Idebroen i Verkt\u00F8ykassa

Det beste fra idébroen

Vi starter i 2019 en ny serie hvor vi presenterer noen av Idébroens medlemmer. Først ut er Veronica Sagbråten.

Et oppkomme av idéer

Facebook-gruppen «Idébroen for barnehager»er blitt en suksess. Idéene strømmer på, og noen av dem som bidrar er ivrigere enn andre.Veronica Sagbråten er en av de aller ivrigste.

tekst: John Roald Pettersen foto: Marte Gjærde og Veronica Sagbråten

Q-tips og blå glittermaling blir til fine snøkrystaller. En pappeske som var på vei til å bli kastet, blir forvandlet til et nytt puslespill. En gammel madrass, en brusflaske og en spyleveskeslange blir til sykehuskrok med intravenøs behandling. Høstløv fra uteområdet blir til nye gardiner på avdelingen.

Dette er bare et lite utvalg av ideer presentert på Idébroen, noen av dem også i de to bøkene Det beste fra Idébroen for barnehager, alle med samme opphavskvinne: Veronica Sagbråten i Ås barnehage, avdeling Vågebytoppen i Bærum.

Hvem er hun, dette oppkommet av praktiske og enkle idéer?

Liker å skape – liker å dele Veronica Sagbråten er assistent, for tiden pedagogisk leder på dispensasjon, i Ås barnehage. Opptatt av gjenbruk, glad i å skape, glad i å lage ting– og glad i å dele.

– Hvordan begynte det? Har du alltid vært så kreativ?

– På Idébroen begynte jeg å legge inn ting i 2017. Det var litt skummelt. Var mine idéer noe andre kunne ha glede og nytte av? Det var det tydeligvis, for jeg fikk mange og gode tilbakemeldinger. Men det begynte nok tidligere enn det. Jeg har alltid likt å lage ting. Kanskje har jeg noe fra pappa, som likte å male og skape. For fire–fem år siden kjøpte jeg en gammel stige på nettet, pusset den opp, pyntet den og tok den inn på stua.

Der står den fortsatt. Og hjemme hos oss er det svært lite som er kjøpt nytt. Jeg plukker med meg ting, eller kjøper brukt, og fikser og ordner. Jeg har også en privat facebook-side, «Veronicasgjenbruk og interiør-tips», der jeg har lagt ut ting i flere år, forteller Veronica.

God respons Det å legge ut idéer på Idébroen viste seg å ikke være skummelt i det hele tatt. Tvert imot fikk Veronica mange gode tilbakemeldinger, og enkelte av innslagene kunne resultere i hundrevis av likes. Det må være tilfredsstillende?

– Ja, det er hyggelig det, og veldig gøy at andre opplever at idéene mine kan brukes. Jeg blir litt gira av det og får lyst til å tenke ut enda flere gode forslag. Men jeg er ikke veldig opptatt av antall likes, det er ikke det som er drivkraften. Det jeg ønsker er først og fremst å finne på nye og morsomme måter å gjøre ting på og aktiviteter som er bra for barna. Som de kan lære av og som de synes er gøy.

– Og hva kjennetegner slike idéer? Hva kreves for at det skal være en god idé i barnehage-sammenheng?

– For det første handler det om planlegging. Du må vite hva du vil med denne aktiviteten eller prosjektet. Alt vi gjør har jo sammenheng med årsplanen vår og med de ulike fagområdene i barnehagen. Men for meg handler det også om at det skal være noe barna tydelig setter pris på, noe de viser at de liker å holde på med. Noe som skaper aktivitet og utvikler fellesskapet. Når vi ser at barna er helt med, at de er ivrige og kan holde på med noe i flere dager, da har vi truffet riktig, mener Veronica.

»Det er hele tiden målet å finne på ting som barna er medskapere i, og som de utvikler sammen.

– Hva synes du selv er den beste idéen du har hatt, det som fungerte beste i barnegruppa?

– Den aller beste idéen er kanskje da vi laget en Kiwi-butikk i barnehagen. Vi har enKiwi-butikk i nærmiljøet, og dessuten jobber moren min i en annen Kiwibutikk, så det var nærliggende! Det var en idé som skapte veldig mye fin lek. Men også idéen om hvordan vi kunne lage eventyret om Bukkene Bruse ved hjelp av ting vi fant på uteområdet var veldig fin og skapte mye aktivitet.

Gjenbruk og miljø Mange av Veronicas idéer har innslag av gjenbruk. Det er også helt i tråd med barnehagens målsetting. Bærum er en «klimaklok kommune» og har satt mål for det grønne skiftet som også barnehagene skal inndras i. Barnehagen er med i den internasjonale miljøsertifiseringsordningen og fikk grønt flagg høsten 2018.

Barna i Ås barnehage har laget disse miljøreglene:

• Kan jeg brukes, ikke kast meg!

• Vi rydder etter oss på tur.

• Vi kildesorterer alt avfall.

– Særlig det første punktet er jo helt i min ånd! Det er veldig mye vi kan bruke i stedet for å kaste, og det gleder meg virkelig når også barna viser at de tenker i en slik retning, sier Veronica.

At hun har bidratt til en bevissthet rundt det at alt kan brukes til noe, fikk hun bevis for nylig. Da hadde ei jente på vei til barnehagen funnet en liten plastbit med bilde av en snøkrystall på, og kommentaren var i følge faren: «Jeg tar den med, for denne kan Veronica skape nytt liv til».

En ressurs Hvordan er det å ha en slik levende idébank midt i blant seg? Avdelingsleder på Vågebytoppen, som er ett av to hus under paraplyen Ås barnehage, Vibeke Bækkedal, er svært glad for å ha Veronica i staben.

– Veronica er et oppkomme av ideer, og hun er villig til å dele på idéene sine. Det virker inspirerende i barnehagen og gir en positiv effekt i hele personalgruppen. På den måten bidrar hun til et godt arbeidsmiljø.

– Kan det bli for mye av det gode? Ekstra kreative personer kan være en belastning for sine omgivelser..?

– Nei, det vil jeg ikke si. Absolutt ikke. Men det hender jo at man blir litt overrasket. Da hun kom og fortalte i høst at de skulle ha nye gardiner på avdelingen, var jeg klar til å lete fram rekvisisjonen. Men da viste det seg at gardinene var klare, laget av laminerte høstblader! Og det hender ikke så sjelden at jeg er på vei ut for å kaste noe, og så hører jeg Veronica rope «Nei!! Den kan jeg bruke!»

Men først og fremst er Veronica er en positiv rollemodell, understreker Vibeke, ikke minst ved at hun er lydhør for barnas innspill og lar barna få være aktive medspillere i de skapende prosessene.

Gjerne litt skakt Det siste er Veronica glad for å høre. For det er hele tiden et mål: Å finne på ting som barna er medskapere i, og som de utvikler sammen.

– Målet er ikke å lage like og pene produkter, der de voksne har bidratt mest. Det er ikke så farlig om det blir litt skakt og skeivt det vi lager. Det er slik det skal være når vi jobber med kreative barn, sier Veronica Sagbråten.

BOKSTAVSPILL Vi hadde samlet mange melkekorker som bare hadde blitt liggende i en boks. Så istedenfor og kaste dem ville jeg bruke dem til en aktivitet som barna kunne ha nytte av. Jeg skrev ut bokstaver på et ark og laminerte det. Så forklarte jeg barna at jeg hadde laget et bokstavspill med melkekorker. På hver melkekorker står det en bokstav, så kan barna lete etter den samme bokstaven på arket. Dette spillet er spesielt til god hjelp i den fasen der barna har oppdaget at lyder kan bli til ord, men ennå ikke har lært seg alle bokstavlydene.

Som leseforberedende støtte er det vel så viktig å leke med lydene i språket vårt som å lære selve bokstavformene. Det er viktig å benevne bokstavene med lyden som hører til. Den første oppdagelsen av bokstavenes betydning er ofte knyttet til forbokstaven i barnets navn og i navnene til menneskene rundt barnet. Å øve seg på å gjenkjenne sitt eget navn med et bokstavspill, kan være noe som gir barna stor mestringsfølelse og motivasjon.

HER ER NOEN AV VERONICAS MANGE IDEER

BUKKENE BRUSE I utetiden ville ungene at jeg skulle fortelle eventyret om De tre bukkene bruse. Så da fikk barna hver sin oppgave med og finne litt vann,kongler og pinner på uteområdet. Og med god hjelp fra små barnehender hadde vi plutselig fått laget en bru, et troll og De tre bukkene bruse.

KUNSTVERK MED SANDSIL Da jeg lekte med barna i sandkassen, fikk jeg plutselig en ide. Jeg ville ta inn en sandsil fra sandkassen og la ungene prøve å male med den som en ettermiddags aktivitet. Resultatet ble veldig flotte kunstverk og veldig gøy!