Møre Trafo i forskningsprosjekt: Bedre trafo-sikring mot lyn

Foredrag hos Møre Trafo v/ prosjektleder for IPN Bjørn Gustavsen i SINTEF Energi.

MØRE TRAFO I STORT FORSKNINGSPROSJEKT:

BEDRE TRAFO-SIKRING MOT LYN

Ekstremvær og lyn er en konstant trussel mot strømbrudd og trafohavarier. IPN ProTrafo er et avansert prosjekt som har pågått over fire år hvor målsettingen er å lure lynet fra å gjøre så store skader.

– Møre Trafo er med som produsent av transformatorer og har levert testtransformator. Vi har bidratt med synspunkter som produsent, og bidratt med erfaringer som norske E-verk har hatt med forskjellige typer beskyttelse og konstruksjoner levert fra oss, sier Produktsjef transformator i Møre Trafo, Kårstein Longva.

SINTEF

Bjørn Gustavsen i SINTEF Energi har vært prosjektleder for IPN (innovasjonsprosjekt i næringslivet) som er støttet av Norges Forskningsråd. En rekke norske nettselskap, Møre Trafo og en del utenlandske selskaper har deltatt i prosjektet.

Neste generasjons beskyttelse

Prosjektet er initiert for å forbedre beskyttelsen av transformatorer ved lynoverspenninger ved å finne frem til neste generasjons beskyttelse av transformatorer. I prosjektet har man sett på både store krafttransformatorer og fordelingstransformatorer som Møre Trafo produserer og leverer.

Nøyaktige beregninger

– Det som har vært veldig spesielt med dette prosjektet er at vi har hatt særlig fokus på å utvikle gode modeller for komponentene – transformatorer og jordingssystem. Det gjør at vi kan regne på mer nøyaktige og mer kompliserte problemstillinger enn tidligere, forteller prosjektleder Bjørn Gustavsen i SINTEF.

Norske e-verk har spesielt de ti siste årene jobbet intenst med å forebygge problemet. Nå har man stor tro på at dette prosjekt vil gi viktig kunnskap og muligheter man aldri før har hatt.

Programverktøy for modellering

– Det har også blitt simulert og modellert tidligere, men da har man brukt veldig primitive modeller. Dette prosjektet gir mer realistiske resultater både for transformatorer og jordingssystemer. Vi har laget programverktøy som kan modellere jordingssystem mye mer nøyaktig og optimalisert, sier Gustavsen.

Mer ekstremvær og lyn

Ifølge klimaforskere har Tor med Hammeren ingen planer om å ligge på latsiden de nærmeste årene. En NVE-rapport konkluderer med at lyn-aktiviteten vil øke med 25 prosent frem mot år 2050. Lyn og lynoverspenninger kan sette transformatorer ut av drift og påføre e-verk og samfunnet store kostnader dersom man ikke tar hensyn til dette ved valg av transformator og overspenningsbeskyttelse.

For dårlig beskyttet

– Fordelingstransformatorer er ofte for dårlig beskyttet i lyn-utsatte deler av Norge. Noen steder har kanskje så mange som en til to prosent av alle fordelingstransformatorer havarert i løpet av et eneste år. Så det er klart at overspenningsbeskyttelsen er for dårlig. Nå vil vi være mye bedre rustet til å foreta beregninger på overspenningsbeskyttelse, mener Gustavsen.

Spesialdesign fra Møre Trafo

Når det gjelder fordelingstransformatorer har man foretatt en grundig modellering av en spesialdesignet transformator fra Møre Trafo. Med den har man hatt mulighet til å realisere ulike koblingsgrupper, og også se på spen-

Fabrikksjef hos Møre Trafo, Steinulf Grøvik

Produktsjef for transformatorer, Kårstein Longva.

TRAFO-REKORD

ningen midt på høyspenningsviklingen samt muligheten for problematisk spenningsoppsving i i høyspenningsviklingens nøytralpunkt.

– Det er et fenomen som har vært godt kjent i mange år, men man har aldri kunnet regne på det. Det kan vi nå, sier Gustavsen.

Verne- og værkonfigurasjoner

Man har også sett på overspenningsbeskyttelse av fordelingstransformatorer og sammenlignet ulike typer vernekonfigurasjoner.

– Vi har konkludert med hva som er det gunstigste med hensyn til overspenningsvern, og kommet frem til at det å bruke overspenningsavledere på lavspenningssiden er ekstremt viktig, forteller Bjørn Gustavsen.

Løsningen

Møre Trafos produkssjef for transformatorer, Kårstein Longva, står sammen med Gustavsen og SINTEF bak en av rapportene fra prosjektet.

– Løsningen er å bedre jordingsforholdene og påkoste mer overspenningsbeskyttelse som overspenningsavledere, gnisthorn i master (lynet slår over i masten) og varistorer, sier Kårstein Longva.

Sluttmøte i Sykkylven

Prosjektleder Gustavsen karakteriserer ProTrafo som et svært vellykket prosjekt med både teori, laboratorieforsøk og gode resultater. ProTrafo ble avrundet med et sluttmøte hos Møre Trafo i Sykkylven 23. og 24. november.

ENORMT SNØANLEGG I VINTERPARADIS:

MØRE TRAFO LADER KANONENE

Gausta Skisenter i Telemark har oppgradert snøanlegget sitt med 60 millioner kroner og fått et av landets største anlegg med en enorm kapasitet.

Målsettingen til Gausta Skisenter å ha åpne bakker fra november til mai.

Hele tre transformatorer fra Møre Trafo sørger for strøm til snøkanonene som i høst produserte 48 700 kubikkmeter snø i døgnet.

– I anlegget er det 11 nedfarter og disse kan under gode forhold snølegges på åtte til elleve dager, forteller Halvor Romme, nettsjef i Stannum AS (tidligere Tinn Energi Nett AS).

600-700 leiligheter

Tre trafoer fra Møre Trafo med en effekt på 2500 kVA hver gir en totalkapasitet på 7,5 MVA. For å sette det i perspektiv er det nok til å dekke det årlige forbruket til et sted mellom 600 og 700 leiligheter.

– Selv om det per i dag ikke er mulig å ta ut full kapasitet, er anlegget et av de aller største i landet, forteller nettsjefen i Stannum AS.

83 snøkanoner

Etter å ha produsert vanvittig mye snø i hele anlegget siden 25. november, kunne Gaustad Skisenter åpne sesongen 4. desember med drømmeforhold i bakkene. Oppgraderingen av snøproduksjonsanlegget som i dag består av 83 snøkanoner (74 lanser og ni vifter) er en del av planen for å gjøre destinasjonen Gausta til et av landets fremste og beste vinterparadis for små og store skientusiaster.

Super kvalitet og kapasitet

– Med de investeringene vi har gjort nå, blir snøkvaliteten mye bedre enn den har vært tidligere, og den enorme kapasiteten betyr at vi kan åpne flere bakker raskere enn tidligere. Vi har tenkt på framtida, både kapasitetsmessig og på holdbarhet, sier Bjørn Tverberg, ansvarlig på Gausta Skisenter, til nettstedet Rjukan.

1950-tallet

Produksjon av snø ble utviklet på 1950-tallet hvor vann pluss trykkluft pluss elektrisitet gir kunstsnø. Vindstille, lav luftfuktighet og et sted mellom fem og tolv minusgrader er optimale værforhold for snøproduksjonen. Med det oppgraderte snøanlegget er målsettingen til Gausta Skisenter å ha åpne bakker fra november til mai.

Satser stort på Gausta

Det svenske investeringsselskapet Vätterledens Invest AB VIAB) står bak en storstilt satsing på destinasjonen Gausta. I 2018 ble VIAB eier av Gaustablikk Høyfjellshotell og Gaustablikk Skisenter. Nå har de kjøpt opp hele Gausta Skisenter. Eierskap til alle de 13 heisene, 35 bakker og et førsteklasses snøproduksjonsanlegg er en del av en langsiktig strategi for å ta Gausta til toppen av norske skisentre.

Stort potensial

Målet er å skape Norges mest spennende fjelldestinasjon og administrerende direktør i VIAB, Mikael Jönsson, forteller at når koronapandemien er over er de godt rustet til å fortsette og utvikle det store potensialet Gausta har som destinasjon.

Destinasjonen

Gausta er fellesnavnet for destinasjonen Gausta i Tinn kommune i Telemark. Her finner du et av Norges vakreste og mest ikoniske fjell, Gaustatoppen, 1883 meter over havet, Gaustabanen som går inne i fjellet, og det klassiske hotellet Gaustablikk som nå renoveres for å skinne i nye 50 år. Skisentret ligger ved foten av Gaustatoppen.

Med det oppgraderte snøanlegget er målsettingen til Gausta Skisenter å ha åpne bakker fra november til mai.

Møre Trafo bidrar

Møre Trafo bidrar til å holde hjulene i gang på destinasjonen, også i forbindelse med Gaustabanen og hotellet med sine transformatorer som strømnettets skjulte kraftkarer.

– Jeg mener Møre Trafo har levert rundt regnet 20 transformatorer til destinasjonen de siste åra, sier Salgs- og Markedssjef Ivar Lifjeld.

Anleggssjef på Gausta Skisenter, Bjørn Tveberg

Ivar Lifjeld, salgssjef Møre Trafo

Målsettingen til Gausta Skisenter å ha åpne bakker fra november til mai.