Den spisse og den andre enden

Tekst: Tomas Martin Holtan, styreleder

Det blir lysere. Selv om noen i andre land tuller det litt til med uvanlige utsagn – les Donald (ikke Duck). På berget merker vi kanskje ikke dette så godt, selv om straffetoll og andre utspill diskuteres hyppig ved lunsjbordet. Det er vel kanskje ikke tvil om at også dette blir et spennende år.

I bransjen merker vi flytting av ansatte fra privat til offentlig og motsatt basert på hvor høy aktiviteten er i eksempelvis byggebransjen. På en måte så er det fint for da får vi ulike perspektiv og erfaring fra begge sider, noe som hjelper oss til å få mest mulig optimale prosesser i samfunnet. Faktumet er at vår kunnskap i høyeste grad er etterspurt, noe som er bra.

Siden sist har jeg gått fra stat til kommune og merker godt hvordan kravene endrer seg.

Fra fokus på store nasjonale system som skal løse mange utfordringer (kanskje for mange), til veldig konkrete saker som er viktige for borgerne. Det som slår meg, er vel at det kanskje er litt stor distanse fra hva nasjonale system legger opp til å løse og hva behovet egentlig er. Det er i den spisse enden ting skal løses, les kommunen, og da trenger vi fellesløsninger som svarer ut disse på en effektiv måte. Dette fordrer igjen veldig god kunnskap på hva behovet er. Det er nødvendig med involvering, men kanskje ikke på de nivåene som det legge opp til fra statlig hold. En kommuneansatts hverdag er i høyeste grad variert, i betydning at vi er i kontakt med mange system og borgere som krever spesifikke leveranser ut. Hvis systemene ikke leverer dette må man lage system over systemet som igjen fører til krav om mer kompetanse og høyrer kostnad. Staten må ha mer penger til sine system, private må tilpasse sine og krever mer av det offentlige igjen. Dette er ikke bærekraftig. Vi er oss selv nærmest og penga rår – Jeg tenker at verdikjedekartlegging fra det ytterste ledd til de indre gemakker er vesentlig for å prioritere hvor midlene best mulig kan brukes. Vanskelige og gamle statlige løsninger blir ikke nødvendigvis bedre av å flytte over til sky og modernisere koden før man tar den reelle bruken på alvor. Dette gjør man, som privat sektor har skjønt for lenge siden, med å begynne ytterst å jobbe seg bakover. Hva skal løses, hvordan gjør vi det og med hvilke verktøy? Ikke omvendt. Jeg har ingen spesifikk løsning på problemet, men jeg tenker at vi må se hele verdikjeder for å få digitaliseringen til å svinge. Dette er ikke lett siden gevinsten ofte kommer andre steder enn hos enn selv. Samarbeid på tvers av sektorer der den samfunnsmessige gevinsten blir vektlagt har jeg stor tro på. Her må aller parter tenke nytt og ikke henge seg opp i at gevinstrealiseringen nødvendigvis kan måles hos en selv.