3D Analyse har i samarbeid med Stavanger Kommune gjennomført et innovasjonsprosjekt med detaljert vegetasjonskartlegging basert på eksisterende geodata, primært punktsky fra laserskanning og orienterte flybilder fra omløpsfoto.
Tekst og foto: Dagrun Aarsten, 3D Analyse AS
Målet var å utarbeide et heldekkende vegetasjonskart inndelt i feltsjikt, busksjikt og tresjikt for hele kommunen, men også å analysere hvor detaljert informasjon som kan hentes fra helt «vanlige» geodata som alle kommuner har tilgjengelig. Vi ønsket også å benytte selve punktskyen i 3D som grunnlag for analysen, i stedet for å konvertere data til 2D-raster med høyde. Da kan man beholde all geometrisk informasjon og for eksempel filtrere ut høyspentlinjer over gressmark, som ellers ville blitt tolket som trær (piksler med høyt vegetasjonsinnhold og stor høyde over bakken).
Konklusjon: Prosjektet har vekket begeistring og bidratt til å belyse den store mengden informasjon, både geometrisk og spektral, som finnes i kjente og eksisterende geodataprodukter. Det er lagt vekt på å gjøre metoden skalerbar, slik at vi har levert en komplett vegetasjonsmodell av hele Stavanger kommune. Et av prosjektets avledede produkter er et grøntstrukturkart i form av et raster delt inn i feltsjikt, busksjikt og tresjikt med høyder. Dette har mange likhetstrekk med den nylig lanserte FKB-Grønnstruktur, men har en langt høyere detaljgrad takket være filtrering direkte i punktskyen og nesten ti ganger høyere oppløsning i datagrunnlaget.
Illustrasjon 1: Grunnlagsdata - eksempel fra Stavanger sentrum: Til venstre generert sant ortofoto i 4 kanaler (RGB-IR) basert på orienterte bilder (Omløpsfoto 2019).
Illustrasjon 2: punktsky i 3D fra laserdata i samme område som ortofoto i illustrasjon 1.
llustrasjon 3: CIR-bilde viser hvor godt man kan skille mellom vegetasjon (rødt) og ikke-vegetasjon (turkis), og filtrere på dette i punktskyen. Det er også benyttet FKB-B-data over hele kommunen til fjerning av enkelte menneskeskapte objekter, men dette er ikke strengt nødvendig.
Illustrasjon 4: Her vises punktsky fra samme område som illustrasjon 3 der kun vegetasjonspunkter er bevart. Denne kan visualiseres både i CIR og i RGB, og representerer en digital tvilling av kommunens vegetasjon.
llustrasjon 5 og 6: Prosjektet har også benyttet informasjon fra laserpunktsky inn i bildebehandlingen: Her er en terskelverdi på 5m for objekters høyde over bakken (venstre) benyttet sammen med et vegetasjonsfilter. Slik sitter vi igjen med et bilde der kun pikslene som representerer trær er bevart. Dette gjorde oss i stand til å detektere de små fargenyansene mellom ulike trær og benytte disse til treslagsklassifisering.
Illustrasjon 6
Illustrasjon 7: Endringsanalyse: Ved å sammenlikne nyeste og nest nyeste laserdata (2019 og 2014) kan man visualisere endringer siste 5 år. Hver røde flekk representerer et tapt tre, dette bare i et område på 330x215 m. Grønn og blå farge viser tilvekst. Tilsvarende tester i andre byer og boligområder viser oppsiktsvekkende antall tapte trær.ble vist under Geomatikkdagene 2024.
Illustrasjon 9: Eksempel på leveranse av RGB-farget punktsky avall vegetasjon i kommunen. Merk at hver minste busk og gressflekker med, som gir en svært nøyaktig kartlegging av kommunensvegetasjon. Denne modellen er generert for hele StavangerKommune med et areal på 256 km2. En ny versjon av Stavangersbymodell i 3D med vegetasjonsmodellen fra prosjektet inkludertble vist under Geomatikkdagene 2024.
Prosjektet vil presenteres på Geoforums webinar torsdag 6. juni 2024 kl. 09:00 - 10:00 under tittelen «Innsyn i trærnes hemmeligheter gjennom kartets fortreffelighet». Velkommen!
