

VELFERD - FILM - SPILL - GITARUTLÅN - SPORTSUTSTYR - TURNERINGER - SJAKK - BILLIARD - BORDTENNINS - FORFRISKNINGER - INFO

VUPIKT

PRESTETJENESTEN Det blir avholdt gudstjeneste på mandager i kapellet i undervisningsbygget fra kl. 19:30.

Det vil bli servert kaffe, saft og vafler.

Den nye presteassistenten, Gardist Eide, arrangerer Quiz hver onsdag kl. 19:30 i kapellet.

Vinner av quizen mottar et gavekort på 120 kroner som kan benyttes i kantina.

Kapellet er åpent hele dagen, for dem som måtte trenge litt tid for seg selv eller simpelthen slappe av etter en hektisk hverdag.

Foto: Gardeaspirant Huse

FOKUS IDRETT Idrettskontoret på Huseby har en hektisk høst foran seg. 29. og 30. september er det tid for militært NM i 5-kamp, feltidrett og orientering i området rundt Oslo – og Garden deltar selvsagt.

I tillegg er høsten tid for Forsvarscup i fotball. Idrettskontoret organiserer trening for de som ønsker plass på Gardens lag. Dersom du ønsker å representere avdelingen din i cupen, kan du melde deg på hos Velferden.

Fokus håper alle i Gardeleiren har hatt en strålende sommer. Vi på Fokus ønsker å minne dere som skal ta opp, ta nye eller forbedre fag om å huske å melde dere opp på www.privatistweb.no, siste mulighet er 15.september. Du melder deg opp selv, men ved å søke kan du få refundert inntil 80 % av utgiftene dersom du leverer inn kvittering og bevis på oppmøte.

Fokus har en rekke kurs i høst, og påmeldingsoversikt over disse finner du i Velferdsbygget.

Kp. 1 og deler av Kp. 5 kan melde seg opp til eksamen i de studiepoenggivende emnene som følger (oppmelding til Fokus to måneder før eksamensdato): 1. nov – Etikk og militærmakt 5. nov – Jus og militærmakt 8. nov – Kropp, bevegelse og energi 31 | GARDISTEN

GARDEN I FELT Øvlese Ymer

Med garden i siktet Det er tidlig morgen. En bil kjører på en smal skogsvei. I den sitter en nervøs ung mann.

Denne mannen er meg og dette er min historie.

Jeg hadde gjennom gode kontakter vervet meg til den radikale gruppen ADIN og jeg var på vei for å møte de andre medlemmene. Vi skal slå til mot vår største fiende; demokratiet og alt det representerer.

Bilen stopper ved en gammel koie. Alt som vitner om liv er en enslig gjøk som galer og fluene som surrer. Fra en bjelke henger det et lik i gardeuniform. Jeg har ikke mer enn kommet ut av bilen før sjåføren dytter meg mot et telt, går tilbake til bilen og kjører av gårde. Panikken tar meg. Hva om ingen kommer og henter meg?

Etter noe som føles som en evighet hører jeg fjern motordur. Lyden stiger til et øredøvende brøl. En gammel Polo skrenser inn foran teltet og passasjerdøren åpnes. En mann med helskjegg og store solbriller stikker hodet ut. «Sett deg inn!» Jeg rasker sammen det jeg har med meg og setter meg inn i bilen. I det jeg lukker døren gir mannen full gass og vi raser av gårde. ”Det

32 | GARDISTEN

er jeg som er Odd Lilleng.” Han snakker uten å ta øynene fra veien. «Du vet vel hvem jeg er?» Selvfølgelig vet jeg det. Odd Lilleng er den beryktede og fryktede lederen for ADIN gjennom tre år. Han står bak utallige angrep på norske styrker.

- Situasjonen er som følger, Odd Lilleng snakker i korte og effektive trekk. Vårt mål er å ta Kongen. Han er på vei ut av Norge pga trusselen ADIN utgjør. Vi har fått Garden på nakken og nå må vi forsvare oss. Du skal bli med tre av gutta mine og holde en stilling vi har på toppen av åsen her. Jeg får gåsehud. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle i strid så kjapt, uten opplæring. Radioen avbryter de nervøse tankene mine. «Dusøren for Odd Lilleng, død eller levende, er nettopp hevet til 1 million kroner og en ukes perm.» Odd begynner å le.

- En million er for lite. Gutta mine vil aldri svikte meg, de tjener 8 ganger så mye som det i året. Odd er en karismatisk fyr. Jeg merker at roen hans begynner å smitte. Det virker som han vet hva han driver med, og hvor ille kan det egentlig være å forsvare en ås mot en gruppe

gardister? Står ikke de bare vakt utenfor Slottet uansett? Bilen skrenser inn på en stikkvei og bråstopper ved en koie. Det er her vi skal ut. Vel ute av bilen blir vi møtt av tre bevæpnete karer.

Kledd i slitte klær fulle av skitt gransker de meg med skulende øyne. «Han er OK.» Odd forsikrer karene om at han har kontroll. Han går bak i bilen og henter noe. Han kommer tilbake med et våpen, gir det til meg og forteller meg at det er en HK 416. Gardens eget våpen. Våpenet ligger godt i hånden og jeg er klar. La dem komme.

To timer senere ligger jeg i stilling. Karene har gjort det klart for meg hva som må gjøres. Ser jeg noen skal jeg skyte. Nervene mine har snart nådd grensen for hva jeg tåler. Klumpen i halsen blir stadig større. Kommer de ikke snart? Hvor kommer de fra? Er de mange? Med ett revner stillheten. Et øredøvende brak og knatrende smell fyller ørene mine. Desorientert og svimmel kaster jeg meg rundt og ser den veien lyden kom fra. Skogen yrer av gardister. De er over alt og ingen steder på samme tid. «KOM HIT!» En av mine kamerater trenger hjelp. Jeg kaster en

Tektst & foto: Gardist Fjeld granat mot fienden og løper bort til han.

- Dekk venstre flanke. De kommer, og de kommer fort. Jeg hiver meg rundt og løper mot en stor stein. I det jeg kaster meg ned ser jeg at det er enda flere gardister på denne siden av brinken. Kjapp magasinsjekk. 60 skudd igjen. Det er ikke nok tenker jeg før jeg tar ladegrep og går opp i anleggsstilling.

Jeg skyter vilt inn i skogen. Noen av de grønnkledde raser sammen. «ALT FOR ODD!» Skriker jeg i vill adrenalinrus. Jeg tror jeg kan holde åsen ganske lenge før de klarer og ta oss fra denne posisjonen, det går kanskje veien for ADIN i dag. «Bang, du er død!» Jeg snur meg. Der står åtte mann med meg i siktemiddelet. Jeg synker ned på ryggen. Skuffet, flau og veldig sliten. Slik døde jeg første gangen.

Alt blir mørkt. Jeg kjenner hender som sjekker lommene mine, hender som etter hvert finner identifikasjonen min. Jeg flyter, sterke armer flytter meg gjennom skogen.

- De døde skal legges i skyggen, sørg for å dekke dem skikkelig til.

Etter at jeg har ligget en stund kommer en gardist og rekker meg smilende hånden.

- Det gikk ikke så bra for dere detta. Jeg rødmer og sier at jeg var sikker på at jeg hadde kontroll på dem til de brått dukket opp bak meg. Gardisten slutter å smile; nå ler han.

- Du får ha bedre lykke neste gang, for vi sees sikkert igjen.

Jeg smiler lurt. Det gjør vi garantert. Nederlaget skal hevnes!

Klokken er 21.00, vi har plassert en bombe ved en vei. Målet er en MB med et lag om bord. Bomben går av på nøyaktig riktig tidspunkt og virkningen er formidabel; MB’en står i full fyr og det er skrik og kaos over alt. Før vi trekker oss tilbake rekker vi å få et glimt av blodige gardister som virrer rundt i full panikk. Denne gangen var det ADINs tur. En MG blir igjen og avgir ild mens vi andre trekker oss tilbake til hovedkvarteret sammen med Odd. Nå må basen forsvares, angrepet kommer til å få følger.

Resten av natten er det intens aktivitet i ADIN HQ.

Piggtråd legges på veien, granatgjerder settes opp og stillinger utbedres. Vi føler oss forberedt.

- De vil mest sannsynlig komme fra sørsiden ved tolvtiden. Husk at Odd ikke må tas. Vi gir våre liv dersom det kreves for at han skal slippe unna. En av mine kamerater setter meg inn i prioriteringsrekkefølgen. Jeg legger meg i stilling, magasinene er fulle, granater er på plass og jeg er klar. «Kontakt, Kontakt. De kommer!» Meldingen gis over samband fra en av MG-skytterne. Jeg stirrer ut i skogen. Kroppen er i helspenn.

- De kommer fra øst, vi har ingen stillinger der.

Ild! Kast granater! Dekker noen Odd? Kaoset er totalt. Jeg løper vekk fra stillingen min og over til andre siden der fienden kommer stormende. Synet som møter meg gir meg sjokk.

Døde kamerater ligger overalt. De hadde ikke en sjanse mot gardistene. Det var for mange av dem.

Jeg snur og løper fra fienden inn i skogen mens jeg forsøker å holde fokus på det jeg skal. Nemlig å forsvare Odd. Noe blått farer mot meg, for sent forstår jeg hva det er. Granater. Smellene døver meg og jeg synker ned på kne. Fjernt hører jeg lyden av en bil som raser av sted. Et smil brer seg om munnen min, vår død var ikke helt forgjeves.

Odd slapp unna.

Senere skulle vi få høre at Odd forskanset seg lengre inn i skogen og at han fikk ytteligere fem gardisters blod på hendene før han falt. Takket være gardistenes effektive og utrettelige innsats ble årets YMER historisk. ADINs leder Odd har aldri tidligere blitt tatt. Medlemmene i ADIN er ydmyke ovenfor gardistene. De beste menn vant.

BILDEGALLERI

35 | GARDISTEN

PÅ GYNGENDE GRUNN

Tekst & foto: Korporal Breivik

Klokken er 0313. Bare få meter fra bena til en tilsynelatende gigantisk oljeplattform ligger forsyningsfartøyet Skandi Flora. Hun ligger der og pumper ferskvann og boreslam fra tanker om bord og gjennom store slanger, opp til plattformen. Samtidig løfter en kran på plattformen tunge konteinere opp og ned fra akterdekket på Skandi Flora. Alt dette er i utgangspunktet en ganske rutinepreget, til og med enkel jobb. I utgangspunktet.

Denne gangen derimot, er det ikke så enkelt. Skandi Flora ligger i le, så plattformen skjermer båten fra den verste vinden, likevel viser vindmålerne om bord vind opp mot 30 knop. En konteiner på tre tonn er på vei ned på dekk, men kranføreren sliter med å plassere den. Vinden tar tak i den, og kaster den fram og tilbake som om det var en tom pappeske.

Men det er ikke konteinerne som er det største problemet. Skandi Flora er blant de største Supplybåtene i Nordsjøen og veier godt over 4 000 tonn. Dette hindrer likevel ikke vinden og den røffe Nordsjøen i å skubbe litt rundt på henne. For å unngå dette har båter som Skandi Flora avanserte systemer for å holde skipet i ro. Ved hjelp av både lasersystemer på taket, og pinlig nøyaktig GPS får skipets styresystemer hele tiden meldinger om hvor skipet befinner seg i forhold til plattformen, ned til meteren. Skulle vind og bølger jobbe mot båten, eller flytte den, vil båtens tre propeller og to thrustere effektivt gjøre jobben med å få skipet på plass igjen, og holde det der.

For ikke å overlate alt til maskiner, sitter det selvsagt to styrmenn på broen og følger nøye med.

- Vanligvis er dette en ganske rutinemessig affære, og skipets posisjoneringssystemer kan gjøre jobben med å holde skipet på plass, sier førstestyrmann Frode Brakstad, uten å ta blikket fra arbeidet som foregår på dekk. Men dette er ikke verken vanlig eller rutinemessig, og det skal plutselig bli svært tydelig at avanserte datasystemer ikke er nok, og at det er behov for dyktige og vaktsomme styrmenn.

Ut av ingenting slår en bølge på om lag seks meter inn i akterstavnen og smellet kjennes godt hele veien fram til broen. Fra broen ser man

med ett verken borerigg eller den urolige horisonten. Nå ser de som klarer å holde seg i stolen rett ned i frådende hav i det baugen på Skandi Flora løftes himmelhøyt. Alarmer begynner å hyle, og kopper, kikkerter og papirer seiler fram og tilbake på gulvet.

- Klar til å flytte? Sier skipets kaptein rolig.

- Flytt klart, svarer Frode. Han trykker på en rekke knapper, og båten begynner å riste mildt i tillegg til slagene fra to-tre meter høye bølger. Under ett minutt etter at bølgen slo skipet noen meter ut av posisjonen sin, har Frode styrt det kyndig på plass i le av plattformen igjen. Slangene fra plattformen til båten holdt, og alle på dekk er trygge for svingende last.

-Man blir med en gang mye mer på når det er slikt vær, og særlig når man er koblet til plattformene med slanger. Slik oppkobling med slanger blir vurdert fra gang til gang, og vi kobler aldri slanger om vi ikke er sikker på at kan holde possisjonen, ellers kan det fort bli skummelt.

Som om ikke bølger, vind og meterspresisjon med en båt på nesten hundre meter var nok, må styrmannen på Skandi Flora også kjempe mot Ole Lukkøye. Dersom du trodde det var hardt å holde seg våken godt ut i andre timen foran Slottet, kan du neste gang tenke over at du tross alt bare står to timer om gangen. Når styrmann Frode Brakstad går på vakt, gjerne rundt midnatt, har han seks timer med årvåkenhet foran seg. Vel og merke sitter han varmt og behagelig, og har umiddelbar tilgang til kaffe. Men det forandrer ikke på det faktum at han er omgitt av mørkt hav, og stillhet. Når båten ikke ligger oppunder en plattform består jobben i å holde et våken øye med kartplotter, GPS, radar, maskinkraft, vær og vind, og holde båten på kurs. Broen kan faktisk minne litt om et romskip, og dersom du trodde du fant et stort ratt i tre, av typen man finner på gamle seilskuter, tar du feil. Over store avstander går faktisk båten på autopilot, som sørger for at båten holder seg på riktig kurs.

- Jeg er travelt opptatt med å kjøre båt, sier Frode lurt samtidig som han rusler rundt på broen og småprater. Men selv om han virker avslappet er han på ingen måte av. Av og til speider han ut over havet med kikkert.

PÅ VAKT Styrmann

- Der ligger det en badeball, kommer det plutselig, litt overrasket fra ham.

Selv med kikkert tar det undertegnede flere minutter å få øye på den fargerike ballen som dupper mellom bølgene som en absurd kontrast til det grå havet.

Under presisjonskjøring av en så stor båt bruker styrmannen enten en liten joystick, eller fem små kuler. Med dem kan han snu alle båtens tre propeller, og styre kraften på de fire hovedmotorene på til sammen nesten 8 000kW i alle retninger, med hjelp av til sammen fem framdriftsenheter.

Til tross for at båten er bygget av Aker Yards, og instrumentene om bord i stor grad er laget av norske produsenter, er det ikke mye igjen om bord som minner om gode gamle dager i sjøfartsnasjonen Norge. Knapt ett år gammel er Skandi Flora en topp moderne båt. Likevel kan det virke som om sjømenn alltid vil være sjømenn. Mannskapet om bord på Skandi Flora er svært variert med tanke på herkomst, likevel er kystfylker, særlig på Vestog Nordvestlandet svært godt representert. Det krever nok med enn noen år på skole for å gjøre en god jobb, og samtidig trives med et liv på sjøen.

Etter maritimt grunnkurs og tilhørende læretid på to år, to år på teknisk fagskole og to år som kadett for å få styrmannssertifikatet har Frode blant annet jobbet på en båt fra Aberdeen, og han har vært i rederiet hvor han nå jobber i to år. Men han er ikke fremmed for at han kanskje hadde tatt en litt annen vei dersom han hadde valgt igjen.

- Hadde jeg visst at marinen gir samme utdanning med betaling under utdannelsen, hadde jeg nok valgt det. Likevel trives han svært godt i jobben og ser ikke for seg noe annen karriere med det første.

- Jeg er vant til å gå på jobb seks ganger i året, og hadde slitt med å komme meg opp hver eneste morgen og kjøre til jobb.

Skulle du likevel tro du har det som trengs, er det flere måter man kan konkurrere med Frode om jobben hans på. Dersom du er tidlig nok ute, kan man allerede på videregående legge seg på en maritim linje. I tillegg til at en rekke skoler har ulike maritime linjer, finnes det også egne spesialiserte maritime skoler, som for eksempel Bergen Maritime og Sørlandets Maritime Skole. Er du allerede ferdig med videregående, kan du alltids velge høgskole. En rekke høgskoler i Norge tilbyr bachelorprogram i nautikk, som er den vanligste veien å gå dersom man ønsker jobb som styrmann.

Styrmann • • • • •

Har ansvaret for styring og navigasjon, samt overordnet ansvar for lasting/lossing 2 styrmenn, samt skipper og 1. styrmann deler på vaktene Er på vakt i 6 timer, og har fri i 6 timer Er om bord på båten 4 uker, og har 4 uker på land (fri) Har utdanning enten fra VGS, maritim høyskole eller marinen, samt en rekke pålagte kurs og sertifikater.

Skandi Flora • • • • • •

Lengde: 94,9 m Vekt (grosstonnasje): 4469 tonn Bygget: Aker Yards (2009) Dekkareal: 1 000m2 Rederi: DOF ASA (www.dof.no) Oppdragsgiver: Statoil

37 | GARDISTEN

HTV TALER

HTV TALER HTV HMKG Gardist Kvamsdal 23 09 83 88 990 98 285 454 65 876

KTV KP. 1 Gardist Krogstad 993 72 056

KTV KP. 4 Gardist Jacobsen 990 98 285

KTV KP. 5 Gardist Meidell 454 91 553

KTV KP. 6 Gardist Haugli 930 02 144

God dag gardister, på vakt og i leir.

Da var sommeren over før den hadde kommet skikkelig i gang, og høsten er her igjen.

Siden Vernepliktsverket heller ikke i år klarte å levere nok vernepliktige, har det vært hektisk for vaktkompaniene den siste tiden. Dette er en sak vi i tillitsmannsordningen har jobbet mye med, men nye vaktgardister dukker dessverre fortsatt ikke opp av seg selv. Det er imidlertid viktig at dere sier ifra dersom forholdene ikke er tilfredsstillende, slik at vi om ikke annet kan gjøre det beste ut av situasjonen for hver enkelt.

Jeg vil for øvrig uttrykke min største beundring til alle dere som står på både dag og natt for at Garden skal kunne løse sitt oppdrag!

Kanskje kommer Kongen. Det er i hvert fall det befalet ofte begrunner det med når de ønsker at det skal være ryddig på vaktstedene. Men kanskje er det ikke så dumt å foreta en liten jevnlig sving over stedet. Da trives gjerne alle sammen bedre, og det blir ikke nødvendig med andre tiltak fra befalets side.

Ellers har TMO sammen med velferden den siste tiden satt i gang arbeid på vaktstedene, og rett som det er vil dere kanskje merke noen mindre forandringer den neste tiden.

Det kan også opplyses om at troppstillitsvalgt i Jegertroppen til 2. Gardekompani i august initierte måling av temperatur på soverommet til slottsvakten. Dette sammen med andre, mer generelle rapporter har ført til at HMKG vil foreta egne målinger og se på mulighetene for ganske omfattende utbedringer.

TMO fornyer seg Etter omorganiseringen i Forsvaret den siste tiden har også tillitsmannsordningen fornyet seg, med ny struktur, nytt regelverk og ny designprofil.

I Garden vil dette blant annet være synlig ved at hovedtillitsvalgt bytter navn til avdelingstillitsvalgt, og troppens time vil bli avholdt oftere.

Dimisjon Musikk- og drillgardistene i 3. gardekompani har nå sagt takk for seg, og en ny gjeng vil ankomme om ikke alt for lenge. Gratulerer med vel gjennomført til alle sammen, og lykke til videre.

Om ikke mange dagene er det 12 måneder siden 2.- og deler av 5. Gardekompani hadde sitt innrykk, og det er snart på tide å la håret gro atter en gang. Jeg ønsker å takke alle mine medgardister for et fantastisk år, solid innsats og ønsker dere alle sammen lykke til videre i livet.

Som alltid vil jeg oppfordre alle som har noe på hjertet om å komme innom kontoret på Velferden.

38 | GARDISTEN

NOTISER

NIJMEGENMARSJEN Nijmegenmarsjen i Nederland er regnet som en av verdens største marsjer.

Den blir arrangert hvert år og det er årlig rundt 40.000 deltakere. Marsjen er 17 mil lang og strekker seg over 4 dager. I 1928 deltok Norge for første gang med en avdeling fra Garden, det var 25 gardister som gikk marsjen den gang.

Også i år var det gardister blandt deltagerne. Noe som viser at Gardistene såvisst ikke har blitt mindre spreke med årene. 1. 2. og 5. Gardekompani satte i marsj den 20. juli og holdt på til den 23. Gardisten gratulerer dere med vel gjennomført marsj.

SIT-UPS REKORD? Gardist Stokkeland fra 3. Gardekompanis Drilltropp tok 1210 sit-ups 5. august. Dette gjorde han som en del av sin dimmetest. Gardisten går ikke av veien for å anta at dette er ny rekord i HMKG. Gardisten gratulerer Stokkeland. Mestring: Utmerket.

3. GARDEKOMPANI LAGER CD I en ukes tid har 3. Gardekompani befunnet seg i studio. Der har de spilt inn en CD. Etter mye arbeid er innspillingen endelig ferdig. CD’en inneholder både marsjer og vokalspor og representerer hele årets repertoar. CD’en har også noen spor fra en liveinnspilling i ”Store Studio”. Den gode stemningen i salen vil garantert prege sporene.

At musikken til Kp. 3 er populær er noe vi vet med sikkerhet. Under en drilloppvisning i Stavanger ble det solgt over 150 tidligere innspilte CD’er på bare noen få timer. Den nye CD’en vil være tilgjengelig for salg i god tid før jul.

PIO-SEKSJONEN SØKER NY GRAFIKER Er du en del av oktober kontigenten? Har du lyst på en kreativ og utfordrende førstegangstjeneste? Presse og informasjonsseksjonen søker ny grafiker til vårt magasin Gardisten. Hvis du er en som liker å jobbe med grafisk utforming, design og hardt arbeid er dette stillingen for deg. Vi kan tilby, i våres øyne, gardens mest spennende tjeneste. Vi er der det skjer, når det skjer. Du kan være med på å styre budskapets utforming og uttrykk. Ta forbindelse med oss på info@garden.no eller vent i spenning til vi tar turen til Terningmoen for å informere nærmere angående stillingen.

MOROSIDER

QUIZ

Norden

Historie

Hvilke land består Skandinavia av?

Hvor mange land består Norden av?

Hva heter hovedstaden på Island?

Hvor mange innbyggere har Danmark?

Hva heter hovedstaden i Finland?

Hva heter hovedstaden på Færøyene?

Hva heter havet mellom Sverige og Finland?

Hvilket av Nordens land har flest innbyggere?

Hva heter den selvstyrte øygruppen som ligger i Østersjøen mellom Sverige og Finland?

10. Hva heter havet mellom Sverige og Danmark?

1.

2.

3.

Hvilket år regnes som starten på 2. Verdenskrig?

Hvem var konge i Norge under 2. Verdenskrig?

Hvilken dato ble Norge frigjort fra tyskerne under 2.

Verdenskrig?

4. Hvilken konge regnes som Bergens grunnlegger?

5. Hvilket land ble regjert av dronninger gjennom hele 1990-tallet?

6. Hvilken historisk figur er oftest representert i film og bøker?

7. Hva kalles perioden i norsk historie i tidlig middelalder ca. 800 – 1030?

8. Hvilken av apollo-ekspedisjonene landet mennesket første gang på månen?

9. Hvem var Norges første kristne konge?

10. Hvilket norsk politisk parti er eldst?

Musikk

Sport

Norden

Fas!t

Historie

1. Elton John 2. Black Sabbath 3. Irland 4. Paul McCartney 5. Candle in the wind, Elton John.

6. Michael Jackson og Lionel Richie 7. Halvdan Sivertsen 8. Rikard Nordraak 9. Morten Abel 10. Trompet

Musikk

1. Spania 2. Try 3. En form for klatring 4. UCI Pro Tour 5. Rosa 6. Blå, gul, svart, grønn og rød 7. Russland 8. Norge slo Brasil 2-1 i fotball-VM 9. 5 10. Alberto Contador

Sport

40 | GARDISTEN

1. Hvem vant fotball-VM i Sør-Afrika?

2. Hva kalles en scoring i rugby?

3. Hva er buldring?

4. Hva heter den øverste ”divisjonen” innen sykling?

5. Hvilken farge er det på ledertrøyen i Giro d’Italia?

6. Hvilke farger har de forskjellige OL-ringene?

7. I hvilket land skal vinter-OL arrangeres i 2014?

8. Hva skjedde St. Hansaften 1998?

9. Hvor mange OL-medaljer vant Johan Olav Koss?

10. Hvem vant årets Tour de France?

1. 1939 2. Haakon VII 3. 8. mai 1945 4. Olav Kyrre 5. Nederland 6. Napoleon 7. Vikingtiden 8. Apollo 11 9. Håkon den Gode 10. Venstre

1. Hvilken artist heter egentlig Reginald Kenneth Dwight?

2. Hvilket band het Earth før de slo igjennom?

3. Hvilket land har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger?

4. Hvilken artist har solgt til flest gullplater?

5. Hvilken single er verdens mest solgte?

6. Hvilke to artister har skrevet sangen We are the world?

7. Hvilken norsk artist har skrevet Kjærlighetsvisa?

8. Hvem komponerte melodien til Ja vi elsker?

9. Hvem var vokalist i The September When?

10. Hvilket instrument spilte Louis Armstrong?

1. Norge, Sverige, Danmark 2. 5 3. Reykjavik 4. 5,5 millioner 5. Helsinki/Helsingfors 6. Thorshavn 7. Østersjøen 8. Sverige 9. Åland 10. Kattegat

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

HJERNETRIM Oppgave 1 Tre menn har vært inne på en landeveiskro og drukket hver sin øl. De betalte til sammen 30 kroner, og gikk glade og fornøyde videre. Etter en stund syntes verten at han hadde tatt vel mye for ølet, og han sendte sønnen etter de tre mennene med 5 kronestykker. Sønnen ville gjerne tjene litt ekstra penger, så han ga de tre mennene 3 kronestykker og beholdt 2 selv. Nå hadde mennene altså betalt 27 kroner, og sønnen hadde beholdt 2 kroner.

Hvor ble det av den siste krona?

Oppgave 2 I et hus er det 3 lamper i første etasje. Disse lampene har hver sin bryter i kjelleren.

VISSTE DU AT

Hvordan kan du ved å gå ned i kjelleren bare 1 gang finne ut hvilken bryter som tilhører hvilken lampe?

Oppgave 3 Fire generasjoner i en familie skal gjennom en tunnel. Når sønnen, faren, bestefaren og oldefaren kommer fram til tunnelen, slår de fast at lommelykten de bruker bare såvidt lyser. Det er strøm igjen for lys i bare 12 minutter. I tunnelen er det bekmørkt, og bare to personer kan passere gjennom den på en gang. Alderen har gjort sin virkning, så de fire er ikke like raske til beins. Derfor vil det ta oldefaren 5 minutter å komme gjennom, bestefaren 4 minutter, faren 2 minutter og sønnen 1 minutt. Hvordan kan alle komme gjennom tunnelen mens det fortsatt er lys igjen på lykten?

Husk at alle trenger lommelykten for å komme igjennom.

Fire menn ble henrettet for drapet på Abraham Lincoln?

Epler vekker deg mer effektivt opp om morgenen enn kaffe gjør?

En muldvarp kan grave en tunnel på over 75 meter i løpet av bare en natt?

Salget av vodka utgjør ti prosent av de russiske statsinntektene?

En orgasme hos en gris varer i 30 minutter?

Det er umulig for en krokodille å stikke ut tungen?

Munnspillet er verdens mest populære instrument?

Tannpirkeren er det objektet som oftest holder på å kvele amerikanere?

En boks med Cola Light vil flyte på vannet, en boks med vanlig cola vil derimot synke?

I gjennomsnitt er det 333 ark toalettpapir på en rull?

Frankrike har verdens høyeste forbruk av ost per innbygger?

Omtrent 98 prosent av all software i Kina er piratkopier?

Man bruker mye mer penger på dagligvarer om man handler på tom mage?

Det er fuktighet, og ikke luft, som får superlim til å tørke?

25 kroner er summen kroverten sitter igjen med etter å ha gitt 5 kroner tilbake.

Det at sønnen beholder 2 av disse 5 kronene endrer ingenting på akkurat det.

Gå ned i kjelleren og skru på 2 av bryterne.

La dem lyse i noen sekunder, så slår du av den ene og går opp igjen. Da vil en av lampene lyse, en vil være slukt med varm lyspære og en vil være slukt med kald lyspære.

Mange setter ofte opp dette regnestykket: 27 + 2 = 29, og det blir selvfølgelig feil.

Oppgave 2

Oppgave 1

Regnestykket skal være: 30 - 3 - 2 = 25

Løsn!nger

Først går far og sønn igjennom (2 min) Far går tilbake (+ 2 min = 4 min) Farfar og Oldefar går igjennom (+ 5 min = 9 min) Sønnen går tilbake (+ 1 min = 10 min) Far og sønn går igjennom (+ 2 min = 12 min)

Oppgave 3

AVDELINGSPRESENTASJON Den kongelige livgarde

DEN KONGELIGE LIVGARDE Den Kongelige Livgarde ble opprettet den 30. juni 1658 av Fredrik 3. Han gav Livgarden to overordnede oppdrag. Det ene var vaktholdet for Majesteten og Den Kongelige Familie, den andre var å inngå med enheter i den danske hæren. To oppdrag Livgarden har løst siden.

Det nåværende regimentet er det som opprinnelig ble kaldt Den Kongelige Livgarde til Fods, da man i Danmark også hadde Den Kongelige Livgarde til Hest fra 1661 til 1866.

Benytter Den Kongelige Livgarde vernepliktige?

Livgarden bruker også vernepliktige, som rekrutteres på ”Forsvarets dag”, det som tidligere ble kalt sesjon. Dog er brorparten av de som kommer til Livgarden frivillige. Mange øsnker seg hit fordi det er tradisjon i familien.

Hvilke krav stilles, og hvilke kvaliteter trengs for å være en god dansk gardist?

For å bli en god ”garder” skal man gjennomføre ”REX-tur” , som er den siste øvelsen våre vernepliktige går gjennom før de blir gardister. På denne øvelsen blir man testet i de militære ferdighetene man har lært i rekruttperioden. Etter øvelsen får man utdelt rexer, som man bærer på skuldrene.

Deltar Den Kongelige Livgarde i internasjonale operasjoner?

Den Kongelige Livgardes ilddåp var forsvaret av København 1658-59 under Karl-Gustavkrigene mot Sverige. Etter flere svenskekriger og deltagelse i internasjonale kriger i Europa på 16- og 1700-tallet inngikk Livgarden i forsvaret av København under Napoleons/Englandskrigene i 1801 og 1807-14. Livgarden til Fods deltok siden i 1. Slesvigske Krig 1848-1850 mot

opprørere fra Slesvig-Holsten og tropper fra Preussen og andre tyske stater.

Under første verdenskrig, der Danmark var nøytralt, inngikk Livgarden med to bataljoner til Sikringsstyrken. Under andre verdenskrig forsvarte Livgarden Amalienborg mot tyske tropper 9. april 1940, i tillegg til trefninger 29. august 1943.

En meget stor andel gardister har siden vært i utenlandstjeneste under FN, NATO, og internasjonale koalisjoner – senest på Balkan, i Afrika, Irak og Afghanistan.

Den Kongelige Livgarde inngår således i Hærens Kamptropper (tilsvarende HMKGs eldste kompani som er en del av Nasjonal Beredskap), på lik linje med andre enheter i Hæren, med deltagelse i internasjonale operasjoner, samtidig som Livgarden utøver vakttjeneste og seremonielle oppgaver for Kongehuset.

Hvordan er Den Kongelige Livgarde organisert?

Den Kongelige Livgarde består av to bataljoner, et vaktkompani med tamburkorps, et musikkorps og en regimentsstab.

1. Livgardebataljon er på omtrent 600 mann, samtlige profesjonelle fulltidssoldater. Bataljonsstaben, stabskompaniet og 2. kompani med CV9035 fra 1. Livgardebataljon er akkurat kommet tilbake fra Afghanistan. 1. Kompani, også de med CV9035 har nettopp reist til Afghanistan, og er nå i tjeneste der.

2. Livgardebataljon er på om lag 500 mann – primært vernepliktige og innsatsstyrkesoldater på kortidskontrakt. Deler av bataljonsstaben herfra har akkurat reist til Afghanistan og har tatt med 1. Kompani med PIRANHA (stormpanservogn).

Tekst & foto: Den kongelige livgarde

Hjemme i Danmark er det 2. og 3. kompani som utdanner de vernepliktige i fire måneder og gjør dem klar til tjeneste i vaktkompaniet.

Vaktkompaniet dannes av soldatene fra 2. og 3. kompani, og er på ca 350 mann, herav ca 25 i tamburkorpset (tilsvarer signalkorps).

Musikkorpset består av 36 profesjonelle musikere, samt dirigent og administrativ ledelse.

Regimentsstaben består av rundt 15 personer som har som sin viktigste rolle å støtte regimentssjefen, å holde kontakt med pårørende til soldater i utlandet, samt å stå for presse- og informasjonstjeneste.

Hva er Den Kongelige Livgardes styrker, og hvilke utfordringer står Livgarden ovenfor?

Først og fremst er det en styrke at vi rekrutterer soldater fra hele landet.

Det betyr at vi får et bredt utsnitt av den danske befolkningen til å tjenestegjøre i Livgardens enheter. Det er også en styrke at vi har gjort oppgavene våre, vakten ved Kongefamilien og dens eiendommer, samt å stille stridsdyktige enheter til Hæren, i 352 år.

Det er en særlig styrke at Livgarden holder fast ved, bygger på og utvikler sine tradisjoner. Dette skaper en helt spesiell avdelingsånd i Livgarden. En ånd som er særlig viktig når vi utkjemper harde operasjoner i Afghanistan, og en ånd som har vært med på å holde regimentet sammen i en periode, hvor vi siden 2006 har mistet ti gardister i internasjonale operasjoner, samtidig som mange har blitt såret.

Livgardens utfordringer er flere. Blant annet er det en utfordring å sikre at dens veteraner får en fortsatt god behandling når de vender hjem. I de kommende årene skal Livgarden fortsette å sikre at de som kommer hjem med fysiske eller psykiske skader blir godt fulgt opp av Forsvaret

– også når de forlater Forsvaret.

Det er også en utfordring å, i en tid der alt måles økonomisk, holde fast på de gode verdiene. Det er svært vanskelig å måle avdelingsånd, samhold og kameratskap i kroner og øre.

Hvordan er Den Kongelige Livgarde utstyrt?

Av håndvåpen er avdelingen oppsatt med Colt Canadas M 95 automatrifle (5.56x45 mm NATO), eller den kortere karabinutgaven, M 96 med samme kaliber – begge med optiske siktemidler. Disse kommer i nærmeste fremtid til å bli erstattet med nye og forbedrede utgaver av samme våpen.

I tillegg er troppene utstyrt med maskingeværutgaven av M 95, og lett maskingevær MG 62 (7,62 mm) og to 40 mm granatkastere.

Av større våpen er manøvreringsseksjonene utstyrte med tre 60 mm. granatkastere, 50 mm tungt maskingevær og 84 mm ani-tank våpen.

Livgardens skarpskyttere er satt opp med HK rifler for kortere avstander, samt SAKO skarpskytterrifler.

Av kjøretøy er avdelingen satt opp med MOWAG EAGLE IV pansrede kjøretøy, utstyrt med .50 kaliber maskingevær på taket, som opereres fra innsiden av kjøretøyet. Infanteriavdelingene er satt opp med stormpanservognen CV9035, en nyere utgave av den norske CV9030.

Disse er utstyrte med 35 mm Bushmaster III, og har plass til 7 infanterister i tillegg til mannskap på tre. For transport av mannskaper og personell har avdelingene også pansrete M113 DK. I tillegg er mekanisert infanteri utstyrt med PIRHANA III 8-hjult pansret personellkjøretøy.

Videre er samtlige soldater utstyrt med samband kalt PRR, for intern kommunikasjon. Infanteristene er satt opp med nattkikkerter, taktisk lys og laser.

43 | GARDISTEN

Høstmørket kommer sakte men sikkert snikende, og vi må pent innse at vi går kaldere tider i møte. - Hvorfor ikke varme seg litt på en god kopp med kaffe på en av Oslos mange kafeer? PIO-seksjonen har testet tre typer kaffe hos fire forskjellige kaffebarer. Her kommer noen anbefalinger fra redaksjonen der det er gjort evalueringer på alt fra kaffesmak til stemning og helhetsinntrykk. Prisen er ikke tatt med i vurderingen, da det er svært liten prisforskjell mellom disse fire kafeene.

LA BAGUETTE Oslo City Det første stedet PIO-seksjonen besøker på sin runde med kaffetesting er La Baguette på Oslo City. Dette er et typisk ”på farten–sted”, med sentral beliggenhet. Man får dessverre ikke følelsen av at man kan nyte kaffen, og slappe ordentlig av. Cappuccinoen og cafè au laiten smaker bra, men den vanlige, svarte kaffen er et trist kapittel. Denne må man nemlig hente selv fra en kaffetrakter som står og putrer hele dagen, hvilket resulterer i en kaffe som langt ifra overgår den du kan koke deg hjemme.

Dette er stedet der du går innom og kjøper med deg en kaffekopp, før du småløper videre ned på Oslo S for å rekke toget, ikke et sted for kos og kaffeslarv.

CAFÉ LE RUSTIQUE Torggata Café le Rustique er en trivelig, liten kafé med god beliggenhet i Torggata. Som navnet tilsier er lokalet møblert med rustikt vintageinteriør. Kaffebaren omgis av en koselig, avslappet stemning, ypperlig for å filosofere, spekulere, konversere, eller simpelthen nyte en kopp med kaffe. Betjeningen kan fortelle at kafeen er utstyrt med verdens beste kaffemaskin. – Men god stemning og dyr kaffemaskin til side; dette er ikke stedet for Oslos beste kaffe. Cappuccinoen og cafè au laiten er begge litt bitre, men den vanlige, svarte kaffen er det ikke noe å si på. Til tross for at le Rustique ikke får kaffekvalitetsmessig toppscore hos oss, skal det nevnes at dette er stedet for toalettbesøk! Et fint toalett er jo alltid et positivt bidrag til stedets helhetsinntrykk. En heller positiv overraskelse var imidlertid at alle bakervarer, som det for øvrig var lite utvalg i, gikk for halv pris på le Rustique! Dette var å se som et stort pluss, helt til det viste seg å skyldes den alt for tidlige stengetiden klokken 19.30. På en annen side, hvor mange drikker egentlig kaffe etter klokken halv åtte om kvelden?

Alt i alt er Café le rustique en koselig, vintage kaffebar, hvor man trives så godt at man fint kan bli sittende en time eller to. Rett og slett god stemning!

KAFÉG

GUIDE

Tekst: Gardeaspirant Prestaasen Illustrasjon: Gardeaspirant Huse

KAFFEGLASSET Torggata Kaffeglasset i Torggata er et litt mer voksent sted å ta seg en kaffekopp. Med dimmede lys og behagelig lydnivå på musikken, har stedet en avslappet stemning over seg. Også her bestilles det cappuccino, cafè au lait og en svart kaffe.

Etter nøye smaking kan det konkluderes med at cappuccinoen og kaffen er meget gode, men at cafè au laiten dessverre ikke helt holder mål; den er og blir for bitter. På Kaffeglasset testes ikke bare kaffe, men også et kakestykke. Foruten det faktum at sjokoladekaka ser direkte puslete ut, er betjeningen bak disken utrolig sparsom på bitene… En liten trøst er det tross alt at kafeen er utstyrt med trådløst nettverk!

Ta med deg laptopen ned på Kaffeglasset, kjøp deg en dobbel au lait, og ta livet med ro i trivelige lokaler mens du leser spennende saker på www.garden.no

KAFFEBRENNERIET Grensen Kaffebrenneriet åpnet i 1994 som Oslos første kaffebar på gateplan. Siden den gang har kjeden spredd kaffebrennerier rundt omkring i hele hovedstaden. Kafeen på Grensen er én av disse. Denne kaffebaren er et ørlite krypinn hvor man kan få bestilt seg en god kopp, eller en suppebolle om du vil, med skikkelig kaffe. Her serveres det både god cappuccino og god cafè au lait. Hvis man skulle ønske en helt vanlig kaffe, uten noe annet mikkmakk, smaker også denne bra. Lokalet er litt trangt og lite, men det har allikevel sin sjarm.

Kaffebrenneriet er et ypperlig sted å gå innom dersom man er ute etter en god ”ta med-kaffe”, eller hvis man simpelthen vil sitte i et litt trangt lokale og drikke kaffe fra en suppebolle!

Snittspris: Cappuccino: 32,Cafè au lait: 30,Svart kaffe:23,-

45 | GARDISTEN

ARKIVET Forside 1977

Året er 1977. Elvis Presley dør, mens blant annet Liv Tyler, Orlando Bloom og Shakira lever livets første dager. Science fictionfilmen Star Wars har premiere og astronomer oppdager ringene rundt Uranus. Samme år går Gardisten inn i sin 20. årgang. I den første utgaven i 1977 skriver Gardisten blant annet om 3-mila, endringer i stønadssystemet og Gardeballet i Drammen. I samme utgave finner vi også diverse reklamer. Blant annet en helsides reklame for vørterøl samt fire sider bakerst i bladet som reklamerer for både Esso på Holmen, Omega armbåndsur og Bærum septik- og tanktransport.

Gardisten har snart 64-årganger bak seg og det finnes mye spennende i våre arkiver, derfor har redaksjonen besluttet å bytte siden gamle bilder med gamle forsider.

46 | GARDISTEN

Organisasjon President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad

Styremedlemmer

Kjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen Torgeir Haugen – Anders Bredesen

NORGES GARDISTFORBUND PRESIDENTEN I NGF HAR ORDET

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Gardens Befalsklubb President: Frode Nilsen Mobil: 483 55 800 e-post: frnilsen@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no

Siden forrige nummer av Gardisten har Garden hatt meget aktiv periode som du får glimt fra andre steder i bladet. Ikke minst har Kp 3 vært meget aktiv med sitt musikk- og drillprogram som går utenpå det aller meste av det som vises på dette feltet rundt om i verden. Når det gjelder aktiviteter i NGF sammenheng vil jeg spesielt nevne og gi honnør til Marit og Nils S Egelien som igjen har stått for en meget vellykket tur for familie og venner til årets Kp. 3 gardister, og gardeveteraner – denne gangen til Basel Tattoo.

Det har vært sommer og ferie for gardeveteraner som for alle andre. Som vi nå går mot høst og en mer organisert tilværelse er tiden der for igjen å kjenne etter hvordan engasjementet for Garden og gardeveteransaken er – hvilke poster har foreningene på programmet osv.

Skyting til Lars Fronths minnepokal skal for andre gang gjennomføres på Gardens utmerkede kortholdsbane en søndag i november (se annen info). Buskerud Gardistforening står for skytingen og Oslo Gardistforening for det sosiale opplegg for familie som blir med for å hygge seg.

Viktige erfaringer ble vunnet i fjor og jeg oppfordrer til enda større deltagelse i år – en fin anledning til å møtes og du behøver ikke være noen stor skytter for å delta. Her gjelder i alle fall det gamle motto – det er viktigere å delta enn å vinne.

Og så var det denne kontakten med gardeveteraner som enda ikke er medlemmer!! (Tenk verving.)

Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 99 25 95 59 e-post: g586@online.no Telemark Gardistforening Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332 Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Med Gardehilsen Sverre Øverland

NGF

NYTT FRA FORBUNDET NGF har nå en meget spennende bok til salgs. Et praktverk om Jægerkorpsets historie med mye spennende historie og gode bilder.

Denne flotte boken tilbys nå til kr.

250,- pluss porto. Ta kontakt med Forbundskontoret, som for øvrig er åpent på onsdager. Årets forbundstur gikk sammen med 3. Gardekompani på deres tur til Basel Tattoo i Sveits. En tur både foreldre til tjenestegjørende Kp. 3-ere og veteraner satte stor pris på.

For første gang har vi registrert at en gardeveteran har reagert kraftig på nasjonens flaggbruk. Les VG av 13. august i år! Kunne flere av oss gardeveteraner erverve seg litt flaggkunnskap og slå i bordet når det trengs. Om ingen gjør det, må i hvert fall vi veteraner verne om flagget og dets bruk.

Etter tidligere års gjentatte forsøk, lykkes det i år NGF å motta støtte fra Forsvarsdepartementet til noen av våre prosjekter. Midler som vil komme meget godt med i vårt arbeid, vel underlagt departementets kontrollrutiner.

Nils.S.Egelien, visepresident NGF

I tråd med Forbundets formålsparagraf var det med stor glede at NGF kunne støtte Kp. 3s Gardeball i år med kr. 10.000.

MER HISTORTIE

Vi forsetter serien med foreningenes historie, og utfordrer Telemark til neste nummer.

BUSKERUD GARDISTFORENING Stiftelsesmøtet ble avholdt 8. juni 1964, ledet av oppnevnt formann Sverre Syvertsen. Dette etter tanker og initiativ fra Gardens velferdsoffiser Lt. Johan Bakke.

Selve møtet ble ledet av President i Gardistforbundet, Ole J. Bjørnstad.

Sverre Syvertsen ble valgt til foreningens formann, og foreningens navn ble Drammen og omland Gardistforening. Arrangementene gjennom årene har vært gardeball med Gardens ledelse i spissen for inviterte gjester og foreningens medlemmer. Av andre arrangementer bør nevnes Gardens deltakelse ved kirkeparader, bekransninger, parader og drilloppvisninger i Drammen.

Foreningens navn ble på årsmøte 1. mars 2001 endret til BUSKERUD GARDISTFORENING, og er dermed fylkesdekkende.

I mange år sto foreningen for gjennomføringen av skytingen om Lars Fronths pokal. Dette var en 2-delt konkurranse fordelt på innendørsog utendørs skyting iht de oppsatte statutter. NGF overtok selv denne konkurransen i 2009 i håp om å få flere skyttere med, da konkurransen ble lagt til innebanen i Huseby leir, og endret til kun en skyting.

Buskerud Gardistforening holder fremdeles sin konkurranse i hevd med to konkurranser i året på Fiskum Skytterlags baner på Darbu. Her er det innendørs- og utendørs skytebaner, hhv 15m og 100m. Årlige arrangementer med HMKG/ Kp. 3, som regel en konsert et eller annet sted i Buskerud.

I 2010 hadde foreningen stort

arrangement i Drammenshallen, hvor Kp. 3 presenterte årets drillprogram. Arrangementet blir meget godt besøkt. Våre medlemmer og deres “Gardiner” gjorde en kjempeinnsats! 130 gardister ble behørig bevertet! Stor takk til dere alle!

Videre arrangeres det en årlig høsttur for medlemmene og deres respektive, til forskjellige interessante steder.

Foreningen er godt representert i Gardistforbundet, med visepresident, sekretær, skyteleder og forretningsfører for “Gardens Venner” og “Gardens Ur”.

Kjell Pedersen, formann Buskerud Gardistforening.

OPPLAND GARDISTFORENING OPGF bringer i dette nummer et intervju med TORSTEIN LIE, gardistnr. 1165 , født 19 / 2 – 1927.

Brandbugutten tjenestgjorde i den andre kontingenten etter krigen.

Lie spilte kornett og han søkte seg derfor over i Gardemusikken, og der ble han værende tjenesten ut. Han vil dele sine bilder og sine historier med oss på veteransidene.

Han møtte opp i Gardeleiren 15. november 1946, og var der ei uke.

Deretter bar det til Terningmoen for rekruttskole.

Lie forteller at veggene i de gamle brakkene på Terningmoen var like tynne som flatbrød, med tilnærmet null isolasjon. Vinteren 46/47 var kald! Ikke uvanlig å gå vakt i minus 41 grader. Det var forbudt å vaske golvet med vann, det ble skøytebane ut av slikt. I stedet ble det brukt oljesand. Det var en heller dårlig erstatning.

Det ble fyrt temmelig hardt hele vinteren. Vinduene var gisne, og det ble isdannelse nederst. – Det så ut som lekehoppbakker, minnes Lie.

Da rekruttskolen var over , ble vi beordret på ski til Husebyleiren fra Terningmoen! Kompanisjef Frøyli hadde nok ikke sjekket snøforholdene grundig nok. Det var en svært snøfattig vinter over hele Østlandet. Dagen før avmars ble det besluttet at vi likevel skulle ta toget til Oslo. Torstein Lie ble hornblåser i Gardemusikken, og det ble mange reveljer i leiren og slottsvakter. Dirigent den gang var vervet korporal Stangstuen fra Østre Toten. En fremragende musiker, minnes Lie. Stangstuen

ledet korpset gjennom utallige konserter i Oslo: Som f. eks Studenterlunden, Slottsplassen, Militære Samfunn. Det ble også en konsert i NRKs Store studio.

Hovedstadsavisene skrøt veldig av korpset og ble omtalt som “ Gardens lille, men utmerkede korps “. Lille kan vi forstå, da Lie forteller at Gardemusikken den gang bestod av 22 musikere! En sterk kontrast til dagens Gardemusikk, som teller nesten 80 musikere med signalkorpset.

Korpset holdt konserter i leiren og ved militærsykehuset. Ved militært langrenn ble vi også beordret til å holde konserter, forteller Lie. Oblt Petterson var gardesjef, og han var nøye med at flagget i leiren skulle heises og fires etter reglementet. Det hendte jo at flagget ble heist feil vei, og at det dermed ikke kom helt til topps. Da var

gardesjef Petterson ikke sen om å vise seg i vinduet og ropte over hele leiren ” Skal det å være begravelse her i dag? !”

En medgardist på vakt på Skaugum fortalte at han fikk en kastanjenøtt i hodet på vakt. Og den som kastet var daværende prins Harald, forteller Lie. Lie forteller at det var en flott tjeneste, og minnes det gode kameratskap i korpset. Lie hadde en stor lidenskap i å fotografere, og han viser oss mange bilder fra tjenesten i Garden like etter krigen. Norges Gardistforbund har tatt vare på disse bildene og vil legge disse ut på arkiv-sidene på hjemmesiden.

Vi takker Torstein for at han vil dele dette med oss, og det vil være til stor verdi for ettertiden. Torstein ønsker å komme i kontakt med andre som hadde tjenestegjort sammen med ham.

Jon Inge Vesterås, sekretær OPGF

NYTT FRA FORENINGENE OSLO GARDISTFORENING

Oslo Gardistforening arrangerer et medlemsmøte torsdag 21. oktober kl. 18:00 m/brigader Jan Erik Wilhelmsen. Jan Erik er vel kjent fra HMKG, da han tjenestegjorde i alle kompaniene i Garden, fra troppssjef og til kompanisjef. Hans tid i Garden var fra 1967 til 1978, og han avsluttet sin tjeneste i Garden som adjutant.

Jan Erik vil snakke om sine uten-

SKYTING Buskerud Gardistforening inviterer til utendørs skytekonkurranse på Fiskum Skytterlags bane, Darbu, SØNDAG 10. oktober 2010.

Påmelding på banen fra kl 10.00, Skyting fra kl 1100 Startkont. kr.60.- Klasser: Under 50 år, over 50 år, over 70 år.

Program: 5 prøveskudd. 3+1+1, Liggende skyting m støtte av rem. Avstand 100m 3 serier a 5 skudd Ammo på banen. Privat ammo tillates ikke.

Våpen: Kongsberg skarpskytter kal.22 Ankomst: Fra Drammen, E 134 retning Kongsberg. Kjør til

TELEMARK GARDISTFORENING

landsopphold, og særlig om tjenesten i Nepal i perioden 2006 - til 2008.

Vi vil servere en kopp kaffe og noe enkelt ved siden av kaffen. Alle er velkommen, og det er fri adgang. Årets julebord går av stabelen i Befalsmessa på Huseby 26. november 2010 kl 18:00. Vi tar gjerne mot forslag på musikalsk bistand.

avkjøring DARBU. Følg veien helt ned til den møter den gamle veien. Ta til HØYRE, følg veien fram til Folkehøgskolen. Ta til HØYRE, kjør under jernbanen, og du er på skytebanen.

Ta med familien! Lett servering i skytterhuset.

Vel møtt på skytebanen!

Lars Fronth’s Pokalskyting 2010 Søndag 14. november inviteres det til Lars Fronths pokalskyting på Gardens innendørsbane på Huseby. Påmelding skjer fra 09:00 i leirvakta og skytingen starter kl

TEGF har en aktiv høst, med tur til Morgedal Hotell og båttur med ”Victoria” fra Kvitseid til Skien 4. og 5. september. Årets Dyrsku går fra 10. – 12.september, og foreningen har som vanlig tatt på seg bistand til arrangementet. Hele 167 timer skal dekkes opp, så ta kontakt med formannen om du kan bidra.

Per Helge Pedersen, formann Telemark Gardistforening

10:00. Deltageravgiften er kr 85,som inkluderer et enkelt måltid i Veteranrommet. Programmet: • 5 prøveskudd • 5 skudd knestående/sittende • 2x5 skudd liggende.

• Avstanden er 50 m • Kaliber 22 Alle våpen er innskutt på forhånd, så endring av siktene er IKKE tillatt.

Arrangementet er et samarbeid mellom foreningene i Buskerud og Oslo, i regi av Forbundet.

Også medbrakte familiemedlemmer er velkomne til å delta i skytingen.

49 | GARDISTEN

NGF

NYTT FRA UTLANDET NORSK/DANSK GARDEUTVEKSLING I KØBENHAVN Onsdag 23. juni var det fremmøte i Husebyleieren for 12 gardister, 3 befal og en gardeveteran. Vi ble kjørt med buss ned til Danskebåten. Etter at båten hadde lagt fra kai hadde vi felles middag, og sosialt samvær ut over kvelden. Torsdag morgen 24. juni la vi til kai i København, hvor vi ble mottatt av de danske garder.

Første post på programmet var et besøk på Fredensborg. Her hadde vi en presentasjon om Livgarden og fremvisning av vaktpåkledning.

Deretter overvar vi vaktskifte som startet på Fredensborg stasjon med påfølgende marsj opp til Fredensborg hvor vaktskiftet ble foretatt. I etterkant av vaktskiftet besøkte vi vaktlokalene til gardistene.

Etter transport til Gardekasernen var det tid for lunsj i offisersmessen. Lasse Hardkjær, sjef for den Danske Livgarde, og Sels Agersten, sjef for den norske kontingenten, fremførte takketaler

og utvekslet gaver. I etterkant ble det orientert om rekvisitter som var i offisersmessen. Vi fikk så en orientering og visning av danskenes materiell og en rundtur om bord i tanks.

Vi ble så innkvartert, gardistene sammen med de danske garder og befal og veteraner på et anlegg like utenfor leiren. Om kvelden var det grilling og sosialt samvær på gardekasernen.

Fredag 25. juni ble en lang og minneverdig dag. Det hele startet med frokost, deretter transport til Livgardens kaserne i København.

Her var vi med i Årsdagsparaden med inspeksjon av Dronning Margrethe av Danmark. Undertegnede sto fanevakt sammen med de danske veteraner. Befalet hadde deretter Dronningkaffe i offisersmessen. Vi hadde deretter omvisning på historisk samling før vi inntok lunsj i offisersmessen.

Etter lunsj spaserte vi ned til Christiansborg Slott hvor vi hadde omvisning. Etter en liten rundtur i Københavns gågater var det tid for klesskift. Offiserene deltok på Årsdagsmiddag. Gardistene og veteranene hadde felles middag på restaurant Valhalla på Tivoli.

Etter middag var det København by night. Lørdag 26. juni hadde vi frokost på Gardekasernen kl.10.00.

Deretter ble vi fraktet ut til skytebanen hvor vi hadde skyting med både gevær og pistol. Etter en sandwich var det klart for hinderbanen hvor det ble delt opp i blandet lag med danske og norske. Her var det ingen ting å si på innsatsen.

Full fart ifra første hinder. Kvelden ble avsatt til delt arrangement.

Gardistene dro til byen og offiserene og veteranene ble invitert hjem til den danske kontigentsjefen.

Søndag 27. juni var det pakking før frokost. Det var deretter overrekkelse av gaver. Vi hadde så en rundtur i København med blant annet et besøk i vaktlokalene på Amalienborg. Lunsj i Kongens-hage på Rosenborg og omvisning på slottet. Kl. 16.30 var det transport til Danskebåten som skulle ta oss tilbake til Norge.

Både danske og norske deltagere var strålende fornøyd med besøket. Det ble utvekslet mange erfaringer under besøket.

Per Helge Pedersen,Telemark Gardistforening

DEN ALBANSKE GARDE“UTENRIKSMINISTEREN” PÅ BESØK HOS PRINS LEKA I ALBANIA. Albania har vært republikk siden 29. november 1944, men har røtter tilbake til så vel gresk koloni som romersk provins. I 1444 gjorde Albanias nasjonalhelt Skanderbeg opprør mot det ottomanske riket, og skapte en selvstendig albansk stat. Landet har vært gjennom en rekke regimer før det i 1912 igjen erklærte seg uavhengig fra det ottomanske riket. Fra 1928 til 1939

regjerte Kong Zog I som nedstammet fra Skanderbeg. Kong Zog hadde den gang selvsagt en garde, som i 1939 bestod av 926 mann.

Herunder et seremonielt kompani, en infanteribataljon, artilleri, kavaleri, og ikke minst et eget musikkorps. Altså flere likhetstrekk med de skandinaviske livavdelinger. Skjønt den albanske garde var nok vel så opptatt;

Kongen overlevde nemlig 55 attentatforsøk før han i 1939 måtte rømme utenlands da Italia invaderte landet. En del av Kongens garde ble med til utlandet. Kong Zog døde i eksil 1961. Hans gjenlevende familie levde i eksil helt til 2002 hvor et flertall av Parlamentet ønsket dem velkommen tilbake til republikken Albania.

Det gamle slottet brukes nå av landets president, men andre eiendommer ble tilbakeført til familien.

Det er på familiens residens midt i Tirana at NGF får audiens hos Prins Leka, sønnesønn av Kong Zog I. Vi møtte en meget velutdannet, veltalende og reflektert ung mann på 28 år. Han har blant annet sin utdanning fra Sandhurst Military Academy i England, og har i dag en betrodd stilling i Inneriksministeriet. Mange ser for seg en lovende fremtid for ham i diplomatiet.

Prins Leka var svært imponert over og interessert i hvordan Norges Gardistforbund er organisert og

er nok bakgrunnen for hans genuine interesse for NGF. Og selvsagt ville han vite om veteranene noen gang traff Kongehuset, hvis bekreftelse gjorde et stort inntrykk.

Prins Leka av republikken Albania (t.v) hvordan Garden forholder seg til Forbundet. Noen av hans bestefars og fars gardister lever enda, og dette

Avslutningsvis var Prins Leka forundret over at et så rikt land som Norge ikke hadde råd til flere militære korps, noe ”utenriksministeren” ikke hadde et godt svar på. Som en god diplomat omgikk vi temaet ved å overrekke mansjettknapper, pin og slipsnål.

Anders Bredesen, NGF

Garderforening i København feiret 125 års jubileum.

Garderforeningen i København, ble stiftet den 25. august 1885, og er verdens eldste regimentsforening og Danmarks største soldatforening med sine 1400 medlemmer. Ikke rart at man vil feire en slik begivenhet, og feiring er noe danskene virkelig kan. 25.august var det parade og mottagelse, og feiringen varte til og med søndag. Lørdag 28.august var det duket til middag på Hotell Admiral i Kongens Nyhavn med 220 gjester til bords. Her har vi noe å lære, foreningens fane var mer enn til pynt. Den ble formelt båret inn etter at alle gjestene var på plass.

Selvsagt var det musikere med fanfarer forut for alle innslag under middagen. Søndag 29. august ble arrangementet lukket med en kransnedleggelse over 2 falne garderoffiserer under 2. verdenskrig. Det gode samarbeidet mellom Oslo og København ble behørig trukket frem i jubileet, selv i jubileumsskrivet var samarbeidet hederlig omtalt. Det gode samarbeidet kan godt illustreres med det faktum at Oslo Gardistforening arrangerte langweekend og ikke gikk glipp av noe av programmet. Vår danske venn Peter Horsten kvitterte ut det

gode vennskap med å invitere hele den norske delegasjonen til lunsj.

Og Norge stilte med ikke mindre enn 31 personer over 3 dager, hvorav 27 var Oslo-medlemmer i tillegg til representanter fra Telemark Gardistforening og Forbundet. Oslo Gardistforenings gave var nokså spesiell, en granittstein fra Iddefjorden som var hugget som en milesten og inngravert Kong Frederik III’s monogram, grunnleggeren av den danske garde. For mer bilder, se forbundets og foreningens hjemmesider.

Foto: Eirik Leinaas

NYTT FRA SVEAGARDESFÖRENINGEN Sveagardesföreningen har fått ny Ordförande, Kent Edberg som har tatt over etter Kim Åkermann. NGF gleder seg til første mulighet for å treffe den nye lederen. Om ikke annet møtes vi ved neste Nordiske møte. Samtidig takker vi Kim Åkermann for et svært god samarbeid gjennom flere år.

51 | GARDISTEN

PIO-seksjonen – der det skjer!

Følg Hans Majestet Kongens Garde på www.garden.no og www.garden.no/facebook. Vi lover bilder, reportasjer og gode gardetips.

www.garden.no