VIRKEMIDLER I FILM Film er egentlig en rekke enkeltbilder som vises i så høyt tempo at vi opplever dem som sammenhengende bevegelser på lerretet. Et bilde har nesten alltid en forgrunn og en bakgrunn. Ofte befinner det viktige seg i forgrunnen, selv om det ikke trenger å være slik.
Lydspor Lydspor er med på å: FORSTERKE EFFEKTEN av forskjellige stemninger FORVARSEL om noe som skal skje eller, LEDEMOTIV-teknikk
"Sea of Love"
TID OG ROM
ROM
TID
Uttrykker tid gjennom: Nåtid/fortid (Tilskuer til fortiden) Forskjellige tider (Flere handlinger) Komprimert tid (F. eks raskere død)
"Hotel New Hampshire"
Uttrykker tid gjennom: (forts)
Uttrukket tid (Sakte bevegelser)
"De ubestikkelige"
Normal tid
UTTRYKKER ROM GJENNOM: Ultratotal
Et oversiktsbilde av et vidstrakt synsfelt. Hovedelementene er landskapets linjer og motivets generelle komposisjon. Enkelthetene i bildet blir så små at de har liten betydning i bildets totalvirkning. Mye brukt som ”etablerende bilde" et første oversikts- og orienteringsbilde i en scene. Slik brukt er ultratotalbildet ofte overvinklet.
UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS): Total
Nok et oversiktsbilde. men her er det en tydeligere relasjon mellom personer og omgivelser. Filmskaperen står friere til å manipulere billedelementene, men kan samtidig gi en tilfredsstillende presentasjon av det sceniske rommet. Har derfor etter hvert mer tatt plassen som det dominerende billedutsnittet for «etablerende bilder".
UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS): Halvtotal
"Hollywood-bildet", med hovedpersonen i bildet klippet av ved knærne, var svært populært som det gjennomgående billedutsnittet i de store stjerners dager: Man kunne plassere stjernen dominerende i bildet og samtidig la en del ting foregå rundt ham/henne. Dette bildeutsnittet ble også brukt for å skjule at en stjerne var kortvokst (Bogart og Redford har spilt mange scener stående på kasser og plattinger).
UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
Halvnær Et meget benyttet billedutsnitt, fordi det både gir anledning til minespill (ved sin relative nærhet og til å illustrere samspillet mellom flere elementer i bildet (f.eks. personer i samtale). Bildet har dessuten en slik karakter at klipp til reaksjonsbilder i halvtotal eller nærbilde virker lite forstyrrende.
UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS): Nærbilde
Nærbildet er et eksklusivt bilde, idet det fokuserer nærmest utelukkende på en persons ansikt (eller på en annen bildedetalj). Mens det utelukker omgivelser og miljø, gir nærbildet mulighet for innsikt i "det indre liv" i et motiv. Nær-bildet benyttes mye som ”cut-in”, et "intimt" bilde av reaksjoner og følelser i en sekvens dominert av bilder i større utsnitt. "Et Spørsmål Om Ære”
UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS): Ultranær Et meget effektfullt bilde som nettopp derfor bør bli - og blir - benyttet med forsiktighet. Det gir en nærmest sjokkerende effekt ved å fylle hele lerretet med et enkelt bilde. På så nært hold blir imidlertid et blunk en dramatisk og kraftig gest.
UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS): Symmetri og dybde Mønster og design (F.eks barokk hage, Versaille, solkongens slott i Frankrike) Oppdelt scene (Flerdelt bilde) "Da han møtte henne" Impresjonistiske montasje (Vanlig i musikkvideo) "Sun City" Multiscreen (F. eks 3 filmer ved siden av hverandre)
BEVEGELSE Personene beveger seg, kamera står stille (Normalt) Bevegelig kamera, personene går (Kan se ut som om de står stille eller effekt av at det er enda mer bevegelse) "Mafiabrødre”
BEVEGELSE (forts)
Personene står stille, kamera beveger seg (Kan få fram bevegelse) Forvrengning med linse (Kan få fram sinnstilstand) "The Doors" Zooming (Helfigur til nærbilde) "Twin Peaks"
Kryssklipping
En rask veksling mellom to eller flere scener, som foregår på forskjellig sted eller til forskjellig tid. F. eks: Et barn og en kvinne ligger fastbundet på en jernbanelinje mens et tog nærmer seg. Redningsmannen, filmens helt, er på vei mot stedet i full galopp. Vil han nå fram før de to blir drept av toget? I filmen kryssklippes det mellom disse tre scenene, de fastbundne, toget og redningsmannen som nærmer seg. Brukes ofte som en spenningseffekt. Kan få fram kontraster, skape assosiasjoner, gi tilbakeblikk (f. eks ved å bruke svart/hvitt eller fargefilter/linser på tilbakeblikkene).
KAMERAVINKLER
FARGEBRUK Optisk (Realistisk, slike øyet ser det) Psykologisk (Uttrykker psykisk tilstand, ikke realistisk) Symbolsk (Symboliserer hendelser, svart = sorg) "Wild at Heart"
FARGEBRUK (forts) Ofte kan fargebruken gjennom hele filmen være med på å understreke filmens stemning. Woody Allen, f.eks, mener at alle hans skildringer av New York må være i svart/hvitt. Andre eksempler; "Tause Vitner" har grå farger hele filmen igjennom, noe som skaper en dyster stemning som samsvarer med filmens innhold.
ANDRE VIRKEMIDLER Blanding av uttrykksmåter (F. eks vanlig film + tegnefilm) "Roger Rabbit" Andre
effekter alt avhengig av regissørens fantasi (Utdrag fra dokumentarfilm om skrekkfilmer)
FILMENS DRAMATURGI
En film er som regel satt sammen av en rekke enkeltsituasjoner som skaper spenning og usikkerhet om hva som kommer til å hende. Disse situasjonene kalles DRAMATISKE SEKVENSER. Men dette er ikke nok til å skape en helhet i en film. Spenningen må bygges opp til ett DRAMATISK HØYDEPUNKT - DEN OVERORDNEDE DRAMATURGIEN. For å få best mulig virkning av de DRAMATISKE SEKVENSENE er det også viktig å legg inn HVILESEKVENSER mellom de dramatiske. Dette er med på å bygge spenningen opp igjen til neste dramatiske sekvens
DRAMATURGIKURVER
Eventyr
DRAMATURGIKURVER (forts)
Episk framstilling
DRAMATURGIKURVER (forts)
Detektime (Derrick)
DRAMATURGIKURVER (forts)
S책peopera
ULIKE FORTELLERTYPER
1. 2. 3. 4.
Synsvinkel Vi skiller mellom autoral og personal synsvinkel i film på samme måte som vi gjør i litteraturen. Ofte er det en veksling mellom disse, spesielt spennende sekvenser opplever vi ofte gjennom en av personene. Den allvitende forteller ikke-handlende Den personale forteller Den registrerende forteller Jeg-fortelleren a) som hovedperson handlende b) som vitne c) som biperson
”Jackie Brown”
VANLIG OPPBYGGING AV FILM 1. Anslag og
introduksjon
Stedet der handlinga utspiller seg, den overordna konflikten og hovedpersonene presenteres.
dramatiske sekvenser og hvileseksvenser. 3. Det dramatiske høydepunkt i 2. Veksling mellom
filmen (klimaks) og evt antiklimaks (”nedtur” for helt/heltinne)
Evt 4. Epilog.
HVA DERE BØR LEGGE MERKE TIL MENS DERE SER FILM 1. Anslag og introduksjon Hvordan blir vi presentert for stedet for handling, konflikten og hovedpersonene? 2. Hvordan fortelles handlinga? Legg merke til dramatiske og hvilesekvenser. 3. Virkemidler Spesielle situasjoner dere legger merke til. 4. Bruken av lyd/musikk i forskjellige situasjoner.