Fra ingenmannsland til allemannsrett transformasjon av grensestasjoner langs den norsk-russiske riksgrense
Redegjørelse Gina SÌther Berge 2013218 Studio Transformation Veileder: Mo Michelsen Stochholm Krag
CV
Gina Sæther Berge 14/09 - 1992 Norge ginasberge@gmail.com +45 26362707
Arbeidserfaring
Digitale ferdigheder
Rhino 6 Adobe CC
(íllustrator, indesign, photoshop)
meget god
Revit 2018 Autocad Vectorworks 2016
god
Google SketchUp 2017 Qgis 2.18
grunnleggende
E+N arkitektur (studiemedhjelper) Aarhus, Danmark / januar 2017 - juni 2017
Arbeidsoppgaver: Skitsering, verdisetning, konkurranse Dannheimer&Joos Architekten (praktik 7.semester) München, Tyskland / september 2016 - januar 2017
Arbeidsoppgaver: Prosjektering, konkurranse Sahl Arkitekter (praktikforløp 6.semester) Aarhus, Danmark / juni 2016
Arbeidsoppgaver: Skitsering, modellbygging
Utdannelse
Språk
Norsk Engelsk Dansk Tysk
morsmål flytende forstår / blir forstått grunnleggende
Kurs
cand.arch. ved Arkitekskolen Aarhus
Aarhus, Danmark / september 2016 - januar 2019 Program: Studio Transformation
Design Realization Critical Written Reflection
kandidatforløp
BA.arch. ved Arkitekskolen Aarhus
Robotics Workshop Security and Architecture Social Design 3D printing
bachelorforløp
Aarhus, Danmark / september 2013 - juni 2016
Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen Bergen, Norge / august 2012 - juni 2013
Kunstlinje ved Krabebsholm Højskole Skive, Danmark / januar 2012 - juni 2012
Asker videregående skole (gymnas)
Fritidsinteresser
Holy Names High School (utveksling)
Klatring, vandring i naturen, langrenn, seiling, fotografi, tegning, familie og venner
Asker, Norge / august 2008 - juni 2011
Windsor, Ontario, Canada / august 2009 - juni 2010
2
Innholdsfortegnelse
Motivasjon Intensjon
s. 4 s. 6
Kontekst Tidslinje Klima og geologi Relasjoner pü tvers av grensen Om grenser Garnisonen i Sør-Varanger
s. 10 s. 12 s. 14 s. 24 s. 30
Prosjektutvikling Site - grensestrekningen Site - grensestasjonene Omprogrammering Ă… bygge etter klima Volumstudier Kvalifisering Gjenanvending av konstruksjonsprinsipp
s. 36 s. 50 s. 56 s. 58 s. 70 s. 78 s. 90
Refleksjon Kildehenvisning
s. 92 s. 94
3
Motivasjon
Motivasjonen for valg av oppgave har bakgrunn i min interesse for konstruksjoner hvis opprinnelige funksjon er tydelig avleselig i formspråket. Når bygningen ikke lenger tjener sin tiltenkte funksjon kan en spørre seg hva dens verdi så er, og om den overhodet skal bevares. Videre oppstår spørsmål omkring omprogrammering; hvem skal nå bruke stedet, og hvorfor? Langs den norsk-russiske riksgrense står flere utfasede grensestasjoner og observasjonsposter. De bærer tydelig preg av å stamme fra en tid hvor analog overvåkning og fysisk tilstedeværelse var nødvendig for å hevde suverenitet. Gjennom transformasjon av enkelte av stasjonene vil jeg undersøke konstruksjonens kvaliteter og hvorvidt dens avleselighet skal bevares.
4
Introduksjon /
Motivasjon
Grensen mellom Norge og Russland måler 196 km, og strekker seg fra Treriksrøysa, hvor Norge, Russland og Finland møtes til Grense Jakobselv, og utløpet til Barentshavet. Strekningen er nøye oppmerket av 396 grensestolper som på hver sin side markerer henholdsvis norsk og russisk suverenitet. Paradoksalt nok står naturen ellers urørt, som om det er et sted ingen har gjort krav på; et ingenmannsland. Allemannsretten er den overordnede betegnelse på rettigheter man i Norge har til å benytte naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen man befinner seg på. Prinsippet gjelder også helt inntil de sorte og gule grensemerker, men all bevegelse forbi dette tolkes som vanære av grensen. Retten til fri ferdsel i naturen møter restriksjonene omkring ferdsel ved grensen.
5
Intensjon
Dette avgangsprosjektet består av å undersøke og redefinere opplevelsen av den norske siden av den norsk-russiske grensen. Området har i flere tiår blitt voktet av soldater i førstegangstjeneste som har hatt fast tilholdssted på én av de seks grensestasjoner langs strekningen. Til hver stasjon er flere mindre observasjonsposter plassert tett på grensen, hvor en patrulje på fire holder til i 1-2 uker av gangen. På bakgrunn av ambisjoner om sentralisering og teknologisk utvikling i Det norske Forsvaret, blir de eksisterende grensestasjoner nå utfaset, og erstattet av to nye. Et premiss for oppgaven er at de tilhørende observasjonspostene også, i nær fremtid, vil utfases. I omdannelsen fra militært til rekreativt, skal stasjonene nå fasilitere en vandretur langs grensen. Samtidig er grensestasjonene og observasjonspostene et vitnesbyrd om stedets historie, og det inkorporeres funksjoner som er med på å understreke denne. Prosjektet tar utgangspunkt i den nordlige halvdel, og skal betraktes i to skalaer. Strekningen mellom stasjonene utgjør den overordnede programmatiske gjentolkning, mens transformasjon av stasjonene vil fasilitere denne. I bygningstransformasjonen vil jeg i hovedsak arbeide med én grensestasjon. Deretter vil jeg utarbeide et prinsipielt forslag for transformasjon av én observasjonspost, hvor konseptet skal kunne gjenanvendes på de øvrige.
6
Introduksjon /
Intensjon
Kirkenes
Sør-Varanger kommune Finnmark fylke
Russland
Finland
Sverige
Oslo
Oslo kommune Oslo fylke 7
Kontekst
8
Tidslinje Klima og geologi Relasjoner pü tvers av grensen Om grenser Garnisonen i Sør-Varanger
9
Sør-Varangers historie
1800 - 0 f.kr.
1826
1910
Samene trer tydelig frem som etnisk gruppe.
Grensekonvensjonen av 1826 fastlegger riksgrensene (mellom Norge, Finland og Russland) på Nordkalotten. se s. 26
Etablering av gruvedrift i Kirkenes for utvinning av jernmalm. Driften setter både nordmenn og russere i arbeid, og befolkningstallet øker Stor tilflytning fra sør.
10 000 - 4500 f.kr.
ca. 1500
1862
Isen smelter, og det oppstår gode levevilkår for villrein, fisk, sel, hval sjøfugl m.m. En finner de første spor av menneskelig aktivitet; jegere som lever en halvnomadisk livsstil.
Det som i dag utgjør Sør-Varanger kommune betraktes som felles norsk-russisk skattland; fellesdistriktet på Nordkalotten. Norske konger og russiske tsarer forsøker med jevne mellomrom å hevde suverenitet.
Det bygges en kirke på neset mellom Langfjorden og Bøkfjorden, og tettstedet blir døpt Kirkenes. se s.14
Nordmann, finne, og russer ved Treriksrøysa foto: Ellisif Wessel
10
Kontekst /
Tidslinje
1940 - 1945
1991
Andre verdenskrig. Kirkenes er den siste norske by som blir okkupert av tyskerne og den første som blir frigjort av russerne. Forholdet mellom Norge og Russland er godt.
Oppløsning av Sovjetunionen, og grensen åpnes igjen for alminnelig trafikk. Under Den kalde krigen hadde de lokale forhold vært gode, og vannkraftverket som ble bygget i Pasvikelva markerte det gjensidige avhengighetsforholdet som hele tiden hadde eksistert.
1918 Det norske forsvar skal vokte riksgrensen, og Garnisonen i Sør-Varanger stiftes. se s. 30
1968
2015
7. juni 1968 ruller russiske stridsvogner uvarslet frem mot grensen, men trekker seg tilbake etter fire dager, uten forklaring. Det nærmeste en kommer væpnet konflikt. Grensen er tilnærmet lukket under Den kalde krigen.
Omstrukturering i GSV. De seks opprinnelige grensestasjoner erstattes av to nye. se s. 30
Pasvik Grensestasjon foto: Ivan Brodey Avbrenning av Kirkenes, 1944 foto: NTB scanpix
Jarfjord Grensestasjon foto: Consto 11
Klima og geologi
Klima i Sør-Varanger betegnes som subarktisk, hvilket innebærer lange og kalde vintre, og korte, men relativt varme somre. Området betraktes som tørt innlandsklima, med mest nedbør i sommermånedene. Sør-Varanger ligger nord for polarsirkelen, og en opplever både mørketid og midnattssol. Den politiske grense er ikke den eneste som skiller Norge fra Russland. Flere sibirske planter og dyrearter har her sin vestlige grense, og mange vestlige arter sin østlige. Sør-Varanger kommune blir ofte karakterisert som den biologiske grensen mellom Europa og Asia. (Moan og Myklebust, 2000, s. 23) Grunnfjellet i Sør-Varanger ble dannet for omkring 2900 millioner år siden, og en finner her Norges hittil eldste bergart. Berggrunnen består hovedsakelig gneisgranitt, en blandingsbergart som har blitt dannet etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme. (Bryhni, 2018) I Bjørnevatngruppen, 2 km sør for Kirkenes, forekommer også glimmerskifer og jernmalm, som i sin tid la grunnlag for gruvedriften.
N 750
NV
NØ
500 250
V
Ø
SØ
SV
Vind styrke og retning timer pr år
12
Kontekst /
S 0 m/s
Klima og geologi
>1
>3
>5
>8
>10
>14
>17
15 12 7
Temperatur
2
gjennomsnittlig pr mnd min. og maks målt i °C
-3 -6
-6
9
14 8
5
10 4
1
3 -1
-4
-2
-4
-7 -9
oktober
november
desember
25,1
september
12,3 22,0
august
11,8
juli
14,0
juni
15,8
mai
mars
19,3
april
februar
Nedbør
-11
-13
januar
-13
22,9
17,4
20,2
20,9
21,0 17,4
gjennomsnittlig pr. mnd målt i mm
vårjevndøgn 21.mars
sommersolverv 21.juni
høstjevndøgn 21.september
vintersolverv 21.desember
Lysforhold januar
februar
mørketid 13. nov - 16.jan
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november desember
midnattssol 27. mai - 15. juli
13
Relasjoner på tvers av grensen
Kirkenes; med Russland som nærmeste nabo Kirkenes er med sine 3500 innbyggere Sør-Varanger kommunes eneste bebyggelse med bystatus, og derfor også nærmeste by mot Russland. Storskog, den eneste lovlige grenseovergang mellom Norge og Russland, ligger om lag 10 km sørøst for byen, og er åpen i tidsrommet 07.00-21.00. Byens viktigste næring var i mange år gruvedriften, med utvinning av jernmalm, hvor det på det meste var 1500 ansatte i gruveselskapet A/S Sydvaranger. Etter selskapets konkurs i 1996 begynte turisme så smått å overta. For tiden planlegges det oljeutvinning i Barentshavet, noe som potensielt kan mange arbeidsplasser. Kirkenes lider ikke nevneverdig av fraflytting, som ellers preger flere byer og tettsteder i utkant-Norge. (Askheim, 2019) Under andre verdenskrig hadde Kirkenes rolle som forsyningshavn for tyske styrker på Murmanskfronten, og det ble i løpet av krigen sendt ut over 1000 flyalarmer og 320 luftangrep. Da tyskerne ble drevet ut av byen av Den røde armé i 1944, benyttet de seg av den brente jords taktikk, hvor kun 13 hus overlevde krigen. Gjenreisningen av Kirkenes bærer tydelig preg av etterkrigsarkitektur; betongbygninger reist hurtig og billig. Andre verdenskrig la grunnlaget for Sovjetunionens fremvekst som verdensmakt, og den påfølgende kalde krig satte en stopper for utvikling av en norsk-sovjetisk relasjon. På tross av dagens noe anstrengte forhold mellom Norge og Russland, er interaksjonen mellom grenseboerne preget av gjensidig respekt og forståelse. Innbyggere som bor innenfor en radius av 30 km fra grensen får tilgang på grenseboerbevis, noe som resulterer i mye handel på tvers; vodka, tobakk, og bensin i Russland, og sportsutstyr, kaffe, og bleier i Norge. Russernes nærvær er synlig. I Kirkenes er alt skiltet på både norsk og russisk, og omkring 10% av byens befolkning er russere. For å bevare det gode forhold arrangeres ofte idrettsarrangementer på tvers av landegrensene, og flere organisasjoner arbeider med kunst- og kulturutveksling mellom landene i Barentsregionen. (Sør-varanger museum)
14
Kontekst /
Relasjoner på tvers av grensen
Storgata, ca. 1916 foto: Varanger museum
Storgata, ca.1970 foto: Svein Tore Finstad
Storgata, 2018 foto: eget foto 15
Russiske fiskebüter fortøyd ved kaien foto: eget foto
16
Kontekst /
Relasjoner pĂĽ tvers av grensen
Spor etter gruvedrift omkring sentrum foto: eget foto
17
Kunst- og kulturutveksling Organisasjonen Pikene på Broen holder til i Kirkenes, og består av en gruppe kuratorer som arbeider med kulturell utveksling mellom Norge, Russland, og Finland. Hovedarrangementet er Barents Spektakel, en festival som avholdes årlig for å promotere kunst og kultur på tvers av landene. I tillegg blir det jevnlig arrangert debattkvelder, hvor det diskuteres politiske og kulturelle forhold i Barentsregionen. Organisasjonen driver også et artist in residency program hvor de inviterer kunstnere av alle slag til å jobbe med prosjekter som omhandler relasjonen mellom de tre land. (Pikene på Broen, 2019) De fleste arrangementer foregår i Kirkenes, og verken kunstnerne eller de lokale har noe forhold til selve grenseområdet. Nettopp av den grunn vil jeg foreslå å flytte enkelte av arrangementene ut til grensen. Den fysiske nærhet vil være en manifestering av ambisjonen om samarbeid og utveksling.
18
Kontekst /
Relasjoner på tvers av grensen
Barents Spektakel
Fotoutstilling
Transborder café
Bokbad
Festivalens åpningssermoni i 2012 av Campagnie des Quidams foto: Monica Anette Svorstøl
av Sigfrid Hernes, “Beautiful border: do not cross the line” foto: www.pikiene.no
med Erika Fatland, forfatter av Grensen foto: www.pikene.no
med TV2s Russland-korrespondent Øystein Bogen foto: www.pikiene.no
19
Turisme Turisme er i dag Kirkenes’ viktigste næring. Byen er endepunkt for både E6 og Hurtigruten, og besøkende kommer fra Norge og resten av verden for å fiske, jakte, gå turer, oppleve nordlys og midnattsol m.m. Hva angår turisme, er naturen Kirkenes sin største ressurs. Å utnytte naturen som turistattraksjon er imidlertid ikke uproblematisk. Som eksempler kan en trekke frem Trolltunga på Hardangervidda og Besseggen i Jotunheimen. Begge turer gir spektakulære naturopplevelser, men forutsetter også en viss kunnskap om vandring i fjellet, noe mange av de besøkende ikke besitter. Vandrerutene er i tillegg tett befolket i de travleste perioder, noe som ofte forringer opplevelsen. Forsøpling er også et økende problem. En skiller ofte mellom iakttagelse av -og interaksjon med omgivelsene. Iakttagelsen appellerer hovedsakelig til synssansen, mens interaksjonen spiller på både lukt, berøring, hørsel og syn. Der den ene distanserer seg fra naturen blir den andre en del av den. I Norge har 18 strekninger fått offisiell status som veier hvor det, gjennom kunst og kultur, skal investeres ekstra for å danne en infrastruktur tilrettelagt for turistnæringen (se s. 22). Intervensjonene er attraksjoner i seg selv, og baserer seg i høy grad på iakttakelse av naturen. Enkelte av disse er i tillegg reist som kulturminnesmerker, og kaster med dette lys over den lokale historie. (Nasjonale turistveger, 2019) Et godt eksempel på intervensjoner som oppfordrer til interaksjon med naturen er det vidt utbygde nett av turisthytter i Norge, hvor de fleste er eid og drevet av Den Norske Turistforening (DNT). Disse er ofte kun en dagsmarsj unna hverandre, og gjør det mulig å ta seg sammenhengende gjennom fjellområder uten å måtte medbringe forsyninger og telt. Turisthyttene har spilt en viktig rolle i fjellsportens historie, og de eldste stammer fra slutten av 1800-tallet, da naturturismen for alvor skjøt fart. (Tinderangel, 2019) På bakgrunn av grensestasjonenes nærhet til E6 vil det være naturlig å anse mitt prosjekt som en avslutning på de Nasjonale turistveger. Samtidig vil transformasjonen oppfordre til interaksjon med naturen, og en kan derfor trekke paralleller til hytte-til-hytte fenomenet. Jeg vil skape et sted for mennesker som vet hvordan man ferdes i naturen, og er i stand til å respektere reglene omkring ferdsel ved grensen.
20
Kontekst /
Relasjoner på tvers av grensen
Tyske, russiske, nederlandske, og finske biler står parkert i Grense Jakobselv foto: eget foto
Hurtigruten i innseling til Kirkenes, flyfoto fra øst foto: www.tv.nrk.no/serie/hurtigruten-minutt-for-minutt
Den Norske Turistforening markerer ruter med “T” foto: Tori Albertsen Fagerbekk 21
Den norsk-russiske grense som avslutning pĂĽ de Nasjonale turistveger
1
2 3
22
Kontekst /
Relasjoner pĂĽ tvers av grensen
1. Steilneset minnested, 250 km fra Kirkenes Arkitekt: Peter Zumthor foto: Andrew Meredith
2. Utkikksplattform på Stegastein Arkitekt: Todd Saunders foto: Jiri Havran
3. Utkikksplattformen Sohlbergplassen Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk foto: Jarle Wæhler
23
Om grenser
Også hit kom grensene Der folk og dyr for fritt og søkte næring trektes usynlige linjer som stengte og skilte Norge og Russland delte det siste fellesdistriktet på Nordkalotten Pasvikelva blei grense Elva hadde alltid knytta menneske til menneske Nå skilte den venn fra venn Og grensene grodde gjennom tanke og tru Østsamenes beitemarker og fiskevann blei delt mellom to stater De satte grensesteiner gjennom Neidensamenes land i vest i Pasviksamenes land i øst Opphavsfolket fikk større strev med å hente ressurser i sitt eget gamle land i to stater
ukjent, dikt fra Grenselandmuseet
24
Kontekst /
Om grenser
25
Grensetrekking i det grenseløse landet Selv om Nordkalotten i lang tid ble betraktet som et fellesdistrikt, forsøkte stadig de tre statsmakter å markere territorium. På 1000-tallet levde den norske bosetning ytterst på kysten, og fungerte som et kolonialt støttepunkt for den norske stat. Etter skismaet mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel i 1054 kom den vestlige og østlige kirke i et motsetningsforhold, og på Nordkalotten møttes de to trosretninger, representert av hver sin statsmakt. Av grensekonvensjonen av 1826 ble de endelige linjer trukket der det hittil hadde hersket stor uklarhet. Neiden gikk til Norge, Petsjenga til Russland, og Pasvik ble delt mellom Norge, Russland og Finland. Grensen skulle gå i Pasvikelva. Folketellingen av 1825 viser at det bodde omkring 300 mennesker i fellesdistriktet, bestående hovedsakelig av østsamer, norske reindriftssamer, fastboende sjøsamer, i tillegg til enkelte norske og finske husstander. Som følge av grensekonvensjonen skulle beboerne velge om de ville være norske eller russiske statsborgere, men ble til gjengjeld lovet full religionsfrihet og religionsutøvelse. Konsekvensene var størst for samene, som inntil nå hadde kunnet benytte hele området som beite for reinen. Etter grensekonvensjonen ble jakt- og fiskerettighetene innskrenket, og i 1852 ble grensen totalsperret for flytting av rein. Ellers levde folk stort sett som før, og rodde over Pasvikelva for å handle og arbeide. (Ruud, 2007) Det ble gjort enkelte unntak fra bestemmelsen om at grensen skulle gå i Pasvikelva. Den russisk-ortodokse kirke i Boris Gleb lå på norsk side, og et område på rundt en kvadratkilometer omkring kirken ble dermed gjort russisk. Til gjengjeld fikk Norge tildelt et stort område øst for elven, noe som forlenget grensestrekningen med ytterligere 75 km. Denne strekningen utgjør prosjektets site.
26
Kontekst /
Om grenser
Finnmarkens amt, kart fra 1896 kilde: www.wikimedia.org
27
Etablering, opprettholdelse, oppløsning Reece Jones, professor ved University of Hawai‘i, omtaler i boken ‘Violent Borders: Refugees and The Right to Move’ enhver grensetrekking som en voldelig handling. Med grensetrekkingen følger en trussel om vold utøvd mot den som prøver å krysse den konstruerte linje. Ifølge ham, er etablering av riksgrenser statens måte å kontrollere innbyggertallet og det givne områdets ressurser. Dette begrenser menneskets bevegelighet på kloden, og går som regel utover minoriteter og flyktninger. (Thøgersen, 2018). Paralleller kan trekkes til grenseavtalen mellom Norge og Russland, som fikk store konsekvenser for samene og deres virke. Analog overvåkning og fysisk tilstedeværelse har historisk sett vært essensielt for opprettholdelse av grenseavtaler. Grensestasjoner, observasjonsposter, og grenseoverganger har vært selve manifesteringen av dette. Med den aksellerende teknologiske utvikling kan det derimot tenkes at denne formen for overvåkning er utdatert. I artikkelen ‘persistent drones’ publisert i New Scientist i 2016 skriver Jacob Hambling om hvorvidt droner kan erstatte soldater for å hevde territorium. Dronene kan, på ubestemt tid, holde vakt på bygninger eller i trær. Dette utvider omfanget av overvåkning, samtidig som det reduserer behovet for soldater. Ettersom den norsk-russiske grensen er forholdsvis fredelig, og behovet for utrykning er lite, er bruken av droner for overvåkning av grensen ikke en utenkelig fremtid. Etter 2. verdenskrig hersket en allmenn overbevisning om at statsgrenser med tiden ville oppløses. Derimot er mange grenser strengere bevoktet i dag enn den gang, dette på grunn av nye konflikter og politiske skift. Andre grenser er nærmest usynliggjort. Et eksempel på dette er landegrensene mellom stater rundt om i Europa. Prosjektet ‘After Schengen’ av Ignacio Evangelista er en fotoserie som dokumenterer nedlagte grenseposter mellom stater rundt om i Europa. Kontrollpunktene hadde, siden første verdenskrig, fungert som geografisk skille og markør av territorium. Som følge av Schengen-avtalen av 1990 skulle man igjen kunne reise fritt mellom medlemslandene. De nedlagte stasjoner er i dag utdaterte ettersom de ikke lenger tjener sin opprinnelige funksjon. Samtidig besitter bygningsmassen verdi i at den inneholder historisk, økonomisk, og politisk reminisens. På tross av dette står grensepostene i øyeblikket til forfall og det vil, innen få år, ikke lenger være mulig å avlese fortellingen om moderne europeisk historie.
28
Kontekst /
Om grenser
Rattersdorf (Østerrike) - Köszegcs (Ungarn) foto: Ignacio Evangelista
Hardegg (Østerrike) - Cizov (Tsjekkia) foto: Ignacio Evangelista
Ždarky (Tsjekkia) - Pstrazna (Polen) foto: Ignacio Evangelista
29
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)
Garnisonen i Sør-Varanger er en militærleir på Høybuktmoen, ca 10 km vest for Kirkenes, og er underlagt Hæren. GSV ble opprettet i 1918 for å vokte Norges riksgrense, og senere Schengens yttergrense, mot øst. De har 120 ansatte, og det utdannes omkring 530 vernepliktige hvert år. I 1932 ble en kaserne bygget i Svanvik som den første militære installasjon for permanent innkvartering ved grensen. Siden har det blitt bygget fem nye grensestasjoner, med tilhørende observasjonsposter, hovedsakelig fra 60- og 70-tallet. Det storpolitiske forhold mellom Norge og Russland har variert mellom å være vennskapelig og anspent siden opprettelsen av GSV, og garnisonens beredskap og styrke har blitt justert deretter. (Forsvarsbygg, 2018) De siste årene har GSV innført tiltak for sentralisering og effektivisering. Dette har, siden 2012, resultert i en gradvis utfasing av de seks eksisterende grensestasjoner, og etablering av to nye; Jarfjord og Pasvik. Som en følge av dette har mange av de tilhørende observasjonsposter også blitt utfaset, deretter enten revet eller lagt ut for salg. (Forsvarsbygg, 2016). Stasjonene bærer preg av å være bygget i en tid hvor analog overvåkning og fysisk tilstedeværelse var essensielt for opprettholdelse av grenseavtalen, og å rive disse vil slette en viktig del av denne fortellingen.
Grensestasjoner 0
Storskog (grensekontroll
1
Gjøkåsen
2
Skogfoss
3
Svanvik
status: revet
4
Elvenes
status: utfaset
5
Korpfjell
status: utfaset
6
Grense Jakobselv
7
Pasvik
status: operativ
8
Jarfjord
status: operativ
status: operativ status: revet status: utfaset
status: revet
Observasjonsposter 9 Høyde 96 10 Bjørnsundhøyden
30
status: utfaset, café og utkikspunkt status: utfaset, fredet
11 OP Vardefjell
status: operativ
12 OP Hjørdis
status: operativ
13 OP 247
status: operativ
Kontekst /
Garnisonen i Sør-Varanger
Varangerfjorden
Barentshavet
Grense Jakobselv 13 6
Kirkenes Høybuktmoen
4
0
8 Boris-Gleb 11
Norge
12 5
Finland 9
3
10 7
2
Russland
1
Treriksrøysa
31
Grensemerker markerer landenes suverenitet. Gul og sort: norsk, rød og grønn: russisk foto: FVN
32
Kontekst /
Garnisonen i Sør-Varanger
Grensejegere kjører ATV mellom stasjonene foto: eget foto
33
Prosjektutvikling
34
Site - grensestrekningen Site - grensestasjonene Omprogrammering Ă… bygge etter klima Volumstudier Kvalifisering Gjenanvending av konstruksjonsprinsipp
35
Site - grensestrekningen
For å oppnå en økt forståelse av stasjonene og deres kontekst, valgte jeg å selv gå vandreruten som jeg legger opp til i prosjektet. Strekningen måler 75 km, og turen tok tre dager. Dagsmarsjene lå på henholdsvis 25, 30 og 20 km. Jeg overnattet i telt, spiste medbrakt mat, og fylte vann langs de mange elver og bekker underveis. Turen ble dokumentert i form av bilder, dagboknotater, og GPS. På følgende sider kartlegger jeg landskapet, infrastruktur, og bebyggelse langs grensen.
Slutt Grense Jakobselv
Kirkenes
Start Pandur Overnatting 2 Sandvasselva
36
Prosjektutvikling /
Overnatting 1 Børsevatnet
Hundevasshøgda, 171 m.o.h. Området omkring Hundevasshøgda er dekket av bjørkeskog, men med enkelte innslag av furutrær som ellers dominerer den sydlige del av grenseområdet. Tregrensen i Finnmark er lav, og ligger mellom 0-200 m.o.h. Det lokale terrenget består av flere myrer og våtområder. I landskapet er også steinblokker av gneisgranitt i varierende størrelse. Steinen på bildet er frostsprengt.
Dag 1, 13.september Pandur - Børsevatnet
Trippteller: 25,5 km Kjøretid: 06:48 Stopptid: 02:27 Maks hastighet: 7,1 km/t Snittfart 3,8 km/t
“Vi registrerte en jevn brumming. Ble delvis borte, og kom deretter tilbake med sterkere kraft. Lysene fra sekshjulingen var kraftige. To grensejegere snakket, så jeg tror ikke de oppdaget oss. I skumringen kunne vi høre russiske skyteøvelser i det fjerne. Det lød som torden eller bomber.” “Tåken definerer omgivelsene, danner vegger. I det ellers endeløse landskapet føles det trygt å ikke kunne se så langt”
37
Midtfjellet, 370 m.o.h. Åpent hei- og viddelandskap omkring Korpfjell Grensestasjon. Grunnfjellet er dekket av morenejord, som igjen er dekket av lavtvoksende busker og kratt, lyng, lav, og mose. Steinblokkene virker nærmest fremmede i landskapet. Det slake terrenget gir lang sikt.
Dag 2, 14.september Børsevatnet - Sandvasselva
Trippteller: 29,0 km Kjøretid: 07:05 Stopptid: 02:54 Maks hastighet: 7,1 km/t Snittfart 3,9 km/t
“Underveis snakket vi om hvorvidt Korpfjell kunne fortsette å fungere som OP etter mitt inngrep. At det militære og det sivile kan sameksistere i en avhendingsfase. Grensen blir for alle. Å umiddelbart fjerne det militære vil slette mye av det som gjør stedet spesielt. ” “Regnet begrenser også rommet man beveger seg i ”
38
Prosjektutvikling /
Site - grensestrekningen
Grense Jakobselv, 0-5 m.o.h. Lave klipper på både norsk og russisk side av Jakobselva og utløpet til Barentshavet. Grunnfjellet av gneisgranitt er eksponert, tidvis dekket av mose. Landskapet omkring elven består av frodig krattskog som strekker seg til omkring 50 m.o.h. vi
Dag 3, 15.september Sandvasselva - Gr. Jakobselv
Trippteller: 20,5 km Kjøretid: 04:30 Stopptid: 01:30 Maks hastighet: 8,7 km/t Snittfart 4,2 km/t
“Rundt oss var majestetiske klipper med dramatiske brudd, belysningen fikk det til å virke som et nasjonalromantisk maleri. Klippene på hver side av elven var lave, forblåste. Én rekke tilhørte Norge, den andre Russland. Statene speilet hverandre” “Tiden stopper på tross av at bølgene slåt jevnt og vinden, med varierende kraft biter tak.”
39
40
Prosjektutvikling /
Site - grensestrekningen
41
Infrastruktur
Det mest markante inngrepet i landskapet er traseén av treplanker, som er bygget til militærets ATVer. Store deler av grensestrekningen er dekket av myr, og nettet av planker bedrer fremkommeligheten betraktelig. Korpfjell Grensestasjon i bakgrunnen. Liknende traseér er også å finne på mange vandreruter rundt omkring i landet, ofte finansiert av DNT.
42
Prosjektutvikling /
Site - grensestrekningen
396 grensemerker markerer den norsk-russiske grense, og står i en avstand slik at man skal kunne se fra ett merke til det neste. Grensemerkene gir assosiasjoner til DNTs oppmerking av vandreruter (se s. 21). De norske grensemerker er gule og sorte, mens de russiske er røde og grønne. Merkene er to meter høye, med et tverrsnitt på 22x18 cm, og laget av glassfiber. (Fatland, 2017, s. 565)
43
Gjerder er satt opp langs store deler av strekningen for ĂĽ hindre at reinen gĂĽr over pĂĽ russisk side. Sammen med nettet av planker, fungerer disse nĂŚrmest som veivisere langs ruten.
44
Prosjektutvikling /
Site - grensestrekningen
Strømnett leder ut til grensestasjonene og de fleste av observasjonspostene.
45
Militær bebyggelse Størstedelen av grensestrekningen er ubebygget, og lite vitner om at noen potensielt følger med på hvert skritt man tar. Ved nærmere øyekast kan en derimot skimte enkelte militære installasjoner langs strekningen. Grensestasjonene og observasjonspostene er ofte plassert på en fjelltopp, hvor tårnet er godt synlig på avstand. De fleste fremstår likevel anonyme, da de er malt i ulike grå/blå toner. De militære hyttene langs strekningen er plassert godt gjemt, og er vanskelige å oppdage med mindre man ser etter. De er bygget i én etasje og er omkring 100 m².
1.
2.
3.
4.
1. hytte ved Børsevatnet 2. hytte på klippe 3. hytte ved Sandvasselva 4. russisk observasjonstårn i Grense Jakobselv 46
Prosjektutvikling /
Site - grensestrekningen
2.
1.
3.
4.
1. OP 247
2. Korpfjell Grensestasjon Vardefjell
3. OP Hjørdis
4. OP 47
Sivil bebyggelse I 1851 ankom de første norske tilflyttere i nyere tid Grense Jakobselv for å drive fiske og jordbruk. På tross av klimamessige utfordringer ligger dalen godt skjermet, og har et fruktbart jordsmonn. Nybyggerne tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine opprinnelige hjemsteder lenger sør i landet, og holdt kyr, sauer, og høns. Det ble også dyrket poteter og grønnsaker i hva som karakteriseres som verdens nordligste jordbruk. Mange av bebyggelsene omkring fjordene og elvedragene i Sør-Varanger slapp helskinnet unna nedbrenningen på slutten av andre verdenskrig, og langs Fylkesvei 886 og på vei mot Grense Jakobselv (se s. 36) står det meste av bebyggelsen stadig. Veien over fjellet ble ferdig på slutten av 60-tallet, men da den på 70-tallet ble vinterstengt tok fraflyttingen for alvor fart. I dag er det ingen permanent bosettelse. Enkelte av bygningene står forlatt, men mange som er oppvokst i -og omkring Grense Jakobselv bruker barndomshjemmene sine som fritidsbolig. (Moan og Myklebust, 2000, s. 6-22)
48
Prosjektutvikling /
Site - grensestrekningen
1.
2.
4. 3.
5.
6.
7.
1. forlatt rorbu 2. rorbu pĂĽ stranden 3. sommerbolig 4. skur 5. lĂĽve med russiske klipper i bakgrunnen 6. Kong Oscar IIs kapell 7. Grense Jakobselv skole (nedlagt)
49
4.
3. 1.
2.
50
Prosjektutvikling /
Kontekstmodell 1:100 000
gul: grensen, mørk blå: vandreruten, lys blå: dagstur 1. OP Vardefjell 2. Korpfjell Grensestasjon 3. OP Hjørdis 4. OP 247
51
Site - grensestasjonene
Valget om å arbeide i den nordlige del av grensen er tatt på bakgrunn av et ønske om å transformere Korpfjell Grensestasjon. Ut av de seks gamle grensestasjoner bærer denne tydeligst preg av sin opprinnelige funksjon. Jeg mener derfor at den besitter størst potensiale i å videreformidle stedets historie. I tillegg er stedet tilgjengelig med bil i sommerhalvåret uten at det er forbipasserende trafikk. Stasjonen ligger nærmest alene i viddelandskapet, og en kan se over til Russland. Omkring Korpfjell ligger tre observasjonsposter; OP Vardefjell, OP Hjørdis, og OP 247. Programmet og konstruksjonsprinsippene for transformasjonen av Korpfjell Grensestasjon vil gjenbrukes på observasjonspostene, uttrykt gjennom OP247. Denne er lokalisert på en klippe i Grense Jakobselv, og elven er en tydelig markør på skillet mellom Norge og Russland. Stasjonen er også tilgjengelig med bil i sommerhalvåret, og Grense Jakobselv er allerede et yndet turistmål. I sin fortid som militær bygning har kjøkkenet, spisestuen, soveværelsene, og treningsrommet på Korpfjell Grensestasjon fasilitert livet på stasjonen, mens observasjonstårnet har henvendt seg til omgivelsene. Konstruksjonene er nøkterne; bygget hurtig og billig. Stasjonene har ikke en felles estetisk intensjon, men de besitter similariteter som utspringer av deres opprinnelige funksjon. Bygningsmassen har verken en utpreget arkitektonisk, sosial eller kulturell verdi. Likevel er den en manifestering av historien og konteksten, og spørsmålet blir til hvilken grad fortellingen om stedet skal videreføres i transformasjonen.
52
Prosjektutvikling /
Site - grensestasjonene
OP Vardefjell foto: eget foto
Pandur (start) - OP Vardefjell : 3 km
Korpfjell Grensestasjon foto: Erik Fjellestad
OP Vardefjell - Korpfjell Grensestasjon: 36 km
OP Hjørdis
foto: Knut Solberg Korpfjell Grensestasjon - OP Hjørdis: 5 km
OP 247
foto: Maren Hetland OP Hjørdis - OP 247 (slutt) : 31 km
53
Korpfjell Grensestasjon 69.56115°N 30.89261°Ø 270 m.o.h. Bygningskropp oppført: 90-tallet konstruksjon: spærkonstruksjon i furu på betongfundament areal: ca. 650 m² etasjer: 2 Tårn høyde: 25 m plassering: frittstående konstruksjon: stål med trekledning, overgang firkantet til åttekantet
54
Prosjektutvikling /
Site - grensestasjonene
1:500
OP 247 69.78069°N 30.80331°Ø 247 m.o.h. Bygningskropp: oppført: 70-tallet konstruksjon: spærkonstruksjon i furu på betongfundament areal: ca. 240 m² etasjer: 2 Tårn høyde: 9 m plassering: integrert i bygningen, flukter med fasade konstruksjon: stål med trekledning, firkantet
1:500
55
Omprogrammering
I omprogrammeringen vil jeg arbeide med tre grupper; dagsturister, overnattende turister, og tilknyttede kunstnere. For den overnattende turist skal stasjonene fungere som stoppested på veien. Disse er betjent så lenge Tårneveien og FV 886 er åpen, og sammen med leie av seng eller et værelse vil man få servert middag i caféen. Om vinteren er observasjonspostene stengt, men på Korpfjell vil det være en liten, selvbetjent del, som kan benyttes. Den tilknyttede kunstner vil bo i en gjestebolig på Korpfjell. I den offentlige del vil det være utstillingslokaler, og kunstneren(e) vil ha et verksted til rådighet i kjelleren. Ved å avholde workshops, debattkvelder, utstillinger, konserter m.m. vil de lokale også involveres. Den dagsbesøkende vil tilbringe noen timer på stedet, enten gjennom å spise i caféen etter en mindre vandretur eller ved å delta på noen av arrangementene i forbindelse med Pikene på Broen. Lokalbefolkningen vil utgjøre størstedelen av de dagsbesøkende.
Fasiliteter stengt eller ubetjent
ber
N
N
em
.n
des
GR EN LAN
15
SO
tt
SE
13
ov
G
ber
vem
no
sep
i
ma
rt
åp
åp
ne
ne
56
r1
r1
5.
5.
15
ai
.jun
i
li l 16.ju
m
ai
ai
G O EN EN I E P EV Å N 886 R TÅ FV
NG UR TT FO
SESO
FISKE
m
Prosjektutvikling /
st gu
attsso
31 .au
midn
rt 1
.m
r
tt
ai
sta
be
ust
.m
sta
g au
27
juli
jun i
tem
t
oktober
slutt 30.s ep
april
slu
slutt 15.apr
il
rs
NN kt RE t 15.o start 15.s NG star ept LA .nov
KT
slu
januar
r
rua
feb ma
JA
etid
stenger 15.okt
es
mørk
16.jan
stenger 15.okt
slutt 31.d
b
.fe
t1
r sta
Fasiliteter åpen og betjent
Omprogrammering
dagsbesøkende 100 personer
dagsbesøkende 30 personer
café
café utkikkspunkt wc
70 m2 3 m2
overnattende 25 personer soveværelser
100 m2 opphold 5 m2 bad 5 m2
200 m2 utstilling administrasjon 2-4 personer
kjøkken depot wc/bad teknikk garderobe
150 m2
Sommer
Vinter
250 m2 wc/garderobe20 m2 overnattende 45 personer
OP 247
soveværelser
eksisterende: 240 m2 legger til: 120 m2 total: 360 m2 150 m2 bad, garderobe 40 m2 kjøkken og stue 60 m2 depot 20 m2 kunstnerbolig soveværelser20 m2 3 personer bad 10 m2 kjøkken og stue 40 m2 administrasjon 6-8 personer
kjøkken depot wc/bad teknikk garderobe kontor
Korpfjell Grensestasjon eksisterende: 650 m2(fjerner: 500 m2) legger til: 600 m2
200 m2
Sommer
Vinter
total: 750 m2
57
Å bygge etter klima
Vindstudier Vinteren i Sør-Varanger er både kald og lang, og vind og snødrift kan by på utfordringer dersom et bygg ikke er tilpasset dette. Snø akkumuleres i fordypninger og bak forhøyninger i terrenget, og eroderes fra topper og hauger. Ulike hensyn må tas etter de forskjellige årstider. En tenker gjerne inn lesoner for uteplasser om sommeren, og plasserer inngangspartier eksponert for vinden slik at snøen kan blåse vekk om vinteren. Målet med følgende studie er, i første omgang, å avkode hvordan det eksisterende bygg er tilpasset vind og snødrift. Deretter vil jeg undersøke hvordan jeg, i transformasjonen, kan gjenbruke noen av grunnprinsippene om vind, og lage en tilbygning som ikke belastes nevneverdig av snødrift. Undersøkelsen vil foregå gjennom forsøk med vindmaskin med en 1:500 modell av Korpfjell Grensestasjon. Formene er prinsipielle, og det fokuseres på takformer, høyder, og rotering av bygning i en tilbygning sammenliknet med den eksisterende.
58
Prosjektutvikling /
Å bygge etter klima
nordlig sommervind gjennomsnittlig 3-5 m/s
4
2 1
5
3
sydlig vintervind gjennomsnittlig 7-10 m/s
1.
Inngangsdøren er delvis skjermet av “vingene”, og en mindre lefonn samles opp foran døren
2.
Garasjeporten ligger vestvendt, gravd ned i terrenget, og er derfor i le for vintervinden. Av den grunn samles en lefonn, hvilket resulterer i mye snømåking om vinteren.
3.
Det dannes lofonn foran tårnet
4.
Det dannes lefonn ved den nordlige gavl og ved den østlige “vinge”. Ikke avgjørende
5.
Turbulens dannes mellom tårnet og den sydlige gavl, og hindrer dannelse av lofonn.
59
Nytt volum på opprinnelig fotavtrykk
60
Volumet har samme høyde som mønet på den eksisterende bygning (6 m), men det flate tak skaper en større lefonn i nord-øst.
Volumet har samme høyde som mønet på den eksisterende bygning (6 m), men da volumet er hevet, skapes stor vinddrift. Dette reduserer både lo- og lefonn.
Volumets høyde spenner fra 3 til 6 m. Lefonnen er noe redusert i det nordøstlige hjørne sammenliknet med den eksisterende bygning.
Volumets høyde spenner fra 3 til 6 m. Lefonnen er omtrent den samme som på den eksisterende bygning.
Prosjektutvikling /
Å bygge etter klima
Tilbygning i øst, speiling
Fordobling av det eksisterende fotavtrykk. At tilbygningen står på søyler reduserer lefonnen i øst, men ikke betydelig i den nordlige gavl.
Når begge volumer er like høye og har lav side mot vest dannes en lefonn som gir stor belastning på taket.
Når østlig volum har lav side mot øst og i tillegg er lavere enn vestlig volum dannes det ikke store lefonner.
Når østlig volum er høyere enn vestlig volum dannes en lofonn som gir stor belastning på taket.
61
Tilbygning i øst, adskilt og forskudt
62
Når det østlige volum forskyves mot syd dannes snøfonner på begge sider av forskyvningen.
Når det østlige volum forskyves mot nord, dannes en lefonn på taket som gir stor belastning.
Når de to volumer er adskilt og står tett på hverandre har vinden svært ved å slippe gjennom, og en lefonn samler seg i mellomrommet.
Vinklingen på det østlige volum gjør hullet for gjennomstrømning lite. Vinden har svært ved å slippe gjennom, og en lefonn samler seg i mellomrommet.
Prosjektutvikling /
Å bygge etter klima
Refleksjon Studiene tyder på at den eksisterende konstruksjon er godt tilpasset vindforholdene. Inngangspartiet er eksponert for vinden om vinteren, og saltakets lave helning tillater snøen å drive videre. Lefonnen som dannes i nord er ikke i veien for ankomsten eller livet på stasjonen. De få variasjoner i utformingen minimerer også dannelse av lofonn. Det er verdt å påpeke at vindstudiene skal informere designprosessen fremfor å dominere den. Ved å bevare en viss handlefrihet kan faktorer som lys, utsikt og sirkulasjon også tas i betraktning. Følgende erfaringer tas med videre inn i prosjektet; byggeriet skal trappe ned mot øst for å hindre akkumulasjon av snø på taket, inngangspartiet som benyttes om vinteren skal være eksponert for vinden, og formspråket skal holdes relativt enkelt.
63
Solforhold Solforholdene i Sør-Varanger varierer i høy grad gjennom et år, og en opplever både midnattssol og mørketid. Solen går aldri ned mellom slutten av mai og midten av juli, og er helt vekk fra midten av november til midten av januar. På grunn av de store svingninger kan det være utfordrende å tegne en bygning som tilfredsstiller ønsker om både lys og solavskjerming. I den eksisterende bygning (se diagram under) er det delvis tatt hensyn til solforholdene. Soveværelsene er plassert i både øst og vest, og vil henholdsvis gi morgen- eller kveldssol. Det er likevel tydelig at lysforhold ikke har vært den primære faktor i utforming av bygningen. Den transformerte bygningen vil hovedsakelig være i bruk i sommerhalvåret, hvor solen aldri går ned. Da det er lagt opp til at man skal oppholde seg utendørs store deler av dagen, har jeg valgt å fokusere på solavskjerming på soveværelsene. Diagrammene på følgende sider illustrerer hvordan man kan begrense direkte sollys uten å legge avskjerminger på vinduene.
soveværelser felles opphold sirkulasjon annet
64
Prosjektutvikling /
Å bygge etter klima
vintersolverv 21.desember 00.00
18.00
06.00
12.00
sommersolverv 21.juni 00.00
06.00
18.00
12.00
65
Hemsene møter ikke alltid yttervegger, og det er derfor lagt inn ovenlys som kan slippe inn dagslys. Man har utsyn mot himmelen.
Overhenget på 1.sal skjermer for direkte sollys inn i soveværelset. Samtidig som dagslys slipper inn, har man utsikt mot landskapet.
Sengen er plassert på hemsen, og er dermed skjermet for direkte sollys. Fra oppholdsrommet har man utsikt mot landskapet.
66
Prosjektutvikling /
Å bygge etter klima
Refleksjon I undersøkelsen av solforhold, har fokuset ligget på at bygningen skal tilpasses volumet som huser de overnattende turister. Soldiagrammet (se s. 65) som illustrerer sommersolverv, viser at solen ligger lavt i horisonten om natten. Soveværelsene skal derfor ikke plasseres i nord. Værelsene kan derimot godt ligge i sør, da solen først vil treffer her omkring kl 11 under sommersolverv, hvilket allerede er langt på dag for aktive turgåere. Vinduene på soveværelsene vil i tillegg være relativt små. Diagrammene til venstre, som er eksempler på relasjoner mellom oppholdsrom og soveværelse, er konsepter jeg vil arbeide videre med. De selvbetjente kjøkken vil ha ovenlys som den primære naturlige lyskilde, mens direkte sollys vil slippe inn i felles oppholdsrom.
67
Lokal byggeskikk
Bygningene på vidda er sjelden større enn 100 m2, og men ofte utsatt for kraftig vind. Denne hytten er festet med wire i bakken for å hindre at den blåser bort.
68
Prosjektutvikling /
Å bygge etter klima
Begrepet samisk byggeskikk benyttes konvensjonelt om strukturer reist i forbindelse med reindrift, jakt, og fiske. En gamme er en hytte bygget opp av trestokker, dekket til med jord eller torv. Konstruksjonen baserer seg p책 midlertidig bosetting, og er derfor enkel 책 reise og demontere. foto: Ellisif Wessel
Laftekonstruksjon for permanent samisk bosetting. Torv er lagt ut p책 taket, og en rem med bark fungerer som takrenne. Huset hviler p책 et fundament av stein.
69
Volumstudier
Tårnets monumentalitet Første steg i skisseringen består av å undersøke tårnet og dets monumentalitet. Konstruksjonen er et fremmedelement; både visuelt i landskapet, men også hva angår klima. Resten av bygningskroppen underlegger seg dette. Tårnets verdi har ligget i dets funksjon, og det blir naturlig å stille spørsmål ved dens monumentalitet når den ikke lenger benyttes til det den er tenkt for. De første modellstudier går ut på å utfordre tårnets monumentalitet.
70
Prosjektutvikling /
Volumstudier
Dagsbesøkende Overnattende turist Kunstnerbolig
Ved å redusere høydeforskjellen mellom tårnet og resten av bygningskroppen, reduserer man samtidig tårnets monumentalitet. Dette kan gi visuelt spennende komposisjoner, men programmet legger ikke opp til en vertikal sirkulasjon. Problemer med snø og vind vil oppstå.
Ved å bryte med tårnets klare retning oppstår et spill i komposisjonen, og fokus ledes vekk fra tårnet. Dette gir mulighet for gode uteplasser om sommeren. Det er samtidig lett å ende opp for langt vekk fra utgangspunktet.
Å gripe om tårnet og plassere et tungt volum i andre ende skaper en motvekt til tårnets monumentalitet. Løsningen er derimot dårlig tilpasset snø og vind, og harmonerer ikke med landskapet rent visuelt.
71
Det eksisterende fotavtrykk Etter å ha revet den opprinnelige spærkonstruksjon vil den mest forsiktige tilgang være å bygge nytt innenfor det eksisterende fotavtrykk. Studiet går ut på å eksperimentere med takkonstruksjonen, noe som kan definere nye romligheter. Fra avstand vil bygningen ha noenlunde den samme profil, og en vil fortsatt underkaste seg tårnets monumentalitet.
72
Prosjektutvikling /
Volumstudier
Sagtakskonstruksjonen fanger lyset fra nord og skaper naturlige rominndelinger. Inngangspartiet ligger i midten, og inndelingen blir mer statisk enn ønsket. I tillegg vil taket samle betydelige mengder snø, hvilket gir stor belastning.
Den forskudte saltakskonstruksjonen fanger lyset fra øst, og skaper en naturlig rominndeling. Forslaget minner mye om den eksisterende bygning, og det kan bli vanskelig å frigjøre seg fra den eksisterende planløsning.
73
Nedtrapping i landskapet Å arbeide med nedtrapping i landskapet vil involvere omgivelsene i større grad enn de to tidligere forslag. Skisseringen går ut på å bygge opp volumer som understreker stedets ulike funksjoner. Bygget vil likevel begrenses til to etasjer, og tårnet vil derfor beholde sin monumentale karakter.
74
Prosjektutvikling /
Volumstudier
Tilbygning i øst, tre volumer med pulttak, forskyves parallelt. Tilbygningen står på søyler, og faller i takt med terrenget. Det varierende program blir tydelig å avlese i formspråket. Det er forsøkt både å bygge rundt tårnet (venstre) og la det forbli frittstående (høyre).
Et gangparti kiler seg mellom de to volumene, hvor den østlige del er plassert direkte nord-sør. Det er lite kontaktflate mellom de to volumene, noe som begrenser spillerommet i utforming av planet. Spærkonstruksjonen vil i tillegg bli mer kompleks enn ønskelig.
75
Refleksjon Å arbeide innenfor det eksisterende fotavtrykk er ikke tilstrekkelig, da arealet ikke er stort nok for de tiltenkte funksjoner. I tillegg vil jeg arbeide i den retning at funksjonene er tydelig avleselige i volumet. Den opprinnelige betongsokkelen skal være synlig fra ankomsten, og det blir derfor naturlig å legge tilbygningen i øst.
76
Prosjektutvikling /
Volumstudier
77
Kvalifisering
Eksisterende Den eksisterende bygningskropp er en spærkonstruksjon i furu som hviler på en betongsokkel. Mønet er 6 m høyt, og fasaden måler 3 m i det laveste punkt. Bygningen er ca 650 m2, inkludert kjelleren.
Subtraksjon Fjerner spærkonstruksjon av furu, og river opp betongdekket over kjelleren. Beholder tårnet og resten av betongsokkelen.
Addisjon Bygger opp ny spærkonstruksjon i furu med pulttak. Tilbygningen i øst faller med terrenget, og vil bæres av søyler. Det legges tregulv over den eksisterende betongsokkel. Deler av kjelleren vil være dobbelhøyt.
78
Prosjektutvikling /
Kvalifisering
79
Takprofiler
80
Prosjektutvikling /
Kvalifisering
Møte med landskapet
81
Romprogram
82
Prosjektutvikling /
Kvalifisering
Skalering
sommer
vinter
Programfordeling
Romprogram
Brukere
sovevĂŚrelser
dagsbesøkende
felles opphold
overnattende turist
sirkulasjon
administrasjon
toalett/bad service
83
Type 1 Type 1 består av spær A, en gitterspærkonstruksjon som måler 3 m på det laveste punkt og 6 m på det høyeste. Spennvidden er 15 m. Rammen borres ned i det eksisterende betongfundament. Spær B utgjør fordelingsgangen, og kobler seg på spær A. Det er totalt 9 rammer av type 1.
Type 2 Type 2 består av både spær A og B. Spær B treffer det eksisterende betongfundamentet, og er borret ned i dette. Spær C kobler seg på, med en spennvidde på 12 m. Spær C måler (fra høyre til venstre) hhv. 2,5 m, 5,5 m, og 4,5 m fra gulv til loft. Konstruksjonen faller i takt med terrenget, og er punktfundamentert i jorden. Det er totalt 6 rammer av type 2.
Type 3 Type 3 består av spær B og D. Sett bort fra at spær D ikke faller med terrenget, har den de samme dimensjoner som spær C. Spær D er hevet 3 m over bakken der terrenget er på sitt laveste. Det er totalt 6 rammer av type 3.
Bygningen består av en rammekonstruksjon i furu, med c/c 2400 mm. Lektene måler 200x400 mm. Spærene kommer i fire varianter (med enkelte interne variasjoner), og settes sammen på tre forskjellige måter. De tre typene er prefabrikerte. Spærene vil holdes sammen av fasadeelementene.
84
Prosjektutvikling /
Kvalifisering
spær A
spær B
spær A spær B spær C
spær B spær D
85
Sovesituasjoner Stedet skal tiltrekke mennesker som vil tilbringe store deler av dagen utendørs, og sovefasilitetene er derfor primitive. Værelserne varierer i størrelse, fra to til ti personer, og det er både køyesenger og enkeltsenger. Man kan enten leie hele værelser eller enkelte sengeplasser hver for seg. Dette gjør fasilitetene fleksible, og det blir mulig å tilby overnatting i forskjellige prisklasser. Det legges opp til at man får utdelt sengetøy på stedet.
Køyene står vinkelrett på hverandre, og overskuddsplassen brukes til oppbevaring.
Seng på hems. Kommoden avskjermer.
86
Prosjektutvikling /
Kvalifisering
Køyene forskyves, og overskuddsplassen brukes til oppbevaring.
Kunstnerbolig Kunstnerboligen er liten, men pü grunn av bygningens nedtrapping i terrenget, er det høyt til loftet. Hemsen deler opp rommet, og man vil her vÌre skjermet for sollys og eventuelt innsyn. De store vindusflater slipper inn mye dagslys.
87
c
d
b
b
a
a
c
Stueplan 1:200
88
Prosjektutvikling /
Utvalgt tegningsmateriale d
Snitt a-a 1:200
89
Gjenanvending av konstruksjonsprinsipp
OP 247 En enklere variant av spærkonstruksjonen fra Korpfjell Grensestasjon videreføres til OP 247. Dette skal fungere som et eksempel på hvordan man kan transformere observasjonspostene langs strekningen.
Eksisterende Den eksisterende bygningskropp er en spærkonstruksjon i furu som hviler på en betongsokkel. Mønet er 4 m høyt, og fasaden måler 2,5 m i det laveste punkt. Bygningen er ca 240 m², inkludert kjelleren. Tårnet er en integrert del av bygningskroppen.
Addisjon Transformasjonen fremgår gjennom addisjon. Tilbygningen ligger i øst, og trapper ned i takt med at terrenget faller. Terassen omkranser den eksisterende bygning, og de overnattende gjester har sin egen inngang.
Spærkonstruksjon Tilbygningen består av en rammekonstruksjon i furu, med c/c 2400 mm. Lektene måler 200x400 mm. Konstruksjonen er borret ned i grunnfjellet. Spæret kommer i én variant, men med tre forskjellige høyder på bjelkene etter de tre nivåer. Spærene vil holdes sammen av fasadeelementene. Spennet måler 7 m.
90
Prosjektutvikling /
Gjenanvending av konstruksjonsprinsipp
a
a
Stueplan
Kjeller
1:200
1:200
Brukere dagsbesøkende overnattende turist administrasjon
Romprogram sovevĂŚrelser felles opphold sirkulasjon toalett/bad service 91
Refleksjon
I ambisjonen om å redefinere opplevelsen av den norsk-russiske grensestrekning, har jeg vært opptatt av å danne et bilde av hvordan livet ved grensen er per dags dato. Å undersøke forholdet mellom turister og lokale, militære og sivile, og lokalbefolkningen på tvers av grensen har skapt rammene for omprogrammeringen. Målet er å trekke både turister og lokale ut til grenseområdet av flere grunner enn bare naturen. Tidlig i prosessen oppsto diskusjonen om de eksisterende konstruksjoners felles typologi, og hvorvidt disse skulle bevares. Da bygningens verdi lå i dens funksjon, ble det naturlig å stille spørsmål ved om man i en transformasjon skulle underkaste seg eller utfordre denne typologien. Ettersom omprogrammeringen består av å inkorporere funksjoner som setter fokus på nærheten til grensen har jeg valgt å forsterke disse karakteristikker. Stedet byr dessuten på store klimatiske utfordringen, og å respektere naturens krefter vil igjen understreke til hvilken grad den eksisterende konstruksjon ikke gjør det. Tårnet er selve manifesteringen av områdets historie, og gjennom å la dette stå igjen som en reminisens vil fortellingen om stedet også leve videre.
92
Grense Jakobselv - rorbu i forgrunnen, OP 247 i bakgrunnen
93
Kildehenvisning
Bøker Fatland, E., Grensen, Kagge Forlag AS, 2017 Moan, K. og Myklebust M., Grenselandet - ytterst mot havet, 2000
Artikler Askheim, S., Kirkenes, Store Norske Leksikon, 2019, 4. januar https://snl.no/Kirkenes
hentet 4. januar 2019
Bryhni, I., Geologi og landformer i Norge, Store Norske Leksikon, 2018, 23. mai https://snl.no/Geologi_og_landformer_i_Norge
hentet 4. januar 2019
Hambling, J., persistent drones, New Scientist, 2016 https://www.newscientist.com/article/mg23030692-700-will-weaponised-dronesdo-away-with-the-need-for-boots-on-ground/
hentet 5. januar 2019
Ruud, J., Riksgrensen, Bibliotek for juridiske fag, 2007, 22. november http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/riksgrensen.htm
hentet 4. januar 2019
Thøgersen, S., Amerikansk professor: Så snart du tegner en linje på kortet og laver en grænse, er det en voldelig handling, Politiken, 2018, 16. september https://politiken.dk/debat/art6701856/S%C3%A5-snart-du-tegner-en-linjep%C3%A5-kortet-og-laver-en-gr%C3%A6nse-er-det-en-voldelig-handling
hentet 5. januar 2019
Hjemmesider
94
Forsvarsbygg, Et bygg for fremtidens grensevakt, 2016, 25. november https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/nyhetsarkiv-eldre-nyheter/2012/ et-bygg-for-fremtidens-grensevakt/
hentet 5. januar 2019
Forsvarsbygg, Svanvik, 2018, 24. januar https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/nordnorge/svanvik/
hentet 5. januar 2019
Nasjonale turistveger, De 18 turistvegene https://www.nasjonaleturistveger.no/no/turistvegene
hentet 5. januar 2019
Pikene på Broen, About Us http://www.pikene.no/about-us/
hentet 5. januar 2019
Sør-Varanger museum, Det grenseløse vannet http://www.pasvikelva.no/#2-verdenskrig
hentet 5. januar 2019
Tinderangel, Fra hytte til hytte http://www.tinderangel.no/forsiden/hytter/
hentet 5. januar 2019
95