Arealregnskap i Agder

Agder fylkeskommune har utarbeidet et helhetlig arealregnskap for egen organisasjon, samarbeidspartnere og etter behov fra enkeltkommuner.

Tekst og bilde: Gunnar Ogwyn Lindaas, Avdelingsleder for analyseavdelingen, Agder fylkeskommune.

En av kjerneoppgavene til analyseavdelingen i Agder fylkeskommune er å tilrettelegge kunnskapsgrunnlag i bred forstand for både egen organisasjon og samarbeidspartene i regionen. Vårt arbeid med arealregnskap springer ut av dette oppdraget, samt innmeldte behov fra enkeltkommuner. Avdelingen besitter god kompetanse på både plan, GIS og natur.

Det første spørsmålet vi måtte forsøke å besvare var hva et arealregnskap faktisk er for noe. Det finnes ingen entydig definisjon av hva et arealregnskap er og det finnes nok mange ulike typer, avhengig av innhold. Det som er felles for alle arealregnskap er at de tallfester utbredelsen av arealtyper, arealbruk eller stedlige fenomener innenfor et geografisk område. Hvis dette gjøres for ulike tidsintervall vil man kunne se hvordan utbredelsen av disse arealtypene eller fenomenene forandrer seg over tid. Av og til brukes arealregnskap og naturregnskap om hverandre, og dette kan skape forvirring. Et naturregnskap vil i tillegg ha informasjon om utbredelsen av naturtyper, økosystemer eller økosystemtjenester, med informasjon om deres verdi og tilstand. Agders metode omfatter ikke dette, rett og slett fordi dekningsgraden av naturinformasjon er for lav til at man kan gi et godt nok bilde. Mindre enn 30% av arealet i Agder er naturtypekartlagt og/eller vernet.

I tillegg til at et arealregnskap gir en bedre oversikt over arealene i en kommune eller i en region – og endringer over tid – er det et vel så viktig poeng at det må kunne være et operativt verktøy i forbindelse med arealplanlegging, og særlig strategisk kommuneplanlegging. Sett i lys av sterkere bevissthet om at naturen er under stadig økende press, og naturens betydning for et vidt spekter av økosystemtjenester, så er det viktig å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for videre arealforvaltning.

Datasett som inngår i Agders modell:

På bakgrunn av våre refleksjoner om hva et arealregnskap bør være og hvordan det bør kunne brukes, så kom vi frem til at det kun er interessant å bruke datakilder som gir heldekkende informasjon for kommunene. Datakildene vi bruker er:

• Arealressurskart, som er fundamentet i arealregnskapet. AR5, supplert med AR50 der AR5 ikke finnes, gir en sammenhengende oversikt over fordeling og omfang av ulike typer areal med tilhørende egenskaper om grunnforhold, skogbonitet og treslag. En annen viktig fordel med arealressurs er at Miljødirektoratets utslippsfaktorer for arealbruksendringer er baser på AR5-kodekombinasjoner og dermed kan beregnes i arealregnskapet.

• SSB Arealbruk: AR5 har varierende oppdateringsfrekvens, mens dette datasettet fra Statistisk sentralbyrå kommer i årsversjoner. I modellen bruker vi derfor SSB arealbruk til å oppdatere og utdype arealtypene bebygd og samferdsel i AR5. SSB arealbruk er konstruert fra mange ulike datakilder, og gir den best tilgjengelige, samlede oversikten over hvilke areal som er opparbeidet og/eller bebygd. Summen av AR5, AR50 og SSB arealbruk danner det heldekkende arealtypegrunnlaget i modellen. Testversjon for grunnkart for arealregnskap er publisert. Vi har tro på at dette datasettet i sin endelige versjon vil kunne ivareta det vi i dag løser ved å bearbeide AR5, AR50 og SSB arealbruk. Det vil i så fall forenkle modellen betydelig, i tillegg til at vi får tilført økosystemdimensjonen.

• Arealformål fra kommunale planer. Gjennom et eget steg i modellen gjøres det flere grep som gjør at man ender opp med en sammenhengende mosaikk som representerer gjeldende arealformål på tvers av plannivå i kommunen. Mosaikken bygger på kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og det kan gjøres ulike valg for å få en riktigst mulig representasjon (hvilken plan skal gjelde?). På veien oversettes alt plangrunnlag til nyeste standard for kommuneplan, men opprinnelig arealformålkode beholdes. Reguleringsplangeometri beholdes intakt, med nasjonal arealplanID. Modellen er basert på å benytte tilgjengelige planer i Norge digitalt, men tidvis må man hente direkte fra kommuner.

Dashboard slik det er presentert i kunnskapsportal www.agdertall.no.

• En annen viktig del av analysen av plandata er å forsøke å få fram planreserven (utbyggingsreserven). Planreserven består av jomfruelige deler av planlagte byggeområder som kan ha et gjenværende utbyggingspotensiale. Disse områdene identifiseres ved hjelp av SSB arealbruk, FKB bygning, FKB veg og FKB tiltak. I tillegg må arealene ha en viss minimumsstørrelse. I denne analysen tas det kun hensyn til arealformål, slik at begrensninger i eventuelle hensynssoner eller bestemmelser ikke tas med i betraktning.

Produktet

Alle flater i arealregnskapet bærer med seg egenskaper fra datasettene som inngår. Arealregnskapet gir dermed en samlet oversikt over arealer som er tatt i bruk (bebygd eller opparbeidet) og til hvilket bruksformål (SSB arealbruk), utbredelsen av arealtyper, grunnforhold, treslag og bonitet/produksjonsevne (AR5) og hvordan arealene fordeler seg over arealformål i gjeldende planer (planmosaikken). I tillegg altså et estimat over planreserven (utbyggingsreserven) og klimagasskonsekvensen dersom denne bygges ut.

Ved å sammenstille denne informasjonen for alle våre kommuner fikk vi for første gang en samlet, regional oversikt i et helt fylke. Dette samlede bildet av hva slags arealer vi har, hvordan vi har brukt det vi har tatt i bruk, og ikke minst hvordan vi har planlagt å bruke areal framover, har tilført samfunnsdebatten knyttet til arealbruk viktig informasjon.

I tillegg til datasettet, som kan fremstilles med ulike tegneregler avhengig av hva man ønsker å få frem, får man også en stor kilde til statistikk. Vi har benyttet PowerBI for å fremstille statistikken i arealregnskap for Agder, mens kartpresentasjonen er i form av dashboard i ArcGIS Online. Alt presenteres i regionens egen kunnskapsportal www.agdertall.no, og man kan finne mer detaljert informasjon om blant annet metode og feilkilder.

Den komplette arealregnskapsmodellen er et FME- workspace, og det er dette som gjør den enkel å dele, blant annet gjennom det gode GIS-samarbeidet på tvers av fylkeskommunene. I skrivende stund er det utarbeidet arealregnskap på denne måten i 242 kommuner og 8 fylker. I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning ble det i 2023 gjennomført en analyse av samlet utbyggingsreserve i norske kommuner (NINA Rapport 2310).

Analysen er basert på Agdermodellen (og delt på Github), og påviser at vi i Norge har med oss en bagasje med oppsiktsvekkende store utbyggingsreserver i allerede vedtatte planer. Et av spørsmålene som melder seg er om summen av utbyggingsreserver i gjeldende planer (som er akkumulert opp gjennom mange tiår) representerer den klokeste veien for framtidig arealbruk, eller om en bør gjøre noen nye vurderinger på bakgrunn av ny kunnskap.

I Agder tilbyr vi kommuner løpende bistand til kommunene ved rullering av kommuneplanens arealdel eller i forbindelse med arbeid med arealstrategier. Kommunen får da nye kjøringer med tilhørende statistikk over formålsoverganger, arealtypeendringer og klimagasseffekt, samt filtrerbare dashboard som kan brukes i deres interne saksforberedelse eller overfor publikum. Dette gjør vi gjerne i flere iterasjoner med ulike høringsforslag til kommuneplanens arealdel. Når prosessen er modellbasert er dette en enkel sak, og modellen tar i snitt kanskje 10 minutter å kjøre, avhengig av kommunens størrelse.