PILOT
Te m a av i s f r a A m e d i a
Regjeringen vil gi fastlegenemulighet til reservasjon
- N R1 - 4. JAN UAR 2014
USA ser deg!
Side 11
Når du tekster med venner eller skriver noe på Face-
Dette er gassene som brukes i krig
book, følger USA med?
Side 2 og 3
Side 4 og 5
Verdensrommets lastebil
Slik mener NASA fremtidens løsning på flere langtransport vil bli
Side 6 og 7
PIL OT
Side 2
Han avslørte at USA overvåker
Temaavis fra Amedia 2014
DEG
Er det slik at når du tekster med venner eller skriver noe på Facebook, følger USA med? Det kan tyde på det. En av de amerikanske sikkerhetstjenestene, NSA, overvåket 60 millioner telefonsamtaler i Spania bare i løpet av én måned i fjor. Det skriver den spanske avisen El Mundo. Avisen henviser i sin mandagsutgave til dokumenter de har fått fra Edward Snowden. Han var ansatt i NSA, men likte ikke det han fikk se. Han bestemte seg for å kopiere store mengder informasjon for å vise fram hva vi utsettes for. Bare i løpet av desember måned i fjor ble 60 millioner telefonsamtaler i Spania overvåket.
Nye avsløringer
Den amerikanske etterretningstjenesten NSA skal ha samlet inn telefonnumre og posisjonene til den som ringte og den som tok imot samtalen, men de konkrete samtalene skal ikke ha blitt avhørt. Opplysningene kommer etter forrige ukes avsløringer om at USA trolig har avlyttet telefonene til 35 internasjonale ledere, deriblant Tysklands statsminister Angela Merkel, i flere år. Også i Frankrike skal 70 millioner telefonsamtaler ha blitt overvåket i løpet av en måneds tid. Men samtidig som spionavsløringene vekker oppsikt i Europa, er tonen fra enkelte amerikanske folkevalgte at Europa burde være takknemlig for å
bli overvåket. – Dersom franske statsborgere visste hva som faktisk foregikk, ville de ha applaudert og sprettet champagnekorkene. Dette er en god ting. Det gjør Frankrike trygt, og det gjør USA trygt, sier politikeren Mike Rogers, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, til CNN.
Europa reagerer
– Denne forestillingen om at vi spionerer på hverandre når det som faktisk skjer er legitim beskyttelse av nasjonalstatenes interesser, den er helt feil, sier han. Også Rogers partikollega Peter King kommer med et lignende forsvar av NSA. – Presidenten bør slutte å unnskylde seg og å være så defensiv. Virkeligheten er at NSA har reddet tusenvis av liv, ikke bare i USA, men også i Frankrike, Tyskland og over hele Europa, sier King til TV–stasjonen NBC. Ifølge den tyske avisen Bild godkjente president Barack Obama i 2010 personlig spionasjen mot Merkel. Men det avviste NSA søndag.
– NSA–sjef general Keith Alexander hadde ikke samtaler med president Obama i 2010 om den påståtte avlyttingen av statsminister Merkel, og han har aldri snakket med noen om de påståtte operasjonene omkring statsministeren, sier talskvinne i NSA, Vaneé Vines.
Obama forsvarer seg
Obama har i en telefonsamtale personlig forsikret Merkel om at han ikke har kjent til at det foregikk noen som helst overvåking av hennes mobiltelefon. Ifølge Bild hadde NSA adgang til alle Merkels mobiltelefonsamtaler og SMS-er, men ikke til fasttelefonen hennes, som hun normalt bruker til samtaler med andre stats- og regjeringssjefer. Saken om NSAs omfattende spionasje begynte å rulle i juni, da den tidligere NSA-ansatte Edward Snowden lekket informasjon til The Washington Post om at NSA hadde direkte adgang til sentrale dataservere hos ni av de største internettselskapene i USA. (ANB-NTB)
Temaavis fra Amedia 2014
PIL OT
Side 3
Edward Snowden
Slik jobbet journalisten! n n Nyheten om overvåkningen av Angela Merkel kom via dokumenter som Edvard Snowden lekket til pressen. Det er viktig at dokumenter som lekkes slik sjekkes nøye før man skriver om det eller bringer informasjonen videre. n n Blant annet er det viktig å spørre seg hvorfor denne personen lekker disse doku-
mentene. Hvilken interesse har Snowden av at disse dokumentene spres til pressen? Videre er det viktig å dobbeltsjekke informasjonen vi har fått med andre kilder. Når det var gjort, tok journalisten kontakt med de involverte: Merkel, Obama-administrasjonen og så videre. Bildet av Snowden har vi kjøpt av et bildebyrå som heter Scanpix.
n n Det finnes mange bilder av Snowden på nettet, men disse kan ingen bruke uten at de har fått tillatelse fra den som har tatt bildet. Ofte må man kjøpe bildene fra den som eier det. Scanpix kjøper bilder fra hele verden, og selger disse videre til norske aviser, i tillegg til at det har egne fotografer ansatt.
PIL OT
Side 4
Temaavis fra Amedia 2014
GRUS
Slik virker Enkelte land bruker kjemiske gasser når de skal angripe i en krig. Dette er våpen som er forbudt, men som likevel går ut over vanlige innbyggere mange steder – også små barn. Så godt som samtlige av verdens land har signert FNs konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen. Men likevel vet vi at de finnes. Og at de brukes. Senest i Syria – i august. Det har FNs våpeninspektører funnet ut. I FNs rapport står det blant annet at raketter som inneholder nervegassen sarin, ble brukt». FN har sagt Sarin er et masseødeleggelsesvåpen. Det er blant de kjemiske våpnene som skal ødelegges etter at Syria ble enige i FNs forbud mot kjemiske våpen. USA har bedt Norge om å være med å ødelegge Syrias kjemiske våpen. Men utenriksminister Børge Brende har sagt nei. Norge skal bidra i dette arbeidet på en annen måte. Giftige kjemikalier spesielt laget for å drepe eller skade. De ble for første gang utviklet under første verden-
skrig. Spesielt på tysk side. Den gang brukte man først og fremst sennepsgasser, som faktisk ikke var gasser, men forholdsvis seigtflytende væsker. Granater fylt med denne væsken eksploderte i lav høyde over skyttergravene. Soldatene, som reagerte med å se opp, fikk dråper i øynene, ble blindet og satt ut av spill. Der middelet traff huden, etset det nærmest som syre. Sjefen for Forsvarets ABCskole, Per Inge Ohrstrand forteller også om tusenvis av beholdere med klorgass på tysk side. Når vinden blåste riktig, ble kranene åpnet og den dødelige, grønnaktige gasskyen drev over mot de franske soldatene som pustet den inn. - I dag finnes det effektive vernemidler mot klorgass, sier Ohrstrand. Nå er nervegass den største kjemiske trusselen.
Dette er de forskjellige ga Nervestridsgassene Stridsgassene er normalt tyngre enn luft. Til de dødelige hører nervegassene, kvelegassene, blodgassene og hudgassene. Nervegassene ble utviklet under og etter den annen verdenskrig. De er organiske fosforforbindelser. Disse gassene, som virker inn på nervesystemet, er mye giftigere enn tidligere kjente stridsgasser, og de lukter nesten ikke. Heller ikke i dødelige konsentrasjoner. Gassene av denne
typen fungerer slik at de irriterer musklene i kroppen. Deretter går det over i krampetilstand og svikt i lungemuskulaturen. Snart dør man av det. Behandling av nervegassforgiftning skjer ved at man bruker en sprøyte med stoffet atropin-sulfat i musklene. Kvelegassene Kvelegassene virker bare gjennom luftveiene. De viktigste er fosgen, difosgen og klorpikrin.
Alle disse ble brukt under den første verdenskrig. Fosgen og difosgen er fremdeles aktuelle som kjemiske våpen i krig. Denne gassen er fargeløs og lukter som nyslått høy. Når man puster inn fosgen kommer en irriterende hoste. Etterpå blir man svimmel, får hodepine og brekninger. Hvis du puster inn mye gass ødelegges lungevevet slik at kroppsvæske trenger ut i lungene, noe som fører til at man blir kvalt.
Hudgassene Hudgassene er kjent særlig fra siste del av den første verdenskrig, hvor sennepsgass spilte en meget stor rolle. Sennepsgass er i ren tilstand en vannklar, oljeaktig væske med svak lukt av sennep eller hvitløk. Som gass til bruk i krig er den brunaktig. Gassen trenger raskt gjennom hud og slimhinner; og hvis man ikke får fjernet sennepsgass fra huden innen fem minutter, er det svært lite å gjøre etterpå.
Temaavis fra Amedia 2014
PIL OT
Side 5
SOMME kjemiske våpen Slik virker nervegassen
Sarin
n Først får du problemer med å se klart. Så kommer hodepinen og følelsen av å bli kvalt. n Spyttet renner, og det blir tungt å puste. n Deretter begynner krampene. n Musklene spenner seg, og du klarer ikke løse dem opp igjen. n Slim kommer ut av nesen og munnen, krampene blir sterkere og fullstendig ukontrollerte. n Døden inntreffer som følge av oksygenmangel. n Du kveles.
assene som brukes i krig Sennepsgass gir ingen umiddelbar smertereaksjon, og det kan derfor være vanskelig å oppdage at man har fått gassen på seg. Etter ca. én time blir huden rød og irritert, og senere får man store, væskefylte blemmer som det etter hvert går hull på. Da danner det seg en sårflate som gror meget langsomt. Kommer sennepsgass i øynene, blir man som regel blind. Man har ingen kjemika-
lier eller medisiner som fjerner sennepsgassen uten å skade øyene. Hvis du puster inn sennepsgass vil lungene blir ødelagt, og det kan føre til døden. For fjerning av hudgasser i flytende form fra hud og klær brukes spesielle oppsugingsmidler, f.eks. Fullers jord, som er et gråaktig pulver med stor sugeevne. For å ødelegge sennepsgass må man bruke klorkalk.
Blodgassene Til blodgassene hører først og fremst blåsyre og klorcyan. Begge disse ble brukt under den første verdenskrig. De blandet seg med blodet og gjør at man etter hvert ikke kan ta opp oksygen i kroppen. Når kroppen ikke lenger tar til seg oksygen, dør man raskt. Sentralnervesystemet og særlig luftveiene er spesielt utsatt for blodgassene. Det er vanskelig å oppnå høye nok konsen-
trasjoner av disse gassene på slagmarken, men på den annen side er det vanskelige å beskytte seg mot dem. For at filtrene i gassmaskene skal kunne ta til seg gasser av denne typen, må kullet i filtrert spesialbehandles. Ubehandlet kull stopper blodgassene dårlig.
PIL OT
Side 6
Temaavis fra Amedia 2014
Verdensrommets Hvorfor får kometene en hale når de farer gjennom rommet og nærmer seg solen? Det er jo ikke vind i det tomme verdensrommet! Eller er det? undret astronomen Johannes Kepler i begynnelsen på 1600-tallet. Og han var freidig nok til å svare, også. Jo, det er en slags vind der ute, mente han, og det er solen som produserer den. Han hadde rett. Og fordi han hadde rett, vil selvfølgelig romorganisasjonene i vår moderne verden prøve å utnytte denne kraften best mulig. For kraften er gratis.
Solvind
Solvinden er en strøm av ladede partikler som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne. Den blåser deg ikke akkurat overende, men er kraftig nok i rommet til å skyve støv og gasser fra en komet og gi den en hale som hele tiden peker i retning fra solen. Og når den er såpass sterk, kan den vel også brukes som fremdrift til en ting eller et objekt, mente forskerne. Et slikt objekt bør ha lav vekt og stor flate – jo, større, jo bedre. Løsningen er et solseil, ikke ulikt seil som brukes på seilbåter.
«Sunjammer»
Den kjente science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke beskrev i novellenSunjammer tidlig i 1960-årene en “regatta” i verdensrommet. I 2015 blir “Sunjammer” en realitet. For et par uker siden besto romfartøyet “Sunjammer” en viktig test på sin vei mot oppskytning i årsskiftet 2014–15. Da viste teknikerne at det var mulig å rulle ut deler av det enorme seilet som skal gi fartøyet fremdrift. Seilet vil måle hele 38 x 38 meter og ha en flate på 1200 kvadratmeter. Det er laget av en supertynn folie, som er så lett at hele seilet ikke vil veie mer enn drøyt 30 kilo. Et slikt seil, mener NASA, vil være fremtidens løsning på flere oppgaver. Det kan
brukes til rene «lastebil»-oppdrag, nemlig å taue forsyninger til og fra utposter i verdensrommet, som månen og planetene, men det kan også brukes til å holde satellitter i bane rundt Jorden og til å rydde i det uendelige romsøppelet av avdankede satellitter, små og store deler etter kollisjoner og annet. Overvåker solen Men akkurat «Sunjammer» har en annen oppgave. Etter at «Sunjammer» er skutt opp i årsskiftet 2014/15, vil seilet bringe den til en bane rundt og mye nærmere solen enn de sondene som i dag overvåker stjernen vår. «Sunjammer» vil bli lagt i en bane der den skal være en fremskutt vaktpost og tidlig varsler om kraftige utbrudd på solen som kan ha konsekvenser for Jorden. Tidligere forsøk «Sunjammer» vil på mange måter være den første «seilbåten» i rommet med en praktisk oppgave, men den er likevel ikke den første til å utprøve seilteknologien. Både USA og Japan har tidligere gjennomført forsøk med seil, men da først og fremst for å få bekreftet at utbretting av selve seilet fungerer. Med en vellykket «Sunjammer» ligger det an til langt mer omfattende bruk av solseil i rommet. «Sunjammer» er et samarbeidsprosjekt med NASA, engelske UK Space Agency og flere private operatører. Du kan følge forberedelsene til ferden og også bli «deltager» i ferden ved å gå inn på sunjammermission.com.
Temaavis fra Amedia 2014
PIL OT
s lastebil er klar
Side 7
Side 8
PIL OT
Statsminister Erna Solberg holder sin halvĂĽrlige oppsumerende pressekonferanse i statsministerboligen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Verdensmester Magnus Carlsen, med medaljen rundt halsen, eskorteres av indisk politi. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Justin Bieber konsert i Oslo. Foto: Lise Ă…serud / NTB scanpix
Temaavis fra Amedia 2014
PIL OT
Temaavis fra Amedia 2014
Side 9
2013 i bilder
Christian Hass i aksjon under VM i dødsing som ble arrangert i Frognerbadet. Reglene for konkurransen er at man kaster seg ut fra 10-meteren og holder en stjerneformasjon så lenge som mulig for så å krølle seg sammen før man treffer vannet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Snowboardkjørerene Torstein Horgmo og Silje Norendal under mandagens pressekonferanse i forbindelse med Snowboard-VM i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Norman Dawahna hadde malt RIP Mandela på kinnet i anledning minneseremonien i Soweto. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
PIL OT
Temaavis fra Amedia 2014
IN ENGLISH
Quiz
Side 10
1: What is the biggest city in population in the EU/EØS? 2: What does globalization mean? 4: Which country in the world has the highest population?
5. What does WHO mean, in Norwegian?
8. What is a European health insurance card?
6. What is the purpose of WTO?
9. When is the International women’s day?
7. What does UN mean, in Norwegian?
FASIT: 1 1 London. 2. That the world becomes smaller. Contact, transportation and cooperation internationally gets easier. 3. China 4. Verdens helseorganisasjon 6. Global trading rules between nations 7. Forente nasjoner 8. A card that ensures the coverage of expenses in case of a medical emergency in another EU/ EØS-country, or Switzerland 9 March 8.
PIL OT
Temaavis fra Amedia 2014
16-åring fikk nesten Nobelprisen OPCW (organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen) fikk Nobels Fredspris 2013. Det mest oppsiktsvekkende ved årets tildeling er at en 16-åring aldri har vært nærmere å få tildelt en så betydningsfull pris. Det handler om Malala Yousafzai. Det skal livserfaring og mot til å gjøre, og stå for, det Malala har vært igjennom. 16-åringen nekter rett og slett å bøye seg for ekstreme autoriteter. I oktober i fjor ble den pakistanske jenta skutt i hodet av Taliban. Da hadde hun siden 2009 vært en utfordring for organisasjonen som til slutt gikk til det drastiske skritt å skyte henne. Hun ble tidlig opptatt av unge- og kvinners rettigheter. Dette var meninger hun formidlet gjennom sin blogg. Denne ble sett av det britiske fjernsynsselskapet BBC som sikret seg rettigheter til Malalas blogg. Hun fortalte blant annet om hvordan livet var under Taliban og var kritiske til organisasjonen. Blant annet med tanke på å sikre retten til undervisning for unge kvinner. Talibans ugjerning forferdet verdenssamfunnet. At hun overlevde attentatet er nærmest mirakuløst. At hun etter
Malala Yousafzai. ugjerningen fortsatt står opp for det hun tror på og taler Taliban midt imot vitner om en sjelden styrke og et unikt pågangsmot fra en 16-åring. På bakgrunn av dette ble hun den store favoritten til å motta årets Nobel Fredspris. Derfor var det også mange som ble skuffet da hun ikke fikk den. Mange hadde håpet og trodd at den modige 16-åringen skulle få denne prisen som de mente hun fortjente for sitt mot og sin veltalenhet. – Malala er en enestående og
modig kvinne, og hun vil uten tvil være en kandidat i kommende år. Men vi kan ikke dele ut priser til personer eller organisasjoner basert på meningsmålinger, vi må se på Alfred Nobels testamente, sier Thorbjørn Jagland som er leder for nobelpriskomiteen. – Gratulerer til OPCW for å ha vunnet nobelprisen og for dets vidunderlige arbeid for menneskeheten. En ære å bli nominert, var Malalas egen spontane kommentar.
Skroter 10 millioner FM-radioer Mer enn ti millioner, eller nær 30 tonn med FM-radioer skal skrotes i løpet av de neste årene. – Målt i antall så er det nok den største innsamlingen av enkeltprodukter vi har hatt. Vi snakker nok rundt ti millioner apparater, kanskje mer, sier Jan Adelsten Røsholm, administrerende direktør i Elektronikkbransjen til Aftenposten. Samtlige elektronikkbutikker i landet er forpliktet til å ta imot de gamle radioene. Selv om FM-nettet slukkes, trolig allerede i 2017, velger fortsatt mange nordmenn å kjøpe FM-radio. – Vi ser en gradvis overgang til DAB,
så langt i år er det solgt 25.000 DAB-radioer. Det er i overkant av halvparten av alle radioer som ble solgt. Men mye av dette er kombinasjonsradioer, FM, nett og DAB, sier Adelsten Røsholm.
Beregninger Elektronikkbransjen har foretatt viser at FM-radioene som må skrotes, vil utgjøre mellom 25.000 og 30.000 tonn avfall. Til sammenligning håndterer retursystemene over 150.000 tonn forbrukerelektronikk årlig. For at det skal bli en slukking i 2017 av FM-nettet krever myndighetene at over halvparten av dagens FM-lyttere må ha gått over til digitalradio innen 2015. Innen 2015 må også NRKs digitale radiotilbud tilsvare dagens P1-dekning i FM-nettet. Hvis ikke utsettes slukkingen til 2019.
Side 11
Ranet 10-åring
Det er uvanlig mange ran i Oslo for tiden. I alt er sju personer pågrepet etter helgens ransbølge i hovedstaden. Ett av ranene i helga skapte stor debatt i sosiale medier. To menn forsøkte søndag morgen å stjele telefonen til en ti år gammel gutt. Ranet ble forhindret av vitner som grep inn og gikk til angrep på ransmennene. En av gjerningspersonene, en 18-åring, ble brakt til Ullevål sykehus som følge av det kraftige basketaket. Han blir trolig skrevet ut tirsdag og vil da bli tatt hånd om av politiet. En 24 år gammel mann fra Marokko ble mandag ettermiddag varetektsfengslet i fire uker. Mannen sier han er uskyldig, men godtar varetektsfengsling for å bidra til å oppklare saken. De to som brøt inn og forhindret ranet, er anmeldt for vold. Varetektsfengsling innebærer at en person holdes i fengsel mens et lovbrudd blir etterforsket. Siden torsdag har det vært 16 ran i hovedstaden. Søndag kveld var ti av dem oppklart, melder Aftenposten. Til sammen er sju personer pågrepet siden torsdag, sier stasjonssjef Kåre Stølen på Grønland politistasjon. Ordfører Fabian Stang advarte søndag i TV 2 om at ran kan gi seinskader hos dem som blir rammet. Han frykter at folk ikke vil føle seg trygge lengre. Fem av dem som er pågrepet i forbindelse med ranene, er asylsøkere. Stølen etterlyser et tettere samarbeid med dem som jobber med asylsøknader, slik at asylsøkere ikke kan begå flere ran før de blir sendt ut av landet. - Disse ranerne misbruker asylinstituttet og må få klare signaler fra samfunnet, sier han. (ANB-NTB)
Fastlegene får ikke bestemme Den nye regjeringens ønske om igjen å gi fastlegene mulighet til å reservere seg mot aborthenvisninger har ført til en opphetet debatt. nn Ikke alle svangerskap og graviditeter er ønskede. Etter norsk lov har kvinner mulighet til å velge abort og avbryte et svangerskap bare man oppsøker lege tidlig nok i svangerskapet til at abort er mulig. For å få abort må kvinnen oppsøke gynekolog/sykehus, og da trenger hun først en henvisning fra sin fastlege på stedet der hun bor. Men noen fastleger ønsker ikke å henvise kvinner som vil avbryte svangerskap til gynekolog/sykehus fordi de av prinsipp og etisk overbevisning er imot abort. De mener å løse dette ved å reservere seg fra å gjøre slik henvisning, og heller vise kvinnen til en annen lege, som igjen henviser henne videre. Regjeringen foreslår at denne reservasjonsretten for leger
nå skal lovfestes. I en meningsmåling utført for Dagbladet, sier 59 prosent av de spurte at de ikke støtter regjeringens forslag om å gi leger reservasjonsrett. 49 prosent sier de er helt uenig i forslaget, og bare 16 prosent svarer at de er helt enige. Helseminister Bent Høie sier til avisa at han ikke er overrasket over tallene. – Jeg tror at befolkningen vil se mer positivt på reservasjonsmuligheten når det blir bredere kjent hvordan vi vil sikre pasientrettighetene. Kvinnene skal få god informasjon i forkant, slik at man får mulighet til å bytte fastlege dersom man ikke ønsker å benytte seg av en lege som har reservert seg, sier Høie.
PIL OT
Side 12
Temaavis fra Amedia 2014
Tutta vil bli aller best TEKST: PER SKØIEN
Tutta fra Norge har nå 20 tour-seiere, og er snart den beste i verden. Alle de store avisene og TV-stasjonene i Norge er opptatt av at hun gjør det så bra. Vi har samlet litt av de intervjuene som er gjort med golfdronningen i det siste. VG skriver at Tutta trolig tjener over 20 millioner kroner denne sesongen, og at hun har tjent 100 millioner i løpet av karrieren sin. Hennes utrolige sesong gjør utstyrssponsoren hennes, Nike, kanskje vil betale henne enda mer penger neste år. Tutta er selv opptatt av å toppe det som er av lister i løpet av året, inkludert verdensrankingen. - Jeg har en gyllen mulighet til å kunne avslutte året på topp. Jeg har som mål å toppe alle lister, og jeg kan ta det som er verdt å ta, sier Tutta til VG. Tutta har en egen mentaltrener. Det er en person som hjelper henne med å tenke riktig når hun konkurrerer og trener. Erik Bertrand Larssen er Tuttas mentaltrener. Han forklarer Tutta hva som er viktig, og hun gjentar hva hun har lært i et intervju med Aftenposten:
- Jeg føler ikke at jeg er i noen flytsone. Det jeg gjør, kommer ene og alene av hardt arbeid. Det er ikke flaks eller at marginene er på min side. Hvis jeg legger ned arbeidet som behøves, vet jeg det er bra nok. Da kommer resultatene deretter. Det er opp til meg selv, forklarer hun. Til TV2.no sier Tutta det er kult å forsvare en tittel for første gang i karrieren. Hun sier utfordringene i Taiwan sto i kø, med tanke på de tøffe forholdene - Det føles ikke som denne seieren var en “walk in the park”, selv om det kanskje ser sånn ut på papiret. Jobben skal gjøres, og hodet skal holdes kaldt i stort sett alle situasjoner. Det ble bra til slutt, sier Tutta. - Nå har jeg i alle fall gitt meg selv en mulighet til å vinne alle listene som er gjeve å toppe. Jeg nærmer meg årets spiller, jeg nærmer meg pengelisten og verdensener. Det er kult å avslutte sesongen på topp på alt, sier hun. Dagbladet spør Tutta om dette er den beste sesongen i hennes karriere. - Jeg vet ikke, jeg synes ikke det er morsomt å rangere sesonger mot hverandre. Jeg har spilt bra i 12
måneder, helt siden jeg vant i Sør-Korea i fjor. Det har vært et fantastisk år. Både kropp og hode fungerer bra, og jeg spiller bedre og bedre. Da er det morsomt, sier Tutta til NTB. NRK var til stede i Taiwan for å snakke med Tutta etter den siste seieren. Der snakket hun om å gi seg selv den beste julegaven hun kunne tenke seg: - Det er fortsatt to turneringer jeg skal spille i år. Jeg har ikke tenkt til å gi meg ennå, nå er jeg såpass nærme årets spiller på LPGA, vinne pengelisten og verdensrankingen. Alt jeg kan gjøre for å bli verdens beste er å vinne golfturneringer. Jeg vet at jeg kanskje kan gi meg selv den beste julegaven i mitt liv, ved å bli verdens beste golfer. Jeg skal gjøre mitt for å få det til å skje, sier hun. Nettavisen har snakket med Jan Erik Aalbu om hvor flink Tuttas har blitt. Han var tidligere sportssjef for golferne i Norge. - Hun er den desidert beste kvinnelige golferen i verden akkurat nå, og denne prestasjonen føyer seg bare inn i rekken over prestasjoner denne sesongen, sier Aalbu
Temaavis fra Amedia 2014
PIL OT
Side 13
Suzann “Tutta” Pettersen (32) kan snart si at hun er verdens beste golfspiller.
Suzann Pettersen i forbindelse med Suzann pro Challenge 2013 på Bogstad golfbane. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Side 14
PIL OT
Temaavis fra Amedia 2014
Romteknologi som skolehverdag Som liten hadde han stor interesse for verdensrommet og solsystemet. Nå er romteknologi blitt skolehverdag for Robin Øxnevad Uijen fra Hvittingfoss. Det skjer på Andøya, lengst nord i Nordland. Der går han på landslinja romteknologi på Andøy videregående skole. To ganger i uka er elevene på Andøya rakettskytefelt. Der skyter de opp raketter for romforskning. De to første årene på videregående gikk han elektrofag og dataelektronikk på Kongsberg. I stedet for tredjeåret på samme linje, valgte han å dra til Andenes, 156 mil hjemmefra. – Jeg synes dette virket interessant. Jeg liker romteknologi og romfysikk. Samtidig som det er utfordrende og litt vanskelig, for her er mye realfag. Jeg føler meg litt stolt over å ha å ha kommet inn. Mørketid Robin Øxnevad Uijen beskriver skoleåret hittil som interessant og an-
nerledes. Spesielt å være et helt annet sted med nye folk og et helt annet klima. Spesielt mørketida er annerledes. – Vil ikke si at mørketida er en negativ opplevelse, men den gjør meg litt trøtt og slapp innimellom. Energi og døgnrytme forstyrres, sier karen fra Hvittingfoss, som understreker at han trives og har funnet seg godt til rette langt mot nord. Hektisk hverdag – De første dagene var det spesielt å ikke skulle hjem på et par måneder, sier Robin, som savner venner og familie hjemmefra. Og nærheten til en større by. Den er ikke til stede på Andøya.
Det blir likevel ikke tid til å kjede seg. Det er en hektisk skolehverdag, tidvis undervisning i helgene og en rekke innleveringer og fremføringer som skal forberedes. Forsvaret Russefester har det også blitt for romteknologi-elevene, som senere i år skal være med på å bygge innmaten til en rakett for oppskyting. I løpet av skoleåret skal de også på studietur til California for å besøke NASA og universiteter som er langt fremme når det gjelder romteknologi. – Hva skal du bli når du blir stor? Det vet jeg ikke ennå, men jeg skal inn i militære og kanskje utvikle meg litt der innenfor elektronikk. Ellers vurderer jeg NTNU i Trondheim. Kanskje blir det likevel til slutt romteknologi og romforskning. Vi får se. ESA hadde også vært kult, sier Robin Øxnevad Uijen.
Temaavis fra Amedia 2014
PIL OT
Side 15
PIL OT
Side 16
Temaavis fra Amedia 2014
Rosabloggerne! -nå ogå på TV I dokuserien «Bloggerne” blir du kjent med fire norske jenter som velger å dele livene sine med på nett. Over åtte episoder deler de både små og store begivenheter i livene sine - helt uten filter.
Det finnes mer enn 300.000 norske blogger, hvor mange velger å dele sine drømmer, håp og sitt liv med verden. TV-kameraene har i over et halvt år fulgt livene til rosabloggeren Sophie Elise Isachsen (18) fra Harstad, humorbloggeren Marna Haugen (32) fra Oslo, kjendisblogger Emilie «Voe» Nereng (18) fra Hønefoss og sinnablogger Suzanne Aabel (32) fra Oslo. De ønsker alle å bli sett, men til hvilken pris? Serien starter med en dobbeltepisode, hvor vi du kjent med alle fire og deres utfordringer i hverdagen. Sophie Elise stresser, og bruker stadig mer tid på den svært populære bloggen sin. Emilie preges fremdeles av skittkastingen som fikk henne til å legge ned Norges mest leste blogg. Marna på sin side er midt i sin livs tøffeste kamp, mens Suzanne bekymrer seg over om hvordan bursdagsfeiringen blir. (TV2.no)
P I L O T Te m a av i s f r a A m e d i a
Pilot er en gratis ukeavis for elever i ungdomsskolene. Avisen oppsummerer ukens nyhetsbilde, og gir elevene et godt overblikk i nyhetsuken. Det er utarbeidet klassesett med arbeidsoppgaver på bakgrunn av innholdet i Pilot, som skal brukes i undervisningen. Pilot utgis av Amedia.
I redaksjonen: Bjørn Harald Blaker Christian S. Andersen Per Skøien Erling Brøndmo
Anders Nyland Anne K. Jacobsen Grafikk/layout: Karsten Hegland