ANALYSE AV FILM Film og litteratur: nesten samme analyseapparat
Hvorfor ser vi film? Vi ser film for å underholdes og kjenne oss igjen. Hvordan stemmer det med favorittfilmer?
Aristoteles: «Det er gjenkjennelse som gjør at karakterer beveger oss og skaper engasjement»
Oppbygging av film Åpningssekvens Anslag/interessevekker Hvem? Hvor? Når? Antydning av konflikten Hva (skjer)? Plottet, handlingen Mot klimaks Avslutning
Dramaturgi Anslag
Stor konflikt som setter handlingen i gang. Noe som gjør at vi får lyst til å se resten av historien.
Presentasjon
Presenter deltagere, elementer, miljø og forklare leseren hva historien skal handle om.
Fordypning
Gå inn på hver person, deres personlighet, forholdet dem i mellom og dypere inn i historien og dens konflikt.
Opptrapping
Konflikten skal tilspisses, spenningen øke. Her må alle konflikter og forhold klargjøres.
Forløsning
Spenningen skal være på topp, poenget med historien skal fortelles.
Avtoning
Tid til ettertanke, oppsummering av historien og presentasjon av moralen i historien.
En film kan framstilles: Lineært |--------|-------|--------|--------|--------| scene scene scene scene scene Som en dramaturgikurve, med tre høydepunkt som stadig er høyere (ideelt) Som en sirkel
Elementer som må være til stede i en god dramatisk historie/film: åpning karakterene konflikt utvikling vendepunkt løsning ett tema
En historie er det nür vi har karakterer involvert i en serie hendelser (scener) som er bundet sammen med et tema. Historien har en begynnelse som fører til en konflikt som igjen leder til en løsning.
Status quo Status quo
hendelsen
180째 vending
Åpningssekvens: Anslag/interessevekker
Hvem? Psykologi / Utseende / Sosiologi
Ă…pningssekvens (forts):
Anslag/interessevekker (forts) Hvor? NĂĽr? Antydning av konflikten
Ă…pningssekvens (forts):
Oppbygging av konflikt Er
møter mellom mennesker tilfeldig?
Protagonist
Katalysator
Antagonist
Dramaturgi Plot Point 1 og 2 Disse punktene skal kaste handlingen videre i en annen retning (helst overraskende).
(forts)
Pinch Point 1 og 2 Disse punktene skal kaste nytt lys over hovedkonflikten og fungere som "Set up Pay off" for å trekke seeren over det kritiske midtpunktet.
Point Of No Return (PONR) På dette punktet skal seeren være klar over at det ikke finnes noen vei tilbake, samme hvor mye både leseren og hovedaktøren i historien vil det. Det bærer fram mot den endelige konfliktforløsning.
Midtpunkt
PP 1
AKT 1
Pi P 1
Pi P 2 PP 2
AKT 2
PONR
AKT 3
Dramaturgi Plot Point 1 og 2 Disse punktene skal kaste handlingen videre i en annen retning (helst overraskende).
(forts)
Pinch Point 1 og 2 Disse punktene skal kaste nytt lys over hovedkonflikten og fungere som "Set up Pay off" for å trekke seeren over det kritiske midtpunktet.
Point Of No Return (PONR) På dette punktet skal seeren være klar over at det ikke finnes noen vei tilbake, samme hvor mye både leseren og hovedaktøren i historien vil det. Det bærer fram mot den endelige konfliktforløsning.
Midtpunkt
PP 1
AKT 1
Pi P 1
Pi P 2 PP 2
AKT 2
PONR
AKT 3
Set Up – Pay Off kone og forventningen Per er ute på kjøkkenet, Ola(Kontra begynner bli full og raver Olas Bygge opp til en hendelse. en å sjokkopplevelse)
ut på han hjelper henne med i skjære opp kjøkkenet for å ta seg et glass vann. Per kjøtt HUSK! Alle elementer flettes en logisk måte til en gryterett. De må flørter og sammen innigjen for å på hente mer øl, han. kommenterer trives tydelig i hverandres selskap. hvor sprek kona til Ola er og at Ola på Per skjærer seg plutselig på den store passe på så ingen stikker av med henne. kniven og kommenterer at den minner Ola som hele kvelden har vært sjalu og mer om en bajonett enn kniv. Han drukket tett, sprekker av denne legger den ved siden av springen før bemerkningen og griper kniven som ligger de går ut av kjøkkenet. henslengt ved springen, og stikker ned Per.
Pay Off
Set Up Pay Off Set Up
Set Up Set Up Set Up
AKT 1
Pay Off
Pay Off
Set Up
Pay Off Pay Off Set Up
AKT 2
AKT 3
Pay Off
De syv grunnkonflikter 1. Konflikt med det overnaturlige: Gud, Djevelen, skjebnen. 2. Konflikt med mennesker: Mann, kvinne, barn. 3. Konflikt med andre levende vesener: Dyr, insekter, fisk, mikrober og planter. 4. Konflikt med død materie: Gjenstander av et hvert slag. 5. Konflikt med naturkreftene: Tiden, de 4 elementene, fysiske lover og geo-grafiske fenomen, biologiske krefter som døden, sykdommer og arvelige belastninger. 6. Konflikt med sosiale krefter: Økonomiske problemer, politiske situasjoner, moralske konvensjoner, juridiske krav, sosiale lover, gruppelojalitet, religiøse og ideologiske prinsipper. 7. Konflikt med seg selv: a) Bevisst: Samvittigheten, fristelser, personlig moral, lojalitetskonflikt. b) Ubevisst: Fortrengte komplekser og undertrykte lengsler og lidenskaper.
Viktige elementer vedr. manusarbeid Historier begynner med ødeleggelse av harmonier, det skaper konflikt/problemer som må løses for å nå et mål. Det som bygger opp et drama er introduksjonen av nye elementer som hindrer framgang, slik at den endelige konklusjonen stadig blir forsinket, og spenningen derved intensiveres. Vi arbeider med illusjoner, historiene foregår i seerens hjerne. Jo mer seeren får greie på, jo mindre fantasi settes i sving. Plotting. (Målsetting) Oppbygging av historien. Appell. Følelsesmessig hensikt.
Viktige elementer vedr. manusarbeid Subplott. (Plott-enhet) Bihistorie som bygges inn for å belyse andre sider av saken, men som skal hjelpe oss fram mot hovedpoenget i hovedhistorien. Plott-enheter. Nye plott kan hele tiden henges på, helt til alle sider ved temaet/konflikten er belyst. HUSK! Hvert nye plott må være alvorligere enn det forrige (Spenningsoppbygging!) Dobbelt-plotting. (Se set up - pay off skjema.) Overlapping av uløste problemer. Nytt problem før det første er løst, dobbelt så usikker seer, dobbelt så oppmerksom. Struktur. Den røde tråden som holder fortellingen sammen. Rekkefølgen på handlingsforløpet. HUSK! Strukturen kan være forskjellig på en og samme historie. Se Strukturskjema.
Strukturskjema
(Manusarbeid forts)
Intrige – handling (Manusarbeid forts) Intrige
Ola dreper Per med en kniv. Mordet etterforskes og oppklares fordi Pers blodtype finnes på kniven
Handling
Ola dreper Per Ola dreper Per Ola dreper Per fortelle det. Ola dreper Per andre vet det.
Sted
Skill disse elementene!
fordi Per har stått i med kona hans. fordi Per har planer om å ta jobben hans. fordi Per vet at Ola misbruker små gutter og vil fordi Per er spion for en fremmed makt, men ingen
En blokkleilighet på Stovner i Oslo, 1993. Costa del sol, 1975. Middelalderens Tønsberg på 1200-tallet. Planeten Jupiter År 9068.
Manusarbeid
(forts)
Ytre og indre handling Hva opplever vi som seere (ytre handling) kontra det som skjer på innsiden av billedruten, hva opplever aktørene (indre handling)? Framdrift Det som holder leseren i gang, enten dialog eller fysisk handling som forteller oss mer om hovedkonflikten/historien enn det vi allerede vet. Der framdriften er stor kan tiden forlenges, evt. med mange bilder, for å indikere bare noen få sekunders handling. Vi bremser den fysiske handlingen slik at vi er sikre på at leseren får med seg budskapet/poenget. HUSK! Der framdriften stopper, skapes kjedelighet! Kryssklipping Skift scene når spenningen/usikkerheten er som størst, dette vil holde leseren oppmerksom jfr. punktet om dobbelplotting. Klipp fram og tilbake mellom scenene i historien. Sceneskift Må gå flytende, f eks i form av dialog eller billedlikheter. Dramatisk Ironi Vi som seere vet mer enn personene inne i historien.
Hovedperson – Karakterbygging Mann/kvinne? Utseende Innvendig Sosiologi Problem? + Positive sider
- Negative sider Hva ønsker hovedpersonen (mål)?
Skjult mål?
Kjell 43 år, lyst hår, kraftig bygd, oslo-dialekt Se positive/negative sider
*
Separert/2 barn/spiller sjakk/to gode venner Arbeidsløs
Karisma, flink til å ordne ting * Egoistisk, lat * Arbeid Orden på livet sitt
Historiebygging Hovedpersonens historie i 7 enkle punkt: 1. Begynne historie (”Døråpner”)
Ser stillingsannonse
2. Ta kontroll, gjøre noe med det
Får jobb
3. Ting går feil, handling vender
Moralsk dilemma / firmaet driver ulovlig
4. Alt faller sammen
Blir tatt av politiet og satt i fengsel
5. Når bunn. (PP2 fører til PONR)
Dødsstraff
6. Sannhetens øyeblikk
Innser at han har handla feil
7. Belønninga /
Blir benåda / får ”sjelefred”
det hovedpersonen oppnår / hva personen har lært
Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging (forts)
Hovedpersonen trenger å lære ei lekse av en historie Hovedpersonen må ha et mål som han blir trukket mot Hovedpersonen spiller! Spill viser hovedpersonen! Hovedpersonen blir satt på tre prøver, verre prøver for hver gang Det er gjennom hovedpersonen vi som observatører blir fortalt historien
Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging (forts)
1. Nysgjerrighet forutsetter fravær av informasjon! 2. Spenning krever informasjon! Disse to punktene utelater automatisk hverandre! Eksempel: 1. En person står på hodet med en basketball på fotbladene. Hvorfor, hva skjer? Nysgjerrighet oppstår! 2. Vi får informasjon om at han har inngått et veddemål på 100.000 kr om å klare å stå slik i 4 timer og at det er et halvt minutt igjen. Vil han klare det? Spenning oppstår!
Undertekst og Tematikk Henrik Ibsen var en mester i undertekst. Aristoteles: «Temaet er et premiss» = Temaet er det samme som en setningsbasert påstand. Aristoteles: «Et dramatisk verk er best når temaet er mest skjult» = temaet ligger i underteksten Alt i gode filmer er betydningsbærende (alle scener) De som dør i filmen er de som ikke har forstått temaet
TEMA Tema i «Thelma & Louise»: «Hvis kvinnen utfordrer mannens verden på mannens premisser, vil det gå dem ille»
Kino er til for å underholde oss, men også for at vi skal få leve ut våre liv. Film er en del av underholdningsindustrien.
Hvem ser hva? Sjanger:
Gutter:
Jenter:
Action Vold Thriller Grøsser Science fiction Kjærlighet
Ja Ja Ja Ja Ja Nei
Ja Nei Ja Ja
Nei Ja