tema Utdanning
ble noe annet
tips for skoleleie
Torsdag, 22. februar 2018 Tips oss!
52 72 22 22
Temaansvarlig Lillian Haug Sortland lillian.haug.sortland@h-avis.no
tips@h-avis.no sms/mms: HAVIS til 2005
side 30–31
side 34–35
Valgte utlandet
Elise Luhr Dietrichson er en av dem som gir deg utdanningstips i dagens avis.
Hopp i det: Mener Elise Luhr Dietrichson fra Haugesund. Hun valgte å studere i utlandet.
Foto: Privat
26
tema
Torsdag 22. februar 2018
Haugesunds Avis
Videregående: Overgangen fra ungdomsskolen til videregående kan være tøff for noen. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Det vanskelige skolevalget Betraktning Lillian Haug Sortland
Utgaveredaktør
1. mars er søknadsfristen for deg som skal inn på videregående skole og også for enkelte søkegrupper til høyere utdanning. Blant annet politihøgskolen, de som søker med real-
kompetanse og søkere som søker om tidlig opptak eller om særskilt vurdering. Den ordinære søknadsfristen til høyere utdanning under samordna opptak er 15 april. Jeg antar at det diskuteres mye både rundt kjøkkenbordet og i venneflokken om valgene 10-klassingene skal ta i løpet av den neste uken. For noen er det ganske tøft. For andre spenning rundt nye muligheter. Noen får førstevalget sitt oppfylt, andre ikke. I dagens avis har vi intervjuet flere som ble noe helt annet enn utdanningsløpet skulle tilsi. Musikklinja ved Skeisvang
videregående skole i Haugesund har fostret mange store artister som for eksempel Susanne Sundfør og Lido. Men mange ble noe helt annet, av ulike grunner. Felles for de vi har intervjuet er at skolevalget likevel har hatt betydning for hva de holder på med i dag. I dagens temaseksjon kan vi også gi tips til de som er skoleleie etter 10-klasse og helst vil jobbe. Ruben Kallekodt var ikke det. Men da muligheten bød seg for å begynne læretiden ett år tidligere enn vanlig, var 18-åringen rask med å ta den. Han vil gjerne at flere skal vite om den muligheten.
Mulighetene er mange og det går an å korrigere underveis utifra interesser og hva du føler du mestrer. I forrige utdanningstema i januar intervjuet vi flere lokale næringslivsledere. De hadde flere råd. Her er noen av dem: Til elevene: Velg både med hjertet og hodet. Ikke la venners valg påvirke dine egne. Til foreldre og foresatte: Bry dere. Rektorer forteller at de blant annet ser en klar sammenheng mellom engasjement hjemme og prestasjoner på skolen. For meg ble videregående en flott tid. Ny klasse, mange nye venner og spennende valgmuligheter. Jeg visste ganske mye
om hvilke fag jeg likte og hadde taket på, og hvor jeg ville slite. Jeg søkte med det utgangspunktet, og hadde gjort det samme igjen om jeg fikk valget nå. Jeg angrer heller ikke på at jeg tok et år på folkehøgskole etter videregående. Det ble et flott år. Å bo tett på så mange ulike mennesker og personligheter, gir utfordringer, men mye læring og glede. Jeg hadde også tatt det året om igjen om jeg skulle velge nå. Lykke til med skolevalgene. Måtte ungdomstiden bli fin og givende.
Haugesunds Avis
tema
Torsdag 22. februar 2018
27
Sauda får pilotprosjekt Sauda videregående blir pilot på en fireårig utdanning som både gir studiekompetanse og fagbrev.
Y
rkes- og studiekompetanseløpet som har fått navnet YSK er et fireårig prøveprosjekt og er unikt i sitt slag i Rogaland, forteller prosjektleder Hans Hylen Solberg ved Sauda videregående skole. En av forutsetningene for å få tilbudet er at det er etablert en forpliktende avtale mellom skole og næringsliv for å sikre utdanningsløpet og at minimum sju søker tilbudet. Til nå har 10 søkt og Hylen håper å få full klasse med 15 velkvalifiserte elever. – Vekslingsmodellen uke for uke åpner for pendling til undervisning i Sauda og læreplass nær hjemmet, opplyser Hylen Solberg. Derfor har skolen også vært på besøk på flere arbeidsplasser i regionen for å fortelle om mu-
ligheten de har til å lære opp motiverte ungdommer og på sikt rekruttere høykompetent arbeidskraft. Studentene som velger dette utdanningsløpet får også lønn under utdanningen. Undervisningstilbudet går ut på at elevene veksler mellom arbeid i bedrift og vanlig skolegang. Første, andre og tredje året går elevene tre dager på skole og er to dager ute i bedrift. Det fjerde året to dager på skole og tre dager i bedrift. Det betyr også at de får både fagbrev og realfagskompetanse – med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. Noe som også vil kvalifisere for videre ingeniørstudium. Fordi det er et prøveprosjekt får skolen krav om årlig rapportering og evaluering til yrkesopplæringsnemnda og opplæringsutvalget. Sauda videregående har i dag tre avdelinger i to kommuner. Ca. 430 elever og ca. 105 ansatte fordelt på 85 årsverk.
Sauda videregående: Får et nytt utdanningsløp denne høsten. Flere har allerede søkt.
Foto: Tor Egil Hoftun Kvæstad (Sauda vidareåande skule)
Tekst: Lillian Haug Sortland
VEIEN TIL GODT SYN er kortere enn du tror Visste du at en av Norges største og mest moderne øyeklinikker ligger i Haugesund? Vi er • tørre øyne-spesialister • spesialister innen alderssyn (linsebytte og linseimplantat)
Vi har • offentlige avtaler (grå stær, øyelokk m.m.) • avtale med alle de store forsikringsselskapene FORTSATT NYSGJERRIG? Kom innom eller kontakt oss
Tlf. 52 80 89 00 | klinikk@ifocus.no | ifocusoye.no | Sørhauggaten 111, 5527 Haugesund
28
tema
Torsdag 22. februar 2018
Haugesunds Avis
Møttes igjen: Prost Rune Steensnæs Engedal, avdelingsleder Erling Brathole og musikkprodusent Espen Andersen har alle mange gode Skeisvang-minner.
Tøft å leve som musiker - de fleste reportasje Blant elevene som har gått musikklinja på Skeisvang videregående skole finner vi alt fra leger til prester. Og noen musikere.
D
et knirker idet skoene mine treffer linoleumsgulvet i «musikkgangen» på Skeisvang videregående skole. Den har en egen lukt og stemning, den gangen. Jeg lurer på hvor mange kilometer og toner
jeg har lagt bak meg der, og blir med det kastet fem år tilbake i tid. Til da det var jeg og mine klassekamerater som nærmest bodde i musikkavdelingen, i vår egen boble hvor vi spiste, pustet og åndet musikk. Å tenke seg til en hverdag utenfor Skeisvang var den gangen vanskelig. Musikklinja fôret drømmen om å bli artist. På et tidspunkt nådde, kanskje dessverre, realiteten meg igjen og musikerbobla sprakk. Jeg ble journalist i stedet. Tydeligvis.
Klokest å gå for Det viser seg at jeg ikke er alene om å velge et yrke som ikke er musikkrelatert etter endt tid på musikklinja. Lærer og dirigent Berit Johanne Folkedal anslår at bare et håndfull elever fra hver klasse
går videre med musikken etter utdannelsen på Skeisvang videregående i Haugesund.
«Det er hardt arbeid, og de må leve et liv der de stadig må prestere» Skeisvang har ikke egne tall, men en undersøkelse utført av Sandefjord videregående skole i 2017 sier seg enig. 24 prosent av de 564 tidligere musikk-elevene som svarte, hadde musikkrelaterte yrker. Folkedal anbefaler nødvendigvis ikke alle å gå videre med musikken. – Det er hardt arbeid, og de må leve et liv der de stadig må prestere. Hvis de har andre interesser, kan det være klokest å
gå for det. Hvis det bare er musikk som står i hodet på dem og de ikke kan tenke seg en annen levevei, må de selvfølgelig gå for det, sier Folkedal.
– Å utnytte kapasiteten sin Avdelingsleder Erling Brathole mener det kreative miljøet som oppstår i musikkavdelingen på Skeisvang gir grobunn for å leve ut musikkdrømmen. Han anslår at cirka 750 elever har gått på musikklinja siden den startet i 1977. Brathole tar fram årbøkene fra tidligere år, og kan uten problemer peke på elever fra de fem-seks siste kullene og fortelle hva de driver med i dag. Overraskende mange tok seg til noe musikkrelatert like etter videregående. Folkehøgskole med musikk er populært.
Haugesunds Avis
tema
Torsdag 22. februar 2018
29
tredjeårsstudent: Kristoffer Sivertsen har hentet fram gitaren.
Kristoffer ønsker å bli faglærer i musikk Tredjeklassingen og gitaristen Kristoffer Sivertsen (18) er enig i at flere bør kunne noe om musikk, og vil dele av sin kunnskap med andre i framtiden. Vi møter ham i den lange «musikk-gangen» på skolen. Den dagen vi er på besøk er elevene inne i den travle bobla rundt den årlige VK-festivalen. Musikk-, dans- og dramaelevene øver intenst til den årlige happeningen. – Det er ganske skummelt å satse på å bli musiker. Derfor vil jeg bli faglærer i musikk. Det er en tryggere plan, så får jeg heller hoppe uti det som musiker om muligheten byr seg, sier Sivertsen. For noen av medelevene vil musikken kanskje bli deres levebrød. De fleste finner en annen karrierevei.
Foto: Grethe Nygaard
tok ikke sjansen «De som har talent klager ikke på mangel av tid» Undersøkelsen fra Sandefjord meddeler at 110 av de 564 musikkelevene driver yrkesaktivt med utøvende musikk. Det er vel ikke de verste oddsene dersom man bare vil nok, tenker jeg. – Hva skal til for å lykkes som musiker? Brathole legger armene i kryss og tenker lenge.
Vil undervise – Det handler om dedikasjon og hardt arbeid og å utnytte den kapasiteten man har som ungdom. De som har talent klager ikke på mangel av tid, erfarer han.
Avdelingslederen understreker at han ikke på noen måte mener det er et nederlag å «bare» undervise i musikk. Helst skulle Brathole sett at flere anså musikk, dans og drama som allmennkunnskap. – Det er litt rart at om du leser en tekst av Ibsen i en norsktime, så jobber du med et allmennfag, mens hvis du framfører samme teksten som skuespiller, så har ikke den aktiviteten samme allmennfaglige verdi, mener Brathole, som ønsker seg en ny debatt om hva som kjennetegner et allmennfag.
Saken fortsetter på neste side
Trygheimsvegen 13, Nærbø - 51 79 80 00
30
tema
Torsdag 22. februar 2018
Haugesunds Avis
– Jeg visste at jeg ikke kom til å bli musiker Jeg fikk alltid høre at jeg burde bli lærer, sier prost Rune Steensnæs Engedal.
J
eg spilte piano på middels nivå og visste at jeg aldri kom til å bli fulltids musiker. I musikalene vi satt opp utfoldet jeg meg helst i dramadelen, minnes Rune Steensnæs Engedal (48). I løpet av hans tre år på musikklinja på Skeisvang fant Engedal ut at teologistudiet og presteyrket lå innenfor hans interessefelt. Han mener lilkevel skolen har vært viktig for hans personlige utvikling.
«Preste-greiene presset seg fram etter hvert» – På Skeisvang fikk jeg alltid høre at jeg burde bli lærer. Selv hadde jeg en hemmelig drøm om å bli journalist. Preste-greiene presset seg fram etter hvert. Jeg fikk hjelp til å se at mange av de fagene og tingene jeg var opptatt av klaffet godt inn mot teologiutdanningen. Jeg har alltid ville jobbe med folk, forteller Engedal. Han er i dag prost i Haugaland prosti. Engedal trekker paralleller fra musikken til presteyrket.
«Jeg ser en logisk parallell fra musikken til presteyrket» – Jeg får bruke kreativitet, struktur og musikk i jobben min, så jeg ser en logisk parallell fra musikken til presteyrket. Jeg står foran folk og bruker musikken, og får se hele spekteret av livet, mener Engedal.
Tilbake på skolen: Prost Rune Steensnæs Engedal.
Ble syngende lege
synger fortsatt: Ruben Rainer Espelid.
Ruben Rainer Espelid (30) gikk ut av Skeisvang våren 2007. For han har tiden på musikklinja hatt stor betydning for den han er i dag. – Det var et sted jeg kunne utfolde meg og hvor jeg fikk masse inspirasjon, både faglig og sosialt. Musikklinja på Skeisvang er en flott arena å kunne ta et dypdykk inn i og utforske musikken i trygge rammer. Skeisvang er et fantastisk steg på veien dersom man ønsker å leve av musikken, mener han. Selv om musikken fortsatt er en stor del av Ruben Espelids liv, har han valgt et helt annet levebrød.
I dag er han turnuslege i Oslo. – For meg som ville bli artist ble det for mye å måtte selge seg selv inn. Det som var utslagsgivende for at jeg gikk en annen vei, var at jeg var ute etter en tryggere tilværelse, forteller Ruben Rainer Espelid. – Men jeg har fortsatt musikken som en mulighet på si, legger han til.
Haugesunds Avis
tema
Torsdag 22. februar 2018
31
Reportasje Tekst:
Ine Rossebø Knudsen
Foto:
Grethe Nygaard
Musikkprodusent: Espen Andersen (23) trives som musikkprodusent.
For Espen ble det musikk bak spakene Til tross for at flesteparten av elevene som går musikklinja på Skeisvang ender som noe annet enn musikere, finnes det også de som klarer å navigere seg gjennom hindrene i musikkjungelen. Talentfabrikken Skeisvang har mange store eksempler å vise til. Susanne Sundfør, Lido og Nils Økland er bare noen. Men du trenger ikke nødvendigvis bare stå på kanten av sce-
H A U G E S U N D -T O P P I D R E T T S GY M N A S . N O
nen for å arbeide med musikk. Det er produsent Espen Andersen (23) et eksempel på. Han mener Skeisvang så hans potensial som musikkprodusent da han gikk der fra 2010 til 2013. – De er flinke til å se hvilket talent man har og til å se variasjonene i elevene. For min del var det Jonas Romme på Skeisvang i tillegg til Per Steinar Lie på Torvastad kulturhus, som tok tak i min interesse for lyd og som
gjorde at jeg valgte å satse på lydproduksjon. Jeg så at det gikk an å gjøre noe mer med musikken enn å bare streve seg fram som musiker, forteller Andersen. Han har likevel ikke lagt den utøvende biten på hylla, men driver aktivt som vokalist i bandet Dunbarrow. Bandet slipper plate nummer to på amerikanske Riding Easy Records i løpet av sommeren.
Haugesund Toppidrettsgymnas - Spesialtrenere i alle våre idretter - Dyktige faglærere - Tilbud om alle realfag - Treningsleirer til Spania på alle trinn - Gode eksamensresultater
Med utøveren og eleven i fokus.
32
tema
Haugesunds Avis
Torsdag 22. februar 2018
- Kast deg ut i utlandsstudier – Ikke se på økonomi som en begrensning om du vil studere i utlandet. Kast deg ut i det, råder Elise.
D
et er vanskelig å tro at Elise Luhr Dietrichson er 27 år når hun forteller om utdanningsveien som har tatt henne til andre siden av kloden både en, to og tre ganger. Elise Luhr Dietrichson tar telefonen fra kontoret hos Flyktninghjelpen i Oslo, hvor hun det siste året har arbeidet med å sende ut eksperter til FN-operasjoner rettet mot humanitære kriser. Det er flaks at Haugesunds Avis tar kontakt akkurat denne uken. – Jeg drar til Sør-Sudan på mandag og Uganda neste uke, så jeg er nokså utilgjengelig framover, opplyser Dietrichson om. Det var aldri et alternativ for haugesundsjenta å bli i hjembyen. Til og med hjemlandet har til tider blitt for lite. Etter musikklinja på Skeisvang videregående skole var det utlandet som kalte på Elise. – Det er nok nysgjerrigheten som driver meg. Jeg vil være en del av en verden som snakker sammen og prøve å forstå andre kulturer. Jeg har alltid villet jobbe for en organisasjon som har som mål å gjøre en forskjell, sier hun. Elise fattet fort interesse for internasjonal politikk, bistand og internasjonale organisasjoner. – Folkehøgskoler ble vurdert, men jeg kjente at jeg ville reise ut av Norge. Jeg fant et program gjennom kulturstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus som tilbød semestre i utlandet uten at du trengte å ha studiepoeng på forhånd, forteller Dietrichson.
«Det har vært taktisk lurt å bygge opp en smalere kompetanse innenfor en region» Bachelorgraden ble fullført på Universitetet i Oslo. Utviklingsstudiene tok henne til Vietnam og India og ga kunnskap om lokal kultur og politikk i landene. I India la hun fra seg en del av hjertet sitt. – Jeg fokuserte mye på kvinner og likestilling i India, og bygde hele veien opp mer kompetanse og erfaring fra landet og tematikken. Det har vært taktisk lurt å bygge opp en smalere kompetanse innenfor en region siden studiet ellers var bredt og tverrfaglig, mener Dietrichson.
Erfaren praktikant Da bachelorgraden var i boks i 2013 visste Dietrichson at hun ville ta en mastergrad, men også at hun var på vei inn i en tøff bransje hvor arbeidserfaring verdsettes høyt. Det gjorde at hun søkte på ulike praktikantstillinger. Hun jobbet som praktikant for Norges Fredsråd i ett år. – Fredsprisen, internasjonal politikk og arrangering av seminarer var noe jeg lærte mye om. Stillingen hadde mye fleksibilitet og ga rom for mine initiativ, men det er tøft å være praktikant i Norge. Praktikantstillingene er stort sett ubetalt, så jeg jobbet på et sykehjem i tillegg. Det fungerte greit, men det var hardt arbeid, innrømmer Elise. Videre gikk veien til et halvårs praktikantstilling på den norske ambassaden i Latvia, som var støttet med eget stipend fra Utenriksdepartementet. Der fikk Dietrichson innblikk i hvordan ambassaden og Utenriksdepartementet jobber, og fikk blant annet skrive politiske rapporter og observere en NATO-øvelse. Drømmepraktikantstillingen fikk hun da hun kapret en plass hos UN Women i FN-byen i København, en populær stilling som ikke går til hvem som helst.
Hos UN Women hadde Dietrichson ansvar for kommunikasjonsarbeid og for holde FN-organisasjonen oppdatert på prioriteringer innenfor bistands- og likestillingsfeltet i de nordiske landene. – Det hadde nok mye å si at jeg kunne vise til en spesiell interesse for likestilling og at jeg hadde erfaring fra utviklingsland og Utenriksdepartementet.
Ønsker å fremme likestilling Med tre praktikantstillinger i beltet var tiden inne for å ta mastergraden Elise hadde utsatt. School of Oriental and African Studies (SOAS), en del av University of London, tilbød Dietrichson en plass på «International Studies and Diplomacy» et år før hun begynte, og ventet på henne til hun var ferdig med praksisen i Latvia og København. – Skolen er kjent for studier innen utviklingspolitikk og har et veldig internasjonalt miljø. Det var mye fokus på praktisk kursing: Medietrening, forhandlingsteknikk og taleskriving. Jeg ble utfordret – og det vokste jeg mye på. Jeg lærte mye om diplomati, og fikk venner fra hele verden, forteller Dietrichson. Også under de studiene la Elise vekt på kvinner og likestilling. I masteroppgaven skrev hun om kvinners rolle i utarbeidelsen av FN-Pakten i 1945, og fokuserte spesielt på kvinnelige latinamerikanske delegater. – Prosjektet fikk mye oppmerksomhet og omtale. Jeg ble tildelt midler til å dra til FN i New York på pressekonferanse, som ble omtalt av The New York Times, Washington Post og The Daily Mail. Jeg drar fortsatt rundt og snakker om prosjektet, forteller Dietrichson, som har vært i Brasil, New York, London og Genève for å informere om masterprosjektet og diskutere likestilling internt i FN.
– Ikke se på økonomi som begrensing Dietrichson ser bare positive ting i å studere i utlandet, bortsett fra at det ofte er dyrt. Men det skal du ikke tenke for mye på dersom du vil ut i verden og bli klokere, mener hun.
1
«Du blir friere av å leve blant andre kulturer, tørr mer, verden er åpen. Det gir en mestringsfølelse og åpner nye dører» – Kast deg ut i det og reis ut i verden. Det er ikke noe å vente på. Det er god hjelp i Lånekassen, så du må nødvendigvis ikke jobbe et år før studier i utlandet. Utenriksdepartementet gir også stipend til praktikanter i FN og ved utenriksstasjonene. Ikke se på økonomi som en begrensing dersom du vil kombinere utenlandserfaring med studier, råder Elise. – Du blir friere av å leve blant andre kulturer, lære nye land å kjenne, tørr mer, verden er åpen. Det gir en mestringsfølelse og åpner nye dører, legger hun til. Stillingen hos Flyktninghjelpen i hovedstaden betyr ikke at Elise forblir i Oslo resten av livet. – Det er en fin base, men jeg får se hvilke muligheter som dukker opp. Jeg blir inspirert av å tenke på at jeg kan bo hvor som helst i verden, avslutter Elise. Tekst: Ine Rossebø Knudsen
2
Haugesunds Avis
tema
Torsdag 22. februar 2018
33
På Vardafjell forbereder vi våre elever på framtidens utfordringer i et godt og aktivt skolemiljø. Med et bredt studietilbud med internasjonalt fokus åpner vi dører mot verden.
Vardafjell vidergående skole / Rogaland Fylkeskommune Spannaveien 25 / 5532 Haugesund / Tlf 52 70 99 10 Vardafjell - vgs@skole.rogfk.no / www.vardafjell.vgs.no
Skuleåret 2018/2019 Ved Ølen vgs har du dessa vala: - Studiespesialisering - Idrettsfag - Påbygg til generell studiekompetanse -
(23 / 30 timar)
Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Helse- og oppvekstfag Spesialundervisning i lita gruppe Innføringsklasse norsk
Tel: 53766400
SØKNADSFRIST 1 . mars For å søkje Ølen vgs: Gå inn på vigo.no Velg Rogaland VIGO opnar 8. ja nuar 2018
WWW.OLEN.VGS.NO
ALLE KAN NÅ LENGER 3
1. GRADUATION: Elise Luhr Dietrichson feirer at hun er ferdig med studiene ved SOAS i London. 2. Pensum: Elise leser pensum på en hengekøye i India. 3. PRAKTIKANT: Første dag som praktikant ved Foto: Privat den norske ambassaden i Latvia i 2015.
ØLEN VIDAREGÅANDE SKULE Veksthus for vett og vennskap
34
tema
Haugesunds Avis
Torsdag 22. februar 2018
Skolelei? Her er tipsene 1. mars er siste frist for ungdomsskolenes tiendeklassinger å søke seg inn på videregående skole. Det er et stort valg å måtte ta for 15- og 16 åringene i distriktet. På mange måter velger de allerede nå hvilken yrkesvei de vil ta i livet og legger grunnmuren for framtiden. Med 13 studieretninger innen videregående utdanning er det ikke få veier de kan gå. – Elevene har aldri hatt flere muligheter enn i dag. Det har aldri vært vanskeligere å velge. Statistikken viser at elevene føler seg overlatt til seg selv. Det kommer mange velmente råd fra lærere, rådgivere, foreldre og besteforeldre. Det blir ofte for mye, forteller avdelingsleder for lærlingskolen på Haugaland videregående, Geir Johnstad.
En litt annen rute Han har hjerte for de elevene som gjerne velger en litt annen rute enn den klassiske skolebenk-veien. Johnstad forstår godt de elevene som er skoleleie etter 10 års grunnskole. Derfor ønsker han å fronte hvilke muligheter som finnes der ute for dem som helst har lyst til å komme seg ut i arbeid. Avdelingslederen mener alle må søke videregående skoleplass selv om de helst ønsker å jobbe. – Få er klar over de mulighetene som er innenfor yrkesfag. Dersom eleven opplever at hun eller han er skolelei, må hun eller han ta kontakt med sin kontaktlærer slik at de fanges opp av systemet. Derfra kan vi ordne et praksisbrev. En forutsetning er at de vet hva de vil, men flere elever burde gå til bedrifter og spør-
SØK: Avdelingsleder på Haugaland videregående skole, Geir Johnstad, er klar på at alle må søke skole uansett hvilken karrierevei de vil gå.
Foto: Ine Rossebø Knudsen
re om de vil satse på dem, forteller han.
– En tøff vei Avdelingslederen er klar på at det er tøft å gå ut i arbeid som ung. – Eleven må være sulten på arbeidslivet. Det er tøft å måtte gå på jobb kl. 7 om morgenen og prestere. Det er nok mer behagelig å gå skoleveien enn å være lærling, mener Johnstad. Han mener likevel det er en del fordeler med å være lærling. Elever som velger å statse på praksisbrev har blant annet høy gjennomføringsgrad i utdanningsløpet. – De får dybdeforståelse i faget og god arbeidserfaring. Når de er 23 år har de vært i arbeidslivet i åtte år allerede. I tillegg begynner de å tjene penger og skaffer seg en saftig BSUkonto, smiler Johnstad.
Et fagbrev er aldri feil. Selv om de ikke velger å jobbe med det de tok fagbrev i resten av livet, er ingen kunnskap bortkastet, mener han.
Ingen skam å snu Det er ikke noe galt i å endre på løpet tidlig i utdanningen, heller. Inntil et par måneder inn i yrkesfagprogrammet kan elevene ta et omvalg. Etter dette kan det bli vanskelig. – Ofte er det lurest å stå løpet helt ut. Kunnskap er lett å bære. De som står i det og tar hele utdanningen klarer seg bedre enn de som dropper ut, informerer Johnstad om. Avdelingslederen har ett råd til tiendeklassingene som nå er i gang med skolesøkningen. – Det aller viktigste er å finne ut hvor de passer best innenfor de 13 utdanningsprogrammene. Klarer de det, har de gjort det godt, avslutter han.
Dette er de med på Videre skolevalg er for mange det første, store valget som blir tatt i livet. På Haugalandet er ungdomsskoleelevene med på flere spennende arrangementer og dager før det store valget tas i tiende klasse. Haugalandet skole og arbeidsliv er med på å legge til rette for at valgprosessen skal bli så lett som mulig. Rådgiver på Haraldsvang ungdomsskole Helga L.A. Brekke forteller at de fleste elevene finner sitt rette valg etter de har vært gjennom prosessen skolen tar dem gjennom.
Slik gjør de det: – Elevene har et eget fag som heter Utdanningsvalg. Det har de 10 timer i 8. klasse, én time i uka i 9. klasse og nye 10 timer i 10. klasse, forteller rådgiveren. I faget blir de rustet til å ta skolevalget, blant annet gjennom oppgaver der de lærer om seg selv, sine verdier og søknadsprosessen, men også gjennom informasjon og filmsnutter om de forskjellige utdanningsprogrammene. Flere av filmene er produsert lokalt. Det er også rom i faget for å ta inn besøk fra personer i ulike yrker som forteller om valg de har tatt. – Det er viktig at vi viser dem alle programmene som finnes, mener Brekke.
EN GOD PAKKE: Rådgiver på Haraldsvang ungdomsskole Helga L.A. Brekke mener elevene går gjennom en prosess som gjør dem rustet til å ta et godt Foto: Ine Rossebø Knudsen skolevalg. Jobbdagene i 9. og 10. klasse er viktige faktorer for å gi elevene innblikk i arbeidslivet. I tillegg til faget drar elevene på videregående skolebesøk i to perioder. Ett besøk over to dager i 9. klasse og ett besøk over to dager i 10. klasse. Elevene får ikke lov til å prøve ut det samme studieprogrammene begge gangene. Et siste skolebesøk arrangeres i form som åpen dag i januar for tiendeklassingene.
Samtaler – Der får de velge helt selv hvor de har lyst til å gå. Noen velger å gå på samme program som de har prøvd før. Andre prøver kanskje samme
program på to forskjellige skoler, fordi det for dem er selve skolen som er usikkerhetsmomentet i valget, forteller Brekke. Samtaler med rådgiver i både 9. og 10. klasse er også en vesentlig del av valgprosessen for elevene. Men Brekke er klar på at det er elevene som til syvende og sist tar valget. Rådgiveren er der kun for å veilede eleven og få de inn i et tankespor. Elevene tar en spørreundersøkelse med over 100 spørsmål før de kommer inn til rådgivers kontor. Denne undersøkelsen blir ofte utgangspunktet for en samtale om elevens interesser og drømmer.
– Flere Da muligheten bød seg for å begynne læretiden ett år tidligere enn vanlig, var Ruben Kallekodt (18) rask med å ta den.
I
et standard yrkesfaglig studieløp på videregående er eleven to år på skolebenken og to år i lære. Få elever vet at de kan ha både tre og fire år med praktisk lære, dersom de ordner seg en plass i en bedrift selv. Ruben Kallekodt er en av elevene som fronter løpet kalt 1+3-modellen. Han begynte sin videregående skolegang på teknikk og industriell produksjon (TIP), der han det første året gikk på skolen på Karmsund som vanlig. Bedriften ønsket en lærling
Haugesunds Avis
tema
Torsdag 22. februar 2018
Fornøyd: Ruben Kallekodt er godt fornøyd med muligheten han fikk.
35
Foto: Alfred Aase
burde vite om muligheten På andreåret var han heldig med at en bedrift kom til han. – Nærenergi fortalte at de ville ta meg inn som lærling allerede da. Jeg var kjent i bedriften og hadde jobbet der som sommervikar tidligere. Jeg visste at det var en mulighet for å ta fellesfagene én dag i uken og være i lære resten. Det gikk jeg for, forteller Ruben.
«Jeg fikk bare en oppmøtedato» Modellen burde bli annonsert bedre, mener han. Mange lurer på hvilken linje han egentlig går på. – Jeg svarer at jeg tar fellesfagene på skolen, og de praktiske fagene i bedriften. Det svaret har jeg gjentatt mange ganger, sier Kallekodt. Utenom at selve læreplassen i bedriften i utgangspunktet må ordnes selv,
slipper elevene unna praktisk styr. Opplæringskontoret tar seg av alt. – Jeg fikk bare en oppmøtedato, smiler Kallekodt.
– En god vei for de skoleleie Ruben hevder at han selv ikke var skolelei, men at han tok muligheten fordi den dukket opp. Kallekodt synes 1+3-modellen er en ypperlig vei å gå for elever som er lut lei bøkene. – Jeg anbefaler det sterkt til de som ikke ser lyset i tunnelen når de begynner på førsteåret. Med tre år i lære har du bare karakterene i norsk, engelsk og samfunnsfag å tenke på. I tillegg begynner du å tjene penger og lærer mye om arbeidslivet. Du vokser utrolig mye i løpet av årene i en bedrift og blir en god fagmann, sier Ruben. Men det koster også litt viljestyrke å starte lære-veien.
– Kneika er for mange å gå til bedriften selv. Det koster litt mer for bedriften å satse på en andreårselev kontra en tredjeårselev som har mer kompetanse, men det er fullt mulig, mener Ruben.
«Kneika er nok for mange å gå til bedriften selv» Hver dag, bortsett fra den dagen han går på skole, møter Ruben opp på jobb kl 7. Dagen starter på kontoret før han og kollegene drar ut til arbeidsplassen. – Det er veldig spennende arbeid med mye ny teknologi innenfor biogass og biobrensel, forteller Kallekodt. Læreplassen har også tatt han til jobber i ulike deler av landet. Turer både til Jessheim, Hamar og Kristiansand. – Det har blitt litt farting. Det er spen-
nende og lærerikt, og jeg har fått vært borti mye forskjellig, forteller Ruben.
– Ikke følg strømmen Han er nå i sitt andre år hos bedriften, og har halvannet år igjen før han har fagbrevet som industrimekaniker i hånda. Veien videre er han usikker på, men Ruben er klar på at fagbrevet gir han mange stier å velge mellom. – Det er et hav av muligheter når du har fagbrev. Ofte stiller du sterkere som studie- og jobbkandidat når du har praktisk erfaring i bunn, mener Kallekodt. Til elevene som nå står ovenfor skolevalget har Ruben ett tips: – Ikke følg strømmen. Velg det som er riktig for akkurat deg. Det finnes en yrkesvei for alle, avslutter han. Tekst: Ine Rossebø Knudsen