5 minute read

Studieplasser og kapasitet

Kommentar fra Kirsti Lysaker, leder i GeoForums utdanning- og forskningsgruppe, med innspill fra NTNU og NMBU ved Ivar Maalen-Johansen

Antall studieplasser på gradsutdanningene innenfor geomatikkstudiene har vært noenlunde lik i mange år. Masteren i areal og eiendom ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) kom for noen år siden i tillegg til tilsvarende utdanninger ved NMBU. HVL som har en spesialisert utdanning på Bachelornivå, hadde ca. 70 studenter på venteliste når inntaket stoppet i 2023. Inntakskrav er generell studiekompetanse. De øvrige bachelorutdanningene, NTNU Gjøvik og NMBU på Ås har ca. 50% ledig kapasitet etter inntak av alle kvalifiserte. Der kreves spesiell studiekompetanse. Det er også noe ledig på master på NMBU. NTNU i Trondheim rekrutterer hovedsakelig via fordypning fra Ingeniørvitenskap og IKT.

Årsstudiene i landmåling og GIS ved NTNU Gjøvik er lagt ned, og det er stadig færre bygg-utdanninger som nå har landmåling som obligatorisk emne (NTNU fra 2024).

Utdanning – og forskningsgruppa (UF-gruppa) mener vi må jobbe for å beholde studieplasser ved å få dem fylt opp. Med trangere økonomiske rammer risikerer vi at ledig kapasitet over tid kan medføre reduksjoner – også i antall ansatte. Dette er et ansvar for hele bransjen å bidra til ved å «selge» fagområdet til utdanningssøkende ungdom, og ikke noe utdanningene har ansvar for alene!

Det er flere grunner til at det kun er HVL som har en spesialisert utdanning tilpasset eiendomslandmåling. Daværende HiB la om studieplanen allerede i 2006. NMBU la også ned et betydelig arbeid med å utarbeide forslag til faglige kompetansekrav den gangen. Usikkerheten rundt innføring av en slik ordning og kravene til formalkompetanse bidro til at det ikke ble utviklet et tilsvarende tilbud ved NMBU. NMBU har de nødvendige fagmiljøene for å kunne utdanne eiendomslandmålere, men det er noen utfordringer med dette. Instituttene er på hvert sitt fakultet, som uavhengig av hverandre må gjøre faglige og økonomiske vurderinger ift. utdanning som skal tilbys. Eiendomsfag ønsker ikke å tilby Bc-studier pt. og Geomatikk sliter med å tilby studenter uten realfagsmatte sine kurs. Geomatikk-miljøet har pt. 5 av 8 stillinger besatt etter at de budsjettmessige rammene på fakultetet har blitt strammere.

Hvis det skal bygges opp nye studier (som f.eks en påbyggingsmaster i eiendomslandmåling til Bc i geomatikk ved NMBU), eller utvides i kapasiteten ved HVL krever dette langsiktige økonomiske rammer i form av fullfinansierte studieplasser.

Ubesatte studieplasser gir et inntektstap på ca. 50% pga. manglende studiepoengsproduksjon. En dobling av antall Bc-studenter ved HVL uten ny tildeling (eller overføring fra andre studieretninger internt) vil bare gi ca. 50% økte inntekter i form av produserte studiepoeng da disse ikke har grunnfinansiering.

NTNU har ingen miljø innenfor verken jus eller eiendomsfag, og har ingen intensjoner eller muligheter til å satse på dette nå.

Isolert sett, er ikke utdanningskapasiteten for eiendomslandmålere elendig. Utfordringen er at det også er andre deler av bransjen som ønsker å ansette disse kandidatene. Det betyr at kommunene har konkurrenter som er mer pro-aktive overfor studentene, og dermed kanskje i større grad klarer å gjøre seg attraktive. Her kan en ikke skylde på utdanningene, her må en kanskje se seg sjøl i speilet?

BA-gruppa i Geoforum tok for et års tid siden kontakt med UF-gruppa for å se på rekrutteringsutfordringene de ser etter endringene ved NTNU. Noe liknende initiativ har verken kommet fra Kommunegruppa eller Storkom- munene. UF-gruppa ønsker imidlertid hjertelig velkommen til å bidra i RePro 2.0!

Noe av grunnen kan kanskje være at en lenge hadde fokus på at en via overgangsordningen skulle sikre kapasiteten. Dette har nok fungert i de kommunene som allerede hadde en landmåler, mens det er til liten hjelp for kommunene som ikke har hatt. Det gir jo da heller ingen mulighet for å autorisere nyutdanna i fremtida heller. Dette er jo da det markedet firma kjøper seg inn i, om man ikke har tverrkommunale avtaler. Det var langt færre som stilte spørsmål til utdanningskapasiteten – eller vurderte den. Departementet med flere har kanskje også trodd at studiene automatisk ville bli tilpasset dette bransjebehovet?

Det har vært flere videre- og etterutdanning, men for tiden er det Tingsrett på NMBU som går. Dette har med en kombinasjon av personellressurser, søkere og den manglende langsiktighet å gjøre.

Hvis det skal bli flere utdanningstilbud må "noen" ta et initiativ til dette. Det er viktig at nye tilbud ikke går på bekostning av de vi allerede har. Inntakskrav er et stikkord der. UF-gruppa er villig til å bidra med dette faglig. Men uten at vi er noenlunde sikre på at dette vil være et behov over litt tid, kan vi dessverre ikke forsvare å planlegge et tilbud. De ulike BC-tilbudene i dag konkurrer i liten grad om de samme studentene. Vi ser på en samkjøring mellom institusjonene som det mest reelle her.

Når det er sagt, så er det ved flere av institusjonene mulig å ta enkeltemner fra gradsstudiene (med egen søknadsfrist). En må da følge opplegget til de øvrige studentene med hensyn til aktiviteter og innleveringer mv. Alle HVL sine emner som er relevante her er åpne slik.

This article is from: