Ole Sørhuus, potetbonde og mandelpotetentuaiast.
Foto: Lars Vingelsgård
En lit En knoll med stor personlighet
Nr. 3/2023- 21. årgang
Utgitt av:
Alvdal midt i væla AS
Opplag: 9000 eks.
Distribusjon:
Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter.
Design og trykk:
Haus Byrå AS • Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no • www.hausbyra.no
Alvdal midt i væla på nett! www.alvdalmiv.no
Mandelpoteta, en spesiell, liten knoll som ligner på en mandel både i form og navn, har en historie som er nesten like unik som den selv.
AV TRINE ASPHAUG DALEN
Sammen med potetbonde Ole Sørhuus tar vi en titt på hvordan mandelpoteta har utviklet seg til å bli en favoritt på spisebordet her oppe i Nord-Østerdalen.
“Krisetiders brødkorn”
Poteta kom til Norge i årene før 1750, men først på midten av 1800-tallet begynte den virkelig å gjøre seg bemerket i de nordiske landene. I starten var det vanskelig for det
norske folk å innse at de var nødt til å ta i bruk poteten for å berge liv og helse. Å dyrke potet var til å begynne med et tegn på fattigdom, og det var dessuten knyttet mye overtro til “den farlige potetplanten”, som blant annet ble omtalt som “djevelens verk”.
Fra 1807-1814 var det uår i Norge, med kalde somre og mye regn. Det førte til at kornet ikke vokste som det skulle, og krigen mot England sørget for at engelskmennene nektet å selge oss korn. I et kosthold som vanligvis bestod av grøt og flatbrød, resulterte dette i stor matmangel. Først da fikk folk opp øynene for poteta, som fikk kallenavnet “krisetiders brødkorn”. Sorter som mandelpotet tilpasset seg det kalde klimaet og muliggjorde bosetning og dyrking i høyereliggende strøk, som her i Nord-Østerdalen.
PS: Ifølge Ndla.no skjøt dyrkingen virkelig fart da bøndene fant ut at de kunne bytte ut kornet med poteter til produksjon av brennevin…
Fra landbruk til gourmet
Opprinnelig var mandelpoteta en ganske hverdagslig grønnsak, men i løpet av 1900-tallet fikk den økende oppmerksomhet som en gourmetpotet. Gårdbrukere begynte å forstå dens verdi, og den ble dyrket med større omhu og i mindre mengder for å sikre høy kvalitet. Flere potetbønder leverer nå mandelpotet til restauranter i de store byene.
- Her i Nord-Østerdalen er det jo bare mandelpotet som er bra nok, kan det virke som. Det er en selvfølge for de fleste at det er det vi spiser, sier potetbonden Ole Sørhuus.
Han peker på at tilgangen til mandelpotet er stor her, sammenlignet med andre steder i landet.
- Mandel er nok enda mer gourmetpotet for folk som ikke er vant til å spise potet hele tiden, men vi er mange her oppe også, som blir hauløse når det er tomt utover våren og vi må vente på høstens nypotet. “Må jeg virkelig kjøpe rundpotet, ja? Må jeg kjøpe pasta?” imiterer Sørhuus lattermildt.
“Den lille sorte kjolen”
Mandelpoteta har også vist seg å være en mester i flere kulinariske retter. Enten den er kokt, stekt eller most, gir den en ekstra dimensjon til ethvert måltid. Den er som “den lille sorte kjolen”, bare i potetverdenen: den passer til alle anledninger.
- Den er veldig anvendelig og passer virkelig til alle anledninger, slår Sørhuus fast.
Han går aldri mange dager uten potet på middagstallerkenen hjemme, og skal han spise på kafé eller restaurant velger han gjerne “Dagens”, for da får han som regel noe med potet.
- Jeg spiser aller mest kokt mandelpotet, men jeg synes også det er godt med stekt og fløtegratinert. Det er knallgodt! En kan også steke båter i airfryer, da blir de mer som pommes frites, eller skjære opp biter og steke med olje, salt og pepper i langpanne. Det blir veldig godt og det er jo så fort gjort! Det er en stor fordel med mandelpoteta, synes jeg, at den er rask å tilberede. Rundpotet, for eksempel, tar jo hundre år å koke!
Bonden trenger ikke lang betenkningstid når han blir spurt om sine absolutte middagsfavoritter med mandelpotet.
- Det første som står på menyen når nypoteta er klar, er spekesild med nypotet, rødbet, flatbrød, løk og smør. Og så er jeg veldig glad i god rakfisk. Jeg vokste opp med rakfisk, mandelpotet, flatbrød, smør og purreløk. Vi spiste det ofte til middag, gjerne med mjølksuppe til, forteller Sørhuus.
Mer enn bare en grønnsak
Så, neste gang du setter deg ned for å nyte et måltid med mandelpoteter, husk at du spiser mer enn bare en enkel grønnsak. Du nyter en potet med en historie som strekker seg fra Sør-Amerikas fjell til ditt lokale kjøkken. En liten knoll som har satt sitt preg på mange måltider med sin særegne smak og karakter, og som passer til alle slags anledninger.
Vel bekomme!
Skriftlige kilder: Store Norske Leksikon (snl.no), Nasjonal Digital Læringsarena (Ndla.no), Bama.no
Visste du at
• Potet er en plante som er mye dyrket fordi den er en allsidig og næringsrik matvare?
• Det kun er de underjordiske delene av stengelen, altså knollene, som kan spises, og at resten av planten er giftig?
• Det vitenskapelige navnet på potet, er Solanum tuberosum?
• Potet hører til søtvierslekta, som betyr at den er i nær slekt med aubergine og til dels tomat og paprika?
• Potetplanten opprinnelig kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år?
• Det var spanske conquistadorer, spanske erobrere i Sør-Amerika, som på 1500-tallet tok med seg potetknoller tilbake til sitt hjemland?
• Potetplanten kom til Norge i årene før 1750, og at prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking?
• Det skulle ta nesten seksti år før poteta ble populær her til lands?
• I perioden mellom 1809 og 1835 ble dyrkingen av poteter til mat seksdoblet i Norge?
• I 2018 var forbruket av ubearbeidede poteter i Norge rundt 17 kilo per person per år; en nedgang på nesten 60 kilo per person siden 1970-tallet?
• Nedgangen i forbruket har ført til at Norge totalt sett har mindre forbruk av poteter enn noe annet europeisk land?
• Poteta har svært høy næringsmessig verdi?
• De mest dyrkede potetsortene i Norge, i tillegg til Mandel, heter Beate, Saturna, Pimpernell, Kerrs Pink, Laila, Troll, Rutt, Peik, Folva, Asterix og Bruse?
Kilde: Store Norske Leksikon / snl.no
Endelig er årets mandelpotet klar! Foto: Lars Vingelsgård
SELGER MANDELPOTET: Inge Olav Murud (f.v.), Ståle Eggestad og Eivind Landfastøyen solgte potet på Storsteigen i 2023. Knut Eggestad (t.h) og Kitt Brodal fra Jessheim var innom utsalget. Foto: Lars Vingelsgård
Lokal mat, husflid, kultur - og naturligvis mandelpotet - står i sentrum når
Alvdal Mandelpotetdyrkerlag, sammen med gode samarbeidspartnere, inviterer til Norsk Mandelpotetfestival helga 20. - 22. september.
Mandelpoteta har sterke tradisjoner i Alvdal. Det samme har Norsk Mandelpotetfestival, som siden 2008 har vært arrangert den siste helga før elgjakta.
Lørdag 21. september er det markedsdag. Da fylles gårdstunet til Storsteigen videregående skole opp med boder av lokalmat, husflid, håndverksprodukter og mandelpotet. Her kan man også få med seg NM i mandelpotetskrelling, musikk og andre kulturelle innslag.
Velkommen skal du være! Hilsen Alvdal Mandelpotetdyrkerlag
ALVDALSVAFLER: Toini Skaret og Beate Neslund Øverland fikk seg noe godt å spise hos elevene Lars Sevilhaug Schjølberg og Ola Neslund Øverland i 2023. Foto: Lars Vingelsgård
Alvdal Mandelpotetdyrkerlag
Eivind Landfastøyen Tlf: 624 88 600/920 21 128
Ståle Eggestad Tlf: 994 21 372
Ole Sørhuus Tlf: 906 80 084
Hans Kristian Øverland Tlf: 906 800 84/906 81 966
Storsteigen videregående skole Tlf: 922 29 845
Inge Olav og Per Jørgen Murud Tlf: 950 38 446/908 30 442
Fredag 20. september
17:00 Motbakkeløpet Grønnhammeren Opp Start og påmelding på vedplass før
Tronsmoen gård (3 km. sør for Auma).
Påmelding fra kl. 17:00.
19:00 Alvdal Hagelags 65-årsarrangement på Sjulhustunet. Sommerhytta-dommer Espen Skarphagen kommer.
Inngang kr 150 (kjøpes i døra), inkl. kaffe og kringle. Utlodning.
Kveldsåpent Huldra og butikkene på Steia holder åpent til kl. 20:00.
UNGE SELGERE: Det er godt å bli kvitt noen gamle saker en ikke har bruk for, syntes Martine Dalflyen Sønmør (10) og Ella Furustad Grindflek (10). Foto: Lars Vingelsgård
Storsteigenelevene Vebjørn Moe Brekken fra Folldal og Even Stormoen Sæteren fra Alvdal lagde mat for salg. Foto: Lars Vingelsgård
GODT BESØKT: Markedsdagen på Storsteigen ble godt besøkt av både alvdøler og tilreisendei 2023. Foto: Lars Vingelsgård
Lørdag 21. september
Norsk Mandelpotetfestivals markedsdag på tunet til naturbruksskolen Storsteigen vgs.
10:30 Bodene på tunet åpner for salg. 11:00 Offisiell åpning med Espen Skarphagen - hageblogger, blomsterdekoratør og skribent.
11:15 Underholdning fra scena med Halvor Riset Granrud og Tore Reppe.
11:30 Innslag fra Alvdal Kulturskole på scena.
13:30 NM i mandelpotetskrelling med påfølgende finaler.
14:30 Kåring og premiering av skrellekonkurranse og beste stand.
Aktiviteter på området: Hesteridning for barna, Solan og Ludvig kommer, åpent fjøs m.m. Kom og smak på Bygdekvinnelagets dessertbord, og meld deg gjerne på NM i mandelpotetskrelling i løpet av markedsdagen!
Konferansier: Operabonde Arne Eggen
Inngang kr 100,-. Barn under 16 år, gratis inngang. Vi tar Vipps, kort og kontanter! Alvdøler anbefales å gå eller sykle grunnet begrenset parkering.
Lørdag kveld: Ølsmaking og historiefortelling på Søberg Gård. Lom bryggeri stiller med ølsmaking og erotiske folkeeventyr. Billettsalg på soberggard.no/events.
Søndag 22. september
11:00-16:00 Huset Aukrust og måneraketten La Pollo XIII er åpen.
WOK:
- Verdig En eg En festival
Mandelpoteta har en spesiell plass på mange norske middagsbord. Den er ofte å finne på menyen både til hverdags og fest, og på Alvdal har den i mange år hatt sin egen festival.
I Alvdal Midt i Væla 14.september 2015 kunne man lese følgende: “Med tanke på mandelpotetas lange historie og sterke tradisjon i Alvdal, tok Terje Vedum for over 20 år siden initiativ til stiftelsen av Alvdal Mandelpotetdyrkerlag, samtidig som han sådde ideen om å etablere en egen Mandelpotetfestival i bygda. [...] Ideen ble godt mottatt der han lanserte den, og med Alvdal Aktivitet med på laget ble den første Mandelpotetfestivalen arrangert i 1998”.
Oppdages av stadig flere
Liv Guri Eggestad i arbeidsgruppa for Norsk Mandelpotetfestival, mener det fortsatt er all grunn til å feire mandelpoteta.
- Mandelpotet er typisk for oppi dalen her, og vi vil feire den som har vært med og reddet oss gjennom hunger og i magrere tider. Samtidig som festivalen setter fokus på mandelpoteta, skaper den også aktivitet i bygda. Det er viktig og det gir positive ringvirkninger for Alvdal.
Hun opplever dessuten at flere og flere utenfor regionen får øynene opp for det lokale gullet.
- På gården vår har vi kunder fra nesten hele landet. Folk kommer fra ganske langt unna for å få kjøpt seg mandelpotet, og noen organiserer langtransport for å få den levert der de bor.
Billig og næringsrik
Mandelpoteta er naturligvis en vanlig middagsingrediens hjemme hos Eggestad.
- Den er med oss på middagsbordet
veldig ofte. Jeg synes den er god og sjøl om prisene nok har steget der også, vil jeg si at det fortsatt er billig mat, sier Liv Guri.
Hun har registrert den stadig tilbakevendende debatten om hvorvidt potet egentlig er sunt eller ikke, men hun er klar i sin oppfatning:
- Jeg mener at poteta er sunn, den gir god næring. Og i Aftenposten stod det nylig at nyere forskning viser at potet er bra for oss. Hvordan skulle folk ha overlevd da poteta ble innført, hvis de ikke hadde hatt den? spør Eggestad.
Hun trekker videre frem de mange variasjonsmulighetene du har med tanke på tilberedning.
- Du kan både bake, saltbake, steke og koke mandelpotet, og potetstappa blir så luftig og lett når du visper den. Det er så mange muligheter, og du kan få fin variasjon på matbordet med potet. Mandelpotet er sunn hverdagsmat og festmat for veldig mange, så den er absolutt verdig en egen festival, konkluderer Eggestad med et smil.
AV TRINE ASPHAUG DALEN
Liv Guri Eggestad. Foto: Privat
Ølsmaking og erotiske folkeeventyr
Tradisjonen tro arrangerer
Søberg Gård underholdning i Fjøset i forbindelse med Norsk Mandelpotetfestival. I år inviteres publikum til en helaften der mat, ølsmaking og erotiske folkeeventyr står på menyen.
Marita Aanekre og Olav Grjotheim fra Lom Bryggeri kommer til Søberg Gård under Norsk Mandelpotetfestival. Der lover de å ta publikum med på en reise de sent vil glemme.
– Artig fra start til slutt
Det er to år siden Aanekre og Grjotheim ble spurt om å bidra med ølsmaking ¨med noe attåt¨ på Rondaståk-festivalen. Der holdt de huskestue uten manus, og det slo an såpass at de har fått utallige forespørsler om å komme og underholde andre siden. I september får endelig Nord-Østerdølene mulighet til å erfare moroa.
– Hensikten er ikke at folk skal lære alt om øltypene de får smake. Hovedmålet vårt er at folk skal ha det fryktelig artig og at de gliser fra øre til øre når vi sier oss ferdige, sier Olav Grjotheim.
- Litt på kanten
De fleste kjenner vel til Asbjørnsen og Moe, som reiste landet rundt og skrev ned folkeeventyr som fram til da var muntlig formidlet mellom generasjonene. De fikk imidlertid ikke bare høre folkeeventyr og historier som passet for barn.
– Asbjørnsen og Moe lå jo på setrene og setervollene rundt om i landet, og smakte sikkert på både det ene og det andre… Og de fikk høre mange historier som de skrev ned, deriblant en del erotiske eventyr.
Disse eventyrene var det forbud mot å utgi i bokform, helt fram til 1974. Da bidro blant annet en dame fra Lom til å samle og gi ut en del av dem. – Vi fant ut at vi skulle gripe fatt i det. I tillegg spiller vi på at Marita er veldig flink på torader og munnspill, og til å tralle og synge. Jeg bidrar med eldgamle historier, som sikkert både er litt på kanten og ikke helt sanne. Det er lettlivet humor, lover Grjotheim.
Marita Aanekre og Olav Grjotheim fra Lom Bryggeri byr på seg selv i en uhøytidelig 90 minutters forestilling 21.september. Billettsalget er åpent. Foto: Privat
Han mener det passer for alle voksne som ikke tar seg selv så høytidelig, eller som ikke ønsker å ta seg selv så høytidelig.
– Og som er åpen for at vi harselerer litt med både store forfattere, diktere og komponister underveis, humrer Grjotheim.
Lomb-øl
– Det er jo ølsmaking. Hvis noen av en eller annen grunn ikke drikker øl, kan man fortsatt være med?
– Ja, jeg regner med at det går an å få til en ordning med Maren på Søberg i tilfelle. Men nå er vi kjent for å ha så godt øl oppi Lom, at de som ikke har drukket øl før, plutselig begynner å drikke, svarer Grjotheim lurt.
Til Søberg har han med seg flere sorter Lomb-øl som publikum får smake på.
– Det som er spesielt med oss, er at vi er det eneste mikrobryggeriet i Norge som kun lager lagerøl. Det vil si et undergjæret øl som ikke er så utfordrende på smaker, som mye annet mikroøl er, forklarer Grjotheim.
– Vi er så lokale at vi har øl brygget på korn fra Sjåk og humle fra Lom. Ellers plukker vi alt fra bjørk til einerskudd og krekling og slikt selv. Og så knytter vi det lokale ølet til den gamle historien, sier Grjotheim.
– Går rett hjem
Han oppfordrer naturligvis folk til å kjøpe billett, og håper på fullt fjøs på Søberg Gård 21.september.
– Siste gangen vi var ute, så var vi engasjert på nytt på Rondalståk. Og det som var 66 personer forrige gang, var blitt til 140 personer nå. Det var stinn brakke og de måtte avslutte billettsalget lenge før. Så det er tydelig at det er en form for lettlivet humor og sarkasme som går hjem hos folk. Men en må ikke ta seg sjøl for høytidelig. En må tåle å høre ting som er litt på kanten, gjentar Grjotheim med et smil.
Mer informasjon om billetter, matservering m.m. finner du på soberggard.no/events
Lom bryggeri har sine produksjonslokaler i det som en gang var fjøset på Grjotheim gard, i Lia i Lom. Bryggeriet produserer lokalt lagerøl, under merkevaren Lomb. I tillegg til bryggeripub og butikk, tilbyr Lom bryggeri ølsmaking, omvisning og historiefortelling.
Dyrker mandelpotet midt i boligfelt
Johanne Dalen har på kort tid opparbeidet seg en frodig hage av blomster og spiselige delikatesser, midt i boligfeltet Kvennstøa på Tynset. Snart er de kortreiste mandelpotetene klare for matbordet, og Johanne mener alle som ønsker det kan få til å dyrke potetene sine selv.
TRINE ASPHAUG DALEN
Johanne Dalen hevder at hun ikke er noen ekspert, men hun liker iallfall godt å drive i hagen og hun har i mange år prøvd seg fram og innhentet tips og triks fra andre som har kunnskap om hagestell.
– Google er en hageeiers beste venn, ler Johanne.
– Også er jeg medlem av alle mulige hagegrupper på Facebook. Jeg lærer veldig mye der, legger hun til.
Prøv deg frem!
Prøving og feiling er obligatorisk når en skal bygge opp en spiselig hage.
- Det er veldig viktig at en ikke er så redd for å prøve seg fram. Også er det greit å vite at enkelte ting fungerer ett sted, men ikke et annet - det er veldig forskjellig hva som vokser godt på ulike steder. Jeg flyttet for eksempel med meg mye fra der jeg bodde før, men ikke alt trivdes like godt her hvor jeg bor nå. Det kan skyldes blant annet lys og jord, forklarer Johanne.
- Man må bare ikke gi opp, det er bare å prøve seg fram for å finne ut hva som går. Jeg anbefaler å starte med noe du vet du kommer til å spise, for eksempel potet og salat. Det er jo veldig mye kult og fint og fancy man kan ha, men det er ingen vits i å dyrke hvis du ikke kommer til å spise det.
Jordforbedring
Dalen bor i en ny leilighet med nylig opparbeidet uteområde, i Kvennstøa på Tynset. I fjor sommer bygget hun og sådde i de første pallekarmene, og i år er eiendommen utvidet til en bugnende kjøkkenhage. Mandelpotet, rundpotet, salat, jordskokk, rabarbra, jordbær, squash og grønnkål er bare noe av det spiselige Johanne har rett utenfor verandadøra. – Jeg samlet opp gressklipp og hentet hestegjødsel på Alvdal, som jeg blandet inn i jorda i alle pallekarmene mine og i staudebedet før jeg begynte i vår. For jordforbedring, forklarer Johanne.
Matjord kjøpte hun av entreprenørene som jobbet på tomta da leiligheten ble bygget.
– Det var veldig tung leirjord, så da blandet jeg inn mye gressklipp og mye annet. Du kjenner at jorda er blitt veldig porøs og fin her, det er fordi jeg har blanda oppi mye rart, smiler Johanne mens hun graver i jorda ved mandelpotetene.
Mandelpotet i pallekarm
I fjor var altså det første året i den nye hagen. Da dyrket Johanne mandelpotet i tre pallekarmer.
– Jeg fikk 15 kilo potet og det var passe for meg. Jeg har jo ikke plass til å lagre mer enn det, forteller Dalen, som opprinnelig er fra Alvdal.
I år, som i fjor, kjøpte hun godkjente settepoteter fra forhandler, som hun satte i jorda med cirka 20 centimeters avstand mellom hver.
- En skal ikke sette potet som en kjøper på butikken, for det kan spre smitte til potetbønder omkring her. Så det er jeg nøye med, forteller Johanne, før hun fortsetter:
Slik så mandelpotetene ut i pallekarmen hos Johanne Dalen i starten av august. Litt små enda, men fullt spiselige. Foto: Trine Asphaug Dalen
Jeg synes potetplantene er litt dekorative. De blir jo litt bugnende, sier Johanne Dalen. Nærmest på bildet ligger oppsamlingen av gressklipp, som Johanne bruker i alle pallekarmene. Foto: Trine Asphaug Dalen
– Jeg lagde meg to jordrekker og stakk noen hull. Deretter satte jeg alle settepotetene nedi samtidig, og dekket dem godt med jord. Så vannet jeg og dro over en fiberduk, sånn at det ble varmt for dem tidlig på våren, til riset kom opp.
På dette tidspunktet i prosessen er det viktig å hyppe jorda, forklarer hun. - Potetene skal ikke utsettes for lys, for da blir de grønne og utvikler giftstoffer. Derfor hypper jeg jorda, det vil si at jeg trekker litt mer jord og gressklipp opp rundt plantene, sånn at det ikke kommer til lys. Utover det vanner jeg bare, og så ligger potetene under jorda der og godgjør seg, smiler Johanne imens hun står lent over den ene karmen.
Tidlig ute
Hun graver opp et potetris og med ett kryr det av små mandelpoteter.
– Den er ikke så stor ennå, ser du, men det er ikke fullgæli dette. De har jo godt av å stå lengst mulig i jorda, så jeg vil vente til september med å ta dem opp, fastslår Dalen.
I år satte hun potet tidlig, allerede rundt 17.mai, fordi det var så fint vær.
– Jeg snakka med en potetbonde som fortalte meg at det ikke har noe for seg å sette dem altfor tidlig, for de spirer uansett ikke før jordtemperaturen er høy nok. Men så lenge det ikke blir kuldegrader i jorda, gjør det heller ingenting. Da ligger de bare der til det er varmt nok.
Produserer egen jord
Skal man utvikle en spiselig hage, krever det en del jord. Man får kjøpt plantejord på butikken, men man kan også gjøre som Johanne og produsere jorda si selv.
– Jeg kjøper ikke ny jord hvert år, for jeg
synes det er veldig fascinerende og morsomt å bygge opp egen jord ved å bruke kompostering, sier Johanne.
I hele fjor vinter omdannet hun matavfall til jord ved hjelp av Bokashikomposteringen hun har stående inne på vaskerommet.
– Det er jo kjempepotent jord som er veldig gjødslet opp, og som det vokser veldig bra fra.
– Det er jo en prosess å sette seg inn i om man aldri har gjort det før, men det var ikke kjempevanskelig. Jeg har lært mye i Facebook-grupper, og man kan også se på nettsiden til bokashi.no, foreslår Johanne.
Hun har flere gode tips på lager.
– Når jeg tømmer blomsterpottene på høsten, tar jeg vare på skrapjorda. Den kan jeg blande i bokashien gjennom vinteren. Jeg legger forresten også alltid litt papp, kvist og kvast nederst i pallekarmer og bed, for det er jo helt uhorvelig mange sekker med jord som skal til for å fylle opp alt. Jeg fyller jord over pappen og kvistene, og de omdannes til jord etter hvert. Det gjør jorda mer porøs.
Finner roen
Interessen for hagearbeid og dyrking startet tidlig. Johanne vokste opp på en gård på Alvdal, med både farmor og mor som brukte mye tid i hagen. Hun var også med i 4H, hvor de hadde oppgaver knyttet til blant annet salat- og kryddervekster. - Jeg har mange gode minner knyttet til hagearbeid. Farmor var veldig glad i hagen, og jeg husker at hun gikk inn i sin egen verden og ikke enset omgivelsene. Derfor var hun også så fryktelig skvetten, så da hun drev i hagen og plukket ugras, visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle ta kontakt, ler Johanne.
I dag forstår hun farmoren godt. – Jeg finner også veldig roen når jeg driver i hagen, og jeg gleder meg til å komme hjem til den hver dag. Også er det jo så artig når en får det til, sier Johanne. - Jeg koser meg veldig med dette her. Jeg gjør det jo ikke for å konkurrere med noen, det er bare for at jeg skal trives selv. Og det gjør jeg! Veldig!
Slik så det ut i hagen til Johanne 30.juni 2023. - Så ja, en ser jo her at det er mulig å bygge opp hagen ganske mye på relativt kort tid, hvis en er litt ivrig, smiler Johanne. Foto: Trine Asphaug Dalen
Johannes beste tips til deg som vil lage spiselig hage
1. “Google er en hageeiers beste venn”, så google alt du lurer på! Meld deg også inn i hagegrupper på Facebook og følg f.eks. @spiselighage og @ skarpihagen på Instagram. - Der er det mange tips og god hjelp å få!
2. Lag deg en kompostbinge eller en haug i høst, til oppsamling av hageavfall, som gressklipp, løv, kvister og skrapjord. Unngå hageavfall med røtter eller frø, f.eks. brennesle. Til våren legger du det over i pallekarmene for å bygge volum under matjorda.
3. Bruk tid på å planlegge hvordan du vil ha det i din hage.
4. Start med å dyrke noen ting du vet du spiser, for eksempel salat og potet.
5 Legg papp nederst i pallekarmene, så slipper du at det vokser opp mye ugress.
6. Fortsett å bruke gressklipp til å fylle opp karmene dine til våren. Det blir jo til fin, porøs jord med mye mark.
7. Kjøper du pakker med frø, ikke bruk hele pakken på én gang. Lag deg et system for oppbevaring på et mørkt og kjølig sted, så kan du bruke dem igjen senere i sesongen og/eller neste år.
8. Skal du ha drivhus, for eksempel til tomat, agurk og chili, pass på at huset har gode og enkle luftemuligheter.
9. Noter hva og når du sår noe, og hvordan det går. Det er mye å lære av egen prøving og feiling.
10. Se på hvordan andre har gjort det og spør om tips og hjelp ved behov.
Johanne spiser opp det hun dyrker selv. - Jeg gir bort noe og inviterer gjerne folk på mat, og så spiser jeg det meste selv. Det smaker noe eget av maten du har dyrket selv, og jeg bruker nok mye mer salat og friske urter i maten nå enn jeg ville gjort om jeg skulle kjøpt alt på butikken. Foto: Trine Asphaug Dalen
Sommerhyttadommer til Alvdal
Espen Skarphagen, blant annet kjent som dommer i Sommerhytta på TV2, kommer på besøk når Alvdal Hagelag inviterer til 65-årsjubileum.
AV TRINE ASPHAUG DALEN
Fredag 20. september er Sjulhustunet stedet for alle med interesse for planter, dyrking, stell og utforming av hager. Da kommer hagespesialist Espen Skarphagen på besøk for å snakke om hvordan man best kan utnytte klimasonen vi bor i, med tanke på å skape lune uterom.
- Alt er lov
– I dette foredraget vil jeg gi tips og inspirasjon til å omfavne høyere klimasoner, som den Nord-Østerdalen ligger i, og utnytte de kvalitetene og mulighetene som finnes når man skal utforme hagen sin. Det er faktisk mange fordeler med å dyrke i et litt tøffere klima, forteller Skarphagen.
Han vil også snakke om hvordan man kan skape mikroklima.
– Mikroklima er en lun krok der plantene er beskyttet fra vær og vind, for eksempel ved hjelp av levegg eller en husvegg. Mikroklima kan faktisk kompensere for både én og to klimasoner, og få planter fra andre soner til å trives der du bor. Det er jo ingen planter som har lest klimasonekartet, så det gjelder å prøve seg fram, sier Skarphagen.
I tillegg vil vekster med form, farge og funksjon være stikkord når uterommet skal fylles og gjøres spennende. Litt mer eksotiske vekster som krydder i hagen hører også med.
– Hagen er et rom hvor alt er lov. Hvorfor begrense seg når det er så mye gøyalt som spirer og gror? spør Skarphagen retorisk.
FORBEREDELSER: Forberedelser er alltid viktig, og etter herding skal bedet fylles med vekster. Foto: Espen Skarphagen
KOMMER MED HAGETIPS: - Vekster som vokser fort krever kun litt stell og tålmodighet, sier Espen Skarphagen. Under foredraget på Sjulhustunet vil han komme med gode tips til hvordan du kan utforme din hage. Foto: Espen Skarphagen
FROKOSTPLASS: Espen Skarphagens svigerfamilie er fra Tynset, så han er godt kjent i NordØsterdalen. - Derfor synes jeg det er ekstra stas å bli spurt om å holde foredrag, og om å åpne Norsk Mandelpotetfestival, sier Skarphagen. Bildet er fra Skarphagens egen hage og frokostplass i Oslo. Foto: Foto: Espen Skarphagen
- Alle er velkommen
Foredraget passer for alle som har lyst til å dyrke, og for alle som har lyst til å lære seg mer om dyrking.
– Jeg kommer til å snakke om blant annet klimasoner, mikroklima, gjenbruk og hvordan plantene oppfører seg. Målet er at det skal være både til inspirasjon og nytte, sier Skarphagen.
Besøket skjer i forbindelse med at Alvdal Hagelag feirer 65 år. De har lagt markeringen til Sjulhustunet, og Anne Marit Bergseth i hagelaget forteller at alle interesserte er velkommen. Inngang koster 150 kroner, billetter selges i døra. – Kaffe og kringle er inkludert i inngangsbilletten, og det blir utlodning i tillegg til foredrag, frister Bergseth.
PS: Espen Skarphagen vil også stå for den offisielle åpningen av Norsk Mandelpotetfestival 2024, under markedsdagen på Storsteigen lørdag.
SUKKULENTER: Skarphagen viser hvordan sukkulenter i større grupper gir en woweffekt. Foto: Espen Skarphagen
SKARP I HAGEN: Har du lyst på en hage som blomstrer hele sommeren og som blir din oase i hverdagen? Espens hagebok er inspirerende og proppfull av praktiske tips og forslag til herlige planter.
Espen Skarphagen er utdannet ved Beder Gartner- og dekoratørskole og har fagbrev som blomsterdekoratør. Etter mange års jobbing i blomsterbutikk tok allergien overhånd, og han omskolerte seg innen markedsføring og kommunikasjon. Gjennom egne kanaler, deriblant bloggen Skarpihagen og podcasten "Grøntpodden", har han gjennom en årrekke delt tips og råd rundt planter og dyrking inne og ute. Han er bokaktuell og ny dommer i årets sesong av Sommerhytta. I tillegg har han fast spalte i Bonytt og jevn tilstedeværelse i andre magasiner og nettsteder.
Folket har talt: Poteter er sunnere En n ris og pasta!
En ny undersøkelse viser at nordmenn foretrekker poteter som et sunnere alternativ til ris og pasta. Potetens omdømme har gjennomgått en positiv endring og lavkarbobølgen ser ut til å ha avtatt.
En forbrukerundersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) avslører at potetens status som en næringsrik og sunn matvare er blitt gjenopprettet (1). Undersøkelsen viser at andelen som er helt enig i at potet er sunnere enn ris og pasta har økt fra 14 % til 34 % på bare 2 år.
– De siste par årene har det vært et stort fokus på prosesseringsgrad av matvarer. Poteter i sin naturlige form har sannsynligvis fått et enda bedre rykte nå som mange er opptatt av at det de skal spise skal være mest mulig råvarebasert, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i OFG.
Fra myte til fakta
Det har lenge vært en oppfatning av at man kan gå opp i vekt av å spise potet, men potet er full av gode næringsstoffer og metter godt, samtidig som den ikke inneholder så mange kalorier.
– Potetens høye vann- og fiberinnhold gjør at den har færre kalorier enn både hvit ris og pasta, poteten metter også mer. Poteter er også en utmerket kilde til vitamin C, kalium og kostfiber. Står valget mellom ris, pasta eller potet, er potet en soleklar vinner, mener Sagen.
Fra 2017 til 2023 har andelen som mener poteter ikke fører til at man går opp i vekt økt fra 47 % til 57 % (2).
– Det er gledelig å se at oppfattelsen av potet har endret seg. Lavkarbotrenden gav poteten et ufortjent dårlig rykte, og det er godt å se at dette ser ut til å ha snudd.
Allsidig matvare
Sagen påpeker at poteter sjeldent spises alene, og at det derfor er sammensetningen av hele måltidet som må tas med i vurderingen når vi snakker om
påvirkning på blodsukker.
– Sammen med gode proteinkilder og grønnsaker får du et komplett og blodsukkervennlig måltid, forteller ernæringsrådgiveren.
Poteter er også svært allsidig. De kan kokes, stekes, bakes, stues og brukes i en rekke retter som supper, gryteretter, salater og omeletter.
– Skyll potetene godt og spis dem med skallet på for å beholde mer av næringsstoffene, anbefaler Sagen.
1. Landsrepresentativ markedsundersøkelse gjennomført i felt av Respons analyse på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, mai 2024.
2. Landsrepresentativ markedsundersøkelse gjennomført i felt av Norstat på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, november 2023.
Artikkelen ble først publisert på hjemmesiden til Opplysningskontoret for frukt og grønt 12.07.2024.
RIS: At flere og flere er opptatt av å spise råvarebasert mat, kan ha vært positivt for poteten. Det mener ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt, Iselin Bogstrand Sagen.
Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no
HELLER POTET ENN
Inviterer til blomsterdekorasjonstur på Gruvekroa i Folldal
Elin Maana og Mette Skovro
ved Sans Blomster ville gjøre noe litt annerledes i høst, og vise at de setter pris på sine trofaste kunder.
AV LARS VINGELSGÅRD
I oktober vil driverne av blomsterbutikken på Steia gjøre noe litt annerledes for sine kunder i distriktet.
– Det begynner å nærme seg høst og ei mørkere tid, så torsdag 24. oktober får vi med oss blomsterdekoratøren
Karl-Rune Nilsen fra Vestby til Gruvekroa i Folldal for å inspirere og lære oss litt om blomsterdekorasjon. Det blir også servert en deilig tapastallerken fra Siv Elin Bakken Nilsen som er driver av Gruvekroa.
Karl-Rune Nilsen har også tidligere holdt kurs i distriktet. I høst vil han igjen være
instruktør og inspirator når det blir blomsterdekorering på Gruvekroa.
I fjor tok de med deler av butikken ut til kafeen Huldra på Steia, og laget kranser.
– Tilbudet er tenkt å være en hyggelig kveld som du kan gjøre med ei venninne eller en vennegjeng. Det blir delt ut utstyr og blomster til å lage en dekorasjon hver, sier Elin Maana.
Setter opp veteranbuss til Folldal – Det blir felles reise med veteranbussen til Øystein Müller med avreise fra Alvdal til Folldal. Det går an å komme på underveis, langs veien fra Steia og Folldal, sier hun. Folldal har ikke lenger en egen blomsterbutikk, så for Mette og Elin blir det også en anledning til å vise at de setter pris på kundene deres fra nabokommunen.
– Vi har tenkt på dette som en hyggelig aktivitet, og vi legger merke til at folldølene er flinke til å bruke butikken vår. Det er en hyggelig markedsføring for oss
alle sammen. Vi vil gjerne ha med folldøler, alvdøler, men óg tynsetinger som har lyst til å være med på en morsom kveld på Gruvekroa, sier Mette og Elin på Sans.
Praktisk informasjon:
Tid: Torsdag 24. oktober
Sted: Gruvekroa, Folldal Avreise: Fra Steia kl. 17.00 Mulig med påstigning underveis.
Pris: Kr 995,Inkuderer: Reise, kurs, dekorasjonsutstyr og tapastallerken fra Gruvekroa.
Påmelding: Innen 10. oktober Påmelding er bindende.
Karl-Rune Nilsen med en inspirerende blomsterdekorasjon. Foto: Karl-Rune Nilsen
Foto: Lars Vingelsgård
Gruvekroa i Folldal. Foto: Gruvekroa
Mette Skovro og Elin Maana ser frem til en koselig kveld på Gruvekroa . Foto: Lars Vingelsgård
Øystein Müller på plass i veteranbussen. Foto: Lars Vingelsgård
Hos oss finner du et godt utvalg av jaktradioer, kjøttkverner, vakuummaskiner og vakuumposer til jakta
Velkommen innom!
Plassen Industriområde
Telefon: 62 48 79 44
Man - fre 8 - 16
Lørdag 9 - 14
ÅPNINGSTIDER UNDER MANDELPOTETFESTIVALEN
FREDAG: 09.00 - 20.00
LØRDAG: 09.00 - 15.00
MANDELPOTETFESTIVAL TILBUD FOR FLERE GODE TILBUD - besøk vår stand på Storsteigen lørdag 21. sept. Tilbudet gjelder fredag 20. og lørdag 21. september - avd. Alvdal Gjelder ikke allerede nedsatte varer
Velkommen til oss!
FESTIVALTILBUD!
Fredag 20. september
Kveldsåpent til kl. 20
Tilbud kl. 17-20 -50%
på alle grønne planter
Lørdag 21. september -20%
på alle varer (untatt snittblomster)
Fredag 20. og lørdag 21. september 3 stk høstlyng
Torsdag 24. oktober
Bli med på inspirerende blomsterdekorasjonstur til Gruvekroa i Folldal!
• Skyss med veteranbuss
• Med blomsterdekoratør
Karl-Rune Nilsen
• Lag en dekorasjon hver
• Tapastallerken
For mer informasjon se artikkel foran i magasinet.
Vi lager personlige og unike blomsterdekorasjoner til alle anledninger. Ring og bestill - vi bringer til nabokommuner etter avtale.
Steia 14, 2560 Alvdal 62 48 99 00 • post@sansblomster.no • sansblomster.no
Pierre Robert og La Mote hele
Grov kneip, Helkornbrød og Hverdagsgrovt Bakehuset
Scanpan 785,-
Medisterfarse Toten kjøtt, 4 kg.
Pr. fat Kan forhåndsbestilles spar.alvdal@spar.no
Scanpan svart 1199,Kasserolle 15 ltr. 1629,Kjøkkensjefens kasserolle 3,5 ltr. 714,-
RANDMÆL NORDRE
- Et godt sted å leve!
Vi i BF Bygg Alvdal har gleden av å presentere 16 moderne og arealeffektive leiligheter på Randmæl Nordre – 500 meter og 0 høydemeter fra Steia. Leilighetene fordeles på to hus og vi starter med hus B i første byggetrinn.
Leilighetene bygges for salg og har to ulike planløsninger:
Alternativ 1: 2 soverom, BRA 75kvm, P-rom 70,7 kvm
Alternativ 2: 2 soverom, BRA 73,9kvm, P-rom 67,5kvm
Gunnar Bråten, Daglig leder.
Tlf: 95 74 89 99 gunnar@bf-bygg.no
Henrik Moen, Boligkonsulent.
Tlf: 90 27 37 92 henrik@bf-bygg.no
Kom innom vår stand på Madelpotetfestivalen for en trivelig husprat!
Nå kommer det mobilmast på Haustdalen,
Ta gjerne kontakt for veiledning og pris. og det åpner for styring av varme på hytta di!
PS! I 2025 slukkes 2G nettet!
Har du eksisterende varmestyring, kan det være at det må oppgraderes.
- din totalleverandør av el-installasjon
Telefon: 62 48 82 30 • E-post: post@noes.no • noes.no
Festivaltilbud!
Fredag 20. sept. kl. 17-20 Posesalg bøker
Lørdag 21. sept -20%
På alle lys, garn og leker
Min ønske-eske
Perfekt for bursdag, konfirmasjon, bryllup og andre markeringer!
Legg jubilantens/dine ønsker i eske her i bokhandelen - så vet venner og familie hva jubilanten ønsker seg
www.slillestrom.no
Vi leverer alt innen grus og pukk
når kvalitet teller!
Vi leverer kvalitetsmasser fra Auma og Hanestad Steinbrudd.
Transport av masser ordner vi, og kan levere hjemme på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier.
Masser kan også hentes direkte i våre grustak.
2560 Alvdal Telefon: 62 00 62 90 E-post: post@osterdaltre.no
for landbruket, industri- og privatmarkedet www.osterdaltre.no
De nye kostholdsrådene anbefaler å spise cirka åtte frukt og grønt om dagen. Derfor lanserer vi nå «Alltid 8» – så blir det litt enklere å følge de nye rådene.
Coop Gulrot bunt Pr bunt
Purre
Stangselleri
Løk rød Pr stk
Salatmikser
Grønn kiwi
• Betongarbeid
• Betongsaging
• Kjerneboring
• Forskaling
• Gulvstøping
• Radonsikring
• Taktekking
• Tømrerarbeider
Ta kontakt
for gratis befaring
Gjør nettsiden din grønnere
Vi tilbyr grønne driftsavtaler og bærekraftige løsninger
Er du på jakt etter en pålitelig driftsleverandør for din WordPress-nettside? I samarbeid med Servebolt, vår tekniske partner og underleverandør, tilbyr vi stabile, sikre og bærekraftige løsninger som hjelper din virksomhet med å redusere sitt karbonavtrykk.
Kampanje - Gratis drift ut 2024
For å markere vårt engasjement for grønne og bærekraftige løsninger, gir vi nå alle nye driftskunder gratis driftsavtale ut 2024. Dette er din mulighet til å prøve våre tjenester uten kostnad, samtidig som du sikrer at din nettside drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte.
Hvorfor velge Haus Byrå AS som din driftsleverandør?
1. Grønn drift med Haus og Servebolt
2. Løpende oppdateringer og vedlikehold
3. Optimal ytelse og sikkerhet/overvåkning
4. Ulike driftsavtaler tilpasset ditt behov
5. Proaktiv overvåking og support
Ta kontakt for å høre mer om våre driftsavtaler og hvordan du kan dra nytte av vårt tilbud ut 2024.
hausbyra.no
62 48 97 08 | hei@hausbyra.no
• Tomtegraving
• Vann og kloakk
• Drenering
• Planering og dyrking
• Snøbrøyting • Levering av grus • Muring • Riving Vi har matjord på lager!
Ta kontakt
for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.
Utsalg på Plassen av alle typer rør, betongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.
AUTORISERT ENTREPRENØR
SENTRAL GODKJENNING | TILTAKSKL. 2
Telefon: 900 12 989 | perarne@perbjorn.no | www.perarnebjorn.no
SUPERLOKALT, NÆRT OG DAGSAKTUELT!
Gassovn infravarmer Windflame 1499,-
HIKOKI Borskrutrekker DS18DE med 2 stk 5Ah batterier og lader 2990,-
Tilbudet gjelder kun i uke 38 og for helårsabonnement. Abonnementet fornyes automatisk hvis ikke oppsagt før
SIDEN 1970
EGGESTAD GÅRD
Ta kontakt
Ståle 994 21 372/ Tor 905 48 184 E-post: steggestad@hotmail.com
Medlem av Alvdal Mandelpotetdyrkerlag
Alltid noe å glede seg til med Alvdal Turforening
• Åpent på Allmannstua 8. og 15. september
• Åpning av Taubanebrua i Haustdalen 22. september
• Servering i Taubanehuken 6. oktober
• Stolpejakt og Trimpoeng varer ut oktober
Nye skilt er satt opp
i Strålsjøåsen og Tronsvanglia
på et sted.
eller stikk innom oss for en prat.
ARBEIDSOMRÅDE:
• VA-anlegg
• Masseforflytning/transport
• Graving av veier/tomter
• Vedlikehold av veier - hele året
• Grøfting/drenering
• Klipping av biovirke
• Levering av grus og pukk
• Tining av stikkrenner/ vannledninger
MASKINPARK:
GRAVEMASKINER:
• 2,5 tonn, 8 tonn og 19 tonn med hydrauliske hammere
LASTEBILER:
• 3 stk dumperbiler med henger
• 1 stk med underliggende skjær
• Transporthenger
• Hjullaster www.turforening.no
RETURADRESSE:
Din lokalbank
For oss handler bank og forsikring om så mye mer enn «bare» finansiering, kapitalforvaltning, polise og risiko. Det vi driver med handler like mye om å støtte lokalsamfunn og å bidra til vekst og trygghet der vi bor – både for enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner. Er det en ting du kan være sikker på, så er det at hjertet vårt alltid kommer til å banke ekstra hardt for hver eneste del av lokalsamfunnet.
Med kontor i Tynset, Tolga, Os, Elverum, Folldal og snart på Hamar, er vi i nærheten når du trenger oss. Du er alltid velkommen for å ta en prat med en av våre engasjerte medarbeidere over en kaffekopp. Vi er selvfølgelig også tilgjengelige for deg på telefon eller digitalt.
Takk for at du velger Tolga-Os Sparebank. Sammen bygger vi en framtid for lokalsamfunnet, deg og din økonomi!
Telefon 62 49 61 00 www.tos.no
Du treffer oss også på stand på Mandelpotetfestivalen!
