Uautorisert POING-biografi av Rolf-Erik Nystrøm POING ble foreslått startet opp som en samtidsmusikktrio av komponisten og Ultimasjef Lars Petter Hagen i 1999. Han syntes vel at vi tre sammen og hver for oss utstrålte en blanding av litt kule karer og gode musikere med en hang til å ønske å fremføre uspillelig musikk. Vi fikk i løpet av kort tid på beina et repertoar av musikk skrevet for oss av ca 10 norske unge komponister. Og dro på en Norgesturné hvor lengden av konsertene satte en standard for mangetimerlange konserter i årene som skulle komme. Å framføre kompleks samtidsmusikk på pub'er, barer og utescener, med coverversjoner av Primus, Metallica & Weill til slutt, ispedd en scenisk tilstedeværelse basert på ønsket om å formidle og kommunisere meninger og samtids/-funnsironi, skapte både frustrasjon og ekstase. Frustrasjonen ble vel best definert i gjenkjenneligheten noen toneangivende komponister, vi ikke engang hadde fremført, fant i beskrivelsen av Poings alter ego i debutromanen til Jon Øistein Flink, der "våre" oppviglerske ekstranummer fikk hovedpersonen og komponisten som ble fremført tidligere på konserten, til å gå slukøret og glemt hjem, imens utøverne tok heder og damer med seg ut i den mørke Oslonatten. I årene som har gått har vi realisert en haug med drømmer og musikalske prosjekter. Turnert i Japan, Kina, Grønland, Oslos brune pub'er og Baltikum med innleid blåbuss, USA, spilt østtysk musikk i Tränenpalast, hatt med store sosialistiske kor i Paris og Belgia, Wiener Konzerthaus, startet konserten på Expo i Shanghai i samme øyeblikk som Nobels fredspris ble gitt til "Kinas fiende" Liu Xiaobo, spilt med The Dubliners, DeLillos, Arlo Guthrie, Paul Lovens, vår så og si fjerde medlem Maja SK Ratkje, musikere fra Iran, Brasil, Mongolia, Kina, Japan, Elfenbenskysten, Mauritania, spilt med Kunqu opera i Shanghai, arbeidet med noen av de vi anser som de fremste komponistene i verden, sunget og spilt oss gjennom coverversjoner av Chase, Prince, Yngwie Malmsteen, Blümchen, Ebba Grön, Åge Aleksandersen, Monteverdi, Bach, ofte med 2 trommeslagere, blåsere, strykere, kor og bluegrassband, spilt nakne over inngangen til Oslo City, vært kunstneriske ledere for Ultimafestivalen, stekt vafler på scenen, spilt med nobelprisvinner i litteratur J.M.Coetzee, åpnet Festspillene i Bergen med å stå 10 minutter helt stille i hvite dresser på direktesendt tv fra Grieghallen før vi spiller Metallicas One som fanfare da kongeparet ankom +++. For Poing har det viktigste alltid uansett vært å utgjøre en forskjell. Enten ved å virkeliggjøre en komponists "umulige" drømmer, overraske et forutinntatt publikum med at samtidsmusikk er underholdende og at inne i underholdning og galskap kan det finnes sterkt politisk engasjement og eksistensiell dybde. Vi har vært heldige og fått biografiske og personlige verker skrevet til oss som har gjort det mulig for oss å formidle ekte historier fra scenen, og de
nære samarbeidene med komponistene har gjort det mulig å ha et felles mål med musikken. Poing er tre forskjellige personligheter og skjebner, men sammen har vi, ved hjelp av en til tider ubehøvlet oppriktighet overfor hverandre, men også en felles respekt og gjensidig inspirasjon, klart å skape en holdning og et musikalsk kraftsenter jeg er stolt av å være en del av. Og som forhåpentligvis ikke avsluttes før døden skiller oss ad. Rolf-Erik Nystrøm 13.april 2015, Paris (etter en stor tallerken grisehjerner)