Et blad for deg som støtter Greenpeace
Høsten 2014
#5/2014
Fokus
Oljeutslipps patruljen avslører russiske utslipp SKJØDESLØSHET BAK TI TUSEN LEKKASJER HVERT ÅR
Svenske Vatten fall planlegger nye kullgruver i Tyskland SIDE 6
Øyeblikket
MONSTERBÅTER TRUER LOKALT FISKE SIDE 2
SIDE 8–13
SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN
STATOIL TRUER UNIKE BJØRNØYA SIDE 14 dt. Hver dag.
Din støtte betyr noe. Verden run
Action 2014-2 NO.indd 1
2014-10-28 15:13
Øyeblikket Kiribati, Stillehavet
Utfisking rammer lokalbefolkningen hardt I overkant av 10 prosent av verdens befolkning er avhengig av fiske for å overleve. For mange er fisk det viktigste næringsmiddelet på matbordet og en viktig kilde til proteiner og andre nødvendige næringsstoffer. For andre er innKIRIBATI tekten fra fisket den eneste måten å forsørge familien på. Dette gjelder ikke minst i et land som Kiribati, som ligger ved ekvator omtrent halvveis mellom Australia og Sør-Amerika. En av de største fangstene av tunfisk i hele Stillehavet foregår nå i farvannet rundt den lille øynasjonen. Men dessverre havner en stadig større andel av fisken hos de utenlandske fiskeflåtene fra blant annet Europa – de gigantiske europeiske fiskebåtene, de såkalte monsterbåtene, suger opp alt på sin vei. Dette gjør at bestanden krymper raskt, og i takt med at antall utenlandske båter øker, blir det også vanskeligere for lokalbefolkningen å forsørge seg på småskalafiske. Kiribati er ikke et unikt tilfelle. Ifølge beregninger er 90 prosent av verdens fiskebestander enten fullt ut utnyttet eller overfisket. Problemet er den globale overkapasiteten hos de industrielle fiskeflåtene, det er rett og slett for mange båter og for lite fisk. Den europeiske fiskeflåten er 2–3 ganger større enn det som er bærekraftig.
greenpeace krever blant annet at: • Lokalt fiske og småskalafiske prioriteres før destruktivt industrielt fiske ved tildeling av fiskekvoter og fiskefarvann. • De mest destruktive båtene tas ut av fiskeflåtene. eu bør vise vei og redusere størrelsen på sine egne flåter. ● Les mer om Greenpeace arbeid for å stoppe monsterbåtene på greenpeace.no/monsterbater
2 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 2
2014-10-28 15:13
christian åslund
På Kiribati er fiske avgjørende for mat og inntekt. En tredjedel av befolkningens diett består av fisk og skalldyr.
action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 3
Action 2014-2 NO.indd 3
2014-10-28 15:13
nyheter ”Slutt å føle skyld!”
La engasjementet ditt leve videre! Støtt fremtidens miljøarbeid med en gave i testamentet ditt. Les mer på greenpeace.no/testamente
Emma Thompson oppfordrer til handling for klimaet I sommer var den britiske skuespilleren Emma Thompson med Greenpeace-skipet Esperanza på tokt til Arktis. I den anledning oppfordret hun verdens regjeringer til å handle for å motvirke klimaendringene. Vi får ofte høre at klimaendringene er vår egen feil, at det er vi som vil kjøre bil, og at oljeindustrien rett og slett gir oss det vi ber om. Men det er ikke hele sannheten. De fleste av oss vil faktisk leve et renere liv, og ville ha gjort det hvis myndighetene ga oss mulighet til det. Det skriver skuespiller Emma Thompson i et åpent brev på Greenpeaces hjemmeside etter sitt besøk i Arktis i sommer sammen med sin 14 år gamle datter Gaia. Endringene må komme både ovenfra og nedenfra, konstaterer
nick cobbing
Arktis Emma Thompson protesterer ved isbreen Smeerenburg, nordvestre Spitsbergen.
hun, og oppfordrer samtidig verdens regjeringer til å ta til motmæle mot industrien og gjøre det mulig for folk å leve
på en mer bærekraftig måte. – Men hvis vi skal få regjeringene til å lytte, må vi først sørge for å
bli hørt. Hvis et titalls millioner av oss skriver til dem og krever handling, vil vi kunne oppnå noe. ●
Les mer Her kan du lese hele brevet fra Emma: greenpeace.no/emma
Vellykket innsamling til Arctic Sunrise I august vendte Arctic Sunrise tilbake fra Murmansk til hjemmehavnen Amsterdam, nesten ett år etter at russiske myndigheter bordet skipet og pågrep mannskapet. Skipet har gjennomgått omfattende reparasjoner og
renovering som blant annet finansieres av generøse gaver på drøyt 2 millioner kroner fra givere i hele Norden. Snart vil Arctic Sunrise igjen bli brukt i arbeidet med å beskytte Arktis mot oljeselskaper som Shell og Gazprom. ●
Etter drøye 300 dager i Murmansk ankom Arctic Sunrise til slutt havnen i Amsterdam.
marten van dijl
Amsterdam
4 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 4
2014-10-28 15:13
Facebook “f ” Logo
CMYK / .ai
Facebook “f ” Logo
CMYK / .ai
Lik Greenpeace på Facebook! Gå inn på facebook.com/ greenpeacenorge, så får du siste nytt i nyhetsoppdateringen.
Gjør som over seks millioner andre: vær med på å beskytte Arktis på www.savethearctic.org
En seier for regnskogene Etter påtrykk fra Greenpeace har den nordiske meierigiganten Arla samt Aarhus-Karlshamn, Nordens største importør av palmeolje, gått med på å slutte å kjøpe palmeolje fra områder der regnskog eller torvmark er blitt ødelagt. Begge selskapene har også forpliktet seg til bare å kjøpe palmeolje som er produsert ved å ta hensyn til urfolks og arbeideres rettighe-
ulet ifansasti
Palmeolje
Ledare
Orangutangene trues av skogshogsten.
ter. På sikt skal også all palmeolje i selskapenes produkter være sporbar. Palmeolje er i dag
hovedårsaken til ødeleggelsen av regnskogene i Indonesia. ●
vivek goyal
Rødt kort for ødeleggelsen av Mahan
Indias høyeste domstol besluttet nylig å inndra lisensene for 214 kullgruver. Det er gode nyheter for klimaet og for Mahan, som er ett av Indias eldste skogsområder. Greenpeace og lokalbefolkningen har i lang tid protestert mot planlagte kullgruver i området, der det lever utrydningstruede dyr som tigre og leoparder og drøyt 50 000 innbyggere som er avhengige av skogene.
I mange år har honningbier vært rammet av massedød i hele Europa. En viktig medvirkende årsak er det stadig mer industrielle landbruket med kjemiske plantevernmidler og andre skadelige dyrkingsmetoder. Men det er
Action 2014-2 NO.indd 5
En humle i arbeid.
ikke for sent å snu utviklingen, konstaterer Greenpeace i sin rapport Plan Bee – living without pesticides, som på en
axel kirchhof
Europa
I september samlet 400 000 mennesker seg i New York til den største klimademonstrasjonen noensinne, og det ble arrangert mindre demonstrasjoner verden over for å kreve handling på klimaets vegne. Det gir håp å se så mange mennesker samlet for å legge press på politikerne for å kreve handling for klimaet. Som den britiske skuespilleren Emma Thompson skrev i sommer da hun var med oss i Arktis, må vi slutte å føle oss skyldige og maktesløse når vi konfronteres med konsekvensene av global oppvarming. Hun oppfordrer oss isteden til å stå sammen og kreve handling av våre regjeringer, slik at det blir enklere for hver og en av oss å leve på en mer bærekraftig måte. For få uker siden fastslo fns klimapanel (ipcc) nok en gang at vi må la mesteparten av de kjente typene av fossilt brensel bli værende der de er hvis vi skal lykkes med å unngå de mest katastrofale klimaendringene. Klimaendringer som vil gjøre store deler av planeten ubeboelige for mennesker og dyr. Dessverre velger en rekke av verdens regjeringer og selskaper å ikke lytte til vitenskapen. De fortsetter isteden med å foreta uansvarlige investeringer i nye utvinningsprosjekter, blant annet arktisk olje og gass, kull og skifergass. Vi er nødt til å stå sammen for å få dem til å lytte. Synet av 400 000 mennesker som går i New Yorks gater for klimaet, og de allerede 6 millioner underskrifter for å verne Arktis gir meg en sterk tro på at vi vil lykkes! Takk fordi du er med på å skape en bedre fremtid. ●
johanna hanno
Økologisk landbruk redder biene
Vi er nødt til å stå sammen – de endringene vi trenger, bør komme både ovenfra og nedenfra
konkret måte redegjør for en rekke økologiske dyrkingsmetoder som fungerer i stor skala, uten å true pollinerende insekter. ● Last gjerne ned rapporten hvis du vil vite mer: sos-bees.org/reports
Mads Flarup Christensen Generalsekretær, Greenpeace Norden
2014-10-28 15:14
Fokus Kullgruvedrift
Vattenfalls planer undergraver klimamålene
å kjøpe en kaffe latte. Konsekvensen blir at selskaper i eu som driver kullkraftverk, mangler incitament for å gå over til andre energikilder. Til og med energiselskaper som bygger nytt, velger nå å satse på kullkraft. Em Petersson etterlyser en reform av hele systemet med utslippstillatelser, helst i kombinasjon med ambisiøse nasjonale og internasjonale miljømål som innebærer satsing på fornybare energikilder og en total utfasing av kullkraft. Em Petersson nevner Danmark som eksempel på et land som har innført forbud mot nye kullkraftverk. Der har man satt seg som mål å fase ut all kullkraft av strømproduksjonen frem til 2030 og at halvparten av all strømproduksjon skal stamme fra vindkraft senest i 2020. – Innledningsvis er det snakk om kostbare investeringer, men vindkraft blir billigere i et lengre perspektiv. Prosjekter som Vattenfalls planer i Tyskland risikerer å undergrave mulighetene for at eu skal bli enige om mer ambisiøse klimamål, sier Em Petersson. – Når gruvene først er åpnet, blir fristelsen til å fortsette med kullkraft stor for energiselskapene. Da får beslutningstakerne også nok et argument for å senke ambisjonene når det gjelder klimamålene. Derfor er det så viktig at vi protesterer høylytt mot Vattenfalls planer. ●
I august dannet 7500 personer en åtte kilometer lang menneskelig lenke fra tyske Kerkwitz til polske Grabice. Målet var å stoppe planene om ny kullgruvedrift i regionen. Svenske Vattenfall er ett av selskapene bak planene.
P
å begynnelsen av 2000-tallet besluttet Vattenfall, som tidligere hovedsakelig drev med vannkraft, å begynne å investere i kullkraft. I løpet av få år utviklet den statlige svenske energigiganten seg til å bli ett av Europas største strømselskaper – men også en av Europas klimaverstinger som eier av ti kullkraftverk og utslipp av nesten 90 millioner co2 i året. Nå planlegger Vattenfall å åpne fire nye brunkullgruver for å kunne fortsette å fyre med brunkull, som er den skitneste typen av fossil energi, frem til 2050. Vattenfall driver allerede fem brunkullfyrte kullkraftverk i Tyskland og har måttet tåle kraftig kritikk for sin miljøskadelige gruvedrift. Initiativet er stikk i strid med omverdenens ambisjoner om å begrense utslipp av drivhusgas-
ser, konstaterer Em Petersson, som arbeider med klima- og energispørsmål i Greenpeace. Em Petersson legger skylden dels på den svenske regjeringen som, til tross for at den er eneeier av Vattenfall, ikke har lykkes med å styre selskapet mot en bærekraftig energiproduksjon, dels på eus mangelfulle system for utslippstillatelser som ikke har fungert som tiltenkt. Brennstoff som slipper ut co2, skulle bli dyrere enn mer miljøvennlige alternativer. Kullkraft har istedenfor blitt relativt billig. Grunnen til dette er blant annet en altfor generøs tildeling av utslippstillatelser til industrien i perioden 2008–2012, da etterspørselen etter kullkraft faktisk gikk ned som følge av den globale finanskrisen. – Dette har ført til et overskudd av kvoter i systemet og en altfor lav pris på co2. I dag koster det det samme å slippe ut et tonn co2 som
konrad kontantynowicz
Den menneskelige kjeden gikk blant annet over elven Neisse på grensen mellom Tyskland og Polen.
Em Petersson arbeider med klima- og energispørsmål i Greenpeace.
Slik kan du bidra: ● Krev at sparepengene dine investeres på en bærekraftig måte. Finn ut om selskapet som har ansvar for pensjonssparing din, har en klimaog miljøpolitikk. Spør også om hvilke selskaper og bransjer sparingen din investeres i. Trekk egne konklusjoner og husk at det er du selv som bestemmer hvordan pengene dine skal investeres.
6 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 6
2014-10-28 15:14
(SO2), nitrogen oxides (NOx), particles, volatile organic compounds, heavy metals as mercury, lead, cadmium, arsenic
grafikk: daniel gineman
CO
For å forsyne 4272 europeiske husholdninger med strøm i ett år trengs det 7 millioner kWh. Dette tilsvarer strøm fra en havbasert vindturbin på 2 MW/år eller strømmen et kullkraftverk produserer av 2737 tonn kull.
2
Kullkraft i Europa 6300
ton
0 CO2
n
Giftstoffer som svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), partikler og tungmetaller som kvikksølv, bly, kadmium og arsenikk kommer ut via røyken.
2737 tonn steinkull
7 millioner kWh/år 7 millioner kWh/år
342 st Tilsvarer 342 lastebiler fullastet med kull. Mengden kull som går med til å produsere like mye strøm som en havbasert vindturbin med en kapasitet på 2 MW/år.
4,2 kg/dag I 2012 ble det brukt totalt 774,8 miljoner tonn kull i EU, noe som innebærer at hver EU-borger i snitt brukte 4,2 kg/dag.
4272 st
EUs bruttoenergiforbruk etter brenseltype 1% Avfall 11% Fornybar
17% Kull
hushold
ninger/å
r
EUs kullforbruk siden år 2000 900
En liten nedgang under finanskrisen
(millioner tonn)
800 700 600
14% Kjernekraft
500 400 300 200 100 13
12
20
11
20
10
20
09
20
08
20
07
20
06
20
05
20
04
20
03
20
02
20
01
20
20
00
0 20
23% Gass
34% Olje
Kilder: Greenpeace, Eurostat, The Economist Intelligence Unit
action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 7
Action 2014-2 NO.indd 7
2014-10-28 15:14
Rapport Oljeutslippspatrulje
I sommer reiste Greenpeace Oil Spill Patrol til Russland for å rette oppmerksomheten mot den pågående miljøkatastrofen, der olje i flere år har lekket ut i naturen gjennom de rustede ledningene. Samarbeid med lokale organisasjoner og myndigheter i den hardt rammede republikken Komi har gitt nytt håp om en strengere regulering av oljeindustrien.
Opprensking etter 8 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 8
2014-10-28 15:14
denis sinyakov
Store mengder olje lekker ut fra underjordiske ledninger og forurenser både skog og vann.
er russiske utslipp action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 9
Action 2014-2 NO.indd 9
2014-10-28 15:14
Rapport Oljeutslippspatrulje
Frivillig fra Greenpeace og den lokale miljøorganisasjonen Save the Pechora Committee sanerte 130 tonn olje utenfor Usinsk i delrepublikken Komi.
Samarbeidet med de lokale myndighetene i Komi er et viktig gjennombrudd for Greenpeace sitt arbeid i Russland. Nå er håpet at dette skal bidra til å styrke lovene for å hindre fremtidige oljeutslipp og til en bedre regulering av oljeindustrien i Russland.
”Vi har lagt press på m
G
reenpeace har i lang tid samarbeidet tett med både lokale organisasjoner og representanter for urbefolkningen, forteller Zhenya Belyakova, Arktismedarbeider i Greenpeace i Russland. – Vårt lokale nærvær har gjort at de ansvarlige ikke lenger kan feie problemene under teppet. De har innsett at de må prøve å svare på spørsmålene våre, selv om de kan oppleves som vanskelige. Like viktig har det vært å vise omverdenen at Greenpeace er en
seriøs samarbeidspartner som ikke bare er ute etter å henge ut enkelte oljeselskaper, men som ønsker konstruktive og positive løsninger. – Allerede på et tidlig stadium fortalte vi at vi ville løfte spørsmålene opp på føderalt nivå. Det bidro til at vi fikk de lokale myndighetenes tilllit. Det har også gjort at vi har kunnet gjennomføre aktivitetene våre som vi ville, sier Zhenya Belyakova. Ett eksempel på en slik aktivitet er den internasjonale Oljeutslippspatruljen som Greenpeace arrangerte i august for å gjøre oppmerksom på problemet. Oljeutslippspatruljen
”Vårt lokale nærvær har gjort at de ansvarlige ikke lenger kan feie problemene under teppet.”
resulterte i en rundbordssamtale der representanter for oljeselskaper, organisasjoner, kontrollorganer og beslutningstakere fra både lokale og føderale myndigheter deltok. Utgangspunktet for samtalene var en fersk rapport fra Greenpeace i Russland med 17 forslag til forbedring av lover og regler som vil kunne bidra til å løse problemene med eksisterende forurensninger, stoppe pågående utslipp og redusere fremtidige utslippsvolumer. Det dreier seg blant annet om at oljeselskapene skal begynne å redegjøre for hvor mange og hvor
10 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 10
2014-10-28 15:14
denis sinyakov denis sinyakov
De forurensede områdene er mange og iblant vanskelig å komme til. Oljeutslippspatruljen brukte satellittbilder for å oppdage mistenkelige svarte områder, og tegnet så ruten på et kart.
Zhenya Belyakova arbeider med Arktis for Greenpeace i Russland.
denis sinyakov
Ved åpningsseremonien utenfor Usinsk snakket Greenpeaces kampanjeleder Vladimir Chuprov for frivillige og lokalbefolkning.
å myndighetene” store utslipp de gjør seg skyldige i. Et annet forslag går ut på at det bør være mulig å trekke tilbake boretillatelser for oljeselskaper som ikke rydder opp etter seg, eller som forsøker å skjule utslipp. Deltakerne i rundbordssamtalene ga sin fulle støtte til de fleste forslagene og stilte seg også bak Greenpeaces utkast til handlingsplan for årene som kommer. – Vi ble enige om at komplekse og store problemer som de russiske oljeutslippene bare kan løses hvis alle berørte aktører samarbeider. Vi kunne også legge frem en felles re-
solusjon som i vesentlig grad bedrer våre forutsetninger for å lykkes. Det at russiske myndigheter offentlig støtter forslag om strengere lovgivning på denne måten, er et svært viktig gjennombrudd for Greenpeace i Russland, konstaterer Zhenya Belyakova. – Selvfølgelig gjenstår det fremdeles en hel del arbeid, men så langt har vi nådd målene vi hadde satt oss. Nå håper vi at de lokale beslutningstakerne løfter spørsmålene og legger frem forslagene våre i det russiske parlamentet – Dumaen, sier hun. ●
4,5 millioner tonn i året
Les mer om den russiske oljekatastrofen her: greenpeace.no/ oil-spill
Miljøkatastrofe. Det skjer mer enn 10 000 lekkasjer årlig i russisk oljeindustri. Via de russiske elvene havner utslipp tilsvarende lasten i drøyt 18 000 tankbiler i de sårbare havmiljøene i Arktis hvert år. Opp mot 97 prosent av alle skader på oljeledningene skyldes korrosjon. Oljeselskapene gir ganske enkelt blaffen i å vedlikeholde eller skifte ut gamle ledninger. Og har et utslipp først skjedd, velger de ofte å prøve å skjule oljen under lag av sand istedenfor å rydde opp etter seg. Det dreier seg først og fremst om nasjonale oljeselskaper som Rosneft, Lukoil og Gazprom, men også om internasjonale storselskaper som Exxon¬Mobil, Shell, BP og Statoil.
action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 11
Action 2014-2 NO.indd 11
2014-10-28 15:14
Rapport Oljeutslippspatrulje
18 000
tankbiler i året. Så mye olje renner hvert år ut i Polhavet via de russiske elvene.
”Vi kan ikke la dette skje i Arktis”
net, i grønnsakene de dyrker, og i fisken og kjøttet de spiser. Jeg har med egne øyne sett barn bade i den forurensede elva. Jo lenger dette får fortsette, desto mer skjebnesvangre blir konsekvensene, konstaterer han. – Det er ikke mulig for oss å rydde opp disse enorme mengdene, og det var heller ikke vår hensikt. Men vi har lykkes med å legge press på lokale myndigheter, og vi ønsker også å rette verdens oppmerksomOmfattende bevis på oljekatastrofe. I løpet av het mot det som skjer her, sier Jon tre uker påviste Greenpeace over 200 oljeutslipp Burgwald. i den russiske republikken Komi. Nå øker uroen – Oljeselskapene må begynne å renske opp etter utslippene og for hva som kan skje hvis de russiske planene om ruste opp sine eksisterende anlegg. oljeutvinning i Arktis settes ut i live. Det er enklere å forebygge utslipp enn å måtte renske opp etterpå. Myndighetene må også vedta sier han. Oljeselskapene slutten av august avsluttet en strengere lovgivning på skifter ikke ut ødelagte Oil Spill Patrol sine aktidette området. Før det skjer, rør for å prøve å hindre viteter i den nordrussiske bør oljeutvinningen stoputslipp, og de har ingen republikken Komi. I løpet pes i hele regionen. planer om å rydde opp av tre uker hadde frivillige Situasjonen i Komi er etter seg. De viser en fra Greenpeace, spesialisJon Burgwald også en alvorlig pekepinn total mangel på respekt ter og lokale aktivister påvist over på hva som kan skje hvis både for naturen og for 200 oljeutslipp, funnet mengder oljeselskapene ikke legger vekk menneskene som bor i disse av industriavfall og rensket opp sine planer om oljeutvinning i det områdene. forurenset jord og cirka 130 tonn sårbare Arktis. Resultatet er et døende landskap flytende olje. – Hvis disse skjødesløse oljeselEn betydelig mengde selvfølgelig, med forgiftet grunn og forgiftede skapene ikke klarer å bore etter vassdrag, alvorlig syke dyr og en men dessverre kun en brøkdel av olje på land på en forsvarlig måte, ekstremt utsatt lokalbefolkning de oppimot 4,5 millioner tonn som hvordan skal de da klare det til havs som opplever stadig verre levekår, hvert år lekker ut fra de russiske i Arktis, der forholdene er betydelig men som ikke har økonomiske oljeselskapenes rustede ledninger, tøffere? Det er stor risiko for at vi vil muligheter til å reise derfra. sier Jon Burgwald, som er Arktisoppleve utslipp av et omfang uten – Det er vanskelig å sette ord på rådgiver hos Greenpeace og har sidestykke. ● hvor forferdelig situasjonen deres fulgt situasjonen i regionen de siste er, sier Jon Burgwald. De er omgitt årene. av giftige oljeutslipp – i drikkevan– Dette skyldes ren skjødesløshet,
I
Greenpeace i Russland 1990-tallet har Greenpeace Russland arbeidet for å verne landets mest unike naturområder ved å få dem registrert på UNESCOs verdensarvliste. I dag er ti områder oppført på listen. Urskogen i Komi er ett av dem, og Greenpeace arbeider for at Russland
skal oppfylle sine forpliktelser og verne naturen i området. Det er imidlertid vanskelig å samle inn penger i Russland. Derfor er bidrag fra de nordiske landene så viktig for å sikre Greenpeace sitt nærvær i Russland.
markus mauthe
Russland er verdens største land. Her finner vi noen av verdens vakreste og mest unike naturområder. I 1989 åpnet Greenpeace sitt første kontor i Russland, i Moskva, og i 2001 ble det også åpnet et kontor i St. Petersburg. Siden begynnelsen av
DITT S ER VIK TØTTE TIG FO Å MULIG R GREEN GJØRE SITT A PEACE I RUSS RBEID LAND.
12 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 12
2014-10-28 15:14
”Stanken var kvelende”
D
denis sinya kov
Det var et privilegium å få delta i Oil Spill Patrol, synes Leo Zillén.
a Leo Zillén i slutten av juni fikk en sms fra sin frivilligkoordinator med spørsmål om han ville delta i Greenpeace sin Oljeutslippspatrulje, trengte han ikke lang betenkningstid. – Jeg har deltatt i aktiviteter som frivillig før, og ble kjempeglad. Det er et privilegium å bli spurt. Selvfølgelig gikk tankene til det som skjedde med Arctic 30, men jeg følte ikke noen direkte uro for min egen del. I august reiste han til Greenpeaces russiske hovedkontor i Moskva der det ble avholdt et forberedende møte, deretter ventet 38 timers togtur til byen Usinsk og så videre transport med bil til teltleiren ved elva Ust-Usa. Etter et par dagers opplæring og testing av ansiktsmasker, vernedrakter og verktøy var det på tide å begi seg til katastrofeområdet der Oil Spill Patrol skulle renske opp oljesøl. En sjokkartet opplevelse, forteller Leo Zillén. – Det unike og vakre miljøet var helt ødelagt. Rundt oss så vi døde trær og forgiftede vassdrag. Stanken var dessuten kvelende. Det var helt uvirkelig. Oljeutslipp er dessverre en del av hverdagen i Usinsk. I løpet av sine to uker i Usinsk var Leo Zillén med på å påvise, fotografere og vurdere omfanget av cirka 200 flere utslipp. De 130 tonnene som Oil Spill Patrol til slutt rensket opp, utgjorde bare en brøkdel av ødeleggelsene. – Vi jobbet i rundt to uker og ble ikke en gang ferdige med det oljesølet vi var satt til å renske opp. Da forstår man hvor viktig det er at oljeselskapene og myndighetene tar ansvar for å stoppe de utslippene som pågår, og rydde opp etter de som allerede har skjedd. Men mye er likevel vunnet med aksjonen, konstaterer Leo Zillén.– Vi har bidratt til å rette oppmerksomheten mot hvor alvorlig situasjonen er, sier han. Med vårt nærvær har vi også gitt et ørlite håp til alle de som er rammet i regionen. ●
Personlig Leo Zillén denis sinyakov
Studerer. Data- og systemvitenskap ved universitetet i Stockholm. Alder. 20 år. Drøm. En verden der vi tar vare på oss selv og planeten.
action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 13
Action 2014-2 NO.indd 13
2014-10-28 15:14
Norge
Du har krav på skattefradrag som støttemedlem i Greenpeace. Ta kontakt med oss på 22 20 51 01 og gi oss ditt personnummer, så vil vi automatisk innrapportere dine gaver til Skatteetaten.
Kampen om Bjørnøya I vår og sommer har kampen om å beskytte Arktis stått i norske farvann. Sør for Svalbard ligger Bjørnøya, et unikt naturområde som er hjem for over en million sjøfugl. Like utenfor Bjørnøya har Statoil prøveboret flere oljebrønner. Greenpeace har klaget inn flere av disse boretillatelsene til klima- og miljødepartementet. – Vi mener boretillatelsene er i strid med regjeringens erklæring om ikke å tillate oljebo-
ring nær iskanten og det er kommet ny informasjon om utslippsscenarioer og iskanten, sier Erlend Tellnes, kampanjeleder i Greenpeace. – Dessverre valgte klima- og miljøminister Tine Sundtoft og hennes departement å stå på Statoil og oljeindustriens side. Dette viser hvilken makt Statoil har over både norsk oljepolitikk og norsk klimapolitikk. Regjeringen ser bort fra sin egen vedtatte politikk for å tillate mer utslipp av klimagasser og en
Med din støtte kjemper vi for å verne om det unike dyrelivet på Bjørnøya.
potensiell ødeleggelse av et unikt norsk naturområde, sier Tellnes. Greenpeace har i hele sommer vært til stede i disse farvannene med vårt skip Esperanza, for å vise at noen er villige til å stå opp mot den norske stat og den mektige oljeindustrien.
Heldigvis har det vist seg at brønnene Statoil har boret er tomme. Det vil si at det ikke vil bli noen oljevirksomhet, og Bjørnøya er trygg – enn så lenge. – Statoil har fortsatt boretillatelser i området og ser ut til å gi fullstendig blaffen i advarsler
og råd som sier at man ikke er i stand til å rense opp oljesøl i is og at dyrelivet i området ikke vil overleve et alvorlig oljeutslipp. Vi vil fortsette å kjempe for å verne Bjørnøya og resten av Arktis, og vi vet at mange støtter oss, sier Tellnes. ●
johanna hanno
Seismikkskyting i norske farvann kan ha vært årsaken til massedødsfall av grindhval i Nord-Norge.
I september ble 24 grindhvaler funnet døde på en strand nord for Borgan i Vikna. Dette er det største antall hvaler som er funnet døde på samme sted i Norge, i alle fall i moderne tid. Tidligere i år har det foregått seismikkskyting i havområdene i nærhe-
ten, noe som kan ramme hvaler og forårsake slike strandinger. Greenpeace dro derfor til Vikna sammen med hvaleksperter for å undersøke, men det lot seg ikke gjøre fordi likene ikke ble gjort tilgjengelig. – Norge er det eneste
landet i verden som ikke har noen retningslinjer for beskyttelse av sjøpattedyr ved seismikkskyting. Det som er helt tydelig er at norske myndigheter ikke er sitt ansvar bevisst i forhold til sjøpattedyr og beskyttelse av disse. Med den massive industrielle aktiviteten som foregår i norske farvann, ikke minst seismikk, er det på høy tid å finne ut hvordan dette påvirker livet i havet i hele næringskjeden og ikke bare for kommersielle fiskearter, sier Martin Normann, klimarådgiver i Greenpeace. ●
nerijus danilevicius
Massedødsfall av grindhval i Nord-Norge
På toppen for å redde Arktis
Frivillige Greenpeace-aktivister klatret opp til høye punkter over hele verden, fra den kinesiske mur til Ulriken i Bergen, for å markere kravet om at Arktis må beskyttes. 1. september publiserte vi en stor internasjonale undersøkelse som sier at 74% mener området rundt Nordpolen burde bli et beskyttet vernområde.
14 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Action 2014-2 NO.indd 14
2014-10-28 15:14
Ønsker du å bli frivillig på vårt kontor i Oslo? Du kan bli en del av vårt fantastiske arbeidsmiljø og ta del i den viktige jobben Greenpeace gjør hver eneste dag. Les mer på greenpeace.no eller kontakt oss på 22 20 51 01.
ten.
rasmus koed badre-esfahani
Portrett
”Jeg elsker en god samtale”
Greenpeace Besøksadresse: Sandakerveien 24 C, E1 0473 Oslo Postadresse: Postboks 33 Torshov, 0412 Oslo Telefon: 22205101 info.no@greenpeace.org www.greenpeace.no
Greenpeace Action
J
akob bruker sine kvelder på å snakke i telefonen med folk som støtter Greenpeace, for å spørre om de kunne tenke seg å bidra enda litt mer til arbeidet.
# 5 2014 Ansvarlig redaktør: Irina Heinonen Redaksjonen: Kristine Clement, Sanna Kuusisto, Stefan Bruhn og Annika Wickman
”Det er utrolig spennende å snakke med så mange forskjellige mennesker som alle brenner for miljøet,” sier Jakob Kragelund Larsen.
Hvordan er det å arbeide som telefundraiser?
at jeg er med til å gjøre en forskjell for miljøet med det jeg gjør.
Jeg liker det veldig godt! Det er fantastisk når man kan se formålet med arbeidet og stå helt inne for det. Det er utrolig å vite
Hvordan reagerer folk når du forteller at det er Greenpeace som ringer? Generelt er de meget
imøtekommende og vennlige. Når jeg sier at jeg ringer fra Greenpeace blir de straks positive. Mange vet veldig mye, følger godt med og har meninger om de kampanjene vi snakker om
Hvorfor ringer Greenpeace? Greenpeace ringer til alle faste støttemedlemmer minst en gang i året. Vi gjør dette for å si tusen takk for støtten og fordi mange ønsker å gi litt ekstra når vi ringer. Hittil i år har nesten 600 støttemedlemmer økt sin månedlige støtte.
I løpet av et år blir det ca 300 000 kroner mer til vårt arbeid. Det er omtrent den summen som gjorde at vi kunne reagere og stoppe seismikkskytingen i Barentshavet i august. Dersom du ikke ønsker eller har mulighet til å
øke din støtte, så er det selvfølgelig helt greit. Jeg vil uansett snakke med deg og få takke deg for den støtten du gir oss. Ønsker du ikke at vi ringer til deg, ta kontakt med Simen på info.no@ greenpeace.org eller 22 20 51 01.
i telefonen. Det gjør mitt arbeide spennende, og jeg lærer stadig noe nytt av å snakke med dem.
#5/2014
Oljeutslipps patruljen avslører russiske utslipp SKJØDESLØSHET BAK TI TUSEN LEKKASJER HVERT ÅR
Svenske Vatten fall planlegger nye kullgruver i Tyskland SIDE 6
Øyeblikket
MONSTERBÅTER TRUER LOKALT FISKE SIDE 2
SIDE 8–13
SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN
STATOIL TRUER UNIKE BJØRNØYA SIDE 14 Din støtte betyr noe. Verden rundt. Hver
dag.
Forsidebilde: Oljeutslippspatrulje. Foto: Denis Sinyakov Alle bilder i dette magasinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt.
www.greenpeace.no Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag • Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og holde deg oppdatert
Papir og miljø
jeg hjelpe deg med å få alt i orden og sørge for at du får gitt en fin gave som virkelig gjør en forskjell. Med vennlig O DU KAN GSÅ SP ØRRE hilsen Simen
SIMEN ! 22 20 5 1 01
Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.
mar tin norm an
Hei Anette! Ja, det er absolutt mulig. Vi vet at flere og flere setter pris på å motta gaver i form av støtte til
Høsten 2014
Fokus
Jeg snakker med noen virkelig interessante mennesker. Jeg elsker når jeg merker at vi er på bølgelengde, og når folk har tid til å snakke. Det er ikke alle som ønsker eller har mulighet til å øke sin støtte, men samtalen er alltid veldig hyggelig allikevel. Det er fantastisk å oppleve at det er så mange som brenner for arbeidet vårt. ●
Har du spørsmål om vårt arbeid eller din støtte, er du alltid velkommen til å skrive til Simen på epost: info.no@greenpeace.org eller ringe: 22 20 51 01 alle hverdager mellom kl. 9:00 og 16:00. organisasjoner og gode saker, framfor å bidra til økt forbruk og kjøp av ting og tang. Dersom du ønsker å gi en gave til Greenpeace i anledning en bursdag, bryllup, dåpsdag eller andre feiringer, så er det bare å kontakte meg på info.no@greenpeace.org eller 22 20 51 01, så skal
Et blad for deg som støtter Greenpeace
Hva er det beste med jobben din?
Spør Simen Hei Simen! Er det mulig å gi bort et gavemedlemskap i Greenpeace? Hilsen Anette
Mail til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org
action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 15
Action 2014-2 NO.indd 15
2014-10-28 15:14
Avsender: Greenpeace, Pb. 33 Torshov, 0412 Oslo, Norge
action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014
Verden rundt
Her gjør pengene dine nytte! Norge
Danmark
LEGO dropper Shell
●1
New York (USA)
6 000 000 underskrif ter til Ban Kimoon
4
Etter påtrykk fra blant annet miljøorganisasjoner besluttet Oljedirektoratet å avslutte sine seismiske undersøkelser for å finne forekomster av olje og gass rundt Svalbard i august, én måned tidligere enn planlagt. Greenpeace har rettet skarp kritikk mot undersøkelsene ettersom de utgjør et brudd på regjeringens prinsipp om at det ikke skal utvinnes olje eller gass nær den arktiske iskanten. Kina
Ulovlige kullgruver avslørt
●
Greenpeace avslørte nylig at private aktører driver svært miljøfarlig gruvevirksomhet i Qilian-fjellene i Kina. Virksomheten strider mot både nasjonale lover og regionale miljøvernbestemmelser og truer dessuten vannivået i Den gule flod (Huang He), som er en av Kinas viktigste elver. India
●2
Før FNs klimamøte i New York i september kunne en delegasjon fra Greenpeace overrekke FNs generalsekretær Ban Ki-moon seks millioner underskrifter for vern av Arktis. – Jeg tar imot disse underskriftene som en felles forpliktelse for vår felles fremtid – for å verne miljøet, ikke bare i Arktis, men over hele verden, sa Ban Ki-moon.
●
foto: uffe weng(danmark) michael nagle(usa) will rose (norge) subrata biswas (norge)
Etter tre måneder med intensivt Greenpeace-kampanjearbeid og over en million e-poster fra forbrukere, meldte den danske leketøysgiganten lego i oktober at den ikke vil inngå nye samarbeidsavtaler med Shell. – lego er Shells viktigste partner for å kjøpe seg folkelig goodwill, så når lego nå vender Shell ryggen, er det et hardt slag for Shell. Det er et viktig skritt på veien til å stemple Shell og forhåpentligvis resten av den aggressive oljeindustrien med planer 3 i Arktis som dårlige samarbeidspartnere. Akkurat som tobakksindustrien eller våpenindus1 trien før dem, 4 sier Birgitte Lesanner, 2 5 kampanje6 leder i Greenpeace i Danmark.
Stopper seismiske undersøkelser nær Svalbard
Solen gir energi i Dharnai
EU/Sør-Afrika
Nei til omlasting av hvalkjøtt
●4
I mai ankom lasteskipet Alma Japan med cirka 2000 tonn finnhval om bord etter den lange reisen fra Island. Som tidligere år forsøkte Greenpeace å stoppe transporten, dessverre uten å lykkes. Påtrykk fra Greenpeaces støttespillere har imidlertid ført til at eu har besluttet å ikke tillate omlasting av kjøtt fra finnhval og andre truede arter i sine havner. Protestene fra Greenpeace førte også til at skipet ikke fikk legge til i Sør-Afrika.
●6
Med hjelp fra Greenpeace kunne den indiske byen Dharnai i sommer innvie sitt strømnett, det første i landet som helt og holdent drives av solenergi. Byens 2400 innbyggere både eier og styrer den unike løsningen som forsyner 450 husholdninger, to skoler, vannpumper, gatebelysning og det lokale helsesenteret med strøm. Initiativet viser at det er mulig å gi et helt lokalsamfunn tilgang til strøm på en bærekraftig måte.
NYHETER: TAKKET VÆRE DIN STØTT KAN ARCTIC SUNRISE NÅ SEILE FOR MILJØET IGJEN
SIDE 4
dt. Hver dag.
Din støtte betyr noe. Verden run
Action 2014-2 NO.indd 16
2014-10-28 15:14