LØRDAG UKEMAGASIN G 21. MAI 2011
FOTO: HARALD NORDBAKKEN
Velkommen inn
6
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Førsteinntrykket
FILTER: Kristine Olsen (t.v.) og Ingfrid Kvinnesland Holmedal loser lesere og kunder videre til redaksjonen og markedsavdelingen.
For Kristine Olsen og kollegene i resepsjonen er ingen arbeidsdager like. Det sørger leserne for. Velkommen til oss! Resepsjonen er Mediehusets ansikt utad. Her kan du sette deg ned og lese avisene fra den siste måneden. Her vil vi snart få opp en liten utstilling som viser effekter fra Haugesunds Avis’ historie – blant annet typografenes settekasser og vinkelhaker, de første mobile vakttelefonene som veide omtrent like mye som en sekk poteter, ja, kanskje også den gamle kontorpulten til Bernt Seland, avisens grunnlegger,
I resepsjonen får du som leser og kunde hjelp til det meste. Bestille og betale abonnement? Ring eller kom innom. Har du kjøpt billetter via Scanticket? Hent dem gjerne hos oss. Ellers noe du lurer på? Kom eller ring 52 72 00 00. Resepsjonen er åpen fra klokka 8– 16, mandag til fredag.
stemmer ikke i det hele tatt. Når vi kommer på jobb, vet vi aldri hva dagen vil bringe, det er alltid noe nytt å oppleve. Du vet jo aldri hvem eller hva som venter i røret når det ringer. Etter 35 år i avisen har Kristine Olsen god erfaring i å håndtere henvendelser. Sammen med kollegene fungerer hun på mange måter som et filter for resten av Mediehuset.
– Mange jeg snakker med tror det er kjedelig å jobbe i en resepsjon. Det
Uteblitte aviser. Annonsekunder. Engasjerte lesere. Det er resepsjonen
ra t Veien f ips ti
som får høre det først, og loser henvendelsene videre. Så hva skjer om en tipser forteller om en raus karmøyreder som er villig til å forbarme seg over Flotmyr? Tipset sendes videre. Opp til 3. etasje. Til nyhetsledelsen.
sje l r ep o r t a
2
LØRDAG Ansvarlig redaktør: PÅL A. BERG Magasinansvarlig: CARSTEN KICKSTAT Tips: puls@h-avis.no
HAUGESUNDS AVIS
magasin
Tekst: CARSTEN KICKSTAT ROAR ESKILD JACOBSEN LILLIAN HAUG SORTLAND ARNSTEIN OLAISEN Foto: HARALD NORDBAKKEN
LØRDAG 21. MAI 2011
Layout/presentasjon: ROLF ASBJØRN . HANSEN Redigering: ELI OSLAND Trykkeri: EDDA TRYKK HAUGESUND AS
NOE VI HAR GLEMT? Det gamle deskområdet minner mest om et spøkelseshus idet Frank Færaas og Ole Bernt Thorbjørnsen tar en siste runde i huset for å se om noe er glemt. Inventaret ble solgt med bygget. Alt av kontorutstyr i nybygget er nytt.
Flytter over gårdsplassen En epoke er over – og en ny begynner
Det er en tid for alt. For Haugesunds Avis begynte tiden å bli moden allerede for åtte år siden, da de første tankene om flytting meldte seg. Som moderne mediehus var mursteinsbygningen med adresse Karmsundgata 74 i ferd med å gå ut på dato. Men det varte og rakk altså noen år før vi fikk flyttet oss de drøye 50 meterne sørover. Da avgjørelsen først var tatt, gikk det derimot ganske så radig. 25. januar i fjor ble det første gravemaskinstikket tatt. Drøye 15 måneder senere tar Frank Færaas og Ole Bernt Thorbjørnsen en siste sjekk i gamlebygget.
IT-sjefen og økonomidirektøren har hatt hovedansvaret for at flyttingen skulle gå så knirkefritt som mulig. En formidabel oppgave. Det er ikke bare bare å flytte en mediebedrift ut fra bygget man har holdt til i siden 1984. – Utfordringen var den tekniske biten. Vi produserer jo stoff hele tiden, og radioen sender kontinuerlig. Alt måtte fungere fra dag én, sier Færaas. I slike stunder hjelper det å vite at man har kommet ut hver dag siden 3. desember 1895. Så gikk det da også bra denne gang. Søndag 1. mai var første arbeidsdag i nybygget. Mandag 2. mai lå avisene i postkassen som vanlig,
nettavisen var oppdatert med det siste nye, Radio 102 surret på lufta. Tomta og gamlebygget er solgt til eiendomsutvikler Math Lande AS. I nybygget blir Mediehuset Haugesunds Avis leietaker hos samme Lande. Bygget er tegnet av arkitekt Stein Jarle Helgeland ved arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke i Haugesund. Markedsavdelingen holder til i andre etasje, redaksjonen i tredje. Murstein er byttet ut med store glass-fasader. Det skal bli bra. Det er en tid for alt.
ra t Veien f ips ti
l r ep o
je s a rt
4
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Dette er oss Denne avisen handler om Mediehuset Haugesunds Avis. Vi har ganske enkelt lyst å fortelle deg som leser og bruker av våre kanaler litt mer om hvem vi er og hvordan vi arbeider.
Allerede klokken 06.00 er nettavisen og Radio 102 på plass for å gi deg de første nyhetene fra regionen. Siden fortsetter det til godt over midnatt, da papiravisen hentes ut av trykkpressen i Karmsundgata for å kjøres ut til abonnenter i Odda eller Karmøy. I løpet av disse timene har engasjerte medarbeidere stått på for å gi deg et best mulig innhold på papir, nett, mobil, radio, web-TV og lesebrett. Mange ulike yrkesgrupper jobber sammen: Journalister og fotografer. Programledere og markedskonsulenter. Typografer og digitale utviklere. Det handler om redaksjonelt innhold, og om reklame i mange ulike formater. Og de er ansatt i Haugesunds Avis, i Radio 102, Sebyen eller i Scantic-
ket. For å nevne noen av dem du kan lese mer om i denne avisen. I det gamle huset vi for tre uker flyttet ut av, satt vi spredt bak mursteinsvegger. I våre nye lokaler sitter vi i åpne landskap foran tak-til-gulvvinduer ut mot leserne, lytterne og seerne. Det ligger mer enn arkitektonisk symbolikk i dette. Det handler om å invitere deg inn i en tettere dialog med oss - for at vi skal være relevant og uunnværlig for deg som leser, lytter og ser det vi hver dag byr på. Det er slutt på tiden da journalistikk var enveiskommunikasjon. Våre lesere har meninger om det vi holder på med, dere ønsker å bidra
med tips til hvilke saker vi bør ta opp, dere sender oss bilder og video når noe skjer, dere deler via sosiale medier og dere vil delta i debatten. Dere sender oss håndskrevne brev, ringer, møter opp i resepsjonen og vil snakke, dere sender mail, eller kommuniserer med oss via Facebook og Twitter. Det er enestående flott! For det er i dette samspillet vi blir enda bedre i stand til å være relevante for deg som bruker våre kanaler og produkter hver eneste dag. Mediehuset har en visjon, som ble meislet ut etter at hele huset hadde vært samlet på Ryvarden fyr for å arbeide fram en plattform: «Vi skal være til stede i folks liv – og bygge stolthet».
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
Det er en ambisiøs og krevende visjon – slik visjoner skal være. Vi skal være til stede i folks liv. Det handler både om å være til stede i alle kanaler og plattformer der dere er – men det handler først og fremst om at vi skal være relevant og unnværlig for deg. Vi skal fortelle deg hva en lokal nyhet betyr for din hverdag, vi skal gi deg meningsfylt underholdning, vi skal invitere til de viktige debattene og vi skal utfordre samfunnet rundt oss. Og vi skal evne å lytte oss fram til mennesker som andre har glemt – og gi de en stemme. Noen ganger er vi gode, andre ganger må vi innse at vi ikke var i nærheten av målene. Da gyver vi løs på neste utgave, neste sending, neste
innslag, neste foto, neste artikkel… Det er fantastisk utfordrende! Ja, og vi skal bygge stolthet. Vi har vært her siden 1895. Vi er limet i regionen, som skal tale regionens sak. Vi skal løfte fram lokale helter og lokale suksesser innen alt fra sport til næringsliv, og være flinkere til å snakke om de halvfulle glass i stedet for de halvtomme... Men i samme åndedrag må vi også stille de kritiske spørsmål, avdekke urett og maktmisbruk – utøve det samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre.
5
engasjement, debatt, sinne og begeistring – fordi vi formidler de gode historiene og evner å sette dagsorden i regionen, rundt middagsbordet, på skolen og i lunsjpausene! Mvh Pål A. Berg Ansvarlig redaktør
Sagt på en annen måte så handler det om at vi gjennom tekst, foto, video og radio skal skape
ra t Veien f ips ti
NB I dette magasinet vil vi forsøke å vise hvor mange ulike yrkesgrupper som involveres fra vi får inn et tips til det ferdige produktet kommer ut via papir eller digitalt. Derfor tar vi utgangspunkt i et tenkt tips: Hva ville ha skjedd om vi fikk vite at et rederi på Karmøy ville betale for et nytt stadion på Flotmyr? En ting er sikkert: Mye ville ha skjedd…
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
7
SJEFEN OG NESTSJEFEN: Nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen styrer den daglige nyhetsdekningen i Mediehuset. Når ansvarlig redaktør Pål André Berg er borte, fungerer Hauge Nilsen som stedfortreder.
De bestemmer hva som kommer på trykk.
Redaksjonens valg I hjertet av redaksjonslokalene i 3. etasje sitter nyhetsledelsen. Her blir tips sortert og prioritert. Nyhetsledelsen fordeler oppgaver og bestemmer hvilke saker som skal satses på, både til morgendagens avis og de neste dagene framover. En av de viktigste overveiingene som gjøres er å vurdere konkurranseelementet. Hvilke saker må rett må nett? Hvilke saker spares eksklusivt til papirutgaven? Hvilke saker kan vente i flere dager? Hvilke artikler skal stå i hvilken seksjon av avisen? Som regel sier det seg selv, andre ganger er det ikke like innlysende. For å ta et eksempel; hvor bør artikkelen om den rause karmøyrederen plasseres?
Sport/puls-redaktør Terje Flateby: – Flotmyr er først og fremst forbundet med stadionsaken. Det er det meste omtalte og omdiskuterte spørsmålet i idretten i Haugesund det siste tiåret. Saken er ekstremt viktig både for FKH og HIL. Derfor hører saken hjemme på sporten.
Nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen: – Sporten har fulgt Stadion. Men Flotmyr er et område både byen og distriktet har et forhold til, langt utover sportskretsene. Klart vi vil ha dette på nyhetssidene. – Det er en sak vi ville fulgt opp med umiddelbare reaksjoner på nettet utover dagen. Glede i Haugesund. Overraskelse på Karmøy? Hvorfor gjør rederen dette? Når nyheten først er servert er det flere spørsmål å stille: Er det en gave med betingelser? Kan kommunen i det hele tatt ta imot? Hva vil det bety for planene som allerede er lagt for Flotmyr-området? Hva synes leserne våre? Her er stoff til flere dager, og for flere journalister. Uansett avgjørelse om saken skal på sporten eller på nyhetssidene i papiravisen er tipset fra Karmøy av en slik karakter at sannsynligheten er stor for at også andre har fått det. Nyheten må ut så fort som mulig. Over til nett. Over til h-avis.no.
SAMARBEID: Å planlegge dekningen av større begivenheter, som fotballens seriestart, høstens kommunevalg eller skolestart, hører til oppgavene til nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen og sport/puls-redaktør Terje Flateby.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
8
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Der kurvene peker oppover I løpet av ett år har antall daglige brukere på h-avis.no økt med 40 prosent. De er Mediehusets morgenfugler – og blant de siste som forlater bygget. Klokka 06.00 er første frontredigerer på plass i Mediehuset. Klokka 24.00 går den siste hjem. Nå lurer trolig flertallet av leserne hva en frontredigerer er? For å være helt ærlige er det ikke så altfor lenge siden vi selv ble kjent med tittelen. Desk- og utviklingsredaktør Lilian Haug Sortland forklarer: – En frontredigerer er en nettjournalist. Jobben går ut på å sørge for kontinuerlige oppdateringer på nett. I motsetning til papiravisen har man ikke en bestemt deadline å forholde seg til – det er deadline døgnet rundt. – Mange lesere er på nett mellom kl. 07–10 om morgenen og mellom kl. 20–23 om kvelden. Dermed er det spesielt viktig at vi kan være hurtig ute med nyheter både morgen og kveld, føyer hun til. Frontredigererne er i førstelinjen og skal være raske på hendelsesnyheter. Et
tips om den rause rederen fra Karmøy ville umiddelbart bli lagt ut på nett – etter at det var blitt sjekket at det var hold i opplysningene. De viktigste opplysningene først, deretter ville saken ha blitt oppdatert etter hvert. Nettet inviterer også til dialog med leserne på tidspunkter leserne ønsker selv. På h-avis.no kan du holde deg oppdatert på værog trafikkmeldinger. Her har leserne også sin egen avis, her kan leserne enkelt lete seg fram til tidligere artikler som er blitt publisert. Video, bilder og bildefortellinger egner seg godt på nett. Den siste tiden har Mediehuset økt sin satsing på sosiale medier som Facebook og Twitter. Da de offisielle lesertallene på papir og nett ble offentliggjort i februar hadde h-avis.no 47.000 daglige brukere, som er en økning på 40 prosent fra året før.
FØRSTELEDDET: Arbeidsoppgavene til frontredigererne består blant annet av å jobbe med forsiden på h-avis.no. Haugesunds Avis har fire frontredigere som jobber i turnus.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
10
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
– Nasjonal transportplan er ikke det vi først tenner på. Thor Magnar Thorsen
Blikk for lytterne Radio 102 gikk opp én prosent på siste måling og viser nå 32 prosent daglige lyttere i Haugesund og Karmøy. En radioreise som startet på Utgarden i 1985, før stasjonene i flere år holdt til på Vorraa. Men nå er staben og merkenavnet godt sammensveiset med resten av Haugesunds Avis. – Selv om vi er en del av Mediehuset, så har vi vår egen redaksjonelle styring, sier redaktør Thor Magnar Thorsen. Thorsen leder praten fra morgenen av sammen med partnerne Eivind Kallevik og Helge Bertelsen. – Vi har jobbet oss godt til. Jeg synes morgensendingen har satt seg nå. Slike ting går ikke an å øve inn, det må være kjemi, sier Thorsen.
ballstadion i Haugesund? Hva gjør 102? – Jeg regner med at en nyhet av en sånn karakter vil komme overraskende på oss. Vi hadde invitert lytterne til å komme med forslag til navn på den nye stadion. Før lunsj! Radio 102 ser det ikke som sin hovedoppgave å «breake» de tunge nyhetene. – Det gjør som oftest papiravisen, og så tar vi reaksjonene i etterkant. Men vi kan fort snakke fram en «snakkis», og sport er i så måte en av pilarene våre. «Sportsbaren» er vårt redaksjonelle flaggskip, og så har vi livesendingene rundt FK Haugesund sine kamper, forteller Thor Magnar Thorsen.
Radio 102 lager radio i spenningsfeltet som nyhetsformidler og underholder. – Vi må være best på hendelsesnyheter som trafikk, branner og ulykker. Vi prioriterer også kultur og særlig musikk. Fra festivaler til musikklinjen ved Skeisvang videregående skole, sier Thorsen. – En reder fra Karmøy vil bygge fot-
Radio 102 har merket bra tilfang på saker etter flyttingen til Haugesund. – På Vorraa var det så «knåve» på mange måter, og vi kunne jo være uten en gjest på flere dager. Nå er rekkevidden større, og vi må sile mye mer, sier han. Tekst: ROAR ESKILD JACOBSEN
SMILENDE: Radio 102 har elleve fast ansatte medarbeidere. Markedskonsulent Linda Eritsland og resten av kollegene i merkantil avdeling sitter sammen med resten av mediehusets markedsavdeling i 2. etasje.
GOD OVERSIKT: Mye skal gå galt dersom redaksjonen i Radio 102 ikke får med seg om det oppstår køproblemer i Kar
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
11
i Radio 102 sender i spenningsfeltet nyheter/underholdning.
rmsundgata. Fra studioet i det sørvestre hjørnet av nybygget har programlederne Egil Houeland (t.v.) og Per Ivar Reine god oversikt over hva som rører seg i regionens mest trafikkerte gate. Til sammen er duoen daglig
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
12
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
HAUGESUNDS AVIS
Markedsavdelingen sørger for de største inntektene til Mediehuset.
Markedskreftene samlet – Til sammen når vi daglig nesten 96.000 i regionen! Det er argumentet markedsavdeling kan slå i bordet med når de skal overbevise kundene om å bruke sine annonsekroner i mediehusets kanaler. Etter flyttingen sitter de merkantile avdelinger samlet i 2. etasje i nybygget. Annonser i papirog nettavis. Annonser på mobiltelefon, i radio og på web-TV. Til sammen gir det slagkraft. Mediehusets ulike kanaler når leserne fra de står opp til de legger seg. – Samarbeidet internt mellom salgsavdelingene fungerer bare bedre og bedre, forteller salgssjef Esther Eriksen. Alt var langt ifra bedre før. Men mye var definitivt enklere. Som for eksempel lesernes medievaner. Det er ikke så lenge siden Haugesunds Avis kun var en papiravis. Det fikk både lesere og annonsører vær så god forholde seg til. Bare de ti-femten siste årene har mediebransjen opplevd enorme endringer. Det merkes også i markedsavdelingene. – I dag har vi så mye mer å forholde oss til, det er helt avgjørende at vi henger med i den teknologiske utviklingen. Men selv om det var enklere før, har vi nå mulighet til å kunne tilby kundene våre enda flere valgmuligheter og en bredere mediemiks. Dette oppleves både utfordrende og spennende, også for konsulentene, sier Eriksen. – På hvilken måte? – Vi har nå muligheten til å se an kundenes konkrete behov sterkere enn før. Vi kan velge best egnet kanal ut fra de gruppene kundene ønsker å nå med sitt budskap.
Også kundene har fått føle at mediedøgnet har utvidet seg. – Det viste for eksempel igjen da vi gikk over til morgenavis. Før den tid var det store trykket i butikkene neste dag eller sen ettermiddagstid, naturlig nok, i og med at avisen kom sent ut. Med morgenavisen endret handlemønsteret seg, annonsørene opplevde at det var køer utenfor butikkene før åpningstid samme dag som avisen kom ut. Det kom som en overraskelse for dem i starten, ja, forteller Eriksen. Markedsavdelingen er grovt sett delt opp i to avdelinger. For å si det enkelt: Mediehuset har selgere både «inne» og «ute». Salgssjef Esther Eriksen forklarer: – «Innekonsulentene» tar seg av det som kommer av henvendelser til oss på huset. Det dreier seg om alt fra eiendomsmarkedet til stillingsannonser, fra kunngjøringer til annonser for lag og foreninger. Du kan si at det fungerer som et servicemottak. – «Utekonsulentene» består av selgere som har en egen portefølje og budsjetter. Det er her snakk om et mer offensivt salgsarbeid, føyer hun til.
PÅ SAMME NIVÅ: I 2. etasje sitter markedskonsulent Anne Marit Netland og
Det er markedsavdelingen som sørger for de største inntektene til Mediehuset. Eiendomsmarkedet og stilling ledig-annonser står for flest annonsekroner, deretter følger bilbransjen. Finanskrisen ga hele mediebransjen en alvorlig nedtur. De siste års regnskapstall tyder imidlertid på at trenden er snudd. – Er finanskrisen nå definitivt over? – Jeg tror det. Men når det gjelder stillingsannonser er det fortsatt et godt stykke opp i forhold til da tidene var på sitt beste, sier Eriksen.
MARKEDSKONSULENT: Sana Haq som digital selger, med fokus på Lokalguiden, tekstannonser og nettsalg.
Endrede medievaner påvirker ikke bare markedsavdelingen eller det redaksjonelle innholdet.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
kollegene i markedsavdelingene samlet. – Vi har også en egen avdeling på Karmøy med tre personer, som dekker Karmøy-markedet, forteller salgssjef Esther Eriksen.
POSTEN MÅ FRAM: Også i Mediehusets posthyller. Helge V. Nielsen sorterer dagens bunker.
KONSENTRASJON: Account managere som Liv Heen Lied (t.v.) har egne budsjetter å forholde seg til. Til høyre salgssjef Esther Eriksen.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
13
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
9
SER FRAMOVER: Daniel Rufus Kaldheim (t.v.) og Karsten Hegland finner ut hva lesere og kunder kommer til å etterlyse i framtiden.
De er Mediehusets mest moderne yrkesgruppe.
Internbyrået DIGITAL UTVIKLING: – 20 prosent av arbeidsdagen vår går til forskning, sier Karsten Hegland. Hegland er grafisk designer i Haugesunds Avis’ internbyrå. Her jobber han sammen med markedsanalytikere og webutviklere for nåtiden og framtiden. Annonsetrafikk og applikasjoner. Tendenser og bevegelser. Utvikling og avvikling. – Vi tester ut nye løsninger og lager ulike produkter til nett, radio og papir-
avisen, forteller Hegland. Mediebransjens stadige utvikling krever både tilpasningsdyktighet og åpenhet. Tilpasse produktet for kunder og brukere, og være åpen for nye løsninger. Internbyrået finner ut hva kunder og lesere vil ha – og ikke minst hva de kommer til å ville ha. – Det er viktig å være med på flyten fra starten av for å forstå lesernes nye behov. Vi må kunne tilby de ulike alter-
nativene som finnes. Et godt eksempel på det er iPad, sier Daniel Rufus Kaldheim. Kaldheim er utvikler i digitale medier og står bak Mediehusets ulike applikasjoner. – Hva er en app? – En applikasjon er et lite program du kan bruke på telefonen. Vi har app-er for FK Haugesund, Sildajazz, Radio 102 og Den Norske Filmfestivalen. Nye, digitale medier. Et mediehus opere-
ra t Veien f ips ti
rer på flere og ulike plattformer. – Vi er en støtte for markedsavdelingen, og kommer med forslag til hvordan annonsene kan se ut på nett og i papir, sier Karsten Hegland. Det ligger i internbyråets natur å tenke nyskapende, samtidig har de et marked de må lytte til. – Nettet er lettere å forme enn papir, mener Daniel Rufus Kaldheim.
sje l r ep o r t a
14
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Betydning og berøring Det finnes delte meninger om det meste. Del dine meninger med oss.
MENN MED MENINGER: Helt fra avisen ble grunnlagt i 1895 har meninger blitt frontet og forsvart i spaltene. Debattredaktør Arnstein Olaisen (t.v.) og politisk redaktør Ronny S. Carlsson ser gjerne at Mediehusets kanaler fortsetter å være regionens viktigste debattarena.
Også da Haugesunds Avis i 1984 flyttet fra lokalene på Flotmyr, ble det laget et eget bilag om avisen. Daværende ansvarlig redaktør, Bjarne Aagaard Strøm, hadde et behov for å komme med en forsikring til leserne. Årsak: Avisens nye logoer var i blått. – Hadde den gamle venstreavisen nå skiftet politisk farge? Før var det jo grønt som var fargen. – Nei, Haugesunds Avis er garantert uavhengig, også politisk. Men grunnsynet er, og vil alltid være, sosial-liberalt, uansett farge i flagg eller lysreklame, svarte Aagaard Strøm på sitt eget spørsmål. I nybygget har vi logoer i alle regnbuens farger – bortsett fra brunt og svart. – Hvordan er situasjonen i dag, spør vi politisk redaktør Ronny S. Carlsson. – Redaksjonelt står Haugesunds Avis i en langvarig sosialliberal tradisjon, men uten binding til partier eller særinteresser av noe slag. Vårt fokus er på lokale saker og vi oppfatter oss som et
talerør for regionen. Blant annet viste debatten rundt flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund til fulle hvor viktig det er å ha mediehus med regional forankring. På lederplass skal Haugesunds Avis ha meninger om saker som berører regionens innbyggere. Vårt mål er å få flere lesere til å dele sine meninger med oss. Når en rik onkel fra Karmøy tar på seg spanderbuksene og gir en stor gave til lokalsamfunnet, er det en begivenhet som blir kommentert og diskutert i alle regionens kriker og kroker. Som regionens viktigste debattarena vil Mediehuset speile reaksjonene og meningsytringene både i papir- og nettdebatten. – Debattstoffet er viktig og har en sentral plass i avisen. Helt fra avisen ble stiftet, har meninger blitt flagget, frontet og forsvart og forkastet i spaltene. Leserbrevene utgjør en viktig del av lokaldemokratiet og grunnlaget for diskusjoner som bringer lokalsamfun-
net videre, sier debattredaktør Arnstein Olaisen. Han understreker at debattsidene gir alle, både lek og lærd, en mulighet til å få si sin mening på samme arena. Redersaken ville raskt blitt tema på avisens nye digitale debattarena på nett, h-debatt.no. En debattflate hvor alle som vil kan skrive innlegg, og kommentere andres ytringer. Relativt raskt ville meninger om saken også funnet veien til debattsidene i papiravisen. – Betydning og berøring er sentrale stikkord. Målet er å få fram betydningen av en gave som dette. En kronikk, gjerne skrevet på oppfordring fra debattredaktøren, kan belyse hva en slik gave handler om for den som gir og den som får, og hvilke ringvirkninger den innebærer, sier Olaisen. Mange av kronikkene er fra fagpersoner eller andre som har særlig kunnskap om temaet de skriver om. – Folk med forutsetning for analytisk overblikk, og som kan sette saken i per-
ra t Veien f ips ti
spektiv. Det er ikke nødt til å være fagpersoner. Kan like gjerne være spesielt interesserte eller andre som kjenner saken godt, sier Olaisen. Debattredaktøren antar at mange ville ytret seg positivt om redergaven. Men en medalje har alltid en bakside, og det er et mål å få fram og belyst alle mulige sider av en sak. Motsetninger er ikke et negativt trekk, understreker Olaisen og nevner at det er her berøringen kommer inn i bildet: – Delte meninger er et positivt tegn. Bred enighet kan være skummelt. Det er ofte i motsetningene det oppstår utvikling og forbedring. Det finnes aldri bare én sannhet. Hva som er bra eller dårlig, klokt eller dumt, kommer an på hvor en står. I alle saker er det noen som positivt eller negativt berøres av et vedtak, hendelse eller beslutning. Dessuten handler en sak som regel om både fornuft og følelser, som i seg selv resulterer i sterke meninger. For og imot. Vi ønsker at folk skal dele disse delte meningene, sier Olaisen.
sje l r ep o r t a
16
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
– Hva er vi fornøyd med i dagens avis? Hva kunne vi ha gjort bedre?
Dagens tekst –Samling! Klokka er 11.15. Fra kontorplassene siger journalistene ut i det åpne landskapet. Det er tid for den daglige gjennomgangen av produktet vi har presentert for 96.000 lesere, lyttere og seere. Ansvarlig redaktør Pål André Berg leder den kvarter lange samlingen, som er innført etter flyttingen til nybygget. Hva er vi fornøyde med? Hva er de beste leseropplevelsene i dagens avis? Hva kunne vi ha gjort bedre? En nyttig gjennomgang av hva vi holder på med. Journalistene i Haugesunds Avis er allroundere, de fleste har likevel sine spesialområder som de dekker. Redaksjonen er delt i to avdelinger. Nyhetsavdelingen dekker stoffområder som for eksempel krim,
næringsliv, barn og skole. De tidligere adskilte sport- og pulsavdelingene, som ble slått sammen i fjor høst, har ansvar for sport, kultur, bypuls og helgemagasinet LØRDAG, som i dag altså er en spesialutgave om oss selv. Lokalkontorene på Karmøy, Stord, i Sauda og Odda dekker sine kommuner. Kvarteret er over, evalueringen gjennomført. Både førstesiden og dekningen av bystyret har fått mer enn godkjent. Men det er andre saker vi kunne ha løst bedre. Bra, dårlig eller midt på treet. Uansett resultat av evalueringen er det verken mye tid til fortvilelse eller å hvile på laurbærene. Neste dags avis venter. Og neste dags avis er alltid den viktigste.
DAGENS EVALUERING: Ansvarlig redaktør Pål André Berg (t.v.) leder den daglige samlingen Sunnanå Sveistrup, frontredigerer Jøran Grønstad, desk- og utviklingsredaktør Lillian Haug
NETTOPPDATERING: Fra venstre: Vaktsjef John Arne Bauge, nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen og frontredigerer Marit Nilsen.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
17
midt på dagen. De i redaksjonen som er på huset deltar. Fra venstre teamleder produksjon Trond L. Aase, grafiker Dagfinn Rasmussen, grafiker Rolf Asbjørn Hansen, politisk redaktør Ronny S. Carlsson, vaktsjef Ruth Sortland, redigerer Eli Osland, debattredaktør Arnstein Olaisen, redaktør i SeByen Kristen Borum, sport/puls-redaktør Terje Flateby, nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen og journalist Einar Tho.
MOTTAR TIPS: Tipstelefonen er aldri langt unna sekretær Else Marie Hansen GOD UTSIKT: Journalist Gro Elin Lohne Sande jobber daglig med stoff til bypuls-sidene.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
15
IKKE SOM ALLE ANDRE: Vi skrur på kamera når de andre skrur av, er mottoet til Kristen Borum og kollegene i SeByen. Kanalen satser spesielt på å være aktive på kveldstid og i helgene.
–Vi har en drømmeseer TV-kanalen SeByen er siste tilskudd til Mediehuset Haugesunds Avis. – Vi er en rendyrket web-TV-kanal. Og det er det ikke mange byer på størrelse med Haugesund som kan skryte på seg at de har, sier Kristen Borum. Borum har lang medieerfaring bak kamera, blant annet fra Haugesunds Avis og TV 2. Han startet den uavhengige kanalen SeByen i 2009 sammen med kollega Øivind Lindøe. Nå er Lindøe ute og SeByen inne. Haugesunds Avis ble før jul i fjor medeier
(50 prosent) av byens yngste TV-kanal, og med egne studiolokaler i nybygget er Borum og co. klare for å lage friske TVbilder. – Vårt motto er at vi skrur på kamera når de andre skrur av. Med andre ord ønsker vi å være aktive på kveldstid og i helgene, sier Kristen Borum. SeByen er en del av Altibox sitt kanalutvalg, og er naturligvis å finne på forsiden av h-avis.no. – Vi har merket betydelig flere treff etter at vi ble en del av Haugesunds Avis, opplyser Borum. SeByen har sitt ukentlige aktualitetsshow «SFO» som sitt flaggskip. Kanalen
satser samtidig på ulike livsstilsserier, kunst og kulturreportasjer og mer streite nyhetsinnslag. – Det er en fordel å være en del av et større miljø, og jeg merker at SeByen blir tatt mer på alvor etter at vi ble en del av mediehuset, sier Borum. Han er opptatt av at SeByen skal framstå litt annerledes. – Vi ser fort om en sak det jobbes med på huset kan være noe for oss. Vi vil ikke kaste oss på saker andre kanaler allerede kjører. Borum er ikke redd for at SeByen skal miste identiteten sin om kanalen blir en del av et større mediehus. – Vi gjorde oss noen tanker om det i
ra t Veien f ips ti
starten, men fakta er at ledelsen i Haugesunds Avis har vært mer opptatt av dette enn oss, sier Borum. SeByen ser på seg selv som en TV-kanal for «den nye bølgen» i Haugesund. Urbane mennesker som har en finger med i spillet utenfor det etablerte selskap. – Vi har en drømmeseer og den seeren er under 40 år, smiler Kristen Borum.
sje l r ep o r t a
22
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
EKSTRA GRUNN TIL Å JUBLE: FKH mottar mest av sponsorpotten til Haugesunds Avis.
LØRDAG 21. MAI 2011
FOTO: TERJE STØRKSEN
Mediehuset Haugesunds Avis er blant distriktets tre største sponsorer
Støttespilleren – Sponsorbudsjettet vårt er hemmelig. Men vi snakker om mange millioner kroner i året, sier Joakim Martin. Martin er salgssjef brukermarked i Mediehuset Haugesunds Avis, og han er mannen å ringe hvis du trenger penger. Eller? – Vi er blant distriktets tre største sponsorbedrifter. FK Haugesund får mest fra oss, men Sildajazz og Den Norske Filmfestivalen er ikke langt unna, opplyser Joakim Martin. Men det er ikke bare toppene som får direkte økonomisk støtte, eller rabatter på sine annonser. Skytterklubber og velforeninger. Idrettslag, festivaler og arrangementer. – Hvor mange henvendelser får dere? – Det er ikke godt å si. I budsjettet
har vi 60 faste lag, foreninger og arrangementer som vi støtter. Vi får rundt 50 andre henvendelser, og vi har opprettet en egen sponsorweb der interesserte kan gå direkte inn med søknad, sier Joakim Martin. Han stiller få krav. – Hovedkriteriet er at mottaker skal ha lokal forankring. Et arrangement bør også skje i regionen vår. Vi stiller ingen krav til medlemstall, men vi synes det er en fordel hvis Haugesunds Avis blir profilert, sier salgssjefen. Mediehuset som en betydelig økonomisk støttespiller, kombinert med avisens krav til journalistisk integritet og uavhengighet. Ansvarlig redaktør Pål A. Berg mener
det er naturlig for Mediehuset å være samarbeidspartner med sentrale aktører som FKH og Sildajazz. – Det er uproblematisk så lenge vi har en bevisst holdning rundt dette. FKH og Sildajazz er uansett så store og viktige nyhetsgeneratorer at mediehuset skal følge disse tett – det innebærer både positive reportasjer og de kritiske spørsmål. Dette gjør vi uavhengig om vi er sponsorer eller ikke, sier Pål A. Berg. – Hvor bevisst er mediehuset sin rolle som sponsor? – Haugesunds Avis har i alle år vært en viktig støttespiller for idretten, foreningslivet og kulturlivet i regionen gjennom ulike bidrag. Det er en stimulans vi yter overfor den imponerende
ra t Veien f ips ti
innsatsen som legges ned i vår region rundt frivillig arbeid, idrett- og kulturarbeid, mener redaktøren. Salgssjef Joakim Martin forteller at Haugesunds Avis er med på å få ting til å skje rundt diverse arrangement. Fra politiske debatter til fotballskoler for barn og unge om sommeren. – Grunnen til at vi ønsker å sponse er at vi ser det blir lagt ned mye godt arbeid i det frivillige samfunnslivet. Det er igjen med på å øke engasjementet i regionen, sier Joakim Martin.
sje l r ep o r t a
24
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
HAUGESUNDS AVIS
DEN SPEDE BEGYNNELSE: I 1895 startet Bernt Seland Haugesunds Avis i Møllerveien i hus nummer to fra høyre.
MIDT I BYEN: I 1898 flyttet avisen til Haraldsgata, hvor avisen holdt hus til 1974.
«BAKSIDEN»: Betongbygget i Sørhauggata ble oppført på 60-tallet etter at et trehus ble revet.
Haugesunds Avis har kommet ut uavbrutt, bortsett fra to krigsår, siden 1895. Som dagsavis har den holdt det gående siden 1912.
Avisen fungerer i dag som regionavis for et område som omfatter Nord-Rogaland, Sunnhordland og Hardanger og har et opplag på 29.254. Avisen hadde selvfølgelig sin gründer. Han het Bernt Seland, var født i Haugesund, men hørte til en slekt på Sørlandet som fostret kjente navn innen den lokale avisverdenen. Han tok i arv en sterk nasjonalfølelse, en politisk holdning knyttet til Venstre og et ubrytelig totalavholdssyn som holdt seg usvekket til han døde 93 år gammel i 1963. Først og fremst var han en formidabel motstander av unionen med Sverige. Mye taler for at det var nettopp hans brennende ønske om et selvstendig Norge som var den sterkeste drivkraften til at han grunnla Haugesunds Avis. Ganske snart ble avisen et talerør for vanlige folk, med radikale standpunkter både for arbeidernes og kvinnenes rettigheter. I tillegg markerte han seg som aktiv politiker i bysamfunnet. Åpenbart må det ha vært en slitsom jobb. Han var både redaktør, journalist, bokholder, setter og trykker på en gang. Han holdt det gående i 17 år. I 1912 gjorde han det klart at tiden var inne til å la andre overta. Dette ble også et signal til kapitalsterke høyrekrefter i byen som ønsket å overta
det framgangsrike og ettertraktelsesverdige avisforetagendet som Seland hadde skapt. Men venstrefolkene mobiliserte sine krefter og fikk skrapet sammen kapital nok til å overta avisen. Resultatet ble et aksjeselskap med noen ganske få forholdsvis store og et stort antall små aksjonærer. Aksjonærenes antall var 73, og aksjekapitalen lød på 3.000 kroner. De som nå overtok Haugesunds Avis, med Knut Markhus som redaktør og H. Karluf Hansen som styreformann, satte omgående i verk en teknisk utvikling som var preget av dristighet og framsyn. Tiden var moden for en overgang til dagsavis, noe som ble gjennomført samme år, og i løpet av to år kom det på plass to settemaskiner og en rotasjonspresse. På et blunk ble Haugesunds Avis større, mer effektiv og mer moderne. Rotasjonspressen markerte et historisk skille. Den ble tatt i bruk 6. februar 1915, og leserne ble overveldet av et spesialnummer på 24 sider, tettpakket med stoff og annonser. Nå var den plutselig blitt Vestlandets mest moderne utstyrte avis, og faktisk kom det hilsen med gratulasjon fra selveste statsminister Gunnar Knudsen. Årene som fulgte ble for øvrig svært turbulente. Redaktører kom og gikk, de
fleste hentet utenfra, dyktige pressefolk som Christian Gierløff, Hjørvard Torsvik og Nils Urdal. Fra 1921 ble det roligere. Dette året ble sogningen Einar Osland redaktør, og han fikk hentet inn sine kolleger Einar Aamot og Ragnvald Øygard som henholdsvis redaksjonssekretær og journalist. De var alle tre ansatt i Drammens Dagblad i 1920, og dette trekløveret kom til å sette sitt preg på Haugesunds Avis i mange år etterpå. Under krigen ble de tre lokalavisene Haugesunds Avis, Haugesunds Dagblad og Haugaland Arbeiderblad slått sammen til én, som fikk navnet Haugesunds-Pressen. Osland ble under krigen avsatt og erstattet med en partitro redaktør, men han fortsatte etter krigen i Haugesunds Avis til sin død i 1955. Etter han var Aamot redaktør til 1959, og Øygard etterfulgte ham til 1968. Dette året passerte for øvrig avisens nettoopplag 20.000 og tallet på ansatte passerte 100. I alle disse årene hadde det v rt et konkurranseforhold mellom Haugesunds Avis og høyreorganet Haugesunds Dagblad. I 1973 måtte Haugesunds Dagblad gi opp, og Haugesunds Avis ble plutselig enerådende. En
monopolavis. Året etter kunne avisen markere innflytting i et nybygg med en ny og større rotasjonspresse. Bare ti år etterpå ble det ny flyttesjau (fra bygget i Karmsundgata som avisen nylig flyttet ut fra), med nok en ny rotasjonspresse, som fikk navnet Amanda. Før dette opprettet avisen datterselskapet Karmsund Kabel-TV A/S, men dette ble en foruroligende økonomisk belastning og ble solgt i 1988 til Norkabel A/S. I 1985 satte avisen i gang Radio 102, som ble en rask suksess og som i dag markerer seg som en av landets fremste lokalradioer. I forbindelse med de årlige filmfestivalene i Haugesund kunne Liv Ullmann i 1985 avduke Kristian Kvaklands skulptur «Amanda» utenfor det nye avishuset. Haugesunds Avis har siden bekostet miniskulpturene av «Amanda» som filmpris. På slutten av 80-tallet startet oppkjøp av avisens aksjer, og i 1989 hadde Dagbladet sikret seg 44 prosent av aksjekapitalen. To år etterpå er Orkla Media blitt eneeier. Og så, i 2006, ble avisen solgt til det britiske børsnoterte selskapet Mecom og er i dag underlagt det norske datterselskapet Edda Media.
ra t Veien f ips ti
Tekst: ERLING OSLAND
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
VED FLOTMYR: I 1974 var avisen klar for å ta i bruk et nytt bygg i Karmsundgata.
25
1984: Ti år etter forrige nybygg er avisen på flyttefot igjen, denne gangen til Karmsundgata 74.
MAI 2011: Haugesunds Avis blir leietaker i nybygget som er reist ved siden av det gamle bygget.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
20
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Fanger øyeblikkene
PÅ ANDRE SIDEN AV LINSEN: Fotografene er absolutt blant de yrkesgruppene i Mediehuset som oftest kommer seg ut blant leserne. Men fotografer må også ha kaffe. Mye kaffe. Her blir Alf-Robert Sommerbakk fanget i gjerningsøyeblikket av kollega Harald Nordbakken.
En avis uten bilder er som, vel, en avis uten bilder. En teksttung trykksak for folk som irriterte seg over visuelle forstyrrelser. Den linjen gikk det for så vidt an å kjøre da avisen ble stiftet i 1895 – leserne visste ikke hva de gikk glipp av. Men det tok ikke mange år før fotografiet fikk en sentral rolle i avisens utforming. I andre bind av byhistorien skriver byhistoriker Reidar Østensjø: «I 1913 var avisene utstyrt med bilder og overskrifter som gikk over både to og tre
spalter. Avisene fikk dermed et livligere preg enn de hadde 17 år tidligere … Haugesund Dagblad hadde større opplag og var rent typografisk mer variert og ryddig, men hadde færre og kjedeligere bilder enn Haugesunds Avis». I dag har Haugesunds Avis tre fast ansatte fotografer. Hver avisdag er de med på å dokumentere hva som skjer i regionen. Hver avisdag er de med på å utvide avisens allerede rikholdige bildearkiv.
Hvert år tar fotografene våre tusenvis av bilder. I fotoarkivet har vi allerede 660.000 papirkopier og 100.000 negativfilmer. Vi har startet et omfattende sorterings- og digitaliseringsarbeid. Så langt er over 25.000 bilder scannet. Målet er å ta vare på bildematerialet – og gjøre det tilgjengelig for folk flest. Mange av bildene var for dårlig lagret, og store historiske verdier kunne ha gått tapt om digitaliseringen ikke var blitt gjennomført.
Vårt bildearkiv har hundretusenvis av bilder. Arkivet utvides hver eneste dag.
BILDEBEHANDLING: Etter at fotografiene er tatt, må bildene behandles før de sendes videre inn i katalogsystemet. Foran: Alf-Robert Sommerbakk, bak Terje Størksen.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
26
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
TILBAKEBLIKK: For dem som skal se de lange linjene i samfunnsutviklingen er de mange årgangene av avisa en av de viktigste kildene, skriver Mads Ramstad.
LØRDAG 21. MAI 2011
ARKIVFOTO: TERJE STØRKSEN
– Avisa tenker nytt Avisa flytter 50 meter inn i nye, tidsriktige lokaler. Avisbygget fra 1980-tallet har gått ut på dato. Bare treiginger henger fast ved gammelt, og avisa tenker nytt. Haugesunds Avis leverer ferskvare. Haugesunds Avis er et produkt av og for vår tid. Avisa skal, vil og må være dagsaktuell. Nye Mediehuset Haugesunds Avis viser i dag fram sin nye fasade. Vi ser et mediehus som har spredd sine interesser, eller sagt på en annen måte, fått flere bein å stå på: Papiravis, internett, TV, radio, billettsalg. Strategiske valg er gjort for å lykkes i framtida. Avisa følger med dette opp gamle, hauge-
sundske idealer: Spre risiko, tenk nytt, se nye muligheter. Det er i disse maidager 150 år siden Haugesund fikk sin første lokale avis. I andre halvdel av 1800-tallet var det opptil fire aviser samtidig i Haugesund. Sterke meninger ble hevdet i det rette organ, enten det var politikk, religion, avholdssak eller økonomi. I første halvdel av 1900-tallet deles avisene politisk til høyre og venstre, og Haugesunds Avis gikk seirende ut av konkurransen og har etablert seg som regionens avis etter 1950. Haugesunds oppland ble utvidet med bilveier i mellomkrigstida, og byen ble handel- og service-
senter for en stor region. Avisa fulgte opp, og har kapret land i nord, øst og sør. Avdelingskontorene har bidratt med lokalstoff, slik at avisa i stor grad har vært med å skape den nye regionen Haugalandet. Det er en nyskapning som endres etter nye tunneler og arbeidsmarkeder, og som støpes på nytt hver dag. Vi forandrer oss sakte, men sikkert, og avisa tar pulsen på oss over tid. Som byen Haugesund balanserer Avisa mellom å være litt for mange, og mye for noen. For dem som skal se de lange linjene i samfunnsutviklingen, er de mange årgangene av avisa
en av de viktigste kildene. Avisenes arkiv kan gi småkoselige tilbakeblikk, men også fyldige og forklarende bakgrunnsartikler for spesielle fenomener og generell utvikling. Lokalaviser står generelt sterkt i Norge. De siste tiårenes opplagstall viser at det er lokalavisene som har gått styrket ut av den nye medievirkeligheten. Mange mener det er de lokale nyhetene og identiteten lokalavisene gir, som er nøkkelen til suksess. I dag får vi informasjon fra mange hold, og vi blir kresne og kan velge. Artiklene fra NTB er gode, men de distribueres i mange medier. Blir det for mye av det, kan vi like godt lese riks-
ra t Veien f ips ti
nyhetene. I mange sammenhenger liker vi vår egenart. Vi ønsker oss nærhet og spesialutvalg, men utviklingen peker i retning av landsdekkende og internasjonale kjeder som styrer utvalget. Vi blir en filial. Avisa balanserer mellom det genuint lokale og de nasjonale nyhetene. Rasjonelle mediehus skal vi ha, men lenge leve skrivende, engasjerte journalister og fagfotografer som fanger øyeblikket og gjør nyhetene interessante. Det er hårfine marginer.
sje l r ep o r t a
Tekst: MADS RAMSTAD Direktør for Haugalandsmuseene
30
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Uten desken stopper avisen
Avisens hjerte Desken er avisens hjerte. Fungerer ikke desken, kan resten av folket på huset for så vidt gjøre hva de vil. Vi kommer uansett ikke ut. For journalister har desken noenlunde samme funksjon som utskjelte tenåringsforeldre. *Vi kan bli sure om desken gjør endringer som vi ikke liker, for eksempel endrer titler og ingresser. (Den opprinnelige setningen ovenfor ble for eksempel endret av desken..., desk anm.) *Samtidig er desken en trygg skulder å lene seg til, som når den fjerner feil og språklig grums som ville satt oss i et uheldig lys. Desken syr sammen avisen. Vaktsjefer og redigere leser kritisk gjennom artiklene, gjør eventuelle rettelser og sender dem videre til typografene som plasserer stoffet på de oppsatte sidene. På kveldsskiftet dreier livet på desken seg om én ting: Deadline. Deadline er noe alle må forholde seg til, om du er sommervikar eller redaktør. Deadline tar ikke hensyn til hvor du er i hierarkiet. Avisen skal ut. Siste side sendes fra desken til trykkeriet
klokka 23.40. Da er det ingen vei tilbake, eller? – Hva skjer om vi får melding om en bybrann kvart på tolv? – Er det snakk om en stor brann, kan vi stoppe trykkingen, eventuelt lage et andreopplag. Det er sjelden vi har slike saker, men av og til utsetter vi trykkingen også på planlagte hendelser – som for eksempel på valgkveldene, hvor det tar tid å få inn resultatene fra alle kommunene vi dekker, forteller desk- og utviklingsredaktør Lillian Haug Sortland. Tilbake til tipset vi fikk på morgenkvisten, om rederen fra Karmøy som har bestemt seg for å bruke en del av pengene sine på et fotballstadion i Haugesund sentrum. Hvor stort omfang ville en slik nyhet fått i papiravisen? – En slik sak ville fått stor oppmerksomhet. Høyst sannsynlig to sider, og en klar toppsak på førstesiden, sier Haug Sortland.
SKIFTARBEID: Hver tredje uke jobber vaktlagene på desken kveldsskift.
Inspirere I 2003 satte Mediehuset som mål at vi årlig skulle vinne pris for god avisdesign. Det har vi klart. Det er utfordrende og interessant å konkurrere med andre mediehus i Norge og Europa, og hederen vi får ute er en bekreftelse på at vi gjør ting riktig. Samtidig inspirerer det egne medarbeidere. Større mediehus har gjerne egne utviklingsavdelinger som jobber med design. I Haugesunds Avis er det i dag våre egne typografer som utarbeider designet etter idemøter med redaksjonen. Dette gjør de samtidig som de skal produsere den daglige avis.
HVORDAN SKAL DENNE SIDEN SE UT, DA? Redigerer Knut Meland og sport-puls-redaktør Terje Flateby ser på en av morgendagens pulssider. Vaktsjef Torstein Nymoen konsentrerer seg om sitt.
I den norske avisdesignkonkurransen i år, konkurrerte vi mot store avisredaksjoner som Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Dagbladet. Juryen i år likte det såkalte opp/ned-formatet med lørdagsmasin som en inngang og MOTOR med inngang fra baksiden. «En fiffig vri på magasinformatet og et godt
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
Her er grafiker og redigerer Oddveig Finshus i diskusjon med desk- og utviklingsredaktør Lillian Haug Sortland.
nde å konkurrere cover løfter Haugesunds Avis lørdagsbilag» var juryens begrunnelse. De siste årene har Haugesunds Avis flere ganger vært nær ved å bli årets lokalavis i Europa. Senest denne gang, da vår avis lå på juryens bord helt til siste stemme var talt opp. Denne gang sendte 219 aviser fra 27 land i Europa inn bidrag. Vi var en av 40 lokalaviser som konkurrerte om å bli årets avis. Avisdesign handler mye om balanse mellom ulike elementer på siden. Bruk av luft, bildeformater, skrifttyper, rene linjer og elementer som understreker hva historien handler om. Lesbarhet og stopp-punkter på siden er viktig. Mange av avissidene i den daglige avis har et planlagt design. Noen sider bruker vi mer tid på. Det er en prioritering av tid og ressursbruk. Akkurat nå pusser vi opp lørdagsmagasinet vårt. Redaksjonen ønsket en ansiktsløftning på LØRDAG og resultatet får du se 4. juni.
FÅR DET TIL: Denne kvartetten har bidratt sterkt til mange av designprisene. Fra venstre fotograf Harald Nordbakken, grafiker Oddveig Finshus, grafiker Jan Magne Jacobsen og magasinansvarlig Carsten Kickstat. FOTO: GRETHE NYGAARD
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
31
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
27
Rabinowitz og Avisen Styreformannen i Haugesunds Avis ble tilbudt den tyske utmerkelsen Jernkorset, på betingelse av at han satte en stopper for «skriveriene til denne jøden» Moritz Rabinowitz. UTENRIKSPOLITIKK OG NÆRINGSLIV: Fra 1915 til 1940 hadde Moritz Rabinowitz opp mot 100 innlegg på trykk i Haugesunds Avis. Her er han med sin kone Johanne, som døde rett før krigen.
«Jeg tror han ville vært en utmerket redaktør for vårt utenriksstoff.» Replikken faller omtrent midtveis i Scenekrafts teateroppsetning om haugesunderen, handelsmannen og skribenten Moritz Rabinowitz. En redaksjonsmedarbeider i Haugesunds Avis har sukket oppgitt over å ha fått innlevert nok en tekst fra Rabinowitz, og er skeptisk til at de må trykke tekster med påstander om en snarlig krig. Hvorfor skal man måtte servere leserne disse dystre og grunnløse spådommene? Redaktøren er imidlertid snar til å irettesette sin medarbeider. Rabinowitz har en forståelse av verdenssituasjonen som få andre, mener han, og lufter tanken om at en stilling i avisa kanskje kunne vært noe for den markante personligheten. Hvorvidt denne scenen i Marius Leknes Snekkevågs manus faktisk fant sted i det virkelige liv, er vanskelig å fastslå. Men den fiktive samtalen fanger utvilsomt opp noe essensielt ved Rabinowitz som skribent og hans forhold til Haugesunds Avis. Særlig med Einar Osland, som var sjefredaktør fra 1921 til lenge etter krigen, skal kjemien ha vært god. Venstremennene i «Aviså» og den selverklærte privatkapitalisten Rabinowitz hadde samstemte tanker om og delte bekymringen over den politiske utviklingen på det europeiske kontinentet i mellomkrigstiden. I perioden 1915–1940 hadde Rabinowitz anslagsvis opp mot 100 innlegg på trykk i Haugesunds Avis, som utvilsomt var den viktigste plattformen hans. Utenrikspolitikk var et viktig tema, og Rabinowitz var også særlig opptatt av næringslivet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og jødedommen og jødefolkets historie. Men han skrev også om utallige andre emner, som for eksempel sildefiske, stortingsvalg og
etableringen av en jernbane mellom Haugesund og Etne, i tillegg til nekrologer, valganalyser og appeller om å hjelpe nødlidende folk i andre land. En rekke ganger ble Rabinowitz også intervjuet av avisas journalister, både om jødefolkets situasjon og om handelsspørsmål. I så godt som alle tekster kan man på et eller annet nivå lese inn den universelle humanismen som Rabinowitz sto for. Han ville ha frihet for alle mennesker, og klarte å styre klar av de ideologiske strømningene som var ledende på den tiden han levde, da mange av de intellektuelle tilhørte en aller annen isme – kommunisme, fascisme eller nazisme. Rabinowitz var en visjonær verdensborger som gang på gang hamret inn sitt budskap om at grenser mellom mennesker var kunstige, både mentalt og fysisk.
sundspressen, fordi avisene ikke ville klare seg uten annonsekronene hans. Haugesunds Avis reagerte kraftig på Syltens beskyldninger i en lederkommentar etter at rettssaken var avsluttet. Redaktøren skrev at det var ingen som helst grunn til å påstå at Rabinowitz fikk særbehandling: «Hr. Rabinowitz får plass i Haugesunds Avis for sine artikler i likhet med alle andre som har noget på hjerte, og det kann trygt tilføies, også fordi han oftest har noget av interesse å bringe frem.»
Også ved senere anledninger skulle avisa forsvare at Rabinowitz fikk spalteplass og at meningene hans var noe redaksjonen kunne stille seg bak. Samme dag som den nye tyske kansleren Adolf Hitler gjennomførte en boikott av alle tyskjødiske butikker 1. april 1933, sendte Rabinowitz et telegram til rikspresident Hindenburg, der han skrev at han ville rette en anklage til Folkeforbundet for brudd på folkeretten. Etter hvert var det flere enn Telegrammet ble gjengitt i redaksjonen i Haugesunds Haugesunds Avis, og det var det Avis som la merke til den spesielt én annen haugesundsk skriveføre jøden fra Haugeforretningsmann som reagerte sund, blant dem norske på dette. Vedkommende skrev i nasjonalsosialister. Allerede et innlegg at det ikke var noen tidlig på 1920-tallet ble grunn til å kritisere Tyskland for Rabinowitz nevnt i det antiboikotten, og at det kunne virsemittiske tidsskriftet Nati- FAKSIMILE: Dette ke som avisa ved å gjengi teleonalt Tidsskrift, og i 1927 innlegget sto på grammet tok «parti med manstevnet han redaktør Mikal trykk 9. april 1940. nen bak «jødetrikket»». Sylten for ærekrenkelse i Redaksjonen forsvarte imidlertid forbindelse med en tekst der Sylten gjengivelsen, og var klare på hva de beskyldte ham for å ha tvilsom hanmente om utviklingen i Tyskland: «Man delsmoral. får mene om jødene hva man vil, men I forbindelse med den såkalte «Jødeman får betrakte dem som medmensaken» i Oslo, som ble behørig dekket nesker. Om det finnes dem som ennu av de fleste hovedstadsavisene, påsto er irritert over at israelittene kaldte sig Sylten at Rabinowitz hadde fri tilgang for guds utvalgte folk så bør vi ikke til å spre jødisk propaganda i hauge-
ra t Veien f ips ti
prøve å gjøre dem til djevelens. Det er å nedverdige vår egen kultur.» Nå visste også tyske nazister at det fantes en skarp antinazistisk kritiker i den lille fiskerbyen på vestkanten av Norge. På midten av 1930-tallet gikk det så langt at styreformannen i Haugesunds Avis, Edmund Harris-Christensen, ble tilbudt den tyske utmerkelsen Jernkorset, på betingelse av at han satte en stopper for «skriveriene til denne jøden». Nazistene hadde sett seg lei på at Rabinowitz forsøkte å skape antitysk stemning i Norge. Men Harris-Christensen takket nei til tilbudet, og tekster av Rabinowitz ble stadig å finne i avisas spalter. Etter hvert handlet flere og flere av disse innleggene om at Rabinowitz var overbevist om at Norge i nær framtid ville bli involvert i en storkrig. Han hadde også forstått at tyskerne kom til å være ute etter akkurat ham dersom de inntok Norge, siden han hadde skrevet så mange kritiske artikler om Hitler og hans regime. Likevel fortsatte Rabinowitz sin kamp helt til det siste. En kveld var han ute og gikk en tur i sentrumsgatene i Haugesund, og så en liten tropp som hadde militærøvelse utenfor Turnhallen. Soldatene var langt fra velkledde, og mange var utstyrt med for lange bukser eller for korte ermer. Rabinowitz reagerte på at andre lo av den for ham stolte og staute gjengen, og gikk rett på kontoret for å skrive et formanende innlegg til avisa. Teksten fikk tittelen «Respekt for soldaten», og desken ryddet nok en gang plass til en artikkel forfattet av en av sine viktigste eksterne bidragsytere over lengre tid. Dette ble de siste ordene som sto på trykk av signaturen M. Rabinowitz i Haugesunds Avis. Datoen var 9. april 1940. Tekst: ARNE VESTBØ, forfatter av biografien om Moritz Rabinowitz.
sje l r ep o r t a
32
LØRDAG
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Mot strømmen
SAMARBEID: Caroline M. W. Stensland er utviklingssjef og Joakim Martin er salgssjef for brukermarkedet. Sammen jobber de for å finne nye inntektskilder for Mediehuset.
Joakim Martin og kollegene i abonnementsavdelingen har Mediehusets vanskeligste oppgave. Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Stord, Fitjar, Bokn, Suldal, Sauda, Bømlo, Odda, Vindafjord, Kvinnherad, Utsira og Eidfjord. Det er de 15 kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland Mediehuset dekker. Opplaget for papiravisen var i fjor 29.254. – Karmøy og Haugesund er våre to største kommuner. Til sammen kommer over halvparten av våre abonnenter herfra. Tysvær er den tredje største av våre abonnementskommuner, forteller Joakim Martin, som er salgssjef
for brukermarkedet. Sammen med seg i abonnementsavdelingen har Martin markedsutvikler brukermarked Thor Helge Thorsen, samt fire salgskonsulenter. Du har kanskje sett dem der folk ferdes? Våre salgskonsulenter står jevnlig på informasjons- og salgstander rundt om i vår region. Martin og kollegene har i de siste årene hatt en av mediebransjens vanskeligste oppgaver: Å stoppe opplagsnedgangen.
Som de aller fleste andre aviser har også Haugesunds Avis’ opplag gått ned de siste årene. Abonnentenes gjennomsnittsalder er høy. – Hvordan er det å jobbe med abonnement når pilene i det siste bare har gått nedover? – Vi må bare fortsette å selge produktet vi tror på. Lesertallene holder seg jo stabile, de viser jo også at de unge leser papiravisen. Avdelingen håndterer alle spørsmål om
ra t Veien f ips ti
faktura, ferieoppbevaring, flytting, uteblitt avis, eAvis og ellers andre spørsmål våre abonnenter måtte ha. Er det noe du lurer på? Ring dem. De er vant til å ta telefoner. I løpet av fjoråret besvarte kundesenteret over 45.000 telefonhenvendelser og over 8.000 henvendelser på e-post fra våre abonnenter. For ikke å snakke om de mange tusen henvendelsene som kommer gjennom vårt kundesenter «min side» på www.havis.no.
sje l r ep o r t a
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
33
100 bud sørger for at avisene ligger klar i postkassene innen klokka halv sju om morgenen.
TRANSPORTØRER: Noen av budene henter selv bunkene på trykkeriet, andre venter til transportørene kommer med avisene til sentrale henteplasser. Fra venstre: Sorteringsansvarlig på terminalen, Øystein Søreng, og transportørene Bjørn Egil og Dani Høie.
Trykket, pakket og klar Da Haugesunds Avis flyttet inn i lokalene i Karmsundgata i 1984, begynte selvfølgelig avisen også å trykkes i trykkeriet samme sted. Trykkeriet ble bygget med en ny rotasjonspresse, en 270 tonns maskin bygd av Koenig & Bauer i Würtzburg i Tyskland. Pressa fikk navnet Amanda og kostet 23 millioner kroner. Trykkeriet i Karmsundgata eies nå av Edda Trykk AS. Leif Erling Torgersen leder Edda Trykk Haugesund, som fremdeles holder til i det gamle avisbygget. Jobben begynner for alvor når natta siger på. Deadline. Journalistene på kveldsskiftet går hjem. Trykkeriet er i full sving. Gjengen i pakkeriet gjør seg klar til å ta imot avisene. På parkeringsplassen utenfor summer det i en rekke forskjellige språk. Miljøet er internasjonalt. – De fleste som jobber hos oss er norske, men det stemmer at arbeidsmiljøet er internasjonalt. På det meste hadde vi ansatte fra 15 ulike nasjoner samtidig. Det ble kommunisert på en god del
språk, det gikk mye i engelsk, tysk og polsk, forteller Torgeir Pleym Iversen, regiondirektør i Edda Distribusjon, avdeling sørvest. Mens Edda Distribusjon totalt har ca. 800 distributører, har Pleym Iversen ansvar for rundt 100 her i sørvest. – Det er greit å understreke at ikke alle 100 møter opp på avishuset for å hente avisen, da ville situasjonen blitt helt uhåndterbar. Vi har egne transportører som kjører aviser ut til sentrale henteplasser, sier han. Hvem blir avisdistributør? Det spørsmålet er det ikke enkelt å svare på. Blant distributørene til Pleym Iversen finner vi pensjonister og studenter. Her finner vi deltidsarbeidere, som ønsker en avisrute om natten, andre lever helt og holdent av budrutene sine. Det er bare to ting samtlige har til felles: * De har fylt 18 år. * De har bilsertifikat. Og så hjelper det naturligvis at man ikke har noe problem med å jobbe strukturert og selvstendig om natten.
For Pleym Iversen og de fire kollegene i den lokale administrasjonen er det å organisere avisrutene en geografisk kabal som må gå opp. Haugesunds Avis dekker 15 kommuner. Leserne er spredt over et stort område. 9.000 kvadratkilometer, for å være nøyaktig. – Fra ytterpunkt til ytterpunkt tar det tre timer å kjøre, forteller regiondirektøren. Det er ikke bare Haugesunds Avis budene hans tar med seg på rutene. – Vi har totalt 18 titler, der Haugesunds Avis er den største kunden, sier Pleym Iversen, som forteller om flere nye kunder de siste to årene. Bøker og tidsskrifter blir med i bilene. Det samme gjør magasiner, fagforeningsblader og fakturaer for utvalgte kunder. Avisbud er ikke lenger helt som før. – Vi kjører jo uansett forbi postkassene. Da kan vi jo like godt ta med oss andre ting å levere også. FERSKE AVISER: Avisene er ferdige i trykkpressa, Else Dale i pakkeriet sørger for å få dem videre til distributørene.
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
34
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
HAUGESUNDS AVIS
Hva er det beste med Haugesunds Avis? Ivan Tveit, Håvik – Pleier ikke å lese så mye i Avisen, men det hadde vært gøy med mer musikk.
Andrea Kvale, Vea – Det er veldig mye interessant å lese om, liker å bla i avisen for å kikke.
Anne Marthe Lippestad, Vormedal – Det er kinooversikten som fanger min interesse.
Benedicte Willersen, Haugesund – Rubrikkannonsene er best. – Kunne godt hatt noe mer om dyrelivet i Haugesund.
Daniel Hult, Avaldsnes – Jeg leser for det meste om ungdomssaker. – Musikk, om festivaler og slikt hadde vært gøy å hatt mer av.
Trine Amalie Knutsen, Åkrehamn – Liker at det står mye interessante ting, jeg kommer ikke på noe jeg savner.
Kristina Risløv, Vormedal – Jeg liker å se hvem som har bursdag. – Kommer ikke på om det er noe mer jeg kunne lest om.
John Magne Åsbø, Haugesund – At vi får lokale nyheter og lokale annonser. Det er veldig bra. – Savner litt flere portrettbilder av mennesker som ikke er kjendiser.
Ida Madeleine Samuelsen Nilsson, Kopervik – Sporten er det beste, så jeg kunne gjerne tenkt meg mer om sport. Madeleine Hjelmevoll, Åkrehamn – Det beste må være at vi får lese lokale nyheter, vi får vite hva som har skjedd til enhver tid. – Savner litt å kunne se fødsler og giftermål på nett. Anne Serina Kvilhaug, Liknes – Det er veldig greit at vi kan lese lokale nyheter. – Jeg leser ikke avisen på nettet, savner ikke noe spesielt. May Britt Kulleseid, Vormedal – Det beste er jo at vi får med oss det som skjer. Det jeg ser mye på er annonsene, hvem som har bursdag og sportssidene. – Føler vi får det meste med oss, men hadde kanskje vært gøy med enda flere annonser. Marianne Naustvik, Norheim – Jeg leser ikke mye i avisen, ser for det meste på hvem som har bursdag.
Anne Grete Lilleland, Frakkagjerd – Jeg leser ikke mye i Haugesunds Avis. – Synes det kunne vært litt mer tilrettelagt for ungdom.
Hilde Aase, Vormedal – Liker veldig godt at det er så variert stoff! At det både er innen- og utenriks! Det er det ikke mange aviser som har, og det holder å lese Haugesunds Avis, vi trenger ikke å kjøpe både VG og Dagbladet for å bli fornøyde. – Det jeg gjerne kunne tenke meg å lese mer om er helsetips. Folk er mer og mer opptatt av det, så tror det hadde slått an. «Ukens Helsetips» hadde vært topp. Marthe Elise Knapskog, Frakkagjerd – Tegneseriene må være det beste i Haugesunds Avis, men jeg kommer ikke på noe jeg vil lese mer om. Ine Mai Hetland, Haugesund – Jeg leser ikke Haugesunds Avis, bare hvis det er noe interessant. – Savner litt ungdomsrelaterte ting.
Linda Eiternes, Vormedal – Er glad i å få med meg lokale nyheter og leser vi Haugesunds Avis, får vi med oss det som skjer. Både når det kommer til sport og kultur. – Jeg liker godt kultursidene, så det er jeg interessert i å lese mer om. Og så er det kanskje litt for mye sport. Carena Stelander, Vormedal – Vet egentlig ikke, men jeg ser ofte på hvilke filmer som går på kino. Er i grunn ikke noe jeg savner.
Hilde Husebu, Geilo – Det beste må være at jeg kan lese avisen på nettet. At jeg kan få med meg de lokale nyhetene, selv om jeg ikke bor her lenger. – Det jeg savner er fødsels-, døds- og giftermålsannonser på nett.
Pål Viland Monstad, Norheim – Haugesunds Avis dekker lokalområdet vårt. Den hjelper oss med å holde oss oppdatert på hva som skjer i byen. – Jeg kunne tenkt meg å lese litt mer om næringslivet på Haugalandet og portrettintervjuer av vanlige folk.
Silje Johnsen, Haugesund – Jeg leser kun avisen over nett, liker spesielt godt leserinnleggene. – Savner i grunnen ingenting.
Helge Rolf Naley, Avaldsnes – Liker best kryssordet og lokalnyheter. – Kunne tenkt meg flere kultursider.
Sten Kenneth Hinderaker, Avaldsnes – Haugesunds Avis må jeg lese hver dag. Må få med meg nyhetene, det har blitt en av dagens gjøremål. – Synes ikke det er noe som mangler.
Kristine Kongshavn, Haugesund – Liker at det kommer bra nyheter, at det ikke bare er sladder. – Kunne tenke meg mer om korpset, det står det ikke så mye om.
Eirik Fosen, Norheim – Nyhetene er det beste. Liker å få med meg det siste som har skjedd, spesielt etter helga. – Kommer ikke på noe jeg savner.
Kristbjørg Bjelland, Vormedal – Synes det er bra at vi har en lokalavis som dekker så mye som den gjør. – Kunne kanskje hatt litt mindre fotball, spesielt på nettutgaven.
Cathrine Hansen, Haugesund – Leser ikke Haugesunds Avis, så vet ikke. – Vil lese mer om de få tingene som skjer i Haugesund. Thomas Langåker, Ferkingstad – Jeg kikker bare fort gjennom den, så vet ikke helt. – Kommer ikke på noe som jeg vil lese mer om.
Anine Færaas, Vormedal – At vi blir oppdatert om Haugesund. – Men noen nyheter kunne vært litt mer interessante. Charlotte Li, Kopervik – Synes bursdagssidene er veldig koselige. – Men det kunne vært mer lokale nyheter.
Tekst og foto: MARITA B. LIKNES
ra t Veien f ips ti
sje l r ep o r t a
LØRDAG
REDAKSJONEN
38
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 21. MAI 2011
Lillian Haug Sortland Desk-utv.redaktør
Signe Kristin Hovland Journalistvikar
Ole Larsen Grafiker
Thor Sørensen Grafiker
Oddveig Elin Finshus Grafiker
Jan Magne Jacobsen Grafiker
Sævar Sverrisson Grafiker
Trine Styve Varlo Journalist (perm)
Frank Waal Journalist
Kari Stautland Journalist (perm)
Trond L. Aase Teamleder desk/produksjon
Else Marie Hansen Sekretær
Magnus Berning Frontredigerervikar
Stine Helgesen Journalist
Terje Størksen Journalist
Odd Kåre Grøttland Journalist
Kai-Inge Melkeraaen Journalist
Einar Tho Journalist
John Arne Bauge Vaktsjef
Pål André Berg Ansvarlig redaktør
Arnstein Olaisen Debattredaktør
Kjell Gunnar Nymark Grafiker
Dagfinn Rasmussen Grafiker
Eva Marie Sternhoff Journalist
Truls Horvei Journalist
Einar Vestvik Journalist
Eli Osland redigerer desk
Espen Løvvik Journalist
Tone Lütcherath Journalist
Ellen Marie Hagevik Journalist
Ruth M. Sunnanå Sveistrup Vaktsjef
Øystein Eide Journalist
Alf-Robert Sommerbakk Fotograf
Gro Elin Lohne Sande Journalist
Hans Inge Ringodd Journalist
Torstein Nymoen Vaktsjef
Marit Nilsen Journalist
Geir-Å. Kristiansen Journalist
Carsten Kickstat Journalist
Roald Eskil Jacobsen Journalist
Elisiv Hauge Nilsen Nyhetsredaktør
Jøran Grønstad Teamleder frontredigerere
Terje Flateby Sport/puls-redaktør
Ronny S. Carlsson Politisk redaktør
Gaute-Håkon Bleivik Journalist
Alfred Aase Fotograf
Harald Nordbakken Fotograf
Knut S. Meland redigerer desk
Gunnar Johan Sortland Frontredigerer
Rolf Asbjørn Hansen Grafiker
Elisabeth Lura Account manager
Ingrid Helgeland Markedskonsulent
Frøydis Eggen Grafisk designer
Thor Helge Thorsen Forretningsutvikler
Karsten Hegland Grafisk designer
Bodil Ek Account manager
MARKED
Hilde Vormedal Nybø Journalist
Elsa Normann Gramstad Markedskonsulent
Joakim Martin Salgssjef lesermarked
ra t Veien f ips ti sje a t l r ep o r
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG
LØRDAG 21. MAI 2011
39
Liv Heen Lied Account manager
Daniel Rufus Kaldheim Webutvikler
Ingfrid K. Holmedal Markedskonsulent
Karsten Halvor Reine Account manager
Inger Johanne Tollaksen Account manager
Turid Osmundsen Account manager
Esther Eriksen Salgssjef
Gunn E. Pedersen Markedskonsulent
Hans Bjelland Account manager
Anne Marit Netland Markedskonsulent
Marianne Nesheim Markedskonsulent
Kjersti Stensland Account manager
Irene Lindanger Traffic manager
Eli Eide Skogland Fosen Account manager
Bente Ellingsen Account manager
Oddvar Olsen Account manager
Ann Elin Martinussen Markedsutvikler
Sana Haq Markedskonsulent
Caroline Stensland Utviklingssjef
Kristine Olsen Sentralbord
Rune Lothe Salgssjef (perm)
Else Marie Ripnes Grafiker
Anne Marie Rossebø Account manager
Sissel Sandvik Account manager
Hanne Aarsand Markedskonsulent
Anne Marit Schjønning Salgskonsulent
Lillian Dommersnes Salgskonsulent
Frank Færaas IT-sjef
Ole Bernt Thorbjørnsen Økonomidirektør
Jan Tore L. Hamnøy Adm. direktør
Kjersti Jorid Reinertsen Controller
Brit Kari Førre Personalkonsulent
Thor Magnar Thorsen Redaktør
Monica Thorsen Programleder
Per Ivar Reine Programleder
Egil Houeland Programleder
Eivind Kallevik Programleder
Asbjørn Kallevik Produsent
Jonny Johnsen Markedskonsulent
Terje Grønningen Markedskonsulent
Sverre Vågen Markedskonsulent
Linda Eritsland Markedskonsulent
Odd Arild Larsen Tekniker
Kristen Borum Ansvarlig redaktør
Øyvind Bråtun Salgsleder
Tore R. Stranden Videojournalist
SEBYEN
Leander Håvik Reklameprodusent
ra t Veien f ips ti sje a t l r ep o r
SCANTICKET
Helge V Nielsen Markedskonsulent
ADMINISTRASJON
Vigdis Waage Personalia/skranke
RADIO 102
Oddvar Sørensen Account manager
André Sæbø Daglig leder