trygg påsketur

Ipåska er det hovedsakelig to situasjoner som gjør at Røde Kors kalles ut på oppdrag. Den mest vanlige situasjonen innebærer at det har skjedd et uhell på kjent sted.

- Det kan være at noen bryter av en arm eller knekker et ben. En kraftig forstuvning kan være nok til at du ikke kommer deg fram igjen hvis det er to og en halv mil å gå, beskriver Horten.

- Det kan også være at noen enten skader seg eller blir sjuke, eller at de har feilberegnet turen. Det fantastisk flotte skareføret som gjorde at de gikk to og en halv mil i èn retning, har råtnet opp så det er sytti centimeter med “ingenting” når de skal hjem. Det kan jo skje at folk rett og slett blir utslitt. Sånne ting er de mest typiske oppdragene vi har i påsken, sier Horten.

“Planlegg turen og meld fra hvor du går”

Den andre situasjonen oppstår når noen går seg bort på veien.

- Den er tilknyttet dårlig vær og handler om at noen går seg bort eller ikke kommer hjem til avtalt tid. Da blir det en leteaksjon ut av det, hvor vi først og fremst må finne den som har rotet seg bort, og så ta vare på dem og få dem frem til der de kan tas hånd om av profesjonelle instanser som ambulanse og lignende, forklarer Halvor Horten.

Han presiserer at de som trenger hjelp må ringe 113.

- Trenger du hjelp, ring 113. Ikke ring direkte til oss, det må gå gjennom de rette kanalene. Vi blir rekvirert av AMK til å hente folk og ta vare på dem, og få dem fram til vei der ambulansen kan ta hånd om dem, eller slik at de kommer seg til egen bil.

Appen “Hjelp 113” bør også være lagt inn på alle telefoner.

- Den vil helst ha nett for den fungerer også slik at du kan ringe ut fra den. Men hvis du er utsatt for et uhell er den veldig nyttig, for den gir en direkte stedsangivelse på hvor du befinner deg, og koordinatene dine sendes automatisk videre til nødetatene, forklarer Horten.

“Spar på kreftene og søk ly om nødvendig”

- Når du hører “sikkerhet i påskefjellet”, hva tenker du på da?

- Sikkerhet i påskefjellet handler om å ha med seg det utstyret som en kan få behov for, alt ettersom hvilken tur en velger, og at en ruster seg for de turene en skal på. Noen liker å gå Fonnåsfjellet på skareføre, og det er jo paddeflatt. Som Nederland, bare 800 meter over havet. Og så er det andre som skal opp i de bratte, høye toppene, og det krever annen type kunnskap og utstyr, forklarer Horten.

- Og husk solkrem, det er kjempeviktig, understreker hjelpekorps-lederen.

“Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer”

- Hvis en går i nærheten av løypenett og bare vil en liten tur opp på en slak rygg, er det ikke veldig store krav til hva en må ha med seg. Men det skal huske på, hvis en skal være ute i mange timer, er å ha med seg utstyr og klær til å klare å være ute hele dagen. For været kan skifte fort i fjellet, det kan plutselig blåse opp og bli guffent. Marius-genser ser veldig tøft ut, men det er ikke nødvendigvis det optimale. Du bør ha noe som er vindtett, noe som tåler litt vær.

Også de som skal ut på treningstur bør ta sine forhåndsregler.

- Det er ikke skiløpere på treningstur vi har plukket opp flest av, men det hender jo det også. Det er fullt mulig å ødelegge seg sjøl om en er godt trent. De er kanskje ikke så godt kledd, men veldig ofte er de flinke til iallfall å ha med seg drikke som det er litt næring i, og hvertfall en vindtett overdel. Det avhjelper mye, sier Horten. toppturer.

Toppturer på randoneeski blir mer og mer populært. Horten er selv bitt av basillen.

- Men jeg kaller det “oppturer”, for det er ikke alltid jeg kommer meg på toppen. Men det tar jeg ikke så høytidelig, ler han.

- Det er jo en veldig fascinerende måte å komme seg ut på. Det å kombinere det å gå opp på fine, flott topper og få utsikter derfra, og samtidig ha alpint- eller telemarkoppsett å kjøre ned på, er jo en besnærende idè i seg selv, mener han.

- Det er veldig mange som har fått sansen for den type skiaktivitet, men den den krever jo også litt andre ting enn å gå i løypene på Brydalskjølen, for å si det sånn. Litt andre ting som trengs, både av utstyr og av erfaring og trening.

Tynset Røde Kors har hatt få oppdrag knyttet til randonee og toppturisme i sitt område.

- Det har nok å gjøre med at mange av fjellene som vi har her, er relativt snille, selv om det er fine turer og opplevelser både opp og ned, så er det relativt snilt terreng. Da tenker jeg på skredfare og at det er forholdsvis snøstabilt. Men det er er likevel absolutt mulig å oppsøke feil område, der en absolutt ikke bør gå, sier Horten.

- Hvis en er helt på begynnerstadiet i dette, vil jeg anbefale å prøve sammen med noen som har erfaring. For det er fullt mulig å gjøre ting feil, og ta dumme valg, også i Nord-Østerdal.

- I skredkurset lærer man blant annet det å vurdere terreng, som kan være aktuelt i hverdagen, også på en vanlig fjelltur. Skal du gå gjennom det trange skaret, eller skal du finne en vei rundt, for eksempel? Det er jo typisk sånne steder at ting kan skje.

“Ta hensyn til vær- og skredvarsel”

Horten har noen konkrete råd har til de som skal ut i fjellet denne påska.

- Ha med tilstrekkelig med mat og fornuftig drikke til den turen du skal på. Sørg for at næringsinntaket er på plass, og gjerne litt ekstra i tilfelle det går en time lenger enn beregna. Ha med deg klær til å kunne være ute sjøl om været skifter. Ha et vindtett lag, en ekstra ullgenser i sekken - de gode, gamle rådene, sier Horten.

- Tenk litt over hva man kan komme ut for. Se på værmeldinga før du drar ut og ta de veivalgene som du er sikker på at du mestrer. Ha med et par ekstra sokker og noen plastposer i sekken, for når de skoene er gjennombløte så hjelper det ikke å ha på seg tørre sokker, du må ha noe mellom sokker og sko. Det handler om å holde seg varm hvis det skjer noe.

“Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er”

Hovedbudskapet til hjelpekors-lederen, er egentlig at man bør følge Fjellvettreglene når en skal ut på tur. De handler i bunn og grunn om at du skal tilpasse turen etter dine egne evner og eksterne forhold, værmelding og skredvarsel, og det at en har fokus på egen sikkerhet.

Han ser imidlertid at flere og flere bruker stadig mindre papirkart.

- Der vil jeg få anbefale en app som heter “Hvor”. Det er Statens Kartverk sin egen app, og der ligger 1:50.000-kart som du kan laste ned til telefonen din. Den fungerer uten at du har dekning, og den viser hvor på kartet du er. Den er mye bedre på tur enn Google Maps, for å si det sånn.

“Vend i tide, det er ingen skam å snu”

Horten oppsummerer at Fjellvettreglene handler mye om at du må tenke framover og se hva som skjer rundt deg.

- Det er fortsatt ingen skam å snu! Det er derfor jeg ikke går på toppturer vet du, jeg går oppturer, smiler Horten.

- Det er viktig at du har evne til å snu, også om du er fjellvant og i god form. Ta de nødvendige valgene, før det blir kritisk.

“Tilpass turen etter evne og forhold”

- Er det noe mer du har lyst til å si til de som skal ut i påskefjellet?

- Ja, jeg håper at alle får seg noen skikkelig fine dager ute! At påskeværet blir slik vi alle drømmer om at det skal bli, og at vi kan være ute og nyte sola. Og for all del, ikke glem den solkremen! Den er kjempeviktig, presiserer Horten.

- Og så vil jeg si at det er ingen grunn til ikke å gå på tur, det er en grunn til å tenke på hvor og når man går. For hva er en god tur? Jo, en god tur er jo en tur du kommer trygt hjem fra, med gode opplevelser i minnebanken.

På toppturer gjelder imidlertid den samme hoveregelen:

- Ta med deg det utstyret du trenger for den turen du skal på. Skal du på topptur, er skredsøker, søkestang og spade en del av minimumsopplegget. Selv om du er nesten hundre prosent sikker på at du ikke skal i skredutsatt terreng, sier Horten.

- En skal venne seg til å ha det med seg, og ha det på seg. Og man må kunne bruke det, ikke minst. I Varsom-appen er det blant annet noe som heter Skredskolen, som en kan gå gjennom på nettet for å oppdatere seg selv og finne ut hva du skal gjøre hvis situasjonen oppstår. Den anbefaler jeg alle å bruke. Appen og Skredskolen er nemlig nyttig for “hvermansen”, ikke bare de som går

- Fjellvettreglene ble oppdatert i 2016, men de opererer fortsatt med kart og kompass. Det er kjempeviktig, fordi vi snakker om at været skifter. Husk at det kan være så fine løyper som du bare vil når du går ut, men de kan være borte til du skal hjem igjen.

Veldig mange skiløyper i Nord-Østerdalen er merket med brøytestikker, noe man kan forholde seg til om sikten blir dårlig. Helt trygg kan man imidlertid ikke være.

- Jeg har vært med og hentet folk som har gått seg av en merket og oppkjørt løype, og plutselig vært tre kilometer unna i djupsnøen, uten å ane hvor de befant seg. Det var riktignok mørkt ute, men været kan også være sånn. Vind og fokksnø begrenser sikten akkurat like mye som når det er mørkt eller tåke, i tillegg til at det er veldig ubehagelig. Landskapet forandrer fasong, så det å vite hvordan du kan finne himmelretninger ved å bruke kart og kompass, det er en kjempefordel.

Pakke- og huskeliste:

• Solkrem

• Kart og kompass

• Tilstrekkelig med mat og fornuftig drikke til den turen en skal på

• Vindtett overdel som tåler litt vær

• Ullgenser

• Tørre sokker og brødposer, tørre votter, lue

Ved topptur/randonee:

• Skredsøker, søkestang og spade

• Kle deg og ungene etter aktivitetsnivå. Husk at varmegrader, tykk vinterdress og aktiv lek i sola kan gjøre at ungene blir for varme.

• Se på værmeldinga før du drar ut og ta de veivalgene som du er sikker på at du mestrer.

• Last ned og registrer deg i de anbefalte appene.