Vurdering av pasientens ernæringsbehov

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022 1. utgave 1985 2. utgave 1992 3. utgave 2001 4. utgave 2010 5. utgave 2016 6. utgave 2022

ISBN 978-82-05-55567-9

Omslagsfoto: Tommy Næss Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout og sats: have a book Brødtekst: Minion 10/13 pkt Papir: 80 g My Sol Matt Trykk: Dimograf, Polen 2022

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo Illustrasjoner og foto: Kari C. Toverud sertifisert illustratør (CMI)

Øvrige illustrasjoner: Anne Langdalen figur 27.5, 29.3, 29.12e og f Deborah Maizels figur 24.14, 24.19, 29.1, 29.11 Ellen Wilhelmsen figur 27.2, 27.4 Jeanette Engqvist, illumedic figur 26.2, 26.3, 28.1, 28.3, 28.7, 30.13 Robin Jensen figur 24.13, 26.4, 30.1, 30.2, 30.12

Øvrige foto: Brabara Spohn-Lillo, Prosthetic Illusions figur 29.12b, c og d Enklere liv figur 25.6 Forfattere i Jacobsen mfl.: Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (2009) figur 24.9 Fysioett / AirSelect figur 24.15 Gambo – bildet gjengitt med tillatelse fra pasienten figur 22.2 Hilde Ingebretsen figur 30.10 Marit Indrebø figur 20.4, 20.6, 20.11 Moss hudlegekontor figur 30.3, 30.4, 30.6, 30.7, 30.9 Oslo universitetssykehus, Ullevål – bildene er gjengitt med tillatelse fra pasienten figur 29.4 Oslo universitetssykehus, Ullevål, Onkologisk avdeling figur 31.1, 31.2 Randi Grønseth figur 30.11 Science Photo Library figur 30.5

FORORD TIL 6. UTGAVE

Dette læreverket kom første gang ut i 1985 med tittelen Medisinsk og kirurgisk sykepleie. Da det ble revidert og utvidet i 1992, passet ikke tittelen lenger og ble derfor forandret til Klinisk sykepleie. Tittelen gjenspeiler den praktiske tilnærmingen til stoffet; det dreier seg om sykepleie «ved senga».

Læreverket inneholder noe kunnskap om patofysiologi og medisinske diagnoser og behandlingsmåter. Hensikten er å skape forståelse for hvilke pasientproblemer (sykepleiediagnoser) sykdom og behandling kan forårsake, og hvordan dette virker inn på kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand, og hvilke sykepleieintervensjoner som må iverksettes. Det medisinske stoffet er ikke ment å erstatte pensum i sykdomslære.

Det legges stor vekt på å framheve og tydeliggjøre sykepleiefaglige begreper og perspektiver i læreverket. I bind 1, kapittel 1 gis det en kort omtale av grunnleggende kjennetegn ved klinisk sykepleie og klinisk kompetanse, og sykepleiefaglige perspektiver som pasientens opplevelse av å være syk, grunnleggende behov og det å mestre å leve med sykdom og helsesvikt. Disse perspektivene videreføres i kapitlene. I tillegg er kapitlene bygd opp etter trinnene i sykepleieprosessen for å skape gjenkjenning mellom det studenten lærer i utdanningen, og sykepleiernes arbeidsmetodikk i praksis. Et annet «grep» for å framheve det sykepleiefaglige aspektet er gjennomgående bruk av sykepleierens ansvar og funksjoner, blant annet for å beskrive hvilke intervensjoner som bør iverksettes i ulike pasientsituasjoner.

I 6. utgave av Klinisk sykepleie er det gjort flere tilpasninger for å imøtekomme endringer i helsetjenestene. Et nytt kapittel om Kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand kan bidra til å styrke sykepleieres kompetanse i å oppdage akutt forverring av pasientens tilstand, som er et av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7. Det er også nye kapitler om sykepleie i kommunal akutt døgnenhet (KAD) og i hjertesviktpoliklinikk, enheter som i økende grad benyttes i studentenes praksisstudier. Sykepleierens funksjon og ansvar i poliklinikk er også framhevet i flere andre kapitler.

Et tydelig sykepleiefaglig fokus og nye kapitler for å tilpasse innholdet til endringer i helsetjenesten kan være positive bidrag på veien til å oppnå sluttkompetanse som sykepleier. Læreverket dekker også i stor grad læringsutbyttebeskrivelser av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Se også på s. vii, Til deg som er student og leser.

Det er lagt stor vekt på å oppdatere og kvalitetssikre fagstoffet i Klinisk sykepleie. Det stilles krav om å henvise til forskningsresultater og oppdatert kunnskap i kapitlene, og forfatterne er anbefalt å gjennomføre litteratursøk etter modellen «kunnskapspyramiden». I tillegg er kapitlene gjennomgått og kvalitetssikret av medisinske konsulenter som er spesialister på sine fagfelter.

Læreverket er beregnet til bruk i undervisning og veiledning i sykepleierutdanningen. Det kan bidra til progresjon i studentens læring fra starten av studiet og lesning av Grunnleggende sykepleie. I tillegg kan de enkelte kapitlene fungere som introduksjon for sykepleiere som er nye innenfor et spesialfelt i praksis. Vi håper at også denne utgaven kan fungere både som lærebok og som oppslagsverk – slik at Klinisk sykepleie med rette fortsatt kan kalles en bruksbok for sykepleierstudenter så vel som for erfarne sykepleiere.

Å revidere Klinisk sykepleie er et stort og tidkrevende arbeid, og det er mange personer som bør takkes.

Tusen takk til alle engasjerte og kunnskapsrike forfattere som med førstehånds erfaring med og kjennskap til det de skriver om, har lagt ned et stort arbeid i å oppdatere læreverket. En kort presentasjon av forfatterne står etter kapittel 32 på s. xxi.

En stor takk til medisinsk illustratør Kari Toverud, som har gjort et fremragende arbeid med illustrasjonene.

Tusen takk for stor velvilje og grundig arbeid fra alle de medisinske spesialistene som har lest og kvalitetssikret det medisinske fagstoffet.

Takk også til alle studenter, sykepleiere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene som stiller spørsmål, påpeker feil og mangler og kommer med innspill til forbedringer som kan benyttes i revisjonene.

Til slutt vil vi takke Hallbjørg Almås, som i sin tid utviklet læreverket, og som deretter i mange år fornyet og videreutviklet lærebøkene.

Oslo, april 2022 Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)

TIL DEG SOM ER STUDENT OG LESER

Du som er sykepleierstudent og leser denne boken, har sannsynligvis begynt på siste halvdel av utdanningen din. Du har allerede tilegnet deg mye kunnskap, men er kanskje fortsatt litt usikker på hva yrkesrollen som sykepleier vil innebære.

I Klinisk sykepleie 1 og 2 er hovedfokuset klinisk sykepleieutøvelse til ulike pasientgrupper. Håpet er at bøkene også vil fungere som gode lærebøker i sykepleie, og bidra til forståelse av sykepleiefaget og yrkesrollen i tillegg til å beskrive fagstoff. Under gir vi et lite innblikk i hvordan vi har jobbet med dette i denne 6. utgaven av Klinisk sykepleie 1 og 2.

For å fungere som lærebøker i sykepleie må Klinisk sykepleie 1 og 2 gjenspeile følgende temaer:

Sykepleiens samfunnsoppdrag, dvs. lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer og politiske føringer fra helsemyndighetene m.m. Det har vi gjort blant annet ved – å systematisk henvise til lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer osv. som setter rammer for helsetjenesten (f.eks. pasient- og brukerrettighetsloven, aktuelle stortingsmeldinger osv.) – å framheve betydningen av sykepleierens kliniske vurderingskompetanse slik det også gjøres i pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, ved å lage et eget kapittel som går i dybden på temaet (bind 1, kapittel 2: Kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand) – å systematisk framheve perspektivene pasientmedvirkning, helsekompetanse (for å mestre å leve med helseutfordringer) og tverrfaglig samarbeid/samhandling i kapitlene – å synliggjøre nye og aktuelle praksisarenaer for sykepleiere i tråd med de endringene som skjer i helsetjenesten.

Det har medført nye kapitler om Sykepleierens funksjon og ansvar i kommunal akutt døgnenhet (kapittel 4), i hjertesviktpoliklinikk (kapittel 10) og i diabetespoliklinikk (kapittel 16). Sykepleierens ansvar i poliklinikk er også beskrevet i andre kapitler der det er aktuelt

Særtrekk ved sykepleiefaget, dvs. et tydelig sykepleiefaglig perspektiv for å styrke studentens forståelse av hva sykepleie er, og hvordan faget utøves i praksis, samt evnen til å argumentere faglig. Det har vi gjort blant annet ved – å omtale kjennetegn på klinisk sykepleie i bind 1, kapittel 1. Der beskrives kort • sykepleiens moralske grunnlag • forskjellen på medisinsk og sykepleiefaglig fokus, der sykepleieren ivaretar omsorgen for den syke slik han eller hun erfarer det å være syk, og for de konsekvensene som følger av sykdom og behandling, og som pasienten eventuelt må leve med • de tre sykepleiefaglige perspektivene: pasientens opplevelse av å være syk, ivaretakelse av grunnleggende behov og å styrke pasientens ressurser til selv å kunne ivareta egenomsorgen ved sykdom og behandling • den mellommenneskelige og den problemløsende delen av sykepleieprosessen • sykepleierens funksjons- og ansvarsområder • kjennetegn på klinisk kompetanse i sykepleie. Perspektivene konkretiseres deretter i de enkelte kapitlene – å bruke sykepleieprosessen og grunnleggende behov som strukturer i oppbygningen av kapitlene, noe som også gjenspeiler hvordan sykepleiere jobber i praksis – å binde sammen teori og praksis ved hjelp av tidsaktuelle og realistiske eksempler og pasienthistorier – å språklig tilpasse og bruke terminologien i ICNP (International Classification for Nursing Practice)