TEMA 2 motor 24. september 2013
Bygde ungdomsdrømmen foto: Kjell Einar Øren
Frode Sørheim har bygget sin egen drømmebil. Ford A Tudoren fra 1929 er blitt dragracer.
side 32
side 26/27 bygde formelbil tekst:
Kjell Einar Øren
Til Silverstone: Laget fra UiS kunne glede seg over en herlig opplevelse på Silvestonebanen i England. F.v. Vegard Brevik, Ruben Skarbøvik, Magne Øksnevad, Adrian Gamman, Eirik Kallevik Nesheim, Andreas Smith, Daniel Tran, Nirosh Ranjan, Pas Svendsen, Jan Kåre Bording og Christoffer Andersen. Foto: Privat
Konkurrerte på Silv – En ufattelig opplevelse, men problemer med bilen gjorde at resultatet ble dårligere enn vi hadde håpet.
E Sitte godt: Spesiallaget sete.
irik Kallevik Nesheim (27) fra Tysvær har sammen med to andre haugalendinger – Anders Haga (21) fra Karmøy og Kjetil Øie Kristiansen (25) fra Haugesund, bømlingen Daniel Tran og sju andre medstudenter på Universitetet i Stavanger (UiS) bygd en formelbil som deltok i verdens største ingeniørkonkurranse (Formula Student UK) på Silverstonebanen i England. Teamet som før sommeren var bachelorog mastergradsstudenter ved UiS, fikk også
hjelp av 18 andre medstudenter til prosjektet. Teamet som dro til Silverstone, med Eirik Kallevik Nesheim som en av tre racerførere – de to andre var Christoffer Andersen og Andreas Smith, fikk en travel sluttfase før avreise.
Rakk ikke teste bilen – Bilen som vi kalte «the Mean Ekte Engineering Machine» ble først ferdig natten før avreise, da clutchen endelig ble montert, forteller Kallevik Nesheim. – Dermed fikk teamet ingen mulighet til å teste bilen. Og problemene med clutchen fortsatte, og det ble bestemt å skifte den med en som ble kjøpt i en butikk i nærheten av Silverstonebanen.
Sikkerhetstesten bød imidlertid på andre problemer; Sikkerhetsselen gikk ikke gjennom den tekniske kontrollen, så ny sikkerhetssele måtte anskaffes og monteres. Det ble også påpekt at noen av boltene ikke hadde godkjent låsemekanisme. Derfor måtte det bores små huller i boltene og en wire ble trukket gjennom.
Drivstoffproblemer – Forbedringene ble gjort, og formelbilen var klar for sprintdelen av konkurransen. Første runde gikk unna på 82,821 sekunder, men på den andre runden – beste tid teller – røk sikringen i drivstoffpumpen. 15-amperesikringen ble erstattet med en på 20 ampere. Men det var for sent, og vi endte på en delt 48. plass, forteller Kallevik Nesheim. Men drivstoffproblemene var ikke over
En av tre førere: Eirik Kallevik Nesheim var en av tre førere av den egendesignede og egenproduserte bilen.
Mye arbeid: Daniel Tran (t.v.) og Kjetil Øie Kristiansen er i full gang med arbeidet med å bygge formelbilen.
verstone med det. På grunn av tiden i sprintkonkurransen ble det tidlig start i utholdenhetskonkurransen, og teamet fikk ikke testet løypa. – Det startet godt, men på den sjuende runden røk drivstoffsikringen igjen, og siden man kun får en sjanse i utholdenhetstesten misset bilen denne, sier Kallevik Nesheim. – Vi mistet altså mange poeng fordi vi ikke deltok i akselerasjonstesten, skidpadmomentet og ikke fullførte utholdenhetstesten, sier han.
På 69. plass av 112 Dermed endte formelbilen på en 69. plass (det samme som startnummeret blant 112 biler i klasse 1. – Vi er selvsagt ikke fornøyd med resulta-
!
Vi er selvsagt ikke fornøyd med resultatet, men vi gleder oss over den harde jobben som ble lagt ned. Eirik Kallevik Nesheim
tet, men vi gleder oss over den harde jobben som ble lagt ned, og at vi ikke ga opp selv i tøffe tider, sier Kallevik Nesheim. Han beklager at bilen ikke ble helt ferdig før de måtte sende den til England, til tross for all innsatsen og de mange timene studentene la ned på bilen. – På grunn av at bilen ikke ble helt ferdig fikk vi ikke testet den før avreise, slik at vi kunne ha oppdaget de elektriske problemene, sier han. Og legger til at bilen fikk mye ros for en vel utført lakkeringsjobb. – Lakkeringsjobben ble karakterisert som en av de flotteste blant deltakerne, og den røde fargen ble virkelig lagt merke til, sier Kallevik Nesheim.
>>
på skrå: Bilens evne til å tilte (kjøre i skråstilling) må sjekkes.
side 28 bygde formelbil
Lokale deltakere: Eirik Kallevik Nesheim, Anders Haga, Kjetil Øie Kristiansen og Daniel Tran (i bilen).
I Gang med Rammen: Fv: Eirik Kallevik Nesheim, Anders Haga, Kristian Bjørnå og. Tor Inge Berge.
Årets team: Årets team besto av 12 studenter. F.v: Eirik Kallevik Nesheim, Ragnhild Bechmann, Adrian Fagerlund, Arvind Rai, Simon Furnes, Andreas Smith, Ruben Skarbøvik, Fredrik Danielsen og Vegard Brevik, Christoffer Laland Andersen (foran) og Kjetil Øie Kristiansen (i bilen). >> Formel Student-teamet som før sommeren var bachelor- og mastergradstudenter ved UiS, fikk hjelp av 18 andre medstudenter til prosjektet. Christian Leidland Andersen var leder for årets prosjekt, mens Eirik Kallevik Nesheim hadde hovedansvaret for design og bygging av stålrammen, sete og sikkerhetsbelte til bilen. Sammen med Anders Haga fra Karmøy, Kjetil Øie Kristiansen fra Haugesund og Daniel Tran fra Bømlo, bidro Kallevik Nesheim i sterk grad til at prosjektet ble realisert. Anders Haga la ned en enorm innsats for å hjelpe Kallevik Nesheim med tilpasning av rør og sveising av rammen, mens Øie Kristiansen også var med på det første av slike prosjektet for studenter ved UiS i fjor.
Svært motiverende – Det er en virkelig stor motivasjon å være med og utvikle noe fra teg-
ning til ferdig produkt sammen med andre. Fantastisk artig, sa Kallevik Nesheim da vi pratet med ham før bilen var ferdig i juli. Han var overrasket over hvor lang tid selv den minste ting tar. Mange studenter har ukentlig lagt ned arbeid som tilsvarer godt over en vanlig arbeidsuke – i tillegg til oppgaveskriving, skolearbeid og deltidsjobb. For Anders Haga er det aktuelt å skrive bacheloroppgave om bilen neste år. Da vil han ha med seg verdifull erfaring fra prosjektet. – Jeg har fått god innsikt i hvordan et slikt prosjekt er organisert, og har lært å bruke forskjellige maskiner på verkstedet – bl.a. sveising med TIG-apparat – og sett hvilke problemer som kan oppstå under slike prosjekter, sa han. – For meg er dette teori i praksis, og noe helt annet enn å sitte på skolebenken dagen lang. Motor, fart og spenning gir enorm motivasjon, sa Øie Kristiansen. Han gledet seg vanvittig til kjøre egenprodusert bil på bane – en bil med en meget rask akselerasjon
(fra 0–100 km/t på cirka 3,5 sekunder).
Årlig konkurranse Formula Student UK er en årlig ingeniørkonkurranse, der studenter fra hele verden designer, bygger og konkurrerer med sin egen formelbil. Det startet i USA i 1981, og siden 1998 har Institution of Mechanical Engineers arrangert den årlige FSkonkurransen i England. I 2012 deltok UiS sammen med to andre norske lag for første gang. Da måtte laget bryte på grunn av et ødelagt hjulnav – kjøpt fra USA. – Biltypen vi laget for å være med i konkurransen er en enseters formelbil der maksimalt slagvolum for motorer er 600 kubikkcentimeter.
Som en liten bedrift Prosjektet ble drevet som en liten bedrift, som selv hadde ansvar for å designe, bygge og kjøre bilen, samt skaffe sponsormidler til å gjennomføre prosjektet. De 12 bachelor- og mastergrad-
Designet
studentene delte ansvaret seg imellom. Prosjektet hadde et budsjett på 270.000 kroner som ble finansiert med midler fra universitetet, samt sponsormidler. Kallevik Nesheim forteller at topplagene i konkurransen kan ha millionbudsjetter og institutter på universitetene som er dedikert til konkuransen. Christian Leidland Andersen er leder for årets prosjekt, mens Fredrik Danielsen er primus motor for Formula Student Team UiS. Kallevik Nesheim forteller at rammedesignet er basert på rammen fra fjorårets modell. Den blir bygd og sveiset av studenter som måtte lære seg dette. I fjor fikk FS team kjøpt to billige Suzuki GSX-R motorer og den ene blir brukt igjen i år.
side 30 reportasje
tekst:
Kjell Einar Øren Josef Reng: Fungerende leder i UPs politifagavdeling.
Distriktsleder: Terje Oksnes er ny distriktsleder for UP i vår region. Han sier hurtigtestene tok lang tid og at polititjenestemenn oppfattet dem som utilbørlige. Arkivfoto: Tor andre johannessen
narkotest virker ikke
Ubrukelig. En trussel mot rettssikkerheten. Hurtigtesteren som skulle avdekke narkotikabruk holdt ikke mål.
P
olitidirektoratet valgte å stanse all bruk av hurtigtesteren Oratect III umiddelbart etter intensivtesting i juni. Testapparatet fungerte ikke som det skulle. – Vi hadde et apparat som ikke avslører at personer faktisk har narkotika i blodet og som også gir utslag for personer som aldri har brukt narkotika, sier distriktsleder for Utrykningspolitiet (UP) i Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Sogn og Fjordane politidistrikter, Terje Oksnes. Politiet hadde sluttet å bruke apparatet da han tiltrådte som distriktsleder i sommer, men sier tester viste at man brukte mye tid på hver prøve og at enkelte – både tjenestemenn og de som ble testet – oppfattet det som utilbørlig å grave i munnen på
folk i mer enn ti minutter. Fungerende leder i politifagavdelingen i UP, Josef Reng, bekrefter Oksnes sine uttalelser og utdyper dem ytterligere.
Intensivtesting – Vi gjennomførte en intensivtesting av apparatene i to UP-distrikt – Østfold og Follo, Vestfold og Telemark – i juni, og mange av testene (hele 45 prosent) fungerte ikke, forklarer Reng. Testene ble utført i forhold til en prosedyre i tråd med føringene som leverandøren hadde gitt og tjenestemennene fikk grundig opplæring. Testene viste at apparatet ikke klarte å avsløre personer som faktisk hadde narkotika i blodet og ga utslag for personer som ikke hadde det. Totalt be 143 hurtigtestapparater brukt under testperioden. 79 av disse ga godkjent resultat, mens 64 ikke fungerte. – Etter testperioden besluttet Politidirektoratet umiddelbart å stanse bruken av apparatet, sier Reng. Tjenestemennene oppfattet apparatet
!
Vi er tilbake til våre gamle og anerkjente metoder – ser etter tegn og symptomer på narkotikarus. Josef Reng UP
som lite brukervennlig. På en skala fra 5 til 1 (5 som høyeste karakter) vurderte de brukervennligheten til 1,07 i gjennomsnitt, mens kvaliteten fikk gjennomsnittskarakteren 1,29.
Ingen nye produkter På spørsmål om nye – og bedre – apparater snart vil være på plass, svarer Reng at prosessen med å anskaffe slikt verktøy fortsetter, men at ingen nye produkter eksisterer. – Derfor er vi tilbake til våre gamle og anerkjente metoder. Vi ser etter tegn og symptomer på narkotikarus hos bilførere, og vi bruker å treffe godt. I 90 prosent av tilfellene viser undersøkelser hos Folkehelseinstituttet at vi treffer med denne metoden, sier han. Men han innrømmer at det er vanskelig å avdekke narkotikabruk ved lavere stoffkonsentrasjon på denne måten. Hurtigtesteren skulle nettopp gjøre det enklere å avdekke narkotikabruk også ved lave konsentrasjoner på samme skala som promilletestene.
side 31 utstilling
Panserdamene er tilbake Panserdamer hørte til bilutstillingene til de etter mye støy forsvant pĂĽ slutten av 90-tallet. NĂĽ er de tilbake igjen. Ă˜ivind Skar – Jeg er glad vĂĽre biler framstĂĽr uten lettkledde, tobeinte blikkfang, sa VWs informasjonssjef Anita Svanes i Frankfurt.
MOSKVA: Overkjørt av en dekkprodusent?
Lettkledde damer uten annen hensikt enn ü vÌre blikkfang har nesten like lang historie som bilutstillingene, og eksisterte inntil kvinnebevegelsen satte en effektiv stopper for den slags godt ut i 1970-ürene. Borte ble de i USA, Tyskland, England og Norden. Italienerne derimot lot seg ikke forarge moralsk over utstillingskvinnene, og lot dem vÌre der til Torino-messen avgikk ved døden som internasjonal og viktig bilmesse for et tiür siden. Japan har ogsü sin egen moralkodeks,
og siden det er varmt i bilhallene i Tokyo har ikke kvinnene, sÌrlig hos utstyrsleverandørene, mer klÌr pü enn de mü. Tidlig i dette ürhundret dukket Kina opp som et stort bilproduserende land, og i Beijing og Shanghai liker menn at kvinner spankulerer hvileløst rundt bilene. Noe er ogsü i ferd med ü skje i Europa og USA. Nye generasjoner ser annerledes pü lange og vakre bein, sü nü er de sü smütt tilbake i Detroit og Frankfurt,
Foto: Ă˜ivind Skar
dog mindre vulgÌre og mer pükledde enn for fire tiür siden. Pü siste internasjonale bilmesse i Moskva var vi sikre pü at Mitsubishi betalte sine kvinner sü dürlig at de ikke hadde rüd til ü kjøpe klÌr. Det sü i hvert fall slik ut. I Frankfurt kan man fortsatt ta med barna pü bilutstilling. Pü CitroÍns stand var det til og med en mann som vimset rundt konseptet Cactus, uten at det sü ut til at han kunne mer om bilen enn at den hadde fire hjul og ratt.
‹ ƒ ÂŒ ƒƒ ƒ †Â?ˆ  Â? Â? Â? Â? Â€ ‚ ƒ „ Â… †‡ˆ
‹ ƒ Œ ƒƒ ƒ †�ˆ  � � ‰ ƒ � ƒ ƒ Š †‡ˆ
 Â?  Â? Â?       Â? Â? Â€‚ ƒ  Â?  „ „ Â…  Â?†
KAMPANJEN!
side 32 Dragracer
rask: Det går fort unna når Frode Sørheim setter seg bak rattet til dragraceren.
Mye under panseret: V8-motoren har krefter i massevis.
Bygde bildrømmen: Siden 1997 har Frode Sørheim jobbet med å bygge sin egen drømmebil. Han har bygd om A-Forden fra 1929 og satt inn V8-motor. Siden 2011 har han kjørt dragracing med den.
dragracer fra 1929
Frode Sørheims Ford A Tudor fra 1929, passer ikke akkurat til forventningene man har til en dragracer.
F
rode Sørheim fra Åkrehamn er bilmekaniker og driver bilverksted i Vedavågen. Han har selv bygd bilen om og satt inn en V8-motor i den – en bil med skikkelig sprut. Fra 0–100 km/t på 2 til 2,5 sekunder, og den tilbakelegger en kvart engelsk mil (402 meter) på 9,8 sekunder. – Jeg har jobbet med bilen siden 1997, og fikk den ferdig i 2010. Året etter startet jeg å bruke den til dragracing, forteller Sørheim.
Dragracing er en «amerikansk» motorsport, derfor bruker de fleste store amerikanske biler. Men man tar den bilen man liker best. Det viktigste er å bygge bilen slik man vil ha den, sier Sørheim. – Det er ikke om og gjøre å komme raskest til mål i dragracing, men å sette en indekstid og komme så nær den som mulig, sier han.
Bygde ungdomsdrømmen – Jeg har bygget ungdomsdrømmen og «gasser» på med den, sier han. Han innrømmer at bilen er veldig spesiell – også innen dragracing. – De fleste konkurrentene i min klasse har helt andre biler – f.eks Mercedes CLK – biler som går fortere enn denne, sier han.
Han har deltatt i dragracingsstevner på Gardermoen, i Fyresdal (dragracingens vugge i Norge) og Valle, men fra 2016 ser han fram til også å få bruke motorsportanlegget på Helganes i Karmøy. Det er viktig å bruke tid på bilen foran konkurransene – justere ventiler, skifte dyser osv. Gjøre bilen klar til racet. En konkurranse utsetter bilen for belastning, selv om den tåler mer enn 7.500 omdreininger/minutt uten at belastningen er for stor. Frode Sørheim har vært interessert i tøffe biler siden han 15–16 år gammel og så på bilder av tøffe pick up-er i bilblader hos Narvesen. Da han kjøpte bilen var den bare et skall – besto av ramme og deler. I
mange år har han jobbet med å få bilen slik han ville ha den.
Grønn dragracer
Dekk og felg: Dekk og felger er tilpasset bilen.
Ford Tudoren er en «grønn bil». Drivstoffet er bioetanol, og det er bare vann som slippes ut etter forbrenning. En miljøvennlig bil uten CO2-utslipp med andre ord. Siden det ikke finnes fyllingsmuligheter for bioetanol i vår region – passer han på å fylle opp når de passerer Stavanger. Og noen liter drivstoff trengs. Bilen bruker cirka en liter per 100 meter, når den kjører for fullt. Frode Sørheim er også leder og en av drivkreftene bak dragracingklubben Karmøy Rod & Custom. Han var med og startet klubben i 1999. Den har i dag cirka 20 medlemmer – de fleste fra Karmøy.
Mü vente ett ür pü Ford-SUV EcoSport er den lille SUV-en Ford viste pü bilmessen i Frankfurt, og som snart skal lanseres i flere europeiske land. Men Norge mü vente i ett ür før EcoSport er pü plass. Informasjonsdirektør Anne Sønsteby hos den norske importøren forklarer utsettelsen med at Norge ønsker ü vente til EcoSport kommer i oppgradert versjon, bedre tilpasset det nordiske klimaet.
Liten bil – store forhold Å vÌre pü bilutstilling i Frankfurt tar pü beina. Avstandene mellom ytterpunktene i utstillingsomrüdet er betydelig, og derfor har bilprodusentene i mange ür organisert transport som nÌrmest gür ustoppelig opp og ned den brede utstillingsgaten. I ür sto miljøet sentralt i utstillingsprogrammet, sü de aller fleste shuttlebilene var av typen BMW i3 (elektrisk), Opel Ampera (ladbar hybrid) og Hyundai ix35 (hydrogen). Men med ett unntak: Mini stilte med en gammel Mini, sannsynligvis den minste og trangeste shuttle noen gang pü Frankfurt-messen. Folk sto i kø for nostalgisk transport.
Vi har flyttet inn i
Et av landets mest moderne dekksenter!
NYE FLOTTE LOKALER
Oppbevaring for dekkene dine?
DEKKHOTELL i verdensklasse vĂĽr PS! Se etter is v sa jubileum n e ss a i postk  Â?Â?Â? Â? Â?Â?Â?  Â
 Â?Â?Â?Â? Â? Â
2
†ƒ �ƒ ƒ‚   €‚ € ‡ €„€�€‚
� ƒ ‚ ‡ ˆ€ … � ‰
2  Â?Â? Â?Â? Â? Â?   Â€‚€  ƒ‚‚ ‚ €‚ ƒ‚ ƒ„„ € Â… ƒ  Â€
Bygd pĂĽ service & kvalitet gjennom 50 ĂĽr!
side 34/35 bilmesse
Fossilbiler ett skritt fram En eim av bensin- og dieseleksos fyller luften over Europa. Det norske elbileventyret har knapt noen hørt om. Øivind Skar
M
iljøet var i fokus – i det minste på papiret – under høstens gigantmesse i Frankfurt. Shuttlebilene som fraktet folk mellom de ulike hallene slapp knapt ut en eneste fjert, og var i hovedsak av typen BMW i3 (helelektrisk), Opel Ampera (ladbar hybrid) eller Hyundai ix 35 med hydrogen på tanken. Likevel: Selv om både BMW
og Volkswagen denne gang snakket lenge og høyt om den elektriske bilens fortrinn for alle som orket å høre, er det ikke til å komme forbi at elbilene hører hjemme i en verden fremmed for folk flest i Europa.
Bensin og diesel Og forklaringen er såre enkel: Hvorfor betale henimot det dobbelte for en bil med svært begrenset rekkevidde, og høyst usikker andrehåndsverdi, så lenge verden flommer over av bensin og diesel? Ikke finnes det ladepunkter, og myndighetene bryr seg i liten grad – enn så lenge. Slik er situasjonen i Europa, med unntak av Norge og Estland. Så i flere tiår kommer det til å lukte bensin og diesel av fingrene til de fleste bileiere,
uansett hvor elendig kloden har det. Selv om Mercedes-Benz arbeider både med strøm og hydrogen, snakket de i Frankfurt helst om store kupeer og små SUV-er. Brenselcelledrevne hydrogenbiler har koreanske Hyundai forresten allerede satt i serieproduksjon (ix35), men til en pris som er en lottogevinst unna for de fleste.
Mer tvang enn lyst Ford har allerede startet salget av batteridrevet Focus, men hele elbilsatsingen til Ford i Europa bærer mer preg av tvang enn lyst. Prisingen og måten bilene er bygd på viser det i all tydelighet. Opel selger elendig med ladbare Ampera og senker nå prisen, i Norge med 60.000 kro-
ner. Og flere av bilgigantene sør og øst i Europa løper og gjemmer seg når noen vifter med en stikkontakt. – Vi har utviklet dieselmotoren til å bli renere og mindre tørst, er svaret til informasjonssjef Stian Gihle på spørsmål om hvorfor ikke Peugeots nye 308 kommer med elektrisk motor à la klasseleder VW Golf. Og nå er vi ved bilindustriens hovedbudskap: Å effektivisere eksisterende teknologi er både en enklere og rimeligere måte å tilfredsstille EUs utslippskrav på 95 gram CO2/km fra 2020 enn både hybrid og elmotor. Sør i Europa selges det mange små biler, og deres gjennomsnittlige utslipp ligger tross alt ikke så langt unna kravene. Å få bilvekten ned betyr mer enn å øke den med massive batteripakker.
Finn din nærmeste forhandler på www.mercedes-benz.no eller scan koden
En ny størrelse. En ny standard. Citan – vår nye storhet!
De beste velger ofte det beste. Vil du ha en hardt arbeidende assistent du alltid kan stole på, trenger du ikke lenger lure på hvem du skal velge. Mercedes-Benz Citan fra kr 151.500,- eks. mva.
Kun kr
1.317,-
Pr. mnd.* Eks. mva.
*Leasingperiode: 36 mnd/45.000 km. Innskudd: kr 35.000,eks. mva. Pris er inklusiv levering i stor-Oslo. Etablerings- og termingebyr kommer i tillegg. Finansieringsforslag fra Bertel O. Steen Finans.
Kampanjeperiode: 1/7-31/7. Leasingtilbudet gjelder kun lagerbiler fra importørens lager. Leasingtilbudet gjelder kun lagerbiler fra importørens lager. Forbruk blandet kjøring: 0,43-0,47 liter pr/mil. CO2 utslipp: 112-123 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.
Kvalitet i arbeid Spannaveien 149, 5535 Haugesund | Tlf. 52 70 32 80 | Fax 52 70 32 99 | www.nilswathneauto.no | karl.magnus.wathne@bos.no
Viktige bilnyheter
VOLVO: Concept Coupé er Volvos lek med historien og P1800 (Helgenenbilen) fra 1960-årene. Men viktigere er at elementer i designet viser Foto: Øivind Skar hvordan oppfølgeren til XC 90 kommer til å se ut.
Også denne høsten og i 2014 står nyhetene i kø for norske bilkjøpere. Sett med norske øyne vil de elektriske bilene fra BMW og Volkswagen uten tvil være det kommende halvårets viktigste og mest interessante nyheter. Både BMW i3, VW e-Up og litt senere VW e-Golf kan havne på listen over de 15 mest kjøpte bilene i Norge neste år, dersom elbilinsentivene fortsetter i samme rause omfang. Likevel har de fleste av nyhetene helt vanlige bensin- eller dieselmotorer. Dette er de viktigste bilene fra Frankfurt-messen, sett med norske øyne: Elbiler: BMW i3 VW e-Golf VW e-Up Ladbare hybrider/hybrider: Audi A3 Sportback e-tron Lexus kompakt SUV Mitsubishi Outlander PEHV Porsche Panamera S plug-in Vanlige biler: Audi A3 kabriolet Fiat 500 Living Ford Mondeo (sent 2014) Hyundai i10 Kia Soul (vurderes) Mazda3 Mercedes GLA Nissan X-Trail Opel Insignia Country Tourer Peugeot 308 Skoda Rapid Spaceback Suzuki SX-4 VW Golf Sportsvan