Unikt prosjekt for å redde kloden: Møre Trafo på karbonfangst

UNIKT PROSJEKT FOR Å REDDE KLODEN: MØRE TRAFO PÅ KARBONFANGST

Norcem Brevik vil vise at CO2-håndtering kan gjennomføres trygt og effektivt for verdenssamfunnet. Møre Trafo er med på den banebrytende karbonjakten for å redde kloden vår.

Ivar Lifjeld, salgssjef i Møre Trafo.

Norcem Brevik blir verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst. Det er på mange måter et prestisjeprosjekt som «alle» følger med på, og hvor Møre Trafo er en leverandør.

15 transformatorer

– Det er veldig artig å vinne et slikt prosjekt som er et nybrottsarbeid for å redde kloden, sier salgs- og markedssjef i Møre Trafo, Ivar Lifjeld. I forbindelse med bygging av karbonfangstanlegget landet Møre Trafo en avtale om levering av 15 forskjellige trafoer til en verdi av seks millioner kroner over en periode på to år. Møre Trafo har også levert mye annet på siden av denne avtalen som dører, ventiler og noen nettstasjoner.

Vill idé

Karbonfangstanlegget ble unnfanget som en vill idé i 2005, og initiativtagerne ble sett på som svært utradisjonelle som i det hele tatt tenkte i disse baner. Prosjektet ble skissert samme året som Gassnova ble etablert.

Ingen andre

– Ettersom ingen hadde gjort dette tidligere, ble det på mange måter et nybrottsarbeid i samarbeid med Gass-

Norcem Brevik

nova og Tel-Tek som nå er en del av SINTEF. Vi fikk delfinansiering for å kunne gå i gang med første screening av potensiale og muligheter, forteller Per Brevik, bærekraftsjef for Norcem og Heidelberg-konsernet i Nord Europa, i en pressemelding om den lange reisen og de mange små stegene frem til der man er i dag. Brevik har en visjon om at konsernet har null utslipp av CO2 fra sine produkter i 2030, og for å nå målet må CO2fangst implementeres.

Store forventninger

– Det har vært mye dugnad og egeninnsats for å holde liv i prosjekt og relativt begrensende ressurser. Derfor er vi utrolig stolte over at vi nå får Stortingets tillit til å realisere dette prosjektet, sier Brevik. Det er store forventninger til at prosjektet hos Norcem Brevik skal bidra til teknologiutvikling og læring slik at investeringskostnadene ved de neste sementfabrikkene kan reduseres betraktelig.

Krevende dokumentasjon

– Siden staten er inne med noen milliarder i støtte, var det en krevende dokumentasjon rundt en slik leveranse og det kreves en vanvittig rapportering, forteller Lifjeld med referanse til det 15 siders konkurransegrunnlaget for anskaffelse av rammeavtale for transformatorer.

Store utslipp

Sementindustrien står i dag for fem til åtte prosent av de totale CO2-utslippene i verden. Over halvparten av produksjonen foregår i Kina, og her ligger de største mulighetene til reduksjon i et globalt perspektiv, men potensialet er også stort i Europa hvor sementindustrien har et utslipp på over 100 Mtonn CO2. I Norge er andelen av utslipp fra sementindustrien to prosent.

Fangst-metoden

Prosjektet ved Norcem Brevik vil redusere Norges totale utslipp med ca. en prosent, og fange ca. 50 prosent av egne. Det betyr i praksis at 400 000 tonn CO2 skal fanges fra røykgasspipene i Brevik, gjøres om til væske og transporteres på spesialskip til mellomlagring og deretter videre gjennom rørledning sør for Troll i Nordsjøen. Karbonfangsten og lagring gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape mange tusen nye jobber frem mot 2050 ifølge en studie fra SINTEF.

Norges viktigste bidrag

Regjeringens beslutning om å investere i fullskala CO2fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og i transport og lagerprosjektet Northern Lights, markerer starten på det som kan bli et stort norsk industrieventyr og et veiskille i norsk og europeisk klimapolitikk. Det kan potensielt bli Norges største og viktigste bidrag i den europeiske og globale klimadugnaden, mener NHO.

— Dersom andre virksomheter følger Norcem Brevik sitt eksempel vil det bidra til å nå både nasjonale og globale klimamål, avslutter Per Brevik.

Per Brevik, direktør for bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe.