PORTFOLIO
Landskapsarkitekturstudent Halvdan Rosted
CV / HALVDAN ROSTED MASTERSTUDENT I LANDSKAPSARKITEKTUR BACHELOR SOM LANDSKAPSINGENIØR KORT OM MEG
UTDANNELSE
Hei! Jeg er en 25 år gammel mann fra Oslo som tror at landskapsarkitekter kan bidra til å skape bedre byer for mennesker. Jeg interesserer meg for urbanisme, økologiske prosesser, overvannshåndtering, alt som er grønt, og arkitektur i byrom. Jeg har kompetanse fra bachelorgraden som landskapsingeniør, anleggserfaring og gleder meg til å jobbe som landskapsarkitekt!
2014-2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Master i landskapsarkitektur 2011-2014
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fullført bachelor i landskapsingeniør. Utveksling et semester til Lincoln University, New Zealand.
2010-2011 Luftforsvaret, Madla og Bodø Førstegangstjeneste 2007-2010 Lambertseter videregående skole Studiespesialisering
DATAKUNNSKAPER
ARBEIDSERFARING
Photoshop Indesign Illustrator AutoCAD Civil 3D Vectorworks Sketch-up Lumion Arcmap Infraworks Focus Anbud Microsoft Office
2016- Studio Oslo Landskapsarkitekter Praktikantstilling 20 % ved siden av studiene siden august 2016. Jeg har jobbet mye med detaljprosjektering av et skoleprosjekt, og andre påfallende oppgaver.
ANNET Flytende engelsk- og grunnleggende tyskkunnskaper. Førerkort kl.B, båtførerlappen.
KONTAKT Gøteborggata 37 B, 0566 Oslo Født: 19/09-1991 Status: Samboer Tlf: 93228896 @: halvdanrosted@gmail.com
2014-2016 Steen & Lund AS Internship/sommerjobb tre somre på rad. Jobbet administrativt med HMS og KS, tegningskontroll, praktisk oppfølging av anleggsdrift, oppfølging av kontrakt og fremdriftsplaner. Høsten 2014 jobbet jeg 20 % som prosjektingeniør på et sykkelvei-prosjekt. 2009-2014
Meny, Drøbak City og Manglerud Mester Grønn, Drøbak city Deltidsjobb ved siden av studier.
REFERANSER Ashley Conn Partner, Studio Oslo Landskapsarkitekter AS ashley.conn@so-la.no Tlf: 413 04 948 Lars Philip Olaussen
Tidl. prosjektleder, Steen & Lund AS Tlf: 900 42 408
Rune Johansen Prosjektleder, Steen & Lund AS rune@steen-lund.no Tlf: 952 92 487 Arbeidsattester kan oppgis på forespørsel.
BAKGRUNN
INNHOLD
Denne portfolioen viser utvalgte prosjekter gjennom min tid på NMBU. Det er en samling av prosjektarbeid fra begge gradene mine såfremt jeg finner dem aktuelle og interessante for deg som arbeidsgiver. Alle tegninger og illustrasjoner er laget av undertegnede eller gjennom gruppearbeid om ikke annet er nevnt.
2 CV
BACHELOR SOM LANDSKAPSINGENIØR I mine første tre år på Ås tok jeg en bachelorgrad som landskapsingeniør. Mesteparten av arbeidene herfra er ikke medtatt i portfolien, selv om det kanskje er relevant for deg som arbeidsgiver. Graden har et sterkt fokus på teknisk utføring av prosjekter, prosjektadministrasjon, kontrakt- og anbudsopplæring, universell utforming, forvaltning, drift og vedlikehold, og plantelære.
4 Masteroppgave ‘Grønn stadion’ Vår 2017 6 Blågrønne strukturer i urbane miljøer Høst 2016 10 Konstruksjonsdesign Vår 14 Bebyggelse og landskap 16 Forming med vegetasjon Høst 2015 18 Planlegging av gravplasser Vår 2015 20 Computer applications in landscape design Høst 2014 22 Konstruksjonsteknikk Vår 2014
3
MASTEROPPGAVE / GRØNN STADION
Mulighetsstudium for urban matdyrking på Skagerak Arena, Skien
Min masteroppgave er et mulighetsstudium for matdyrking på urbane bygningsflater i nordisk klima, med caseområdet Skagerak Arena i Skien. Oppgaven er et forprosjekt i samarbeid med ulike aktører, der resultatet skal sendes inn til fylkesmannen i Telemark for videre prosjektavvikling. Fotballstadioner - elsket og hatet av folket. Livets viktigste arena for noen, og uattraktive og ensformige rom andre. Disse stedene betyr mye for mange, men i hvilken grad er man stolt av slike steder? De opptar plass i byrommet og et en møteplass for tusener av mennesker annenhver uke. Dette gjør at slike områder må utformes i menneskelig skala og være attraktive for bruk - også utenfor kamptid.
Semester 12 / vår 2017 Veileder: Ingrid M. Ødegård Studiepoeng: 30
Urban dyrking er et hett tema i byer rundt i verden og i Norge har vi så vidt blitt kjent med fenomenet. Urbanisering har ført til tettere byer, færre grønne arealer og økt avstanden fra jord til bord. Maten transporteres inn til byen, i emballerte formater og fulle av plantevernmidler. Men i krisetider kommer dyrkinga tilbake til byen - det kan historien fortelle oss. Er vi inne i en ny krise nå, med klimaendringer og stadig økende folketall på jorda? Grønne tak og vegger er kjente begrep for mange, men tradisjonelt har vi anvendt prydplanter i disse strukturene. Kan sterile, harde og grå bygningsflater utnyttes til matproduksjon i nordisk klima? Og kan dette gjøres på en bærekraftig måte? Hvordan kan nyttevekster benyttes i oppholdsarenaer til å skape rom, opplevelse og arenaer for sosial interaksjon, og bryte ned skalaforskjellene på et kaldt stadionområde?
OPPLEVELSE MATPRODUKSJON
BÆREKRAFTIG MATDYRKING I URBANT MILJØ
SOSIAL INTERAKSJON OG LÆRING
ØKOLOGISK OG TEKNISK FUNKSJON
Skagerak Arena - Dagens situasjon. Foto: Rolf Broløkken
4
KONSEPT: GRØNN STADION
ESTETIKK SOSIAL INKLUDERING OG DELTAKELSE Frem mot konseptet ‘‘Grønn stadion’’ må prosjektet gjennom flere viktige faser. Disse fasene fungerer både som ledd i mulighetstudiet ved at de ser på mulighetene i et holistisk perspektiv, men bidrar også til å vurdere prosjektet fra et realistisk TILGJENGELIGHET ståsted.
BEPLANTNING 1. NYTTEPLANTER Konseptet ‘*Grønn stadion’’ skal derfor representere en grundig vurdering av mulighetene man har i et 2. PRYDPLANTER bredt og helhetlig syn - opp mot ønsket funksjon og uttrykk i et realistisk syn. DAGENS SITUASJON DEN GRÅ STADION
Prinsippstigen viser prosjektets løp gjennom sentrale kriterier. På flere trinn er det nødvendig å ta steg tilbake hvis mulighetene ikke er til stede. Fra utgangspunktet ‘‘den grå stadion’’ vurderes mulighetene opp mot valg av planter, tilgjengelighet, sosial verdi og estetikk. Dette er viktige parametre som til slutt skal fremstille den beste muligheten for Grønn Stadion.
FORBILDEPROSJEKT
Maison Edouard François - M6B2 Tower of Biodiversity Foto: Pierre L’Excellent.
Mingo Design - PNC-building, Pittsburgh Foto: Bridgette Meinhold
Illustrasjon over: SPARK, konsept for eldrehjem med urban dyrking Illustrasjon under: Buwog, boligprosjekt i Wien.
Boeri Studio architects - Bosco Verticale, Milano Foto: Daniele Zacchi
5
BLÅ-GRØNNE STRUKTURER I URBANE OMRÅDER Vigga elvepark / Jaren, Gran kommune
Fagkode: LAA340 Semester 11 / høst 2016 Fagansvarlig: Anne-Karine Halvorsen Thoren Studiepoeng: 20
Jaren ligger i Gran kommune på Hadeland, om lag en time nord for Oslo, i et historisk kulturlandskap. I Jaren finner vi Jarenvannet - et identitetsgivende landskapselement som tidligere hadde store, økologiske og sosiale verdier, men som i dag er noe forfalt av ulike årsaker. Jarenvannet er både innløp og utløp for Viggaelva, som knytter Gran kommune sammen. Fra Jaren renner elva nordover gjennom Brandbu før det munner ut i historiske Røykenvika i Randsfjorden. I mange år har tettstedene langs Vigga vært plaget av flomproblematikk, og dette sto som en sentral problemstilling i oppgaven.
JAREN
Analysen av Jaren startet med å lage en ‘‘Grønn plakat’’ for Gran kommune. Det beskriver en metode som kartlegger eksisterende grønnstruktur i et område og gir ulike verdier til grønnstrukturen etter en grundig analyse. Metoden bygger på analyser for blant annet rekreasjon, og friluftsliv natur- og kulturverdier, økologiske verdier, identitetsgivende landskapsformer, hydrologi og kulturminner. Etter å ha gjennomført metoden, hadde vi grunnlaget for å prosjektere Jaren. For å få et bredere kunnskapsgrunnlag om selve opplevelsen og bruken av Jaren, hadde vi intervjuer med innbyggere og workshop’s med 6.klassinger på den lokale barneskolen. Ut fra dette fikk jeg motivasjon til å jobbe med utvikling langs Viggaelva - som oppleves som et utilgjengelig og glemt landskapselement. Kan vassdraget med tilknyttende områder utvikles til en sentralakse i Jaren for biologisk liv, naturverdier og rekreasjon?
JARENVANNET
6
KONSEPT // PRINSIPPER FOR ELVEUTVIKLING
01
BEDRE TILGJENGELIGHET
02
NÆRHET TIL ELVA
03
REKREASJON, LEK OG FRITID
04
FREMME BIOLOGISK MANGFOLD
05
FLOMSIKRING OG FLOMDEMPING
Tilgjengelighet til Vigga er essensielt for at den skal bli et verdifullt landskapselement. I dag finnes det ingen stisystemer, med unntak av den gamle jernbanetraseen. Det handler også om belysning, økonomisk tilgjengelighet og universell utforming. For å skape bedre tilgjengelighet blir strategisk vegetasjonstydding viktig. Vegetasjonen må tynnes, ryddes og enkelte steder fjernes.
Viggaelva består av liv og tilfører en slags gnist til området.Vann er et svært verdifullt element som har blitt sentralt i bybildet flere steder. Det bringer med seg lyd og lukt, og bør kunne tas og føles på. Elva er historisk viktig i landbrukssamfunnet, men ‘‘glemt’’ på Jaren. Å komme nærmere vil øke bevisstheten til innbyggerne om at elva har en ny funksjon, som fortsatt står sterkt i landskapet.
En påpekt mangel på Jaren er muligheten til lek og lav-skala idrettsaktiviteter, samtidig som nedbyggingen av Mohagen Sør fører til mangel på sentrumsnære rekreasjonsområder. Området ligger sentralt og byr på viktige verdier - natur, elva og vannet. Det bør legges til rette for lek, tur, naturlig aktivitet og lav-skala idrett, men også ro og restitusjon.
På grunn av sterk avrenning fra landbruksarealer, har vegetasjonssammensetningen og artsutvalget endret seg mye over tid. Fremtidig utvikling må legge stor vekt på tilrettelegging for biologisk mangfold. Eksisterende vegetasjon bør i størst mulig sammenhengende korridor for både mennesker, dyr og planter. Området kan få ulik karakter langs elvestrekket - fra det ville og naturlike mot det urbane.
Viggaelva er kjent for å oversvømmes, spesielt på våren under snøsmelting. Brandbu og Gran er sterkt truet av årlige oversvømmelser, og mange tiltak planlegges lokalt der. Men flomdempende tiltak kan også skje oppstrøms og virke nedstrøms.
7
Grundige analyser bidro til bredere forståelse av Vigga-elva - både i et regionalt perspektiv og i Jaren.Vigga har en sterk historisk forankring og representerer viktige verdier innenfor biologisk mangfold. Men den blå-grønne strukturen har grodd igjen, blitt utilgjengelig og fått stor næringstomter som nærmeste nabo langs elveleiet. Potensielt kan den bli en økologisk og sosial møteplass i Jaren og knyttende korridor til Brandbu i nord og Gran i sør.
VIGGA ELVEPARK Velkommen til Jarens økologiske og sosiale møteplass. Godt bomiljø med offentlige funksjoner i 1.etasje kombineres med attraktive oppholds-, rekreasjons-, treningsog lekearealer. Det tilrettelegges for lav-terskel aktiviteter for alle, som gir gode opplevelser i nærheten av Viggas elveløp. Boligene ligger på flomsikkert nivå, og alt overvann håndteres lokalt i elveparken.
Våtmark
Aktsomhetssone for flom Areal vil under storflom påvirkes
Nedsenkede staudefelt
Elveparken vil svare på mange av utfordringene Jaren og Gran kommune har. Sentrumsnær boligbebyggelse, grønne naturområder, gode sosiale arenaer for barn og voksne er noe av det prosjektet vil tilføre. Flomproblematikken i Brandbu og Gran vil trolig øke i fremtiden og prosjektet vil forhåpentligvis bli et av mange tiltak oppstrøms som kan bidra til færre skader nedstrøms.
Tørrsone ved flom
Regnbed
Bioswale
liv og mangfoldig bruk. Den bringer med seg en identitet som er glemt på Jaren - i kontrast til for eksempel Brandbu. Elva kan igjen bli en livsåre som møter mange ulike ønsker, Sentrale konsept og prinsipper for elvelangs utvikling er laget i denne oppgaven. De skaper gode rammer og kan ligge til grunn for senere områdeutvikling om ikke vedlagt planforslag anvendes.
Elver har en svært viktig posisjon historisk sett i mange norsk byer og tettsteder, og Vigga på Jaren er ikke et unntak. Elva byr på kunnskap om industritradisjoner, biologisk
9
KONSTRUKSJONSDESIGN Grønland torg, Oslo
Fagkode: LAA215 Semester 10 / vår 2016 Fagansvarlig: Jenny Osuldsen, Snøhetta Studiepoeng: 15
10
Grønland torg ligger sentralt i Oslo sentrum i nærheten av Akerselva og er et viktig byrom for menneskelig ferdsel med sin nærhet til transportfunksjoner. Torget har en rik historie, men har siden 70-tallet opplevd sterk arbeidsinnvandring. I dag identifiseres torget med et stort kulturelt mangfold.
Møteplassen vil sentrere seg rundt et stort vannelement, med levende vannsprut og mange sitteplasser i nær kontakt med vannet. Omkring er det plantet sargentkirsebær, som har sterke prydverdier på våren og høsten, og frigjør frisk oksygen til pusterommene. Kontakten med naturlige elementer er viktig opplevelsen av pusterommene.
Mitt prosjekt valgte jeg å kalle ‘pusterom på Grønland torg’. Jeg ønsket å skape et nytt, friskt pust på torget. Jeg ønsket å lage pusterom, med en atmosfære for ro og opphold, som skilte seg fra den høye bypulsen utenfor. Formkonseptet spiller på lag med Smalgangen, et godt byrom som grenser til torget. Jeg ønsket å skape en bedre forbindelse til det.
Jeg utformet egne sitteelementer, som representerer pusterom i seg selv. De er tosidige, med en side med normal sittedybde, og en slags lounge-side med 800mm sittedybde som henvender seg inn mot pusterommet. Alle benkene har et integrert tre som bidrar til en trygg, frisk og skjermet atmosfære.
Mine grep besto av å fjerne barrierer i rommet. Trafikken i Grønlandsleiret spilte en altfor stor rolle. Derfor ble veien enveiskjørt i et shared-space grep, som både vil senke hastigheten og fjerne et stort antall biler. Dette frigjør areal til en større møteplass som kan samle Grønland.
11
Tekniske detaljer vannelement
Tekniske detaljer sitteelement
13
BEBYGGELSE OG LANDSKAP Søndre Randum borettslag, Vestby
Fagkode: LAA214 Semester 10 / vår 2016 Fagansvarlig: Agustin Sebastian Rivera Studiepoeng: 15 Vestby kommune er sett ut som et av flere fremtidige knutepunkter langs Østfoldbanen. Derfor kan kommunen forvente sterk befolkningsvekst og utvikling de neste årene i takt med utbyggingen av jernbanenettet. Vestby preges av et livløst sentrum hvor funksjoner og liv er trukket ut. Byutviklingen de siste årene, med for eksempel det nye storsenteret, har sørget for at handel er flyttet utenfor sentrum. Kommunen ønsker nå å skape et godt og bærekraftig sentrum som er tilpasset myke trafikanter, med gode sentrumsfunksjoner og kulturtilbud. Kurset var tredelt, med ulike faser fra overordnet til detaljert fokus.Vårt konsept handlet om å frigjøre byopplevelsen fra toglinja, som fungerte som en barriere. Derfor la vi et lokk over sentrum, som skapte gode areal for byutvikling over seg og behandler pendlerparkering og infrastruktur for tog under bakkenivå.
Siste fase av kurset var en individuell del i målestokk 1:200. Prosjektet mitt var handlet om et fremtidig borettslag som lå omkring et nytt, offentlig parkog lekeareal. Ønsket mitt var å skape et offentlig oppholdsområde mellom privat bebyggelse og jeg jobbet mye med tettheten i uterommet for å skape trygge, gode opplevelser for beboere og besøkende. Derfor har alle bebeoere også private uteområder i form av balkong eller hage/terasse tilknyttet sin boenhet. Prosjektområdet ligger flott lokalisert i Vestby på en høyde og med nærhet til sentrum og kjøpesenteret. På tomta lå et eldre, eksisterende bygg som jeg omgjorde til en cafe og et oppholdssentrum for det nye området. Utenfor ligger et nytt lekeareal og en utendørs serveringsplass. Den nye bebgyggelsen på stedet er to leilighetsblokker i nord á 4.etg og rekkehus som bygger seg inn i terrenget sørover.
VESTBY IDAG VESTBY IDAG
FREMTIDENS VESTBY FREMTIDENS VESTBY
14
FORMING MED VEGETASJON Ulven park. Hovinbyen, Oslo
Fagkode: LAA224 Semester 9 / høst 2015 Fagansvarlig: Corinna Susanne Clewing Studiepoeng: 15
Hovinbyen er Oslos største transformasjonsområde og på størrelse med Oslo sentrum i areal. Det består av flere delområder som allerede er under utvikling.Vi jobbet med Ulven, som ligger som en isolert øy mellom store motorveier. Ulven preges i dag av en trafostasjon, som i fremtiden skal reduseres ned til 90 % av dagens arealutnyttelse. Dette vil åpne opp arealer for utvikling.
Konsept / Stevnemøtet Vi jobbet med ulike møter mellom vegetasjon og hvilke opplevelser og romfølelser det skapte.Vegetasjonen kontrasterer hverandre i struktur, tekstur, bladtyper og -form, farge og høyde.Vegetasjonskomposisjonen varierer over området og skaper spennende plasser gjennom hele året.
16
KONSEPT: ULIKE MØTER ENG GRANITTDEKKE
GRESSPLEN
B’
LØNNESKOG
GRESSBAKKE
Staudefelt flommer gjennom klipte gressarealer og bryter opp med myke former.
VANNSPEIL
Løvtrær strømmer inn og blades med statiske bartrær. B
Trær plantet i en streng grid møter det mer tilfeldige og ville.
STAUDEFELT
GRESSPLEN
VEGETASJON: UTVIKLING
NATURLIK SKOG
ENG
SKOGBUNN
SKOGBUNN
17
PLANLEGGING AV GRAVPLASSER Vestfold krematorium, Sandefjord
Fagkode: LAA307 Semester 8 / vår 2015 Fagansvarlig: Kirsten G. Lunde Studiepoeng: 10
Vestfold krematorium ligger i Sandefjord, ved Tassebekk. Plassen har i dag et nytt krematorium og en åpen tomt med enkelte trær rundt en historisk gravhaug. I sør finnes en eksisterende bøkeskog med viltkorridor, i nordvest ligger E18 tett på tomta og i sørvest ligger Raveien, en lokal og relativt trafikkert vei. Arealet fremstår som åpent og oversiktlig, med mykt terreng. Prosjektets hovedgrep ligger i gravenes komposisjon og de tre øyene, som utgjør konseptet Øylandskapet og representerer hver sin funksjon. Terrenget i landskapet skapes av kotene som følger gravminnene og dette har sammenheng med det muslimske gravfeltet, som med ønsket retning mot Mekka, fullfører linjeføringen. Likevel ligger det noe isolert fra resten av gravplassen, i tråd med muslimske tradisjoner. Visualisering fra biinngangen fra Raveien. En blodbøk plantes som fondmotiv og som symbol på evighet.
18
PLANLEGGING AV GRAVPLASSER - EN REVISJON Vestfold krematorium, Sandefjord
Fagkode: LAA327 Semester 8 / vår 2015 Fagansvarlig: Kirsten G. Lunde Studiepoeng: 5
LAA327 var fase to av 'Planlegging av gravplasser'. Der valgte jeg å gjøre en revisjon av oppgaven i LAA307 for å forbedre prosjektet mitt. Jeg ville forenkle, skape større helhet og arbeide med presentasjonen av prosjektet. Formkonseptet er tatt med videre og forsterket. Øyene har fått lik funksjon som fristeder for omtanke, utsyn og frihet, og står i kontrast til bruken i havet av graver. Gravminnene som skaper linjene rundt øyene har økt i antall og forsterket uttrykket, og dette har skjedd på bekostning av flere elementer som tidligere svekket helheten. Rundt øya for askespredning har jeg skapt en boardwalk gjennom bøkeskogen. Denne gir et unikt rom i et naturlikt miljø hvor asken kan spres ulike steder langs boardwalken. Skiferplassen er nå en ren seremoniell plass. Vestfold krematorium ønsker å legge til rette for en sorgprosess som viser respekt for den avdøde og pårørende behov. Min gravplass er utformet med tanke på åpenhet, respekt og samhold, uavhengig av religion og livssyn. Den er basert på tradisjonsrike prinsipper i en moderne figur der gravfeltene møter hverandre med lik utforming og karakter.
Snittoppriss av boardwalken i bøkeskogen, med mulighet for askespredning
19
ONDS BAND ROTUNDA MEMORIAL PAR COMPUTER APPLICATIONS IN LANDSCAPE DESIGN Edmonds Band Rotunda Memorial Park
Fagkode: LASC111 Semester 5 / høst 2013 Fagansvarlig: Mike Pentecost / Don Royds Lincoln Univeristy, New Zealand
Høsten 2013 dro jeg på utveksling til Lincoln University, Christchurch, New Zealand, i 6 måneder. Vi tok flere fag som hadde mer relevans for en landskapsarkitekt enn en landskapsingeniør. Her fikk jeg virkelig smaken på prosjektering, utforming og design.
Prosjektområdet var en park som var revet som følge av jordskjelv. I sentrum sto en paviljong som skulle bevares. Området lå flott til langs en elv og intensjonen for mitt design var en minnepark for alle med tilknytning til jordskjelvet og Christchurch. Parken skulle fremme verdier som samhold og nærhet, og forbli et grønt rom nær elven. Parken er utformet med tanke på private og offentlige oppholdsareal med paviljongen som midtpunkt. Det er plantet større trær som skjermer mot veien og mindre trær i parken med ulike prydkvaliteter.
20
3 ID: 1111323
-1.25
0
0
3D Rotunda view Date: 10/10-2013
Renderings fra parken gjort i Vectorworks LASC111 - Project 3 Halvdan Rosted - ID: 1111323
Page 5
Pa
3D south east view Date: 10/10-2013
21
KONSTRUKSJONSTEKNIKK
Deloppgave ‘Sittekuber’ og prosjekt ‘Lille Bislett’
Landskapsingeniørgraden avsluttet med konstruksjonsteknikk. Introduksjonsoppgaven var et samarbeid med landskapsarkitektene og vi jobbet med en studentkonkurranse, der vår gruppe skulle videreutvikle konseptet ‘‘sittekuber’’. Fokuset var å lage et ready-to-build prosjekt. Ideen sittekube ble forvandlet til et formmessig enkelt element som snakket med Akropolis’ formspråk, bygget der vi har arbeidsrom. Disse elementene hadde form som lett kunne kombineres med hverandre og var lett håndterbare. Fargene på endene og plantekassene var grep vi gjorde for å skape kontrast til Akropolis’ grå farge. Elementene ble bygget sommeren etter, med bruk av våre byggetegninger og monteringsbeskrivelse.
Fagkode: LAA216 Semester 6 / vår 2014 Fagansvarlig: Kirsten G. Lunde Studiepoeng: 10
Konstruksjonsteknikk avsluttet med en omfattende og spennende oppgave. Her fikk vi tildelt et prosjekt av en landskapsarkitektstudent fra faget konstruksjonsdesign.Vi skulle finne feil, rette dem opp, lage kontrollskjemaer, fullstendig anbudsdokument, mengdeberegne og tegne om hele prosjektet på nytt. Oppgaveområdet var Lille Bislett i Oslo. Landskapsarkitektens mål og visjon var å skape et aktivitetsområde som representerte stedets ånd og ga et annet aktivitetstilbud enn nærområdene rundt. Det ble prosjektert et parkområde med et stort vannspeil som skulle benyttes som skøytebane på vinterstid. Våre endringer på prosjektet var i stor grad tekniske, ettersom vi ikke ville endre landskapsarkitektens intensjon for stedet. Illustrasjonen til høyre viser oppbygningen av tredekket som omslutter vannspeilet.
22
PORTFOLIO
Halvdan Rosted Tlf: 93 22 88 96 @: halvdanrosted@gmail.com